Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 610 til 45 659 av totalt 49 780 spørsmål «forrige neste»
Hvordan unngå at duer bygger rede på ens veranda?
Det kan virke som om jeg har et par duer som mener det er en god ide å bygge rede på min veranda.
Hva kan jeg gjøre for å overbevise dem om at dette ikke er en god ide?
J.G.G. (29.05.2009)
Svar:
Sannsynligvis må du stenge dem ute ved å avskjerme stedet hvor de forsøker å hekke. Det er ikke sikkert at dette er lett, men det er trolig den eneste utveien. Hvis du da ikke kan ha en katt gående permanent på verandaen (?).
Roar Solheim (01.06.2009)
Spørsmål:
Jeg har en rekke fuglekasser rundt om i skogen , der kjøtt-og blåmeis hekker. Samt svarthvit fluesnapper. I tillegg har jeg en kasse i nærheten av vår bolig , beregnet på stær.Og da med åpning på 5 cm. For en uke siden i dag , var det 10 nyklekte kjøttmeisunger i den stærkassen. I dag, 28 mai, var det kun en unge igjen. Der måtte ha vært en inntrenger , og jeg tenkte meg muligheten for at en mår hadde vært på ferde . Men vil tro at en åpning på 5 cm er for lite til at en mår kan trenge inn. Så ringte jeg en ornitolog for en mulig forklaring på svinnet av meisunger , og han mente at jeg skulle ikke se bort fra at flaggspetten var synderen.Vi har flaggspett i området . Vet jo at større fugler som måker o.l.tar andre fugleunger , men flaggspett var ikke i tankene mine. Så der har jeg altså lært noe nytt ? Jeg vil gardere meg mot spetten ved å sette på en metallplate med mye mindre åpning , så får heller flaggspetten klare seg med det den finner av larver og insekter i morkne trestammer o.l.
Fikk bare lyst til å nevne dette til andre fuglevenner som kanskje ikke er kjent med at den flotte flaggspetten kan være liten røver .
P..B.T. (28.05.2009)
Svar:
På NRK´s Ut i Naturen program ble det for en tid tilbake vist et privat opptak av en flaggspett som hakket seg inn i en småfuglkasse hvor det var fugleunger. Kasseeiernes kommentarer viste godt overraskelsen under hendelsen. Først kommenteres bare at flaggspetten vil inn i kassa. Når fuglen så kommer ut av hullet med en av de små fugleungene i nebbet, er det tydelig at kommentatoren er åpenbar forskrekket, og overhodet ikke hadde ventet at det var DETTE flaggspetten skulle inn i kassa etter. Selv om flaggspetten om vinteren spiser nesten bare frø fra bartrær, så er den også ganske ivrig etter å spise fett og kjøtt. Selv på kadavere etter døde dyr kan flaggspetten komme og forsyne seg med kjøttbiter. En metallplate med avgrenset hullstørrelse (høyst 3,2 cm D) rundt åpningen på småfuglkassene kan hjelpe på dette, men flaggspetten KAN også i ekstreme tilfeller hakke seg inn i en fuglekasse utenfor flyvehullet.
Roar Solheim (01.06.2009)
Forlatt kråkeunge!
Bestemora mi fant en kråkeunge i hagen, den hadde falt ut av reiret sitt og ble jagd på av de andre kråkene. Den kan ikke fly og Kråkeungens foreldre mater ikke ungen og hvis ungen hadde blitt på bakken hadde katten tatt den! Hva skal hun gjøre? Hun mater kråkeungen med brød. Men har du noen gode forslag til mat hun kan gi den, hvor ofte de matest og om den kan slippest fri igjen?(og overleve)
K. (30.05.2009)
Svar:
Kråker kan fores med det meste, både brødmat, fisk og kjøtt. Det lønner seg å variere. Men kråkeunger som fostres opp av folk kan bli tamme og holde seg nær folk. Det er nettopp slike fugler som kan bli typiske "ugangskråker". Kråkefuglene er undersøkende og leter alltid etter nye matkilder, så derfor kan du snu og vende på det meste for å lete etter mat. Kråkeunger som fostres opp av folk KAN kanskje bli viltlevende igjen, men kan også bli værende som en tam fugl rundt huset.
Roar Solheim (01.06.2009)
Spørsmål:
hvor mange kråker bli skutt i 2006-2007
N.N (30.05.2009)
Svar:
Sjekk jom det ligger tall for dette under egeropplysninger på hjemmesidene til Direktoratet for naturforvaltning.
Roar Solheim (01.06.2009)
Fuglereir Ckjøttmeis) under bordkledning
Vi har fått et fuglereir under bordkledningen i mellomgangen mellom grunnmur og neste etasje. Nå er fuglene ferdig med mating som har pågått en stund. I dag var det stille, så vi går ut fra at fuglene er fløyet ut. Da er mitt spørsmål: Må dette reiret som ligger igjen fjernes? Kan det være at andre insekter/dyr vil tiltrekkes dette reiret? Det kan vel hende at det ligger noen døde unger igjen bak der?
