Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 46 026 til 46 075 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Hvorfor er gjøken en reirparasitt?
Jeg leste en gang at årsaken var at kostholdet til den voksne gjøken er av en slik art at ungen ikke tåler den. Dersom dette er tilfellet, er det rart at det ikke står nevnt i beskrivelsene av den i fuglebøker.
S.O.N. (05.05.2009)
Svar:
Dette har ofte vært brukt som en slags "forklaring" på gjøkes reirparasittisme, men det er ikke en god forklaring. En rekke fugler har utviklet seg til å parasittere andre fugler, slik at de legger eggene hos andre arter. Adferden kan ha oppstått ved at fuglene til å begynne med har verpet ekstra egg i reiret hos artsfender (dette er det mange fugler som gjør i dag, f. eks. ender). Senere kan adferden ha blitt videreutviklet til verping hos andre småfuglarter. En hunngjøk som er en god parasitt (dvs som klarer å lure vertsfuglene til å godta sitt egg) kan kanskje legge 20-25 egg i ulike reder. Hvis bare halvparten av disse vokser opp, så gir det likevel 12-13 gjøkunger, og gjøkhunnen selv kunne aldri ha klart å fostre opp så mange. Derfor er parasittismen en "vinner"-strategi sammenlignet med å fore opp ungen(e) selv. Men den har store kostnader, for vertsfuglene lærer etter hvert å kjenne igjen gjøkegget, og de skyr reiret eller hakker hull på gjøkegget. Gjøkens bruk av vertsarter er et pågående våpenkappløp, hvor stadig nye arter prøves ut som verter, og "gamle" blir så drevne at gjøken gir opp å bruke dem.
Roar Solheim (10.05.2009)
ørn
det var en ørn som ble fanget i revesaks og måtte avlives er det mest alovorlig hvis det va hunn eller han?
L. (06.05.2009)
Svar:
Det er like alvorlig i alle tilfeller, samme hvilket kjønn ørnen er!
Roar Solheim (10.05.2009)
Kattugle- adferd etter de forlater kassa
Hei!
Vi har en kasse hvor en kattugle har fått 2 unger. De er blitt ganske store, og er nok ikke lenge før de forlater kassen. Vi har tilsammen hatt 8 kattugle-unger, men aldri fått sett de når de er i nærheten av kassa. Har dere noen tips om hvordan adferden til ugle-ungene er etter de forlater kassa? Det er noen grener rett under kassen, og ellers mye åpne skogområder rundt. Setter pris på snarlig svar :-) Mvh. Sindre
S. (06.05.2009)
Svar:
Hvis du lytter etter uglene i kveldingen og etter at det har blitt mørkt, så vil du høre tiggelydene til kattugleungene. De er hese, og kraftige rop, ikke ulike hunnfuglens eeeiitt-rop. Kattugleungene forlater reiret før de kan fly, og noen dager etter uthopping klatrer de omkring i trærne i nærheten av reirstedet. Ungenes tiggelyder kan høres nattestid i flere uker etter at de har hoppet ut.
Roar Solheim (10.05.2009)
Skadet svarttrost
Fant en svart trost i veigrøfta- temmeleg skadet - var sår over ryggen- regner med det er eit katteangrep...Tok vare på fuglen for å se hvordan det gikk- hadde den på badet og lot den få ro- men når jeg kikket til den sto den bare der med bøyd hode og nakke og det kunne se ut som den fikk noen kuldegysninger innimellom...Vingene såg fine og hele ut - men en del av stjerten var borte. Tenkte jeg skulle se det litt an og se om der var noe håp for den.. etter noen timer var den litt rettere i kroppen og hoppet litt rundt omkring...så jeg tenkte at dette kanskje kunne gå bra likevel...men etter et døgn så ble den sittende som før med bøyd nakke og til slutt bare falt den om død.. Ble så lei meg og tenkte at jeg burde ha avlivet den istedenfor å "pine" den med å vente på døden..Tror du det var smerter som forårsaket kuldegysningene??Det er jo så utrolig vanskelig å ta livet av et dyr selv om det er skadet...og jeg tenkte at det var jo bedre den fikk vere innendørs i ly for dyr eller lyder som kunne skremme den ytterligere.. hadde det vert det beste likevel og bare latt den ligge i grøfta så lenge jeg ikke er istand til å avlive den??
