Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 270 til 45 319 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hei. jeg tok bilde av en fugl, og er litt usikker på hva det kan være. er det en heipiplerke/trepiplerke ??
S. (18.10.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en trepiplerke. Flekkene langt bak på siden av brystet er mye tynnere enn lenger fram mot brystet.
Roar Solheim (18.10.2009)
Skarven og måka
Hei. Dette bilde er tatt på Årnes i akershus. Midt ute i Glomma på et skjær sitter disse to hver dag. Er det mulig å artsbedømme disse ut i fra bildet.
Mvh Pål Amundsen
P.A. (15.10.2009)
Svar:
Ja, det er mulig å bestemme de når bildet er såpass godt. Måken er en årsunge av gråmåke, mens skarven er en årsunge av storskarv.
Frode Falkenberg (18.10.2009)
ornitolog
Hei! Jeg er en gutt på 11år som vil bli ornitolog. Hvilken utdanning kreves til dette?
J. (15.10.2009)
Svar:
Du finner svar på ditt spørsmål ved å følge denne lenka: http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q=8&antall=50&offset=1&term=utdanne&send=S%F8k%21
Frode Falkenberg (18.10.2009)
Ukjent fugl
Hvilken fugl er dette?
Aldri sett før. Virket ganske tam.
Sett på Ekne 17.oktober.
M.L. (17.10.2009)
Svar:
Dette er en gullfasan. Arten forekommer ikke spontant i Norge, og denne fuglen har helt sikkert rømt fra fangenskap. En virkelig flott fugl er det!
Frode Falkenberg (18.10.2009)
Spørsmål:
hvilken art er dette?
R. (12.10.2009)
Svar:
Dette er en svarthvitfluesnapper hann.
Roar Solheim (12.10.2009)
Brun fugl i hagen
Så denne fuglen i dag, i hag4en, på Gjøvik, 12.10.09.
Den var spettet på "overkroppen", stjerten var så bred som en hånd ytterst, med en hvit stripe på ca en drøy cm, stjerten smalnet inn mot kroppen. Nebbet var som på en vanlig fugl, den var nok større enn en trost.Pen fugl
V.B. (12.10.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha sett en nøttekråke, men det er ikke helt lett å være sikker ut i fra beskrivelsen - den er litt mangelfull. Sjekk med en fuglebok og se om nøttekråke kan stemme.
Roar Solheim (12.10.2009)
Ravn-lyder
Hei,så flere flotte ravner på Mugnetind i helga.Det som var spesielt var lyden den ene kom med.Har prøvd på nett,men ingen var like..Det var den vanlige;krrå krrå,men avsluttet ropet med en slags lyd som når vår tunge smeller fra ganen og ned etterfulgt av en slags plystrelyd som ga ekko i fjellveggen!Helt rått!Første gang jg har hørt denne.Har du hørt noe liknende?(hvis du skjønte hvilken lyd jeg hørte da:))
Mvh Fredrik Eidesen
S.O. (12.10.2009)
Svar:
Du har nok hørt ravne-klunkelydene. De er helt spesielle i fugleverdenen, og jeg er helt enig - ravnens lyder er både fantastiske og flotte å lytte til. Ravnelydene kan variere mye, med klunking, roping, og hujing nesten som en hund eller ulv!
Roar Solheim (12.10.2009)
Snøugle
Er snøugla hvit hele året??
Eller skifter den fatge?
M. (12.10.2009)
Svar:
Snøugle ungfugler er hvite med mye sorte tverrstreker. Når de blir eldre, får hannen en hvitere drakt. Etter 3-4 år kan han bli helt hvit, uten sorte flekker. Gamle hunner har som regel en del sorte tverrstreker, men mye færre enn unge hunner.
Roar Solheim (12.10.2009)
Spørsmål:
er dette en brunnakke?
N.N (11.10.2009)
Svar:
Nei, dette er en rødhodeand. Hvor har du fotografert den?
