Spør en ornitolog

Hvite flekker i tiuren's stjert

Hei
På tiurens stjert (fuggler i spill) ser man ofte hvite flekker men i varierende mengde.
Hva skyldes denne variasjonen av hvitt i halefjøren har det noe med alder?

L.T.H. (03.10.2009)

Svar:

Dette er genetisk betinget, nedarvet individvariasjon som ikke har noe å gjøre med fuglenes alder. Mengden av hvite flekker er nokså lik fra gamle til nye stjertfjær når tiuren skifter fjær. Noen tiurer har mye hvitt i stjerten, andre kan være helt sorte. Dette gjør at du kan gjenkjenne de enkelte fuglene på en tiurleik.

Roar Solheim (04.10.2009)

Trekkruter på gjess

Er det riktig at trekkrutene til Kortnebbgåsa går over
innlandet, mens ruten som Grågåsa går langs kysten.

B.H. (04.10.2009)

Svar:

Delvis. De fleste kortnebbgjessene flyr over innlandet, men det kan være en del grågås inne i disse flokkene. Etter hvert som begge artene har økt i antall, så kan nok enkelte fugler begynne å trekke langs ruter de før ikke brukte så ofte.

Roar Solheim (04.10.2009)

Rognebær

Mye Rognebær, hvordan blir vinteren?

N.N (04.10.2009)

Svar:

Det må du spørre meteorologene om! Men mye rognebær kan i det minste bety at det blir mange frø/fruktspisende fugler å se utover høsten og vinteren, som troster, sidensvans og kanskje også enkelte munk.

Roar Solheim (04.10.2009)

Sjeldne fugler ved fuglemateren ?

I dag fikk vi besøk av en fugl vi aldri har sett tidligere ved fuglemateren. Etter å ha konsultert fugleboken fant vi ut at det var en nøttekråke.Er den vanlig i Norge?
Tidligere i vår og så nå for ca. 14 dager siden så vi 2 vintererler.Vi har fulgt med fugler ved materen i mange år, men disse to sortene har vi aldri sett før.Er de vanlige i Norge ?

A.S. (04.10.2009)

Svar:

Nøttekråker er ganske vanlige, men ikke over alt. Enkelte år dukker det opp nøtekråker fra Sibir på vandring. Disse kan dukke opp mange andre steder der vår stedfaste nøttekråke ikke finnes.

Roar Solheim (04.10.2009)

Hvilken fugl er dette?

Håper dere kan fortelle meg hvilken fugl dette er.
Observert på Jarseng, Skien/Telemark

L. (04.10.2009)

Svar:

Dette er en nøtteskrike. Den hokder sannsynligvis på med å lagre eike- eller hasselnøtter, det er oftest da man ser dem fly høyt oppe i lufta som på dette bildet.

Roar Solheim (04.10.2009)

hvor tamme er stokender?

hei! jeg lurer på om man fysisk kan ta og kose med en stokkand? hvor tamme blir de? hvor nært kan man komme? lurer også på om det finnes tamender i hedmakr som man kan klappe?

E.J. (04.10.2009)

Svar:

Stokkender lar seg neppe klappe hvis de ikke er alet opp i fangenskap, og preget på en bestemt person rette etter at de er klekket. Ville stokkender kan bli tillitsfulle, men neppe så mye at de lar seg klappe eller berøre.

Roar Solheim (04.10.2009)

Kvinand?

Var på tur i dag morges, ved Langvannet i Lørenskog, Akershus. Her er det ofte mange forskjellige fugler, og i dag fikk jeg endelig tatt bilde av et andepar som jeg har sett en rekke ganger. De er imidlertid litt sky, så de har det med å stikke av før jeg har fått tatt bilde!Men nå fikk jeg gjort det, og jeg lurer altså på om dette er kvinand?

E.L. (04.10.2009)

Svar:

Ja, dette er en kvinand hunn. Og du har helt rett - kvinendene er ofte nokså sky og vanskelige å komme på fotohold av.