N.N (31.05.2009)
Svar:
Det lønner seg alltid å fjerne gamle fuglereir, for de blir sjeldent brukt om igjen. Da bygger i så fall fuglene nytt reir oppå det gamle. Småfuglreir kan en sjelden gang inneholde fuglelopper, så derfor bør fuglekasser renses etter endt hekking (fuglene gjør ikke dette selv). Fuglelopper kan bite oss mennesker, men de er ikke farlige. Vi er feil vertsart, så det blir gjerne med ett bitt. Hvis du skulle få en eller flere fuglelopper på deg (de er godt synlige, mørke og et par mm lange), så er det bare å legge klærne i vaskemaskinen, dusje og skifte til nye klær. Bruk gjerne gummihansker når du fjerner et gammelt fuglereir.
Roar Solheim (01.06.2009)
Spørsmål:
her på averøya er d mye grågås som går å beiter,så kom de en hvit gås,Den lignet mere på en svane,den gikk og beitet i lag med grågåsa i en måned sirka,so vart den borte
E.H. (31.05.2009)
Svar:
Dette kan ha vært en rømt tamgås, eller en snøgås. Snøgjess er Nord-Amerikanske, men det forekommer enkelte slike her hos oss også, da er det fugl som har rømt fra fangenskap.
Roar Solheim (01.06.2009)
Oppfostring av Kjøttmeisunger
Hei,
jeg har tre kjøttmeisunger i toppform. Eller ivertfall til vi vet helt sikkert hvordan vi skal mate dem. De har ikke vert lenge uten mat. Hvor stor, og hva, og hvor ofte med dose skal en kjøttmeisunge ha. De har litt dun, og noen små ''fjerstumper'' De har lange føtter og vinger, de har også netopp åpnet øynene. Det er tre s.t.k i tilegg til et egg! Det jeg lurer på er om hvor vi skal ha dem, og hvordan skal vi mate dem. Svar så fort som mulig. I melllom tiden får vi tenke fornuftig...
T. (31.05.2009)
Svar:
Hvorfor er ikke kjøttmeisungene hos sine foreldre? Hva har skjedd? Kjøttmeisunger blir foret av foreldrene med insekter, så de er ikke helt enkle å fore opp. Men det går an å lage en slags grøt til å fore dem med. Knus solsikkekjerner og bland dette med sammalt hvete og egg. I tillegg kan det blandes i noen dråper vitaminer (spør etter slike vitaminblandinger i en dyrebutikk - det finnes slike produkter beregnet på undulater, og dette kan brukes til små spurvefugler). Det er en stor oppgave å fore opp fugleunger, for de må helst få i seg litt mat hver halvtime. Insekter, larver og biter av meitemark kan også med fordel gis til meiseunger, for de blir først og fremst foret med insekter av sine foreldre.
Roar Solheim (01.06.2009)
svane egg
Hvor lenge ligger en svane i et egg før det klekkes?
U. (29.05.2009)
Svar:
Svanenes rugetid er ca 35 døgn.
Roar Solheim (30.05.2009)
kjøttmeis
heiiiisannn!!!!...skal eg vaske fugle kassen med ein gang etter ungene er flydd ut
???????....og når ungene flyr ut er de sammenmed moren eller flyr de bare sin vei
????????og veit moren kortid ungene flyr ut ??????
F. (27.05.2009)
Svar:
Fuglekasser trengs ikke vaskes, men det er greit å kaste ut gamle reir etter at fugleungene har forlatt kassa. Vent gjerne 1-2 uker etter at ungene er ute. Det er som regel fugleforeldrene som lokker ungene ut av kassa når tiden for utflyving nærmer seg. Ofte sitter de voksne utenfor med mat i nebbet og lokker på ungene for at de skal hoppe ut. Fugleunger fores av de voksne i flere uker før de kan klare seg på egen hånd.
Roar Solheim (30.05.2009)
kaie rede i pipa
hei
Vi har fått kaie rede i pipa. tok redet ut en gang siden det ikke var noen egg enda, men kaiene laget bare ett nytt.
De har nå fått kaie unger som lager en masse bråk og får mine unger opp tidlig om morgenen. synes det er spennende og læringsrikt for ungene, og vil så klart ikke forstyrre dem nå, men lurer litt på hvor lenge kaiene er i redet før de er store nok til og forlate det?
G. (28.05.2009)
Svar:
Kaieneungene er kanskje i reiret ca 1 måned. Når de har forlatt reiret, bør du på ny fjerne reiret og dekke til åpningene i pipa med kyllingnetting. Det er ikke bra med hensyn til avtrekk i pipa hvis du fyrer med ved eller olje om vinteren, så kaiereir i pipa bør fjernes. Men dere fyrer kanskje ikke noe om sommeren, så det er jo flott at kaiene har fått lov til å bringe fram ungene sine først. Hvis dere har store trær i nærheten, så går det an å henge opp store fuglekasser til kaiene. Kattuglekasser er velegnet til kaiene.
Roar Solheim (30.05.2009)
Kråker
Hei
Jeg er en Farmor som har et helt nytt barnebarn. Jeg har kjøpt et nydelig tresnitt med en flott kråke som skuer fra sin plass utover elva og skogen. jeg har alltid hatt sans for kråker. kan du si meg kråkas aller beste egenskaper? Gleder meg til å fortelle han om den spennende og kjente fuglen i vår natur. Mvh Benedicte
N.N (28.05.2009)
Svar:
Kråkene er blant de mest intelligente fuglene i fugleverdenen, målt med vår menneskelige standard. De er altetere, og derfor er de flinke til å forstå alle sammenhenger som kan bety mat. Selv om mange ikke liker kråker fordi de spiser egg og unger fra andre fugler, så rydder kråkene faktisk godt opp fordi de spiser rester og søppel etter oss, og kadavere av døde dyr. Det er derfor ingen grunn til ikke å sette pris på kråkene! Kråkenes kvistreir er viktige hekkeplasser for en rekke andre fuglearter. Små falker og hornugle er noen av dem. uten kråkene ville disse ha vanskelig for å finne gode reirplasser.
