Spør en ornitolog

Trekkfugler.

hHei. Kan du fortelle meg om en sisik.

J. (28.03.2006)

Svar:

Du kan se bilde av og lese litt mer om to av våre mest kjente sisiker på følgende sider: Grønnsisik: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3972 og gråsisik: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200.

Frode Falkenberg (28.03.2006)

Meis og reirbygging

Hei. Ser det står lenger ned på siden her at meisene starter reirbygging i midten av April, men ved vår kasse i Molde så har vi observert en kjøttmeis som til stadighet flyr inn og ut av kassen. Vi har ennå ikke renset den og lurer derfor på om vi kanskje bør la det være nå?? Kan det tenkes at dette er samme meisen som hekket i fjor, og som allerede nå har begynt å lage nytt reir for årets hekking??

H. (28.03.2006)

Svar:

Meisene kan benytte kassene gjennom vinteren til å overnatte i, men de trenger ikke det gamle reiret for å sove i en fuglekasse. Selv om en meis flyr inn og ut av en kasse nå, så har den neppe begynt å trekke nytt rfeirmateriale inn i kassa så tidlig. Rens den derfor snarest. Det gamle reiret vil være flatt på toppen, med fugleskit og kanskje uttørkede rester av døde fugleunger (det er vanlig at 1-2 unger dør like før kullet skal forlate kassa). Et ferskbygd reir inneholder først løs mose, så er det reirgrop i mosen, og deretter fores denne med hår.

Roar Solheim (28.03.2006)

fuglekasser

Jeg er kontaktlærer i en 3.klasse på Askøy. Vi arbeider med tema Fugler i nærmiljøet, og er så heldige å ha et rikt fugleliv like utenfor skoleporten. Har snakka litt om å lage/henge opp fuglekasser, og fant fin veiledning. Men her sto det ikke noe om når kassene må være kommet opp, og om det evt. er sannsynlig å få fugl i dem første sesong (lakka kasser). Er det for seinti år hvis vi får opp kassene i uke 14?

B. (23.03.2006)

Svar:

Det kommer litt am på hvilke arter du er ute etter. Om du har hengt opp kasser for kattugle, så kan det allerede være for seint på Askøy. Når det gjeldere meiser og fluesnappere så burde det ikke være noe problem med å få fugler i kassen i løpet av våren. Meisene legger også ofte to kull, der prosessen med andrekullet først starter opp i juni. Den svarthvite fluesnapperen ankommer ikke landet før tidlig i mai, så du har en måned på deg. Lykke til!

Frode Falkenberg (27.03.2006)

Sibirspurv

Hei

Er sibirspurv en interessant fugl. En dag hver vår koker skogen her av sibirspurvelyd.
Trond

N.N (26.03.2006)

Svar:

Sibirspurven er en meget sjelden fugl i Norge, som helst blir observert i september hos oss.

Frode Falkenberg (27.03.2006)

fuglekasser

Hei. Hadde vendehals i ei fuglekasse på hytta vår i Nissedal i Telemark sist år. Vil den hekke igjen samme sted? Hadde også et rødstjertpar i en fuglekasse laget ev en utholet bjørkekubbe-fuglekasse. Den kom aldri tilbake. Et problem er flaggspetten som hakker ut større (for store) hull i noen kasser. Når bør kassene renses, er det for sent nå?Er det noen tips for fotografering, for en vanlig 'mann' (les:dame) som har kjøpt et digitalt kamera, og gubben har kjøpt et teleskop som det visst går an å koble sammen med kameraet. Finnes det noe litteratur om dette, eller må det bare selvlæres? Vi liker å studere fuglene på /rundt hytta når vi er der (nesten hver helg hele året).

B. (28.02.2006)

Svar:

Du kan aldri være sikker på at fugler vender tilbake til samme kasse gjennom flere år. For vendehals er det viktig at det ligger flis i kassa, og at dne er ledig når fuglen kommer til Norge fra Afrika. Fuglekasser kan renses helt fram mot midten av april, men i slutten av april begynner gjerne de første meisene med årets reirbygging. Fuglekasser kan beskyttes mot flaggspett med metallplate eller nellikspiker rundt hullet, men hakkespetten kan like gjerne hakke hull på siden eller i bunnen av en fuglekasse.

Roar Solheim (27.03.2006)

Skifte av farge på fjærdrakten ved ulike årstider

Fuglene må jo ha allel for både hvit og brunspraglede fjær, men hva skjer i genene når rypene skifter farge på fjærdrakten? og er det lysforhold eller kulde som setter igang fellingsprosessen?

