Spør en ornitolog

Reir utenfor døren

Vi bor i en kjellerleilighet under en enebolig og oppdaget i dag at to troster har laget reir like utenfor døren vår, under terrassen til huseier, som bor over oss. I dag var første gang vi la merke til dette og min samboer ble nærmest angrepet da hun gikk ut døren i morges. Samtidig bråket det fælt i natt og i morges.

Mitt spørsmål er om vi kan og bør gjøre noe med dette? Det er jo både plagsomt og litt ubehagelig, om enn ikke noe stort problem.

Alle svar settes pris på.

S.Ø.H. (19.05.2009)

Svar:

Dette er sikkert gråtrost og de er både hissige og lager en god del støy, så vi skjønner at dette kan være et problem. Viltloven gir imidlertid ikke mulighet for å gjøre noe med dette, fugler og dyrs reir, egg og unger er fredet. Sannsynligvis har trosten nå fått unger slik at dette var grunnen til at den var "aggresiv", mens den ruget på egg var den nok litt mer tolerant. Hos gråtrost er reirtiden hos ungene 12-16 dager. Grunnen til at trosten bråket på natten var nok at den ble forstyrret av katt eller kråke og skjære. Mange av slike trostekull blir tatt av kråkefugl i løpet av hekketiden.

Morten Ree (19.05.2009)

Rask som en racerbil?

I en bok vi leste på skolen sto det at tårnseileren er like rask som en racerbil. Stemmer det? Hvor fort kan egentlig en tårnseilere fly?

K.E. (04.05.2009)

Svar:

De kan nok fly opp mot ca 100 km/t. De er veldig raske, noe som gjenspeiles i vingenes lange og smale form.

Roar Solheim (18.05.2009)

måseegg

Hei. Når tid legger måser egg i tromsø området?

N.N (04.05.2009)

Svar:

Kontakt lokale fuglefolk i Tromsø, så får du det beste svaret. Sjekk nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening, under Organisasjon, der ligger kontaktadresser (www.birdlife.no).

Roar Solheim (18.05.2009)

motstrømsprinsipp

Fiskene utnytter motstrømsprinsippet ved gassutveksling, det gjør også fuglene. Men hvordan utnytter fuglene det i sine luftveier i forhold til fiskene?

E. (20.02.2009)

Svar:

Dette høres ut som en skoleoppgave, og jeg har desverre ikke svar på spørsmålet ditt.

Roar Solheim (18.05.2009)

Fargene til skjæra

Skjæra er ikke bare svart og hvit. Fjærene kan også skinne i grønt og blått. Hvordan oppstår disse fargene og hva kalles effekten?

T.B. (22.04.2009)

Svar:

Slike metalliske farger skyles lysspill som jeg mener å huske kalles interferens.

Roar Solheim (18.05.2009)

Tiur spillplass

I et område på Sørlandet er det en meget aktiv spillplass for Tiur. Nå er det lagt en reguleringsplan for hytter midt i dette området. Hvilke konsekvenser vil dette få? Er spillplasser vernet av f.eks. Viltloven?

O.N. (04.05.2009)

Svar:

Spillplasser er faktisk vernet av viltloven, men dette tas det ikke alltid hensyn til. Spillplasser for tiur skal være kjent på viltområdekart, og dette skal det tas hensyn til ved arealplanlegging. Utbygging i et slikt område vil fordrive storfuglene.

Roar Solheim (18.05.2009)

finker

hva er forsjellen på nebbet til finkene, hva lever de av når de har lite, tykt osv ?

T. (28.04.2009)

Svar:

Generellt lever finker med tykke nebb av kraftigere frø enn finker med tynnere nebb. Sjekk fuglebøkene på de ulike artene, så finner du svar på det du leter etter.

Roar Solheim (18.05.2009)

Spørsmål:

Hvilke fugler er det som lever i edelløvskogen?

Hvilke fugler er det som hekker i hule trær?

N.N (07.05.2009)

Svar:

Det er for mange arter som er knyttet til løvskog til at disse kan ramses opp i et kort svar. Det beste er at du søker svar på dette selv i fuglebøker på ditt bibliotek. Vi har ca 25 fuglearter i Norge som hekker i hule trær, i tillegg til hakkespettene som selv lager reirhullene.

Roar Solheim (18.05.2009)

Blir fugler påvirket av mørketia?

