Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 493 til 45 542 av totalt 49 918 spørsmål «forrige neste»
Hvilken fugl er dette?
Tok noen bilder av en fugl i fjellet, ca. 800 moh, i Hordaland. Det kryr av disse fuglene der oppe. Trodde kanskje det var en steinskvettunge, men jeg ut fra andre bilder jeg har sett er jeg ikke sikker på dette.
S.S. (23.07.2009)
Svar:
Nei, dette er en heipiperke. Den er vanlig i treløse områder, fra kysten og opp i høyfjellet.
Roar Solheim (24.07.2009)
kjøttmeis uten halefjær
Mine to katter fanget en liten fugl(kjøttmeis?) og den har ingen halefjær, den prøver å fly men klarer ikke. den ser ikke skadet ut bortsett fra det med halefjæra, skal jeg bare vente å se om den begynner å fly? hva skal jeg gi den å spise? veit du om det er et sted på østlandet som kanskje tar i mot ville fugler og passer på de til de er friske igjen?
N. (23.07.2009)
Svar:
Fugl har som regel ikke problemer med å fly selv om de har mistet alle stjertfjærene, men de mister litt av sin manøvreringsdyktighet. Katteskader er alltid vanbskelige å vurdere, for selv om en fugl ser uskadd ut på utsiden, så kan den ha klostikk inn i kroppen fra katteklørne. Dette kan være grunnen til at fuglen ikke klarer å fly. Spørsmålet er om dette er en fugleunge som nettopp har hoppet ut fra reiret - da kan det være at vingefjærene ikke er helt utvokst ennå. Hvis den er fullt utvokst, så er det en skade som gjør at den ikke kan fly. Gi fuglen litt vann fra dråper på fingeren din (hold den bort til nebbet på fuglen). Hvis den er stor nok, kan den spise brødsmuler og finhakkede hasselnøtter (meisebolle er også bra) av seg selv. Hvis den er nylig utfløyet, må den faktisk mates en stund. da vil den eventuellt sitte og tigge med hese meiselyder.
Roar Solheim (23.07.2009)
stokkand uten mor, vil den klare seg?
vi bor ved et vann. har tidligere sett andemor med unger, men nå svømmer det rundt en unge i vannet, men ingen mor er å se.vannet er sammenhengende med en liten elv, så mora kan ha reist med resten av ungene nedover i elva.eller kan ha bli tatt av rovdyr/fugl.vil denne ungen klare seg selv eller burde vi sette ut noe mat en vei til den??Jeg vet det ikke er lov å ta ville dyr i fangenskap, det er ikke planen heller.men om den ikke klarer seg uten moren, så vil jeg sette ut noe mat til den.dato i dag er 12.07.09 så ungen er ikke så gammel. den kan ikke fly ser det ut til.
S. (13.07.2009)
Svar:
Andunger kan klare seg selv hvis de bae har lært å finne riktig mat (noe de lærer raskt). Men en enslig andunge vil være mer utsatt for å kunne bli tatt av rovfugl/rovpattedyr, siden den ikke har en mor som kan overlates til seg selv.
Roar Solheim (23.07.2009)
Svaleunger
En svalerede var faldet på jorden hjemme hos os og i reden sad 6 unger. De havde alle fjerdragt omend pjusket. Tog dem med hjem og har nu haft dem knap to uger. Der er nu kun to tilbage som virker ret kvikke. Flotte fjer, sidder på pind og basker med vinger. De kan drikke af et kar. Giver dem foder fra dyrehandleren. Mit spørgsmål går nu på. Hvornår kan jeg forvente, at de bliver klar til at blive sat ud i naturen og hvordan bør jeg gøre? Vil deres instinkt være stærkt nok til selv at fange insekter?
V. (16.07.2009)
Svar:
Disse låvesvalene ser ut til å ha det fint. Det beste er nok at du holder dem slik at de selv kan velge når de vil forlate buret eller oppholdsstedet hvor du har dem. Svaleunger flyr gjerne fra og til redet en stund etter at de har blitt flyvedyktige. de mates av sine foreldre mens de lærer seg å fange insekter, og sover gjerne nær det gamle redet. Derfor bør du ikke sette dem fri og overlate dem helt til seg selv fra en dag til den neste, men gi dem muligheten til å forlate deg gradvis.
Roar Solheim (23.07.2009)
svaneunger
Hei.jeg har tatt til meg 3 svaneunger som kom stbbenes og rulet nedover veien der vi bor uten mamman sin og det er midt i skogen .lit vann 600 m fra her vi bor.det jeg lurer å er nå har jeg hatt de en mnd,jeg har kaget stor fuglegård ute til de og og har ett badebasseng som de svømmer rundt i,jeg gir de brød,gress og egg.bør jeg gi noe annet? og når kan jeg sette de ut? og er de ikke uvanig at vi fant ungene midt i skogen?hva kan ha skjedd med mamman?mvh marianne ps.veldig takknemlig for svar.
M. (18.07.2009)
Svar:
Svaner kan nok godt fores i tillegg med vanlig hønsefor - da får de trolig i seg en mer allsidig mengde næringsstoffer. Svaner holder seg sammen med sine foreldre til neste hekkesesong, så det er jo et spørsmål om dere får disse til å fly sin vei utpå høsten.....
Roar Solheim (23.07.2009)
spurvunge funnet... hjelp
Hei.. Meg og en kamerat fant en spurvunge på veien...
Det ene beinet er litt skadd, men den greier seg fint og Begge vingene er i stand...