K.F. (23.03.2006)

Svar:

Det skjer ikke noe i genene hos en fugl etter befruktningen og fosterutviklingen har startet, men genene for fjærfarge sørger for at fuglenes fjær vokser ut til riktig tid. For ryper er det helst lyset og døgnlengde som bestemmer når de skal skifte fjær. Rypene er noen av ytterst få fuglearter som feller fjær to ganger i året og skifter drakt på den måten. Andre fugler får sommerdrakt ved at den ytre delen av fjærene med vinterdraktfarge slites vekk og blottlegger det som blir sommerdrakten. Disse skifter gjerne fjær på ettersommer eller tidlig høst.

Roar Solheim (27.03.2006)

Hørsel.

Hvordan hører fugler som kjøttmeis og hakkespett?

B. (27.03.2006)

Svar:

De hører på samme måte som andre fugler, nemlig ved hjelp av ørene. Øreåpningene sitter bak øynene, skjult av fjær. Derfor ser du dem ikke før du holder en fugl i hånden og kan blåse eller brette disse fjærene til side. Forskjellige fugler har ulik hørselsans. Uglene er de som trolig hører best, for noen arter kan høre mus som beveger seg under snøen.

Roar Solheim (27.03.2006)

svaner

Regnes svaner som en sjøfugl?
Hva spiser svanene?
Hvilke arter er mest vanlig i Norge?
Når og hvor hekker de?

B. (23.03.2006)

Svar:

En sjøfugl er en fugl som lever av og ved havet størsteparten av året. Det vil si at svanene, som gjerne er knyttet til ferskvann, ikke er sjøfugler. Svanene er vegetarianere som for det meste henter næringen under vann, på ca. en meters dybde. De kan også beite på land. I Norge finner man knoppsvanen som hekkefugl i de sørlige fylkene, mens sangsvanen hekker lenger nord. Om vinteren finner man overvintrende sangsvaner også i hele Sør-Norge. En tredje art, dvergsvanen, er en sjelden art i Norge om vinteren. de hekker om våren og sommeren som de fleste andre fugler, og gjerne i tilknytning til ferskvann.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Fugler i norge og fuglekasse

Vet dere ca. hvor mange fugler som fins i norge når alle trekkfuglene har kommet tilbake? Lurer også på hvorfor blåmeiser og kjøttmeiser flyr å ser inn i fuglekassebe jeg har hengt opp.

O.J.M. (25.02.2006)

Svar:

Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge, men det har fram til og med 2004 blitt observert hele 469 forskjellige arter i Norge.

Alle trekkfuglene er tilbake i løpet av juni måned.

Meisene sjekker om kassene holder den standarden de er ute etter før hekkesesongen. Dessuten er det viktig for de å finne ut om kassene er ledige.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Kråker.

Hver onsdag og fredag flyr det utrolig store 'flokker' med kråker rundt om i nabolaget vårt. Det ser ikke ut som om de skal noe spesielt, de bare flyr der.

Mitt spørsmål er: Er dette et tegn på at dommens dag (armageddon, jordens undergang) nærmer seg?

M.L. (07.03.2006)

Svar:

Dette er flokker som samler seg for å fly til felles overnattingsplass. Denne adferden vil du nok ikke se om sommeren, i hekketiden.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

vanlige rovfugler i valdres

jeg lurer på hvilke rovfugler og ugler som er vanligs å se/møte på i valdres, samt om det finnes hubro der?

A.E. (08.03.2006)

Svar:

Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Havørn

Hvort fort flyr en Havørn på jakt?

S. (22.03.2006)

Svar:

Jeg finner ikke noen eksakte tall for havørn, men derimot for kongeørn. Det burde ikke være den store forskjellen selv om kongeørna er noe smidigere enn havørna. Kongeørnas gjennomsnittshastighet i aktiv flukt er i underkant av 50 km/t. Om det er nødvendig kan de øke hastigheten betraktelig, helt opp til 150 km/t!

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Trekkfugler

hvordan virker magnetkrystallene på fuglene, når de skal fly til varmere strøk og tilbake igjen?
finnes det en trkkfugl som er gulaktig med noen litt mørkere fjær

C. (15.03.2006)

Svar:

Hvordan fuglene oppfatter jordmagnetismen er fortsatt et spørsmål ornitologer prøver å finne ut av. En teori har vært at fuglene visuelt kan oppfatte magnetisme. Det er dessuten funnet magnetitt, en jernbasert magnetisk substans, i hjernen og nakkemuskulaturen hos duer. Det har ført til at man tror at nervene oppfatter bevegelse i forhold til magnetiske felter, og fuglene kan orientere seg i forhold til disse.