Vi bor i Hammerfest, verdens nordligste by. Vi har erfart gjennom år at fuglene her påvirkes av mørketia?!! Er det kjent at det er slik? På sommeren når det er lyst døgnet rundt synger fuglene 24 timer i døgnet. Når høsten kommer er alt som normalt, fugler synger og spiser, men blir stille/forsvinner når kvelden/mørket kommer. Vi har registrert at særlig rundt jul/nyttår snur småfuglene på døgnrytmen. Plutselig hører vi fuglesang i bekkmørket klokka 1 på natta, og vi har også registrert bl.a. kjøttmeis på fuglebrettet midt på svarte natta.Ellers i året ser vi ikke slikt. Vi tror fuglene blir vrangsøvnte og forstyrret i mørketida på lik linje med oss andre nordlendinger! :) :)

R.D. (09.05.2009)

Svar:

Fuglene blir neppe forstyrret om vinteren, slik vi mennesker kan føle oss. Men hvorfor dere opplever noen som synger midt på natta, er det ikke mulig å gi sikkert svar på. Kanskje kan de bli forvirret av gatelys eller andre kunstige lyskilder? Dette skjer også lenger sør i byer og tettsteder hvor det kan være ganske lyst om natta.

Roar Solheim (18.05.2009)

tidsaspekter ,parring til egglegging

Hvor lang tid tar det fra hunnen har parret seg til hun legger egg, noen fugler parrer seg med flere hanner før egglegging, og gjøken legger egg i andres reir. ut i fra dette forstår jeg at det ikke skjer helt umiddelbart, men hvor lang tid kan det gå før egglegging

Ø. (10.05.2009)

Svar:

Hos de fleste småfugler legges ett egg hver dag, og fuglene parrer seg hver dag også. Når ett egg er lagt, begynner det neste å vandre ned egglederen. Under bevegelsen nedover befruktes eggcellen, mens den vokser og omsluttes av eggehvite. Til slutt dannes eggeskaller, og egget trykkes ut av hunnens kloakk.

Roar Solheim (18.05.2009)

Trost som hakker på vinduene

Hei,
Hjelp! Vi er fortvilte pga trost som hakker på vinduene fra klokken 5 om morgenen. Det har vart i flere uker. Har forsøkt med avispapir og gule lapper på noen av vinduene men de finner stadig nye steder og huset er blitt ganske tilgriset. Hvordan blir vi kvitt problemet? Bor i Kristiansand. Veldig takknemlig hvis dere kan hjelpe oss med råd!Hilsen Liv, tel.95731096

L.R. (12.05.2009)

Svar:

Du må forsøke å dekke til vinduet fra utsiden en stund, gjerne med en papplate. Fuglen ser sitt eget speilbilde, og forsøker å jage vekk den standhaftige "rivalen".

Roar Solheim (18.05.2009)

Hordan vet men at et hønseegg er befruktet?

N.N (15.05.2009)

Svar:

Det vet du vel egentlig bare først når fosteret begynner å utvikle seg, bl. a. ved å gjennomlyse egget. Egg som er ruget en stund, begynner til slutt å flyte i vann.

Roar Solheim (18.05.2009)

Spørsmål:

hva er levealderen for ei skjære?

N.N (15.05.2009)

Svar:

Den eldste kjente, ringmerkede skjæra i Norge ble nesten 15 år.

Roar Solheim (18.05.2009)

En fugl jeg ikke har sett før

I dag så jeg en fugl jeg ikke har sett tidligere. Den satt på en telefonstreng. Jeg trodde først ikke det var en fugl, den så så lang ut. Når vi kom nærmere så det ut som en skjære, men nokså mørk grå i stedet for hvit. Svart ellers. Så ut som om den hadde en "spoiler" på bakhodet. Altså bakhodet så litt firkantet ut i fasongen. Størrelsen var omtrent som en skjære, muligens noe større. Stjerten var veldig lang. Lengre enn skjæras. Kan dette ha vært en skjære med "feil" farger eller en annen kråkefugl?

N.N (17.04.2009)

Svar:

Klarer ikke å finne ut hva dette kan være for slags fugl, dessverre.

Roar Solheim (18.05.2009)

trekkfugler

korleis klarer trekkfuglane å finne fram til Noreg og andre land?