Når jeg tømmer litt vann ned i en stengt vask og der drikker fuglen,men ikke mye.
klipte en boks med opent tak (taket tar jeg på om kvelden,har store lufte hull.)
Vi kommer til og blogge på www.wemonster.blogg.no
Vi har laget "rede" ut av bomull...
Som jeg leste på ett av de andre innleggene skal vi nå prøve og finne sprøyte uten spiss som vi kan gi spurven protein rik mat og vann.
Noe mere vi kan gjøre?
Send oss en mail til: Nicolay-simmerlund@hotmail.com eller Hummla95@hotmail.com
V.&.N. (22.07.2009)
Svar:
Det høres ut som at dere allerede har funnet ut mye om hva dere kan gjøre. det viktigste er egentlig å få fastslått om dette er en unge av gråspurv/pilfink, eller om det er en annen art, slik at kosten eventuellt kan justeres noe.
Roar Solheim (23.07.2009)
Hakkespettens tunge
Ytterst på tungen har hakkespetten en konsentrasjon av trykkfølsommer
nerveender som kalles Herbsts corpucules på engelsk. Er det noen
som vet hva detter kalles på norsk?
B.H. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en del av fuglens anatomi som aldri omtales til daglig blant fuglefolk, så her finnes ikke noen norsk betegnelse etter min kunnskap. Beklager.
Roar Solheim (23.07.2009)
Fant reir med to fugleunger i tak som skal byttes ut.
Naboen fant et reir under taksteinene sine mens de jobbet med å skifte dem. I reiret lå det 2 fugleunger som vi tror er tårnseilere. De er nokså store og er dekket av fjær. Reiret ble flyttet før noen vurdering ble foretatt, så alternativet om å la ungene være er ikke mulig, dessverre. Spørsmålet er da hva vi bør gjøre videre med ungene. Vi har sett noen tårnseilere sveve over husene, så jeg tror moren er i området.
T. (22.07.2009)
Svar:
Dersom de kan plasseres under takstein så nær det gamle stedet som mulig (og slik at foreldrefuglene kan komme inn til ungene), så kan dette være en mulig metode. Foreldrene kan høre tiggeropene fra ungene og finne dem. Dette har i hvert fall blitt gjort ved ett tidligere tilfelle med godt resultat, men jeg kan ikke garantere at en slik løsning vil virke. En annen mulighet er å lage en kasse med sang/gress i bunnen og å legge seilerungene inn i denne, og å henge den opp oppunder taket rett under der ungene ble funnet. Denne kan henge der midlertidig til ungene har forlatt kassa. Se på NOF´s hjemmeside www.birdlife.no og gå til tidsskrifter. Se etter PDF-dokumenter med gamle utgaver av heftet Fuglevennen. I nr 2 2007 på sidene 16-17 finner du bilder og omtale av slike kasser.
Roar Solheim (23.07.2009)
svalereir
Vi har hus i Spania med mange svalereir !
Vi ønsker å fjerne ett av reirene som er rett over vårt spisebord og skitten havner på bordet.
Mitt spørsmål til deg er om det finnes noe stoff som vi kan smøre på veggen over bordet slik at ikke svalen vil bygge der !
T.L. (22.07.2009)
Svar:
Nei, det kjenner jeg ikke til. Går ut i fra at dette trolig er taksvaler. derimot kan du kanskje forhindre dem i å bygge reir akkurat DER dersom du henger opp noe gammel bærnot eller lignende foran veggen, og helst så tett at svalene ikke kommer til på selve veggen på dette stedet? Et annet alternativ kan være å bygge en planke/plate under selve reiret slik at fugleskitten havner ned på denne.
Roar Solheim (23.07.2009)
Hissige svaner
Hei. Vi har et svanepar med unger som hver sommer flytter inn i tjernet ved tomta vår. Dette er virkelig hissige svaner, og problemet er at de hver dag legger seg på grusveien mellom utgansdøra vår og bussholdeplassen. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måttet ringe til jobb for å si at jeg blir sen fordi jeg må gå en 10 min omvei gjennom skogen! Er det noe jeg kan gjøre med dette? Jeg kommer meg ikke nærmere enn 20 meter før hannen blåser seg opp og løper etter meg. Han angriper også bilen vår. Er det noen mulighet for å bli venn med svanene, eller har du noen andre tips?
P. (22.07.2009)
Svar:
Kan det la seg gjøre å sette opp et gjerde mellom tjernet og veien slik at svanene ikke kommer til veien? Da kan dere i det minste klare å bevege dere uten å komme i kontakt med en hissig svane som vil forsvare avkommet sitt?
Roar Solheim (23.07.2009)
svale
Jeg har hørt att svaler aldri sitter på bakken, for da "kommer" de seg ikke oppatt i lufta.... de må sitte i høyden for att de skal kunne komme seg i veien igjen?
T. (23.07.2009)
Svar:
Her er det en liten forvirring ute og går med hensyn til arter. Svalene (låvesvale, taksvale, sandsvale) lander på bakken for å hente reirmateriale. De har ingen problemer med å lande og lette. Tårnseilerne derimot (som tidligere het tårnsvale, og som mange tror er en svale), klarer IKKE å lette fra bakken. De må faktisk hjelpes opp i lufta dersom de er så uheldige og havner på bakken. Men de kan lande på vegger, trær og bergvegger og klore seg fast. De har fire tær som er rettet framover, med utrolig skarpe, krumme klør, som er utviklet nettopp for en slik henge-adferd. vSeilerne er så spesialisert til et liv i lufta at deres lange vinger hindrer dem i å klare å lande og å ette på bakken.