Et par eksempel på trekkfugler som er gule med mørke fjær kan være gulerle og pirol.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

fugler og respirasjon?

hvordan virker respirasjonssystemet hos en fugl? driver og skriver en oppgave om fugler og vil ha med litt av det som skjer på innsiden, men jeg finner ingen gode internettsider som kan fortelle meg presist hvordan dette fungerer, for på bildene jeg har sett ligner ikke systemet helt på det vi finner hos pattedyrene. har du noen tips til sider jeg kan besøke, eller en kort beskrivelse av hvordan det fungerer hadde jeg blitt kjempe gla':)

N.N (01.02.2006)

Svar:

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Leopardsel og keiserpingvin

Hvor lang kan en leopardsel bli?
Hvor lenge kan keiserpingvinene være under vann før de må opp og puste?

R. (09.02.2006)

Svar:

Keiserpingvinen har blitt registrert med en dykketid på nesten 16 minutter! Like imponerende er det at de kan nå dybder på over 500 meter.

En leopardsel kan bli opptil 3,65 meter lang.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

fiskeørnens trækrute og vandrefalkens trækrute

jeg mangler et kort over fiskeørnens og vandrefalkens trækrute. Jeg ved de overvintrer i vestafrika, men mangler et kort over, hvilke lande de flyver over. Jeg skal indtegne ruten på et kort i skolen.

K.H.R. (22.02.2006)

Svar:

Fiskeørna er en skikkelig tropikktrekker. Du finner en fin illustrasjon over bevegelsene til noen satelittmerkete fiskeørner her: http://orn-lab.ekol.lu.se/birdmigration/index.php?cat=mpt&lng=en. Som du ser kan den velge alternative ruter sørover.

Vandrefalken er litt mer komplisert da den også til en viss grad overvintrer. Jeg fant ingen kart på internett, men i Norsk ringmerkingsatlas (2003) står det at de fleste utenlandsfunn av norskmerkete fugler stammer fra det europeiske kontinent.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Knoppsvane

Hei.
Jeg lurer på om det er noen sider på internett om knoppsvaner.

S. (16.03.2006)

Svar:

Du finner mye informasjon ved å søke etter knoppsvane, cygnus olor eller mute swan på internett. Ta også en titt her: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813

Frode Falkenberg (22.03.2006)

liten svartbakk

Hei i sommer så jeg noe rart en liten måke som hadde svarte vinger akkurat som en svartbakk, er det mulig at en småmåke og en svartbakk kan ha parret seg.

N.N (17.03.2006)

Svar:

Det er foreløpig ikke påvist hybrider mellom svartbak og noen av de små måkeartene.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

hva slags fugl?

hei! Fant idag en liten fugl på str. med en spurv(?)ved fuglematen.den levde, men lot meg løfte den. den var brun og svartspettet på hode og rygg, lys under og hadde en markert klar gul stripe på undersiden av vingen, fra vingeroten. På brystet hadde den en brunlig stripe fra vingerot til vingerot.Den hadde litt is under rumpa, så jeg la den inni min varme vått, sammen med rensa solsikke. Jeg kikket til den noen ganger og det virket som den kom seg! Den tinte, spiste litt og bæsja en gang. Etter en stund var den flydd avgårde!

L. (09.03.2006)

Svar:

Dette kan høres ut som en bjørkefink. Se om denne ligner: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=221

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Hakkespett på Askøy

Finest det Hakkespett på Askøy i Hordaland?

M.N. (07.03.2006)

Svar:

Det finnes flere arter hakkespetter på Askøy. Påviste arter er bl.a. hvitryggspett, flaggspett, dvergspett, grønnspett og gråspett. I tillegg har det også blitt observert vendehals, en art som er i nær slektskap til spettene.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Fossekallen

Hvor mange egg kan Fossekallen legge?Om det er sant at når Fossekallen skriker blir det regn?Pleier dame Fossekallen å skifte mann ofte eller har hun den samme hele tiden?

