Spør en ornitolog

Ugler i pipa

Hei.
Har akkurat funnet ikke mindre enn to stk ugler i pipa mi.
Uten å tenke annet enn at de hadde falt ned slapp jeg ut begge, og ble da etterpå klar over at det lå et egg der også. Jeg leste etterpå ett annet innlegg på denne siden om at det er vanlig at de kan legge egg i piper, og at de kan komme opp og ned som de vil. Føler da at jeg kan ha rotet det til siden de er ute og jeg har ett egg...
Men, jeg må vel også si at jeg ikke ønsker leieboere i pipa mi, så de får ikke flytte inn igjen. Men hva skal jeg i min skjødesløshet gjøre med egget? Det ligger nå mykt i en barnelue på et varmt badegulv. Ikke det at jeg tror det hjelper, men jeg har da gjort det. Fuglene er også foreviget på foto.

S. (05.04.2006)

Svar:

Kattugler havner av og til ned i piper. Kanskje sjekker de om hullet kan brukes til hekkeplass, da det kanskje minner om hull i en trestamme. Hvis pipa er for lang og trang, klarer ikke uglene å komme opp. Du har sannsynligvis funnet en kattugle som har havnet i pipa ved en feiltagelse. Kanskje var den på vei til sin egentlige hekkeplass for å legge egg dagen etter, og da den ble fanget i pipa, ble egget lagt der. Tror ikke du kan gjøre noe med egget - det er nok tapt for hekkesesongen i alle fall.

Roar Solheim (06.04.2006)

Stokkand

Da jeg var ute i nærmiljøet i Enebakk for å ta en kikk etter de første trekkfuglene så fikk jeg fotografert en stokkand han som hadde fargeavvik fra det normale. Jeg vet at det er mange "tamfugl varianter" av stokkand, men denne hadde helt lik størrelse og tegninger som en "vanlig" stokkand hann, bortsett fra at den gjennomgående var mørkere i fargen og hadde feil farge på nebbet! Den var ikke gul på nebbet som stokkandhanner skal være, men blå! Jeg har aldri sett en slik fargevariant av stokkand tidligere. Hva tror du, er det en "tamfugl" eller en feilfarget villfugl? Om ønskelig så kan jeg få sendt over bildet av denne fuglen, men bildet er av slett fotografisk kvalitet! Men det er fullt mulig å se de avvik jeg her skriver om.

P.F. (30.03.2006)

Svar:

Dette høres ut som en hybrid. Stokkanda er rett og slett rå på å hybridisere med andre andearter. Om du sender over bildet så skal jeg ta en titt på det og vurdere hva det kan være.

Frode Falkenberg (05.04.2006)

Skarv

Hvor finnes det skarv i Rogaland????

S. (01.04.2006)

Svar:

Skarven finnes i all hovedsak langs kysten. Noen storskarver hekker i Orrevatnet (ferskvann), mens toppskarvene finnes på øyer i sjøen. Vinterstid finner du begge artene i saltvann.

Frode Falkenberg (05.04.2006)

skada sangsvane?

Har sett på ei einsleg sangsvane i elveutløpet i kommunen der eg bur. Den har helde seg der i godt over 1 mnd (kanskje 2 mnd.)I dag såg eg den på nært hald. La då merke til at høgre vengen hang ned mot bakken då ho var på land og beita. Er det normalt for ei svane som har mista maken sin å halde seg for seg sjølv. Eller vil den søke større flokkar. I nabokommunen held det seg ein flokk på ca. 20 sangsvaner store delar av vinteren. Bør eg melde frå til nokon om den skada svana? Kan noko bli gjort for ho?

K.R. (04.04.2006)

Svar:

Fuglen du har sett synes å ha problemer. Det er godt mulig at den har knekt vingen sin. Om bruddet har grodd skjevt og den ikke kan fly nå, tror jeg ikke den vil komme til å fly igjen. Fuglen vil klare seg om den får tilgang til mat. Like utenfor Bergen var det en tilsvarende svane i mange år. Den hadde knekt vingen sin, men overlevde ved et lite vann der den holdt seg både vinter og sommer.

Frode Falkenberg (05.04.2006)

KATTUGLE OG HUBRO

HEKKER DET KATTUGLE OG HUBRO I VALDRES ?
DET SKAL VÆRE EN ORNITOLOGISK FORENING PÅ DOKKA, MEN JEG HAR IKKE FÅTT NOE KONTAKT !