Roar Solheim (23.07.2009)
rovfugl
Jeg var på et tjern i Trysil for noen dager siden for å se etter ender til jakta.. Da fikk jeg se en rovfugl som seilet rundt tjernet.. fuglen gikk deretter ned mot vannet og tok en andunge.. Jeg var kanskje 200m unna, så det var vanskelig å se akkurat hvor stor og hvordan den så ut.. men den så ganske stor ut (iallefall vingespenn) og var brun. hodet så hvitt ut.. etterpå ble den angrepet av to Gråhegrer, før den seilte videre og ble borte... Hva slags fugl kan dette ha vært? Har lett i fuglebøker og på nett, og det som ligner mest er musvåken, men tror den var litt større.. om jeg skulle tippe, så kan vingespennet ha vært i underkant av 1,5m
C. (21.07.2009)
Svar:
Vanskelig å si. Musvåk er en mulghet, kanskje kan også fiskeørn snappe andunger, selv om den er svært fokusert på fisk. Også hønsehauk kan nok forsøke å snappe en andunge fra vannet.
Roar Solheim (22.07.2009)
Hvilken fugl er dette?
Vet du hvilken fugl dette er? Jeg så den i utkanten av en liten skog. Omtrent hvor gammel kan den være?
mvh Tonje
T.F. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en ung røstrupe. Snart mister den de flekkete kroppsfjærene, og får da farger som hos de voksne fuglene, med rødt bryst.
Roar Solheim (22.07.2009)
Hvilken fugl fra Egypt er dette?
Denne fuglen er fotografert i Cairo Egypt i juli på plenen utenfor et hotell. Den var ivrig opptatt med å plukke med nebbet i plenen. Jeg er interessert i å få vite navnet.
K.B. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en hærfugl. Den dukker opp hvert år i Norge også, men bare som tilfeldig gjest.
Roar Solheim (22.07.2009)
Fugleunge med svømmeføtter
Hei! Har funnet en liten fugleunge med svømmeføtter. Er litt usikker på om jeg skal mose maten til den. Vet at den skal ha insekter, litt planter, mark og snegl. Men hva slags planter skal jeg gi den, og hvordan skal maten tilberedes?
I. (09.07.2009)
Svar:
Mange ulike fuglearter har svæmmeføtter, så for å kunne gi et godt svar, må man ha bilder for å artsbestemme fuglen.
Roar Solheim (21.07.2009)
folkevond svane
heisan bor ved en liten dam hvor ett svanepar holder til. De har holdt til der i flere år men hannen har blitt mer og mer aggresiv for hvert år. Den angriper alt. Folk og biler som går eller kjører på veien. Knuste her om dagen en lampe på bilen min. Den nekter oss å gå i søppla eller hente posten dersom den sitter på land når den ser oss. Følger etter folk som har kommet seg forbi. Hva kan vi gjøre for å bedre denne sitvasjonen?
T.E. (09.07.2009)
Svar:
Ikke helt enkelt. Dersom det er mange folk som har problemer med svanene, så er det egentlig en oppgave for den kommunale viltnemnda å forsøke å finne løsninger. Dessverre har de fleste av disse avliving som vanligste alternativ, men det bør kunne gå an å forsøke å finne andre løsninger.
Roar Solheim (21.07.2009)
Nærkontakt med Orrhøne.
Min stemor mener nå at det muligens er en røy, da hun har søkt på nettet. Jeg kom frem til Orrhøne, så du får hjelpe oss ut av tvilen!
Min far har dratt til Røros med digitalkameraet, men vi skal prøve å få sendt over noen bilder mellom PCer og mobiler.
Fuglen hadde et slags rødt bånd over øynene, og fjørdrakten kunne minne om tiger/leopard. Ved 'skulderen' var det også en hvit flekk på begge sider, men intet mer hvitt, og brystet til fuglen var bruntgultrødt-aktig. Fint om vi kunne fått klarhet i dette, for fuglen virket så og si tam der den lå i fanget vårt og fulgte etter oss over alt! Den var ei heller redd for lyder. I begynnelsen virket den litt var for bevegelser, men etterhvert kunne man bruke motorsag mens man danset rumba ved siden av den.
Jeg skal få sendt bilder så fort jeg har fått fatt i de. Både tydelige av selve fuglen, og av denne utypiske kosingen og kontaksøkingen.
S.H. (13.07.2009)
Svar:
Beskrivelsen din høres definitivt mest ut som at det har vært en røy.
Roar Solheim (21.07.2009)
Kjøttmeis matet spurv
I treet utenfor vinduet mitt satt nylig en kjøttmeis og matet en spurvunge(hunn). Trodde knapt mine egne øyne og grep til kikkerten for å se på nært hold. Etter en stund kom spurvens bror - eller i hvert fall artsbror - og ga seg til å gape og blafre med vingene, han også. Men han ble snart lei av å vente på tur, og flakset ned på bakken og forsynte seg selv. Begge spurvungene var relativt store, fullt flyvedyktige. Syntes dette var et snodig syn. Kan legge til at det er et fargerikt fuglefellesskap i min hage. Jeg er raus med matingen, ser aldri noe kiving.
N.N (14.07.2009)
Svar:
Fugleunger har gjerne fargerike gap for å stimulere foreldene til å mate dem. Noen fugleungearter har så kraftig farge at de kan stimulere andre fugler som ikke er deres foreldre, til å mate dem. Denne kjøttmeisen kan f. eks. ha mistet sine egne unger, og dermed ha vært ekstra motivert til å drive mating. Men det er ikke vanlig å se noe slik som det du beskriver.