M. (13.03.2006)

Svar:

Fossekallen legger mellom 4 og 8 egg, men normalt bare 5. De skifter gjerne make fra år til år, men kan også holde seg trofaste. Det varierer litt. Ting kan tyde på at de som overvintrer ved hekkeplassene ofte er mer trofaste enn de som trekker bort. Jeg tror forøvrig ikke at fossekallens lyder har noen sammenheng med kommende nedbørsmengder...

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Bra fågellokaler i närheten av Moss

N.N (21.03.2006)

Svar:

Ta en titt på Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold sine nettsider: http://home.online.no/~pe-johan/Fugleomraader.html

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Hortulan

Hvor kommer dette rare navnet fra? Betyr det noe spesielt?

N.N (21.03.2006)

Svar:

Hortulan kommer av det latinske navnet hortulana, som betyr "som lever i hager".

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Rødstrupe i låven!

Jeg har siden 25.12. så å si daglig observert en rødstrupe inne i en låve hvor vi har ca.80 kuer. Det er mye gråspurv i låven året rundt, og om sommeren hekker 5-10 låvesvalepar på låven. Jeg lurer på om rødstrupa kommer seg ut, uten hjelp. Igår hørte jeg den sang litt inne i låven. Jeg er litt bekymret for at rødstrupa ikke kommer seg ut, uten hjelp. Jeg har sett rødstrupa i fjøset både om morgenen og om kvelden. Også om dagen (men er ikke mye i fjøset om dagen) Håper dere vet!

O.J. (21.03.2006)

Svar:

Om du ser den bare om morgenen og kvelden kan det jo tyde på at den bare overnatter der inne. Jeg antar det er varmere på låven enn ute, så den har det sikkert fint. Jeg tror nok den klarer å finne ut av utgangen uten at du foretar deg noe spesielt.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Småfugler

Jeg syntes at småfugler som spurv og dompapp er veldig små, men ser ut til å tåle mye. Hvor mye vier de, og hvordan blir de så hardføre.

T.R.H. (08.03.2006)

Svar:

Dompap og gråspurv er ganske robuste arter som du sier. Mange dør likevel i løpet av vinteren, som er den vanskeligste perioden å komme seg gjennom for fuglene i Norge. Både dompap og gråspurv veier rundt 30 gram.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Farge på nebb

Svarttrost har svart nebb står det i fugleboken min, og at hunnen er mer brun av farge. Men i hagen min har jeg en brun fugl med gråbrunt nebb som jeg mistenker å være en svarttrosthunn. Kan det stemme?

N.N (18.03.2006)

Svar:

Svarttrostene får gulere nebb med alderen. Hannene har knallgult nebb (med hint av oransje) i voksen alder, mens hunnene ikke har like klare farger, men relativt lyst nebb til tider i alle fall. Ungfugler har svart eller brunsvart nebb. Med andre ord så stemmer det sikkert at du har sett en svarttrost hunn.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

spørsmål angående fugl/frø

Hei! Jeg har eksamen, og her skal vi ha om fugler og førsetting. Har du noen tips om hvor jeg finner nyttig stoff om dette?

K. (14.03.2006)

Svar:

Dette er et spennende tema. Man har funnet at et frø som går gjennom en fugletarm spirer bedre enn et frø som ikke har gjort det. Jeg sender deg noen artikler privat på e-post adressa di, så kan du boltre deg litt i litteraturen om fenomenet.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Bruk av Fuglelyder fra Cd

Jeg er lærer ved Solhøy skole og elev ved Norsk Nettskole. Jeg skal lage et multimedia-program for Internett beregna på skolebruk, og vurderer en side med info om fugler i kystmiljøet. Ønsker å knytte bilder, fuglelyder samt informasjon om artene til sidene. Kjenner dere til mulighet for å benytte lydspor fra Cd med fuglelyder? Ev hvem man skal kontakte for tillatelse?

Ø.K. (01.03.2006)

Svar:

Prøv Norsk Ornitologisk Forening: http://www.birdlife.no/

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Fugler

I hvilket land i verden finnes det mest fugler??????????

S. (10.03.2006)

Svar:

Trolig er det Ecuador i Sør-Amerika, som med Galapagosøyene har over 1500 observerte arter. Venezuela, som også har en meget god fuglediversitet, har rundt 1350 påviste fuglearter.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

lavskrika

5. klasse ved Tokke skule kan godt tenke seg å forske litt på lavskrika. Vi har lavskrike i vårt distrikt, og synest denne kråkefuglen er ein svært spanande fugl, omgitt av mykje mystikk og overtru. Vi har minst 2 lokale klengenamn her: Hudskolapp og Heibølapp. Er det slik at denne fuglen har spesielt mange namn, avhengig av kor i landet vi er?

