Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 817 til 45 866 av totalt 49 776 spørsmål «forrige neste»
Meisparring?
I dag så jeg en meis som hang opp-ned på ei grein, mens en annen satt over på samme greina. Det var en del aktivitet der, men jeg så ikke hva de gjorde. Kan det være på den måten meiser parrer seg?
Eller var det bare frø (mat) de lette etter.
G.L.O. (09.05.2009)
Svar:
Nei, meisene gjør ikke slike akrobatiske øvelser i forbindelse med parring. Kanskje var det rett og slett to fugler som holdt på med hissige territoriestridigheter.
Roar Solheim (09.05.2009)
høneuka i sørtrøndelag?
har du noen formening om når høneuka starter i sør-trøndelag?
mener det er forskjell på hvor i landet du er?
var på orrhanespill inatt, var en hane(og en elg) men ingen høner. Er det sansynlig at det kommer flere haner når høneuka starter, eller hadde det da vært flere allerede inatt?(natt til 2.mai)
O.E.T. (02.05.2009)
Svar:
Månedsskifte april/mai har alltid vært et gunstig tidspunkt i Midt-Norge for å se "høner" på orre- og tiurspill. Men de senere års mildere klima og tidligere snøsmelting har til en viss grad gjort at "høneuke" forekommer noe tidligere.
Morten Ree (05.05.2009)
fugleegg
svarer dere på fugleegg bilder?
J.F. (02.05.2009)
Svar:
Husk at reirfotografering ikke skal forekomme da det forstyrrer fuglene unødig. Om man plutselig kommer over et reir og knipser et bilde, så kan vi kan vi forsøke å svare på hvilken art det dreier seg om. Det er da fint om dere beskriver stedet reiret ble funnet, evt. hvordan fuglen som har eggene ser ut.
Morten Ree (05.05.2009)
Spørsmål:
ørene til slangen
N.N (04.05.2009)
Svar:
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (05.05.2009)
kråke
hei er det ulovelig og temme en kråke takk
E. (05.05.2009)
Svar:
I følge Viltloven er det forbudt å holde vilt i fangeskap/innhengning. Det er heller ikke lov til å ta fugleegg eller unger.
Morten Ree (05.05.2009)
Hekker
Hvilke fugler hekker i hule trær?
P.M.J. (05.05.2009)
Svar:
Alle våre hakkespetter unntatt vendehals hekker i hull som de selv hakker ut i trærne, vendehalsen bruker allerede uthakkede hull til sin hekking. Hakkespettene er svært viktig i naturen for de hakker ut nye hull hvert år, dermed blir det masse ledige boliger for andre hullrugere. Men det finnes også trær hvor det dannes naturlige hulrom mens treet har vokst. Alle hullrugere bortsett fra hakkespettene (unntatt vendehals) kan også hekke i fuglekasser hvis de er laget i riktig størrelse.
Følgende arter kan hekke i hule trær: kvinand, laksand, skogdue, perleugle, spurveugle, haukugle, kattugle, slagugle, tårnseiler, vendehals, gråspett, grønnspett, svartspett, flaggspett, hvitryggspett, tretåspett, dvergspett, svarthvit-fluesnapper, rødstjert, granmeis, løvmeis, svartmeis, lappmeis, toppmeis, blåmeis, kjøttmeis, spettmeis, pilfink, stær og kaie. Andre arter enn spettene som hakker ut rede selv er granmeis og toppmeis, det skjer i råtne stubber.Morten Ree (05.05.2009)
Kan jeg slutte å fore fuglene om våren?
Jeg ser at det er greit å fore fuglene også gjennom sommeren, men er det greit å slutte å henge ut for på våren, eller vil fuglene sulte fordi de er vant til å få mat på fast plass?
N.N (02.05.2009)
Svar:
Fuglene benytter foringsplassen som et sted hvor det er lett å finne mat uten for mye arbeidsinnsats. Nås snøen går, forsvinner de fleste fuglene, men de som hekker i nærheten av forplassen, benytter den gjerne dersom det ligger mat ute. Er det tomt for mat, finner de mat ute i naturen selv. Fugleforingen har som primærhensikt å gi deg gode næropplevelser med fuglene, derfor er det dette som bør styre hvorvidt du har lyst til å fore hele året eller ikke.
Roar Solheim (02.05.2009)
Svart hvit fluesnapper
Jeg leste i fuglevennen tidligere i år at 2008 var et dårlig år for svarthvit fluesnapper. Dette opplevde ikke jeg i mine kasser da, men har ikke registrert fuglen ennå i år. Jeg bor i Børsa i Skaun kommune, og tidigere har den kommet nå på denne tiden.
Er det registrert lite av fuglen andre steder i år?