Roar Solheim (30.05.2009)
Hei
Vi lurer på hvor høyt en svane kan fly? og om den eventuelt kan spise mens den flyr høyt?
B. (28.05.2009)
Svar:
Svaner kan selvfølgelig ikke spise oppe i lufta! Hva skulle de få tak i der? De beiter på vegetasjon, enten på bakken, eller på bunnen av grunt vann.
Roar Solheim (30.05.2009)
Skadet spurv?
Hei en fugl meget lik en gråspurv som ikke er "i vater"
Satt i veien så antagelig møtt en bil, flyr noen meter men lander å blir sittende på "skeive" ikke spor av blod eller tegn til skader, hva kan dette være?
Den oppholder seg for øyeblikket i et gammelt bur og har vann samt fuglefrø, trenger litt rettledning!
Beklager rotete oppsett men du/dere forstår sikkert!
Mvh Marcellus
M.M. (29.05.2009)
Svar:
Fugler som får skader ved påkjørsler, kan ha indre skader som er umulige for oss å oppdage. Når fuglen sitter på skeive, har den i alle fall skader. Det eneste du kan gjøre, er å holde den i et bur eller en pappeske, og å gi den vann og mat. Hvis den ikke kommer seg etter 4-5 dager, så spørs det om skaden etter hvert kan være dødelig.
Roar Solheim (30.05.2009)
måker
hva heter den største av måkeartene?
M. (29.05.2009)
Svar:
Den største av måkene i Norge er svartbaken.
Roar Solheim (30.05.2009)
blåmeis
Hei det skjedde nokke forferdelig:(:(:(:(blåmeiskassen datt ned og alle plankene var fra verandre:(:(:(:men vi bygde den sammen igjen og tok reiret oppi fuglekassen :)....men vil blåmeisen fortsatt bygge der og ruge det var 2-3egg der ingen knuste:)
F. (29.05.2009)
Svar:
Kanskje. Dere må bare vente og se.
Roar Solheim (30.05.2009)
hvithodet ørn i norge ?
hei tok noen bilder av en fugl med 55-300 linse, den fløy meget høyt oppe. bildene er ikke helt klare men ser ut som den har et hvit hode og ligner veldig på en ørn, glad for svar på hva det kan være, bildene ble tatt utenfor Sarpsborg
i dag.
K.R. (29.05.2009)
Svar:
Dette er ikke noen ørn, men en musvåk.
Roar Solheim (30.05.2009)
Hindre svalene i å bygge ved inngangen
Hei!
Vi har plutselig fått mange svaler som prøver å bygge reier flere steder under mønet akkurat ved inngangen vår. Svaler er flotte men ikke akkurat der. Hvordan kan vi hindre dem i å bygge der slik at de finner andre steder i stedet? Vi har prøvd å gjerne en planke over dørkarmen som var litt skrå og erstatte den med en nesten vertikal, men det ser ikke ut til å hjelpe. Hva kan vi gjøre?
H.F. (30.05.2009)
Svar:
Dette dreier seg nok om taksvaler. Hvis dere ikke kan skjerme av under svalereirene mot drit(går ut i fra at det er det som er hovedproblemet), så må dere kanskje bygge ut en pølse med kyllingnetting slik at svalene ikke kan få kittet reirene fast mot bygningen.
Roar Solheim (30.05.2009)
skjære egg
hei
vi har funnet et skjære egg i treet utenfor . de siste dagene er det ingen foreldre å se så vi har tatt det inn . hva bør vi gjøre?? når evt klekker det ??
A.K. (30.05.2009)
Svar:
Fugleegg klekker ikke med mindre de ruges, så derfor skjer det nok ikke noe med dette egget.
Roar Solheim (30.05.2009)
Reddet en trosteunge
Hei
Jeg redda nettopp en trosteunge fra en gjen med kråker som slåss om han.
Den ser uskadet ut, dog noe fjær fra hodet er borte. Ungen hopper og oppfører seg ikke som om den er skadet.
Jeg har satt den oppe i en pappeske, men aner ikke hva jeg nå skal gjøre.
Skal reise vekk en uke og kan ikke ta den med meg.
Den er fjærbekledd og gaper når jeg tar i den.
Hva gjør jeg?
Jeg har ikke så veldig lyst å bare slippe den løs igjen siden kråkene og skjærene sitter på vakt her nå, men jeg gjetter og på at foreldrene er i nærheten.
J.F. (28.05.2009)
Svar:
Slipp den ut der du fant den med en gang. La den gjemme seg mellom blader og bakkevegetasjon. Foreldrene finner den når den tigger om mat. Det samme hendte med meg i går - en kråke hadde fått tak i en trostunge, og det var et forferdelig troste- og kråkeleven. Men da jeg oppdaget kråka, slapp den trostungen, og denne fløy avgårde av seg selv. Så i det tilfellet hadde ikke kråka rukket å skade trostungen nevneverdig. Da skal den bare få fly der den hører hjemme.
