Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 930 til 45 979 av totalt 49 930 spørsmål «forrige neste»
Hvilken rovfugl?
Oppdaget det jeg tror er en rovfugl i går da jeg var ute i hagen. Den ble først "mobbet"/jaget vekk av en mindre fugl. Deretter begynte den å sirkle høyere og høyere. Jeg hentet kamera og tok vedlagt bilde. Kvaliteten på bildet er dårlig p.g.a at bildet er tatt med full zoom og er ytterligere forstørret på PC. Håper likevel at du klarer å besteme hvilken fugl det er.
T. (13.05.2009)
Svar:
Heisann! Bildet ditt viser en ravn. Det er helt typisk at ravnen blir jaget og mobbet av andre fugler, inkludert kråker. Legg blant annet merke til den kileformete stjerten.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
rovfugl, men hva slags?
Jeg fotograferte denne fuglen over hytta mi ved Risør. Kan det være en våk?
A. (14.05.2009)
Svar:
Hei! Dette er nok ikke en våk, men ei glente. Det er en veldig sjelden art i Norge. Jeg er riktignok en smule usikker på om det dreier seg om vanlig glente eller ei svartglente. Stjertens kløft virker å være liten, men ellers passer det bra med vanlig glente. Om du har flere bilder så tar jeg gjerne en titt på de også. Det ble forøvrig rapportert en glente fra Utkikken i Risør 22. april 2009, så det kan jo være den samme fuglen? Det er viktig at du rapporterer observasjonen i http://artsobservasjoner.no/fugler/, slik at den kommer inn i databasen. Last også opp bilde. Veiledning til hvordan du legger inn observasjoner og bilder finner du på valget "Manual" på lenka ovenfor. Om du får problemer så kan jeg hjelpe deg med registreringen.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
Langt nebb
Lurer på hvilken "norsk" fugl som har lengst nebb, og hvilken som er nr. 2 og 3 i denne rekken.
E.H. (12.05.2009)
Svar:
Blant våre norske hekkefugler så er det storspoven som har det lengste nebbet. Hunnen har et nebb målt fra fjærkant som er 15-19 cm langt, hannens nebb er noe kortere å ligger innenfor målene 13-15,2 cm. Gråhegren har nebb på 10-12,5 cm, trane 10,5-11,8 cm, havsule 9,5-11 cm.
Ellers kan nevnes at storken har et nebb som er 15-19 cm langt, dens slektning skjestork er helt opp i 23 cm.
Verdens lengste nebb har australpelikanen, det måler 47 cm. Mens den fuglen som har det lengste nebb i forhold til kroppstørrelse er sverdkolibri, der måler nebbet 10,4 cm noe som er over 60 % av den totale kroppslengde på 15 cm.Morten Ree (13.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Jeg opplevde også det samme som han fra Børsa i Skaun. Ca halvparten av mine fuglekasser ble "utleid" til fluesnapper. Jeg bor på Tingvoll på Nordmøre , så det er jo i samme regionen da.
P.B. (03.05.2009)
Svar:
Svarthvit-fluesnapper er en av de letteste fugler å få til å hekke i fuglekasse. I tillegg har den også en aggresiv atferd slik at den ofte jager bort meisene fra kassene å bygger reir oppå deres reir. I kassefelt med rette standard innflygingshull for småfugl(32mm), så vil det ofte være fra 50-80 % svarthvit-fluesnapper i kassene.
Morten Ree (13.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Sender et foto , tatt sommeren 2008, der unger av svarthvit
fluesnapper "ser dagens lys"
P.B.,.T. (12.05.2009)
Svar:
Akkurat i perioden fra klekkingen skjer så er det svært viktig at det ikke blir kaldt og dårlig vær. Nå behøves mye insekter og godt med varme. F.eks. en periode på 2-3 dager med temperaturer ned mot nullpunktet, og kanskje i tillegg sludd/snø i luften,vil føre til stor dødelighet hos både svarthvit og meiser. Kjøttmeisa rammes hardest i mai, mens svarthviten er mest utsatt i siste halvdel av mai og i hele juni. Derfor kan man oppleve et katastrofeår for meisene og et godt år for svarthviten, eller omvendt, i samme kalenderår.
Morten Ree (13.05.2009)
Hekking kjøttmeis
Når er Kjøttmeisen ferdig med hekking?
Og når legger den egg?
M. (12.05.2009)
Svar:
Kjøttmeisen starter som regel hekkingen i siste halvdel av april, litt etter hvor det er i landet. Tidligst ute er den i lavlandet og sørlige deler av landet, mens den er senere i høyereliggende strøk og nordlige deler av landet. Kjøttmeisa legger ofte to kull og kan dukke opp i en ny fuglekasse fra midten av juni. Hekkeperioden til en kjøttmeis tar ca. fire uker.
Morten Ree (13.05.2009)
fluesnapper hunn? og blåmeis
hvor er hoa hene nå jeg ser ho ikke og hann ser ho ikke hvor er di hunne? er di lankt unna? har fluesnappern noe spill når han ser ho? og har fått blåmeis i web kassa nå har ho fåt hår av kaninne mine og ho har tat inn mose og sånt når begyner eggleginga hos er derde ferdig?