I.K. (29.04.2009)

Svar:

Det finnes det mange ulike teorier om, og svaret avhenger også av hva slags fugler det er snakk om. Store fugler som lever lenge kan lære trekkveier av sine foreldre, og kjenne igjen ruta fra år til år. Andre finner veien ved hjelp av stjernebilder, jordmagnetisme og muligens andre hjelpemåter. Lengre utredninger om dette finner du i flere forskjellige fuglebøker.

Roar Solheim (18.05.2009)

kjøttmeis

hei kor lsang tid pleier det å ta før ein kjøttmeis begynner å bygge reir etter at han har merka fuglekassen??

F. (03.05.2009)

Svar:

En meis kan begynne på bygge i en fuglekasse omtrent samme dag som den oppdager kassen, dersom det er den rette tiden på året.

Roar Solheim (18.05.2009)

Hunder og forstyrrelse av fuglereir

Det er ganske vanlig å oppfatte båndtvangbestemmelser for hund som en vedtekt for å beskytte mennesker og bufe og vilt og så glemmer vi fuglene. De fleste vet ikke så mye om fugler og hekkeplasser. Så hvis vi skulle lage en grei huskeliste til oss hundeeiere om hva vi burde vite for å ta hensyn og forstå konsekvenser av å bryte båndtvangregler, hva burde stå i den listen?

L. (24.03.2009)

Svar:

Dette er for omfattende til å gi svar på denne siden - dette krever en liten utredning.

Roar Solheim (18.05.2009)

stokkender

går det ann å lage et kunstig reir eller sette opp et lite hus til stokkender.de har vært i en liten dam i bekken i ca 8uker.jeg mater de og de spier masse annet kommer de til å bli?

M. (02.05.2009)

Svar:

Stokkender kan legge reiret på kunstige flyteøyer, eller i spesielle flettede andekurver som henges opp i trær. Men fuglene må trolig "lære" seg til at dette er gode hekkeplasser før de vil bruke dem. Noen stokkandhunner legger eggene oppe i gamle kråkereir.

Roar Solheim (18.05.2009)

Sky fugl

Det er en fugl her i Verdal om sommeren som jeg ikke helt vet hva er. Jeg har aldri sett den, men den er aktiv om natten, og lyden den gir fra seg er "pekk pekk".

N.N (26.04.2009)

Svar:

Dette er nok litt for svak beskrivelse til å kunne si hva slags fugl som kan lage denne lyden.

Roar Solheim (18.05.2009)

Sjærereir

Jeg vet ikke om jeg som privatperson kan stille et spørsmål her i dette forum, men prøver allikevel.
Vi har et problem med at sjæra på død og liv skal bygge reir oppe i ei furu inne på gårdstunet.
Lurer på om dere har et godt råd for å få dem til å sky dette treet.

N.N (02.05.2009)

Svar:

Dessverre nei! Skjærene er vernet lik andre fugler gjennom viltloven, og det gjelder også deres reir, egg og unger.

Roar Solheim (18.05.2009)

2 spm - Om mating og agressivitet

Spm 1:
Noen fugler bringer mat til ungene, mens andre spiser selv for så å gulpe opp til ungene. Er det mulig å dele inn hvem som gjør hva på en enkel måte? Er det f.eks artsrelatert?

Spm 2:
Gjennom vinterens og vårens studier av fuglebrettet er det ganske påfallende å se at enkelte arter har et svært fredelige samvær, mens andre virker svært agressive. På mine brett har særlig Gråspurv og Grønnfink vist et betydelig temperament. Er dette typiske forskjeller mellom artene, eller er det lokale forhold? Er det "hakkeorden" blant alle småfugler, eller gjelder dette bare noen arter?

P.S. (03.05.2009)

Svar:

Noen spurvefugler er mer agressive enn andre. Dompap og grønnfink kan være temmelig hissige, mens f. eks,. rødstruper alltid må vente til det blir ledig på forplassen. Hvordan fuglene forer ungene sine, er fastlåst etter hvilken art det dreier seg om. de aller fleste spurvefugler og hakkespetter gulper opp mat til ungene. Vadefugler, ender og hønsefugler, som har reirflyktende unger, viser ungene hva de skal spise, og kyllingene plukker opp maten selv.

