Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 549 til 45 598 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
Blåmeis levetid
Me har blåmeis på overnatting under same bjelke for tredje år på rad. Kor gammal kan ein blåmeis bli?
B.B. (09.07.2009)
Svar:
Små spurvefugler som meiser kan leve opp mot 8-10 år dersom de er heldige. Den eldste kjente blåmeis ringmerket i Norge levde i 6 år og 9 måneder etter at den ble ringmerket.
Roar Solheim (11.07.2009)
hane og høne
for at ett egg skal bli kylling må da hønen og hanen parre seg? eller kan alle egg bli kyllinger hvis høna ruger hele tiden?
J.H.S. (10.07.2009)
Svar:
Nei, alle egg må være befruktet for at de skal utvikle seg til en kylling. Ubefruktede egg blir det ikke annet enn råteegg av ved ruging.
Roar Solheim (11.07.2009)
Er dette en vanlig trost,
Hva er det den har på halsen,? det blå perle-mønsteret?
J.P. (10.07.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost med enkelte hvite fjær i halsen. Det skyldes en genfeil som fører vtil at enkelte fjær ikke får tilført fargestoffer under veksten, og blir hvite. Slike svarttroster (og andre trostearter) med hvite fjær spredt på kroppen, er ikke uvanlige.
Roar Solheim (11.07.2009)
Hva slags fugl?
Hei. Et par av denne arten har bygget et rede i garasjen min. Det er fire eller fem egg i redet.Har aldri sett dem her før. Hva slags fugl er det?
N.N (09.07.2009)
Svar:
Bildet viser en gråfluesnapper. Du kan lese mer om gråfluesnapperen på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9597. Flere bilder finner du på http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/images.aspx?art=687.
Frode Falkenberg (09.07.2009)
fjerning av Måker
Gi meg råd og veiledning for å fjerne/holde måker borte fra flytebryggen som er full av måkedritt.
N.N (06.07.2009)
Svar:
Jeg synes du heller skal venne deg til at måkene finnes i området, og heller spyle av brygga innimellom. Måkene skiter regelmessig på min egen båtkalesje, men det vasker jeg bare vekk når jeg kommer ned til båten. Du klarer likevel ikke å holde måkene konstant vekk, så jo før du godtar dem som en del av omgivelsene, desto enklere blir tilværelsen.
Roar Solheim (07.07.2009)
Kattugle ruging
Hei! Har hørt og lest flere ganger at kattugla begynner og ruge først når egg nr 2 er lagt, men også at den begynner og ruge etter 1 egget er lagt. Hva stemmer? Eller kan det kanskje variere?
S. (07.07.2009)
Svar:
Dette kan kanskje variere noe. De fleste uglene begynner å ruge i begynnelsen av eggleggingsperioden, men om de legger seg på fast og ruger etter 1. eller 2. egg, det er ikke helt godt å si sikkert. Resultatet blir i alle fall at ungene klekkes etterhvert, og dermed blir det størrelsesforskjell på ungene i et uglekull.
Roar Solheim (07.07.2009)
trekryperkasse
ka er alle målene til ein trekryper kasse??og hen burde eg henge den?
F. (19.06.2009)
Svar:
Gå inn på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så omtales bygging av fuglekasser ofte, blant annet kasser for trekryper (vår 2006), andekasser (høst 2006), grå-fluesnapper (vår 2007), tårnseiler (høst 2007).
Se også på disse skissene under linken:
http://home.no/fuglar/bilder/spesialkasser.jpgMagne Myklebust (07.07.2009)
Døde kjøttmeisunger
Hei! Vi har en fuglekasse, fra ib Laursen, pen å se på.
En kjøttmeis-familie har flyttet inn, og vi har tydelig hørt og sett at det ble unger og leven inni.
Barna mine og meg skulle sjekke at ungene var flydd fra redet, da vi ikke hørte noe lyd fra kassen lengre.
Da fant vi 5 døde unger nedi kassen.
Er dette normalt? Naturens gang?
Hva er normal høyde fra bunnen av kassen til hullet ut?
Er det noe vi kan gjøre for å unngå dette igjen? Det ble en traumatisk opplevelse for 5 åringen.. :-(
M.S.V. (29.06.2009)
Svar:
Ja, dette er dessverre slik naturen er. Det er MANGE fugleunger som ikke når voksen alder. Noen foreldrefugler dør under hekketiden - de blir kanskje tatt av katter, rovfugler, eller påkjørt av bil. Da blir ungene liggende og sulte ihjel. Det er det fint lite vi kan gjøre noe med, dessverre. Også når det er store unger i en fuglekasse, og noen hopper ut, så kan det ligge igjen flere fullvoksne, døde unger. Dette har jeg ikke noen forklaring på, og jeg blir selv like forundret de gangene jeg finner slike døde unger i egne fuglekasser. Selv om barn kan oppleve det som svært trist når fugleunger dør (husker det selv fra min barndom), så er det også en mulighet til å lære at det dessverre ikke alltid går bra for alle.