Roar Solheim (21.07.2009)
Glente, en gribb?
Jeg leste i en gammel fuglebok at Glenta ble regnet som en nær slektning til Gribben, stemmer det?
A.C.T. (14.07.2009)
Svar:
Den er nok mer i slekt med de andre rovfuglene, men adferden kan nok være mer lik gribbenes, nemlig ved at den gjerne tar for seg av åtsler.
Roar Solheim (21.07.2009)
Fiskeørn?
Utenfor Bodø i går (15. juli) såg jeg en fugl som forsøkte ta grågås unger på havet. Ungene er jo nesten fullvoksne og måtte dykke under hele tiden når rovfuglen forsøkte gripe de. Men jeg har aldri sett fuglen før, tipper den hadde vingespenn på 60-70 ca, var generelt mørk men med hvite flekker på undersiden av vingene. Vingene var brede. Hadde karakteristis rovfugl-hode og hals. Trodde med første øyekast det var gåsemammaen til jeg oppdaget at den faktisk angrep, da så jeg at det var en rovfugl. Kan dette være en fiskeørn?
V.L. (16.07.2009)
Svar:
Det spørs om dette ikke var en ungfugl av havørn. Fiskeørn tar nesten bare fisk, og den forsøker aldri å ta så store fugler som dette. havørna derimot, jakter sjøfugl som ligger på vannet. De kan utmatte dem ved å tvinge dem til å dykke mange ganger, inntil de blir såpass utslitt at ørna klarer å gripe fatt i dem.
Roar Solheim (21.07.2009)
spiser fugl frosker?
eg har 3 små frosker eg har funnet og passer på dem men eg lurer å¨om fugler spiser små frosker?
K. (16.07.2009)
Svar:
Ja, mange fugler spiser frosk. Hegrer, storker, måker, kråker, ugler og rovfugler er noen av disse.
Roar Solheim (21.07.2009)
lang fotet veps
...sender ett dårlig bilde av en ekstremt lang fotet veps jeg ikke finner noe navn på...på størrelse med en vanlig veps men ingen brodd....
B.F. (16.07.2009)
Svar:
Hvor er den fotografert? Den ligner på en slekt av veps som kalles Polistes, men de finnes ikke i Norge.
Roar Solheim (21.07.2009)
en hvit due
Hei! på tirsdag ca. kl 21:00 så jeg en fin hvit due på min veranda (adresse Peter Jebsens vei 109 5265 Ytre Arna) han var ikke redd meg, men lat ikke å berøre seg, han hadde et grønt merke på beinet sitt der stodet på: DFK 2008 012 tller noe liknende. Han fikk en neve med bokhvete, som han gjerne spiste opp. Han var på verandaen ganske lenge og jeg så ikke når han forsvant. Gjerne skriv meg hva slags fugl var det! Takk!
V.P. (16.07.2009)
Svar:
Dette må ha vært en tamdue (brevdue). Ta kontakt med Norges brevdueforbund (søk på nettet, så finner du adresser og kontaktpersoner).
Roar Solheim (21.07.2009)
Svale reder
Vi har et lite problem med lus.
vi tror det kommer fra et gammelt svalereir.
hva gjør vi?
M.R. (17.07.2009)
Svar:
Ta kontakt med folkehelsa og få først bestemt hva slags lus eller smådyr det dreier seg om. Hvis de kommer fra fugl, bør de gamle reirene fjernes og stedet behandles av skadedyrspesialist. Er det andre typer smådyr, så er det folkehelsa som best kan svare på hvilke tiltak som bør foretas.
Roar Solheim (21.07.2009)
Munkegribb?
Jeg tok dette bilde i Palma De Mallorca og lurer på om det kan vera ein munkegribbunge? Han var så liten at han ikkje kunne fly enda.
J.H. (17.07.2009)
Svar:
Nei, dettet er en ungfugl av en måke.
Roar Solheim (21.07.2009)
Spurveugle
Hei.
har nettopp kjøpt Hytte Og hørt at det er Spurveugler i nærheten.Kjempe kult å sett om dei kom i en kasse.
Så jeg tenkte på å prøve å lage en kasse for dem, Men bør jeg Lage en Stær kasse eller en Liten hakkespett kasse.
Hvilken kasse Størelse Skal dei ha? :)?
J.A. (17.07.2009)
Svar:
Du kan lage en litt stor stærkasse, med et innflyvingshull på 4,5 cm i diameter. Men det viktigste er at du lager fronten av kassa minst 6-7 cm tykk der du borer hullet. Da blir hullet som en liten "tunnell", og dette etterligner reirhullene som de små hakkespettene lager. Spurveugla ser ut til å foretrekke slike inngangshull. Husk også å legge et tykt lag med oppsmuldret treflis (stubbeflis) i bunnen av kassa. Heng den opp 4-5 meter over bakken i et granholt, gjerne nær kulturlandskap.