Roar Solheim (18.05.2009)

Stokkender

Vi har en ganske stor tomt utenfor byen, og utenfor huset har snøen begynt å smelte veldig. Det har blitt en del dammer og bekker, og tidligst i går så vi noen par stokkender. De kom i dag også, og driver å drikker i bekkene. Vi synes det er veldig morsomt å se dem, siden vi ikke har gjort det før. Er det noe vi kan gjøre for at de skal trives her (mat osv.)? Hva er det de leter etter i bekkene, er det smådyr? Vil de bli her lenge, eller drar de ganske raskt?

E. (03.05.2009)

Svar:

Det ver ikke mulig å si om endene vil holde seg på stedet eller fly videre. Om våren kan ender gjerne søke næring i en kortere periode der vannansamlinger lager gode næringssøkvilkår. Endene beiter på vannplanter, men noen tar også små krepsdyr og småfisk. Stokkender er plante- og frøspisere. Foring med frø og brødsmuler kan kanskje få dem til å holde seg en stund ekstra i området.

Roar Solheim (18.05.2009)

Om spørsmål

Jeg har forsøkt å stille spørsmål om stær.
Men det svares ikke. Hvorfor?????
Dette er jo viktig for en ornitologisk forening!!!
Stæren må da være i sterk tilbakegang. Er ikke det viktig for folk å vite?

G. (07.05.2009)

Svar:

For å vite at stærbestanden faktisk er i endring, trengs registreringer gjennom flere år fra mange lokaliteter, eller eventuellt tellinger på trekklokaliteter. Lokale variasjoner kan føre til at stær kan forsvinne fra en bestemt hekkeplass fra ett år til net annet, uten at dette behøver å bety at bestanden går tilbake.

Roar Solheim (18.05.2009)

Redusert stærbestand?

Det virker som det er blitt mindre stær. Har dere noen forklaring? Det har ikke vært en enste stær i mitt område. Senest ifjor var det masse stær her.

G.E. (05.05.2009)

Svar:

Dette kan skyldes lokale variasjoner, men også generelle bestandsendringer. For å si sikkert at bestanden går ned, trenges observasjoner fra mange steder, eller tellinger under trekktiden.

Roar Solheim (18.05.2009)

Stær

Hei

Her finnes det nesten ikke stær. Jeg så noen i slutten av mars, men nå finnes det ikke besøk her, iallefall ikke i mitt område og nesten ikke ellers heller. Så stærkassene mine forblir visst ubrukte,

G.E. (04.05.2009)

Svar:

Forekomsten av stær kan variere lokalt, og derfor kan fuglene være borte fra en hekkeplass selv om stærbestanden som sådan ikke har gått ned i antall.

Roar Solheim (18.05.2009)

Rovfugler i danmark

Jeg har to spørmsål:
1. Jeg har kjørt i bil gjennom syddanmark, og så en fugl, veldig sikkert fovfugl fly over et jorde med noe skog. Fuglen hadde splittet stjert, som var formet som en U, med lange utstikkere. Fuglen var kanskje litt større enn en tårnfalk. Hva var det?
2. Senere på dagen så jeg en rovfugl igjen, sittende i et tre ved en ås. Den var ca på størrelse med en musvåk, men hadde en lysere flekk på hodet. Hva var det?

S.W. (04.05.2009)

Svar:

Ikke helt lett å svare på dette spørsmålet. Musvåkene finnes i både lyse og mørke varianter, og det kan derfor være en musvåk med litt uvanlig farge du har sett. Fuglen i flukt kan høres ut som en glente (svalesakset stjert), men den er på størrelse med en musvåk, og mye større enn en tårnfalk.

Roar Solheim (18.05.2009)

Forstyrres svaler lett?

Hei!
Vi har et svalepar som kommer år etter år og hekker opp under mønet på kårboligen på gården. Nå skal jeg imidlertid grave opp hagen rundt kårboligen. Først pløying og deretter jordfresing og planting. Vil dette gjøre at svalene blir skremt og forsvinner?

T.S. (04.05.2009)

Svar:

Nei, dette bør ikke bety noe for svalene.

Roar Solheim (18.05.2009)

Spørsmål:

jeg har en fuglekasse på husveggen, som det ble hekket i sist år.Nå har det vært full aktivitet av to spurvelignende fugler med gult bryst.
I går tok jeg en titt ned i kassa for å se om det var egg heller liv i kassa, og der lå det 4 amå grå egg.
Grunnen til mi nyskjerrighet var at jeg ikke hadde sett noen trafikk av fugleparet de siste dagene.
Er dette normalt , eller kan det ha vært rovfugl på ferde.