S.L. (10.05.2009)
Svar:
Takk for et flott bilde av blåmeisa omgitt av kaninhår. Blåmeisa i kassen ligger tydeligvis og ruger på sine egg. Den legger ofte fra 8-12 egg, men kan faktisk legge hele 16 egg.
Hannen hos svarthvit-fluesnapper kommer ca. en uke før hunnen. Den starter da å synge å prøver å finne flere hekkeplasser som den skal vise hunnen når den kommer. Ofte kan den faktisk ta over kassen til meisene ved å jage dem å bygge sitt rede oppå deres.Morten Ree (12.05.2009)
Kjernebiter
I går reddet jeg en kjernebiter i å bli spist av en katt.
Den ser ut til å ha mistet fjær på en vinge og stjert.
den fløy dårlig i går - skal jeg slippe den ut i dag eller bør den få hvile noen dager. Hva skal jeg fore den med
I.L. (12.05.2009)
Svar:
En kjernebiter er på denne tiden av året opptatt med hekking og det er viktig at den blir sluppet løs igjen så fort som mulig, hvis den er i stand til å fly slik at den kommer seg opp i busker og trær og kan skjule seg. Stjerten har ikke noe å si for flygingen, selv om manøveringen blir svekket, men det er viktig at det ikke mangler for mange fjær i vingen. Fjær vil vokse ut igjen så hvis det er slik at den nesten ikke flyr så er det kanskje best å holde den inne en periode. Den spiser blant annet solsikkekjerner.
Morten Ree (12.05.2009)
Egg i fuglekassa
Hei! Vi er en familie som satte opp fuglekasse for bare en og en halv uke siden. Ungene mine på 2 og 4 år har vært veldig spente hele tiden og når de så at detfløy en kjøttmeis(sannsynligvis) inn i den etter bare tre dager ble de kjempespente. De ville se i kassa,men vi sa nei. Men i dag,etter en og en halv uke, fikk de se,men etter det så vi ikke fuglene mer..Har de blitt skremt og ikke kommer tilbake?
T.S. (05.05.2009)
Svar:
Småfugler som meiser og fluesnapper tåler en del forstyrrelser og det at dere ikke har sett fuglen etter at dere tittet i kassen er ikke deres skyld.
Du skrev ikke noe om det var noe rede der, men hvis dere så en kjøttmeis tidligere så ville den garantert hatt egg på denne tiden, i enkelte områder også unger ettersom den vanligvis begynner å hekke i slutten av april.
Dere kan nå håpe at en svarthvit-fluesnapper kan ta i bruk kassen, de kommer i første halvdel av mai og pleier faktisk å jage ut meisene av kassen hvis den er opptatt.Morten Ree (12.05.2009)
Ender i trær...???
Hei
Vi har et stort tre ikke langt fra huset. I dette treet, ca 3 meter opp, ser det ut som om en and har tilflukt. Den kommer flere ganger om dagen, hver sommer (siste 9 år). Det ser utrolig rart ut, og det er bare så viodt den kommer inn. Den liksom stuper inn i hullet, som også har huset hakkespett og ekorn. Vi har også obsertvert den p åvei ut av hullet med noe stort som lignet en andunge i nebbet. Fuglen er svart og hvit. Den pleier å sirkle rundt husene for å sjekke om "kysten er klar!" før den stuper inn. Vet noen hos dere hva slags and dette kan være?
H.N.I. (10.05.2009)
Svar:
Dette er sannsynligvis en kvinand, men kan også være laksand. Disse andeartene hekker i hule trær eller fuglekasser. De kan også hekke inn i pipa på fraflyttede hus eller hytter. Vi hører enkelte ganger om folk som må slippe ut andeunger gjennom sotluka!
Både flaggspett og spesielt ekorn kan ta fugleunger.
Se bilde av kvinand her, en hann og flere hunner, klikk på bilde for å få det større: https://www.redningsselskapet.no/site/1/page?id=91&key=1671
Les om kvinand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3558&vis=Morten Ree (12.05.2009)
havhest i tromsø
jeg synes jeg har sett havhest utenfor vinduet mitt i lanesbukta ved innseilingen til tromsø. kan det være mulig? er det skjeldent? det står at den har stivt vingespenn. de jeg har dett har en liten vipp ytterstnår den slår. Mørkere enn måker, mye større, kraftigere nebb
B.R. (22.04.2009)
Svar:
Havhesten hekker meget spredt i Norge i tilknytning til fuglefjell og sjøfuglkolonier. Det er selvsagt mulig at du kunne se en havhest utenfor Tromsø, men nærmeste koloni er vel på Nordfugløy.
Les om havhest å se utbredelseskart her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3117
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6198195Morten Ree (12.05.2009)
Hva slags fugl?
Dette bildet ble tatt i Skjeggedal, Aust-Agder.
Kan du/dere ut fra dette si hva slags fugl dette er?
B. (10.05.2009)
Svar:
Dette ser ut som ei ravn. Merk den kileformete stjerten.
Frode Falkenberg (12.05.2009)
Hva er dette?