A.E. (03.04.2006)

Svar:

Både hubro og kattugle er funnet hekkende i nærheten av Valdres. Trolig er begge artene fåtallige i dette området. Ta en titt på http://www.fugleatlas.no/ for mer nøyaktig info.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

Fugelkasse

Hvilke mål bør en ha på en fuglkasse.eks til spurv,stær
hvor stor,+ diameter på hullet.

N.N (03.04.2006)

Svar:

Full oversikt over aktuelle størrelser på flygehull og annet finner du på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

Laksand og Gråhegre

Finnes det noen plasser i Norge hvor det hekker mange gråhegrer og laksand????

N.N (31.03.2006)

Svar:

Gråhegra er rimelig vanlig langs hele Norskekysten fra Lofoten i nord og til svenskegrensa i sør. Laksanda finnes som hekkefugl i det meste av landet, men kun i små antall på Vestlandet.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

HUBRO

HAR HUBROBESTANDEN HOLDT SEG ETTER REDNINGSPROSJETET SOM VAR FOR NOEN TIÅR TILBAKE? HVOR I LANDET ER DEN MEST UTBREDT? HAR SPURT MANGE KYNDIGE FUGLE FOLK I VALDRES MEN INGEN VET ELLER HAR SETT !

A.E. (31.03.2006)

Svar:

Ja, hubroen har nok holdt seg relativt jevnt de senere år. I Østfold hekker visstnok varierende mellom 6 og 12 par etter at prosjekt hubro (ble gjennomført (hvor ca 600 ungfugler ble sluppet løs), og før dette var den helt borte i fylket. Hubroen har de tetteste bestandene langs kysten, fra Rogaland til Helgelandskysten. Øyer med mye vånd og fraværende mink ser ut til å være gode steder.

Roar Solheim (31.03.2006)

ROVFUGL MOT ROVFUGL

HENDER DET AT MUSVÅK/FJELLVÅK BLIR BYTTE FOR EN SULTEN HØNSEHAUK? VET JO AT ROVFUGL SPISER ANDRE ROVFUGLER, MEN IKKE AT LIKT STORE GJØR DET.

A.E. (31.03.2006)

Svar:

Hønsehauken er en spesialist på fuglejakt, og den kan slå fugl som er større og tyngre enn seg selv. Derfor kan den sannsynligvis i sjeldne tilfeller slå og drepe de to våkeartene (disse har kortere klør og er musejegere). Selv ble jeg vitne til og fotograferte hønsehauk som tok en kattugle i mars i år.

Roar Solheim (31.03.2006)

fossekallen

Hvor stor er fossekallen ?

N.N (28.03.2006)

Svar:

Fossekallen er ca. 20 cm. lang, og den har en vekt på rundt 60 gram. Les mer om vår nasjonalfugl på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.

Frode Falkenberg (31.03.2006)

Beslag til fuglekasser

Hakkespett er stadig på farten mot våre fuglekasser. Har i flere år forsøkt å få tak i metallbeslag til å sette foran hullet, men forgjeves. Hvor får man tak i slike?
Hilsen fuglevenn

N.N (28.03.2006)

Svar:

Slike metallbeslag må du nok lage selv. Du kan evt. kontakte en blikkenslager og få han til å kutte ut kvadrater av passe størrelse samt å bore ut hull som passer for kassenes hulldiameter. Dette er nok det enkleste. En annen løsning er å spikre papp- eller nellikspiker i en tett krans rundt innflygingshullet på fuglekassene.

Roar Solheim (31.03.2006)

Hvor sover duene?

Hvor sover duene? Har de et reir de bor i som de går hjem til om kvelden eller sover de under takbeslag, trær osv?

N.N (28.03.2006)

Svar:

Duer sover ved å sitte på greiner i trær, eller på hus (spesielt byduer). De kan sitte på tak, eller på vinduskarmer og lignende. Nesten ingen fugler bruker reir til å sove i, men en del arter som hekker i hule trær, sover også i slike hulrom utenom hekketiden.

Roar Solheim (31.03.2006)

flaggspetten

jeg har fått i oppgave på skolen og skrive om flaggspetten,
kan ikke finne noe oppslag på nettet men kan Dere hjelpe meg med noen faktaopplysninger?

