Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 317 til 45 366 av totalt 49 776 spørsmål «forrige neste»
Tårnfalk - lerkefalk?
Var på fjellet forleden, fikk plutselig se en falk fly lavt over myra før den satte seg i en tretopp ca 100 meter unna. Har sett tårnfalk flere ganger. Derfor tok jeg denne (nesten automatisk) for å være en tårnfalk i første øyeblikk pga. sannsynlighet og størrelse. Men den var mistenkelig mørk/blågrå på oversiden(både stjert, vinge og hode). Alle gangene jeg har sett tårnfalk tidligere har jeg nesten kunne artsbestemme den pga. det rødbrune i fjærdrakten..
Jeg fikk tatt noen bilder, men desverre ikke så gode bilder. De viser tydelig mustasjestripe og et hvitt felt som går litt bakover. Lys strupe, men mye mørkere på brystet. Lengdestriper, ganske tykke. Undergumpen hvit. På stjertens overside noen lyse felt/bånd. Stjertens underside mer grå, med noen mørke bånd. Antydninger til noen lyse tegninger på vingeoversidene. Mulig bildene "lyver" litt, men synes jeg ser antydninger til noe rødt på undergumpen, eller "røde bukser" slik hos voksen lerkefalk. Synes stjerten var ganske kort, men ser ut til å være litt lengre enn vingespissene.
G. (04.08.2009)
Svar:
Dette er en dvergfalk. Den er typisk mer brun til blågrå (gamle hanner) på ryggen. Dvegfalken er litt mindre enn en tårnfalk, og har ikke fullt så lang stjert som tårnfalken. Den er en utpreget fuglejeger.
Roar Solheim (09.08.2009)
Vandrefalk
Hvor er det mest vandrefalk og går det ann å lage fuglekasse til de?
M. (05.08.2009)
Svar:
Vandrefalkene har i dag god utbredelse langs hele kysten av Norge. De hekker også i innlandet, og har tatt tilbake gamle lokaliteter både i Hedmark og Oppland. Vandrefalkene hekker i bergvegger, på hyller og avsatser, og har ikke nehov for kasser. Men det GÅR an å lage berghylleimitasjoner på veggen av høye bygninger inne i byer (dersom en høyhuseier tillater det), og å få falkene til å hekke i slike strukturer.
Roar Solheim (09.08.2009)
Hva slags fugl er dette?
I skoledammen midt i Raufoss sentrum er det en stor populasjon av stokkender, men også kvinand og lakseand er innom særlig på våren og høsten. Innimellom kommer det sjeldnere gjester, og i dag dukka det opp en jeg ikke vet hva er. Kan dere hjelpe meg. Legger ved bilde. Den lå på vannet, den dykka og søkte tilflukt i ei bjørk da jeg ga den oppmerksomhet.
T.A. (06.08.2009)
Svar:
Dette er en ungfugl av storskarv. De er ikke uvanlige også i innlandet, i vann og vassdrag, selv om de fleste holder seg langs kysten.
Roar Solheim (09.08.2009)
Måke eller måse?
Hva er forskjellen på måke og måse?:)
J.H. (07.08.2009)
Svar:
Forskjellen ligger i menneskelige dialekter! I sør og som offisielle artsnavn heter fuglene måker, i nord kalles de måser.
Roar Solheim (09.08.2009)
Fuglekonge som jager andre fugler?
Er det vanlig at fuglekongen jager andre fugler for å stjele mat fra dem?
Har et fuglekongepar som holder til her og den ene jager alle de andre fuglene for å ta maten ifra dem,den flyr også etter spettmeisen som alle har respekt for!
F. (08.08.2009)
Svar:
Dette høres ikke ut som fuglekonge! For det første er ikke fuglekongen en fuglebrettgjest, og den er heller ikke kjent for å jage andre fugler, og ihvertfall ikke spettmeis. Så dette høres merkelig ut. Forsøk å få tatt bilder av den arten du ser.
Roar Solheim (09.08.2009)
Kva fugl?
var på jobb i dag og stellte ku, fekk sjå ein fugl inne i fjosen då eg skulle gå. Gråbrun på rygg og venger med nokon ljose stripe på vengjena. På buk og mage var den svart med kvite/ ljose flekker. Øverst på brystat var den ljosare med flekker. fekk ikkje noko godt foto av den på grunn av låg sol. Litt mindre enn gråtrost med eit litt lengre og tynnt nebb.
T.D. (08.08.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha sett en gråfluesnapper.
Roar Solheim (09.08.2009)
Ærfugl
I forbindelse med oljeutslippet i Langesund har noen hevdet at det bare er bra at ærfuglbestanden reduseres, da den tar mye hummeryngel og derfor er skyld i den synkende hummerbestanden. Finnes det noe vitenskapelig belegg for dette? Har ikke hummerbestanden hatt en jevn nedgang i mange tiår pga menneskers overfiske?
B. (06.08.2009)
Svar:
Ærfuglen har hatt en forholdsvis stabil bestand så lenge vi kjenner til, og den har beitet på bløtdyr, særlig blåskjell, mye krepsdyr og en del fisk med mer i århundrer. Den har overhode ikke noe med nedgangen på hummer å gjøre. Ubalansen i naturen skyldes ved siden av klimatiske endringer, i all hovedsak menneskelige aktivitet, grådighet og uforstand.