Roar Solheim (12.10.2009)
Ukjent fugl på fuglebrettet
Hei. Idag fikk jeg se en fugl jeg ikke har sett før, og finner ikke ut av hva det er slags fugl. Det som gjorde meg oppmerksom var ar den var orange øverst på brystet, og gikk mer over til hvit eller grå under. Den hadde mye svart på vingene, og svarte "solbriller", og var i tillegg en slags 90 graders vinkel på bakhodet (fjærne går jeg ut ifra), i svart.Altså svart oppå hodet, så en lysere farge på "kinnene", og svarte striper rundt øynene. Når de (4 stk) gikk på bakken, fikk jeg se at de hadde et spesielt mønster på ryggen/nakken, mellom vingene. Det var lyse og mørke striper på tvers av fuglen, De er ikke så store, litt større enn kjøttmeisen, men mere slank og lang i fasongen. Jeg bor i nærheten av Molde, og observerte disse fuglene idag 11. oktober. Studerte dem lenge gjennom viduet, men da jeg gikk etter fotoapparatet, så jeg dem ikke igjen. Får håpe de kommer innom igjen i morgen!
T. (11.10.2009)
Svar:
Ikke helt lett å si hva du kan ha sett, men jeg mistenker at det har vært fire bjørkfinker. Sjekk fuglebøkene og se om det kan stemme. Fuglene er annerledes i vinterdrakt enn i sommerdrakt, så du må sjekke en bok som viser vinterdraktene hos hann og hunn.
Roar Solheim (11.10.2009)
Svart/Hvit Fluesnapper
Er det noe spesielt som har skjedd med bestanden av svart/hvit fluesnapper i år? Har av en eller annen grunn ikke sett en eneste en av arten på mine mange turer både her i landet og i Sverige i sommer.
MVH B. Helgesen
B.H. (11.10.2009)
Svar:
Det har vært dårlig med fluesnappere mange steder i lavlandet i Sør-Norge. Dette KAN ha sammenheng med klimatiske endringer. Hvis våren kommer tidligere, må fluesnapperne fly lenger mot nord, eller høyere mot fjellet, for å treffe akkurat riktig utviklingstrinn på trærnes bladspretting. Dette er avgjørende for at fluesnapperne skal finne insekter og sommerfugllarver til sine egne unger. Disse insektene lever på bladverket. Hvis våren har kommet for langt når fluesnapperne ankommer, klarer de ikke å finne nok mat til ungene sine. Derfor vil trolig fluesnapperbestanden gradvis forskyves lenger mot nord når klimaet blir mildere og våren kommer tidligere. I Nederland har fluesnapperen nesten forsvunnet som hekkefugl, så det er nok noe som skjer med denne arten for tiden.
Roar Solheim (11.10.2009)
Mate fra hånden.
Hei.Har en del forskjellige fugler i hagen: meiser, spettmeis,rødstrupe osv. Er det noen arter som er lettere enn andre å få til å spise fra hånden? Hvordan skal en gå frem?
J.R. (11.10.2009)
Svar:
Forsøk å holde fram hånden med frø (prøv knekte hasselnøttkjerner - de er svært populære) tett på forplassen din. sett dge gjerne stille på en stol, og sitt helt i ro. Legg maten helt ytterst på hånda, så vil noen meiser til slutt forsøke å snappe maten. Etter hvert vil de bli tillitsfulle og lande på hånda di og ta mat. Svartmeis, granmeis og lavskrike (i gammel barskog med lav) er de mest tillitsfulle artene, men mange andre kan også bli håndtamme.
Roar Solheim (11.10.2009)
Ukjent fugl
Hei.
Jeg har i lang tid studert en fugl ved Liavannet i Åsane utenfor Bergen, men klarer ikke å artsbestemme denne. Kanskje noen av dere kan hjelpe til ?
M.M. (11.10.2009)
Svar:
Dette er en stokkandvariant. Kanskje er det en vill fugl med genfeil som gir mange hvite fjær, kanskje er det også en krysning mellom vill stokkand og en hvit tamform av stokkand.
Roar Solheim (11.10.2009)
Hva slags spurv?
Beklager dårlig bildekvalitet, men jeg sliter litt med denne.Synes først det lignet på en dvergspurv, men kansje det er en sivspurv? den hadde nokså brede sorte bånd under øynene og hvitkantete vingebånd samt noe sotete bryst. Bildet er tatt på Herdla i Askøy kommune.