N.N (29.03.2006)

Svar:

Se bilde av og les mer om flaggspetten på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=539.

Frode Falkenberg (30.03.2006)

Spørsmål:

hvor for kan fugler fly

A.O.S. (30.03.2006)

Svar:

Fugler kan fly fordi de har spesielle tilpasninger til det. De er generelt lette i forhold til sin kroppsstørrelse. Vingefjærene er konstruert slik at luft ikke siger gjennom de, og de får oppløft ved flaksing. De har spesielle lunger som gjør at de får nok oksygen ved hardt arbeid, som flyging som regel er. Fugler utnytter luftas oppdrift på forskjellige måter, noe som blant annet gjenspeiles i måten vingene er utformet på.

Frode Falkenberg (30.03.2006)

Observert Sangsvaner

Jeg har flere dager observert Sangsvaner. Jeg bor i Bud, 45km nord fra Molde.
Er det vanlig at Sangsvaner er så langt nord?

M.P.H. (27.03.2006)

Svar:

Sangsvanen overvintrer fra kysten av Troms og sørover. Arten er i ekspansjon, og finnes nå også hekkende flere steder i Sør-Norge. Tidligere var arten stort sett bare å finne som hekkefugl i våre aller nordligste fylker.

Frode Falkenberg (28.03.2006)

Trekkfugler.

hHei. Kan du fortelle meg om en sisik.

J. (28.03.2006)

Svar:

Du kan se bilde av og lese litt mer om to av våre mest kjente sisiker på følgende sider: Grønnsisik: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3972 og gråsisik: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200.

Frode Falkenberg (28.03.2006)

Meis og reirbygging

Hei. Ser det står lenger ned på siden her at meisene starter reirbygging i midten av April, men ved vår kasse i Molde så har vi observert en kjøttmeis som til stadighet flyr inn og ut av kassen. Vi har ennå ikke renset den og lurer derfor på om vi kanskje bør la det være nå?? Kan det tenkes at dette er samme meisen som hekket i fjor, og som allerede nå har begynt å lage nytt reir for årets hekking??

H. (28.03.2006)

Svar:

Meisene kan benytte kassene gjennom vinteren til å overnatte i, men de trenger ikke det gamle reiret for å sove i en fuglekasse. Selv om en meis flyr inn og ut av en kasse nå, så har den neppe begynt å trekke nytt rfeirmateriale inn i kassa så tidlig. Rens den derfor snarest. Det gamle reiret vil være flatt på toppen, med fugleskit og kanskje uttørkede rester av døde fugleunger (det er vanlig at 1-2 unger dør like før kullet skal forlate kassa). Et ferskbygd reir inneholder først løs mose, så er det reirgrop i mosen, og deretter fores denne med hår.

Roar Solheim (28.03.2006)

fuglekasser

Jeg er kontaktlærer i en 3.klasse på Askøy. Vi arbeider med tema Fugler i nærmiljøet, og er så heldige å ha et rikt fugleliv like utenfor skoleporten. Har snakka litt om å lage/henge opp fuglekasser, og fant fin veiledning. Men her sto det ikke noe om når kassene må være kommet opp, og om det evt. er sannsynlig å få fugl i dem første sesong (lakka kasser). Er det for seinti år hvis vi får opp kassene i uke 14?

B. (23.03.2006)

Svar:

Det kommer litt am på hvilke arter du er ute etter. Om du har hengt opp kasser for kattugle, så kan det allerede være for seint på Askøy. Når det gjeldere meiser og fluesnappere så burde det ikke være noe problem med å få fugler i kassen i løpet av våren. Meisene legger også ofte to kull, der prosessen med andrekullet først starter opp i juni. Den svarthvite fluesnapperen ankommer ikke landet før tidlig i mai, så du har en måned på deg. Lykke til!

Frode Falkenberg (27.03.2006)

Sibirspurv

Hei

Er sibirspurv en interessant fugl. En dag hver vår koker skogen her av sibirspurvelyd.
Trond

N.N (26.03.2006)

Svar:

Sibirspurven er en meget sjelden fugl i Norge, som helst blir observert i september hos oss.