A.N...L. (01.05.2009)
Svar:
Det er interessante observasjoner du kommer med, for det var også andre som opplevde bra forekomster av svarthvitfluesnapper i fjor. Det ser altså ut til at det var tydelig lokale variasjoner. I år kom fluesnapperne til Agder-kysten omkring 25. april (noen kanskje litt tidligere), og jeg hører en del av dem synge rundt omkring. Mengden syngende hanner virker her litt bedre enn i fjor, uten at det er systematiske tellinger som ligger til grunn. Det er ennå litt tidlig for å gjøre opp status for 2009 om hvordan fluesnapperens forekomst vil være. Først mot slutten av mai, når fuglene er godt i gang med hekking i fuglekasser, vil en ha rimelig oversikt over situasjonen.
Roar Solheim (02.05.2009)
Rovfugl på finnskogen
Heisann.
Jeg lurte på hva slags rovfugler du finner på Finnskogen i området Grue, åsnes.
T. (02.05.2009)
Svar:
I det området kan du se musvåk, en sjelden gang oppleve å se en hønsehauk, og vinterstid kan en og annen kongeørn ferdes i traktene. Det holder til flere ulveflokker i området (en flokk på grensa mot Sverige - Juvberget-Bograngen, og en flokk i Kynndalen. Begge bruker Flisdalen som elgjaktterreng om vinteren), og kongeørn ferdes gjerne etter ulvene om vinteren på utkikk etter rester av elgkadavere.
Spurvehauk, tårnfalk, lerkefalk (?) og dvergfalk er også sannsynlige arter, det samme er vepsevåk (selv om jeg aldri har sett den i området gjennom 30 år!).Roar Solheim (02.05.2009)
Rensing av fuglekasser
Er det så at stæren renser fuglekassene for gammelt reirmatriale før den tas i bruk?
M.v.h.
Irene
N.N (01.05.2009)
Svar:
Etter mine erfaringer gjør ikke stæren dette. Derfor lønner det seg å rense gamle stærkasser for reirmaterial på høsten eller vinteren. Gamle stærereir kan være ganske "grisete"og fulle av ekskrementer. Bruk gummihansker.
Roar Solheim (01.05.2009)
Mest blåmeis eller kjøttmeis i kasser?
ser i et tidligere innlegg her at du skriver at kjøttmeis er den mest vanlige i kasser,mer en blåmeis.Stemmer virkelig det?Er det noe prosentvis tall på hva som er mest vanlig i kasser?
Så i en av kassene eg hengde opp iår idag.å der var det hyggelig nok kommt 5 egg,hvite med røde prikker på.Så mer hvite ut en kjøttmeiseeg eg har sett på bilder.Hva tror du de er,hvordan skiller man kjøttmeisegg fra blåmeisegg?
Nå skal eg vente med å kikke ned i kassene til eg hører piping fra kassen,å ungene er kommt.Det tar vel rundt 16 dager?
Å siste spørsmål,hvor stor sjanse er det for at det kommer et kull til senere i kassene?Er de mer vanlig at det kommer et kull nummer 2 eller er det vanligst at det kommer bare ett?Å skiller dette seg fra meiseartene hvordan det er?
J.G.A. (01.05.2009)
Svar:
Det er svært vanskelig å skille eggene fra kjøttmeis og blåmeis. Jeg har selv en mistanke om at blåmeiseggene ofte er mer hvite, og det ser ut til at de også er litt mindre enn kjøttmeiseggene. Men jeg tør aldri å avgjøre dette med sikkerhet når jeg sjekker kassene, for jeg har mer enn en gang opplevd å ta feil. derfor venter jeg alltid med å avgjøre dette til meisen har lagt seg til å ruge - DA er det ikke lenger tvil om hvilken art som hekker i kassa. Det er ikke vanlig at meisene har to kull i samme kasse på ett og samme år.
Roar Solheim (01.05.2009)
Gulerlen
Jeg ville bare oppdatere og si at den skadete gulerlen desverre döde förste natten. Den hadde kanskje noen indre skader og noe var vel galt med vingen også slik at den ikke kunne fly.
K.E. (01.05.2009)
Svar:
Du gjorde i alle fall ditt beste! Det er alltid svært vanskelig å vurdere skader på fugl forårsaket av katt eller hund. Fuglene kan ha indre skader og blødninger som du ikke ser, og derfor er det eneste du kan gjøre å gi fuglen ro og hvile.
Roar Solheim (01.05.2009)
Hei!
Hva er dette for en flott sak?
A.S. (01.05.2009)
Svar:
Dette er en spillegal røy. Hvert år dukker det opp noen slike, som legger seg ned der det ferdes folk. Hvor i Norge er dette hen, og når ble bildet tatt?