G. (04.03.2006)

Svar:

Lavskrika har mange lokallnavn. Jeg ramser opp noen av de som står i "Norges Fugler" (Haftorn 1971): Lavkjokse og raudskrikje (Østlandet), raudskjørt, røfure og rausjøve (Oppland), raudskjurte og radskjær (Hedmark), tolleskrikja og skogasjor (Vestlandet), rauskjor, raudkjuks, trollkjoks og tellkjeks (Trøndelag), samt kjøttskrike (Hedmark).

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Spurveugle

Hei! I dag når jeg var ute og gikk en tur i skogen så jeg en spurveugle. Den jaktet på en gjerdesmett. Etter en stund så jeg at den fløy, og så inn i et hull i et tre. Den fløy så et stykke ifra, for så å fly tilbake og se inn i hullet. Så fløy den litt ifra igjen, og etter ca 3 min fløy den inn i hullet. Den kom ganske raskt ut igjen. Det jeg lurer på er om det kan være at den hekker der? Vil gå tilbake imorgen eller iover imorgen og se om jeg ser den på samme plass.

O.J.M. (23.02.2006)

Svar:

Hullet den fløy inn i kan i og for seg være en hekkeplass, men trolig er det en lagringsplass for byttedyr. Spurveugla kan legge opp store lagre om mattilgangen er bra.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Fuglekasser

Hei
1. Er det regler for hvor tett kassene kan være i hagen vår?

Vi har nå to kasser, den ene er kjempepopulær, den andre ikke. Vi skjønner ikke helt hvorfor det er forskjell. Begge er plassert høyt oppe i treet i nærheten av greinene. Det er ca. 8 meter mellom trærene.

2. Vi har fått kattepus som jakter ivrig på fuglene og er veldig flink å klatre i trær. Vi er redd den skal skremme fuglene i fuglekassene. Finnes det gode råd mot dette ?
Kan vi feks. feste et stykke plastikk rundt treet så pus ikke klarer å klarte forbi ?

N.N (14.03.2006)

Svar:

Kasser i en hage bør generellt plasseres lengst mulig fra hverandre, det øker sjansene for at flere blir bebodd, men ulike fuglearter kan hekke nær hverandre. Hvis du vil unngå katt i treet, heng fuglekasse i et tre som ikke kan nås fra et nabotre, og fest en aluminiumsplate/metallplate på 60-70 cm høyde rundt trestammen ca 1,5-2 meter over bakken. DET klarer hverken katter eller mår å forsere.

Roar Solheim (14.03.2006)

Foring av ender

I nærheten av der jeg bor, lever en stor kolonni ender (30-40 stk) på en parkeringsplass. De er vant å bli matet av folk, men nå er de helt desperate av sult da ingen mater lengre.
Jeg bruker aldri å mate fugler men det er tragisk å se på hvor sultne de er. Har derfor matet dem i dag (havregryn og brød bløtet opp i kaldt vann, med litt solsikkefrø og revet eple).
1. Er det lurt å mate dem eller er det bare å forlenge deres evt. langsomme død.
2. I tilfelle de skal mates, hva bør de få og hvilken mengde skal man beregne per fugl per dag?
3. Hvem kan jeg kontakte (f.eks. kommune)for at de ikke skal sulte ihjel. Det et er vel bedre å avlive dem enn at de sulter ihjel.
4. Hvis ingen vil ta affære kan jeg fortsette matingen. Men jeg skal reise bort i påsken. Vil de klare seg til den tid 5 dager uten foring?
På forhånd takk for svar!

L. (12.03.2006)

Svar:

Bare fortsett å mate endene! Når du nærmer deg påske, er forhåpentligvis våren mer i anmarsj, og endene vil kunne finne mat på egen hånd. Dersom de ikke blir matet, vil de trolig fly avsted til andre plasser for å lete etter mat. De skal i alle fall ikke avlives - ville fugler bør få lov til selv å finne ut hvor de kan finne mat.

Roar Solheim (13.03.2006)

Forfrossen kattugleunge

Faren min fant for snart en uke siden (beg. av mars) en forfrossen ugle i Frognerparken. Den hadde isklumper på føttene, og klarte ikke bevege seg. Han tok den med hjem, og da isklumpenne tinte, fant han rester av en trost i klørne. Vi var usikre på hva slags ugle det var, men den har brune øyne, og er sikkert 20 cm høy. Tipper derfor kattugle. Den har masse dun, så tydeligvis en unge. Foreløpig er den innendørs, og blir matet med rå kylling. Den kan nok ikke fly, for ble sittende i fire timer da faren min tok den utendørs for å seom den ville avgårde. Hva er det best å gjøre? Ta den med tilbake der den ble funnet og håpe moren tar seg av den igjen? Eller fore den opp og vente til den er klar til å fly selv?