Frode Falkenberg (27.03.2006)

fuglekasser

Hei. Hadde vendehals i ei fuglekasse på hytta vår i Nissedal i Telemark sist år. Vil den hekke igjen samme sted? Hadde også et rødstjertpar i en fuglekasse laget ev en utholet bjørkekubbe-fuglekasse. Den kom aldri tilbake. Et problem er flaggspetten som hakker ut større (for store) hull i noen kasser. Når bør kassene renses, er det for sent nå?Er det noen tips for fotografering, for en vanlig 'mann' (les:dame) som har kjøpt et digitalt kamera, og gubben har kjøpt et teleskop som det visst går an å koble sammen med kameraet. Finnes det noe litteratur om dette, eller må det bare selvlæres? Vi liker å studere fuglene på /rundt hytta når vi er der (nesten hver helg hele året).

B. (28.02.2006)

Svar:

Du kan aldri være sikker på at fugler vender tilbake til samme kasse gjennom flere år. For vendehals er det viktig at det ligger flis i kassa, og at dne er ledig når fuglen kommer til Norge fra Afrika. Fuglekasser kan renses helt fram mot midten av april, men i slutten av april begynner gjerne de første meisene med årets reirbygging. Fuglekasser kan beskyttes mot flaggspett med metallplate eller nellikspiker rundt hullet, men hakkespetten kan like gjerne hakke hull på siden eller i bunnen av en fuglekasse.

Roar Solheim (27.03.2006)

Skifte av farge på fjærdrakten ved ulike årstider

Fuglene må jo ha allel for både hvit og brunspraglede fjær, men hva skjer i genene når rypene skifter farge på fjærdrakten? og er det lysforhold eller kulde som setter igang fellingsprosessen?

K.F. (23.03.2006)

Svar:

Det skjer ikke noe i genene hos en fugl etter befruktningen og fosterutviklingen har startet, men genene for fjærfarge sørger for at fuglenes fjær vokser ut til riktig tid. For ryper er det helst lyset og døgnlengde som bestemmer når de skal skifte fjær. Rypene er noen av ytterst få fuglearter som feller fjær to ganger i året og skifter drakt på den måten. Andre fugler får sommerdrakt ved at den ytre delen av fjærene med vinterdraktfarge slites vekk og blottlegger det som blir sommerdrakten. Disse skifter gjerne fjær på ettersommer eller tidlig høst.

Roar Solheim (27.03.2006)

Hørsel.

Hvordan hører fugler som kjøttmeis og hakkespett?

B. (27.03.2006)

Svar:

De hører på samme måte som andre fugler, nemlig ved hjelp av ørene. Øreåpningene sitter bak øynene, skjult av fjær. Derfor ser du dem ikke før du holder en fugl i hånden og kan blåse eller brette disse fjærene til side. Forskjellige fugler har ulik hørselsans. Uglene er de som trolig hører best, for noen arter kan høre mus som beveger seg under snøen.

Roar Solheim (27.03.2006)

svaner

Regnes svaner som en sjøfugl?
Hva spiser svanene?
Hvilke arter er mest vanlig i Norge?
Når og hvor hekker de?

B. (23.03.2006)

Svar:

En sjøfugl er en fugl som lever av og ved havet størsteparten av året. Det vil si at svanene, som gjerne er knyttet til ferskvann, ikke er sjøfugler. Svanene er vegetarianere som for det meste henter næringen under vann, på ca. en meters dybde. De kan også beite på land. I Norge finner man knoppsvanen som hekkefugl i de sørlige fylkene, mens sangsvanen hekker lenger nord. Om vinteren finner man overvintrende sangsvaner også i hele Sør-Norge. En tredje art, dvergsvanen, er en sjelden art i Norge om vinteren. de hekker om våren og sommeren som de fleste andre fugler, og gjerne i tilknytning til ferskvann.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Fugler i norge og fuglekasse

Vet dere ca. hvor mange fugler som fins i norge når alle trekkfuglene har kommet tilbake? Lurer også på hvorfor blåmeiser og kjøttmeiser flyr å ser inn i fuglekassebe jeg har hengt opp.

O.J.M. (25.02.2006)

Svar:

Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge, men det har fram til og med 2004 blitt observert hele 469 forskjellige arter i Norge.

Alle trekkfuglene er tilbake i løpet av juni måned.