Roar Solheim (04.10.2009)

mandarin duck

På tur ved Mellomdammen i Sætre ved 16-tiden idag oppdaget vi en sjelden fugl som holdt seg sammen med en gruppe vanlige ender. Vi har søkt i bildemateriale på nettet, og ser at det må være en Mandarin Duck. Er dette en vanlig fugl i Norge? Silja (8) og Linde (6) synes det ser ut som om den er laget av gummi. :-)
Hilsen Sigrun, mamman til Silja og Linde

S.G.F.O.L.G.F. (02.10.2009)

Svar:

Dette er en mandarinand hann. Den er ikke vanlig i Norge. De som blir observert, er eller stammer fra rømte park- og tamfugler.

Roar Solheim (02.10.2009)

Spørsmål:

Er lerka en trekkfugl eller en standfugl?

N.N (29.09.2009)

Svar:

Sanglerkene er trekkfugler, selv om enkelte individer kan overvintre lengst sørvest i Rogaland (og kanskje også på Lista).

Roar Solheim (01.10.2009)

?

hva eter jaktfalken?

W. (01.10.2009)

Svar:

Jaktfalken er en utpreget fuglejeger. Den spiser i stor grad ryper, både liryper og fjellryper, men kan også jakte andre fuglearter. Spesielt ungfuglene som trekker ut mot kysten om vinteren må jakte mange ulike fuglearter.

Roar Solheim (01.10.2009)

Høyde

Som et forsøk satte jeg opp noen kasser myntet på laks/kvinand her i vår, i håp om at noen etablerte seg. Det skjedde ikke , selv om jeg observerte begge arter en god stun utover våren. Nå lurer jeg på om det har noen som helst betydning hvor høyt jeg plasserer dem. Mine er kanskje ikke mere enn 3 meter høyt. Har lest meg til at noen fester dem betydelig høyere. Ligger det noe der , tror du ?
Hilsen Per Beverfjord , Tingvoll

N.N (01.10.2009)

Svar:

Nei, jeg tror ikke dette har vært utslagsgivende. Jeg har selv sett flere kvinandhekkinger i holker som bare henger 2,5-3 meter over bakken. Men selv bruker jeg å henge slike kasser 4-5 meter over bakken. Sannsynligvis er det helt andre faktorer som har vært utslagsgivende, men å kunne si akkurat HVA som gjør at fugl ikke bruker en bestemt holk, det er nesten umulig.

Roar Solheim (01.10.2009)

Hva slags fugler?

På søndag morgen gikk jeg en liten tur til Langvannet, her i Lørenskog kommune, Akershus - og tok med fotoapparatet. Det var som vanlig en del fugler der, også to ukjente som desverre var et lite stykke unna.
Men jeg fikk de med på et bilde jeg har forstørret litt, de befinner seg midt i bildet og til venstre. Det viser et par som svømmer, mørke i fargen og med lange spisse nebb. Har ikke klart å finne ut hva slags art det er. Kanskje jeg kunne få hjelp her?

E.L. (30.09.2009)

Svar:

Dette ser ut som to storskarver, men jeg er ikke 100% sikker, siden bildet ikke kan forstørres mer uten å miste mye skarphet.

Roar Solheim (30.09.2009)

fjellrype

hvorfor har fjellrypen et sort belte fra nebbet til ansiktet og hvorfor er den sort på halen.

K. (24.09.2009)

Svar:

Meget vanskelig å si hvorfor. Det kan være rent tilfeldig. Men det er IKKE tilfeldig at rypenes midtre stjertjær er hvite - det gir nemlig kamuflasje over de mørke stjertfjærene om vinteren.

Roar Solheim (30.09.2009)

Hakkespett

Har en ivrig hakkespett (Flaggspett) som til stadighet gir seg løs på en av mine tomme fuglekasser. Hva er det han vil?

P. (24.09.2009)

Svar:

Av og til utvider spetter inngangshullet i fuglekasser for å kunne bruke dem som soveplasser om natta. men noen ganger hakker spettene nye hull, selv om originalhullet er stort nok. Jeg mistenker at de får en resonanslyd som i deres hode betyr at det bør være billelarver på innsiden, og derfor fortsetter de å hakke stadig nye hull, enten på fuglekasser eller på husvegger. Ellers er det nemlig ganske meningsløst å holde på med slik hakking.

Roar Solheim (30.09.2009)

STÆR?

Vi har en flokk stær lignendes fugler her. De ser ut som stær,men har en brun hette på hode og er svart på brøstet med kvite spetter. Vingene er brun aktige med en lysere kant nede på vingen. Nebbet er svart og stjerten er ganske kort.