Roar Solheim (01.05.2009)
Tårnseiler
Forrige år hadde vi tre fire par med tårnseilere hekkende under takstein på hytta. Vi har nå lagt nytt tak og det er nå umulig for tårnseilen å hekke her. Vi ønsker å ha seiler hos oss og lurer på om man kan sette opp en type fuglekasse. Hvis ja håper jeg å få vite hvordan en slik kasse bør være.
O.D. (01.05.2009)
Svar:
Tårnseilerkasse er beskrevet i bladet Fuglevennen nr 2 fra 2007 (høstnummeret). Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlife.no), og sjekker under rubrikken tidsskrifter, så vil du komme fram til en oversikt over tidligere numre av Fuglevennen som ligger ute som PDF-dokumenter. På side 16-17 i det nevnte heftet finner du bilder og beskrivelse av hvordan du kan lage en tårnseilerkasse som kan henge oppunder takskjegget. Lykke til med seilerne!
Roar Solheim (01.05.2009)
Fugl som sender ut en høyfrekvent lyd.
Har en fugl som sender ut en høyfrekvent lyd når den jakter på insekter. Trodde det var en flagermus som sendte ut lyden,men ser nå at det er en fugl. Den flyr med en stor hastighet høyt og lavt.Merker best lyden sendt på kvelden. Dette er i Gulen kommune hvor jeg har hytte.
L.O.L. (20.04.2009)
Svar:
Det er ikke noe innlysende svar på ditt spørsmål. For det første er definisjonen på høyfrekvent lyd faktisk at vi ikke kan høre lydene (!). Jeg mistenker at du hører pistringen fra en rugde, når den flyr fram og tilbake over reviret sitt. Ellers er det nemlig ikke mange fugler som regelmessig gir fra seg lyder når de flyr fram og tilbake, og i alle fall ikke mens de jakter insekter.
Roar Solheim (01.05.2009)
Hvilken gås er dette?
Denne gåsa oppdaga vi i går kveld. Den gikk og beita sammen med en flokk kvitkinngås på et jorde ved Sortlandssundet. Først trodde vi det kunne være ei snøgås, men det kan jo ikke stemme. Nebb og føtter er mørke, som på kvitkinngås, og når vi ser nærmere på bildet, ser vi også svake antydninger til mønster på rygg og bakkropp. Kan det rett og slett være en slags albino?
Bildet er tatt av Tom Lindbeck.
T.M.B. (01.05.2009)
Svar:
Dette ser mest ut som en hvitkinngås med mye hvitt i fjærdrakten. Slike delvis hvite individer dukker opp hos mange fuglearter, og skyldes en genfeil som hindrer fargestoffene i å komme ut i de utvoksende fjærene. Noen fjær blir helt hvite, mens andre kan ha normal farge. Dette er ikke det samme som albino individer (som er meget sjeldne ute i naturen), hvor hele drakten er hvit. Det KAN også tenkes at det er en hybrid mellom hvitkinngås og snøgås, men dette tviler jeg på. Grunnen er at fuglen ikke viser noen synlige trekk fra snøgås, men derimot har kropps- og nebbform helt lik de andre hvitkinngjessene.
Roar Solheim (01.05.2009)
Grå gås
Hei hei, lurer på når grå gåsa legger egg her i lofoten og når de klekkes? Når er ungene flyve dyktige??
C.J. (24.04.2009)
Svar:
Grågåsa legger sine egg i april/mai, og jeg vil tro at i Lofoten så legger den sine egg i disse dager. De legger normalt 5-6 egg som hunnen ruger i nesten en måned. Ungene blir flyvedyktige etter ca. to måneder.
Morten Ree (30.04.2009)
egg
hva tid legger stokk anda egg???
J. (28.04.2009)
Svar:
Stokkanda hekker fra kyst til fjell og tiden for egglegging varierer stort alt etter om det er barmark og åpent vann tilgjengelig. Den kan faktisk starte egglegging allerede i mars, men vanligvis er april/mai normal eggleggingstid. Selv om stokkanda er knyttet til vann, elver og våtmark så kan den hekke langt unna disse elementene.
Morten Ree (30.04.2009)
skjerereir i hekken
Hei, våre kjære skjærebarn har bygd reir i vår thujahekk ca 2 meter over bakken. De har lagt 8 egg. Hvor vanlig er det at skjærer bygger reir i en thujahekk kun 2 meter over bakken??? =)
T.J. (25.04.2009)
Svar:
Vanligvis vil skjærene hekke høyere, gjerne fra 4-8 meter høyt. I områder hvor det er få trær å velge mellom kan den hekke i busker, oppunder takmøner, i reisved, fiskehjell osv.