Meisene sjekker om kassene holder den standarden de er ute etter før hekkesesongen. Dessuten er det viktig for de å finne ut om kassene er ledige.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Kråker.

Hver onsdag og fredag flyr det utrolig store 'flokker' med kråker rundt om i nabolaget vårt. Det ser ikke ut som om de skal noe spesielt, de bare flyr der.

Mitt spørsmål er: Er dette et tegn på at dommens dag (armageddon, jordens undergang) nærmer seg?

M.L. (07.03.2006)

Svar:

Dette er flokker som samler seg for å fly til felles overnattingsplass. Denne adferden vil du nok ikke se om sommeren, i hekketiden.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

vanlige rovfugler i valdres

jeg lurer på hvilke rovfugler og ugler som er vanligs å se/møte på i valdres, samt om det finnes hubro der?

A.E. (08.03.2006)

Svar:

Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Havørn

Hvort fort flyr en Havørn på jakt?

S. (22.03.2006)

Svar:

Jeg finner ikke noen eksakte tall for havørn, men derimot for kongeørn. Det burde ikke være den store forskjellen selv om kongeørna er noe smidigere enn havørna. Kongeørnas gjennomsnittshastighet i aktiv flukt er i underkant av 50 km/t. Om det er nødvendig kan de øke hastigheten betraktelig, helt opp til 150 km/t!

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Trekkfugler

hvordan virker magnetkrystallene på fuglene, når de skal fly til varmere strøk og tilbake igjen?
finnes det en trkkfugl som er gulaktig med noen litt mørkere fjær

C. (15.03.2006)

Svar:

Hvordan fuglene oppfatter jordmagnetismen er fortsatt et spørsmål ornitologer prøver å finne ut av. En teori har vært at fuglene visuelt kan oppfatte magnetisme. Det er dessuten funnet magnetitt, en jernbasert magnetisk substans, i hjernen og nakkemuskulaturen hos duer. Det har ført til at man tror at nervene oppfatter bevegelse i forhold til magnetiske felter, og fuglene kan orientere seg i forhold til disse.

Et par eksempel på trekkfugler som er gule med mørke fjær kan være gulerle og pirol.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

fugler og respirasjon?

hvordan virker respirasjonssystemet hos en fugl? driver og skriver en oppgave om fugler og vil ha med litt av det som skjer på innsiden, men jeg finner ingen gode internettsider som kan fortelle meg presist hvordan dette fungerer, for på bildene jeg har sett ligner ikke systemet helt på det vi finner hos pattedyrene. har du noen tips til sider jeg kan besøke, eller en kort beskrivelse av hvordan det fungerer hadde jeg blitt kjempe gla':)

N.N (01.02.2006)

Svar:

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Leopardsel og keiserpingvin

Hvor lang kan en leopardsel bli?
Hvor lenge kan keiserpingvinene være under vann før de må opp og puste?

R. (09.02.2006)

Svar:

Keiserpingvinen har blitt registrert med en dykketid på nesten 16 minutter! Like imponerende er det at de kan nå dybder på over 500 meter.

En leopardsel kan bli opptil 3,65 meter lang.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

fiskeørnens trækrute og vandrefalkens trækrute

jeg mangler et kort over fiskeørnens og vandrefalkens trækrute. Jeg ved de overvintrer i vestafrika, men mangler et kort over, hvilke lande de flyver over. Jeg skal indtegne ruten på et kort i skolen.

K.H.R. (22.02.2006)

Svar:

Fiskeørna er en skikkelig tropikktrekker. Du finner en fin illustrasjon over bevegelsene til noen satelittmerkete fiskeørner her: http://orn-lab.ekol.lu.se/birdmigration/index.php?cat=mpt&lng=en. Som du ser kan den velge alternative ruter sørover.

Vandrefalken er litt mer komplisert da den også til en viss grad overvintrer. Jeg fant ingen kart på internett, men i Norsk ringmerkingsatlas (2003) står det at de fleste utenlandsfunn av norskmerkete fugler stammer fra det europeiske kontinent.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Knoppsvane

Hei.
Jeg lurer på om det er noen sider på internett om knoppsvaner.