Morten Ree (06.08.2009)
Trenger informasjon om Troster
Jeg vil bare vite litt generell fakta om troster... Trenger det til en skoleoppg. Om når den drar og når den kommer tilbake til norge osv ...
J.H. (06.06.2009)
Svar:
Du kan gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening, www.birdlife.no, klikk inn på Fuglekunnskap i venstre menyvalg, velg deretter Norske Fugler. Her kan du lese om alle Norges hekkefugler samt se utbredelseskart til artene.
Beklager at svaret kommer for seint til å brukes til skoleoppgaven.Morten Ree (06.08.2009)
kjøttmeis unger
hei kjøttmeis pappan og mor er blit borte og nå har jeg tat di oppi i en fluesnapper kasse vil di fore di?
S.L. (04.06.2009)
Svar:
Merkelig at begge foreldrene er blitt borte. Man må være helt sikker på slikt før man evt. gjør tiltak.
Ved å flytte ungene over til fluesnapperen så vil den få ekstra stor belastning på å skaffe mat. Hvis været er godt og varmt med god insektproduksjon så kan det gå bra, men under opplæringen og foringene i ettertid kan det bli en viss fovirring både hva angår kallelyder og matsøk.Morten Ree (06.08.2009)
Spørsmål:
Har satt skjæteungen i en kasse på taket under grana den har falt ned fra.vil foreldrene mate ungen??.Har gitt den makk,som den spiser.tok den inn i natt,a jeg var redd kattene skulle ta den
N.N (04.06.2009)
Svar:
Det beste er å få fugleunger som på ett eller annet hvis har rotet seg ut av redet plassert tilbake i rede. Men sjansen for at de blir matet og kan klare seg er større dess nærmere reiret de blir plassert og selvsagt dess gamlere de er.
Morten Ree (06.08.2009)
Ringdue hunn eller hann
Hei!
Har et ringdue reir i en furu på gårdsplassen som har hat en merkelig opplevelse. En ungutt skjøt den ene av dem og den gikk i bakken. Paret var da sammen og den andre forsvant avgårde, mens den som ble skutt ruslet inn i et kratt og gjemte seg. Vi fanget den og undersøkte skaden og fant at kula hadde gått gjennomvingen, ved albuen, og inn i nakken. Det var blod og et sår der, men dua virket pigg, men kunne ikke fly i det heletatt. Vi ringte ulike instanser men det var lite hjelp å få bortset fra en dyrekliikk i Røyken som var positiv 2. dag pinse. Det endte med at vi la den i redet igjen. Det er antagelig egg der, ville ikke strekke meg over kanten å se. Den lå der resten av den dagen og om kvelden kom den andre tilbake. Dagen etter fløy de begge to. Siden den dagen synes det som det kun er en som ruger. Jeg lurer på om den skadde har kunnet fly avgårde etter den skaden og om den har klart å komme tilbake, og hvem av dem som nå ligger så trofast og ruger.
Vil en due fortsette rugingen alene om den andre ikke har klart seg? Er det flere forskjeller en en liten rødlig nakkeflekk på hannen?
Det viste seg at dagen etter
J.A. (03.06.2009)
Svar:
Hos ringdue er begge kjønn like, og den røde flekken i nakken som du nevner skal ikke finnes!
Både hann og hunn ruger eggene, og arten har litt for å forlate eggene ved forstyrrelse.
Hvis den ene i parret kommer bort så vil nok den andre fortsette å ruge, men sjansen for at hekkingen blir velykket er sterkt redusert.
Håper at noen fikk tak i den unge gutten som skjøt og forklarte han at det er ulovlig å skyte på fugler. Det må i såfall skje under jakttiden og ikke blant hus og folk.Morten Ree (06.08.2009)
Heihei
Hvordan tilpasser hakkespetten seg?
N.N (03.06.2009)
Svar:
Hakkespettene er tilpasset et liv hvor de ved hjelp av nebbet og en kjempelang tunge klarer å finne insekter under barken og i selve trestammen. For at hode skal klare all denne hakkingen så har de utviklet noen "støtdempere" i hodet som skjermer mot hjernen. Hakkespettene hakker ut reirhull hvert år og skaper derfor husrom til andre fugler. De bruker også hullene sine til å sove i ellers om året.
Morten Ree (06.08.2009)
Bli kvitt svaler
Er det mulig å gjøre noe for å få svalene til å la være å bygge reir på hytta? De forsøker på vannbrettet over inngangsdøra, på lufteluker, opp under taksjegget etc. Er det noe de ikke liker, lukter etc.? Hvordan kan man i det hele tatt bli kvitt reirbyggingen?
B.M. (03.06.2009)
Svar:
Dette er sikkert taksvale og de klarer å henge fast rede på svært små flater og kan være vanskelig å hindre i det, så fremt man ikke bruker nett eller netting.
Har du ikke en vegg hvor du kan akseptere at de hekker, evt. et hus i nærheten hvor du kan slå opp en langsgående lekt under takskjegget slik at du selv for dirigert fuglene på et sted du synes de kan være.
Svalene våre har forresten til dels stor tilbakegang flere steder i landet og vi får mange telefoner fra folk som savner dem.Morten Ree (06.08.2009)
Gås?