Roar Solheim (06.07.2009)
Hvordan passer jeg en svaleunge?
Vi har fundet en svaleunge, der er faldet ud af reden. Den har næsten fuld voksen fjerdragt, men kan endnu ikke flyve. VI har ikke mulighed for at lægge den tilbage i reden, da det er for højt oppe.
Kan vi gøre noget for den, eller bør vi aflive den?
Hilsen Dorthe, DK
D.N. (01.07.2009)
Svar:
Svaleunger blir matet med små insekter som foreldrene fanger i flukt. Jeg vil anta at det bare er å putte maten inn nebbet til den lille, men husk også å tilføre fuglen vann. Jeg tror det kan bli vanskelig å fostre opp en svaleunge. Om du klarer det er det viktig å slippe den fri i nærheten av andre svaler (f.eks. ved en overnattingsplass).
Magne Myklebust (06.07.2009)
Glente i Trysil?
Hei.
I går fotograferte jeg en trane som sirklet rolig over huset vårt i Østre Trysil. Da jeg snudde meg andre vegen, så en stor rovfugl som sirklet i store sirkler. Diameteren på sirklene var sikkert et par hundre meter, kanskje 300. Denne fuglen var lengre unna enn tranen, men jeg tror ikke den var mye mindre. Jeg så den i flere minutter, og tok flere bilder. Dessverre er de ikke veldig skarpe og gode.
Jeg har lett i fuglebøker og søkt på nett, men kan ikke finne annet enn glente av store fugler med kløftet hale... Kan det være mulig? (Jeg telte fire eller fem "fingerfjær", og hode og hale er lyse. Det kan se ut som overgump og undergump også er lyse, men det er litt vanskelig å si helt sikkert.)
E.B. (06.07.2009)
Svar:
Dette var et sprekt funn! Fuglen på bildet er ei glente, og er en sjelden art i Norge. Den hekket sparsomt i Østfold i forrige århundre, etter år 1900 er det registrert 147 individer i Norge.
Magne Myklebust (06.07.2009)
fugleunge
Hei igjen !
Vi hadde en rødstrupeunge med et nesten avrevet dødt bein, og ikke flyvedyktig.Vi hadde den i fuglebur som vi dekte med mose og den hadde tilogmed et lite krypinn , som den brukte flittig hver natt. Den spiste veldig godt av mark som vi ga den pluss at vi hang opp en meisebolle som den forsynte seg av. Men plutselig etter 6 dager lå den på siden en morgen og døde etter noen minutter. Den startet dagen med å kvitre, men brått sluttet den. Kan den ha overspist dagen i forveien da den ble matet med ekstremt
mye meitemark ? Den virket veldig kvikk og opplagt de andre dagene. Den fikk også vann hver dag så den tørstet ikke.
Vennlig hilsen
Grethe E Rindal
N.N (06.07.2009)
Svar:
Fugler vil nok svært sjeldent spise så mye at de tar skade av det og dør. Sannsynligvis var denne ungen svekket av andre årsaker (kanskje infeksjon fra beinskaden), og døde som en følge av dette. Den kan også ha hatt indre skader som ikke er synlige for oss. Dette er ofte et stort problem når en forsøker å hjelpe skadde fugler, spesielt fugler som er påkjørt av bil.
Magne Myklebust (06.07.2009)
Fugleunge
18.mai så skrev dere at en ikke skal ta med fugleunger hjem selv om de ser pjuskete ut og at fugleforeldrene aldri forlater sine barn. Den 29.juni skrev dere at hvis det er 2 sett med fugleunger i et rede så kan de som ikke er flyvedyktige bli liggende igjen i redet og dø.Så da er spørsmålet mitt hvorfor har da fugleforeldrene til min etbens ikke flyvedyktige rødstrupeunge med 6 søsken som kan fly blitt forlatt i garasjen.Mener du at de ville flydd tilbake etter noen dager for å se om den hadde blitt flyvedyktig ? Er det ikke sånn i naturen da at de svakeste blir etterlatt for å dø ?
Hilsen
Grethe E Rindal
N.N (02.07.2009)
Svar:
Svake, skadde og syke fugleunger kan bli forlatt av foreldrene sine. Rødstrupene har relativt store kull, og vil naturlig nok prioritere de ungene som har størst muligheter til å overleve. I de tilfeller der folk plukker inn fugleunger og tar de med hjem så er ungene som regel ikke skadet eller forlatt. Vår anbefaling er å aldri ta med fugleunger hjem: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492
Magne Myklebust (06.07.2009)
rødstrupe
Hei ! Hva skaleg gjøre med en rødstrupeunge som foreldrene har forlatt ? Hilsen Tonje
T.J. (02.07.2009)
Svar:
Ofte er det slik at foreldrene er i nærheten selv om vi mennesker får det inntrykket at fugleungen er forlatt. Foreldrene kan holde seg borte f.eks. fordi det er mennesker nær ungen, eller de kan være på matsøk i nærheten. Man må aldri ta med seg en fugleunge hjem.