Roar Solheim (28.05.2009)
Vepsebol i fuglekasse
Hei igjen. Jeg fjernet vepsebolet, men ved et uhell tiltet reiret litt, og eggene trillet ut. (det ene knuste) Jeg hadde på meg gummihansker, og la tilbake det andre egget i reiret. Vil hunnen kunne fortsette å legge egg, eller har jeg gjort det helt store?
J.O. (27.05.2009)
Svar:
Det er vanskelig å si, men ofte fortsetter småfugler å legge egg selv om ett egg blir plukket vekk fra reiret. Det var dette eggsamlerne drev med i tidligere tider, da denslags var tillatt. Du får bare krysse fingrene og håpe på det beste. Sjekk kassa igjen om 2-3 dager. Er det da mer enn ett egg, så har det gått bra.
Roar Solheim (27.05.2009)
Fugle hoste
Hei! Vi er en gjeng på 5 stk fra haug barnehage som har prosjekt om fugler. Vi lurer vedlig på om fugler kan hoste sånn som oss mennesker?
C.E.T.M.O.C. (27.05.2009)
Svar:
Dette vet jeg ikke. Prøv å spørre en som har høner, eller burfugler som undulater, om de hoster. Men jeg mener å ha sett at burfugler kan hoste eller nyse, omtrent som oss mennesker.
Roar Solheim (27.05.2009)
Hvorfor flyr fuglene
hvorfor flyr fuglene?hvordan holder de seg oppe?
N.N (27.05.2009)
Svar:
De flyr av samme grunn som flyene - vingene er svakt buet, og det skapes undertrykk over vingen, slik at lufttrykket under vingen løfter fuglen oppover. Fuglene flyr fordi de da raskt kan flytte seg over store avstander. Slik kan de utnytte matkilder som er spredt langt fra hverandre. De blir dermed mye mer effektive enn f. eks. pattedyr til å utnytte levesteder over lange avstander, fordi de kan trekke mye lenger enn det pattedyr klarer (de må jo gå på sine ben).
Roar Solheim (27.05.2009)
Musvåk
Er det vanlig at musevåken flyr i flokk? Jeg så tre høytflyvende, store fugler som minnet om Musevåken.
Enda et spørsmål. Kommer Musevåken til Norge som trekkfugl i flokk?
I.B.S. (27.05.2009)
Svar:
Musvåkene ankommer nok enkeltvis under vårtrekket. det er helst om høsten, når de trekker mot syd, at en kan se konsentrasjoner av musvåk og fjellvåk på enkelte steder der hvor landskapsformene tvinger dem sammen over ett punkt. Mølen i Vestfold er et slikt sted, men de største konsentrasjonene finner du på Falsterboodden i Skåne. Om våren kan to voksne musvåk ligge og sirkle sammen over leveområdet sitt. Hvis du så tre fugler, så kan den tredje være en nabo som markerer grensene for sitt revir, og du vil da kunne se tre fugler samtidig. Finnskogen er et aktuellt sted for å se musvåk.
Roar Solheim (27.05.2009)
Insektbol i fuglekasse
For ca en uke siden så jeg at s-v-fluesnapper hannen som hadde sunget ved kassa mi i to uker hadde fått seg make og det ble drevet hektisk reirbygging. I helgen så jeg ingen aktivitet ved kassa, og heller ikke i dag. Jeg tok derfor en tur opp i stigen for å kontrollere kassa. Der hang det et bol i taket, og i reiret lå det to små egg. Hva bør jeg gjøre?
J.O. (27.05.2009)
Svar:
Dette er et påbegynt vepsebol. Riv det ned umiddelbart, så kanskje fluesnapperne klarer å fortsette med eggleggingen. Foreløpig er det bare dronningen som arbeider med bolet. Inne i bolet har hun laget en cellekake med 12-15 egg. Hvis hun får fortsette, klekkes disse til de første arbeiderne, og da er det ikke noen spøk å fjerne bolet uten risiko for å bli stukket. Nå kan du enkelt fjerne det. Dronninga flyr nok et annet sted og begynner å bygge på ny. Mange vepsedronninger dør før de får fram det første settet med arbeidere.
Roar Solheim (27.05.2009)
kattugle
hei går dette ann til og bruke den slags spon i bunnen av kassen kan eg bruke det??er det heilt perfekt???
F. (27.05.2009)
Svar:
Dette ser flott ut! Bare bruk dette.
Roar Solheim (27.05.2009)
Fugler som flyr inn i vinduet
Hva kan man/skal man gjøre med en fugl som har fløyet inn i vinduet? Skal man bare la den sitte stille og komme seg?
M.A. (27.05.2009)
Svar:
Fugler som har fløyet mot et vindu, og som har fått seg en trøkk som gjør at de sitter stille på bakken, har som regel fått hjernerystelse. Det er som regel ikke mulig å se på fuglen hvor alvorlig denne skaden er. Fuglen kan komme til hektene etter noen minutter til et par timer, eller det kan ta et par dager. Av og til ender det med at fuglen dør. Det beste du kan gjøre for å hjelpe, er å sette fuglen i en pappeske med litt avispapir i bunnen, og å ta denne med inn i huset. Da skjermer du fuglen mot katter, skjærer, kråker og andre som kan fange og spise den opp mens den er ute av stand til å flykte. Du kan forsøke å gi fuglen litt vann ved å fukte en finger og å holde den i nntil nebbet på fuglen noen ganger. Da får den vanndråper inn i nebbet slik at den selv kan svelge. Hvis fuglen har synlige bruddskader, bør du forsøke å få kontakt med erfarne fuglefolk som kan vurdere skaden.
