Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 928 til 45 977 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Stokkender
Vi har en ganske stor tomt utenfor byen, og utenfor huset har snøen begynt å smelte veldig. Det har blitt en del dammer og bekker, og tidligst i går så vi noen par stokkender. De kom i dag også, og driver å drikker i bekkene. Vi synes det er veldig morsomt å se dem, siden vi ikke har gjort det før. Er det noe vi kan gjøre for at de skal trives her (mat osv.)? Hva er det de leter etter i bekkene, er det smådyr? Vil de bli her lenge, eller drar de ganske raskt?
E. (03.05.2009)
Svar:
Det ver ikke mulig å si om endene vil holde seg på stedet eller fly videre. Om våren kan ender gjerne søke næring i en kortere periode der vannansamlinger lager gode næringssøkvilkår. Endene beiter på vannplanter, men noen tar også små krepsdyr og småfisk. Stokkender er plante- og frøspisere. Foring med frø og brødsmuler kan kanskje få dem til å holde seg en stund ekstra i området.
Roar Solheim (18.05.2009)
Om spørsmål
Jeg har forsøkt å stille spørsmål om stær.
Men det svares ikke. Hvorfor?????
Dette er jo viktig for en ornitologisk forening!!!
Stæren må da være i sterk tilbakegang. Er ikke det viktig for folk å vite?
G. (07.05.2009)
Svar:
For å vite at stærbestanden faktisk er i endring, trengs registreringer gjennom flere år fra mange lokaliteter, eller eventuellt tellinger på trekklokaliteter. Lokale variasjoner kan føre til at stær kan forsvinne fra en bestemt hekkeplass fra ett år til net annet, uten at dette behøver å bety at bestanden går tilbake.
Roar Solheim (18.05.2009)
Redusert stærbestand?
Det virker som det er blitt mindre stær. Har dere noen forklaring? Det har ikke vært en enste stær i mitt område. Senest ifjor var det masse stær her.
G.E. (05.05.2009)
Svar:
Dette kan skyldes lokale variasjoner, men også generelle bestandsendringer. For å si sikkert at bestanden går ned, trenges observasjoner fra mange steder, eller tellinger under trekktiden.
Roar Solheim (18.05.2009)
Stær
Hei
Her finnes det nesten ikke stær. Jeg så noen i slutten av mars, men nå finnes det ikke besøk her, iallefall ikke i mitt område og nesten ikke ellers heller. Så stærkassene mine forblir visst ubrukte,
G.E. (04.05.2009)
Svar:
Forekomsten av stær kan variere lokalt, og derfor kan fuglene være borte fra en hekkeplass selv om stærbestanden som sådan ikke har gått ned i antall.
Roar Solheim (18.05.2009)
Rovfugler i danmark
Jeg har to spørmsål:
1. Jeg har kjørt i bil gjennom syddanmark, og så en fugl, veldig sikkert fovfugl fly over et jorde med noe skog. Fuglen hadde splittet stjert, som var formet som en U, med lange utstikkere. Fuglen var kanskje litt større enn en tårnfalk. Hva var det?
2. Senere på dagen så jeg en rovfugl igjen, sittende i et tre ved en ås. Den var ca på størrelse med en musvåk, men hadde en lysere flekk på hodet. Hva var det?
S.W. (04.05.2009)
Svar:
Ikke helt lett å svare på dette spørsmålet. Musvåkene finnes i både lyse og mørke varianter, og det kan derfor være en musvåk med litt uvanlig farge du har sett. Fuglen i flukt kan høres ut som en glente (svalesakset stjert), men den er på størrelse med en musvåk, og mye større enn en tårnfalk.
Roar Solheim (18.05.2009)
Forstyrres svaler lett?
Hei!
Vi har et svalepar som kommer år etter år og hekker opp under mønet på kårboligen på gården. Nå skal jeg imidlertid grave opp hagen rundt kårboligen. Først pløying og deretter jordfresing og planting. Vil dette gjøre at svalene blir skremt og forsvinner?
T.S. (04.05.2009)
Svar:
Nei, dette bør ikke bety noe for svalene.
Roar Solheim (18.05.2009)
Spørsmål:
jeg har en fuglekasse på husveggen, som det ble hekket i sist år.Nå har det vært full aktivitet av to spurvelignende fugler med gult bryst.
I går tok jeg en titt ned i kassa for å se om det var egg heller liv i kassa, og der lå det 4 amå grå egg.
Grunnen til mi nyskjerrighet var at jeg ikke hadde sett noen trafikk av fugleparet de siste dagene.