Så en fugl som antagelig er en type gås. Den hadde rød/brunt hode og hals. Var hvit i bryste og til midt på kroppen. resten svart.
B.N. (01.06.2009)
Svar:
Synes ikke dette minner om noen av våre ville gås- eller andearter. Jeg tror dette er en moskusand, dvs. en rømt fangeskapsfugl. Arten er populær hos mange som driver oppdrett av ender og gjess, og krysninger gjør at den kan opptre i forskjellige fargevariasjoner. Den er en svært stor and og kan forveksles med ei gås.
Les mer om moskusand og se bilder her:
http://www.safari.til1000.net/ender/moskus.htmMorten Ree (06.08.2009)
Ljanselvdalen
Har veldig ofte vært på tur i Ljanselvdalen, men har aldri sett Vendehals, selv om det sies at den hekker der...har du noen stedsnavn om hvor Vendehalsen hekker langs elva?
S. (03.06.2009)
Svar:
Vendehalsen finnes i løv- og blandingsskog og i tillegg i ren furuskog helt opp til fjellregionen. Den liker seg også nær hus, rundt gårder og i åpent landsskap.
Den er spesialist på å ta maur og mauregg, og søker helst til områder hvor det er mye maur. Vendehalsen har gått sterkt tilbake i flere deler av landet og er vanskelig å se. På våren kan den lokaliseres på lyden.
Vendehalsen hekker også i fuglekasser. Lag et hull på 5 cm i diameter, høyde på kassen ca.35cm. Husk å fyll bunnen av kassen med et lag med grov flis.
Hør lyd av arten her: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Les om vendehals her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6873Morten Ree (06.08.2009)
Help?
Hvordan forbereder fugler seg til ungekull og hjelper dem de første ukene?
M. (28.05.2009)
Svar:
Forberedelsen hos fuglene består i å holde eggene varme slik at de klekkes. Hos de fleste fugler bytter hannen og hunnen på ruging, hos andre er det kun hunnen som ruger (ender), og hos enkelte vadefugler er det kun hannen som har ansvar for ruging.
Når ungene er klekket handler det om både å gi nok varme og mat til ungene. Hos hønsefugler, ender og vadefugler så forlater ungene redet etter få timer/ett døgn og blir da med foreldrene ut for å lære seg å spise og finne mat. De blir altså ikke matet av foreldre. Hos de fleste arter foregår det en intens foring av begge foreldre og ungene hos småfugler er ca. 2 uker i redet, mens hos store arter som ørnene er ungene i redet i ca. 2,5 måneder. Foringen fortsetter også etter at ungene har forlatt redet.Morten Ree (06.08.2009)
Lokking med MP-3 spiller Fuglekongen
Hei Fuglevennen. Meget gode sider og fin anledn til å stille spørsmål i denne fantastiske hobby.
Jeg har ved flere anl lokket til meg Fuglekongen med å spille dens sang via en medbrakt MP-3 m/innbygd høytaler. Jeg lar lyden gå kontinuerlig og hele sangen er på ca 35 sek. Jeg legger spilleren ifra meg på en stubbe, grenkløft ol men jeg er klar med kamera. Hver gang får jeg full uttelling. Det kommer mange fugler og jeg skjønner at det dreier seg om Fuglekongen både hann og hunn. De kommer helt innpå 1-3 meter, sitter på en grein og skjelver/rister med vingene. Hannen er jo grei med sin gule flekk på hoden, men hunnen er vel uten. Jeg tror jammen jeg også har lokket til meg både gransanger og løvsanger som i grunnen ligner på fuglekongehunnen ? Jeg ser også at andre fugler reagerer med overflyging frem og tilbake.
På samme måte lokker jeg fram Blåstrupe, gulerle og rødstrupe. Helt fantstisk, men er dette helt bra etisk ?
Kan jeg på noen som helst måte forstyrre naturens gang og stresse fuglene. Veldig fint for fotografering da selvfølgelig. Dette er vel en utbredt metode som er veldig spennende.
Mitt spørsmål er om andre fugler reagerer på Fuglekongens sang og om dette er på kanten..
K.T.L. (03.08.2009)
Svar:
Fuglekonge hunnen har gul kalott, mens hannens kalott er gul med en oransje flekk i midten! Du reiser et meget interessant spørsmål, og det vil nok være mange ulike syn og svar på dette. Det viktige er kanskje at en alltid bør være bevisst på at mange ulike former for kontakt med fuglene kan være en større eller mindre belastning for dem. Ved å spille av fuglesang i et fugleterritorium, gir du egentlig et signal om at det har kommet en utfordrende konkurrent i territoriet. Når fugler nærmer seg en slik lyd, er det som regel for å jage vekk inntrengeren. Det vil opplagt være nokså forvirrende, og kanskje stressende, for en fugl å høre sang til en artsfrende som den ikke klarer å finne eller se slik at den kan jage vekk forstyrreren. Derfor bør en alltid begrense slike lydlokkinger i tid. Dette har også noe å gjøre med mengden av folk som kan foreta slike lydavspillinger. Her i Norge er det lite sannsynlig at en bestemt fugl vil bli utsatt for et vedvarende "press" av slike falske fuglelyder fra fuglevenner eller fotografer, men i England vil kanskje problemet være helt annerledes, fordi det er så mange fugleinteresserte mennesker. Det beste rådet er derfor å tenke seg om, og å ikke spille av lokkesang for lenge av gangen. Men det er en fantastisk effektiv metode for både å observere og å fotografere de fleste spurvefugler.