Vi viser til: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492Magne Myklebust (06.07.2009)
Hva slags fugl er dette?
Fant to døde, like fugler utenfor vinduet vårt. De hadde sikkert fløyet rett inn i vinduet. De var av trostestørrelse. Sender med bilde.
T.R. (06.07.2009)
Svar:
Dette ser ut som grankorsnebb. De er svært like sin nære slektning furukorsnebb, men sistnevnte har et kraftigere hode- og nakkeparti, og nebbet er høyere ved basis hos furukorsnebb enn fuglen på bildet.
Du kan lese mer om korsnebbene her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12067
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12065&vis=Magne Myklebust (06.07.2009)
Trane kyllinger
Hei. Såg idag 2 tranekyllinger sammen med foreldrene sine,
Sted Åmli i Aust- Agder,
Er det vanlig at tranen hekker her ?
N.N (29.06.2009)
Svar:
Dette er meget interessant! Ornitologen Terje Lislevand fra Setesdal i Aust-Agder skriver: "Det er ikke vanlig at tranen hekker i Aust-Agder, men ett av de to første hekkefunn i fylket ble gjort samme år rundt årtusenskiftet nettopp i Åmli. Det er likevel veldig interessant at tranene har fått fram to unger her, og NOF i Aust-Agder er garantert interessert i å få funnet registrert. Kan jo tenkes å være en ny hekkeplass også - tranen er på frammarsj i Agderfylkene."
Ditt funn er altså så interessant at vi kunne tenke oss mer informasjon om nøyaktig lokalitet osv. Send detaljert informasjon til sekretæren i den lokale rapport- og sjeldenhetskomitéen, Jan Helge Kjøstvedt. Han har e-post: jankjostvedt@hotmail.comMagne Myklebust (06.07.2009)
gjøken
er det riktig at gjøken blir gal av å gale for mye
N.N (26.06.2009)
Svar:
Dette er nok ikke riktig, og er nok bare en av mange myter om denne fuglen som er feilaktige. Det er knyttet en del overtro om gjøken opp gjennom tidene, og en del interessant informasjon finnes i boka Fuglen i folkekulturen av Åsta Østmoe Kostveit.
Du kan lese mer om gjøken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5507Magne Myklebust (06.07.2009)
svaler
hvor mange svale arter finnes
O.M.J. (02.07.2009)
Svar:
I hele verden finnes det 82 arter i svalefamilien. Av disse er tre hekkefugler i Norge: taksvale, sandsvale og låvesvale.
Vi har lagt artsomtalene i boka Norsk fugleatlas (1994) ut på våre nettsider. Her finner du mer informasjon om våre svaler:
Taksvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8511
Sandsvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8462&vis=
Låvesvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8494&vis=Magne Myklebust (06.07.2009)
fakta om toppdykkere?
kan dere legge ut litt fakta om toppdykkere? for me ska ha et prosjekt på skolen om toppdykere.
E.M. (09.06.2009)
Svar:
En fin start for prosjektet om toppdykkere finner du her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3093
Jeg vil også anbefale boken Norges Fugler (1971) av Svein Haftorn. Den får du lånt på nærmeste bibliotek, kanskje har også skolen din boka. Selv om det er mange år siden boka kom ut, så står det masse interessant informasjon om toppdykkere der.Magne Myklebust (06.07.2009)
Fiskerørn
Følger med ett fiskeørnpar i Søgne kommune. For 14 dager siden forsvant paret fra reiret og jeg har ikke sett noe til dem i nærheten av reiret. Hvor lang tid tar det fra egglegging til flyvedyktige unger??. Etter at de er flyvedyktige holder de seg i området eller trekker foreldre og unger i norge før trekket sørover??
M.S. (29.06.2009)
Svar:
Rugetiden tar 35-38 døgn, og begynner etter at 1. eller 2. egg av 3 (2-4) egg er lagt. Etter klekking oppholder ungene seg 8-10 uker i reiret. Det tar da ca. 3.5 måneder fra rugestart til ungene er ute av reiret. Etter at ungene er blitt flyvedyktige, kan familien holde seg på reirområdet en måned eller lenger. Dersom du fortsatt ikke ser noe til fiskeørnene i Søgne er det nok rimelig å anta at hekkingen har mislyktes. Det er rett og slett for tidlig for en fiskeørnfamilie å ha forlatt reirområdet.
Magne Myklebust (06.07.2009)
Skarv i slovakisk del av Donau
Eg har fleire gonger sett skarv ved elva Donau, og også i andre slovakiske elver... Er dette streiffugl eller fugl på trekk? Eller ei endring i miljøet?