Bildet er tatt ved genevesjøen i sveits
L. (12.05.2009)
Svar:
Dette er ei knoppand, også kalt moskusand. Søk på knoppand i søkefeltet, så finner du mer info om forekomsten hos oss.
Frode Falkenberg (12.05.2009)
bøksanger
Synger begge kjønn hos bøksanger?
R.K. (02.05.2009)
Svar:
Nei, det er nok bare hannen som synger, men hunnen lager ulike varsellyder.
Roar Solheim (10.05.2009)
Ugle ved Mosjøen
For ca 1 år siden så jeg en lavtflyvende ugle, som kom ut fra skogen i skumringen. Ugla var vanskelig å bestemme på farge, men jeg vil si at den var ganske ensfarget, brun med kanskje litt rødskjær. Vingespennet var iallefall på over 1,20 meter. Denne ugla så jeg i området rundt Mosjøen i Nordland, ikke langt fra et ganske stort fossefall.
S. (04.05.2009)
Svar:
Dette er ikke nok til å kunne identifisere fuglen til art, men sannsynligvis har det dreid seg om en jordugle. I fjor var det smågnagere å finne på de traktene, og jordugler hekket i norske fjelltrakter flere steder. Jordugle hekker på åpne områder fra kysten og opp i fjellstrøk.
Roar Solheim (10.05.2009)
Skjære egg , nylig funnet
Har nylig funnet 6 skjære egg , fant de i ett rede å der hva ingen "skjære-mor". Ventet bak noen busker i cirka 20 minutter. Moren hadde ikke kommet tilbake. De hva veldig småe.
Så jeg tokk dem med meg hjem , er ikke helt sikker på hvordan jeg skal varme dem. Vet bare at de skal være i 37-39 grader varme. Vet heller ikke når de klekkes , noen hva litt most kan man si , hadde "hakker". Hvordan ser jeg at eggene er døde? Er de bare kalde? Eller er det en annen måte jeg kan se hvordan de er? :) hadde vært kjempe fint om du kunne svare meg , vil jo at disse skal overleve
Når klekkes de her i nord ?
M. (02.05.2009)
Svar:
Hvis det var sprekker eller hakkemerker på eggene, så er det sannsynlig at en anne fugl har vært inne i reiret og spist noen av eggene, og har skadet de andre. Da er nok reiret overgitt av skjærene, og eggene er "døde".
Roar Solheim (10.05.2009)
IDENTIFISERING AV FUGLEART
Hei - Jeg har hytte på fjellet en halvtime øst for Voss langs Bergensbanen. Er veldig interessert i å studere fuglelivet. Jeg har tatt noen bilder av fugler jeg ikke vet arten på, blant annet en skadet fugl. ønsker å sende dem til en ornitolog som kan fortelle meg om fulgene.
Ønsker derfor et navn og en e-mail-adresse jeg kan sende bildene til. Venlig hilsen Ingrid
I.E.H.B. (04.05.2009)
Svar:
Denne fuglen er så liten, og bildet lar seg ikke forstørre uten at detaljer forsvinner, så det er ikke lett. Jeg mistenker at det er en ung kongeørn, men kan ikke helt utelukke fjellvåk. Vingenes form er imidlertid mer lik kongeørn enn fjellvåk.
Roar Solheim (10.05.2009)
ruging
hvor lenge klarer kyllingene seg inni egget når høna ikke ruger på dem?
I.E. (04.05.2009)
Svar:
Det vet jeg ikke selv, men det er begrenset med tid. Det er også avhengig at temperaturen omkring eggene. På en solvarm sommerdag kan kanskje fugleegg klare seg i flere timer, mens de en kald dag ikke bør ligge udekket mer enn kanskje høyst en halv time. Spørsmålet er også avhengig av størrelsen på eggene, så noe klart svar er det ikke mulig å gi.
Roar Solheim (10.05.2009)
Stær
Jeg har satt opp et par nye kasser og noen er det fra før her. Vi har hatt stær her stødig årvis, men i år er den borte. Er det noe spesielt med stærbestanden? Jeg ser stadig mindre stær her omkring.
G. (04.05.2009)
Svar:
Stæren har mange steder gått tilbake i antall, men lokale variasjoner gjør det vanskelig å trekke sikre slutninger. Stær pleier å vende tilbake til gamle hekkeplasser, og dersom fuglene som hekket ett sted er døde i løpet av vinteren, så kan disse hekkeplassene stå tomme den påfølgende sommer.
Roar Solheim (10.05.2009)
Slåsskamp om fuglekassa
Hei,vi har en gammel fuglekasse i et stort lønnetre. I år har vi montert kamera med infrarødt lys inni kassa, så vi kan følge med på hva som skjer der. Det ble fort bygget reir i april. Kjøttmeis og pilfink jobbet om hverandre. Det var ofte kamp om og i kassa. Kjøttmeisen satt inni kassa og slo med vingene(se bildet-litt dårlig ettersom kameraet er koblet til TV og vi må ta bilde av TV-skjermen), og pilfinken satt i åpningen og stengte. Tror til slutt kjøttmeisen vant. Den overnattet i kassa to netter på rad, og vi så først ett og så to egg. Nå har vi ikke sett kjøttmeisparet på over en uke. Eggene ble forlatt dekket over. Pilfinken er heller ikke interessert i kassa. Ingenting er endret i kassa. Har kjøttmeisparet gitt opp? Kan de komme tilbake? Det er jo tragisk om ingen vant! Skal jeg rense ut eggene av kassa og håpe noen andre flytter inn?