S. (13.03.2006)

Svar:

Dette er ganske sikkert en kattugle, men jeg tror ikke det er en unge. Trolig er det en ungfugl født i fjor. De siste ukene har disse årsungene av kattugle hatt store problemer, og de har sultet ihjel i større mengder. Denne fuglen er sannsynligvis så svekket at den ikke har klart å fly avsted. Den må nok fores noen uker før den er i stand til å klare seg på egen hånd. Ta gjerne kontakt med fuglefolk i Oslo for å få hjelp. Ugla spiser rent kjøtt, men trenger gjerne hele byttedyr med hår og fjær for å kunne gulpe opp gulpeboller med ufordøyde rester i blant.

Roar Solheim (13.03.2006)

oppsetting av fuglekasser

Jeg har hytte i forsand kommune i Rogaland,og ønsker å sette opp en del fuglekasser i ommrådet.Er dette lov uten grunneiers tillatelse?

T.B. (09.03.2006)

Svar:

Interessant spørsmål. Tror ikke noen lov forbyr oppsetting av fuglekasser i utmark, hvis du bare unnlater å spikre i trærne eller skade dem på annen måte. De fleste skog/grunneiere vil (eller i det minste bør) være positive til at noen ønsker å sette opp fuglekasser på deres eiendom, da dette tiltrekker insektspisende fugl (eller musespisere i skog for den saks skyld). Hvis du kan finne ut hvem som er grunneier, kan det imidlertid være lurt å kontakte vedkommende på forhånd, da kan du f. eks. få gjort avtale om at trær blir satt igjen ved eventuell hogst.

Roar Solheim (09.03.2006)

Fugelvennen

Hva handler det nye fuglevennen-bladet om, og når kommer det ut?

B.I. (08.03.2006)

Svar:

Bladet Fuglevennen er et tilbud til alle som er opptatt av opplevelser med fugl i nærmiljøet, fugleforing og fuglekasser. Bladet kommer ut (foreløpig) med to nummer per år (vår og høst). Det gir tips om hva du kan gjøre for å oppleve fuglene, har med spørsmål og svar, og lesernes egne opplevelser (blant annet).

Roar Solheim (09.03.2006)

Kråsen & Kro

Fungere kråsen akkurat som menneskets magesekk? Hvis ikke, hvordan fungerer den? Og kroa, har den kun som oppgave å lagre på litt mat? Hvorfor skal den det?

C. (08.03.2006)

Svar:

Når fugl spiser, kan de ikke holde like mye utkikk etter rovdyr eller rovfugler på jakt, derfor forsøker fuglene å plukke i seg maten raskt, og deretter å sitte i ro og fordøye maten. Første samlings"sted" er kroposen nederst på halsen. Derfra kan maten slippes inn i kråsen, en kraftig muskelmage som maler opp maten før den går videre til tarmene (omtrent samme funksjon som hos oss, men vi spiser ikke småstein for å hjelpe til med å male opp maten!).

Roar Solheim (09.03.2006)

LITE FUGL VED FORINGSBRETT

JEG HAR MYE FORSKJELLIG FORVARIANTER TIL FUGLENE HJEMME, MEN DET ER NESTEN IKKE NOE FUGLER DER. ANDRE I NÆRMILJØET JEG HAR SNAKKET MED SIER AT DET KRYR AV FUGL VED FORINGSBRETTET. HAR DU/DERE NOEN TEORI OM HVA DET KAN HA SEG AT VED NABOEN ER DET MYE, HOS MEG VELDIG LITE?

A.E. (08.03.2006)

Svar:

Nei, slike forhold kan skyldes veldig mange, ulike faktorer, så her er det aldri mulig å gi et entydig svar. Dere kan ha forskjeller i forkvalitet, skjulmuligheter, kanskje også kan fuglene reagere på om en forplass har vært besøkt av syke fugl (salmonella), kanskje kan den ene plassen ha vært hyppigere besøkt av farlige dyr som spurvehauk, katter etc. Mulighetene er desverre mange til å skape forskjellene.