E. (05.07.2009)
Svar:
Dette er nok først og fremst fugler som hekker i Slovakia. Mellomskarven (en underart av storskarv) hekker ved elva Donau i Slovakia. Mellomskarven har blitt mer tallrik de siste tiårene også i Mellom-Europa. Hekkebestanden av mellomskarv i Slovakia vil nok årlig bli supplert av fugler som streifer og trekker fra bestandene i andre europeiske land.
Magne Myklebust (06.07.2009)
Baby perleugle
Hva spiser perleugler når de nettop har lkekket
N.N (05.07.2009)
Svar:
Alle ugler spiser kjøtt av fugl eller pattedyr, som de fores med av sin mor. Hun river byttedyr i små biter, som hun putter i gapet på ungen. Når ungene er 3-4 uker gamle, river de selv i stykker maten. De er avhengige av å få hele byttedyr, slik at de kan svelge både hår, fjær og bein som siden kan gulpes opp som gulpeboller.
Roar Solheim (06.07.2009)
KVAR KJEM DESSE EKSKREMENT FRÅ?
I vinter var desse ekskrementa på tunet vårt. I går dukka dei opp igjen på veranden. Altså ved to høve. Kan de finne ut kva dyr det stammar frå? Både i vinter og nå ser det ut som det er urinert samstundes. Hjalmar Groven
N.N (06.07.2009)
Svar:
Dette ser ut som ekskrementer fra flaggermus. Det kan tyde på at du har flaggermus som bor på loft eller oppunder tak på huset ditt om sommeren. Flaggermus holder seg bare i hus om sommeren, og de gnager eller spiser ikke i stykker ting slik mus gjør. De er derfor harmløse som husgjester.
Roar Solheim (06.07.2009)
Fugler standet på oljeplatform
Jeg sitter på en platform på Haltenbanken. Her har det dukket opp en flokk på minst 20 grankorsnebb. Hvordan i allverden har de havnet her? Det har jo ikke vært noe uvær å snakke om den siste tiden. Og er det noen mulighet for at de greier å ta seg til land igjen?
E. (05.07.2009)
Svar:
Korsnebbene er ekte nomadefugler. De er tilpasset å fly langt for å finne steder hvor bartrær har frø. Derfor hender det nok at korsnebbene legger i vei og krysser havstrekninger f. eks. til England fra Norge. Disse fuglene kan derfor godt klare å fly til land igjen. Men hvis de holder seg på plattformen i flere dager, kan det hende at dere bør kaste ut noe brødsmuler og/eller frø (selv om solsikkefrø kanskje ikke er det det florerer av på en oljeplattform?). Fuglene vil da ha behov for å fylle opp med mat og energi før de kan trekke mot land igjen.
Roar Solheim (05.07.2009)
Høyde
Hei. Jeg har en rekke fuglekasser rundt om i skogen . Plasserte de i rimelig god høyde fra bakken av preventive årsaker . Derfor har jeg vært nødt til å ta med meg en stige hver gang jeg har tatt mine inspeksjonsrunder. Men dette blir noe slitsomt i lengden , og vurderer senke de til mannshøyde for derved gjøre det noe enklere. Har sett andre gjøre det , og senest i et TV-program så jeg en fuglevenn inspisere sine fuglekasser fra bakkenivå.
Hilsen Per .
N.N (05.07.2009)
Svar:
Jeg har selv hatt småfuglkasser hengende i passe høyde slik at jeg kan stå på bakken og kikke ned i kassene når jeg tar av lokket. Dette er absolutt en tilstrekkelig høyde for de fleste småfuglene som hekker i fuglekasser. Både flaggspett, tretåspett og dvergspett kan hakke hullene sine helt ned mot ca 1 til 1,5 meter over bakken. Det er bare i sterkt beferdede områder at jeg har benyttet stige. Men jeg har kjøpt en kort stige på ca 2 m lengde til dette bruk. Ellers finnes det nå også uttrekkbare leddstiger som er svært lette å bære - disse kan være ypperlige å benytte der en føler at en MÅ henge kassene høyere. Kasser til ugler og ender henger jeg alltid omkring 4-5 meter over bakken, og da er det faktisk mye lettere å benytte stige enn å finne et godt klatretre. Jeg benytter en sammenbrettbar Zarges-stige som bæres på ryggen festet på et gammelt pakkrammesekk-stativ.
Roar Solheim (05.07.2009)
Insektspisende måker
Vi har de to siste årene registrert måker som tilsynelatende jakter og spiser insekter i lufta, akkurat som svaler. Vi registrerte dette første gang i fjor i Kragerø, men har oppdaget dette i Porsgrunn. Er denne måten å skaffe mat på vanlig for måker?
T.O.L. (04.07.2009)
Svar:
Jeg antar at dere har sett hettemåker som snapper svermende maur. Når maurene svermer (hanner og hunner flyr ut for å parre seg i lufta), så er det mange fugler som flyr i flokk og snapper insektene. Svaler og stær samles for å meske seg, og hettemåkene deltar gjerne i etegildet. Jeg har selv sett hettemåker flere ganger gjøre dette, men kjenner ikke til at andre måkearter deltar i slike maursverme-etegilder. For hettemåkene er insektsnapping en regulær måte å finne mat på.