Roar Solheim (27.05.2009)
lundefugelen
er lundefuglen fredet?
hvorfor er nebbet farget?
R. (26.05.2009)
Svar:
Lundefugler er fredet, og ikke jaktbare. Fargene på nebbet har sannsynligvis med pardannelse og kurtise å gjøre, for de forsvinner om vinteren.
Roar Solheim (26.05.2009)
snøuglen
er snøuglen alltid hvit hele året?
har snøuglen bein i hele vingen?
R. (26.05.2009)
Svar:
Ungfugler av snmøugle er hvite med mange mørke flekker. Hanner som er 2-3 år gamle eller eldre, kan være helt hvite, mens hunnene har flere sorte flekker i vinger, stjert og på kroppen. Snøuglene har knokler i vingen ut til hånden, akkurat som alle andre fugler (sammenlign med vingebeinet hos en grillkylling!).
Roar Solheim (26.05.2009)
bortkommen liten fugl..
Hei,
Datteren min kom hjem etter skolen i dag med en liten fugl de hadde funnet på bakken. Vi lurer på hvilken sort dette kan være. Den er veldig liten, ca 5-6cm, brun/grå på kroppen, vingefjærene er litt mørkere med litt hvitt innimellom. Den har også litt dunete "hår" på hodet, helst på sidene og ser litt pjuskete ut.
Vi har mest lyst å sette den ut igjen,men pleier foreldrene å hente ungene opp igjen hvis de faller ut av rede slik?
E.O.H. (26.05.2009)
Svar:
Sannsynligvis er det en fugleunge som har hoppet ut fra reiret. Mange spurvefuglunger forlater reiret før de kan fly, og hopper omkring på bakken. Foreldrene hører tiggelydene deres, og kommer jevnlig og mater dem. Dersom denne fugleungen har tydelige vingefjær og ellers er helt fjærdekket på kroppen, samtidig som den kan sitte/stå oppreist på føttene, så har den nok nådd stadiet hvor den selv har hoppet ut. det beste er da å sette den der den ble funnet.
Roar Solheim (26.05.2009)
lundefugl
hvordan lager lundefuglen reiret sitt?
N.N (26.05.2009)
Svar:
Den graver ganger inn i bakken, eller kryper inn i steinurer i fuglefjellenes skråninger. Der legger de egget på jordbakken, uten å bygge et eget reir.
Roar Solheim (26.05.2009)
Fuglefjær.
Hei.
Har funnet en fjær i skogsområde som vi lurer på om det er mulig å konstatere hvilken art den stammer fra. Den er funnet i buskerud, i mellom Hokksund og Kongsberg.
Er en stor dunete fjær som utsrakt måler 205mm. Fargen er grå innerst, mens den blir mer hvit og brun spettete utover. Bilde er vedlagt. Lurer på om den kan tilhøre en av ugle artene.
S.B. (26.05.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å avgjøre art bare ut i fra bildet, siden denne fjæra ikke har noen spesielle farger eller mønstre. Det hjelper å kunne kjenne på fjæras struktur også, så dersom jeg hadde den mellom fingrene, kunne jeg kanskje ha klart det. Men den er veldig lang, så det er åpenbart en litt stor fugl. Lappugle er en tenkbar kandidat, men dette kan ikke avgjøres ut i fra bildet alene.
Roar Solheim (26.05.2009)
Spørsmål:
Hva slags fugl er dette. Den hadde en merkelig oppførsel. I et helt døgn holdt den seg på frontruta på bobilen våres. Den fløy opp og ned og satt på vindusviskeren og kakket på vinduet. Den holdt på hele natta. Selv ikke en plastpose på viskerne holdt den unna. Dette skjedde 22 mai i år og vi var på Hidra i Vest Agder
B.H.W.A. (26.05.2009)
Svar:
Dette er en steinskvett hann. Den har nok sett speilbildet sitt i ruta, og har vært hissig på å jage vekk "rivalen" fra sitt område. Artig bilde!
Roar Solheim (26.05.2009)
Kråke - nattbesøk
I den siste tiden er vi blitt "plaget" av kråke - eller rettere sagt kråker.
De starter sitt "spill" og kråketing rundt kl.0230 og holder det gående i ca. 3 timer.
Det verste er at en eller flere gyver løs på vinduene våre med nebb og klør. Første gang dette skjedde for ca. en uke siden, trodde vi det var innbruddstryver. De klarer å lage ganske mye spetakkel. Hva kan vi gjøre for å beholde nattesøvnen?
PS Vi bor i et vanlig boligfelt med hus på alle kanter. Mye trær spesielt på tomta vår.
T.S.7.G. (26.05.2009)
Svar:
Dette er trolig fugler som ser sitt speilbilde i vinduet, og som angriper en "rival" inne på eget territorium. Forsøk å dekke til vinduet 1-2 uker med en papplate på utsiden, da ser ikke fuglene speilbildet lenger, og vil trolig swlutte med angrepene og spetakkelet.
Roar Solheim (26.05.2009)
Trekkfugler
Hvor kom trekkfuglene opprinnelig fra? Var de først i Norge eller i Afrika?