R.S. (10.05.2009)

Svar:

Det spørs nok om ikke fuglene har gitt opp reiret, når du ikke ser fuglene på flere dager. En av foreldrene kan ha omkommet, og da gir som regel den andre opp.

Roar Solheim (18.05.2009)

Hva slags fugl er dette?

Denne fuglen kom på besøk for noen dager siden, hva kan det være?

H. (18.05.2009)

Svar:

Dette er en svarttrost med en genetisk feil som forårsaker at en del av fjærene ikke får mørke pigmenter når de vokser ut. Derfor har den delvis naturlig farge, og delvis hvit fjærdrakt. Dette er ikke uvanlig hos flere trostearter.

Roar Solheim (18.05.2009)

Sultne fugleunger!

Hei!

Vi holder på å bytte kledning på huset, og opp innunder tanket var det ett fuglereir med 3 små, som gapte og ventet på moren sin.. Har nå plassert reiret i epletreet, i håp om at moren skal finne de igjen, klarer hun det? Forøvrig er det småregn her, så det klarer seg kanskje ikke så lenge (de har ikke fjær på kroppen enda, bitte små). Kan vi evt gjøre noe annet for gjenforening??

Håper på snarlig svar..

I.A. (18.05.2009)

Svar:

Dette høres ikke ut som et prosjekt som kan lykkes. Fugler som legger reiret sitt inne i hulrom, forstår neppe at det er det samme reiret dersom det plutselig ligger ute oppe i et tre. Disse ungene er trolig dødsdømte.

Roar Solheim (18.05.2009)

luftrør/spiserør hos høne

Er det tykkeste røret på bilde spiserøret og det andre luftrøret?

N.N (18.05.2009)

Svar:

Ja, det kan se slik ut.

Roar Solheim (18.05.2009)

Fuglerede i 3 etg blokk

Det er oppdaget et fuglerede ved konsollen på vereandaen i 3 etg. En død fugleunge ble funnet død og vi tror det er flere. Sender med bilde av fugleungen tatt fredag 15 mai ettersom vi ikke vet hva slags fugl det er. Ønsker å vite når fuglene er så store at de forlater redet slik at vi kan få tettet det igjen.

N.N (18.05.2009)

Svar:

Dette er en fugleunge som er alltfor liten til å forlate reiret. Denne har falt ut, men det er ikke mulig å si hvilken art dette er. Kanskje dreier det seg om kjøttmeis.

Roar Solheim (18.05.2009)

Fuglekasse

Er det for sent å henge opp fuglekasser nå, med tanke på årets sesong? Vet jo at flere arter legger flere omganger med egg, og kan det tenkes at noen lar seg friste til å bytte "bolig" mitt i sesongen?

P.S. (18.05.2009)

Svar:

Nei, du kan fremdeles få småfugler i kassen. Sene hekkinger, omlagte kull osv.

Roar Solheim (18.05.2009)

Ungdue?

Antar dette er vanlig bydue, men skyldes de fjærkledde bena at det er en ungdue?

T.B. (18.05.2009)

Svar:

Nei, dette er en tamdue, en eller annen rase eller type som jeg ikke kjenner navnet på.

Roar Solheim (18.05.2009)

Kikkert

Hva vil du anbefale av kikkert til en amatør fuglekikker uten at jeg slapp å foreta den helt store investeringen ?
Har en kikkert jeg har arvet etter en tante av meg . Der står det bl.a. Gundersen & Løken . Vil anta det er produsenten . Ellers står det 8 x 40 Field 6,5 Ikke det helt store , og uten zom selvfølgelig .Er glad for tips.

P.B. (18.05.2009)

Svar:

Hei Per!

Jeg bruker ofte å anbefale Nikon Monarch-kikkertene til de som vil ha kvalitet for en moderat sum. Da snakker vi gjerne 3-4000 kr. Spesielt 10 x 42 synes jeg er en bra kikkert!

Se her: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!O!xki!xnikk!Monarch!&rstadv=J

Natur og Fritid har landets største ekspertise på kikkerter og teleskoper for fuglekikking, ta gjerne kontakt med dem for å høre mer om hvilken kikkert som passer akkurat for deg. De har telefon 38 39 35 75.