Roar Solheim (05.07.2009)
Spørsmål:
Hvis egg fra en art blir plassert i en annen arts rede;
f. eks. at et egg fra grågås blir ruget ut og ungen oppfostret av sædgjess, vil den voksne fuglen da orientere seg seksuelt mot sin egen art eller sædgjessene?
B. (04.07.2009)
Svar:
Fugler som er såkalte redeflyktere, dvs der kyllingene kan gå eller svømme kort etter at de er klekket, har en sterk pregingsreaksjon på det første som beveger seg som de ser. Dette vil vanligvis være deres mor, men kyllinger av ender og gjess kan f. eks. kunstig preges på å følge etter badeballer eller lignende gjenstander. Ender eller gjess som ruges ut og fostres opp av en annen art, vil nok oppfatte seg selv som denne arten. Slike fosterkyllinger er trolig årsaken til at det hos andefugler oppstår en del hybrider i naturen. Hos mange andefugler verper nemlig fuglene i hverandres reir. Denne "reirparasittismen" sørger for at hunnfuglens egg spres på flere kull. Hvis ett kull blir spist av en rev, så vil kanskje noen andre av hennes kyllinger overleve hos en fostermor. Dersom fuglen da har verpet egg i reiret til en annen art, vil avkommet siden kunne kurtisere den andre arten, og gi opphav til hybrider. Grågås-kanadagås, og grågås-hvitkinngås kryssninger dukker derfor regelmessig opp i naturen.
Roar Solheim (04.07.2009)
Måkebæsj
Hva er det hvite og det svarte i måkens avføring? har hørt at det hvite er tiss, er det sant??
F.J. (03.07.2009)
Svar:
Det hvite i fuglenes avføring er urinsyre. Fuglene produseres ikke det vi ellers kaller tiss - dette er mer typisk for pattedyr. Fuglene trekker væske ut fra avfallsstoffene, og slipper ut den hvite urinsyra sammen med ekskrementene (fuglene har felles utførselsåpning for begge disse avfallsproduktene - kalt en kloakkåpning).
Roar Solheim (04.07.2009)
Jeg bare spør
Hvorfor er mange av svarene skrevet så sarkastisk? Er det så rart at folk flest ikke har så mye greie på fugler? Har ornitologer kanskje like god greie på alle profesjoner?
A. (02.07.2009)
Svar:
Vi kan bare beklage dersom noen svar oppleves som sarkastiske. Dette kan kanskje skyldes at de kan være korte og kjappe. Denne spørsmålssiden betjenes på frivillig basis av en håndfull ornitologer, som forsøker å besvare spørsmål etter beste evne og uten betaling. Det kommer mange både gode og fornuftige spørsmål til denne siden, samt spørsmål som det er viktig at spørrerne får raskt svar på. Men det kommer faktisk også noen spørsmål som tydeligvis er skrevet på fleip, eller som bare er tull. Dette er det ikke alltid lett å se, så derfor forsøkes alle spørsmål besvart så fornuftig som mulig. Et annet forhold er at samme spørsmål kan gå igjen et utall ganger. Når en har besvart et slikt spørsmål en eller flere ganger, så kan det lett bli til at svaret blir kort (og kanskje litt oppgitt?). For eksempel er det en gjenganger at det spørres om håndtering av antatt forlatte fugleunger. Nå er det faktisk slik at svar på tidligere spørsmål ligger ute slik at alle skal kunne lese disse, så derfor kan dette også medføre at slike gjengangerspørsmål ikke prioriteres besvart. Siden det er flere fuglefolk som besvarer spørsmålene, så blir det også noe tilfeldig hvilke spørsmål som besvares raskest.
Håpe dette kan avklare noe.Roar Solheim (04.07.2009)
svart hvit fluesnapper
Hei , vi har funnet en liten svart hvit fluesnapper , å vet ikke helt hva vi skal gjøre.Den er kommet ganske langt å kan nesten fly.Skal vi fortsette å tvangsfore den eller bare sette den fri.Vi fant den ved en bil vei , der det var mange katter. Vi har den i en ubrukt fuglekasse som vi har lagt gress og høy i som ett reir.Den piper mye , plis få svar på hva vi bør gjøre :)
K.O.C. (03.07.2009)
Svar:
Dette er en nylig utfløyet unge av svarthvit fluesnapper. Den bør snarest settes ut igjen der dere fant den. Hør etter om dere hører tiggepipene fra dens søsken. Hvis dere kommer i nærheten av ungekullet, bør også foreldrene varsle, og da vet dere at dere er på riktig sted. Sett den oppe i en busk eller et tre.