S. (16.03.2006)

Svar:

Du finner mye informasjon ved å søke etter knoppsvane, cygnus olor eller mute swan på internett. Ta også en titt her: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813

Frode Falkenberg (22.03.2006)

liten svartbakk

Hei i sommer så jeg noe rart en liten måke som hadde svarte vinger akkurat som en svartbakk, er det mulig at en småmåke og en svartbakk kan ha parret seg.

N.N (17.03.2006)

Svar:

Det er foreløpig ikke påvist hybrider mellom svartbak og noen av de små måkeartene.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

hva slags fugl?

hei! Fant idag en liten fugl på str. med en spurv(?)ved fuglematen.den levde, men lot meg løfte den. den var brun og svartspettet på hode og rygg, lys under og hadde en markert klar gul stripe på undersiden av vingen, fra vingeroten. På brystet hadde den en brunlig stripe fra vingerot til vingerot.Den hadde litt is under rumpa, så jeg la den inni min varme vått, sammen med rensa solsikke. Jeg kikket til den noen ganger og det virket som den kom seg! Den tinte, spiste litt og bæsja en gang. Etter en stund var den flydd avgårde!

L. (09.03.2006)

Svar:

Dette kan høres ut som en bjørkefink. Se om denne ligner: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=221

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Hakkespett på Askøy

Finest det Hakkespett på Askøy i Hordaland?

M.N. (07.03.2006)

Svar:

Det finnes flere arter hakkespetter på Askøy. Påviste arter er bl.a. hvitryggspett, flaggspett, dvergspett, grønnspett og gråspett. I tillegg har det også blitt observert vendehals, en art som er i nær slektskap til spettene.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Fossekallen

Hvor mange egg kan Fossekallen legge?Om det er sant at når Fossekallen skriker blir det regn?Pleier dame Fossekallen å skifte mann ofte eller har hun den samme hele tiden?

M. (13.03.2006)

Svar:

Fossekallen legger mellom 4 og 8 egg, men normalt bare 5. De skifter gjerne make fra år til år, men kan også holde seg trofaste. Det varierer litt. Ting kan tyde på at de som overvintrer ved hekkeplassene ofte er mer trofaste enn de som trekker bort. Jeg tror forøvrig ikke at fossekallens lyder har noen sammenheng med kommende nedbørsmengder...

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Bra fågellokaler i närheten av Moss

N.N (21.03.2006)

Svar:

Ta en titt på Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold sine nettsider: http://home.online.no/~pe-johan/Fugleomraader.html

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Hortulan

Hvor kommer dette rare navnet fra? Betyr det noe spesielt?

N.N (21.03.2006)

Svar:

Hortulan kommer av det latinske navnet hortulana, som betyr "som lever i hager".

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Rødstrupe i låven!

Jeg har siden 25.12. så å si daglig observert en rødstrupe inne i en låve hvor vi har ca.80 kuer. Det er mye gråspurv i låven året rundt, og om sommeren hekker 5-10 låvesvalepar på låven. Jeg lurer på om rødstrupa kommer seg ut, uten hjelp. Igår hørte jeg den sang litt inne i låven. Jeg er litt bekymret for at rødstrupa ikke kommer seg ut, uten hjelp. Jeg har sett rødstrupa i fjøset både om morgenen og om kvelden. Også om dagen (men er ikke mye i fjøset om dagen) Håper dere vet!

O.J. (21.03.2006)

Svar:

Om du ser den bare om morgenen og kvelden kan det jo tyde på at den bare overnatter der inne. Jeg antar det er varmere på låven enn ute, så den har det sikkert fint. Jeg tror nok den klarer å finne ut av utgangen uten at du foretar deg noe spesielt.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Småfugler

Jeg syntes at småfugler som spurv og dompapp er veldig små, men ser ut til å tåle mye. Hvor mye vier de, og hvordan blir de så hardføre.

T.R.H. (08.03.2006)

Svar:

Dompap og gråspurv er ganske robuste arter som du sier. Mange dør likevel i løpet av vinteren, som er den vanskeligste perioden å komme seg gjennom for fuglene i Norge. Både dompap og gråspurv veier rundt 30 gram.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Farge på nebb

Svarttrost har svart nebb står det i fugleboken min, og at hunnen er mer brun av farge. Men i hagen min har jeg en brun fugl med gråbrunt nebb som jeg mistenker å være en svarttrosthunn. Kan det stemme?