Roar Solheim (09.03.2006)

RAVN/HAUK

KAN HØNSEHAUKEN TA RAVN?

A.E. (02.03.2006)

Svar:

Ja, det kan den, men det er neppe særlig vanlig. Ravnen er en kraftig fugl med et svært kraftig nebb, og en hønsehauk kan lett bli skadet under forsøk på å ta en ravn. Kråker og skjærer havner oftere på hønsehaukens matliste. Når den mindre spurvehauken forsøker seg på å ta skjærer, ender det ikke sjelden med at skjæra dreper hauken!

Roar Solheim (08.03.2006)

Låvesvaler

En bekjent av meg har i årevis hatt låvesvaler på en gård hun driver i Akershus. Nå lurer hun på hva som vil skje når de kommer tilbake fra Afrika til våren og kan føre med seg mulig smitte fra fugleinfluensa. Mattilsynet har anbefalt at hun stenger innganger med netting for å hindre dem i å fly inn. Dette er vanskelig, bl. a. fordi låven er forbundet med stalldører o. l. Hun synes synd på fuglene og spekulerer på hvilken adferd de da vil vise. Vil de bli desperate og forsøke å trenge seg inn via eventulle hull eller vil de finne andre hekkeplasser på selve huset eller andre steder? Det hører med til historien at også tre gårdskatter og en gris har sine plasser i og ved denne låven og også kan bli rammet ved eventuell fugleinfluensa. Vil netting kunne holde de stakkars svalene ute?

E. (03.03.2006)

Svar:

Netting vil selvfølgelig holde svalene ute, men jeg ville ikke bekymre meg over svaler i forbindelse med fugleinfluensaen, selv om Mattilsynet skulle hevde noe annet. Dette fordi det ikke er noen rapporter (så langt jeg har kunnet finne) om at spurvefugler smittes av fugleinfluensa. Kontakt mellom dyrene på gården (fugl og katter) med viltlevende vannfugl er nok den viktigste, mulige faren for smitteoverføring, og det er her en bør unngå kontakt.

Roar Solheim (08.03.2006)

Dompapp og bokfink

Hvor blir det av dompappen om sommeren? Jeg ser den ikke i Norge så det betyr vel at den reiser sin vei? På ferie eller no? Ser den mye om vinteren men når det blir varmt fordufter den på en måte, eller skifter den farge sånn som andre dyr? Men hvilke andre land finner man dompappen? Regner med at jeg ikke kan finne den i spania, for der er det vel for varmt? Og hvorfor har bokfinken fått akuratt det navnet?? Kan ikke si jeg ser at de har en boklignende fasong eller noe. Setter stor pris på svar.

H. (04.03.2006)

Svar:

Dompapene ER her også om sommeren, men da er de gjerne mye mer stillferdige. De hekker oftest i barskog, og gjemmer reiret inne i f. eks. en tett granbusk. Slike endringer i fuglenes oppførsel til ulike årstider betyr at dine sjanser til å se dem endres gjennom året - og ikke nødvendigvis at fuglene forsvinner. Dette er viktig å huske når en skal forsøke å tolke det en observerer i naturen.

Roar Solheim (08.03.2006)

Hegre

Hvordan lokker men en hegre nærmere???

A. (05.03.2006)

Svar:

Godt spørsmål, men jeg vet ikke svaret. Hegrer spiser mest fisk, så den beste måten å komme nær en gråhegre på, er å sitte stille i et kamuflasjetelt nær vannkanten der du tidligere har sett hegrer stå og fiske. Deretter trengs det MYE tolmodighet, men til slutt vil en hegre kunne lande nær deg!

Roar Solheim (08.03.2006)

Fuglekasser

Skal man henge opp fuglekasser til meiser,gråspurv,pilfink og svarthvit fluesnapper i skog,nærme hus eller en annen plass???

N.N (05.03.2006)

Svar:

Gråspurv og pilfink kan hekke i kasser inne i en by, selv om det er langt til nærmeste tre eller busk. De andre hullrugerne vil nok helst ha trær og vegetasjon i nærheten, fordi de forer ungene sine med insekter og deres larver, og disse plukker de fra plantene. Hvis du bor i et hus med hage rundt, kan fuglekasse både henge på husvegg, på en trestamme (1,5-3 m over bakken), eller f. eks. på en elektrisitetsstolpe (trestolpe).

Roar Solheim (08.03.2006)

Hegre

Hva spiser hegren?????