Takk, mvh Thomas:)
T. (11.10.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si fordi bildet ikke kan forstørres noe særlig, men jeg mistenker at det dreier seg om en ungfugl av lappspurv.
Roar Solheim (11.10.2009)
Hva slags fugl?
Hei!
Her om dagen fløy det en liten fugl inn i vinduet hos meg og landet på balkongen, den ble litt tommelomsk og ble sittende 15 20 minutter før den fløy avsted.
Kan du si hva slags fugl det er?
O.G.H. (11.10.2009)
Svar:
Dette er en fuglekonge. Den fikk seg nok en liten hjernerystelse før den klarte å fly videre.
Roar Solheim (11.10.2009)
hviken fugl er dette
Hei.
Jeg har mange ganger sett en type fugl som jeg lurer på hva er.
Den har spisst orange nebb og føtter.
Den har en liten tupp av fjær bak på hodet.
Den er grå og hvit.
Store hvite felt på vingene da den flyr.
Den svømmer utrolig kjapt under vann og fanger små fisk.
Holder til i en liten elv i Modum kommune.
På størelse med en and.
Under er den hvit. Vingene er grå, bortsett fra de hvite feltene.
Har forsøkt å finne ut hva dette er for slag, men har ikke greid det.
E.J. (11.10.2009)
Svar:
Det kan høres ut som at du har sett en hunnfugl av laksand eller siland.
Roar Solheim (11.10.2009)
foring av spurver
hva kan man fore spurv med om vinteren i stedet for brød,
kråke og skjor stjeler alt brødet.
J.S. (09.10.2009)
Svar:
Den beste måten for å unngå at kråkefuglene stikker av sted med all maten, er å lage et forbur hvor bare småfuglene slipper inn. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no). Klikk på Fuglevennen på høyre side av skjermen, og deretter øverst på rubrikken Tidsskrifter. Da kommer du inn på PDF-utgaver av eldre Fuglevenn-hefter. Let opp hefte nr 2 2007 (høstnummeret), og gå til side 8, der finner du bilder og beskrivelse av et skjæresikkert forbur.
Roar Solheim (10.10.2009)
Sort hakkespett lignende fugl
Hei,
Ute på tur i uken observerte vi en svart fugl, på størrelse med en liten kråke. Den hadde langt spisst nebb og utstående fjær bak på hodet. Virket som den brukte nebbet til å søke mat under barken på trærene. Kan dere gi oss et tips om hvilken fugl dette kan være?
(Vi bor i Kongsberg traktene.)
G.M. (10.10.2009)
Svar:
Dette kan ikke ha vært noe annet enn en svartspett.
Roar Solheim (10.10.2009)
Kylling
Hvorfor kan ikke høner fly?
J.O.J. (07.10.2009)
Svar:
Mange hønsefuglarter har utviklet seg til å løpe på bakken, og de kan derfor ikke fly høyt og langt i lufta. De bruker vingene bare på korte avstander for å slippe unna rovfugler eller rovpattedyr. Tamhøns finnes i mange størrelser og raser. Noen klarer fint å fly opp i trær, mens andre ikke klarer å lette i det hele tatt. Ville former av høns flyr nok litt, men foretrekker å løpe på bakken.
Roar Solheim (09.10.2009)
Eggfunn
Øverst i en gml dansk vindmølle fanbt vi et forlatt kvistreir m hvite, ca 3 cm x 4 cm egg (30 mm x 39 mm Det var en åpen luke på ca 50 x 50 cm litt nedenfor reiret som lå æverst på vindmøllens bremsesko, det øverste punket under taket. Det var ikke dun/fjær i reiret, men 6 forlatte egg + ett som hadde falt ut. Hvilken fugl er sannsynlig?
K.F.P.L. (07.10.2009)
Svar:
Dette kan væe dueegg, men det er også mulig at det er et kull med tårnugleegg. Vanskelig å si sikkert uten bilde, men duer pleier ikke å legge så mange egg.
Roar Solheim (09.10.2009)
RYPER
HVILKE TO RYPEARTER LEVER VILT I NORGE
E. (08.10.2009)
Svar:
Lirype og fjellrype. (Eksosrype teller ikke !!!)
Roar Solheim (08.10.2009)
Hva slags fugl?