Er dette normalt , eller kan det ha vært rovfugl på ferde.
R.S. (10.05.2009)
Svar:
Det spørs nok om ikke fuglene har gitt opp reiret, når du ikke ser fuglene på flere dager. En av foreldrene kan ha omkommet, og da gir som regel den andre opp.
Roar Solheim (18.05.2009)
Hva slags fugl er dette?
Denne fuglen kom på besøk for noen dager siden, hva kan det være?
H. (18.05.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost med en genetisk feil som forårsaker at en del av fjærene ikke får mørke pigmenter når de vokser ut. Derfor har den delvis naturlig farge, og delvis hvit fjærdrakt. Dette er ikke uvanlig hos flere trostearter.
Roar Solheim (18.05.2009)
Sultne fugleunger!
Hei!
Vi holder på å bytte kledning på huset, og opp innunder tanket var det ett fuglereir med 3 små, som gapte og ventet på moren sin.. Har nå plassert reiret i epletreet, i håp om at moren skal finne de igjen, klarer hun det? Forøvrig er det småregn her, så det klarer seg kanskje ikke så lenge (de har ikke fjær på kroppen enda, bitte små). Kan vi evt gjøre noe annet for gjenforening??
Håper på snarlig svar..
I.A. (18.05.2009)
Svar:
Dette høres ikke ut som et prosjekt som kan lykkes. Fugler som legger reiret sitt inne i hulrom, forstår neppe at det er det samme reiret dersom det plutselig ligger ute oppe i et tre. Disse ungene er trolig dødsdømte.
Roar Solheim (18.05.2009)
luftrør/spiserør hos høne
Er det tykkeste røret på bilde spiserøret og det andre luftrøret?
N.N (18.05.2009)
Svar:
Ja, det kan se slik ut.
Roar Solheim (18.05.2009)
Fuglerede i 3 etg blokk
Det er oppdaget et fuglerede ved konsollen på vereandaen i 3 etg. En død fugleunge ble funnet død og vi tror det er flere. Sender med bilde av fugleungen tatt fredag 15 mai ettersom vi ikke vet hva slags fugl det er. Ønsker å vite når fuglene er så store at de forlater redet slik at vi kan få tettet det igjen.
N.N (18.05.2009)
Svar:
Dette er en fugleunge som er alltfor liten til å forlate reiret. Denne har falt ut, men det er ikke mulig å si hvilken art dette er. Kanskje dreier det seg om kjøttmeis.
Roar Solheim (18.05.2009)
Fuglekasse
Er det for sent å henge opp fuglekasser nå, med tanke på årets sesong? Vet jo at flere arter legger flere omganger med egg, og kan det tenkes at noen lar seg friste til å bytte "bolig" mitt i sesongen?
P.S. (18.05.2009)
Svar:
Nei, du kan fremdeles få småfugler i kassen. Sene hekkinger, omlagte kull osv.
Roar Solheim (18.05.2009)
Ungdue?
Antar dette er vanlig bydue, men skyldes de fjærkledde bena at det er en ungdue?
T.B. (18.05.2009)
Svar:
Nei, dette er en tamdue, en eller annen rase eller type som jeg ikke kjenner navnet på.
Roar Solheim (18.05.2009)
Kikkert
Hva vil du anbefale av kikkert til en amatør fuglekikker uten at jeg slapp å foreta den helt store investeringen ?
Har en kikkert jeg har arvet etter en tante av meg . Der står det bl.a. Gundersen & Løken . Vil anta det er produsenten . Ellers står det 8 x 40 Field 6,5 Ikke det helt store , og uten zom selvfølgelig .Er glad for tips.
P.B. (18.05.2009)
Svar:
Hei Per!
Jeg bruker ofte å anbefale Nikon Monarch-kikkertene til de som vil ha kvalitet for en moderat sum. Da snakker vi gjerne 3-4000 kr. Spesielt 10 x 42 synes jeg er en bra kikkert!
Se her: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!O!xki!xnikk!Monarch!&rstadv=J
Natur og Fritid har landets største ekspertise på kikkerter og teleskoper for fuglekikking, ta gjerne kontakt med dem for å høre mer om hvilken kikkert som passer akkurat for deg. De har telefon 38 39 35 75.Magne Myklebust (18.05.2009)
Orrfulg og storfugl i hekketiden
Håper dere kan svare meg på følgende spørsmål;
Et spesielt spørsmål som du kanskje vet svaret på; Jeg er godt kjent med og har mange ganger opplevd at når orrfulg og røy ligger på rede og ruger avgir de nærmest ingen lukt. Naturen har ordnet det slik for å hindre at predatorer som f.eks. rev ikke enkelt skal kunne plyndre rede. Når det gjelder hannfugl derimot er jeg usikker, har denne også samme evne til å minske sin "luktspredning" under hekketida?