Morten Ree (30.04.2009)
hekketid for skjærer
når hekker skjærene? Har et epletre i hagen hvor to skjærer har vært veldig aktive og bygget et stort rede, men når legger de eggene og når klekkes de?Anne
A.L.A. (25.04.2009)
Svar:
Skjære legger sine egg i april/mai. Rugetiden er 17-19 dager og ungene blir i redet i 22-27 dager. Hele hekkeperioden vil altså ta fra 39 til 46 dager.
Morten Ree (30.04.2009)
kråkekra
sier man at kråka kraer når den lager lyd?
L. (30.04.2009)
Svar:
Enkelte sier det, andre måter å si dette på er at kråka "roper", "kaller" eller "skriker". Kråka har i grunnen en kjedelig lyd, kraa-kraa, men det varieres litt både i klang og styrke. Nå på våren kan den ha et ganske klangfullt enkelt kraa.
Morten Ree (30.04.2009)
Kråkereir.
Vi lurer på kor kråka bygger reir, og er det noke i att dei samler seg i eit "kråkefjell" om natta?
Mvh. Janne
N.N (30.04.2009)
Svar:
Kråke har sitt rede helst i øvre halvdel av trær, men også i busker eller bergvegger. Det er bygget av kvist, jord og leire og foret med dun og fjær, samt masse annet som den finner, som tøystumper, papir med mer.
På høsten og vinteren så samles kråkene på felles faste overnattingsplasser, ofte kalt "kråketing". Det kan være flere hundre, enkelte ganger over 1000 kråker i en slik ansamling.Morten Ree (30.04.2009)
hegre i lanesbukta
jeg ser hegre i lanesbukta også. når det er vindstille. de flyr Hegre sørfra. vet du hvor de hekker og ellers oppholder seg?
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Gråhegren er en vanlig hekkefugl i Norge. Svært vanlig spesielt langs kyststrøkene i Sør-Norge, litt sjeldnere i Nord-Norge. Hekker også ved vann/vassdrag i innlandet. Hegren hekker oftest i kolonier med reir plassert helst i grantrær. Ut fra kolonien har de et stort område som de bruker til å fange fisk og sitter da alene i ro og venter på en sjanse til et bytte. De hegrene du observerer hører sikkert til en koloni ikke langt unna.
Les mer om gråhegren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3288&vis=kartMorten Ree (30.04.2009)
Duearter
Forskjellige duearter
N.N (21.04.2009)
Svar:
Ved siden av bydue (tamdue) så har vi tre duearter som hekker i Norge. Det er ringdue, skogdue og tyrkerdue. I tillegg får vi besøk av enkelte turtelduer om sommeren, men de hekker ikke hos oss.
Ringdua har en hvit flekk på sidene av hals/nakke som et godt kjennetegn. I flukt ser man tydelig et hvitt vingebånd og ytterste halvdel av vingen er svart. Ellers er fuglen lyst grå med rosa bryst.
Skogdua er litt mindre og har en grønn flekk på sidene hals/nakke. Den er også grå i fargen, men mangler det hvite feltet på vingene.
Tyrkerdua er den minste dua vår, den er lys grå med en tynn svart strek på sidene av hals/nakke og et bredt lyst tverrbånd ytterst på stjerten.
Turteldua er lyst brunlig på rygg og vinger, med svarte spetter. Er ellers lys grå.Morten Ree (30.04.2009)
Spørsmål:
Vi har tatt ned et stort bjerketre. Der var et reir med ett ganske stort hvitt egg.Tror det er dueegg. VI tok det med hjem. Hvilken temperatur må til for å klekkes? tåler det noen timer uten fuglemor? Det ligger nå m 38 grader.
vennlig hilsen signe W F.
N.N (20.04.2009)
Svar:
Det er selvsagt mulig å klekke et egg uten hjelp fra fugl, men jeg vil ikke anbefale dette. Det er svært vanskelig å fòre opp en nyklekt fugleunge å det vil ofte ende med at den dør i løpet av kort tid, noe som slett ikke er morsomt.
Morten Ree (30.04.2009)
arbeid med fugl i barnehage
Mange foreldrer kan vare bekymret for at barnehagen arbeider med fugl hvilke forhåndsregler må barnehagen ta for at barn kan vare trygge? hvor kan jeg finne informasjon om det?
N.N (17.04.2009)
Svar:
Når vi er i nærkontakt med dyr og fugl, det være seg viltlevende fugl eller dyr, husdyr eller kjæledyr, så bør man utvise vanlig renslighet, det vil si å vaske seg med såpe og vann på hendene.
Når det gjelder ekskrementer fra fugler og dyr så bør man forsøke å unngå å ta i dette, da de inneholder mye bakterier. I sjeldne tilfeller kan disse blant annet innholde salmonellasmitte som kan smitte over til mennesker. Det vil da gi kraftig magesyke.Morten Ree (30.04.2009)
Hvordan skremme vekk duer?