G.E. (25.09.2009)

Svar:

Dette er nok ungfugler av stær som er i ferd med å skifte fra gråbrun ungfugldrakt til svart vinterdrakt med hvite spetter/flekker.

Roar Solheim (30.09.2009)

Ringmerkingslisens..

Hei, jeg lurte på hvem jeg skal hendvende meg til for å skaffe meg ringmerkingslisens. Faren min og bestefaren min har begge lisens og jeg er nå gammel nok til å skaffe meg min egen. Hvor gjør jeg dette?

M. (25.09.2009)

Svar:

Kontakt nærmeste ornitologiske forening for å sjekke hvilken ringmerkingsgruppe du kan begynne å jobbe sammen med. De vil kunne gi deg nærmere beskjed om muligheten for å få lisens for merking.

Roar Solheim (30.09.2009)

Fugl mot vindu

Hjelp!
Igjen har to fugler krasjet mot vinduet her på Nordås i Bergen. Denne gangen et par Grønnfink. De klarte seg, men nu vil vi gjerne hindre fremtidige tragedier. Er det mulig å få kjøpt klistremerker med siluetter av rovfugl? Ser disse er brukt på en del offentlige bygg. Vi vil prøve, men vet ikke helt hvorvidt slike lar seg skaffe og hvor fra.
Takk

U.D. (26.09.2009)

Svar:

Kontakt Natur og Fritid på Lista (tlf.: 38 39 35 75), eller sjekk deres nettside.

Roar Solheim (30.09.2009)

GÅSETREKK 25.09.09

Jeg bor i Skoger, ca 5 km syd for Drammen.
går morges, ca kl 8.15. fikk jeg høre (og etterhvert se) 3 ploger i sedvanlig grågåstrekk, anslagsvis samlet ca 200-300 fugler. Det merkelige var at ferden gikk rett mot NORD !!
Det vanlige på denne tiden er jo å se fuglene på vei mot syd.
Hva kan forklaringen på dette fugletrekk være ??
Jeg er takknemlig for synspunkter på dette for meg helt uvanlige fenomen.

O.F. (26.09.2009)

Svar:

Det kan være at disse har flydd f. eks. opp mot Tyrifjorden. I alle fall skal de neppe særlig langt i nordlig retning - de skal til syvende og sist nedover mot Danmark.

Roar Solheim (30.09.2009)

Skjærereir

Hei
Vi har et stort reir i bakgården som bare blir større. Jeg og mannen min har et spørsmål. Han tror at skjærene bor oppå reiret (uten tak). Jeg tror at de bor inni reiret siden det ser ut som en ball. Hva er riktig? I det siste har det vært mye spetakkel og "lekeslossing" er det ungdommene som leker?

C. (27.09.2009)

Svar:

Skjærer hekker inne i et overbygd kvistreir, men skjærene kan bygge nytt reir oppå det gamle neste år. Dermed kan et skjærereirkompleks til slutt se ut som et langt "tårn". Nå på høsten er det mye skratting og kjekling, både internt i hver skjærefamilie, og mellom familiene,når årets ungfugler skal finne sin plass i hierarkiene.

Roar Solheim (30.09.2009)

Trekkmønstre

Finnes det noen oversikt over hvilke fugler som trekker hvor? F.eks en tabell eller figur?

N.N (30.09.2009)

Svar:

Det finnes noen enkle i ulike fuglebøker. Vi har forsøkt å lage en enkel oversikt over hvor noen trekkfugler er om vinteren. Den finner du i Fuglevennboka, som ble utgitt på Aschehoug forlag i sommer.

Roar Solheim (30.09.2009)

Kaier

Er kaier trekkfugler? På mitt hjemsted opptrer de i store flokker om høsten. Gjennom vinteren ser jeg de ikke.

N.N (27.09.2009)

Svar:

Det er kanskje mer riktig å kalle kaiene for streif-fugler. De trekker neppe særlig langt vekk fra hekkestedene om vinteren, men samler seg i store flokker sammen med kråker og kornkråker. De sover sammen som beskyttelse mot rovfugler og ugler.

Roar Solheim (30.09.2009)

Næringskjeder ferskvann.