MVH Leif
L.T.H.6.1.E.T.9. (10.05.2009)
Svar:
Vet ikke svaret på dette spørsmålet, men det er lite trolig at hannfuglene hos hønsefugl sprer noe mer lukt enn hunnene, selv om de ikke har noe å gjøre med ruging eller kyllingpass.
Roar Solheim (17.05.2009)
Svart fugl på fjellet
Jeg observerte noen fugler på ca. 1000 meter i Hemsedal nå i helgen (09.mai). De var 8 -10 stykker og slåss med hverandre i tidlig morgenstund. Når de bøyde seg ned for å jage de andre hadde de en hvit farge bak. Jeg lurer på hva slags fugl det var?
K.F.H. (11.05.2009)
Svar:
Alt tyder på at det var en orrhaneleik du var vitne til. Hannene hos orrfugl samles til såkalt orrespill sent på kveld/tidlig på morgenen i april/mai. Fuglene er ensfarvet blåsvart med hvite underdekkere i stjerten, som synes veldig godt i spillpositur. En ting du ikke nevner som du måtte ha lagt merke til er de spesielle lydene fuglene lager under dette spillet, med såkalt "tjoing" og i tillegg en buldrende spilllyd som faktisk kan høres på mer enn en kilometers avstand.
Morten Ree (17.05.2009)
Dompapp
Dompappen er min yndlingsfugl. i løpet av vinteren har den vært mange turer på mitt matbrett.ofte sittet hunnen å spiser mens hannen "passer på" fra en grein eller omvendt. nå er hannen på brettet alen og jeg tenker at hunnen ruger.men så lurer jeg på hvordan mater han henne når han spiser solsikkefrø? og er det tilfelle at de lever i livsvarige forhold? Takk for svar.
M.A.K. (11.05.2009)
Svar:
Dompap lever nok ikke i noe livsvarig parforhold - det er det ingen spurvefugler som gjør. Det kan godt være at hannfuglen mater hunnen med for som han henter på forplassen. Dersom han spiser solsikkefrø, så skreller han frøene for skall og lagrer bare frøkjernen i kroposen. Disse gulper han i så fall opp til hunnen.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skogsdue
Hei,jeg hadde flere skogsduer utenfor før snøen gikk,men det er kun en tilbake og den kommer flere ganger om dagen på foringsplassen fra i vinter.Hva skal jeg fore den med??det er så hyggelig og ha den her.Kan jeg fore med havregryn??
Men den virker noe ensom stakkar.
Hilsen fra Femundsmarka
A.M.G. (12.05.2009)
Svar:
Du kan gjerne fore den med lettkokte havregryn. Duer spiser også gjerne knust mais, andre kornsorter, og brødsmuler. Kanskje har fuglen en make som ligger og ruger, og foringen vil da være til hjelp under hekkingen.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skjærereir
Hei!
Naboen vår har et skjærereir med unger i i et grantre på tomta si, og vil nå hogge ned treet fordi " han er lei av bråket". Vi har sagt til ham at vi mener dette er i strid med loven, men han mener at han kan gjøre som han vil fordi treet står på hans tomt, og at
han "driter i hvordan det går med skjæreungene." Er dette i strid med loven, og vil en eventuell anmeldelse ha mulighet for å føre fram hvis han gjennomfører det? Takknemlig for svar!
B.S.
B. (12.05.2009)
Svar:
Han har IKKE lov til å gjøre som han vil - på det punktet er viltloven meget klar! Alle viltlevende fugler og pattedyrs reir, hi, bo, egg og unger er fredet! Men om de lokale myndighetene reagerer, avhenger ofte av hva slags holdninger som de enkelte personene i forvaltningsapparatet selv har, dessverre. men loven gir ikke rom for tvil!
Roar Solheim (17.05.2009)
hvilke fugler?
så 5-6 store fugler som fløy rundt og rundt over gran toppene her. det var også flere mindre fugler der som kunne ligne på kråker. det virket på meg som disse ikke var helt enige. de store fuglene var på str. med traner/hegrer, svarte vinger med markerte hvite striper. halsen og hodet var lysere enn kroppen. Det er hekke plass for hegrer der, men dette måtte være en annen art en de vi har sett før. er det noen mulighet for at dere kan si hvilke fugler dette er?