K.4.V.I.O. (26.05.2009)
Svar:
Trekkende fugler har nok startet der det er enklest å bo hele året. For fuglene som trekker til Afrika, så har de nok i utgangspunktet vært tropefugler som har fløyet mot nord i sommerhalvåret for å hekke. Disse fuglene har strukket trekkavstandene sine enormt i de få tusen årene som har gått etter siste istid. Dengang trakk de kanskje bare fram og tilbake over Middelhavet.
Roar Solheim (26.05.2009)
Trekkfugler
Hvorfor blir ikke trekkfuglene bare værende i Afrika?
Hvordan finner de veien dit de skal reise?
Hvor mange trekkfugler finnes det i Norge?
Hvordan og når vet de at de skal dra hjem til Norge igjen?
Hvor gammel kan en trekkfugl bli?
Dette er spørsmål elevene fant ut i lekse.
4.V.I.O. (26.05.2009)
Svar:
Det er innlysende at insektspisende fugler ikke kan være i Norge om vinteren, men hvorfor flyr de fra Afrika og hit nord for å hekke? Svaret ligger i at insektproduksjonen er så enorm når du kommer mot polarsirkelen (24 timer med lys, plantevekst hele døgnet og dermed masse insekter). Selv om det koster i form av fare for å dø under trekket, så er gevinsten i antall unger fuglene kan fø opp større enn hvis de skulle hekke i Afrika. Fordi vinterne er så strenge i nord, er det heller ikke på langt nær så mange andre dyr som kan spise fuglenes egg og unger i nord, som det en finner i tropene. Når utbyttet er større enn kostnadene, ja da velger fuglene den løsningen som gir flest unger på vingene.
Roar Solheim (26.05.2009)
Måkeangrep
Hei
Jeg lurer litt på disse skinnangrepene til måkene. Er det riktig at måkene sikter med bærsjen sin (som et bombefly), og bruker dette med hensikt i å skremme vekk "fienden"? Eller er det mer tilfeldig hvis man blir truffet av måkebærsj?
K. (26.05.2009)
Svar:
Jeg er litt usikker med hensyn til måkene. Det er mulig at de skiter for å treffe fredsforstyrrere, men de som virkelig har utviklet dette til et forsvarsvåpen, er gråtrostene. De kan virkelig sikte seg inn og "drite ut" en ugle eller en rovfugl som kommer for nær reir og unger.
Roar Solheim (26.05.2009)
Hvor drar alle måkene?
Hei. Lurer på om måkene trekker? På vinteren ser vi sjelden noe til de her i Namsos- men på våren dukker de plutselig opp igjen som "paddehatter" ...overalt..........så hvor har de vært?
E. (26.05.2009)
Svar:
Flere måker trekker mot kysten, eller sydover ut av landet. Det er derfor ikke så underlig at du ikke ser så mye til dem om vinteren der du bor.
Roar Solheim (26.05.2009)
kattugle egg
hei eg lurte på.....det var ein klasseelev som sa at de skulle skjekke ein fuglekasse os så var det tre egg der først os så ca 1 eller 3uker seinere var det bare eit halt egg igjen ka kunne ha skjedd???????
F. (26.05.2009)
Svar:
Det høres ut som at eggene kan ha blitt spist av mår. det skjer ganske ofte med kattugle- og perleuglekull i kasser.
Roar Solheim (26.05.2009)
Råvfugl på finnskogen
Jeg var på tur i finnskogen i hedmark i mai, og fikk øye på en rovfugl som svevde høyt oppe. Den slo litt med vingene, og i kikkerten så jeg en tydelig hvit overgump, som jeg også fikk på bildet som er sendt med. En dag senere så jeg en veldig grå rovfugl, med samme hvite overgumpen som den som svevde, men greide ikke få et bilde av denne. Kan det ha vært et myrhaukpar jeg så?
S.W. (26.05.2009)
Svar:
Bilde viser en rovfugl med tydelig hvit overgump. Derfor er dette med stor sannsynlighet en myrhauk hunn. Eneste mulig forvekslingsart hos oss kan være enghauk, men den observeres svært sjelden i Norge og er ikke hekkefugl hos oss. Hannen til myrhauk er svært lys grå, og har også denne hvite overgumpen, men den blir ikke like fremtredende som hos hunnfuglen.
Morten Ree (26.05.2009)
Reir i jordbærlandet vårt
Hei! Et tjeldpar har funnet ut at jordbærlandet vårt er et fint sted å ha reir. Problemet er bare at de er så redde for oss og forlater reiret med det samme vi kommer ut i hagen. Kan det hjelpe å sette en slags port eller noe foran/rundt reiret deres sånn at vi kan bruke hagen. Vil jo gjerne at de skal få ut ungene, men vil også gjerne bruke hagen før det har gått tre uker:) Hvor lenge kan de være borte fra eggene før de blir kalde?
C.H. (24.05.2009)
Svar:
Ikke lett å løse dette problemet. Fugler som legger reir nær oss mennesker, pleier som regel raskt å venne seg til våre aktiviteter, og kan ligge på reir og ruge mens vi beveger oss nær fuglene. Derfor er det underlig hvis ikke disse tjeldene oppfatter at dere ikke utgjør noen fare, og fortsetter å ligge på reiret. Hvor lenge egg kan ligge uten ruging, avhenger både av eggenes størrelse, hvor langt det har gått ut i rugetiden, og temperaturen i lufta. Jeg er ikke kjent med hva grenseverdiene for eggenes toleransegrenser er. Dere bør ikke forsøke å sette opp noe nær reiret, da kan fuglene lettere bli skremt og forlate reiret.