Roar Solheim (04.07.2009)
Fugleunge
Hei:)Har funnet en liten fugleunge, fant den på plenen hjemme, tror den har falt ut av rede, men kan ikke finne det.Den har ikke åpnet øynene enda, og den har ikke fjær, bare litt grå dun på hodet. har puttet den i en eske, med masse bommul, håndkleder++ Den er veldig livlig, har spist masse mat(Mark, blødt brød) og har drokket masse vann. Tror du det er noesajangs for att den overlever, eller kan man levere den noen stand? hva skal vi gjøre?
A.L. (03.07.2009)
Svar:
Dette er en unge av en eller annet spurvefugl (meis eller kanskje gråspurv/pilfink) Det er ikke lett å se hvilken art det kan være, fordi den er litt liten ennå, samt at bldet er uskarpt. Den er så liten at den ikke har hoppet ut av reiret på egen hånd, så denne fugleungen må fores av deg dersom den skal overleve. Det tar flere uker før den kan klare seg på egen hånd. Når det går an å se hva slags art det er, er det også lettere å finne riktig for til den. Men en blanding av kokt, most egg, brødsmuler og eventuelt små insekter/biter av meitemark kan gå bra.
Roar Solheim (04.07.2009)
Ugle med manglende vinge...
Har fått en ny nabo dette året, ser ut som en ugle unge, usikker på art. Den klarer ikkje fly, og kan se ut som den mangler ene vingen. Den har kanskje vert i krig med skjærer, såg for ca en måned siden mange fjær utenfor. Uglen holder nå til under terassen, og gjemmer seg i krattet. Kommer med endel lyder om kveldene. Kva skal/kan vi gjøre med den?
N. (02.07.2009)
Svar:
Dersom denne fuglen skulle mangle en vinge, har den ikke sjanse til å klare seg. Men trolig ser det bare slik ut. Det høres mest ut som om det er en nylig utfløyet ugleunge dere har på besøk. I NordHordaland kan dette dreie seg om en kattugleunge. Hvis dere kan få fotografert den og sendt bilde, så kan vi kanskje si hva det er.
Roar Solheim (04.07.2009)
ukjent fuglelåt
Jeg kjenner til de fleste fuglelåter. Har nå flyttet og her er det en fuglelåt jeg ikke kjenner til...Den har en nærmest gjennomtrengende låt og synger kveld/natt/tidlig morgen...låten er nærmest metallisk og veldig høy, ti-ti uee stigende på slutten, jeg tror jeg har observert den i toppen av trær, tror den er på størrelse med mindre enn stær
N.N (03.07.2009)
Svar:
Hvor i landet er dette? Hva slags landskapstype (skogtype osv.) er det denne fuglen holder til i?
Roar Solheim (04.07.2009)
tårnseiler fast i vaskekurv
Hei,
Jeg fant en tårnseiler som hadde satt seg fast i mellom et av hullene i vaskekurven min. Jeg vet ikke hvor lenge den kan ha vært der, men det kan dreie seg om noen dager.
Jeg klippet han løs og den ser ut til å være hel.. men dehydrert og kanskje sulten. Den har fått vann og den har drukket litt.
Da jeg prøvde å kaste den i luften og den seilte litt før den krasjet. Nå ligger den å slapper litt av i en boks på vaskerommet og jeg har laget litt sukker vann med små biter av kokt eggehvit i bittesmå biter som jeg skal prøve å få i den (fant info her på siden).
Hva kan jeg gjøre mer for krabaten?
N.N (04.07.2009)
Svar:
Det du har gjort hittil er helt riktig! Vann mot dehydrering er veldig viktig, eggehvitebitene er nok også bra for en tårnseiler. den er ren insektspiser, så det er ikke så mye annet en faktisk kan putte i en slik fugl dersom en ikke kan fange insekter. Det er sannsynlig at fuglen har satt seg fast, slik du antyder, og at den bare er avkreftet/sulten/dehydrert. Dette kan også være årsaken til at den ikke klarte å fly da du kastet den opp i lufta. Forsøk å la den hvile og komme seg, og forsøk eventuellt å kaste den opp mot slutten av dagen. Du kan også la den henge (klore) seg fast på en loddrett ru overflate opp på en vegg, da kan den selv velge om den vil forsøke å fly.
Roar Solheim (04.07.2009)
Grankorsnebb Furukorsnebb?
Hei.
Har et spørsmål om dette er en Grankorsnebb eller
en Furukorsnebb. Den er observert på Norne produksjons skip
som ligger 200 km utenfor Helgeland kysten.
Det var både en han og en hun på besøk hos oss.
De må ha kommet litt ut av kurs for å si det mildt.
T.W. (01.07.2009)
Svar:
Dette er en grankorsnebb, en ung hann. Nebbet er såpass smalt i høyden at det er tydelig en grankorsnebb (furukorsnebbenes nebb er kraftigere).
Roar Solheim (02.07.2009)
Hvilken falk?