Roar Solheim (04.08.2009)
kråke
Hei .
vi fikk en skadet kråkunge fra naboen i våres. den har vi matet og passet på etter alle kunstens regler. kråka klarer seg fint,har blitt stor og dessverre for den helt tam. den elsker kontakt og dilter etter oss hele tiden.mulig at den har blitt litt vel tung i skroget,i forhold til vingenes bærekraft. hvor tid pleier kråker å lære og fly ? vi har sommersted på nesodden og han har blitt passet på 24 timer i døgnet.nå skal vi snart tilbake til oslo og ser alle farene som lurer der. vi kan ikke ha han inne, og på verandaen klager han høylytt fordi han vil være sammen oss.det er jo en gave å få hjelpe et lite dyr i nød,men vi vil jo gjerne at den skal begynne å fly. så hvor tid begyner de flotte fuglene og fly,har jeg skjemt helt bort kreket,så han får problemer med å klare seg selv? ønsker deg som leser det,en flott dag :)
H. (01.08.2009)
Svar:
Dette er dessverre det klassiske problemet når en tar til seg (skadde) fugleunger. De blir preget på oss mennesker, og det kan være vanskelig å få dem til å bli selvstendige. Kråka bør kunne fly nå snart, men det betyr ikke at den ønsker å fly vekk fra dere med det første.
Roar Solheim (03.08.2009)
Stor svart fugl.
hei! Jeg så en stor svart fugl fly over veien mellom Bjørkelangen og Fetsund. Den var helt ravnsvart med (orange-)gult nebb. men større enn ravn vil jeg si. Hva kan det være?
N.N (02.08.2009)
Svar:
Ikke lett å si - det er ikke noen umiddelbare kandidater som passer til denne beskrivelsen, så vidt jeg kan se.
Roar Solheim (03.08.2009)
Svaler
Hei, vi har et svalerede under mønet på hytta (syd på Hvaler), og to spørsmål i forbindelse med dette: 1) Det er fire svaler som ser voksne ut som flyr inn og ut. Lever det ikke bare ett par i hvert rede? 2) Før den store stormen i slutten av juli forsvant svalene og kom først tilbake etter at stormen var over. Det er veldig værhardt der vi bor, og vi lurer nå på om svalene flyttet midlertidig ut fordi de kjente at stormen kom?
Vi er veldig takknemlige for svar!
P. (02.08.2009)
Svar:
Trolig er det de voksne fuglene sammen med sine utflydde unger som har kommet tilbake til reiret. Svaleunger kan overnatte på/i reiret en stund etter at de har begynt å fly. Det er riktig at det bare er ett par i hvert reir.
Roar Solheim (03.08.2009)
Svartkråke eller kornkråke?
Er akkurat kommet hjem fra Danmark. Der så vi store flokker med svarte kråker, mange steder. Jeg var sikker på at det var svartkråke, men etter å ha sett i fugleboka er jeg i tvil. Er det mer sannsynlig at vi har sett kornkråker? Hva er vanligest i Danmark? De har jo store kornåkrer...
A. (03.08.2009)
Svar:
I Danmark finnes det mange kolonier med kornkråker, så det kan godt hende det er disse dere har sett. Unge kornkråker mangler bart hudfelt rundt nebbroa, og kan lett forveksles med svartkråker.
Roar Solheim (03.08.2009)
brukket vinge
Katten min kom med en fulg i munnen i dag. Jeg klarte å redde den før katten drepte den men jeg tror den har en brukket vinge. Jeg har satt den i et bur med mat, drikke og en kvist den kan sitte på. Hva skal jeg gjøre med den?
N.N (03.08.2009)
Svar:
Dersom bruddet sitter i underarmen, og det ikke er for komplisert, kan det kanskje gro slik at fuglen kan klare seg. Fuglen bør sjekkes av en fuglekyndig person. Det hadde også vært bra med et bilde, slik at den kunne artsbestemmes - da kunne du få riktige råd om foring.
Roar Solheim (03.08.2009)
Musvåk
Er dette en musvåk? Bildet er tatt ved Sanderstølen-
A.L. (03.08.2009)
Svar:
Nei, dette er en tårnfalk. Merk de tydelige skjeggstripene, samt lengdeflekkene i brystet, og spisse vinger og svært lang stjert med bredt, mørkt ytre tverrbånd. Du kan også ane orangefargen på oversiden av hode/rygg og vinger.
Roar Solheim (03.08.2009)
hva er dette for et vesen
denne skapningen fant jeg mens vi spiste middag for noen mnd siden.. den låg godt inni en brokkoli dusk som holdt på å havne i munnen
mulig den er av utenlandsk opprinnelse?
G.Y. (02.08.2009)
Svar:
... ikke akkurat et fuglespørsmål...., men.