Roar Solheim (26.05.2009)
fluesnapper
hvor lang rugetid? ca; hvor mange egg? når prøver ungene å fly? forstyrrer jeg med plystring?
T.S. (25.05.2009)
Svar:
Svarthvitfluesnapper legger vanligvis 6-8 egg. Når siste egg er lagt, begynner hunnen å ruge. Fluesnapperen ruger ca 14 døgn før eggene klekkes. Ungene fores i reiret i 15-16 døgn. Du forstyrrer neppe fuglene med å plystre - for fluesnapperne er det nok mer som all annen bakgrunnsstøy, som de ignorerer.
Roar Solheim (26.05.2009)
ankan som följde med hem
Hej! jag börjar med att beräta en historia. För flera år sedan hade man på ett friluftsmuseum/zoo problem med en ung anka (vit tamanka) som följde med besökare hem. Vaktmästaren tröttnade på att hämta ankan så han vile avliva den. En kamrat till mig arbetad där och hon frågade om jag inte kunde ta hand om den. Det gjorde jag gärna - varje dag tog jag henne till en sjö och "kastade" i henne. sedan sprang jag allt jag kunde - ibland hann hon ikapp mig så då fick vi göra om det. På kvällen gick jag ned til sjön och då kom hon direkt. En dag i slutet av sommaren ville hon inte följa med längre - hon hade hittat en vän/älskare. (en annan anka) Därefter var jag helt ointressant. Jag undrar vad som sannolikt har hänt under hennes uppväxt eftersom hon följde med människor hem - när jag fick henne var hon ung men fullväxt. mvh mona
N.N (25.05.2009)
Svar:
Det høres ut som at dette var en and som ble fostret opp av mennesker. Adferdsforskeren Konrad Lorentz viste for mange år siden hvordan kyllinger av andefugler preges på det første de ser etter at de er klekket. Dersom en andunge håndteres av mennesker rett etter klekkingen, så kan den preges på mennesker som "mor". Hvis det er dette som lå til grunn, kan det forklare hvorfor denne anda fulgte etter mennesker, men at den sluttet med dette da den oppfattet at det fantes andepartnere som den kunne kurtisere.
Roar Solheim (26.05.2009)
Svaleunger som faller ut av redet under høykjøringa
Vi har flere svalereder i låvetaket (inne) og setter pris på det.
Ifjor opplevde vi at flere unger omkom ved at de hoppet/falt ut av redet akkurat den dagen da vi skulle kjøre inn høy. Det er jo mye bråk med folk og traktor da, så det kan være fordi de blir skremt.
Vi prøvde å redde ungene og la dem slik til at foreldrene skulle kunne finne dem, men det var stressende og ubehagelig både for oss og fuglene. Og minst to av ungene døde.
Har du noe råd for å unngå en slik situasjon? Har tenkt på om vi kunne spenne ut et stort tøystykke, plater eller noe lignende under taket, slik at fugleungene eventuelt falt ned i dette og dermed ikke kom ned arbeidsområdet vårt. Dermed ville ungene bli liggende under redet.
Men vil foreldrene sky redet hvis det plutselig kommer et sånt nytt element rett under det? Og vil de fore ungene hvis de ligger under redet i steden for i det?
B.B. (25.05.2009)
Svar:
Dette var et vanskelig problem. Jeg har ikke hørt om tidligere at låvesvaleunger har hoppet ut under slike omstendigheter. Og hvis de først gjør det, så er det vanskelig å tenke seg hvordan en skulle forhindre at de hopper ut. Jeg går ut i fra at dere har hatt svaler på låven i mange år, og dersom dette hendte først i fjor, så er kanskje denne uthoppingen en tilfeldig, uvanlig hendelse? Hvis svalereirene ligger på akkurat samme sted hvert år, så kunne det kanskje gå an å lage en liten plattform med en 10-15 cm høy kant rundt og å feste slike under reirene. Slike svalereir ligger vanligvis oppe på bærebjelker, og en redningsplattform med sikringskant kan kanskje festes under disse. Men dette må i så fall gjøres om vinteren, FØR svalene ankommer. Å spikre opp slike plattinger mens reirene er i bruk, vil trolig føre til at svalene forlater reirene. Dette er den eneste løsningen jeg kan tenke meg, men den kan også tenkes å føre til at svalene flytter reirene sine til andre deler av låven neste år. Jeg vet ikke hvor sære låvesvalene er på krav til fri sikt nedover fra reiret, men slik jeg kjenner arten, så plasseres som regel reirene slik at svalene nærmest kan stupe nedover, rett ut fra reirkanten.