Magne Myklebust (18.05.2009)

Orrfulg og storfugl i hekketiden

Håper dere kan svare meg på følgende spørsmål;
Et spesielt spørsmål som du kanskje vet svaret på; Jeg er godt kjent med og har mange ganger opplevd at når orrfulg og røy ligger på rede og ruger avgir de nærmest ingen lukt. Naturen har ordnet det slik for å hindre at predatorer som f.eks. rev ikke enkelt skal kunne plyndre rede. Når det gjelder hannfugl derimot er jeg usikker, har denne også samme evne til å minske sin "luktspredning" under hekketida?
MVH Leif

L.T.H.6.1.E.T.9. (10.05.2009)

Svar:

Vet ikke svaret på dette spørsmålet, men det er lite trolig at hannfuglene hos hønsefugl sprer noe mer lukt enn hunnene, selv om de ikke har noe å gjøre med ruging eller kyllingpass.

Roar Solheim (17.05.2009)

Svart fugl på fjellet

Jeg observerte noen fugler på ca. 1000 meter i Hemsedal nå i helgen (09.mai). De var 8 -10 stykker og slåss med hverandre i tidlig morgenstund. Når de bøyde seg ned for å jage de andre hadde de en hvit farge bak. Jeg lurer på hva slags fugl det var?

K.F.H. (11.05.2009)

Svar:

Alt tyder på at det var en orrhaneleik du var vitne til. Hannene hos orrfugl samles til såkalt orrespill sent på kveld/tidlig på morgenen i april/mai. Fuglene er ensfarvet blåsvart med hvite underdekkere i stjerten, som synes veldig godt i spillpositur. En ting du ikke nevner som du måtte ha lagt merke til er de spesielle lydene fuglene lager under dette spillet, med såkalt "tjoing" og i tillegg en buldrende spilllyd som faktisk kan høres på mer enn en kilometers avstand.

Morten Ree (17.05.2009)

Dompapp

Dompappen er min yndlingsfugl. i løpet av vinteren har den vært mange turer på mitt matbrett.ofte sittet hunnen å spiser mens hannen "passer på" fra en grein eller omvendt. nå er hannen på brettet alen og jeg tenker at hunnen ruger.men så lurer jeg på hvordan mater han henne når han spiser solsikkefrø? og er det tilfelle at de lever i livsvarige forhold? Takk for svar.

M.A.K. (11.05.2009)

Svar:

Dompap lever nok ikke i noe livsvarig parforhold - det er det ingen spurvefugler som gjør. Det kan godt være at hannfuglen mater hunnen med for som han henter på forplassen. Dersom han spiser solsikkefrø, så skreller han frøene for skall og lagrer bare frøkjernen i kroposen. Disse gulper han i så fall opp til hunnen.

Roar Solheim (17.05.2009)

Skogsdue

Hei,jeg hadde flere skogsduer utenfor før snøen gikk,men det er kun en tilbake og den kommer flere ganger om dagen på foringsplassen fra i vinter.Hva skal jeg fore den med??det er så hyggelig og ha den her.Kan jeg fore med havregryn??
Men den virker noe ensom stakkar.

Hilsen fra Femundsmarka

A.M.G. (12.05.2009)

Svar:

Du kan gjerne fore den med lettkokte havregryn. Duer spiser også gjerne knust mais, andre kornsorter, og brødsmuler. Kanskje har fuglen en make som ligger og ruger, og foringen vil da være til hjelp under hekkingen.

Roar Solheim (17.05.2009)

Skjærereir

Hei!
Naboen vår har et skjærereir med unger i i et grantre på tomta si, og vil nå hogge ned treet fordi " han er lei av bråket". Vi har sagt til ham at vi mener dette er i strid med loven, men han mener at han kan gjøre som han vil fordi treet står på hans tomt, og at
han "driter i hvordan det går med skjæreungene." Er dette i strid med loven, og vil en eventuell anmeldelse ha mulighet for å føre fram hvis han gjennomfører det? Takknemlig for svar!
B.S.

B. (12.05.2009)

Svar:

Han har IKKE lov til å gjøre som han vil - på det punktet er viltloven meget klar! Alle viltlevende fugler og pattedyrs reir, hi, bo, egg og unger er fredet! Men om de lokale myndighetene reagerer, avhenger ofte av hva slags holdninger som de enkelte personene i forvaltningsapparatet selv har, dessverre. men loven gir ikke rom for tvil!