S.A.S. (12.05.2009)
Svar:
Nei, dette var for lite informasjon til å kunne si noe sikkert. Adferden på de store fuglene minner mer om gråhegre enn traner, og jeg mistenker at det er hegrer som har vært i lufta. De andre kan gjerne ha vært kråker.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skogdue eller Ringdue ?
Etter hva jeg har forstått er Skogdue ganske uvanlig, så jeg antar dette er Ringdue. Dog, for å være på den sikre siden ang artsbestemmelse undres jeg på om dette er Skogdue eller Ringdue (eller noe annet). Bildet er tatt i Sarpsborg nå i mai 09. På forhånd takk.
T.B. (12.05.2009)
Svar:
Dette er en ringdue, ja. Den har tydelig lyst gulhvit iris. Skogdua har mørk iris.
Roar Solheim (17.05.2009)
Lopper
Jeg skulle bare høre om jeg kunne høre noen lyder fra kassen da jeg sat meg intil...
Det var da jeg så at det hang gress og fjær ut av hullet, jeg klatret opp for og se hva som hadde skjedd.
Jeg så forsikktig inn i hullet og tokk vek litt gress og fjær fra hullet. så plutselig kom det et hvit egg ut mog jeg trur det var orange flekker på det men det var masse lopper jeg la forsiktig tilbake egget og høyet.
Jeg har rensett kassen før den nye Kjøttmeis familien flyttet inn. men hvorfor var egget helt oppe i hullet?.
M.K. (12.05.2009)
Svar:
Det spørs om en vendehals har forsøkt å kaste ut kjøttmeisreiret med eggene. Vendehalsen kan kaste ut småfuglreir når den jakter på eget reirhull. Den vil helst legge eggene på flis, og da kaster den ut småfuglreir. Hvis det er dette som har skjedd, spå kan du nok fjerne reirrestene selv om det ligger igjen egg der, for da har meisen forlatt reiret. La det gå noen dager, og kikk så etter om det ruges på eggene.
Roar Solheim (17.05.2009)
Fuglekasse og skjære
Kan skjærer eller kråker eller noen kråkefugler flytte inn i fuglekasser?
R. (13.05.2009)
Svar:
Hverken skjære eller kråke hekker i kasser, det er kun kaie av kråkefuglene som kan ta i bruk fuglekasse. De vil ha et innflygingshull på 80mm, kassen bør ha en høyde på 45-50 cm og veggbredde på ca. 25 cm.
Morten Ree (17.05.2009)
Flyr lengst
Hvilken trekkfugl flyr nest lengst i distanse, ca? har hørt at låvesvalen flyr lengere enn rødnebbterna, hva er korrekt?
T.K. (14.05.2009)
Svar:
Rødnebbternene flyr nok lengst. Låvesvaler overvintrer i Sør-Afrika, mens rødnebbterner flyr helt ned mot poliskanten mot Sydpolen, og det er lenger. Rødnebbterner hekker så langt nord som på Svalbard, så disse fuglene flyr adskillig lenger enn låvesvalene.
Roar Solheim (17.05.2009)
Overvåkning
Hei.
Jeg har lyst til overvåke en kasse hvor at fuglen rug(g)er.
Men jeg har desverre ikke noe Kamera til og overvåke(observere). Kan du anbefale meg noen kamera eller nettsider.
M.K.D. (14.05.2009)
Svar:
Dessverre - her har jeg ikke informasjon.
Roar Solheim (17.05.2009)
Merkelig oppførsel
I en av mine kasser som henger i hagen har jeg et kamera som jeg følger med en kjøttmeis som har lagt to egg. Det merkelige er at den hadde 1 egg allerede den 19 april. Den hadde lenge et egg før den la egg nr 2 ca 28 april. Den har så hatt 2 egg helt til 12 mai hvor den begynte å ruge. Den har hele tiden oppholdt seg på reiret om kvelden/natten. Er det mulighet for at den klarer å ruge ut disse 2 eggene? Har aldri sett en slik oppførsel før. Hva kommer dette av?
S. (14.05.2009)
Svar:
Dette er uvanlig oppførsel, og den har ikke noen innlysende eller naturlig forklaring. Kanskje kan det ha vært skifte av hunnfugl, med ny hunn som har overtatt etter den første som la to egg?? Dette er bare en tenkt mulighet. Det er heller ikke godt å vite om eggene kan bli ruget ut, men med så mye uregelmessighet, så er det mest sannsynlig at dette hekkeforsøket blir mislykket.