Roar Solheim (26.05.2009)
rukekasse/rede tilvaktel
Hei eg har japans og europeisk vaktel. Lurer på hvordan de legger redene sine i naturen. Eg ønsker å lage til til dem på mest mulig naturlig vis. Mine 15Vaktler ( tre haner og 12 høner) har 20m2 isolert inne, 10m2 overbygget uteareal med vegger i tillegg til 90 m2 som ikkje er overbygd.<masse busker og kratt. det ser ut til at dei stortrives, men det blir lagt egg både i hytt og pine. Har du et tips til vhordan lage rugekasser verpe kasser slik at dei får det mest mulig naturlig. Barnehgen i området er hekta på å være her å sjå på dei. spesiellt når eg har kyllingar
K.E. (25.05.2009)
Svar:
Vaktler og andre hønsefugler er bakkerugere, så de trenger du ikke å lage kasser til. men du kan kanskje forsøke å lage noen små "gapahuker", hvor du former til en reirgrop med litt strå og gress omkring. dette kan kanskje inspirere fuglene til å verpe i et rede, og ikke legge masse egg rundt omkring enkeltvis.
Roar Solheim (25.05.2009)
Kjøttmeis
Hei
Eg lurte på en ting. Eg skrive ei faktabok om kjøttmeis, så lurte eg på om kjøttmeisa er spiselig?
C. (25.05.2009)
Svar:
De aller fleste fugler kan nok spises, og de smaker sikkert ikke så forskjellig fra hverandre. Tidligere ble små spurvefugler spist, så som troster. Dette er heldigvis en tradisjon som e i ferd med å dø ut, i det minste her hos oss, og det er viktig fordi mange spurvefugler går tilbake i antall. Da trenger de ikke oss til å spise dem opp.
Roar Solheim (25.05.2009)
HVILKEN UGKEART ER DETTE?
Ugla ble oppservert i Alsvik i Gildeskål kommune i Nordland i begynnelsen av mai 2009. ikke så veldig stor / middels stor. Kan minne om kattugla, men har ikke sorte øyne.
Vil sette pris på å få svar. Har flere bilder om det trengs.
M.M. (25.05.2009)
Svar:
Hei, dette er faktisk en hornugle, men stedet den sitter på er mer typisk for jordugle. Denne fuglen har lagt fjærtoppene på hodet ned, slik at det er veldig snart å forveksle den med ei jordugle. Flott bilde!
Roar Solheim (25.05.2009)
melk til fuglunger?
Jeg har lest at man kan gi bortkomne fuglunger laktose fri morsmelkerstattnig.
ttp://www.fuglehjelpen.no/stell_og_foring_av_fugleunger.html
Nå har det seg slik at jeg har baby i hus og ammer mitt yngstenbarn, og har lett noen dråper å avse. Kan jeg gi fuglen ekte menneske-morsmelk?
T.B. (25.05.2009)
Svar:
Dette er helt ukjent område for meg (!). Men du kan forsøke og se om det går. Bare ikke gi den mye. Det er fint om du gir en rapport tilbake om resultatet - erfaringene vil være verdifulle.
Roar Solheim (25.05.2009)
Kvile om natten..
Hvor lenge kviler meisene om natta inne i fuglekassa nå mens de holde på å fore opp ungene?Når gir de seg sånn ca på kvelden å når starter de om morgenen å mate?
J.G. (24.05.2009)
Svar:
Dette kjenner jeg ikke i detalj, men jeg antar at meisene holder på med å fore ungene til det begynner å mørkne. I Sør-Norge vil dette være ved 22-23 tiden nå i mai. De starter nok opp igjen ved 4-5 tiden. En av de voksne meisene (vanligvis hunnen) oppholder seg som regel sammen med ungene inne i reiret om natta.
Roar Solheim (24.05.2009)
ærfugl
heisan
vi har en ærfugl unge(tror det er det) var v sjøen i dag og den var forlatt og alene, vi prøvde og pushe den på noen fugle flokker av samme slag men de ville ikke ha den, vi har tatt vare på den så lenge til vi vet hva vi skal gjøre , gir den blå skjell og har en balje med vann og lar den få gå fritt det meste av tiden, vil gjerne redde den men hva burde vi gjøre, bare slippe den ut og la naturen gå sin gang??eller prøve og fostre den opp, tenkte kanskje og ta den tilbake til det stedet vi fant den innimellom og håpe den kanskje vil ta sinn hatt og gå, siden den ble funnet i salt vann kan vi sette den ut i et fersk vann?
og kan vi gi den spring vann? har til nå hentet vann i ei elv, håper på svar
mvh siv
S.N. (24.05.2009)
Svar:
En enslig ærfuglunge vil neppe klare seg i lengden - den blir helst mat for svartbak eller mink hvis den ikke kan være i en ungeflokk sammen med en hunnfugl. Så lenge du har forsøkt å få den til å svømme til andre ungeflokker, og dette ikke nytter, så er det ikke så mye annet du kan gjøre enn å forsøke å fore den opp. Men jeg vet ikke sikkert hva som skal til for å fore opp ærfuglunger. Skjell og sjømat er bra (ærfuglene spiser blåskjell). Det går helt fint å la den drikke ferskvann (springvann er OK)og å ha ferskvann til å svømme i, men når den skal slippes så bør dette skje i saltvann, helst der den ble funnet.
Roar Solheim (24.05.2009)
Spørsmål:
Hei!
dette er ikke noe sspørsmål,men en kommentar til den personen som lurte på hvilke hekker man bør plante for fuglene: I følge Gensbøls bok fugler i hagen fraråder han ligusterhekker. Svartsurbær og bøk har jeg alltid observert mye fugl i.
N.N (21.05.2009)
Svar:
Flott med tilleggserfaringer, men hvorfor fraråder han ligusterhekk?
Roar Solheim (24.05.2009)