S.A. (05.05.2009)
Svar:
Jeg tror du bør vente litt før du gjør noe med kassa. Det at ulike arter sloss om samme kasse, er ikke uvanlig. Selv om kjøttmeisen vant her, så kan det hende at fuglen rett og slett har omkommet under verpingen. Fugler kan bli drept av katter, spist av rovfugler, fly på glassruter eller bli påkjørt, og da blir reiret liggende urørt. Du kan prøve forsiktig å lette på hårdyna over eggene og se om det fremdeles bare er to egg. Dersom det er to egg i flere dager, har det nok gått galt, og reiret kan kastes ut.
Roar Solheim (10.05.2009)
Gravand
Hei.
For 3. år på rad har Gravender reir under det gamle fjøset vårt her i Lyngen i Troms. Fjøset vårt er ca 500 m fra langgrunn leire. I fjor fikk de unger som de brukte 1 døgn på å føre ned til leira.
Jeg antar det er ei ho som ruger eggene, og ho drar fra reiret ca 2 ganger i døgnet for å spise. Og hver gang ho skal tilbake til reiret følger hannen henne tilbake som en perfekt gentlemann. Det nye i år er at de er 3 stk. 2 stk som følger den gravande som ruger på eggene. Kan du fortelle meg hvorfor dette skjer. Er det avkom fra i fjor? Har også leste at flere ho gravender kan legge egg i samme reir, men hvor mange hoer er det som ruger eggene?
Alt dette oppserver jeg fra stuevinduet. Det gamle fjøset vårt er ca 30 m fra stuevinduet.
Med hilsen
Inger P
I.J. (04.05.2009)
Svar:
Det er nok bare én hunn som ruger på eggene. Jeg tipper at det er en hann nr 2 som ikke har egen hunn, som er interessert i denne hunnen. Kanskje holder han seg i bakgrunnen og forsøker å overta hunnfuglen, eller venter på en sjanse til at han skal kunne parre seg med henne. Hos ærfuglene er jo dette tydelig om våren, når EN hunn kan være omgitt av 10-20 hanner som et lite hannlig "harem". Avkommet fra i fjor holder seg ikke sammen med foreldrene sine. Dette er i alle fall ikke vanlig, men det kan tenkes at dette er et unntak. Lignende opptreden av fjorårsunge ved reiret til foreldrene er observert hos knoppsvaner, og faktisk også hos kongeørn (!).
Roar Solheim (10.05.2009)
Hvorfor er gjøken en reirparasitt?
Jeg leste en gang at årsaken var at kostholdet til den voksne gjøken er av en slik art at ungen ikke tåler den. Dersom dette er tilfellet, er det rart at det ikke står nevnt i beskrivelsene av den i fuglebøker.
S.O.N. (05.05.2009)
Svar:
Dette har ofte vært brukt som en slags "forklaring" på gjøkes reirparasittisme, men det er ikke en god forklaring. En rekke fugler har utviklet seg til å parasittere andre fugler, slik at de legger eggene hos andre arter. Adferden kan ha oppstått ved at fuglene til å begynne med har verpet ekstra egg i reiret hos artsfender (dette er det mange fugler som gjør i dag, f. eks. ender). Senere kan adferden ha blitt videreutviklet til verping hos andre småfuglarter. En hunngjøk som er en god parasitt (dvs som klarer å lure vertsfuglene til å godta sitt egg) kan kanskje legge 20-25 egg i ulike reder. Hvis bare halvparten av disse vokser opp, så gir det likevel 12-13 gjøkunger, og gjøkhunnen selv kunne aldri ha klart å fostre opp så mange. Derfor er parasittismen en "vinner"-strategi sammenlignet med å fore opp ungen(e) selv. Men den har store kostnader, for vertsfuglene lærer etter hvert å kjenne igjen gjøkegget, og de skyr reiret eller hakker hull på gjøkegget. Gjøkens bruk av vertsarter er et pågående våpenkappløp, hvor stadig nye arter prøves ut som verter, og "gamle" blir så drevne at gjøken gir opp å bruke dem.
Roar Solheim (10.05.2009)
ørn
det var en ørn som ble fanget i revesaks og måtte avlives er det mest alovorlig hvis det va hunn eller han?
L. (06.05.2009)
Svar:
Det er like alvorlig i alle tilfeller, samme hvilket kjønn ørnen er!
Roar Solheim (10.05.2009)
Kattugle- adferd etter de forlater kassa
Hei!