Dette er en puppe av en eller annen sommerfugl, kanskje en nattsvermer. Det hender en finner larvene innimellom brokkolistilker (har funnet store larver selv på denne måten). Legg den i en eske i kjøleskapet og ta den opp etter et par måneder, så klekker den kanskje til en sommerfugl som kan artsbestemmes (dvs. dersom den ikke har blitt kokt sammen med brokkolien, da...)?Roar Solheim (02.08.2009)
Turdus chrysolaus
Hei Kan dere hjelpe meg. Finner ikke det norske navnet på Turdus chrysolaus ?
N.N (24.07.2009)
Svar:
Fuglen kalles brunhodetrost på norsk.
Roar Solheim (02.08.2009)
Hva slags fugl?
Hei
Kom over denne fuglen på Finnskogen for noen dager siden. Den var helt hvit og var derfor ikke så vanskelig å få øye på i den mørke skogen, selv om den var på størrelse med en liten spurv.
Lurte på hva slags fugl det var?
B.H. (01.08.2009)
Svar:
Dette ser ut som en helt hvit utgave av en piplerke - sannsynligvis trepiplerke. Det er ikke ofte en ser hvite individer av disse fuglene, så dette var et høyst uvanlig bilde!
Roar Solheim (02.08.2009)
Hva slags fugl er dette?
Hei, er det noen som vet hva slags fugl detter er? Den har bosatt seg på taket mitt på Hauketo i Oslo. Den er ganske tam og er ringmerket, men kan ikke se hva det er da.
J.E.N. (27.07.2009)
Svar:
Dette er en tamdue. Den har typisk "brevdue"-ring på den ene foten.
Roar Solheim (02.08.2009)
Fugl med røde bein
På Tyin, ca,1100m over havet , ser jeg en fugl på størrelse med en trost, tydelige røde bein, mørkt hode, spraglede vinger, lys underside og ganske langt nebb. Distinkt varsellyd, trillende toner i flukt. Rede på bakken. Finner ingen som likner i noen fuglebok, kan du hjelpe?
H.L. (29.07.2009)
Svar:
Prøv å se etter rødstilk - det høres ut som om dette kan være denne vadefuglen.
Roar Solheim (02.08.2009)
har funnet en stor, kraftig og mørk sommerfugl larve uten hår
jeg har som sagt funnet en larve og min gutt på 4 år insisterer på at vi må ta den inn i huset og la den bli der til den blir en sommerfugl....
lar det seg gjøre?.. isåfall hvordan. jeg er instillt på det og gjør det som skal til
G.Y. (02.08.2009)
Svar:
Dette er en elpenorsvermerlarve. Det er en av tusmørkesvermerne. Dersom larven krøp omkring på bakken, kan dere legge den i en stor eske/kasse med løs jord, torv og barkbiter i. Larven vil da grave seg ned og forpuppe seg inne i en kokong. Hvis den ikke er ferdig utvokst, må den ha mer mat. Forsøk å legge inn blader av geitrams - det er en av denne artens viktigste forplanter. Når larven har gravd seg ned, kan dere vente ca 1 uke til dere forsiktig snur jorda med fingrene for å finne kokongen med puppen inni. Ta puppen ut av silkekokongen, og legg den så i en ligen eske med noe kreppapir rundt, og sett denne i kjøleskapet til neste vår. Ta den ut og legg den i en eske med jord og pinner, og den vil etterhvert klekkes til en ferdig tusmørkesvermer dersom larven ikke er angrepet av paradittveps. I så fall død den inne i puppen, og det klekkes små parasittveps i stedet.
Roar Solheim (02.08.2009)
Mellomspett
Ser at Mellomspetten er utryddet, men dette bilde er hva jeg tok i sommer og jeg lurer på om det er Mellomspett.
S.G. (30.07.2009)
Svar:
Bildet viser en ung flaggspett. Mer info om flaggspetten finner du på http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=539.
Frode Falkenberg (31.07.2009)
Hva slags fugl?
Hei. Fotograferte denne fuglen idag i bjerkeskogbelte på ca 900 moh i Sør-Fron. Har sett etter i fuglebøker, men ser ikke hvilken fugl det er. Den virket "tam" og fløy kun korte strekk da jeg fulgte etter med kameraet. Hva slags fulg, evt kjønn er dette?
S.L. (24.07.2009)
Svar:
Dette er ei lavskrike. Les mer om arten på http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3974.
Frode Falkenberg (31.07.2009)
skjære
Hei.
Det holder til et skærepar i et reir rett utenfor døra. Moren prøver nå å få ungene til å fly, men den ene ungen fikk det ikke helt til den falt og greide ikke å fly opp igjen. er det noe jeg kan gjøre for den?
Z.E. (24.07.2009)
Svar:
Det beste er sannsynligvis å la den sitte på bakken. Skjæreunger hopper omkring en stund før de kan fly skikkelig, og i denne tiden blir de passet og foret av sine foreldre.
Roar Solheim (24.07.2009)
skjære
Vil en skjæremor ta tilbake en skjærunge etter at den har blitt berørt av mennesker??? Ser frem til et svar så fort som mulig.
N.N (24.07.2009)
Svar:
Ja - fugler reagerer ikke på lukt, så berøring av fugleunger og reir får ikke foreldrene til å forlate dem. Men hvis en oppholder seg nær fuglereir, så kan andre eggspisere oppdage reiret. DET er den viktigste grunnen til at man helst ikke skal håndtere fugleunger eller fuglereir, men holde seg på avstand.