Roar Solheim (17.05.2009)
Stokkender i hagen
Hei!
Vi har de siste to ukene hatt besøk av et stokkand-par i hagen vår. De pleier å holde til ved en gammel dam på vår tomt, som ligger ca 100 m unna huset vårt. Barna i huset har nå matet dem med små brødstykker, og etter det har de kommet trofast hver dag. De går tom opp på vår terrasse og banker på vinduet med nebbet sitt. "Ødelegger" vi noe ved å mate dem? Bør vi slutte med det og la de finne sin egen vei, for å si det slik?
C. (14.05.2009)
Svar:
Nei, dette er ikke noe problem. Snarere tvert imot! Endene får lettvint tak i mat, og dere får flotte fugleopplevelser. Bare fortsett å mate!
Roar Solheim (17.05.2009)
Svaler i taket??
Hei.
Vi har små svarte fugler som flyr ned fra taket vårt hver eneste kveld i skumringen. Vi kan se de fra stuevinduet, og de stuper ned så fort at vi ikke rekker å se hva det er. Jeg var først redd det var flaggermus som bodde på/i loftet/taket vår, men har sjekket dette. Det er ikke flaggermus, heldigvis. Vi bor med mye skog omkring huset vårt, og vi har flaggermus oppe ved et vann i nærheten.
Dette tror jeg kanskje kan være taksvaler, men er det mulig at de kan legge redde og bo i vanlige hustak? Vi har vanlige takstein på huset vårt, (h-panne)
Dette kommer tilbake hver vår, og varer vel til engang utover høsten...er ikke helt sikker på når de drar sørover...og når de blir borte...
Men tror du dette kan være taksvaler??
B.G. (15.05.2009)
Svar:
Taksvalene hekker ikke under takstein, men bygger reir av sammenkittet leire oppunder takmønet. Hvis du ikke ser reirene, og fuglene gjemmer seg under taksteinene, så er dette snakk om tårnseilere. De er svært raske, har lange, buede vinger i flukten, og de skriker av og til hvinende når de suser avsted over hustakene. Men dersom det skulle være flaggermus under taksteinene, så er heller ikke det noe å engste seg for. Flaggermusene er helt harmløse, og de gnager ikke på eller ødelegger hus og materialer slik skogmus og andre gnagere kan gjøre. Flaggermusene bruker bare hus som dagplasser i sommerhalvåret, eller som yngleplasser for kolonier av hunner og unger.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skjære
Skjæra har en fantastisk kvitring/pludring. Har denne noen hensikt, eller gjør den det rett og slett fordi den er i godt humør? Det virker nesten slik.
P.Å. (17.05.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg et sikkert svar på! Men det typiske er at du bare hører den lavmælte pludringen fra skjæra når den ikke er klar over at du er i nærheten. Jeg har selv gjort lydopptak av denne sangen, og så plutselig oppdager skjæra meg, og da holder den opp med å pludre tvert! Trolig er lydene en kommunikasjon med f. eks. en make, men det KAN også hende at fuglen er i "godt humør". Hvorvidt fugl gir fra seg slike lyder bare fordi de har humør til det, vet vi lite om. Men burhøns har svært mange og forskjellige lyder, og de kan også av og til gi fra seg lyder som kan gi inntrykk av at de bare trives og har det bra.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skjære i tujahekken........!
Hei, vi bor med stor skog rundt hele oss, men likevel har skjæra vår Karikari laget reir i tujahekken vår i en høyde av under 2 meter. Dette er et lite boligfelt med 14 hus og skog rundt hele, bjørk og furu mm. Her en dag kom hun spaserende inn. Mann satt rolig og snakket med hun mens hun satt og kikket og skakket på hode før hun fløy ut igjen av verandadøra. Hun har lagt åtte egg i rede=)Sitter vi ute så kommer hun trippene og kikker inn til oss når vi sitter inne paviljongen med vegger......har vi besøk holder hun seg unna...kan sitte på naboens tak og kikke ned noen ganger men det er alt hvis vi har besøk....
Finner dette litt unaturlig....HVA SIER ORNITOLOGENE TIL DETTE? Venter med stor spenning på svar!