Roar Solheim (21.07.2009)
Tilbake
En venn spurte meg om , i dette tilfelle taksvalene ,alltid vender tilbake til sin faste gamle redeplass . Og at slekt følger slekters gang , for å bruke uttrykk fra salmen. Ikke mere enn jeg vet om fugler , så ville jeg tro at de fleste fugler er ganske stedbundne og vender tilbake år etter år ?Glad for svar . Mvh Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (18.07.2009)
Svar:
Både ja og nei. Taksvaler hekker i kolonier, og slike kolonihekkere kan plutselig flytte til et nytt sted fra ett år til et annet. Taksvaler, sandsvaler og terner kan gjøre dette, og det kan ha sammenheng med at det er positivt å komme vekk fra gamle reirparasitter (lopper og lusfluer) som gjemmer seg i reirene, samt at et nytt kolonisted er tryggere mot egg- og ungespisere. Hos mange trekkfugler vender hanne oftest tilbake til det gamle hekkestedet, mens hunnene flytter mer på seg. hos andre arter er det motsatt (f. eks. hos ender er det hunnene som er mest stedtro). Ringmerking og satelitttelemetri er de beste hjelpemidlene til å gi svar på disse spørsmålene.
Roar Solheim (21.07.2009)
Rar fugl..
Såg to fugler jeg ikke har sett før, merket at det var så mye støy ute trodde først at det var noen skjorer som skrattet, men lyden var ikke helt lik di heller så jeg tok en nærere kikk, da satt der to fugler på størelse med en skjor "skjere" brunt hode med rø stripe grå kropp sorte vinger med hvitt parti sort vøle med langsgående hvit stripe i ytterkant begge sider, den ene hadde en mus i nebbet, det var ikke lenge jeg fikk se på dem når de såg meg fløy de litt lenger inn å satte seg men jeg kunne skimte dem, de fløy litt tre til tre å inne imelom trærne, de fulgte hver andre tett, fløy den ene så fløy den andre tett bak,
idag var de her igjenn, nesten som de plaget kattene når de oppdaget oss stakk de, men de fløy samme rute som gangen før, har kikket i fuglebok men kan ikke se dem? håper du kan vite mer... bor i Volda tett inn i stor skogen barskog/hassel med fritt tiløp til stor fjellet som næreste nabo..
J. (18.07.2009)
Svar:
Du har nok sett to nøtteskriker. De er skoglevende kråkefugler med allsidig næringsvalg. De mobber gjerne katter hvis de ser dem, for katter er farlige rovdyr for dem.
Roar Solheim (21.07.2009)
Varsler duer regn?
Noen påstår at når duene kurrer så blir det regn.
Jeg kan ikke få meg til å tro annet enn at det er bare sludder og pølsevev... :-)
-Tror du noen dyr kan varsle folk om noe?
L.U. (18.07.2009)
Svar:
Dette er nok helt sikkert noe som mest hører til i begrepet overtro eller folketro. Men fugler KAN registrere værforandringer raskere enn oss mennesker, og endre oppførsel deretter. Det mest kjente er svalenes endrede flukthøyde i forhold til om det er lavtrykk eller høytrykk. Når svalene flyr lavt, blir det regn. Regn kommer helst sammen med lavtrykk, og lavtrykk får insektene til å fly lavere ned mot bakken. Dermed følger svalene etter, og dette har folk observert gjennom lange tider. Noen ganger stemmer slike utsagn, men andre ganger er de rett og slett bare "tull", fordi de ikke bygger på et stort antall observasjoner, eller fordi folk bare ser deler av virkeligheten.
Roar Solheim (21.07.2009)
Bydue?
De 2-3 siste dagene har det vært fire, for meg, helt ukjente fugler utenfor huset mitt på Dombås. Det er tydelig at det er en slags due. Det er hverken ringdue, tyrkerdue, skogsdue eller den vanlige gråblå bydua. Denne her er svart og hvit (mest hvit med sosrte flekker), og ca. 30 cm lang. Denne har aldri vært her i området tidligere, og jeg lurer på om det er en slags bydue?
L.T.H. (18.07.2009)
Svar:
Dette høres mest ut til å dreie seg om tamduer, trolig rømte såkalte "brevduer". De kan ha svært mange ulike farger og mønstre.
Roar Solheim (21.07.2009)
kråker
noen kråker driver å hakker hull i taksjingene (pappen) slik at vi har fått lekkasje. Hve er dette for adferd?
N.N (19.07.2009)
Svar:
Kråkefugler er altetere og opportunister, og trolig er det noe som får dem til å tro at det kan være mat under denne pappen.
Roar Solheim (21.07.2009)
Rovfugl i Toscana
Hei,
Så nettopp 2 store rovfugler da jeg var på ferie i Toscana. Fuglene holdt til i åssidene der de Apuanske alper starter, og var flotte å se i luften. Ingen i lokalmiljøet kunne fortelle noe om disse fuglene. Hva slags rovfugler er det?
R.D.S. (19.07.2009)
Svar:
Jeg får dessverre ikke opp bildet, så jeg klarer ikke å gi deg noen tips. Trolig har du sett rovfugler av ett eller annet slag, men bildet må opp. Forsøk å sende det direkte til meg som JPEG-vedlegg.
Roar Solheim (21.07.2009)
Fugleunger i reir
Hei. Har funnet et lite reir i en bærbuske. Det ser ut til at det er tre små unger der. Jeg luket ugress da jeg fant reiret og de er mere synlige nå. Er redd for at måse eller skjære skal ta de.Kan man dekke de til litt igjen eller skal man bare holde seg helt unna,for ikke å skremme foreldrene borte fra de? Er usikker på hvilken fugleart det er.Nebbet til barna har en oransj farge, og de lager en søt og behaglig piping.Har litt lodden pels, så mulig de er noen dager gamle da? Foreldrene er småfugler. Grå, kanskje litt brun og slanke. Tenker selv at det minner om løvsanger, hagesanger, men det er bare ut i fra bilder på nettet. Bor på gård i Trondheim, nært bymarka. Hva kan jeg gjøre for at de skal ha størst mulighet til å overleve, nå som jeg har gjort dem "synlige"? Hvor lenge kan jeg regne med at de blir liggende i reiret sitt? Hadde vært fint å fått et svar på dette. Vennlig hilsen Beate.