P. (06.05.2009)
Svar:
Det er alltid vanskelig å vurdere hva en skal gjøre med en skadet fugl. Avliving bør helst vurderes når fuglen har tydelige ytre skader som ikke ser ut til å kunne leges, som store bruddskader eller store, blødende sår. Når fuglen ellers ser hel ut, så er det beste en kan gjøre å la fuglen sitte i ro i en pappeske eller lignende. Katteskader er dessverre ofte dødelige, fordi fuglen kan ha fått klostikk inn i kroppen som ikke er synlige. Indre blødninger kan dermed ta livet av fuglen, selv om den ser helt fin ut. Fugl som har flydd mot glassruter får gjerne hjernerystelse. Slike kan komme seg etter alt fra noen minutter til flere dager, men de kan også plutselig ramle over og dø. Vi har ingen mulighet til å vurdere hvordan fugl opplever smerter, men deres opplevelse av smerte er i alle fall ulik oss pattedyr. Hos pattedyr som oss selv og f. eks. hunder og katter, så kan man kjenne forsiktig på dyret, og du får en umiddelbar smertereaksjon når du berører et skadet sted (f. eks. en brukket arm). Men på en fugl med brukket vinge, så kan du oppleve at fuglen ikke reagerer hvis du klemmer på bruddstedet. Derimot kan den rykke til i (tilsynelatende) smerte av helt andre påvirkninger. Kanskje er det bare at den blir skremt. Denne ulike måten å reagere på gjør det ekstra vanskelig å vurdere og bedømme skader hos fugl, og det kreves derfor lang trening i å vurdere skadde fugler. Forsøk på å hjelpe skadde fugler bringer derfor med seg en del triste opplevelser med at fuglene dør. Men av og til gir hjelpen også tydelige resultater, og fuglen kan fly videre til et fortsatt liv. Ringmerking har vist at rehabilitering av fugler virkelig hjelper.
Roar Solheim (10.05.2009)
Svarttrost
Vi har hatt et rede under terassen vår, med 4 små svarttrostunger. Vi har forsiktig tittet på dem etter at de ble klekket, ca en gang hver dag, men etter 3-4 dager lå de døde i redet. De så ikke skadet ut på noen måte. Kan vi ha skremt vekk moren deres, slik at de ikke har fått nok mat? Kan det være andre grunner til at de døde?
T.B.O. (06.05.2009)
Svar:
Det er neppe deres feil at ungene er døde. De aller fleste spurvefugler forlater IKKE ungene sine selv om en kikker på dem en kort stund. Men fugler dør også under hekketiden. Hunnfuglen kan ha blitt spist av en katt, rovfugl eller et annet dyr, eller den kan ha blitt påkjørt. Dette skjer til stadighet, og derfor er det en del fuglekull hvor ungene blir liggende uten foreldre og dør. Slik er det bare.
Roar Solheim (10.05.2009)
hakkespett
hvor mye veier en hakkespett+
N.N (06.05.2009)
Svar:
En dvergspett (som er den minste) veier ca 20-25 gram, mens svartspetten som er den største i Norge, veier ca 300-370 gram.
Roar Solheim (10.05.2009)
Fuglekasse
Hei kan det stemme at hullet skal vere 3cm ned fra taket til kjøttmeis og andre fugler?
F. (07.05.2009)
Svar:
Avstanden fra taket og ned til innflygingshullet er nokså uvesentlig på en fuglekasse - det kan være 50 cm for den saks skyld (!). Men på en vanlig småfuglkasse så kan 4-5 cm være nokså passe. Hulldiameteren er derimot mer avgjørende, og for kjøttmeis er 3,0-3,5 cm akkurat passe hulldiameter.
Roar Solheim (10.05.2009)
Spørsmål:
korleis markerer ulike fugl kjønn?
I.M.L. (09.05.2009)
Svar:
Spørsmålet er uforståelig - du må formulere tydeligere hva det er du mener. beklager.
Roar Solheim (10.05.2009)
Kaldt?
Litt bekymra for meisene i kassa der eg så 5 egg før helga.Nå er det snø langt ned i fjella her,å bare 5-7grader ute,i tillegg til masse regn.Bruker meisene takle dette bra,eller gir de opp rugingen lett når det blir så kaldt å surt?
J.G. (07.05.2009)
Svar:
Hvis det bare var 5 egg i kassa, så hadde denne meisen kanskje ikke lagt ferdig kullet ennå. De begynner ikke å ruge før de har lagt alle eggene. Før rugingen starter, kan eggene ligge kjølig. Men dersom det er fare for at de kan fryse, står vanligvis meisen over eggene og varmer dem delvis, som en beskyttelse mot frosten. Fuglene på våre breddegrader har lært å takle det været som hersker hos oss, så du trenger nok ikke å bekymre deg. Men noen fugler omkommer også under eggleggingen (blir tatt av katter, rovfugler eller blir påkjørt), så hvis kullet blir liggende uten at det blir flere egg og uten at rugingen starter, så er det nok dette siste som har skjedd.