T.J. (17.05.2009)
Svar:
Skjærer velger nok helst å bygge reiret der de føler seg trygge, og det er ikke nødvendigvis høyest opp i lufta! Det høres ut som at dere har en skjære som har funnet ut at dere er vennligsinnede folk å bo nær, og da kan nok fuglene bli nokså tillitsfulle. Likevel er det første gang jeg hører om at en skjære frivillig går inn i et hus, så dette er nok en veldig spesiell fugl. Dere er i så måte priviligerte med en tillitsfull skjære som nabo. Ta godt vare på den!
Roar Solheim (17.05.2009)
Havørn
Hva er havørnens viktigste byttedyr?
P.M. (13.05.2009)
Svar:
Først og fremst fisk, men også måker og ender. Om vinteren spiser de gjerne kjøtt fra kadavere av døde dyr de finner ute. Havørnene kan også rappe maten fra oter, og faktisk fra kongeørn.
Roar Solheim (17.05.2009)
Spørsmål om ørn
Hvilken ørn er det mest av i sør norge?
M. (13.05.2009)
Svar:
I innlandet finner du stort sett bare kongeørn i høyereliggende barskogstrakter og oppmot fjellet. Langs hele Vestlandskysten og ned til og med Vest-Agder hekker nå havørn. Denne arten kommer trolig også til å eta blere seg langs kysten fra Agder til Oslofjorden og til Østfold i de kommende årene. Det er et bevis på at fuglebestander tar tilbake gamle hekkesteder når vi slutter å forfølge dem, slik ørnene ble jaktet på inntil 1968.
Roar Solheim (17.05.2009)
GRÅGÅS UNGE
hei. Hei Hei
i går fant jeg en grågåsunge tror jeg.
pus kom med den men den har ingen skader og jeg finner heller ikke foreldrene etter å ha prøvd å slippe den.
( kragerø )
jeg lurer igrunn på hva jeg skal gjøre.
med mat og sånne ting.
trenger igrunn å vite alt.
vil jo ikke at den skal dø.
H.T. (16.05.2009)
Svar:
Forsøk å få kontakt med noen som har høns eller ender - de vil lettest kunne hjelpe deg med for. Hønsefor kan kanskje gå, men oppfostring av gåseunger krever mye tid og full oppofring til fuglen er voksen. Slike gjess blir gjerne svært tamme og nært knyttetn til den som fostrer dem opp.
Roar Solheim (17.05.2009)
Tjell
Hvor fins det tjell? jeg var på tur å så en som lingnet.
V. (13.05.2009)
Svar:
Tjelden finnes langs hele kysten, og faktisk også ved store vann i innlandet.
Roar Solheim (17.05.2009)
stilte spørsmål
hei tiligere i vår har jeg spurt om dere viste om noen som kunne sponse meg(ville starte fugle forening) dere ba meg se etter en fugle forening i nærområdet vel det har jeg gjort men fant ikke noen i nærheten(det vil si 1mil unna)
så hva skal jeg gjøre nå?
L. (06.05.2009)
Svar:
Ta direkte kontakt med hovedkontoret for Norsk Ornitologisk Forening; tlf.: 73 84 16 40.
Roar Solheim (17.05.2009)
Heipipelerke/trepipelerke?
Finner ikke ut hvilken fugl dette er, Tror det må være en lerke av et eller annet slag.
Tatt bilde på Skimtheia i Drammensmarka. 10/5. 2009
A.L. (10.05.2009)
Svar:
Nei, dette er en vendehals! Det er den eneste hakkespetten som ikke selv hakker reirhull, men som benytter ferdige hull i trær. Den er en trekkfugl, som bare er her i nord om sommeren. Den lever av maur og maurpupper/larver.
Roar Solheim (17.05.2009)
Hvilken fugl er dette?
Hei.
Vet ikke om det går å sende inn MP3-filer, men prøver.
Holder til i Finnmark, Lakselv, og hørte denne for noen dager siden. Fikk ikke sett den, men den holdt på et døgn å synge. Siden har det vært stilt.
Hvilken fugl er det?
S.S. (12.05.2009)
Svar:
Du har gjort opptak av en syngende rødvingetrost.
Roar Solheim (17.05.2009)
fuglefjær
Hvilken fugl dreier dette seg om? Lurte på om det kunne være havørn?
H. (13.05.2009)
Svar:
Ja, dette er en fjær fra en ung havørn!
Roar Solheim (17.05.2009)
Hva slags dyr?
I løpet av natten har det skjedd noe nytt i skogen der jeg bor. Bor i vestfold. Hvem holder til her tror du?
L. (13.05.2009)
Svar:
Dette er nok en svartspett som har hakket hull i en granstamme, på jakt etter stokkmaur. Det er bare svartspetten som lager så store hull inn i trestammer på jakt etter mat.