Vi har en kasse hvor en kattugle har fått 2 unger. De er blitt ganske store, og er nok ikke lenge før de forlater kassen. Vi har tilsammen hatt 8 kattugle-unger, men aldri fått sett de når de er i nærheten av kassa. Har dere noen tips om hvordan adferden til ugle-ungene er etter de forlater kassa? Det er noen grener rett under kassen, og ellers mye åpne skogområder rundt. Setter pris på snarlig svar :-) Mvh. Sindre
S. (06.05.2009)
Svar:
Hvis du lytter etter uglene i kveldingen og etter at det har blitt mørkt, så vil du høre tiggelydene til kattugleungene. De er hese, og kraftige rop, ikke ulike hunnfuglens eeeiitt-rop. Kattugleungene forlater reiret før de kan fly, og noen dager etter uthopping klatrer de omkring i trærne i nærheten av reirstedet. Ungenes tiggelyder kan høres nattestid i flere uker etter at de har hoppet ut.
Roar Solheim (10.05.2009)
Skadet svarttrost
Fant en svart trost i veigrøfta- temmeleg skadet - var sår over ryggen- regner med det er eit katteangrep...Tok vare på fuglen for å se hvordan det gikk- hadde den på badet og lot den få ro- men når jeg kikket til den sto den bare der med bøyd hode og nakke og det kunne se ut som den fikk noen kuldegysninger innimellom...Vingene såg fine og hele ut - men en del av stjerten var borte. Tenkte jeg skulle se det litt an og se om der var noe håp for den.. etter noen timer var den litt rettere i kroppen og hoppet litt rundt omkring...så jeg tenkte at dette kanskje kunne gå bra likevel...men etter et døgn så ble den sittende som før med bøyd nakke og til slutt bare falt den om død.. Ble så lei meg og tenkte at jeg burde ha avlivet den istedenfor å "pine" den med å vente på døden..Tror du det var smerter som forårsaket kuldegysningene??Det er jo så utrolig vanskelig å ta livet av et dyr selv om det er skadet...og jeg tenkte at det var jo bedre den fikk vere innendørs i ly for dyr eller lyder som kunne skremme den ytterligere.. hadde det vert det beste likevel og bare latt den ligge i grøfta så lenge jeg ikke er istand til å avlive den??
P. (06.05.2009)
Svar:
Det er alltid vanskelig å vurdere hva en skal gjøre med en skadet fugl. Avliving bør helst vurderes når fuglen har tydelige ytre skader som ikke ser ut til å kunne leges, som store bruddskader eller store, blødende sår. Når fuglen ellers ser hel ut, så er det beste en kan gjøre å la fuglen sitte i ro i en pappeske eller lignende. Katteskader er dessverre ofte dødelige, fordi fuglen kan ha fått klostikk inn i kroppen som ikke er synlige. Indre blødninger kan dermed ta livet av fuglen, selv om den ser helt fin ut. Fugl som har flydd mot glassruter får gjerne hjernerystelse. Slike kan komme seg etter alt fra noen minutter til flere dager, men de kan også plutselig ramle over og dø. Vi har ingen mulighet til å vurdere hvordan fugl opplever smerter, men deres opplevelse av smerte er i alle fall ulik oss pattedyr. Hos pattedyr som oss selv og f. eks. hunder og katter, så kan man kjenne forsiktig på dyret, og du får en umiddelbar smertereaksjon når du berører et skadet sted (f. eks. en brukket arm). Men på en fugl med brukket vinge, så kan du oppleve at fuglen ikke reagerer hvis du klemmer på bruddstedet. Derimot kan den rykke til i (tilsynelatende) smerte av helt andre påvirkninger. Kanskje er det bare at den blir skremt. Denne ulike måten å reagere på gjør det ekstra vanskelig å vurdere og bedømme skader hos fugl, og det kreves derfor lang trening i å vurdere skadde fugler. Forsøk på å hjelpe skadde fugler bringer derfor med seg en del triste opplevelser med at fuglene dør. Men av og til gir hjelpen også tydelige resultater, og fuglen kan fly videre til et fortsatt liv. Ringmerking har vist at rehabilitering av fugler virkelig hjelper.
Roar Solheim (10.05.2009)
Svarttrost
Vi har hatt et rede under terassen vår, med 4 små svarttrostunger. Vi har forsiktig tittet på dem etter at de ble klekket, ca en gang hver dag, men etter 3-4 dager lå de døde i redet. De så ikke skadet ut på noen måte. Kan vi ha skremt vekk moren deres, slik at de ikke har fått nok mat? Kan det være andre grunner til at de døde?
T.B.O. (06.05.2009)
Svar:
Det er neppe deres feil at ungene er døde. De aller fleste spurvefugler forlater IKKE ungene sine selv om en kikker på dem en kort stund. Men fugler dør også under hekketiden. Hunnfuglen kan ha blitt spist av en katt, rovfugl eller et annet dyr, eller den kan ha blitt påkjørt. Dette skjer til stadighet, og derfor er det en del fuglekull hvor ungene blir liggende uten foreldre og dør. Slik er det bare.
Roar Solheim (10.05.2009)
hakkespett
hvor mye veier en hakkespett+
N.N (06.05.2009)
Svar:
En dvergspett (som er den minste) veier ca 20-25 gram, mens svartspetten som er den største i Norge, veier ca 300-370 gram.
Roar Solheim (10.05.2009)
Fuglekasse
Hei kan det stemme at hullet skal vere 3cm ned fra taket til kjøttmeis og andre fugler?