Roar Solheim (10.05.2009)
Linerle som vil inn , flyr på alle vinduer
Hei Vi har en linerle som prøver seg på alle vinduene i huset - mest ivrig på syd og vest siden. Vi bor i 2. etg, men den prøver på alle vinduer i 1. etg også. Den "står stille" og flakser med vingene mot vindu og med BENA først, så vi har fotavtrykk etter fuglen på alle vinduer. Starter hver morgen kl. 6 - 6:30 og holder på hele dagen! Vi holder på å bli sprø.... Vi har og sett at den prøver seg på nabohuset og. Den har aldri kommet inn når verandadøra står oppe. Jeg tror den er forvirret og syk da dette er en høyst merkelig oppførsel. Det hjelper ikke om persienner/gardiner er trukket for eller markisen nede - den flyr innunder .... Jeg synes synd på den, men er også veldig lei.
S.E. (07.05.2009)
Svar:
Dette er en fugl som har oppdaget speilbildet sitt i vinduet, og det VET at DER sitter det alltid en rival som den ikke klarer å jage vekk. Derfor prøver den gang etter gang å jage vekk denne ekle rivalen. Fuglene sloss med å bruke føttene, derfor ser du fotavtrykk på vinduet. Kanskje du kan dekke nedre del av vinduet med en papplate på utsiden en ukes tid, da vil fuglen kanskje holde opp. Vanligvis holder de opp med dette etter 1-2 uker.
Roar Solheim (10.05.2009)
hyppighet for egglegging
Er det bare høns som legger egg hver dag, eller gjør alle fugler det?
Vil vite så mye som mulig om dette, da jeg skriver på en roman hvor dette diskuteres mellom to personer.
På forhånd takk:)
M.K. (07.05.2009)
Svar:
De aller fleste fugler verper ett egg om dagen under eggleggingen, men noen store fugler (som f. eks. ørner) kan kanskje bruke 2 dager mellom hvert egg.
Roar Solheim (10.05.2009)
Ører
Hvor er ørene til fuglene plassert?
N.N (08.05.2009)
Svar:
De sitter litt bak og nedenfor øynene. Fuglene har ikke ytre ører som oss pattedyr, men bare en åpning som fører inn til trommehinnen og det indre øret. Øreåpningene er dekket av fjær. Hos uglene er øreåpningene store og dekket av spesielle fjær som kalles sløret.
Roar Solheim (10.05.2009)
svart hvitfluesnapper alle hunn fugler
hei at jeg har en fluenapper hann her som synger og synger og skjekker kassene nårkommer hunnen? hva er det fluesnapper hunnen og andre hunn se i hann?
S.L. (09.05.2009)
Svar:
Fluesnapper hunnene kommer kanskje omkring en uke etter hannene. De bør ha ankommet landet nå. Hunnene sjekker hannens status (hvor fin fjærdrakt han har), hvor bra han synger, hvor intens han oppvarter henne (med foring med insekter), og hvor bra hekkeplasser han kan tilby. Hvis det finnes bedre hanner i nærheten, vil en hunn velge denne. Men derfor er det også kamp mellom hunnene om å få de beste hannene. Noen hanner kan derfor klare å få seg to hunner, enkelte også tre!
Roar Solheim (10.05.2009)
!!
vor lenge verper en måse på egget sitt før det kleker ?? :) ønsker svar raskest!!
N.N (09.05.2009)
Svar:
Selve verpingen er betegnelsen for eggleggingen, og den går relativt raskt unna. Rugingen derimot, når fuglen varmer egget, tar ca 28 døgn for en gråmåke, fra start til klekking.
Roar Solheim (10.05.2009)
tiur eller rakkelhane?
på vedlagte bilde fra adressa.no fra april i år vises en tiur(?) som gikk til angrep på folk i stugudal i tydal i påska i år. Det ble stilt spørsmål om dette var en tiur eller rakkelhane, flertallet av leserne svarte tiur. Det samme gjorde Overingeniør Per Gätzschmann ved NTNU Vitenskapsmuseet. Det mener jeg er feil, dette pga fargen på brystet, hva mener du?
O.E.T. (02.05.2009)
Svar:
Dette ER en tiur, uten SNEV av antydning til rakkelhane! Men tiurens metallglans i brystet kan variere med lysvinkelen. Her er den imidlertid synlig grønn som bunnfarge. Rakkelhanen har lillaglanset bryst, og helt sort hals, ikke grå som hos tiuren.
Roar Solheim (09.05.2009)
Lakking av fuglekasser ?
Går det an å lakke fuglekasser med vannbasert gulvlakk, eller må en bare bruke beis ? Min sønn har laget en fuglekasse på skolen og tegnet dekorasjon med farger i fronten som jeg gejrne vil beskytte.
B.V. (03.05.2009)
Svar:
Da kan du gjerne bruke lakk på utsiden - det gjør ikke noe for fuglene. Men lakk har en tendens til å skalle av når treverket utsettes for fuktighet, så kassedekorasjonen vil neppe vare evig.
Roar Solheim (09.05.2009)
Er det lov?
Er det lovlig ogfange en løsfugl og ha den i bur som en vanlig fugl man kjøper i dyrebutikken? (-:
L.C.(..:. (07.05.2009)
Svar:
NEI! Alle viltlevende fugler i Norge er det ikke lov å fange og holde i bur.