Roar Solheim (17.05.2009)
Trekkfugler
Hei, jeg har et spørrsmål jeg håper du kan svare på!
Hvor mange ganger i løpet av livet legger en trekkfugl ut på en sånn lang reise?
F. (13.05.2009)
Svar:
Fugler som trekker sydover etter hekketiden, gjør dette hvert år. En svarthvit fluesnapper som er født i Norge, flyr til Afrika på høsten. Våren etter flyr den til Norge igjen for å hekke, og deretter til Afrika igjen på høsten. Dette fortsetter den med hvert år så lenge den lever.
Roar Solheim (17.05.2009)
hvordan ta knekken på skjærene ?
Skjærene bidrar til å utrydde fuglesangen og det mangfoldige og livlige småfuglmiljøet. De er både dominante, høytskrikerske og livsgledereduserende... - og bør således "taes ned" betydelig: Både i lavland og etterhvert også i vårt hytteområde på 1025 meter...! Men hvordan ? Giftåte ? Profesjonelle snikskyttere ? Kontinuerlig rede-ødeleggelse ? Gi oss noen seriøse og velprøvete tips !
P.Ø.A. (13.05.2009)
Svar:
Det seriøse her er at skjærene er en del av naturen rundt oss, og de er faktisk like mye vernet av viltloven som alle andre spurvefugler. At skjærer spiser egg og fugleunger, er en del av deres naturlige føde. Det må vi akseptere, selv om mange ikke liker at andre fugler spiser mindre fugler rundt huset deres. Men hvis du vil redusere skjærenes tilgang til mat, så kan du lage et skjæresikkert forbur som lar småfuglene komme til fuglematen, mens skjærene må nøye seg med smulene som ramler ned. Et slikt forbur er beskrevet i bladet Fuglevennen, høstnummeret i 2007. Du finner PDF-versjon av bladte på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening.
Roar Solheim (17.05.2009)
Fuglenes sang om våren!
Jeg skriver eksamen oppgave. Jeg har lest et sted at plantene påvirkes av fuglenes sang, at de skjer en kjemisk prosess, at det da fremmer vekst av planter, blader osv? At det da er en av grunnene til at fuglene synger??
K.L. (14.05.2009)
Svar:
Beklager - dette er nok mer overtro enn vitenskap. Fuglenes sang påvirker nok ikke plantene, men plantenes vekst påvirker i høyeste grad fuglenes hekkestart. Fuglene synger for å sende signaler til hverandre, og å fortelle artsfrender om sin egen status og livskraft, ledige territorier, og å lokke på en make. Det er noen av funksjonene til fuglesangen.
Roar Solheim (17.05.2009)
Ugler
Hei
Jeg skriver en oppgave om flatnesede kjæledyr, og vil gjerne sammenligne med eksempler fra naturen.
Jeg vet forferdelig lite om fugler, men har merket meg at ugler har flatt ansikt.
1. Har det noen funksjon for dem?
2. Gir det dem noen ulemper i forhold til andre fugler?
3. Er luftveiene egentlig noe kortere hos ugler enn hos andre fugler?
4. Mener du at dette kan sammenlignes med flatnesede pattedyr, og hvorfor (ikke)?
Send meg gjerne videre til linker etc.
På forhånd takk for svar.
E.B. (16.05.2009)
Svar:
Ugler er ikke flate i ansiktet, det bare ser slik ut. Øynene peker skrått ut til hver side, men med stor overlapp melloom øynenes synsfelt. Det gir uglene stereoskopisk syn i senter foran hodet. Rundt øynene har uglene store øreåpninger, dekket av fjær som kalles sløret. Ørene gir også stereoskopisk lydoppfatning på en slik måte at uglene kan peile både retning og avstand til lydkilden.
Roar Solheim (17.05.2009)
Hva er dette?
Var ute og gikk tur og stoppet opp ved et lite skogholt med mye bjørk og et stort blomstret tre. Denne lille krabaten fløy rundt blandt blomstene.
Liten hvit fugl med lang stjert. Lite sort nebb, og sort/grå på ryggen. Er det en ung fluesnapper?
Kenneth
K.H. (16.05.2009)
Svar:
Nei, dette er en stjertmeis.
Roar Solheim (17.05.2009)
Sothøne
Vi ser en enslig sothøne på ei øy rett nord for Tromsø. Dette er vel ikke vanlig? Vil den finne seg make?