N.N (05.03.2006)

Svar:

Gråhegrene som hekker i Norge jakter i vannkanten. De tar først og fremst fisk, men også frosk og andre vannkryp. Dersom f. eks. en vannspissmus skulle svømme forbi, tror jeg nok den ligger tynt an dersom den svømmer innen rekkevidde av hegras nebb!

Roar Solheim (08.03.2006)

Fuglekasser

Går det an og skjekke hvor mange egg,unger og døde unger i fuglekassene når fugleinfluensaen kommer til Norge?????

S. (05.03.2006)

Svar:

Ja, dette behøver du ikke å være engstelig for! Så vidt jeg kjenner til, så er fugleinfluensa hittil ikke påvist hos spurvefugler eller noen av de fugleartene som vi har som kassehekkere. Sannsynligheten for at så skjer, er derfor så nær opp mot null at du ikke skal engste deg for dette.

Roar Solheim (08.03.2006)

Fuglemat

Mener du at villfuglefrø eller solsikkefrø er best å legge ut på fuglebrettet

N.N (07.03.2006)

Svar:

Solsikkerfrøet inneholder mest fett, og siden det er mye det fuglene er ute etter, er det det beste frøet generelt å legge ut. Men det finnes mange typer og kvaliteter av solsikkefrø, og noen villfuglblandinger kan faktisk ha høyere næringskvalitet og verdi for fuglene enn f. eks. solsikkefrø av dårlig kvalitet. Derfor må du faktisk forsøke deg fram. De beste solsikkefrøene er store og fylldige, sort- og hvitstripede typer, og frøblandingen skal være fri for pinner, rusk og uspiselig avfall. Billig frø i butikkene har lett for å være av dårlig kvalitet, og de kan bli vraket helt av ville fugler. Skrell frøene og smak på frøkjernen selv - det gir deg en god indikasjon på kvaliteten!

Roar Solheim (07.03.2006)

Hvit ørn?

Fant en død fugl i fjæra(Tromsø). Den hadde klør som en rovfugl, ganske lange, og kraftige bein. Fjærene var gul-hvite. Det var ikke tegn til noen mørke partier på fjærene. Er dette en ørn eller en annen rovfugl? Hodet var borte.

N.N (03.03.2006)

Svar:

Dette hørtes spennende ut. Kan det kanskje være at fuglen har lagt i fjæra lenge, slik at fjærene har blitt bleket av det salte miljøet? Det er i alle fall fullt mulig å treffe på havørn der oppe. Men det lar seg ikke gjøre å artsbestemme hva du fant bare ut i fra disse opplysningene. Et foto ville ha løst problemet.

Frode Falkenberg og Roar Solheim (07.03.2006)

Motsatt av trekkfugl

Hva heter en fugl som ikke trekker?

M. (07.03.2006)

Svar:

Standfugl...

Frode Falkenberg (07.03.2006)

Spørsmål:

kan jeg henge opp fuglekasser i år når fugleinfluensan kan kome til Norge?

L.E. (01.03.2006)

Svar:

Ja, det kan du trygt gjøre! Hvis du ønsker å ta noen forsiktighetsregler, så kan du benytte gummihansker når du skal rense ut fuglekassene på høsten, men det er noe du egentlig alltid bør gjøre (!). Kos deg med fuglene og opplevelser rundt fuglekassene som før!

Roar Solheim (07.03.2006)

Spurveugle

Hei.
En spurveugle kræsjet i vinduet mitt, den fløy videre, etter at jeg hadde løftet den opp av snøen, men den fikk en hærskar av sinte småfugl etter seg. Hvorfor ble jakten snudd på hodet? Og vil den lille ugla komme ut av det med livet i behold?

M.Ø. (06.03.2006)

Svar:

Du har bevitnet et klassisk forhold som kalles mobbing. Når fugl oppdager en rovfugl eller ugle (eller et rovpattedyr som en katt), varsler de og angriper rovdyret for å forsøke å skremme det vekk. Dette er også et signal til rovdyret om at det er oppdaget og ikke lenger har overraskelsesmomentet til et angrep på sin side. I ekstreme fall kan kråker og skjærer ta livbet av f. eks. svekkede ugler under slike mobbeseanser. Spurveugla vil jeg likevel anta klarte seg godt, for meiser er sjeldent SÅ nærgående. Hvis ugla fikk seg en lett hjernerystelse, kan det ha gjort småfuglene ekstra ivrige til å mobbe den svekkede ugla.

Roar Solheim (07.03.2006)