Roar Solheim (09.05.2009)
Hvilken fugl er dette?
Hvilken fugl er dette? Den har i det siste kretset over området her (Flisa, Hedmark) fra en svært så høy høyde.
T. (07.05.2009)
Svar:
Disse silhuettene (som vel er sammensatt av flere enkeltbilder) er svært mørke, og de kan faktisk gi inntrykk av at u har fotografertv flere arter. En av dem ligner ravneprofil, en annen musvåk, og en tredje kan minne om hønsehauk, så her klarer ikke jeg å gi noe sikkert svar. Alle tre arter er aktuelle ved Flisa.
Roar Solheim (09.05.2009)
feller ørnen fjær
heisann en mye sier at ørnen feller fjær i blant å legger seg på en hylle i fjell veggen. stemmer dette eller er det bare en myte. vist det stemmer hvor mye fjær feller de?
N.N (08.05.2009)
Svar:
Alle fugler feller fjær, som regel minst en gang i året. Også ørnene feller alle kroppsfjærene en gang om året, men de feller ikke alle på en gang. Fjærene felles gradvis, og nye vokser ut mellom de gamle. De store vingefjærene felles bare hvert andre til tredje år. Noen fjær felles ett år, og fjærene lenger ut eller inn i vingen felles året deretter. Slik felles de store svingfjærene i bølger.
Roar Solheim (09.05.2009)
Hva er dette?
Denne fuglen var i hagen vår idag. Satt og spiste frø på bakken under fuglebrettet. Vi kom nærme uten at den fløy. Etter et par timer forsvant den. Hva slags fugl er det?
L.L. (03.05.2009)
Svar:
Dette er en grønnfink hann. Måten den kniper sammen øynene på, tyder på at den ikke er helt frisk. Kanskje har den hatt et ublidt møte med et vindu, og fått en lettere hjernerystelse. Da kan de komme seg etter en stund å fly videre.
Roar Solheim (09.05.2009)
Meisparring?
I dag så jeg en meis som hang opp-ned på ei grein, mens en annen satt over på samme greina. Det var en del aktivitet der, men jeg så ikke hva de gjorde. Kan det være på den måten meiser parrer seg?
Eller var det bare frø (mat) de lette etter.
G.L.O. (09.05.2009)
Svar:
Nei, meisene gjør ikke slike akrobatiske øvelser i forbindelse med parring. Kanskje var det rett og slett to fugler som holdt på med hissige territoriestridigheter.
Roar Solheim (09.05.2009)
høneuka i sørtrøndelag?
har du noen formening om når høneuka starter i sør-trøndelag?
mener det er forskjell på hvor i landet du er?
var på orrhanespill inatt, var en hane(og en elg) men ingen høner. Er det sansynlig at det kommer flere haner når høneuka starter, eller hadde det da vært flere allerede inatt?(natt til 2.mai)
O.E.T. (02.05.2009)
Svar:
Månedsskifte april/mai har alltid vært et gunstig tidspunkt i Midt-Norge for å se "høner" på orre- og tiurspill. Men de senere års mildere klima og tidligere snøsmelting har til en viss grad gjort at "høneuke" forekommer noe tidligere.
Morten Ree (05.05.2009)
fugleegg
svarer dere på fugleegg bilder?
J.F. (02.05.2009)
Svar:
Husk at reirfotografering ikke skal forekomme da det forstyrrer fuglene unødig. Om man plutselig kommer over et reir og knipser et bilde, så kan vi kan vi forsøke å svare på hvilken art det dreier seg om. Det er da fint om dere beskriver stedet reiret ble funnet, evt. hvordan fuglen som har eggene ser ut.
Morten Ree (05.05.2009)
Spørsmål:
ørene til slangen
N.N (04.05.2009)
Svar:
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (05.05.2009)
kråke
hei er det ulovelig og temme en kråke takk
E. (05.05.2009)
Svar:
I følge Viltloven er det forbudt å holde vilt i fangeskap/innhengning. Det er heller ikke lov til å ta fugleegg eller unger.
Morten Ree (05.05.2009)
Hekker
Hvilke fugler hekker i hule trær?
P.M.J. (05.05.2009)
Svar:
Alle våre hakkespetter unntatt vendehals hekker i hull som de selv hakker ut i trærne, vendehalsen bruker allerede uthakkede hull til sin hekking. Hakkespettene er svært viktig i naturen for de hakker ut nye hull hvert år, dermed blir det masse ledige boliger for andre hullrugere. Men det finnes også trær hvor det dannes naturlige hulrom mens treet har vokst. Alle hullrugere bortsett fra hakkespettene (unntatt vendehals) kan også hekke i fuglekasser hvis de er laget i riktig størrelse.