F. (07.05.2009)
Svar:
Avstanden fra taket og ned til innflygingshullet er nokså uvesentlig på en fuglekasse - det kan være 50 cm for den saks skyld (!). Men på en vanlig småfuglkasse så kan 4-5 cm være nokså passe. Hulldiameteren er derimot mer avgjørende, og for kjøttmeis er 3,0-3,5 cm akkurat passe hulldiameter.
Roar Solheim (10.05.2009)
Spørsmål:
korleis markerer ulike fugl kjønn?
I.M.L. (09.05.2009)
Svar:
Spørsmålet er uforståelig - du må formulere tydeligere hva det er du mener. beklager.
Roar Solheim (10.05.2009)
Kaldt?
Litt bekymra for meisene i kassa der eg så 5 egg før helga.Nå er det snø langt ned i fjella her,å bare 5-7grader ute,i tillegg til masse regn.Bruker meisene takle dette bra,eller gir de opp rugingen lett når det blir så kaldt å surt?
J.G. (07.05.2009)
Svar:
Hvis det bare var 5 egg i kassa, så hadde denne meisen kanskje ikke lagt ferdig kullet ennå. De begynner ikke å ruge før de har lagt alle eggene. Før rugingen starter, kan eggene ligge kjølig. Men dersom det er fare for at de kan fryse, står vanligvis meisen over eggene og varmer dem delvis, som en beskyttelse mot frosten. Fuglene på våre breddegrader har lært å takle det været som hersker hos oss, så du trenger nok ikke å bekymre deg. Men noen fugler omkommer også under eggleggingen (blir tatt av katter, rovfugler eller blir påkjørt), så hvis kullet blir liggende uten at det blir flere egg og uten at rugingen starter, så er det nok dette siste som har skjedd.
Roar Solheim (10.05.2009)
Linerle som vil inn , flyr på alle vinduer
Hei Vi har en linerle som prøver seg på alle vinduene i huset - mest ivrig på syd og vest siden. Vi bor i 2. etg, men den prøver på alle vinduer i 1. etg også. Den "står stille" og flakser med vingene mot vindu og med BENA først, så vi har fotavtrykk etter fuglen på alle vinduer. Starter hver morgen kl. 6 - 6:30 og holder på hele dagen! Vi holder på å bli sprø.... Vi har og sett at den prøver seg på nabohuset og. Den har aldri kommet inn når verandadøra står oppe. Jeg tror den er forvirret og syk da dette er en høyst merkelig oppførsel. Det hjelper ikke om persienner/gardiner er trukket for eller markisen nede - den flyr innunder .... Jeg synes synd på den, men er også veldig lei.
S.E. (07.05.2009)
Svar:
Dette er en fugl som har oppdaget speilbildet sitt i vinduet, og det VET at DER sitter det alltid en rival som den ikke klarer å jage vekk. Derfor prøver den gang etter gang å jage vekk denne ekle rivalen. Fuglene sloss med å bruke føttene, derfor ser du fotavtrykk på vinduet. Kanskje du kan dekke nedre del av vinduet med en papplate på utsiden en ukes tid, da vil fuglen kanskje holde opp. Vanligvis holder de opp med dette etter 1-2 uker.
Roar Solheim (10.05.2009)
hyppighet for egglegging
Er det bare høns som legger egg hver dag, eller gjør alle fugler det?
Vil vite så mye som mulig om dette, da jeg skriver på en roman hvor dette diskuteres mellom to personer.
På forhånd takk:)
M.K. (07.05.2009)
Svar:
De aller fleste fugler verper ett egg om dagen under eggleggingen, men noen store fugler (som f. eks. ørner) kan kanskje bruke 2 dager mellom hvert egg.
Roar Solheim (10.05.2009)
Ører
Hvor er ørene til fuglene plassert?
N.N (08.05.2009)
Svar:
De sitter litt bak og nedenfor øynene. Fuglene har ikke ytre ører som oss pattedyr, men bare en åpning som fører inn til trommehinnen og det indre øret. Øreåpningene er dekket av fjær. Hos uglene er øreåpningene store og dekket av spesielle fjær som kalles sløret.
Roar Solheim (10.05.2009)
svart hvitfluesnapper alle hunn fugler
hei at jeg har en fluenapper hann her som synger og synger og skjekker kassene nårkommer hunnen? hva er det fluesnapper hunnen og andre hunn se i hann?
S.L. (09.05.2009)
Svar:
Fluesnapper hunnene kommer kanskje omkring en uke etter hannene. De bør ha ankommet landet nå. Hunnene sjekker hannens status (hvor fin fjærdrakt han har), hvor bra han synger, hvor intens han oppvarter henne (med foring med insekter), og hvor bra hekkeplasser han kan tilby. Hvis det finnes bedre hanner i nærheten, vil en hunn velge denne. Men derfor er det også kamp mellom hunnene om å få de beste hannene. Noen hanner kan derfor klare å få seg to hunner, enkelte også tre!
Roar Solheim (10.05.2009)
!!
vor lenge verper en måse på egget sitt før det kleker ?? :) ønsker svar raskest!!