Hei.

Jeg lurer på om du kan hjelpe meg med en næringskjede? Vi har hatt ekskursjon i et ferskvann hvor det er kun gjedde (av fisker), og hva/hvem spiser gjedden? Andunger? Og hva spiser andunger? osv?

På forhånd takk.

P. (28.09.2009)

Svar:

Gjedder er rovfisk som spiser andre fisk. dersom det ikke finnes andre fisk, kan det hende at gjeddene kan leve av rumpetroll, frosk og salamandere, samt vanninsekter. Store gjedder kan ta svømmende smågnagere, spissmus og andunger (det kan også ørret gjøre).

Roar Solheim (30.09.2009)

Trekkfuglar

Hei, dei siste dagane har det vore ein del framande trekkfuglar i taredungar i fjøra, einaste eg kan identifisera er lappspove, kva er dei andre fuglane ?, sender med eit bilete der fuglane er i flukt.

E.F. (28.09.2009)

Svar:

De to rett foran lappspova er steinvendere. De som er mindre enn disse ser ut til å kunne være myrsniper, men det er ikke helt lett å si sikkert fordi de ikke kan forstørres.

Roar Solheim (30.09.2009)

Hauk

Hvem blir hauken spist av?

T.B. (28.09.2009)

Svar:

Spurvehauk blir spist av større ugler og hauker (hønsehauk, vandrefalk, kongeørn, kattugle, slagugle, hubro for å nevne noen). Hønsehauken kan bli spist av hubro og kongeørn, men det er neppe flere som klarer å ta den.

Roar Solheim (30.09.2009)

fiskørn rede

Hei, vi fant etter flere turer endelig et fiskeørnrede i Gaupesteinmarka. Ved foten av den tørre furua lå det masse gamle kvister, og helt i toppen et stort rede bygget av tørre kvister. Vi fant også en del små hvite fjær (dunaktig) og et par hvite fjær med grå striper like ved. Hvis det har vært fugl i redet i år, burde det da ha vært mer synlige tegn som fiskerester og masse fuglebærsj (vi fant noen få tegn til hvit fuglebærsj)?

H.H. (29.09.2009)

Svar:

Selv om fiskeørnene har vært ved reiret i år, så kan hekkingen ha vært mislykket - det kan forklare hvorfor dere har funnet så få rester. Dette er en tenkelig mulighet.

Roar Solheim (30.09.2009)

Hakkespett

Mye tyder på at dette er en dvergspett. Spesielt størelsen. Men grunnet manglende tverrstriper oppover hele vingen og ryggen samt rødt på undergump minner dette mye om juvil flaggspett.

A. (28.09.2009)

Svar:

Dette er en juvenil flaggspett (juvenil fordi rødfargen under stjerten er så blek). Dvergspetten har ikke noe rødt under stjerten.

Roar Solheim (30.09.2009)

rakkelhøne?

Var på jakt forrige dagen og skjøt 2 fugler. Den en er utvilsomt en tiur, men trolig en kylling da den er veldig liten. Den andre er etter hva jeg kan skjønne en rakkelhøne eller hva?

H. (29.09.2009)

Svar:

Dette er to orrfugler, og begge er hanner. den til venstre har fått helt voksen drakt, og kan være eldre enn ett år (vanskelig å se), men den andre er en kylling fra i sommer som er i ferd med å få voksen hannfuglfjær (de spraglete fjærene er kyllingfjær).

Roar Solheim (30.09.2009)

Ukjent lyd om kvelden/natt

Hei!
Legger ved en lydfil fra lyden som jeg hører om kvelden/natten når det har blitt mørkt.
Hvilken fugle er dette?

S. (24.09.2009)

Svar:

Jeg klarer ikke å få åpnet denne lydfila, så da kan du ikke få noen hjelp, dessverre.

Roar Solheim (24.09.2009)

Vipe

Hei, vi har en del Vipe som hekker i vårt nærområde (Arna, Hordaland). Den hekker på slåtteng og er i konflikt med jorbruket, gylle på våren og slått på forsommeren. Ser ut som antallet er på vei ned, men noen klarer seg vel. Den er sjelden og se fra slutten av juli og utover. Så midt spørsmål er hvor oppholder den seg i denne perioden før høsttrekket?