Hei!
Jeg så en falk i snaufjellet i valdres. Den var ganske stor, og virket grå. Støtte på den omtrent 1350moh i en steinur. Etter å ha sjekket i en fuglebok står det mellom vandrefalk og jaktfalk. Jaktfalken er den falkearten som etter boka lever i snaufjellet, men kan det også ha vært en vandrefalk så langt opp?
J. (01.07.2009)
Svar:
Vandrefalken kan nok noen steder hekke opp mot snaufjellet, men på de høydene du antyder så er det nok overveiende sannsynlig at du har sett en jaktfalk.
Roar Solheim (01.07.2009)
Nabo som skyter småfugl med luftgevær
Vi har en ikke helt god nabo som driver og skyter småfugl som gråspurv med luftgevær/luftpistol (i tettbebygd strøk). Vi har nylig sett flere skadeskutte fugler, hvor den ene var skadeskutt i halsen der det var et blodig hull, og den led tydelig der den kravlet rundt på bakken. Naboen gjør det fordi han ser på fuglene som skadedyr, og spurv ser han på som luftens rotter fordi de spiser av maten som han legger ut til sine høns og andre fjærkre (kalkun, ender og gjess), som han driver på med som hobby. Han har oppgjennom årenes løp skutt mange rev, skjære med hagle/salonggevær og det har gått rykte om at han har hatt lyst til å skyte ørn med salonggevær (med lyddemper). Han vil ikke høre på tilsnakk og kan bli svært aggressiv. Hvordan bør dette gripes an? Bør dette anmeldes? (Brudd på Viltloven o.l)
A. (30.06.2009)
Svar:
Hei,
dette er naturligvis ulovlig! Siden du skal leve ved siden av dette mennesket foreslår jeg at du gir ham et ultimatum: Slutt eller bli anmeldt. Dersom han fortsatt ikke hører på deg, så anmelder du ham.Magne Myklebust (30.06.2009)
Hva slags fugl er denne
kyllingen som dere har lagt ut her
http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492
J.S. (30.06.2009)
Svar:
Dette er en sandlo.
Du kan lese mer om sandlo her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4487Magne Myklebust (30.06.2009)
Ringmerket trost
Hvor sendes ringen. Ringmerket trost funne i Sandefjor, død.
Trosten er funnet av andre, nebbet er gult kan være svarttrost.
N.N (28.06.2009)
Svar:
Gå inn på nettsidene til Stavanger Museum
http://www.stavanger.museum.no
Der finner du de rette adresser (post eller e-post) for å rapportere ringfunn.Roar Solheim (29.06.2009)
Fugl observert på Grytøya utenfor Harstad
Jeg gikk en tur opp mot skogen, og der så jeg en fugl jeg aldri før har sett. Den var ganske liten, på fasong som en sanger, hadde noe hvitt på hodet, var ellers svært mørk og var rødlig på underside av både kropp og stjert. Hva kan dette ha vært?
T.S. (28.06.2009)
Svar:
Du kan ha sett en rødstjert hann - sjekk fugleboka på denne arten.
Roar Solheim (29.06.2009)
Undulatene mine
Hei, jeg har kjøpt 6 undulater 2 av dem er 3-4 gammle. og de fire andre er 7 måneder. men jeg ser at de slåsser sammen hva det kan være?
H. (29.06.2009)
Svar:
Søk etter egne nettsider om undulater - de finnes, og der finnes det eksperter nettopp p¨å undulater som kan gi deg riktige svar.
Roar Solheim (29.06.2009)
Tar linerle (eller fugl generelt) til seg andre unger
Hei, vi hadde gråspurv i fuglekassen, men linerla kom og tok over, det var fortsatt to gråspurvegg igjen, og nå har de klekket, og noen av linerleeggene har klekket og.. forer linerla begge typene? De ser ut til å vokse, så skulle iallefall tro at de får mat.
K.B. (27.06.2009)
Svar:
Dette var interessant. Gråspurvene vil ikke skille mellom ungene fra de to ulike eggene, så spørsmålet er om de har omtrent like lang reirtid. Dersom avkommet av den ene arten hopper ut flere dager før de andre, kan de sene bli liggende igjen i fuglekassa og dø. Følg med på hva som skjer. Forsøk å ta bilder dersom begge ungeartene vokser opp.
Roar Solheim (29.06.2009)
Merkelig lyd
vi har i 2 døgn nå hørt en merkelig lyd på et lite jorde vi har. Det høres ut som e slags andelyd, men vi ser absolutt ingenting, heller ikke bevegelse i gresset.Derimot flytter lyden seg, så dette dyret beveger seg i hvertfall. Vi hører lyden gjevnlig både dag og natt. Hva kan dette være?
H.P. (28.06.2009)
Svar:
Kan det være en åkerrikse med sin kreksende lyd? Den vrir hele tiden hodet fra side til side, så det høres ut som at fuglen flytter på seg mer enn den faktisk gjør. Hvor er dette?