Følgende arter kan hekke i hule trær: kvinand, laksand, skogdue, perleugle, spurveugle, haukugle, kattugle, slagugle, tårnseiler, vendehals, gråspett, grønnspett, svartspett, flaggspett, hvitryggspett, tretåspett, dvergspett, svarthvit-fluesnapper, rødstjert, granmeis, løvmeis, svartmeis, lappmeis, toppmeis, blåmeis, kjøttmeis, spettmeis, pilfink, stær og kaie. Andre arter enn spettene som hakker ut rede selv er granmeis og toppmeis, det skjer i råtne stubber.Morten Ree (05.05.2009)
Kan jeg slutte å fore fuglene om våren?
Jeg ser at det er greit å fore fuglene også gjennom sommeren, men er det greit å slutte å henge ut for på våren, eller vil fuglene sulte fordi de er vant til å få mat på fast plass?
N.N (02.05.2009)
Svar:
Fuglene benytter foringsplassen som et sted hvor det er lett å finne mat uten for mye arbeidsinnsats. Nås snøen går, forsvinner de fleste fuglene, men de som hekker i nærheten av forplassen, benytter den gjerne dersom det ligger mat ute. Er det tomt for mat, finner de mat ute i naturen selv. Fugleforingen har som primærhensikt å gi deg gode næropplevelser med fuglene, derfor er det dette som bør styre hvorvidt du har lyst til å fore hele året eller ikke.
Roar Solheim (02.05.2009)
Svart hvit fluesnapper
Jeg leste i fuglevennen tidligere i år at 2008 var et dårlig år for svarthvit fluesnapper. Dette opplevde ikke jeg i mine kasser da, men har ikke registrert fuglen ennå i år. Jeg bor i Børsa i Skaun kommune, og tidigere har den kommet nå på denne tiden.
Er det registrert lite av fuglen andre steder i år?
A.N...L. (01.05.2009)
Svar:
Det er interessante observasjoner du kommer med, for det var også andre som opplevde bra forekomster av svarthvitfluesnapper i fjor. Det ser altså ut til at det var tydelig lokale variasjoner. I år kom fluesnapperne til Agder-kysten omkring 25. april (noen kanskje litt tidligere), og jeg hører en del av dem synge rundt omkring. Mengden syngende hanner virker her litt bedre enn i fjor, uten at det er systematiske tellinger som ligger til grunn. Det er ennå litt tidlig for å gjøre opp status for 2009 om hvordan fluesnapperens forekomst vil være. Først mot slutten av mai, når fuglene er godt i gang med hekking i fuglekasser, vil en ha rimelig oversikt over situasjonen.
Roar Solheim (02.05.2009)
Rovfugl på finnskogen
Heisann.
Jeg lurte på hva slags rovfugler du finner på Finnskogen i området Grue, åsnes.
T. (02.05.2009)
Svar:
I det området kan du se musvåk, en sjelden gang oppleve å se en hønsehauk, og vinterstid kan en og annen kongeørn ferdes i traktene. Det holder til flere ulveflokker i området (en flokk på grensa mot Sverige - Juvberget-Bograngen, og en flokk i Kynndalen. Begge bruker Flisdalen som elgjaktterreng om vinteren), og kongeørn ferdes gjerne etter ulvene om vinteren på utkikk etter rester av elgkadavere.
Spurvehauk, tårnfalk, lerkefalk (?) og dvergfalk er også sannsynlige arter, det samme er vepsevåk (selv om jeg aldri har sett den i området gjennom 30 år!).Roar Solheim (02.05.2009)
Rensing av fuglekasser
Er det så at stæren renser fuglekassene for gammelt reirmatriale før den tas i bruk?
M.v.h.
Irene
N.N (01.05.2009)
Svar:
Etter mine erfaringer gjør ikke stæren dette. Derfor lønner det seg å rense gamle stærkasser for reirmaterial på høsten eller vinteren. Gamle stærereir kan være ganske "grisete"og fulle av ekskrementer. Bruk gummihansker.
Roar Solheim (01.05.2009)
Mest blåmeis eller kjøttmeis i kasser?
ser i et tidligere innlegg her at du skriver at kjøttmeis er den mest vanlige i kasser,mer en blåmeis.Stemmer virkelig det?Er det noe prosentvis tall på hva som er mest vanlig i kasser?
Så i en av kassene eg hengde opp iår idag.å der var det hyggelig nok kommt 5 egg,hvite med røde prikker på.Så mer hvite ut en kjøttmeiseeg eg har sett på bilder.Hva tror du de er,hvordan skiller man kjøttmeisegg fra blåmeisegg?
Nå skal eg vente med å kikke ned i kassene til eg hører piping fra kassen,å ungene er kommt.Det tar vel rundt 16 dager?
Å siste spørsmål,hvor stor sjanse er det for at det kommer et kull til senere i kassene?Er de mer vanlig at det kommer et kull nummer 2 eller er det vanligst at det kommer bare ett?Å skiller dette seg fra meiseartene hvordan det er?