F.L. (11.08.2009)

Svar:

Vipene begynner gjerne høsttrekket allerede fra slutten av juli. Da er det ofte ikke-hekkende fugler, ettåringer og individer som har mislyktes med årets hekking, som starter på turen sørover. Hovedttrekket er seinere. Vipene samles gjerne på seinsommeren før de trekker sørover. Da oppsøker de gjerne rike områder i kulturmark eller ved kysten. I denne perioden forsvinner nok mange fugler fra sine hekkeplasser, men oppholder seg altså fortsatt i Norge.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

spurv

Hvilken spurvefugl ligner i farger og tegninger på vanlig sanglerke?

I.R. (19.06.2009)

Svar:

Det er mange spurvefugler som er snarlike sanglerka. Du kan f.eks. starte med å titte nærmere på alle piplerkene. En av våre mest tallrike hekkefugler, heipiplerka, lever gjerne side om side med sanglerker.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

ugle lyd

hei eg hørte ein sånn ugle sånn ca 2 om natten som lagde først sann høy lyd så sann lav lyd som ooo æææ ooo øøø i bergen veit du kass ugle dette kan ha vert???håper su finner det ut

F. (02.08.2009)

Svar:

I Bergen (i alle fall sentrumsnært) er det stort sett bare kattugler. Kattugla har ganske mange forskjellige lyder, og du kan høre på et opptak av arten på denne siden http://fuglar.no/galleri/lyder.php.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

fossekall

kan du gi meg noen tips om fossekall/fakta

N.N (17.09.2009)

Svar:

Les mer om fossekallen her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=39

Frode Falkenberg (23.09.2009)

Hvilken fugl er dette?

En sier and,en sier ærfugl og en tredje sier lom. Den holder til i ei vik utenfor Fredrikstad, akkurat der den holder seg mest er det blanding av fersk og saltvann. Den ligger mange timer på vannet, dukker ustanselig og kommer opp med fisk, levende fisk, dykker loddrett ned, lynraskt opptil et minutt,kommer opp 30- 40 meter lenger borte. Dykker loddrett ned, lynraskt,ligger lavt i vannet,løp på vannet da en båt kom for nær, etter ikke. Er brun/grå/sort, hvit nede på brystet under vannflata, hvite små prikker på
vinger og rygg, spisstog slankt nebb, det er tydelig grått,lysere grått sett forfra. Mindre enn en svartbakunge. En måke prøver stadig å stjele fisken den fanger, prøver også å jage den. Minner meg i oppførsel om skarv som det er mye av her. Har ikke sett den på land og heller ikke i luften.

I.M.S. (22.09.2009)

Svar:

Bildet viser en ærfugl.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

Hva er byttet til kongeørna ?

N.N (22.09.2009)

Svar:

Kongeørn er en allsidig jeger som fanger både pattedyr og fugl av mange arter. I tillegg er den rask til å finne fram til døde dyr ute i naturen. Sauer og hjortedyr som dør og blir liggende i naturen, oppdages svært raskt av kongeørn. På denne måten fungerer ørnene nesten som "gribber" også, og renser opp i naturen.

En kongeørn kan klare å fange rødrev, og i beste fall halvstore hjorter, men vanligvis er hare de største byttedyrene den prøver seg på. Piggsvin kan den også klare å fange (!).

Roar Solheim (22.09.2009)

skjor

Hei, vi hadde en skjorfamilie her om sommeren. En av ungene fikk sin vinge knekt under lek. I begynnelsen hadde den daglig besøk av sin familie. De var der sjeldnere og sjeldnere, men nå er de borte. Nå har den funnet sin plass som kongen av ett epletre bor i hulganger under det, Springer rundt huset om dagen på jakt etter mat. Den venstre vingen henger litt ned, men skjora har lært seg å sveve litt når den flykter.
Mitt spørsmål er følgende.

Hvis ikke dyr eller biler tar knekken på skjora, kan den leve slik over lengre tid om den får tilgang på mat?
Jeg har tre små jenter, som gjerne kunne tenkt seg å høre....og jeg vh Terje A.