K.J. (09.05.2009)
Svar:
Sothøna er en uvanlig art så langt nord ja. Se blant annet på det norske utbredelseskartet for sothøne (1970-1989) her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4353&vis=kart. Dette er nok en fugl som har trukket litt langt i vår, og jeg tviler på at den finner en make og begynner å hekke.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
Hvilken rovfugl?
Oppdaget det jeg tror er en rovfugl i går da jeg var ute i hagen. Den ble først "mobbet"/jaget vekk av en mindre fugl. Deretter begynte den å sirkle høyere og høyere. Jeg hentet kamera og tok vedlagt bilde. Kvaliteten på bildet er dårlig p.g.a at bildet er tatt med full zoom og er ytterligere forstørret på PC. Håper likevel at du klarer å besteme hvilken fugl det er.
T. (13.05.2009)
Svar:
Heisann! Bildet ditt viser en ravn. Det er helt typisk at ravnen blir jaget og mobbet av andre fugler, inkludert kråker. Legg blant annet merke til den kileformete stjerten.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
rovfugl, men hva slags?
Jeg fotograferte denne fuglen over hytta mi ved Risør. Kan det være en våk?
A. (14.05.2009)
Svar:
Hei! Dette er nok ikke en våk, men ei glente. Det er en veldig sjelden art i Norge. Jeg er riktignok en smule usikker på om det dreier seg om vanlig glente eller ei svartglente. Stjertens kløft virker å være liten, men ellers passer det bra med vanlig glente. Om du har flere bilder så tar jeg gjerne en titt på de også. Det ble forøvrig rapportert en glente fra Utkikken i Risør 22. april 2009, så det kan jo være den samme fuglen? Det er viktig at du rapporterer observasjonen i http://artsobservasjoner.no/fugler/, slik at den kommer inn i databasen. Last også opp bilde. Veiledning til hvordan du legger inn observasjoner og bilder finner du på valget "Manual" på lenka ovenfor. Om du får problemer så kan jeg hjelpe deg med registreringen.
Frode Falkenberg (15.05.2009)
Langt nebb
Lurer på hvilken "norsk" fugl som har lengst nebb, og hvilken som er nr. 2 og 3 i denne rekken.
E.H. (12.05.2009)
Svar:
Blant våre norske hekkefugler så er det storspoven som har det lengste nebbet. Hunnen har et nebb målt fra fjærkant som er 15-19 cm langt, hannens nebb er noe kortere å ligger innenfor målene 13-15,2 cm. Gråhegren har nebb på 10-12,5 cm, trane 10,5-11,8 cm, havsule 9,5-11 cm.
Ellers kan nevnes at storken har et nebb som er 15-19 cm langt, dens slektning skjestork er helt opp i 23 cm.
Verdens lengste nebb har australpelikanen, det måler 47 cm. Mens den fuglen som har det lengste nebb i forhold til kroppstørrelse er sverdkolibri, der måler nebbet 10,4 cm noe som er over 60 % av den totale kroppslengde på 15 cm.Morten Ree (13.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Jeg opplevde også det samme som han fra Børsa i Skaun. Ca halvparten av mine fuglekasser ble "utleid" til fluesnapper. Jeg bor på Tingvoll på Nordmøre , så det er jo i samme regionen da.
P.B. (03.05.2009)
Svar:
Svarthvit-fluesnapper er en av de letteste fugler å få til å hekke i fuglekasse. I tillegg har den også en aggresiv atferd slik at den ofte jager bort meisene fra kassene å bygger reir oppå deres reir. I kassefelt med rette standard innflygingshull for småfugl(32mm), så vil det ofte være fra 50-80 % svarthvit-fluesnapper i kassene.
Morten Ree (13.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Sender et foto , tatt sommeren 2008, der unger av svarthvit
fluesnapper "ser dagens lys"
P.B.,.T. (12.05.2009)
Svar:
Akkurat i perioden fra klekkingen skjer så er det svært viktig at det ikke blir kaldt og dårlig vær. Nå behøves mye insekter og godt med varme. F.eks. en periode på 2-3 dager med temperaturer ned mot nullpunktet, og kanskje i tillegg sludd/snø i luften,vil føre til stor dødelighet hos både svarthvit og meiser. Kjøttmeisa rammes hardest i mai, mens svarthviten er mest utsatt i siste halvdel av mai og i hele juni. Derfor kan man oppleve et katastrofeår for meisene og et godt år for svarthviten, eller omvendt, i samme kalenderår.
Morten Ree (13.05.2009)