Roar Solheim (24.07.2009)
Nærkontakt med orrhøne/røy - bilder.
Heisann!
Jeg sendte for en liten stund tilbake inn spørsmål ang. en orrhøne/røy vi hadde på besøk. Fikk svar av Roar Solheim som etterlyste bilder for å finne ut hvilken av disse fulgene det var, da oppførselen var veldig unormal.
Historien i korte trekk er at vi ble forfulgt av en røy/orrhøne. Denne lå på fanget vårt, vi fikk klappe den, og den var med inn i hytta. Ikke var for lyder eller bevegelser. Veldig selskapssyk fugl med andre ord.
Sender ved noen linker med bilder av fuglen og dens merkelige oppførsel.
Bilder:
http://i29.tinypic.com/2cmssps.jpg
http://i26.tinypic.com/2my0m14.jpg
http://i26.tinypic.com/23lfmo0.jpg
http://i26.tinypic.com/v6lyyt.jpg
Håper dere kan finne ut hvor unormalt dette eventuelt var, og hvilken fugleart det er :)
S.H. (23.07.2009)
Svar:
Dette er helt tydelig en røy. Det røde brystet og den hvite flekken foran vingen er typiske for røy. Orrhøner er mer jevnt brunspraglete.
Roar Solheim (24.07.2009)
Hvilken fugl er dette?
Tok noen bilder av en fugl i fjellet, ca. 800 moh, i Hordaland. Det kryr av disse fuglene der oppe. Trodde kanskje det var en steinskvettunge, men jeg ut fra andre bilder jeg har sett er jeg ikke sikker på dette.
S.S. (23.07.2009)
Svar:
Nei, dette er en heipiperke. Den er vanlig i treløse områder, fra kysten og opp i høyfjellet.
Roar Solheim (24.07.2009)
kjøttmeis uten halefjær
Mine to katter fanget en liten fugl(kjøttmeis?) og den har ingen halefjær, den prøver å fly men klarer ikke. den ser ikke skadet ut bortsett fra det med halefjæra, skal jeg bare vente å se om den begynner å fly? hva skal jeg gi den å spise? veit du om det er et sted på østlandet som kanskje tar i mot ville fugler og passer på de til de er friske igjen?
N. (23.07.2009)
Svar:
Fugl har som regel ikke problemer med å fly selv om de har mistet alle stjertfjærene, men de mister litt av sin manøvreringsdyktighet. Katteskader er alltid vanbskelige å vurdere, for selv om en fugl ser uskadd ut på utsiden, så kan den ha klostikk inn i kroppen fra katteklørne. Dette kan være grunnen til at fuglen ikke klarer å fly. Spørsmålet er om dette er en fugleunge som nettopp har hoppet ut fra reiret - da kan det være at vingefjærene ikke er helt utvokst ennå. Hvis den er fullt utvokst, så er det en skade som gjør at den ikke kan fly. Gi fuglen litt vann fra dråper på fingeren din (hold den bort til nebbet på fuglen). Hvis den er stor nok, kan den spise brødsmuler og finhakkede hasselnøtter (meisebolle er også bra) av seg selv. Hvis den er nylig utfløyet, må den faktisk mates en stund. da vil den eventuellt sitte og tigge med hese meiselyder.
Roar Solheim (23.07.2009)
stokkand uten mor, vil den klare seg?
vi bor ved et vann. har tidligere sett andemor med unger, men nå svømmer det rundt en unge i vannet, men ingen mor er å se.vannet er sammenhengende med en liten elv, så mora kan ha reist med resten av ungene nedover i elva.eller kan ha bli tatt av rovdyr/fugl.vil denne ungen klare seg selv eller burde vi sette ut noe mat en vei til den??Jeg vet det ikke er lov å ta ville dyr i fangenskap, det er ikke planen heller.men om den ikke klarer seg uten moren, så vil jeg sette ut noe mat til den.dato i dag er 12.07.09 så ungen er ikke så gammel. den kan ikke fly ser det ut til.
S. (13.07.2009)
Svar:
Andunger kan klare seg selv hvis de bae har lært å finne riktig mat (noe de lærer raskt). Men en enslig andunge vil være mer utsatt for å kunne bli tatt av rovfugl/rovpattedyr, siden den ikke har en mor som kan overlates til seg selv.
Roar Solheim (23.07.2009)
Svaleunger
En svalerede var faldet på jorden hjemme hos os og i reden sad 6 unger. De havde alle fjerdragt omend pjusket. Tog dem med hjem og har nu haft dem knap to uger. Der er nu kun to tilbage som virker ret kvikke. Flotte fjer, sidder på pind og basker med vinger. De kan drikke af et kar. Giver dem foder fra dyrehandleren. Mit spørgsmål går nu på. Hvornår kan jeg forvente, at de bliver klar til at blive sat ud i naturen og hvordan bør jeg gøre? Vil deres instinkt være stærkt nok til selv at fange insekter?