J.G.A. (01.05.2009)
Svar:
Det er svært vanskelig å skille eggene fra kjøttmeis og blåmeis. Jeg har selv en mistanke om at blåmeiseggene ofte er mer hvite, og det ser ut til at de også er litt mindre enn kjøttmeiseggene. Men jeg tør aldri å avgjøre dette med sikkerhet når jeg sjekker kassene, for jeg har mer enn en gang opplevd å ta feil. derfor venter jeg alltid med å avgjøre dette til meisen har lagt seg til å ruge - DA er det ikke lenger tvil om hvilken art som hekker i kassa. Det er ikke vanlig at meisene har to kull i samme kasse på ett og samme år.
Roar Solheim (01.05.2009)
Gulerlen
Jeg ville bare oppdatere og si at den skadete gulerlen desverre döde förste natten. Den hadde kanskje noen indre skader og noe var vel galt med vingen også slik at den ikke kunne fly.
K.E. (01.05.2009)
Svar:
Du gjorde i alle fall ditt beste! Det er alltid svært vanskelig å vurdere skader på fugl forårsaket av katt eller hund. Fuglene kan ha indre skader og blødninger som du ikke ser, og derfor er det eneste du kan gjøre å gi fuglen ro og hvile.
Roar Solheim (01.05.2009)
Hei!
Hva er dette for en flott sak?
A.S. (01.05.2009)
Svar:
Dette er en spillegal røy. Hvert år dukker det opp noen slike, som legger seg ned der det ferdes folk. Hvor i Norge er dette hen, og når ble bildet tatt?
Roar Solheim (01.05.2009)
Tårnseiler
Forrige år hadde vi tre fire par med tårnseilere hekkende under takstein på hytta. Vi har nå lagt nytt tak og det er nå umulig for tårnseilen å hekke her. Vi ønsker å ha seiler hos oss og lurer på om man kan sette opp en type fuglekasse. Hvis ja håper jeg å få vite hvordan en slik kasse bør være.
O.D. (01.05.2009)
Svar:
Tårnseilerkasse er beskrevet i bladet Fuglevennen nr 2 fra 2007 (høstnummeret). Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlife.no), og sjekker under rubrikken tidsskrifter, så vil du komme fram til en oversikt over tidligere numre av Fuglevennen som ligger ute som PDF-dokumenter. På side 16-17 i det nevnte heftet finner du bilder og beskrivelse av hvordan du kan lage en tårnseilerkasse som kan henge oppunder takskjegget. Lykke til med seilerne!
Roar Solheim (01.05.2009)
Fugl som sender ut en høyfrekvent lyd.
Har en fugl som sender ut en høyfrekvent lyd når den jakter på insekter. Trodde det var en flagermus som sendte ut lyden,men ser nå at det er en fugl. Den flyr med en stor hastighet høyt og lavt.Merker best lyden sendt på kvelden. Dette er i Gulen kommune hvor jeg har hytte.
L.O.L. (20.04.2009)
Svar:
Det er ikke noe innlysende svar på ditt spørsmål. For det første er definisjonen på høyfrekvent lyd faktisk at vi ikke kan høre lydene (!). Jeg mistenker at du hører pistringen fra en rugde, når den flyr fram og tilbake over reviret sitt. Ellers er det nemlig ikke mange fugler som regelmessig gir fra seg lyder når de flyr fram og tilbake, og i alle fall ikke mens de jakter insekter.
Roar Solheim (01.05.2009)
Hvilken gås er dette?
Denne gåsa oppdaga vi i går kveld. Den gikk og beita sammen med en flokk kvitkinngås på et jorde ved Sortlandssundet. Først trodde vi det kunne være ei snøgås, men det kan jo ikke stemme. Nebb og føtter er mørke, som på kvitkinngås, og når vi ser nærmere på bildet, ser vi også svake antydninger til mønster på rygg og bakkropp. Kan det rett og slett være en slags albino?
Bildet er tatt av Tom Lindbeck.
T.M.B. (01.05.2009)
Svar:
Dette ser mest ut som en hvitkinngås med mye hvitt i fjærdrakten. Slike delvis hvite individer dukker opp hos mange fuglearter, og skyldes en genfeil som hindrer fargestoffene i å komme ut i de utvoksende fjærene. Noen fjær blir helt hvite, mens andre kan ha normal farge. Dette er ikke det samme som albino individer (som er meget sjeldne ute i naturen), hvor hele drakten er hvit. Det KAN også tenkes at det er en hybrid mellom hvitkinngås og snøgås, men dette tviler jeg på. Grunnen er at fuglen ikke viser noen synlige trekk fra snøgås, men derimot har kropps- og nebbform helt lik de andre hvitkinngjessene.
Roar Solheim (01.05.2009)
Grå gås
Hei hei, lurer på når grå gåsa legger egg her i lofoten og når de klekkes? Når er ungene flyve dyktige??