N.N (22.09.2009)

Svar:

Ja, det kan den klare. Hvis dere forer den, kan den klare seg godt. Faren er dersom en katt eller en hauk forsøker å fange den, og skjæra ikke klarer å fly eller manøvrere seg unna - da kan den bli spist. Men tross alt vil den da ha levd et bra liv inntil så skjer. Derfor bør dere bare fortsette å se til den og å legge ut godbiter til fuglen. I beste fall KAN den kanskje ble helt bra og flyvedyktig igjen også!

Roar Solheim (22.09.2009)

KVINAND

Jeg har en del andekasser, og har i år flere hekkeforsøk av
kvinand. Det jeg har reagert på er at resultatene blir så
dårlige. Egg blir lagt, men sjelden ruget ut. De fleste steder ligger eggene igjen, og det er ikke utviklet unger i dem. Ved en lokalitet var det store unger i eggene. Går det an si noe om grunnen til dette, og om noe kan gjøres for å bedre forholdene.

T.H.M. (22.09.2009)

Svar:

Det er vanskelig å vite hva som er grunnen til at kvinender ikke fullfører ruging. Men det er velkjent at kvinandhunner "snyltere" på hverandre, og verper egg i andre hunners reir. Når de gjør dette, sprer de eggene sine på flere reirhull, og da er det sjanse for at i det minste noen av eggene klekkes og lever opp. Dette har verdi fordi mange eggkull blir spist av mår. Men det innebærer også en risiko, for dersom for mange hunner verper i ett og samme reirhull, kan det ende med at ingen av dem vil ruge! Da blir eggene liggende uruget. Hvis eggene er nesten ferdigruget, kan det tyde på at den rugende hunnen har omkommet før eggene ble klekket.

Roar Solheim (22.09.2009)

Tretåspett

En hunn hakket 19 september ut reirhull 530 meter over havet. Er dette vanlig? Med etablering om høsten?

I.L. (21.09.2009)

Svar:

Stedet hvor denne fuglen hakket ut reirhullet, er ikke uvanlig, men jeg kjenner ikke til noen observasjoner av at tretåspett hakker ut reirhull på høsten. Men alle spettene bruker å overnatte inne i hull eller i fuglekasser om natta, så dermed kan det hende at denne fuglen har hakket seg et sovehull. Det er i alle fall en uvanlig observasjon du har gjort!

Roar Solheim (22.09.2009)

skjære og spurv

Det var dårlig begrunnet hvorfor skjærer og spurver ikke er i samme art. Jeg vet selv at de ikke er det, men trenger hjelp med å forklare det på en litt bedre måte enn du gjorde Roar!

S. (21.09.2009)

Svar:

Den biologiske definisjonen på at arter er gode arter, er at de ikke forplanter seg med hverandre og får fruktbart avkom. Så forskjellige fugler som skjære og gråspurv burde det egentlig være innlysende at er ulike arter, og jeg kan dessverre ikke gi noen bedre begrunnelse. Arter ble opprinnelig beskrevet på grunn av utseende alene. Ofte har ny kunnskap om adferd avdekket at "en" art har bestpått av flere svært like arter. I dag kan vi bruke analyse av DNA (arvemateriale) for å vise at ulike arter har ulike "oppskrifter".

Roar Solheim (21.09.2009)

stor rovfugl

hei. kjørte fra mosby til kristiansand på morgenen i dag og fikk øye på en stor fugl, etter størrelsen tenkte jeg det måtte være ei ørn. den fulgte elva ned til bommen på sødal, så snudde den nordover, jeg stoppet bilen 3 ganger og den ene ganga kom den rett over der jeg sto, den var helt brun under og senere når jeg så den mot trærne var den litt lysere brun i nakkeområdet, tok rolige vingeslag hele tiden. hva kan dette være?

L.H. (21.09.2009)

Svar:

Ikke lett å si. Mest sannsynlig har du sett en musvåk, men en kan heller ikke utelukke at en ung havørn kan ha fløyet på stedet. Beskrivelsen er ikke tilstrekkelig til å kunne fastslå at dette sikkert er en bestemt art.