V. (16.07.2009)
Svar:
Disse låvesvalene ser ut til å ha det fint. Det beste er nok at du holder dem slik at de selv kan velge når de vil forlate buret eller oppholdsstedet hvor du har dem. Svaleunger flyr gjerne fra og til redet en stund etter at de har blitt flyvedyktige. de mates av sine foreldre mens de lærer seg å fange insekter, og sover gjerne nær det gamle redet. Derfor bør du ikke sette dem fri og overlate dem helt til seg selv fra en dag til den neste, men gi dem muligheten til å forlate deg gradvis.
Roar Solheim (23.07.2009)
svaneunger
Hei.jeg har tatt til meg 3 svaneunger som kom stbbenes og rulet nedover veien der vi bor uten mamman sin og det er midt i skogen .lit vann 600 m fra her vi bor.det jeg lurer å er nå har jeg hatt de en mnd,jeg har kaget stor fuglegård ute til de og og har ett badebasseng som de svømmer rundt i,jeg gir de brød,gress og egg.bør jeg gi noe annet? og når kan jeg sette de ut? og er de ikke uvanig at vi fant ungene midt i skogen?hva kan ha skjedd med mamman?mvh marianne ps.veldig takknemlig for svar.
M. (18.07.2009)
Svar:
Svaner kan nok godt fores i tillegg med vanlig hønsefor - da får de trolig i seg en mer allsidig mengde næringsstoffer. Svaner holder seg sammen med sine foreldre til neste hekkesesong, så det er jo et spørsmål om dere får disse til å fly sin vei utpå høsten.....
Roar Solheim (23.07.2009)
spurvunge funnet... hjelp
Hei.. Meg og en kamerat fant en spurvunge på veien...
Det ene beinet er litt skadd, men den greier seg fint og Begge vingene er i stand...
Når jeg tømmer litt vann ned i en stengt vask og der drikker fuglen,men ikke mye.
klipte en boks med opent tak (taket tar jeg på om kvelden,har store lufte hull.)
Vi kommer til og blogge på www.wemonster.blogg.no
Vi har laget "rede" ut av bomull...
Som jeg leste på ett av de andre innleggene skal vi nå prøve og finne sprøyte uten spiss som vi kan gi spurven protein rik mat og vann.
Noe mere vi kan gjøre?
Send oss en mail til: Nicolay-simmerlund@hotmail.com eller Hummla95@hotmail.com
V.&.N. (22.07.2009)
Svar:
Det høres ut som at dere allerede har funnet ut mye om hva dere kan gjøre. det viktigste er egentlig å få fastslått om dette er en unge av gråspurv/pilfink, eller om det er en annen art, slik at kosten eventuellt kan justeres noe.
Roar Solheim (23.07.2009)
Hakkespettens tunge
Ytterst på tungen har hakkespetten en konsentrasjon av trykkfølsommer
nerveender som kalles Herbsts corpucules på engelsk. Er det noen
som vet hva detter kalles på norsk?
B.H. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en del av fuglens anatomi som aldri omtales til daglig blant fuglefolk, så her finnes ikke noen norsk betegnelse etter min kunnskap. Beklager.
Roar Solheim (23.07.2009)
Fant reir med to fugleunger i tak som skal byttes ut.
Naboen fant et reir under taksteinene sine mens de jobbet med å skifte dem. I reiret lå det 2 fugleunger som vi tror er tårnseilere. De er nokså store og er dekket av fjær. Reiret ble flyttet før noen vurdering ble foretatt, så alternativet om å la ungene være er ikke mulig, dessverre. Spørsmålet er da hva vi bør gjøre videre med ungene. Vi har sett noen tårnseilere sveve over husene, så jeg tror moren er i området.
T. (22.07.2009)
Svar:
Dersom de kan plasseres under takstein så nær det gamle stedet som mulig (og slik at foreldrefuglene kan komme inn til ungene), så kan dette være en mulig metode. Foreldrene kan høre tiggeropene fra ungene og finne dem. Dette har i hvert fall blitt gjort ved ett tidligere tilfelle med godt resultat, men jeg kan ikke garantere at en slik løsning vil virke. En annen mulighet er å lage en kasse med sang/gress i bunnen og å legge seilerungene inn i denne, og å henge den opp oppunder taket rett under der ungene ble funnet. Denne kan henge der midlertidig til ungene har forlatt kassa. Se på NOF´s hjemmeside www.birdlife.no og gå til tidsskrifter. Se etter PDF-dokumenter med gamle utgaver av heftet Fuglevennen. I nr 2 2007 på sidene 16-17 finner du bilder og omtale av slike kasser.
Roar Solheim (23.07.2009)
svalereir
Vi har hus i Spania med mange svalereir !
Vi ønsker å fjerne ett av reirene som er rett over vårt spisebord og skitten havner på bordet.
Mitt spørsmål til deg er om det finnes noe stoff som vi kan smøre på veggen over bordet slik at ikke svalen vil bygge der !
T.L. (22.07.2009)
Svar:
Nei, det kjenner jeg ikke til. Går ut i fra at dette trolig er taksvaler. derimot kan du kanskje forhindre dem i å bygge reir akkurat DER dersom du henger opp noe gammel bærnot eller lignende foran veggen, og helst så tett at svalene ikke kommer til på selve veggen på dette stedet? Et annet alternativ kan være å bygge en planke/plate under selve reiret slik at fugleskitten havner ned på denne.