Roar Solheim (29.06.2009)
Hvilken art?
Jeg var på tur på Landåsfjellet i Bergen 28. juni. Underveis så jeg en fugl som satt lenge i toppen av en furu. Jeg tok det vedlagte bilde. Hva kan det være?
På forhånd takk for svar.
H.J. (29.06.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en heipiplerke.
Roar Solheim (29.06.2009)
Krysning.
Alt tyder på en krysning mellom en hvitkinngås og grågås i Viernbukta naturreservat ved brønnøya i Asker.
Er det mulig ?
D.S. (26.06.2009)
Svar:
Hvis ikke det er kryssning grågås-kanadagås? Dette er den mest vanlige hybridiseringen, men det kan også hende at det er de to artene du nevner som har krysset seg. Forsøk å få tatt et bilde av kryssningen.
Roar Solheim (26.06.2009)
Insomnia
Har i lengre tid vært plaget av en skjærefamilie i hagen. Støy om dagen og kvelden er til å leve med, men de starter levenet ved soloppgang, ca 03:30 og holder det gående gjennom morgenkvisten. Dette er ytterst plagsomt både for meg og min ME-rammede samboer. Kan man forgifte skjærer...? Høres ikke pent ut, men er desperat! Andre råd? Hva er lov?
V. (25.06.2009)
Svar:
Du har egentlig ikke lov til å gjøre noe som helst med fuglene som bor rundt og blant oss. Men dersom dette også er et medisinsk begrunnet plagsomt problem, så kan du kontakte kommunelegen der du bor og spørre om det er noe du kan/har lov til å gjøre med den begrunnelsen.
Roar Solheim (25.06.2009)
Hvitt egg
Hei! I et furutre fant jeg et lite reir bygd av kvist, med et hvitt egg i, litt mindre enn et hønseegg. Ved kysten i nord-norge, bergrabber. Kan det være en falk? Fant noen hvite fjær under treet.
E. (24.06.2009)
Svar:
Nei, det er definitivt ikke et falkeegg - de er brunspraglete hos alle arter av falker. derimot er det høyst sannsynlig et duereir, og den mest trolige kandidaten er ringdue.
Roar Solheim (24.06.2009)
Spørrsmål ang. kongeørna.
Hei, vi er noen brukere av et dagsenter i Grimstad som snakker om alt mellom himmel og jord når vi bla. sitter å spiser. I dag snakket vi om kongeørna; er det fakta at ørnas nebb og klør vokser hele livet? At i 40 års alderen er dette så langt at ørn må selv hjelpe til å knekke/slipe ned klør og nebb. Det var til og med snakk om at den etter dette måtte ha hjelp av sin make en periode til å skaffe mat? vi bare lurer.
K.H.S. (24.06.2009)
Svar:
Nei, slik er det definitivt IKKE. Men nebb og klør består av samme stoff som våre negler, og det er nok sannsynlig at disse vokser noe for å kompensere for slitasje ved vanlig bruk. Burfugler som ikke får brukt nebbet sitt (papegøyer), kan få unormalt lange nebb, så en slik vekst er nok sannsynlig hos arter som bruker nebbet slik at det slites. Men ville fugler må ikke foreta noen ekstra sliping for å holde vekst av nebb og klør i sjakk.
Roar Solheim (24.06.2009)
Måker angriper
To måker angrep meg i går. Også i dag. Hvorfor de angriper bare meg og ikke andre?
N.N (19.06.2009)
Svar:
Det er ikke lett å gi svar på. Kanskje ser du farligere ut når du nærmer deg reir/unger enn andre mennesker, men hvorfor måkene skal oppfatte det slik, har jeg ingen forklaring til. Underlig forhold.
Roar Solheim (24.06.2009)
blåmeis
eg har ca sjekkett hver annen dag/hver dag ein blåmeiskasse når ho har rugd på nyklekte unger gjør det nokke??
F. (20.06.2009)
Svar:
Nei, blåmeisen er en riktig tøffing som tåler denne forstyrrelsen. Kjøttmeisen bør du derimot være litt mer forsiktig med, la det gå lenger tid mellom hver kassesjekk.
Roar Solheim (24.06.2009)
Mammaen mater ungen fra meisebollen
Hei
Vi har flere fuglemødre som kommer og mater ungene sine fra meisebollen. Det vi lurer på er om dette vil føre til at ungene ikke lærer å finne mat på annet vis (naturlig) og at de kommer til å få problemer hvis vi f.eks pga flytting slutter å fore dem. Vi ønsker ikke å gjøre dem en "bjørnetjeneste"
Torgeir
T. (19.06.2009)
Svar:
Fugleungene lærer seg nok å finne mat ute i naturen, selv om de blir foret med noe meisebollefor av sine foreldre nå. Dette er ikke noe å bekymre seg over.
Roar Solheim (24.06.2009)