Roar Solheim (21.09.2009)

Dykkende sjøfugl

Hei,
Støtte på en ukjent fugl da jeg var ute og padlet I Fanafjorden utenfor Bergen. Den hadde kropp på størrelse med en stor måke, litt tønneformet, og lite eller ingen stjert. Svart-grå rygg og hode og tydelig hvit nakke. Den hadde smale vinger som den svømte med. Den hadde ikke svai på halsen når den svømte på overflaten (som en and ville hatt). Jeg padlet en stund etter den, den lettet ikke, men svømte derimot langt under vann - opptil 150 meter. Fikk dessverre bare et dårlig bilde av den med mobilen.

T. (21.09.2009)

Svar:

Bildet er svært uskarpt, så det er ikke mulig å si noe sikkert. Men de skarpe kontrastene melom mørkt hode og rygg, mot hvit buk, kan tyde på at dette kanskje er en laksand hann. Ellers stemmer beskrivelsen din av adferden mye overens med slik lommer oppfører seg. Bildet er imidlertid for uskarpt til å si om dette kan være en lom.

Roar Solheim (21.09.2009)

Hvor få tak i opplysninger om mating av fugler .

Heisan!
Jeg lurer på hvor jeg kan henvende meg for å få opplysninger angående mating av fugl. Jeg bor i midtNorge og har fantastiske muligheter til å tiltrekke et ganske stort mangfold av ulike arter. Ønsker nå å begynne på ganske så omfattende og nøysommelig mating, og lurer i den forbindelse på hvor jeg får tak i disse opplysningene.
Håper dere kan henvise meg til erfarne folk angående dette. På forhånd takk!

J.H. (20.09.2009)

Svar:

I bladet Fuglevennen har vi jevnlig omtalt temaer omkring fugleforing, siden bladet startet i 2004. Hvis du går inn på nettsidene til NOF (www.birdlife.no) og søker der på tidsskrifter, så finner du eldre utgaver av Fuglevennen som PDF-dokumenter. I tillegg utkom "Fuglevennboka" på Aschehoug i vår, og i denne boka finner du også mye om fugleforing.

Roar Solheim (20.09.2009)

hvilken fugel er dette?

Observert i møre og romsdal

N.N (20.09.2009)

Svar:

Dette er en gråhegre.

Roar Solheim (20.09.2009)

Identifisering

Hei!
Trenger hjelp her :)
Bildet er tatt av 1 av 2 høytflygende fugler på vei sørover. Klarte ikke å få bedre bilde i farta. Noen mulighet å se hva det er? Det var vanskelig å bedømme størrelsen der og da.

T. (20.09.2009)

Svar:

Jeg har forsøkt å kopiere og forstørre bildet, men det er for lav oppløselighet til at en kan si noe sikkert. Silhuetten kan minne om en hauk, men ved bearbeiding så kan den også mnne om en konglebit (lang stjert og orangeaktig hode og bryst). Derfor må jeg bare melde pass i dette tilfellet.

Roar Solheim (20.09.2009)

konfliktområder og lovverk i forhold til oppstting av fuglekasser

Hei, jeg skriver en oppgave i forbindelse med lærerutdanninga og oppsetting av fuglekasser som en del av naturfagsundervisningen i skolen og jeg lurer på om det finnes noen restriksjoner, konfliktområder og spesielle lovverk i forbindelse med oppsetting av fuglekasser? Med vennlig hilsen Stein Lingaas.

S.L. (20.09.2009)

Svar:

Nei, det er ingen lovverk som sier noe eksplisitt om fuglekasser. Men det kan nok tolkes ut mye fra andre lovverk. Det er f. eks. innlysende at man skal utvise hensyn når kasser henges opp i trær, slik at ikke trærne skades (bruk ikke spiker i treet). Dette kan nok tolkes ut fra både friluftslov og lovverk vedrørende skogbruk. Men i tillegg har viltloven bestemmelser om at fugler og pattedyrs reir- og yngleplasser skal sikres. Siden hogst fjerner hulltrær, så kan en kanskje også tolke ut at fuglekasser bør (skal?) henges opp for å erstatte det som går tapt via hogst. Derfor er generellt de fleste skogeiere positive til at man henger opp fuglekasser, og en trenger vanligvis ikke å spørre om tillatelse til dette. Men som sagt, lovverket gir ikke direkte og spesifikke bestemmelser her så langt jeg kjenner til.

Roar Solheim (20.09.2009)

Hva slag fugl?

Hei1 Jeg lurte på hva slags fugl dette er. Fikk bildet fra tanta mi, så jeg har ikke noe bedre som viser fuglem fra oversiden.