N.N (09.05.2009)
Svar:
Selve verpingen er betegnelsen for eggleggingen, og den går relativt raskt unna. Rugingen derimot, når fuglen varmer egget, tar ca 28 døgn for en gråmåke, fra start til klekking.
Roar Solheim (10.05.2009)
tiur eller rakkelhane?
på vedlagte bilde fra adressa.no fra april i år vises en tiur(?) som gikk til angrep på folk i stugudal i tydal i påska i år. Det ble stilt spørsmål om dette var en tiur eller rakkelhane, flertallet av leserne svarte tiur. Det samme gjorde Overingeniør Per Gätzschmann ved NTNU Vitenskapsmuseet. Det mener jeg er feil, dette pga fargen på brystet, hva mener du?
O.E.T. (02.05.2009)
Svar:
Dette ER en tiur, uten SNEV av antydning til rakkelhane! Men tiurens metallglans i brystet kan variere med lysvinkelen. Her er den imidlertid synlig grønn som bunnfarge. Rakkelhanen har lillaglanset bryst, og helt sort hals, ikke grå som hos tiuren.
Roar Solheim (09.05.2009)
Lakking av fuglekasser ?
Går det an å lakke fuglekasser med vannbasert gulvlakk, eller må en bare bruke beis ? Min sønn har laget en fuglekasse på skolen og tegnet dekorasjon med farger i fronten som jeg gejrne vil beskytte.
B.V. (03.05.2009)
Svar:
Da kan du gjerne bruke lakk på utsiden - det gjør ikke noe for fuglene. Men lakk har en tendens til å skalle av når treverket utsettes for fuktighet, så kassedekorasjonen vil neppe vare evig.
Roar Solheim (09.05.2009)
Er det lov?
Er det lovlig ogfange en løsfugl og ha den i bur som en vanlig fugl man kjøper i dyrebutikken? (-:
L.C.(..:. (07.05.2009)
Svar:
NEI! Alle viltlevende fugler i Norge er det ikke lov å fange og holde i bur.
Roar Solheim (09.05.2009)
Hvilken fugl er dette?
Hvilken fugl er dette? Den har i det siste kretset over området her (Flisa, Hedmark) fra en svært så høy høyde.
T. (07.05.2009)
Svar:
Disse silhuettene (som vel er sammensatt av flere enkeltbilder) er svært mørke, og de kan faktisk gi inntrykk av at u har fotografertv flere arter. En av dem ligner ravneprofil, en annen musvåk, og en tredje kan minne om hønsehauk, så her klarer ikke jeg å gi noe sikkert svar. Alle tre arter er aktuelle ved Flisa.
Roar Solheim (09.05.2009)
feller ørnen fjær
heisann en mye sier at ørnen feller fjær i blant å legger seg på en hylle i fjell veggen. stemmer dette eller er det bare en myte. vist det stemmer hvor mye fjær feller de?
N.N (08.05.2009)
Svar:
Alle fugler feller fjær, som regel minst en gang i året. Også ørnene feller alle kroppsfjærene en gang om året, men de feller ikke alle på en gang. Fjærene felles gradvis, og nye vokser ut mellom de gamle. De store vingefjærene felles bare hvert andre til tredje år. Noen fjær felles ett år, og fjærene lenger ut eller inn i vingen felles året deretter. Slik felles de store svingfjærene i bølger.
Roar Solheim (09.05.2009)
Hva er dette?
Denne fuglen var i hagen vår idag. Satt og spiste frø på bakken under fuglebrettet. Vi kom nærme uten at den fløy. Etter et par timer forsvant den. Hva slags fugl er det?
L.L. (03.05.2009)
Svar:
Dette er en grønnfink hann. Måten den kniper sammen øynene på, tyder på at den ikke er helt frisk. Kanskje har den hatt et ublidt møte med et vindu, og fått en lettere hjernerystelse. Da kan de komme seg etter en stund å fly videre.
Roar Solheim (09.05.2009)
Meisparring?
I dag så jeg en meis som hang opp-ned på ei grein, mens en annen satt over på samme greina. Det var en del aktivitet der, men jeg så ikke hva de gjorde. Kan det være på den måten meiser parrer seg?
Eller var det bare frø (mat) de lette etter.
G.L.O. (09.05.2009)
Svar:
Nei, meisene gjør ikke slike akrobatiske øvelser i forbindelse med parring. Kanskje var det rett og slett to fugler som holdt på med hissige territoriestridigheter.
Roar Solheim (09.05.2009)
høneuka i sørtrøndelag?
har du noen formening om når høneuka starter i sør-trøndelag?
mener det er forskjell på hvor i landet du er?
var på orrhanespill inatt, var en hane(og en elg) men ingen høner. Er det sansynlig at det kommer flere haner når høneuka starter, eller hadde det da vært flere allerede inatt?(natt til 2.mai)
O.E.T. (02.05.2009)
Svar:
Månedsskifte april/mai har alltid vært et gunstig tidspunkt i Midt-Norge for å se "høner" på orre- og tiurspill. Men de senere års mildere klima og tidligere snøsmelting har til en viss grad gjort at "høneuke" forekommer noe tidligere.