B.D. (19.07.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha funnet et sangerreir, kanskje er det hagesanger. Løvsangeren bygger reir på bakken, så denne arten er det definitivt ikke. Tror ikke du skal forsøke å dekke til reiret igjen, men helst bare la fuglene få mest mulig ro. Hvis du oppholder deg for mye nær reiret, så kan dette lede kråker eller andre egg- og ungespisere til å finne reiret, og da blir bare galt værre, dessverre.
Roar Solheim (21.07.2009)
afrikansk fugl
afrikansk fugl der synger om natten
N.N (20.07.2009)
Svar:
Det er altfor mange mulige arter, så dette spørsmålet lar seg dessverre ikke besvare med så lite informasjon.
Roar Solheim (21.07.2009)
Hva slags fugl er dette
Det ser ut som en sort rund fugl med hvitt nebb og panne. Kan se bilde av den og ungen her:
http://www.diskusjon.no/index.php?session=&showtopic=1127400&view=findpost&p=14087509
P.O. (21.07.2009)
Svar:
Du har lagt ut bilde av en sothøne - vannlevende riksefugl som er ganske vanlig i vann og tjern i kulturlandskap i Sør-Norge.
Roar Solheim (21.07.2009)
Hva slags fugl?
Hei! Lurer på en fugl som kræsjet i vinduet mitt og desverre døde.. Den var helt svart inkl. nebbet men med litt brunskjær i fargen. Størrelsen var litt mindre og "slankere" enn en skjære.
J. (21.07.2009)
Svar:
Kan dette ha vært en svarttrost hunn, eller ung hann? Send bilde av fuglen, så klarer vi det.
Roar Solheim (21.07.2009)
Kollisjon med vindu
Jeg har et problem med at småfugler flyr mot vindusrutene og blir drept. På bare en uke plukket jeg opp fire døde fugler på terrassen. Hva kan jeg gjøre for å hindre dette?
P.N. (21.07.2009)
Svar:
Du må forsøke å enten skjerme vinduet ved å henge opp en bærnot foran det, eller du kan forsøke å klistre opp svarte spurvehauk-silhuetter (fås kjøpt hos Natur og Fritid - NOF´s butikk på Lista). Sjekk også om fuglene ser tvers gjennom huset ditt ved dette vinduet, eller om det er så mørkt på innsiden at vinduet gir speilbilde (sett utenfra) av landskapet. Dette kan få fuglene til å tro at de flyr mot skog og busker. Får du fjernet denne illusjonen, så vil nok også kollisjonsraten gå ned.
Roar Solheim (21.07.2009)
Hybrid - kråke/skjære
Hei.
I dag så jeg en fugl på Rådhusplassen i Oslo som var halvt kråke og halvt skjære. Er det vanlig med hybrider av disse to?
T.D.M. (21.07.2009)
Svar:
Nei, det er så langt jeg vet ikke dokumentert kryssninger mellom disse to kråkefuglartene. Derimot hender det ofte at kråkeunger som får lite eller dårlig mat gjennom reirperioden, utvikler fjær med manglende pigment. Da blir deler av vingene og stjerten hvite, og slike fugler kan kanskje minne litt om skjærer på grunn av de hvite feltene. jeg tror det er en slik fugl du har sett, og som har bragt tankene dine mot kryssning mellom kråke og skjære.
Roar Solheim (21.07.2009)
Hva slags fugl ?
Hei. Har observert en fugl jeg ikke klarer å bestemme arten på. Den dukket opp en morgen ved 5-6 tiden over tunet på et småbruk som ligger på vestsiden av Randsfjorden og hadde en underlig litt tung, langsom måte å fly på. Den slo et par tunge slag med vingene og så seilte den et par sekunder før sekvensen ble gjentatt. Den tok en runde over huset i ca 10 meters høyde før den forsvant til skogs igjen. Den var mørk i farge, vanskelig å anslå størrelsen men større enn en kråke og mindre enn en gås.
P.W. (15.07.2009)
Svar:
Dette er dessverre for lite informasjon til å kunne si sikkert hva du har sett. Fluktmåten og den størrelsen du angir, kan imidlertid tyde på at du har sett f. eks. en musvåk. Hønsehauk har gjerne raskere vingeslag. Dersom du ikke har klart å anslå størrelsen riktig, så kan også kongeørn og havørn falle inn under fluktbeskrivelsen din.
Roar Solheim (15.07.2009)
Ustø måkeunge
Jeg må beklage å si at for ca halv annen uke siden,dumpet noen en måkeunge i fanget mitt,de hadde tatt ungen hjem til seg,da de mente med sikkerhet at den var forlatt.Den hadde ramlet ned fra et veldig høyt tak og foreldrene hadde skreket og kretset rundt der i et par dager,men så ble det helt stille.Nå har jeg den hjemme,fordi brannvesenet ville ta livet av den. Jeg har foret den med fiskeavkapp fra fiskebrygga,og fisk jeg har kjøpt i butikken og den har vært livlig å fin.Har også fått sjekket om den har fett på kroppen og om vingene er iorden,av en fugletitter jeg kjenner,som kunne bekrefte at den var sunn og frisk.De 2 siste dagene har den vært ustø på bena,og legger knærne nedi bakken når den går og samtidig strekker den ut vingene.Kan du fortelle meg hva som er galt? Den begynner å miste duna på kroppen og disse rørene eller hva de blir kalt,som fjerene kommer med har begynt å vises,og jeg lurer på hvor gammel denne måkeungen er.Den svømmer fint og spiser godt,men er ikke oppe å går noe særlig lenger.Jeg er veldig engstelig for den lille krabaten,så jeg håper på et raskt svar.