C.J. (24.04.2009)
Svar:
Grågåsa legger sine egg i april/mai, og jeg vil tro at i Lofoten så legger den sine egg i disse dager. De legger normalt 5-6 egg som hunnen ruger i nesten en måned. Ungene blir flyvedyktige etter ca. to måneder.
Morten Ree (30.04.2009)
egg
hva tid legger stokk anda egg???
J. (28.04.2009)
Svar:
Stokkanda hekker fra kyst til fjell og tiden for egglegging varierer stort alt etter om det er barmark og åpent vann tilgjengelig. Den kan faktisk starte egglegging allerede i mars, men vanligvis er april/mai normal eggleggingstid. Selv om stokkanda er knyttet til vann, elver og våtmark så kan den hekke langt unna disse elementene.
Morten Ree (30.04.2009)
skjerereir i hekken
Hei, våre kjære skjærebarn har bygd reir i vår thujahekk ca 2 meter over bakken. De har lagt 8 egg. Hvor vanlig er det at skjærer bygger reir i en thujahekk kun 2 meter over bakken??? =)
T.J. (25.04.2009)
Svar:
Vanligvis vil skjærene hekke høyere, gjerne fra 4-8 meter høyt. I områder hvor det er få trær å velge mellom kan den hekke i busker, oppunder takmøner, i reisved, fiskehjell osv.
Morten Ree (30.04.2009)
hekketid for skjærer
når hekker skjærene? Har et epletre i hagen hvor to skjærer har vært veldig aktive og bygget et stort rede, men når legger de eggene og når klekkes de?Anne
A.L.A. (25.04.2009)
Svar:
Skjære legger sine egg i april/mai. Rugetiden er 17-19 dager og ungene blir i redet i 22-27 dager. Hele hekkeperioden vil altså ta fra 39 til 46 dager.
Morten Ree (30.04.2009)
kråkekra
sier man at kråka kraer når den lager lyd?
L. (30.04.2009)
Svar:
Enkelte sier det, andre måter å si dette på er at kråka "roper", "kaller" eller "skriker". Kråka har i grunnen en kjedelig lyd, kraa-kraa, men det varieres litt både i klang og styrke. Nå på våren kan den ha et ganske klangfullt enkelt kraa.
Morten Ree (30.04.2009)
Kråkereir.
Vi lurer på kor kråka bygger reir, og er det noke i att dei samler seg i eit "kråkefjell" om natta?
Mvh. Janne
N.N (30.04.2009)
Svar:
Kråke har sitt rede helst i øvre halvdel av trær, men også i busker eller bergvegger. Det er bygget av kvist, jord og leire og foret med dun og fjær, samt masse annet som den finner, som tøystumper, papir med mer.
På høsten og vinteren så samles kråkene på felles faste overnattingsplasser, ofte kalt "kråketing". Det kan være flere hundre, enkelte ganger over 1000 kråker i en slik ansamling.Morten Ree (30.04.2009)
hegre i lanesbukta
jeg ser hegre i lanesbukta også. når det er vindstille. de flyr Hegre sørfra. vet du hvor de hekker og ellers oppholder seg?
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Gråhegren er en vanlig hekkefugl i Norge. Svært vanlig spesielt langs kyststrøkene i Sør-Norge, litt sjeldnere i Nord-Norge. Hekker også ved vann/vassdrag i innlandet. Hegren hekker oftest i kolonier med reir plassert helst i grantrær. Ut fra kolonien har de et stort område som de bruker til å fange fisk og sitter da alene i ro og venter på en sjanse til et bytte. De hegrene du observerer hører sikkert til en koloni ikke langt unna.
Les mer om gråhegren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3288&vis=kartMorten Ree (30.04.2009)
Duearter
Forskjellige duearter
N.N (21.04.2009)
Svar:
Ved siden av bydue (tamdue) så har vi tre duearter som hekker i Norge. Det er ringdue, skogdue og tyrkerdue. I tillegg får vi besøk av enkelte turtelduer om sommeren, men de hekker ikke hos oss.
Ringdua har en hvit flekk på sidene av hals/nakke som et godt kjennetegn. I flukt ser man tydelig et hvitt vingebånd og ytterste halvdel av vingen er svart. Ellers er fuglen lyst grå med rosa bryst.
Skogdua er litt mindre og har en grønn flekk på sidene hals/nakke. Den er også grå i fargen, men mangler det hvite feltet på vingene.
Tyrkerdua er den minste dua vår, den er lys grå med en tynn svart strek på sidene av hals/nakke og et bredt lyst tverrbånd ytterst på stjerten.
Turteldua er lyst brunlig på rygg og vinger, med svarte spetter. Er ellers lys grå.Morten Ree (30.04.2009)
Spørsmål:
Vi har tatt ned et stort bjerketre. Der var et reir med ett ganske stort hvitt egg.Tror det er dueegg. VI tok det med hjem. Hvilken temperatur må til for å klekkes? tåler det noen timer uten fuglemor? Det ligger nå m 38 grader.
vennlig hilsen signe W F.