Hvordan kan man skremme vekk duer fra en balkong? Jeg har et stort problem med duebæsj, under brannstigen på balkongen min.
Jeg ser dem aldri, men det er mye duer i nabolaget.
Er det noe jeg kan gjøre for å skremme dem bort?
C. (17.04.2009)
Svar:
Firmaer som driver med skadedyrkontroll har foskjellige løsninger på dette. Søk på "skadedyr" på internet så får du flere treff.
Morten Ree (30.04.2009)
spsmål
1.Hvilken fugl har svanekropp og svart andehode?
S.R. (16.04.2009)
Svar:
Jeg tror det er en moskusand du mener, det er en ganske stor and som holdes i fangeskap. Der finnes masse krysninger og fargevarianter. En del av disse fuglene klarer å rømme å lever ut i det fri, ofte sammen med stokkender.
Morten Ree (30.04.2009)
Fuglelus
Hei, har en datter på 3 år som har hatt en del luftveisplager og hørte i den forbindelse om at det kan være kommet fuglelus via ventilasjonsanlettet her i bloakka hvor vi bor. Hun er ikke allergisk da dette er testet tidligere, men hørte nettopp av en nabo at det ligger noen døde fugler i nærheten av hennes leilighet i ventilasjonsrørene. Kan disse lusene spres via ventilasjonen og kan de påvirke luftveiene til mennesker?
H.F. (01.04.2009)
Svar:
I følge lege er det ikke kjent at fuglelus kan påvirke luftveiene til folk. Fuglelusa er veldig knyttet til fuglen eller reirmateriale og spres ved direkte kontakt. Den kan selvsagt i visse tilfeller trekkes inn i ventilasjonssystemet, men vil raskt dø ut pga. for lite fuktighet. Ornitologer er ofte i kontakt med fuglelus og det medfører kun kløe og irritasjon, den vil også dø ut pga. for liten fuktighetsgrad når den kommer inne i hus.
Morten Ree (30.04.2009)
Tiurleik - tid
Fant en mulig spillplass for tiur i mai 2008, og fikk bekreftet mistanken ved to besøk i løpet av mars. 2 tiurer og en røy ble observert, og ene gangen hørte jeg tydelig "spillelyder", men valgte å trekke meg unna uten å forstyrre. I april var jeg tilbake ved flere anledninger, uten å registrere så mye aktivitet, hadde da forventet fullt spill. Er det mulig at spillet var slutt så tidlig som slutten av mars/første uka av april, i og med den tidlige våren? Lokaliteten er i Lyngdal i Vest-Agder.
G.H. (30.04.2009)
Svar:
Tiuren starter med litt spillatkivitet allerede i mars og dette når sin topp under den såkalte "høneuka" som vil være i slutten av april, starten av mai, alt etter hvor i landet dette er. Etterhvert som vi har fått et mildere klima ofte med tidligere barmark så har dette ført til at hønuka kommer litt tidligere de fleste steder. Men ikke så tidlig som du antyder, derfor er det helt sikkert andre faktorer som gjør at "din leik" ikke har aktivitet nå i april. Hvis det har foregått hogst i området vil dette påvirke leiken, gjentatte forstyrelser fra folk eller rovdyr/rovfugl kan være en årsak. Både hønsehauk, konmgeørn, mår, rev og gaupe kan jakte aktivt ved en spillplass og kanskje har noen tiurer blit tatt.
Morten Ree (30.04.2009)
Tranepar
I går så vi på tæt hold et tranepar i Stensbæk plantage i Sønderjylland. Parret slog sig ned på et stort hedeareal. hvor dee spankulerede rundt en halv times tid, indeen de fløj længere ind over hedeområdet i mod Ribe.
Kan det tænkes at de vil yngle i dette store fredsfyldte hedeareal?
C.P. (30.04.2009)
Svar:
Tranen er en av de fuglearter som har hatt størst bestandsøkning i Europa de siste 25 årene. Den øker også sterkt i utbredelse i de nordiske land. I Danmark er det først og fremst under trekket at traner observeres i store antall. Men den er også hekkefugl i Danmark og en registrering i 2007 viste at det hekker mellom 71-73 par i landet. Derfor kan det absolutt tenkes at de tranene du observert kommer til å yngle i det aktuelle området.
Les mer om tranen i Danmark her:
http://www.dofbasen.dk/ART/art.phpMorten Ree (30.04.2009)
fugleegg
er det noen internett-sider hvor det er bilde av fugleeg?
A. (29.04.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noen, så du må bare søke.
Roar Solheim (29.04.2009)
gråspurvkasse
hvilken fuglekasser hekker gråspurv i?
F. (29.04.2009)
Svar:
Gråspurv kan bruke fuglekasser som er laget til kjøttmeis, men også kasser til stær. Alle størrelser mellom disse to passer.