N.N (18.03.2006)

Svar:

Svarttrostene får gulere nebb med alderen. Hannene har knallgult nebb (med hint av oransje) i voksen alder, mens hunnene ikke har like klare farger, men relativt lyst nebb til tider i alle fall. Ungfugler har svart eller brunsvart nebb. Med andre ord så stemmer det sikkert at du har sett en svarttrost hunn.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

spørsmål angående fugl/frø

Hei! Jeg har eksamen, og her skal vi ha om fugler og førsetting. Har du noen tips om hvor jeg finner nyttig stoff om dette?

K. (14.03.2006)

Svar:

Dette er et spennende tema. Man har funnet at et frø som går gjennom en fugletarm spirer bedre enn et frø som ikke har gjort det. Jeg sender deg noen artikler privat på e-post adressa di, så kan du boltre deg litt i litteraturen om fenomenet.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Bruk av Fuglelyder fra Cd

Jeg er lærer ved Solhøy skole og elev ved Norsk Nettskole. Jeg skal lage et multimedia-program for Internett beregna på skolebruk, og vurderer en side med info om fugler i kystmiljøet. Ønsker å knytte bilder, fuglelyder samt informasjon om artene til sidene. Kjenner dere til mulighet for å benytte lydspor fra Cd med fuglelyder? Ev hvem man skal kontakte for tillatelse?

Ø.K. (01.03.2006)

Svar:

Prøv Norsk Ornitologisk Forening: http://www.birdlife.no/

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Fugler

I hvilket land i verden finnes det mest fugler??????????

S. (10.03.2006)

Svar:

Trolig er det Ecuador i Sør-Amerika, som med Galapagosøyene har over 1500 observerte arter. Venezuela, som også har en meget god fuglediversitet, har rundt 1350 påviste fuglearter.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

lavskrika

5. klasse ved Tokke skule kan godt tenke seg å forske litt på lavskrika. Vi har lavskrike i vårt distrikt, og synest denne kråkefuglen er ein svært spanande fugl, omgitt av mykje mystikk og overtru. Vi har minst 2 lokale klengenamn her: Hudskolapp og Heibølapp. Er det slik at denne fuglen har spesielt mange namn, avhengig av kor i landet vi er?

G. (04.03.2006)

Svar:

Lavskrika har mange lokallnavn. Jeg ramser opp noen av de som står i "Norges Fugler" (Haftorn 1971): Lavkjokse og raudskrikje (Østlandet), raudskjørt, røfure og rausjøve (Oppland), raudskjurte og radskjær (Hedmark), tolleskrikja og skogasjor (Vestlandet), rauskjor, raudkjuks, trollkjoks og tellkjeks (Trøndelag), samt kjøttskrike (Hedmark).

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Spurveugle

Hei! I dag når jeg var ute og gikk en tur i skogen så jeg en spurveugle. Den jaktet på en gjerdesmett. Etter en stund så jeg at den fløy, og så inn i et hull i et tre. Den fløy så et stykke ifra, for så å fly tilbake og se inn i hullet. Så fløy den litt ifra igjen, og etter ca 3 min fløy den inn i hullet. Den kom ganske raskt ut igjen. Det jeg lurer på er om det kan være at den hekker der? Vil gå tilbake imorgen eller iover imorgen og se om jeg ser den på samme plass.

O.J.M. (23.02.2006)

Svar:

Hullet den fløy inn i kan i og for seg være en hekkeplass, men trolig er det en lagringsplass for byttedyr. Spurveugla kan legge opp store lagre om mattilgangen er bra.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Fuglekasser

Hei
1. Er det regler for hvor tett kassene kan være i hagen vår?

Vi har nå to kasser, den ene er kjempepopulær, den andre ikke. Vi skjønner ikke helt hvorfor det er forskjell. Begge er plassert høyt oppe i treet i nærheten av greinene. Det er ca. 8 meter mellom trærene.

2. Vi har fått kattepus som jakter ivrig på fuglene og er veldig flink å klatre i trær. Vi er redd den skal skremme fuglene i fuglekassene. Finnes det gode råd mot dette ?
Kan vi feks. feste et stykke plastikk rundt treet så pus ikke klarer å klarte forbi ?