N.N (20.04.2009)
Svar:
Det er selvsagt mulig å klekke et egg uten hjelp fra fugl, men jeg vil ikke anbefale dette. Det er svært vanskelig å fòre opp en nyklekt fugleunge å det vil ofte ende med at den dør i løpet av kort tid, noe som slett ikke er morsomt.
Morten Ree (30.04.2009)
arbeid med fugl i barnehage
Mange foreldrer kan vare bekymret for at barnehagen arbeider med fugl hvilke forhåndsregler må barnehagen ta for at barn kan vare trygge? hvor kan jeg finne informasjon om det?
N.N (17.04.2009)
Svar:
Når vi er i nærkontakt med dyr og fugl, det være seg viltlevende fugl eller dyr, husdyr eller kjæledyr, så bør man utvise vanlig renslighet, det vil si å vaske seg med såpe og vann på hendene.
Når det gjelder ekskrementer fra fugler og dyr så bør man forsøke å unngå å ta i dette, da de inneholder mye bakterier. I sjeldne tilfeller kan disse blant annet innholde salmonellasmitte som kan smitte over til mennesker. Det vil da gi kraftig magesyke.Morten Ree (30.04.2009)
Hvordan skremme vekk duer?
Hvordan kan man skremme vekk duer fra en balkong? Jeg har et stort problem med duebæsj, under brannstigen på balkongen min.
Jeg ser dem aldri, men det er mye duer i nabolaget.
Er det noe jeg kan gjøre for å skremme dem bort?
C. (17.04.2009)
Svar:
Firmaer som driver med skadedyrkontroll har foskjellige løsninger på dette. Søk på "skadedyr" på internet så får du flere treff.
Morten Ree (30.04.2009)
spsmål
1.Hvilken fugl har svanekropp og svart andehode?
S.R. (16.04.2009)
Svar:
Jeg tror det er en moskusand du mener, det er en ganske stor and som holdes i fangeskap. Der finnes masse krysninger og fargevarianter. En del av disse fuglene klarer å rømme å lever ut i det fri, ofte sammen med stokkender.
Morten Ree (30.04.2009)
Fuglelus
Hei, har en datter på 3 år som har hatt en del luftveisplager og hørte i den forbindelse om at det kan være kommet fuglelus via ventilasjonsanlettet her i bloakka hvor vi bor. Hun er ikke allergisk da dette er testet tidligere, men hørte nettopp av en nabo at det ligger noen døde fugler i nærheten av hennes leilighet i ventilasjonsrørene. Kan disse lusene spres via ventilasjonen og kan de påvirke luftveiene til mennesker?
H.F. (01.04.2009)
Svar:
I følge lege er det ikke kjent at fuglelus kan påvirke luftveiene til folk. Fuglelusa er veldig knyttet til fuglen eller reirmateriale og spres ved direkte kontakt. Den kan selvsagt i visse tilfeller trekkes inn i ventilasjonssystemet, men vil raskt dø ut pga. for lite fuktighet. Ornitologer er ofte i kontakt med fuglelus og det medfører kun kløe og irritasjon, den vil også dø ut pga. for liten fuktighetsgrad når den kommer inne i hus.
Morten Ree (30.04.2009)
Tiurleik - tid
Fant en mulig spillplass for tiur i mai 2008, og fikk bekreftet mistanken ved to besøk i løpet av mars. 2 tiurer og en røy ble observert, og ene gangen hørte jeg tydelig "spillelyder", men valgte å trekke meg unna uten å forstyrre. I april var jeg tilbake ved flere anledninger, uten å registrere så mye aktivitet, hadde da forventet fullt spill. Er det mulig at spillet var slutt så tidlig som slutten av mars/første uka av april, i og med den tidlige våren? Lokaliteten er i Lyngdal i Vest-Agder.
G.H. (30.04.2009)
Svar:
Tiuren starter med litt spillatkivitet allerede i mars og dette når sin topp under den såkalte "høneuka" som vil være i slutten av april, starten av mai, alt etter hvor i landet dette er. Etterhvert som vi har fått et mildere klima ofte med tidligere barmark så har dette ført til at hønuka kommer litt tidligere de fleste steder. Men ikke så tidlig som du antyder, derfor er det helt sikkert andre faktorer som gjør at "din leik" ikke har aktivitet nå i april. Hvis det har foregått hogst i området vil dette påvirke leiken, gjentatte forstyrelser fra folk eller rovdyr/rovfugl kan være en årsak. Både hønsehauk, konmgeørn, mår, rev og gaupe kan jakte aktivt ved en spillplass og kanskje har noen tiurer blit tatt.
Morten Ree (30.04.2009)