Roar Solheim (29.04.2009)
foring
kan jeg fore med bær og nøtter om vinteren?
J.F. (29.04.2009)
Svar:
Ja, de fleste fugler vil sette stor pris på det.
Roar Solheim (29.04.2009)
Fuglekasser
Har kjopt fuglekasser i en type betong. De er runde, og når de henges opp i et slags håndtak, er de ustø og litt vinglete. vil dette ha noen betydning for fuglene? Jeg har hengt dem opp i greiner på trærne.
Ina
N.N (29.04.2009)
Svar:
Nei, dette bør gå bra. Men dersom du er usikker på om de henger stødig nok, så kan det gå an å slå en ståltråd eller et tau rundt både kassa og treet.
Roar Solheim (29.04.2009)
Skadet gulerle
Min hund "reddet" en gulerle fra katten vår i dag og jeg har tatt den inn i en pappeske. Fuglen har mistet halefjærene og har noen skader på kroppen. Den kan ikke fly men prøver. Jeg tror vingene er ok men mangler noen fjær også på vingen. Den har fått vann å drikke som den tar, det virker også som den vil spiser. Prøvd med knuste solsikkefrø og noen mauer.
Spørsmål. Hvordan kan den best stelles til å bli frisk igjen?
Hvor lenge tar det før halefjær vokser nok ut til at den kan fly?
K.E.M. (29.04.2009)
Svar:
Det er bra at du forsøker å hjelpe fuglen. Den trenger ikke å vente til stjertfjærene er vokst ut igjen for å kunne fly. De fleste fugler flyr godt selv uten stjert. Men de må ha vingefjærene i orden. Dersom fuglen klarer å fly, og virker uskadd, kan du slippe den så snart som mulig. Gulerler er insektspisere, og de tar neppe solsikkefrø. Fint oppsmuldrede kakesmuler eller kjekssmuler kan kanskje gå, men alle slags insekter er det beste.
Roar Solheim (29.04.2009)
Grågås
Hei vi er to gutter som har noen spørsmål til et skoleprosjekt.
Hvor gammel kan en grågås bli? hva er det latinske navnet på en grågås? Holder grågås par sammen hele livet?
har du litt informasjon om hekking?
og hva er bestanden i Norge?
T.F.F.E.S.I.M.:. (27.04.2009)
Svar:
Grågåsa heter Anser anser på latin. Den eldste ringmerkede grågås i Norge ble 15 år og 4 mnd, men grågjess kan sannsynligvis bli mye eldre hvis de får leve i fred uten å bli skutt på. Gjess og svaner holder vanligvis sammen til en av fuglene dør.
Roar Solheim (29.04.2009)
trekkfugler
kor lang tid bruker vipa i fra jæren til nord-amerika?
A.Ø.T. (29.04.2009)
Svar:
Vipene flyr ikke til Nord-Amerika, men til Danmark, England eller andre steder langs kysten av Nord-Europa.
Roar Solheim (29.04.2009)
skjæreplage
Hvordan bli kvitt et skjærepar. De bygger reir, bråker og er til mye bry. Vi har revet reiret mange ganger. Neste dag er de i gang igjen. Hva gjør vi?
N.N (29.04.2009)
Svar:
Dere gjør dessverre noe ulovlig når dere river ned skjærereir! Alle viltlevende fugler og pattedyrs reir, bo, hi, egg og unger er fredet i henhold til viltloven. Skjærer er en naturlig del av fuglelivet i byer og tettsteder, og er faktisk noe man må lære seg til å akseptere!
Roar Solheim (29.04.2009)
Duer
hei. jeg bor rett ved siden av en skog og de siste 3 årene har det vært to duer som har kommet til hagen vår og spist frøene på bakken under fugleforingsautomaten.
Kan det tenke seg at det er de samme som returnerer?
Kan du si noe om typisk oppførsel til duene? (som forklarer det at jeg f.eks. det at jeg aldri har sett en due alene og at småfuglene ikke bryr seg om duene er tilstede der de sitter på fugleforingsautomaten)
Setter pris på svar
A. (29.04.2009)
Svar:
Det er absolutt mulig at det er de samme duene som du har sett gjennom tre år, men det behøver slettes ikke å være slik. For å være helt sikker på at det er de samme fuglene som vender tilbake, må man ringmerke dem slik at individene kan gjenkjennes. Når du ser to sammen, så kan det godt være at det hele tiden er et par som dukker opp sammen på forplassen din. Duene er ufarlige fugler sett fra småfuglenes ståsted, og derfor bryr de seg lite om at duene går omkring på forplassen. Faktisk øker duene alle fuglenes muligheter til å oppdage farer, fordi det er flere par øyne som holder utkikk etter katter, spurvehauk o.l.