Roar Solheim (23.07.2009)
Hissige svaner
Hei. Vi har et svanepar med unger som hver sommer flytter inn i tjernet ved tomta vår. Dette er virkelig hissige svaner, og problemet er at de hver dag legger seg på grusveien mellom utgansdøra vår og bussholdeplassen. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måttet ringe til jobb for å si at jeg blir sen fordi jeg må gå en 10 min omvei gjennom skogen! Er det noe jeg kan gjøre med dette? Jeg kommer meg ikke nærmere enn 20 meter før hannen blåser seg opp og løper etter meg. Han angriper også bilen vår. Er det noen mulighet for å bli venn med svanene, eller har du noen andre tips?
P. (22.07.2009)
Svar:
Kan det la seg gjøre å sette opp et gjerde mellom tjernet og veien slik at svanene ikke kommer til veien? Da kan dere i det minste klare å bevege dere uten å komme i kontakt med en hissig svane som vil forsvare avkommet sitt?
Roar Solheim (23.07.2009)
svale
Jeg har hørt att svaler aldri sitter på bakken, for da "kommer" de seg ikke oppatt i lufta.... de må sitte i høyden for att de skal kunne komme seg i veien igjen?
T. (23.07.2009)
Svar:
Her er det en liten forvirring ute og går med hensyn til arter. Svalene (låvesvale, taksvale, sandsvale) lander på bakken for å hente reirmateriale. De har ingen problemer med å lande og lette. Tårnseilerne derimot (som tidligere het tårnsvale, og som mange tror er en svale), klarer IKKE å lette fra bakken. De må faktisk hjelpes opp i lufta dersom de er så uheldige og havner på bakken. Men de kan lande på vegger, trær og bergvegger og klore seg fast. De har fire tær som er rettet framover, med utrolig skarpe, krumme klør, som er utviklet nettopp for en slik henge-adferd. vSeilerne er så spesialisert til et liv i lufta at deres lange vinger hindrer dem i å klare å lande og å ette på bakken.
Roar Solheim (23.07.2009)
rovfugl
Jeg var på et tjern i Trysil for noen dager siden for å se etter ender til jakta.. Da fikk jeg se en rovfugl som seilet rundt tjernet.. fuglen gikk deretter ned mot vannet og tok en andunge.. Jeg var kanskje 200m unna, så det var vanskelig å se akkurat hvor stor og hvordan den så ut.. men den så ganske stor ut (iallefall vingespenn) og var brun. hodet så hvitt ut.. etterpå ble den angrepet av to Gråhegrer, før den seilte videre og ble borte... Hva slags fugl kan dette ha vært? Har lett i fuglebøker og på nett, og det som ligner mest er musvåken, men tror den var litt større.. om jeg skulle tippe, så kan vingespennet ha vært i underkant av 1,5m
C. (21.07.2009)
Svar:
Vanskelig å si. Musvåk er en mulghet, kanskje kan også fiskeørn snappe andunger, selv om den er svært fokusert på fisk. Også hønsehauk kan nok forsøke å snappe en andunge fra vannet.
Roar Solheim (22.07.2009)
Hvilken fugl er dette?
Vet du hvilken fugl dette er? Jeg så den i utkanten av en liten skog. Omtrent hvor gammel kan den være?
mvh Tonje
T.F. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en ung røstrupe. Snart mister den de flekkete kroppsfjærene, og får da farger som hos de voksne fuglene, med rødt bryst.
Roar Solheim (22.07.2009)
Hvilken fugl fra Egypt er dette?
Denne fuglen er fotografert i Cairo Egypt i juli på plenen utenfor et hotell. Den var ivrig opptatt med å plukke med nebbet i plenen. Jeg er interessert i å få vite navnet.
K.B. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en hærfugl. Den dukker opp hvert år i Norge også, men bare som tilfeldig gjest.
Roar Solheim (22.07.2009)
Fugleunge med svømmeføtter
Hei! Har funnet en liten fugleunge med svømmeføtter. Er litt usikker på om jeg skal mose maten til den. Vet at den skal ha insekter, litt planter, mark og snegl. Men hva slags planter skal jeg gi den, og hvordan skal maten tilberedes?
I. (09.07.2009)
Svar:
Mange ulike fuglearter har svæmmeføtter, så for å kunne gi et godt svar, må man ha bilder for å artsbestemme fuglen.
Roar Solheim (21.07.2009)
folkevond svane
heisan bor ved en liten dam hvor ett svanepar holder til. De har holdt til der i flere år men hannen har blitt mer og mer aggresiv for hvert år. Den angriper alt. Folk og biler som går eller kjører på veien. Knuste her om dagen en lampe på bilen min. Den nekter oss å gå i søppla eller hente posten dersom den sitter på land når den ser oss. Følger etter folk som har kommet seg forbi. Hva kan vi gjøre for å bedre denne sitvasjonen?
T.E. (09.07.2009)
Svar:
Ikke helt enkelt. Dersom det er mange folk som har problemer med svanene, så er det egentlig en oppgave for den kommunale viltnemnda å forsøke å finne løsninger. Dessverre har de fleste av disse avliving som vanligste alternativ, men det bør kunne gå an å forsøke å finne andre løsninger.
Roar Solheim (21.07.2009)