M.S. (12.07.2009)
Svar:
Slike unger feller den første dundrakten, og får skikkelige fjær. Når de begynner å vokse, er de bare et blodfyllt rør, omtrent som en pigg ut fra kroppen. Etter hvert som fjæra vokser, sprekker "piggen" i tuppen, og selve fjæra folder seg gradvis ut. Men dersom fuglen virker ustø, så kan det ha flere årsaker. Den KAN ha fått skader under fallet som liten, som gjør at den har problemer. Ville fugler kan bli forgiftet av ting de spiser, men det er neppe årsaken når du har foret den med fisk og tilsvarende, som er riktig mat for en måke. bDu må bare se om den kommer seg etter hvert.
Roar Solheim (13.07.2009)
Due er barnepasser for måkeunger ?
To måkeunger ha hoppa(?) eller ramla ned fra reiret på taket og inn i et atrium som er helt avstengt, bare åpent fra lufta. Her er de trygge, og foreldrene er innom med mat, eller sitter på taka rundt og passer på. Nå har ei due slått seg ned i atriet sammen med ungene, den spiser rester etter måkematinga, og ellers går den bare rundt og ser ut som den passer på ungene uten at foreldra bryr seg særlig. Er dette et samarbeid om barnepass?
N.N (13.07.2009)
Svar:
Neppe. Det er nok mer snakk om at dua har sett en mulighet til å finne noe ekstra mat. Det er ikke vanlig at fugler begynner å passe andre arters unger, selv om gjøkunger, med mindre eggene er ruget ut av fuglen selv. Den eneste mulieg forklaringen dersom dua faktisk ER interessert i måkeungene, er eventuellt at den selv har hatt egg (eller unger) på samme sted, men at den har mistet disse.
Roar Solheim (13.07.2009)
Nærkontakt med Orrhøne
Heisann!
Vi var på hytta vår i Veggli lørdag 11 - søndag 12.
På søndagen ble min far overrasket da en orrhøne dukket opp der han sto med motorsaga. Jeg og kona hans kom for å kikke og ta bilder, da fuglen begynte å følge etter oss. I begynnelsen var vi litt redde, men høna fulgte etter oss opp skråningen og til verandaen. Hun virket harmløs og kontaktsøkende, og alt endte med at vi klappet henne! Hun lå helt stille, og vi fikk klappe henne på rygg og hode. Vi var 4 stk, og hun fulgte hele tiden etter flertallet. Jeg og fars kone satt oss ned på verandaen etterhvert, og da hoppet hun på fanget vårt! Satt på fanget til både meg, min bror og stemoren min. Hun satt helt opptil ansiktene våre, og fulgte etter oss konstant. Hun ble til og med inn i hytta. Slik holdt hun på i 2 timer, til vi skulle dra hjem. Da kom hun løpende etter oss ned skråningen og skjønte ingenting da vi dro.
Vi kunne ikke finne noen skade på fuglen. Den bevegde vingene pent, men fløy ikke. Flakset bare opp på gelenderet på verandaen. Vi så ingen deformasjoner, arr eller skader eller blod. Orrhøna virket å være helt frisk såvidt vi kunne se. Var også fullt voksen.
Det jeg da lurer på: Dette er da inderlig ikke normalt? Hva kan ha skjedd her?
Vi mente hvertfall at dette var høyst merkelig, så vi har dokumentert dette med en hel haug bilder!
S.H. (13.07.2009)
Svar:
Send gjerne bilder slik at vi kan fastslå arten med sikkerhet, for denne adferden er typisk for spillegale røyer, men ikke for orrhøner. Men det er i april-mai at røyer kan oppføre seg slik at de legger seg ned foran folk. Jeg har aldri hørt om slik adferd i juli. Derfor er dette en uvanlig adferd i alle henseende. Og skulle det likevel vise seg å være en orrhøne, så er det første gang jeg har hørt om dokumentasjon på slik oppførsel hos denne arten!
Roar Solheim (13.07.2009)
Hva slags fugl?
Forrige dagen så jeg to små fugler som fløy sammen i Torshovdalen i Oslo. De var mindre enn en spurv.Hadde klar rød tegning på hodet. Sort og hvit ellers. Lys brun vinge med tydelig gult nederst.
H.B. (13.07.2009)
Svar:
Du har nok sett to stillitser - finkefugler på størrelse med sisiker.
Roar Solheim (13.07.2009)
Hareunge
Hei! Jeg har funnet en liten hareunge i ksogen, jeg tror den er ca 2-3 uker gammel. Jeg lurte på om denne e ri stand til å spise selv, eller må den få noen form for melk eller lignende?
G. (12.07.2009)
Svar:
Den er helt selvstendig, så bare slipp den ut igjen der den ble funnet. Hareunger blir svært raskt selvstendige og forlatt av sin mor, så denne bør klare seg helt flott.