Roar Solheim (29.04.2009)
Kvinand /Laksand
Jeg har som en prøve satt opp 4 kasser i håp om å få nevnte anderaser til å etablere seg. Spent har jeg fulgt forekomsten og aktiviteten i de siste dager . Den ene dagen har jeg kunnet observere 5-6 par kvinand , for i den neste dag kanskje bare 1 par kvinand og 1 par laksand . I dag , 28 april ser jeg kun tre kvinender, 1 hann og 2 hunner. Er redd at endene kun er på trekk , og bruker vannet som en mellomstasjon .Eller kan det fortsatt være håp for at de slår seg til ? Har ved flere anledninger iaktatt de nevnte kvinender ( 1 hann og 2 hunner) Mente at de opererte parvis , men kan det forekomme enheter på 1 hann og flere hunner ? Og så har jeg i tillegg i flere dager nå observert et par jeg ikke er istand til å artbestemme. Noe langt hold , bruker kikkert , men hannen har en temmelig kraftig rustrød farge på store deler av hode og hals. Kroppen i gråtone med en markert hvit stripe over vingene . Det nærmeste jeg har kommet er krikkand , men på et relativt langt hold er jeg ikke istand til å se det grønne langsgående feltet på hodet.
Hilsen en som er veldig spent på om jeg får lønn for "strevet"
Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (28.04.2009)
Svar:
Kvinendene opptrer neppe parvis i hekkesesongen. Når en ofte ser dem to og to sammen, er det nok helst fordi en bestemt hann vokter intens på en hunn, og jager vekk andre hanner. Det er ikke uvanlig å se en hunn og flere hanner sammen. Hvis en hunn har begynt å legge egg, kan det hende at hun dukker opp i et tjern hvor en hann krtiserer en annen hunn. Da vil du en stund kunne se en hann og to hunner der. Dette er bare en tenkt mulighet, og alle mulige konstellasjoner kan tenkes. Den anda du beskriver kan godt være en krikkand. En annen mulg art kan tenkes å være brunnakke, men hannen hos denne arten er lysere på tygg og kroppssider enn krikkandhannen.
Roar Solheim (29.04.2009)
Spørsmål:
Dette ser for meg ut til å väre en trost, men kan ikke finne
den i gjen oppslagsverk. Er det vinterdrakt ?
E.H. (28.04.2009)
Svar:
Dette er en gråtrost med en genetisk feil som hindrer fargestoff i å komme ut i en del av fjærene når de vokser ut. Derfor er den flekkvis hvit. De fargede fjærene har forøvrig naturlig gråtrostfarge. Denne genfeilen er nokså vanlig hos trosteartene.
Roar Solheim (29.04.2009)
blinkende ting
Hei, jeg lurer på om det er en myte at enkelte fugler går etter ting/gjenstander som blinker, og om de kan samle opp slike ting i reirene sine. Hvilke fuglearter er det da i så fall snakk om (f.eks kråke?), og hva slags ting kan det være snakk om (knapper, papir, steiner, etc.) Årsaken til at jeg spør er at jeg skriver en roman/fabel, og at dette kan ha betydning for hva som vil skje i romanen.
L.T.S. (28.04.2009)
Svar:
Skjærer skal kunne plukke opp blanke ting som de bringer til reiret, men dette er ikke spesielt vanlig, og det ser ikke ut til at det er en del av deres reirbyggestrategi å pynte reiret med blanke ting. I Eustralasia finnes fugler som pynter spesielle spillplasser med fargerike gjenstander.
Roar Solheim (29.04.2009)
Linerler
Vi har et linerlepar som har slått seg ned hos oss.
De flyr å hakker på alle vinduer. Og følger oss fra rom til rom. Er det noe vi kan gjøre for å få de til å holde seg vekk fra vinduene? De blir utrolig svarte i løpet av et døgn.
L.S. (28.04.2009)
Svar:
Det er ikke lett å holde fuglene unna, men sannsynligvis gir de seg mede dette etter noen dager, til opp mot et par uker. Sannsynligvis er det snakk om fugler som ser sitt speilbilde i vindene, og tror at det er en rival somd de vil jage vekk.
Roar Solheim (29.04.2009)
skjære
er skjæreredet vanntett eller går vannet igjennom?
E.R. (28.04.2009)
Svar:
Dette var et interessant spørsmål, som jeg faktisk aldri har tenkt på selv, eller noen gang har hørt stilt. Jeg vet ikke svaret! Men jeg antar at det meste av vannet renner langs kvistene og på utsiden av selve reiret, slik at skjæra er ganske tørr inne i reirgropa. Under kraftig regnskyll kan det kanskje hende at noe vann kommer inn på ryggen av skjæra.