N.N (14.03.2006)

Svar:

Kasser i en hage bør generellt plasseres lengst mulig fra hverandre, det øker sjansene for at flere blir bebodd, men ulike fuglearter kan hekke nær hverandre. Hvis du vil unngå katt i treet, heng fuglekasse i et tre som ikke kan nås fra et nabotre, og fest en aluminiumsplate/metallplate på 60-70 cm høyde rundt trestammen ca 1,5-2 meter over bakken. DET klarer hverken katter eller mår å forsere.

Roar Solheim (14.03.2006)

Foring av ender

I nærheten av der jeg bor, lever en stor kolonni ender (30-40 stk) på en parkeringsplass. De er vant å bli matet av folk, men nå er de helt desperate av sult da ingen mater lengre.
Jeg bruker aldri å mate fugler men det er tragisk å se på hvor sultne de er. Har derfor matet dem i dag (havregryn og brød bløtet opp i kaldt vann, med litt solsikkefrø og revet eple).
1. Er det lurt å mate dem eller er det bare å forlenge deres evt. langsomme død.
2. I tilfelle de skal mates, hva bør de få og hvilken mengde skal man beregne per fugl per dag?
3. Hvem kan jeg kontakte (f.eks. kommune)for at de ikke skal sulte ihjel. Det et er vel bedre å avlive dem enn at de sulter ihjel.
4. Hvis ingen vil ta affære kan jeg fortsette matingen. Men jeg skal reise bort i påsken. Vil de klare seg til den tid 5 dager uten foring?
På forhånd takk for svar!

L. (12.03.2006)

Svar:

Bare fortsett å mate endene! Når du nærmer deg påske, er forhåpentligvis våren mer i anmarsj, og endene vil kunne finne mat på egen hånd. Dersom de ikke blir matet, vil de trolig fly avsted til andre plasser for å lete etter mat. De skal i alle fall ikke avlives - ville fugler bør få lov til selv å finne ut hvor de kan finne mat.

Roar Solheim (13.03.2006)

Forfrossen kattugleunge

Faren min fant for snart en uke siden (beg. av mars) en forfrossen ugle i Frognerparken. Den hadde isklumper på føttene, og klarte ikke bevege seg. Han tok den med hjem, og da isklumpenne tinte, fant han rester av en trost i klørne. Vi var usikre på hva slags ugle det var, men den har brune øyne, og er sikkert 20 cm høy. Tipper derfor kattugle. Den har masse dun, så tydeligvis en unge. Foreløpig er den innendørs, og blir matet med rå kylling. Den kan nok ikke fly, for ble sittende i fire timer da faren min tok den utendørs for å seom den ville avgårde. Hva er det best å gjøre? Ta den med tilbake der den ble funnet og håpe moren tar seg av den igjen? Eller fore den opp og vente til den er klar til å fly selv?

S. (13.03.2006)

Svar:

Dette er ganske sikkert en kattugle, men jeg tror ikke det er en unge. Trolig er det en ungfugl født i fjor. De siste ukene har disse årsungene av kattugle hatt store problemer, og de har sultet ihjel i større mengder. Denne fuglen er sannsynligvis så svekket at den ikke har klart å fly avsted. Den må nok fores noen uker før den er i stand til å klare seg på egen hånd. Ta gjerne kontakt med fuglefolk i Oslo for å få hjelp. Ugla spiser rent kjøtt, men trenger gjerne hele byttedyr med hår og fjær for å kunne gulpe opp gulpeboller med ufordøyde rester i blant.

Roar Solheim (13.03.2006)

oppsetting av fuglekasser

Jeg har hytte i forsand kommune i Rogaland,og ønsker å sette opp en del fuglekasser i ommrådet.Er dette lov uten grunneiers tillatelse?

T.B. (09.03.2006)

Svar:

Interessant spørsmål. Tror ikke noen lov forbyr oppsetting av fuglekasser i utmark, hvis du bare unnlater å spikre i trærne eller skade dem på annen måte. De fleste skog/grunneiere vil (eller i det minste bør) være positive til at noen ønsker å sette opp fuglekasser på deres eiendom, da dette tiltrekker insektspisende fugl (eller musespisere i skog for den saks skyld). Hvis du kan finne ut hvem som er grunneier, kan det imidlertid være lurt å kontakte vedkommende på forhånd, da kan du f. eks. få gjort avtale om at trær blir satt igjen ved eventuell hogst.

Roar Solheim (09.03.2006)