Roar Solheim (12.07.2009)
Døde fugleunger
Vi har en fuglekasse med webkamera. Kjøttmeisen la 8 egg. Vi fulgte interessert med og lærte mye. Det gikk bra i halvannen uke, men en morgen var alle ungene døde. Mora kom og prøvde å mate, men ga opp. Det var en periode med mye regn og sterk nordavind og vi gikk ut fra at ungene hadde frosset ihjel. Kassen ble rensket og flyttet til et mer beskyttet sted. Neste morgen var det alt kommet reirmateriale. Svarthvit fluesnapper la 5 egg. Klekket 28.-29.juni. Vi har vært borte noen dager og da vi kom hjem igår fredag 10.juli var også disse ungene døde. Nå kan det ikke være kulde som er årsaken. Noe feil med kassen eller matmangel? Når mora kom med mat virket det som det bare var til en unge om gangen.
K. (12.07.2009)
Svar:
Den første hendelsen kan, som du antyder, skyldes en periode med dårlig vær og vanskeligheter for foreldrene med å finne mat (insekter og larver). Hos fluesnapperne kan årsaken ha vært flere. 1. Hunnen kan ha blitt drept slik at ungene ikke ble foret, eller 2: hun kan ha vært sekundærhunn for en hann, slik at hun ble alene med all ungeforingen. Likevel burde hun kunne klare det alene, så det virker mest sannsynlig at hunnfuglen har blitt borte (påkjørt, drept av katt, spist av spurvehauk el. lign.). Fugler forer vanligvis bare en av ungene om gangen, så ungene får mat etter tur.
Roar Solheim (12.07.2009)
Flytting av reir
Hei,
Vi har oppdaget et svalereir i en seilbåt som er under ombygging på land. Det er unger i reiret nå og utfra Wikipedia forstår vi at de snart er flyveklare, men at det trolig kommer et nytt kull i slutten av juli. Spørsmålet er om vi kan forsøke å flytte reiret etter at de første ungene har forlatt det? Vi vil i så fall prøve å feste det på et lignende sted.
U. (09.07.2009)
Svar:
Et par dager etter at ungene har fløyet, kan dere trygt fjerne reiret. Det ver liten sjanse til at svalene vil bruke det samme reiret dersom dere flytter det, men dere kan gjøre et forsøk. Hvis fuglene vil sette i gang med et kull nr 2, så bygger de trolig et nytt reir et annet sted. Bare sørg for at de ikke får mulighet til å bygge på det gamle reirstedet i seilbåten, for så blir det på ny 6-8 uker med svalehekking.....
Roar Solheim (11.07.2009)
Bevegelseshemmet måse
Vi har en måseunge som for noen uker siden begynte å miste kontrollen over ene foten. Vi trodde først at den kansje hadde skadet seg på ett eller annet, men han ble bare dårligere for hver dag som gikk. noen dager senere merket vi at nebbet ikke var helt rett, noe som også ble værre dag for dag. nå klarer han ikke å gå, og det virker som han er helt lam i foten. Han klarer ikke å få et rett bitt, så under nebbet er hele tiden på siden av over nebbet, og virker som han nå har problemer med å åpne nebbet.. Ligner nesten på mennesker som har hatt slag eller noe slikt. Setter pris på noen synspunkter om hva som kan være galt med måseungen, og om det er noe håp om forbedringer?
N.N (10.07.2009)
Svar:
Dette høres veldig likt ut med en hjerneskade. Tilsvarende adferd så en tidligere da fugl ble kvikksølvforgiftet på 1960-tallet, men det går også igjen hos fugl som har kollidert med vindu, bil etc. Det er ikke stort du kan gjøre, enten dør fuglen nokså raskt, eller hvis den bare blir langsomt dårligere, så bør den trolig avlives.
Roar Solheim (11.07.2009)
gulspurv
i går fløy en gulspurv inn i mit vindue nokså hårdt.
Den ble liggende på jorden med vingene utbredte.
Det var liv den og jeg tok den med inn.
I dag er den bedre men har ikke spist noe så vidt jeg kan se.
Den kan ikke flyve, men ser elles ut til å ha det nogen lunde.
Hva kan jeg gjøre for den?
M.L. (11.07.2009)
Svar:
Hold den i ro i en pappeske eller et bur, og la den ha tilgang til vann og mat (frø og brødsmuler). Den kan ha fått hjernerystelse, og trenger kanskje noen dager påå komme seg. Dersom den langsomt blir bedre, bør den også begynne å spise av seg selv. Gjør den ikke det, har den trolig indre skader som ikke er synlige, og den kan dø av disse. Men det viktigste du kan gjøre er å holde den i ro skjermet mot katter, skjærer og andre som kan spise den. Hvis den begynner å vise tegn til å fly, kan du slippe den ut.
Roar Solheim (11.07.2009)
Blåmeis levetid
Me har blåmeis på overnatting under same bjelke for tredje år på rad. Kor gammal kan ein blåmeis bli?
B.B. (09.07.2009)
Svar:
Små spurvefugler som meiser kan leve opp mot 8-10 år dersom de er heldige. Den eldste kjente blåmeis ringmerket i Norge levde i 6 år og 9 måneder etter at den ble ringmerket.
Roar Solheim (11.07.2009)
hane og høne
for at ett egg skal bli kylling må da hønen og hanen parre seg? eller kan alle egg bli kyllinger hvis høna ruger hele tiden?
J.H.S. (10.07.2009)
Svar:
Nei, alle egg må være befruktet for at de skal utvikle seg til en kylling. Ubefruktede egg blir det ikke annet enn råteegg av ved ruging.
Roar Solheim (11.07.2009)