Roar Solheim (17.05.2009)

hvilke fugler?

så 5-6 store fugler som fløy rundt og rundt over gran toppene her. det var også flere mindre fugler der som kunne ligne på kråker. det virket på meg som disse ikke var helt enige. de store fuglene var på str. med traner/hegrer, svarte vinger med markerte hvite striper. halsen og hodet var lysere enn kroppen. Det er hekke plass for hegrer der, men dette måtte være en annen art en de vi har sett før. er det noen mulighet for at dere kan si hvilke fugler dette er?

S.A.S. (12.05.2009)

Svar:

Nei, dette var for lite informasjon til å kunne si noe sikkert. Adferden på de store fuglene minner mer om gråhegre enn traner, og jeg mistenker at det er hegrer som har vært i lufta. De andre kan gjerne ha vært kråker.

Roar Solheim (17.05.2009)

Skogdue eller Ringdue ?

Etter hva jeg har forstått er Skogdue ganske uvanlig, så jeg antar dette er Ringdue. Dog, for å være på den sikre siden ang artsbestemmelse undres jeg på om dette er Skogdue eller Ringdue (eller noe annet). Bildet er tatt i Sarpsborg nå i mai 09. På forhånd takk.

T.B. (12.05.2009)

Svar:

Dette er en ringdue, ja. Den har tydelig lyst gulhvit iris. Skogdua har mørk iris.

Roar Solheim (17.05.2009)

Lopper

Jeg skulle bare høre om jeg kunne høre noen lyder fra kassen da jeg sat meg intil...
Det var da jeg så at det hang gress og fjær ut av hullet, jeg klatret opp for og se hva som hadde skjedd.
Jeg så forsikktig inn i hullet og tokk vek litt gress og fjær fra hullet. så plutselig kom det et hvit egg ut mog jeg trur det var orange flekker på det men det var masse lopper jeg la forsiktig tilbake egget og høyet.

Jeg har rensett kassen før den nye Kjøttmeis familien flyttet inn. men hvorfor var egget helt oppe i hullet?.

M.K. (12.05.2009)

Svar:

Det spørs om en vendehals har forsøkt å kaste ut kjøttmeisreiret med eggene. Vendehalsen kan kaste ut småfuglreir når den jakter på eget reirhull. Den vil helst legge eggene på flis, og da kaster den ut småfuglreir. Hvis det er dette som har skjedd, spå kan du nok fjerne reirrestene selv om det ligger igjen egg der, for da har meisen forlatt reiret. La det gå noen dager, og kikk så etter om det ruges på eggene.

Roar Solheim (17.05.2009)

Fuglekasse og skjære

Kan skjærer eller kråker eller noen kråkefugler flytte inn i fuglekasser?

R. (13.05.2009)

Svar:

Hverken skjære eller kråke hekker i kasser, det er kun kaie av kråkefuglene som kan ta i bruk fuglekasse. De vil ha et innflygingshull på 80mm, kassen bør ha en høyde på 45-50 cm og veggbredde på ca. 25 cm.

Morten Ree (17.05.2009)

Flyr lengst

Hvilken trekkfugl flyr nest lengst i distanse, ca? har hørt at låvesvalen flyr lengere enn rødnebbterna, hva er korrekt?

T.K. (14.05.2009)

Svar:

Rødnebbternene flyr nok lengst. Låvesvaler overvintrer i Sør-Afrika, mens rødnebbterner flyr helt ned mot poliskanten mot Sydpolen, og det er lenger. Rødnebbterner hekker så langt nord som på Svalbard, så disse fuglene flyr adskillig lenger enn låvesvalene.

Roar Solheim (17.05.2009)

Overvåkning

Hei.

Jeg har lyst til overvåke en kasse hvor at fuglen rug(g)er.
Men jeg har desverre ikke noe Kamera til og overvåke(observere). Kan du anbefale meg noen kamera eller nettsider.

M.K.D. (14.05.2009)

Svar:

Dessverre - her har jeg ikke informasjon.