Morten Ree (05.05.2009)
fugleegg
svarer dere på fugleegg bilder?
J.F. (02.05.2009)
Svar:
Husk at reirfotografering ikke skal forekomme da det forstyrrer fuglene unødig. Om man plutselig kommer over et reir og knipser et bilde, så kan vi kan vi forsøke å svare på hvilken art det dreier seg om. Det er da fint om dere beskriver stedet reiret ble funnet, evt. hvordan fuglen som har eggene ser ut.
Morten Ree (05.05.2009)
Spørsmål:
ørene til slangen
N.N (04.05.2009)
Svar:
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.htmlMorten Ree (05.05.2009)
kråke
hei er det ulovelig og temme en kråke takk
E. (05.05.2009)
Svar:
I følge Viltloven er det forbudt å holde vilt i fangeskap/innhengning. Det er heller ikke lov til å ta fugleegg eller unger.
Morten Ree (05.05.2009)
Hekker
Hvilke fugler hekker i hule trær?
P.M.J. (05.05.2009)
Svar:
Alle våre hakkespetter unntatt vendehals hekker i hull som de selv hakker ut i trærne, vendehalsen bruker allerede uthakkede hull til sin hekking. Hakkespettene er svært viktig i naturen for de hakker ut nye hull hvert år, dermed blir det masse ledige boliger for andre hullrugere. Men det finnes også trær hvor det dannes naturlige hulrom mens treet har vokst. Alle hullrugere bortsett fra hakkespettene (unntatt vendehals) kan også hekke i fuglekasser hvis de er laget i riktig størrelse.
Følgende arter kan hekke i hule trær: kvinand, laksand, skogdue, perleugle, spurveugle, haukugle, kattugle, slagugle, tårnseiler, vendehals, gråspett, grønnspett, svartspett, flaggspett, hvitryggspett, tretåspett, dvergspett, svarthvit-fluesnapper, rødstjert, granmeis, løvmeis, svartmeis, lappmeis, toppmeis, blåmeis, kjøttmeis, spettmeis, pilfink, stær og kaie. Andre arter enn spettene som hakker ut rede selv er granmeis og toppmeis, det skjer i råtne stubber.Morten Ree (05.05.2009)
Kan jeg slutte å fore fuglene om våren?
Jeg ser at det er greit å fore fuglene også gjennom sommeren, men er det greit å slutte å henge ut for på våren, eller vil fuglene sulte fordi de er vant til å få mat på fast plass?
N.N (02.05.2009)
Svar:
Fuglene benytter foringsplassen som et sted hvor det er lett å finne mat uten for mye arbeidsinnsats. Nås snøen går, forsvinner de fleste fuglene, men de som hekker i nærheten av forplassen, benytter den gjerne dersom det ligger mat ute. Er det tomt for mat, finner de mat ute i naturen selv. Fugleforingen har som primærhensikt å gi deg gode næropplevelser med fuglene, derfor er det dette som bør styre hvorvidt du har lyst til å fore hele året eller ikke.
Roar Solheim (02.05.2009)
Svart hvit fluesnapper
Jeg leste i fuglevennen tidligere i år at 2008 var et dårlig år for svarthvit fluesnapper. Dette opplevde ikke jeg i mine kasser da, men har ikke registrert fuglen ennå i år. Jeg bor i Børsa i Skaun kommune, og tidigere har den kommet nå på denne tiden.
Er det registrert lite av fuglen andre steder i år?
A.N...L. (01.05.2009)
Svar:
Det er interessante observasjoner du kommer med, for det var også andre som opplevde bra forekomster av svarthvitfluesnapper i fjor. Det ser altså ut til at det var tydelig lokale variasjoner. I år kom fluesnapperne til Agder-kysten omkring 25. april (noen kanskje litt tidligere), og jeg hører en del av dem synge rundt omkring. Mengden syngende hanner virker her litt bedre enn i fjor, uten at det er systematiske tellinger som ligger til grunn. Det er ennå litt tidlig for å gjøre opp status for 2009 om hvordan fluesnapperens forekomst vil være. Først mot slutten av mai, når fuglene er godt i gang med hekking i fuglekasser, vil en ha rimelig oversikt over situasjonen.
Roar Solheim (02.05.2009)
Rovfugl på finnskogen
Heisann.
Jeg lurte på hva slags rovfugler du finner på Finnskogen i området Grue, åsnes.
T. (02.05.2009)
Svar:
I det området kan du se musvåk, en sjelden gang oppleve å se en hønsehauk, og vinterstid kan en og annen kongeørn ferdes i traktene. Det holder til flere ulveflokker i området (en flokk på grensa mot Sverige - Juvberget-Bograngen, og en flokk i Kynndalen. Begge bruker Flisdalen som elgjaktterreng om vinteren), og kongeørn ferdes gjerne etter ulvene om vinteren på utkikk etter rester av elgkadavere.
Spurvehauk, tårnfalk, lerkefalk (?) og dvergfalk er også sannsynlige arter, det samme er vepsevåk (selv om jeg aldri har sett den i området gjennom 30 år!).Roar Solheim (02.05.2009)