H.S.H.G. (20.09.2009)

Svar:

Bildet viser fuglen fra UNDERSIDEN, ikke oversiden. Dette er en ungfugl av svarttrost.

Roar Solheim (20.09.2009)

Ribbeplass nr 2

Som forrige spørsmål. Hvem har vært her?

T. (20.09.2009)

Svar:

Her er det nok også en hønsehauk som har vært på ferde, for byttet er ikke blant de vanligste: her er det en HAUKUGLE som har måttet bøte med livet!

Roar Solheim (20.09.2009)

Mer identifisering

Har 2 ribbeplasser like ved huset mitt. De har kommet de siste dagene. Er det mulig å se hvem som er spist og eventuelt hvem som har spist de? Det er mye spurvehauk, musvåk og kattugle i området. Lenge siden jeg så hønsehauk her.

T. (20.09.2009)

Svar:

Det er vanskelig å avgjøre hvem som har brukt en ribbeplass bare ut i fra selve plassen. Her er det imidlertid mulig å se at det er fjær av ringdue på plassen. Da er det høyst sannsynlig en hønsehauk som har brukt denne ribbeplassen, for ringdue er i største laget som bytte for både kattugle og spurvehauk.

Roar Solheim (20.09.2009)

Linerla

20. SEPT. 2009 Det er framleis to linerler i tunet her. ( Skei i Jølster) Når er det vanleg at linerlene flyg mot sør?

E.N.H.N. (20.09.2009)

Svar:

De trekker på denne tiden, men trekket foregår over lengere tid. det vil si at linerlene starter ikke samtidig over hele Norge. Drfor kan enkelte individer drøye mye lenger ut på høsten enn andre før de starter. Noen kan faktisk være så sene at de opplever frost før de skjønner at "nå er det alvor!".

Roar Solheim (20.09.2009)

Grågås over Biristrand ved Lillehammer?

Har alltid hørt at det er grågås som terekker sørover Biristrand på denne tida om høsten. Stemmer det at det er grågås, eller som noen mener kortnebbgåsa som kommer fra Svalbard??

N.N (20.09.2009)

Svar:

Nei, dette er ikke grågås, men kortnebbgjess. I august-september flyr tusener av kortnebbgjess sørover fra Svalbard, og da ser en ofte disse flokkene over innlandet. Noen ganger lander de og hviler på Mjøsa om natta, eller på andre innlandssjøer. Kortnebbgjessene har veldig karakterristiske, tostavelses kaklelyder.

Roar Solheim (20.09.2009)

Hektisk

Jeg opplever jo selvfølgelig at et kjøttmeispar tar fatt på andre runden med egg og unger. På en av mine inspeksjons-runder forleden , kunne jeg konstantere at i en av kassene var meisungene fløyet ut av redet. En uke senere var det kommet 4 nye egg i samme kasse. (Jeg har som regel ca en uke mellom hver kontroll)Dersom det er det samme paret som nettopp har fostret opp et kull og allerede en uke senere er i full gang med neste , vil jeg tro de har det rimelig travelt .Det første kullet er jo fremdeles avhengig av at foreldrene bringer tilveie mat. Da er det jeg stiller spørsmålet . Kan det være at et annet par har tatt over "leiligheten"? Det er kanskje ikke noen sikre indikasjoner på at samme par benytter den samme kassen til kull nr 2 (3)? Kona spurte meg om så var tilfelle. Jeg ble selvsagt svar skyldig. Så da overlater jeg spørsmålet til panelet i Fuglevennen . Mvh Per Beverfjord

N.N (06.06.2009)

Svar:

Det er godt mulig at kassa er overtatt av et annet meisepar. Det er som regel mangel på reirhull og gode hekkeplasser, så dermed er dette en sannsynlig forklaring på den korte tiden mellom første og annet kull. Jeg tror ikke det samme meiseparet ville kunne klare å legge egg så raskt etter at de første ungene har hoppet ut. Det KAN tenkes at det er samme hannfugl som har fått kull nr 2 med en ny hunn, men mest sannsyn lig er det snakk om et nytt par. For å vite dette sikkert, må en fargemerke de voksne fuglene.

Roar Solheim (20.09.2009)