Roar Solheim (17.05.2009)

Merkelig oppførsel

I en av mine kasser som henger i hagen har jeg et kamera som jeg følger med en kjøttmeis som har lagt to egg. Det merkelige er at den hadde 1 egg allerede den 19 april. Den hadde lenge et egg før den la egg nr 2 ca 28 april. Den har så hatt 2 egg helt til 12 mai hvor den begynte å ruge. Den har hele tiden oppholdt seg på reiret om kvelden/natten. Er det mulighet for at den klarer å ruge ut disse 2 eggene? Har aldri sett en slik oppførsel før. Hva kommer dette av?

S. (14.05.2009)

Svar:

Dette er uvanlig oppførsel, og den har ikke noen innlysende eller naturlig forklaring. Kanskje kan det ha vært skifte av hunnfugl, med ny hunn som har overtatt etter den første som la to egg?? Dette er bare en tenkt mulighet. Det er heller ikke godt å vite om eggene kan bli ruget ut, men med så mye uregelmessighet, så er det mest sannsynlig at dette hekkeforsøket blir mislykket.

Roar Solheim (17.05.2009)

Stokkender i hagen

Hei!
Vi har de siste to ukene hatt besøk av et stokkand-par i hagen vår. De pleier å holde til ved en gammel dam på vår tomt, som ligger ca 100 m unna huset vårt. Barna i huset har nå matet dem med små brødstykker, og etter det har de kommet trofast hver dag. De går tom opp på vår terrasse og banker på vinduet med nebbet sitt. "Ødelegger" vi noe ved å mate dem? Bør vi slutte med det og la de finne sin egen vei, for å si det slik?

C. (14.05.2009)

Svar:

Nei, dette er ikke noe problem. Snarere tvert imot! Endene får lettvint tak i mat, og dere får flotte fugleopplevelser. Bare fortsett å mate!

Roar Solheim (17.05.2009)

Svaler i taket??

Hei.
Vi har små svarte fugler som flyr ned fra taket vårt hver eneste kveld i skumringen. Vi kan se de fra stuevinduet, og de stuper ned så fort at vi ikke rekker å se hva det er. Jeg var først redd det var flaggermus som bodde på/i loftet/taket vår, men har sjekket dette. Det er ikke flaggermus, heldigvis. Vi bor med mye skog omkring huset vårt, og vi har flaggermus oppe ved et vann i nærheten.
Dette tror jeg kanskje kan være taksvaler, men er det mulig at de kan legge redde og bo i vanlige hustak? Vi har vanlige takstein på huset vårt, (h-panne)
Dette kommer tilbake hver vår, og varer vel til engang utover høsten...er ikke helt sikker på når de drar sørover...og når de blir borte...
Men tror du dette kan være taksvaler??

B.G. (15.05.2009)

Svar:

Taksvalene hekker ikke under takstein, men bygger reir av sammenkittet leire oppunder takmønet. Hvis du ikke ser reirene, og fuglene gjemmer seg under taksteinene, så er dette snakk om tårnseilere. De er svært raske, har lange, buede vinger i flukten, og de skriker av og til hvinende når de suser avsted over hustakene. Men dersom det skulle være flaggermus under taksteinene, så er heller ikke det noe å engste seg for. Flaggermusene er helt harmløse, og de gnager ikke på eller ødelegger hus og materialer slik skogmus og andre gnagere kan gjøre. Flaggermusene bruker bare hus som dagplasser i sommerhalvåret, eller som yngleplasser for kolonier av hunner og unger.

Roar Solheim (17.05.2009)

Skjære

Skjæra har en fantastisk kvitring/pludring. Har denne noen hensikt, eller gjør den det rett og slett fordi den er i godt humør? Det virker nesten slik.

P.Å. (17.05.2009)

Svar:

Dette kan jeg ikke gi deg et sikkert svar på! Men det typiske er at du bare hører den lavmælte pludringen fra skjæra når den ikke er klar over at du er i nærheten. Jeg har selv gjort lydopptak av denne sangen, og så plutselig oppdager skjæra meg, og da holder den opp med å pludre tvert! Trolig er lydene en kommunikasjon med f. eks. en make, men det KAN også hende at fuglen er i "godt humør". Hvorvidt fugl gir fra seg slike lyder bare fordi de har humør til det, vet vi lite om. Men burhøns har svært mange og forskjellige lyder, og de kan også av og til gi fra seg lyder som kan gi inntrykk av at de bare trives og har det bra.

Roar Solheim (17.05.2009)