Roar Solheim (29.04.2009)
Imiterende fugl
Dette epørsmålet er om en fugl som holder til i skogen ved oss. Den har en høy og klar stemme, og en veldig variert sang. I tillegg er den en ekspert på å imitere andre fugler. Den bruker lyder fra bl.a. blåmeis og spurvehauk, og den lærer nye lyder hele tiden. Hva slags fugl kan det være?
N.N (28.04.2009)
Svar:
På denne tiden av årert høres det mest ut til å kunne være snakk om en måltrost. Dersom munken har ankommet, så kan også den imitere andre arter.
Roar Solheim (29.04.2009)
foring
viss jeg blukker nøtter og bær i sommer,og forer fuglene med det om vinteren. vilken arter kan jeg få?
J.F. (28.04.2009)
Svar:
Nøtter spises helst av nøtteskrike og nøttekråke, men bær kan spises av de fleste spurvefugler som er vanlige brettgjester. Munk, troster og sidensvans tar veldig gjerne bær.
Roar Solheim (29.04.2009)
Spørsmål:
Hei
Den senere tiden har vi hatt bes=F8k av en fugl p=E5 v=E5r eiendom. Ofte (o=
m h=F8sten) se vi orrfugl, b=E5de haner og h=F8ner (har skutt endel av dem)=
, men denne fuglen som jeg n=E5 sitter og ser p=E5 har vist seg p=E5 v=E5rp=
asrtenn i =E5r. Den kjennetregnes ved at den er veldig lite sky - vi kan g=
=E5 helt inn til ca. 4 meters avstand f=F8r den flyr bort (ofte bare f=E5 m=
eter f=F8r den setter seg i en busk). Den er p=E5 st=F8rrelse med en orrhan=
e, har kraftige r=F8de partier over =F8ynene, har m=F8rk fj=E6rdrakt ( men =
jeg mener den eg=E5r mer i det sort/brune enn den mer bl=E5/brune orrhanen.=
Lyrformet hale har jeg ikke observert, men den g=E5r stort sett og beiter =
p=E5 bakken (bl=E5b=E6rlyng) og da er vel den lyrformade halen vanskeligere=
=E5 se?
=A0
Kan dette v=E6re en rakkelhane? Om jeg f=E5r tatt et bilde av den kan jeg s=
ende dette i en senere korrespondanse. Jeg har en gang tidligere (ca. 10 =
=E5r siden) observert en liknende adferd hos en fugl som jeg da trodde var =
en orrhane.
=A0
Mvh
Gunnar Hannisdal
Lielva 6
5353 Straume (litt vest for Bergen, ved sj=F8en)
N.N (28.04.2009)
Svar:
Det kan meget vel være at dette er en rakkelhane. Den ser litt ut som en mellomting mellom orrhane og tiur. Rakkelhanen har en lillafarget glans i brystet. Stjerten har form som tiurens. Rakkelhanens spillyder er en raspende, rapende lyd. Prøv å få tatt et bilde av den.
Roar Solheim (29.04.2009)
Identifikasjon og atferd
Observerte to rovfugler i går like utenfor Tromsø i går. Anslår vingespennet til å være et sted mellom en og en og en halv meter, og vingene var rektangulære med taggete ender. Fuglenes farge var lys brun, med innslag av noe hvitt. Fuglene ble observert i et område hvor fjellet går noe bratt ned mot havet, via et flatere område med bredde på 100-200 meter.
De to så ut til å holde på med en form for dans/kamp, da de etter hvert fløy inn i hverandre, og sirklet ned mot bakken, for så å fly videre ved siden/etter hverandre. Fuglene så stort sett ut til å gli gjennom luften.
M.N. (28.04.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha sett to fjellvåk, og dette kan ha vært et par som har holdt på med kurtise i lufta. Rovfugl kan fly mot hverandre, sirkle sammen, og faktisk holde hverandre fast i klørne mens de daler gjennom lufta.
Roar Solheim (29.04.2009)
Ringmerka fugl.
Ein fugl flaug på ruta i skuletimen og døydde. Han var ringmerka. Vi trur det kan vere ein lerkefugl. Vi tok bilete og gravla den, men tok vare på merket. Der står der:
BRIT.MUSEUM LONDON S.W.7 V582590 Kan du hjelpe oss med meir opplysingar, kva slags fugl/når ringmerka av kven (British Museum? - fann ikkje noko om dette på sidene deira).
Ventar spent på svar.
B.O.(. (28.04.2009)
Svar:
Spennende! Du kan varsle den engelske ringmerkingssentralen direkte fra deres online skjema som ligger på: http://blx1.bto.org/euring/lang/pages/recovery_form.jsp
Du vil normalt få svar i løpet av noen uker.Frode Falkenberg (28.04.2009)