Denne ble observert i Mo i Rana i helga. Anslagsvis på størrelse med en svarttrost, kanskje litt større. Såvidt jeg kunne se var hele fuglen svart, også nebbet.
K.B. (08.10.2009)
Svar:
Dette er en ung svarttrost hann - de har helt mørkt nebb. Den får først gulorange nebb neste år.
Roar Solheim (08.10.2009)
hakking og vekking
Vi har en del kjøttmeis og blåmeis i området som setter seg på markisen over vinduene og hakker ned på den. Trodde først at det var et rop om mat, men etter at fuglehuset har blitt satt ut holder de fortsatt på. Blir vekket opp av denne hakkingen hver eneste morgen, og sånn sett er det et problem. De flyr også mye mot vinduene og kikker opp mot dem. Er de ikke fornøyd med maten tro? fuglehuset er forresten nytt. Kan det hende at de savner det gamle?
R. (06.10.2009)
Svar:
Det er ikke enkelt å kunne si hvorfor fuglene hakker på markisen. Fugl som venner seg til å forbinde mennesker med mat, kan sitte og kikke inn gjennom vinduene, eller til og med hakke eller banke på vinduene. Men fugler kan også hakke på gameldags vinduskitt, og det er derfor ikke alltid like lett å lese ut grunnen til at fuglene gjør det de gjør. Dersom bankingen/hakkingen på markisen er plagsom, kan det kanskje gå an å dekke til markisen i opprullet tilstand (?) slik at fuglene for en stund ikke kommer til den. Her finnes desverre ikke et universalråd - du må bare prøve deg fram.
Roar Solheim (06.10.2009)
Dronte
Hei. Vi arbeider på skolen om dey som er utryddet, og dyr som er truet. Jeg lurer på om hva spiste drontene?
M. (06.10.2009)
Svar:
Det er det nok ingen som vet sikkert, annet enn at de trolig var plante- og frøspisere. Jeg har lest et sted at store frø fra ett bestemt tre der drontene levde, ikke spirte etter at disse fuglene ble utryddet. Et slikt frø spirte først da man tvangsforet det til en kalkun, og frøet hadde passert gjennom fuglens tarmsystem. Det kan antyde at drontenes fordøyelse var avgjørende for at disse frøene skulle spire. I så fall har trolig disse fuglene vært spesialister bl. a. på slike store frø.
Roar Solheim (06.10.2009)
flaggermus
kan man regne flaggermusen som en fugl?
I. (06.10.2009)
Svar:
Nei - flaggermus er pattedyr som oss mennesker. De har pels, føder levende unger og die dem.
Roar Solheim (06.10.2009)
Munk?
Tror det var en Munk hann(event en annen "sylvia") jeg så i rødhyllbusken til naboen på Byåsen i dag.Fikk dessverre ikke tatt noe bilde av den, da den flakket omkring bak løvverket. Er det obervert Munk på Byåsen tidligere?
Ellers fikk vi hyppig besøk av Pilfink i fjor. Konglebit hunn og hann var også innom hagen vår flere ganger.
A.S.B. (05.10.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale observasjonene på Byåsen, men munk er nok temmelig sikkert en regelmessig art der. Munken kan drøye lenge før den trekker, særlig i år det er mye bær å finne.
Roar Solheim (05.10.2009)
Hva slags fugl?
Jeg har hytte ved sjøen Øyern og i dag så jeg fuglen på bildet. Den var alene og svømte stille. Den var stor, større enn en Stokkand.
Jeg er relativt interressert i fugler,men kan i artsbestemme denne.
Venter spent på et svar
J.O.D. (04.10.2009)
Svar:
Dette er en rustand, den er ikke en vanlig fugl i Norge. Dette er derfor sannsynligvis et individ som har rømt fra fangenskap.
Roar Solheim (05.10.2009)
Spørsmål:
hvorfor er de fleste fuglene som lever ved innsjøenn, trekkfugler
N.N (24.09.2009)
Svar:
De somlever ved innsjøer som fryser til om vinteren, må trekke vekk fordi det da ikke blir mat å finne. Fugler som lever ved innsjøer lenger mot syd, er ikke nødvendigvis trekkfugler.
Roar Solheim (04.10.2009)
Raskeste fugel
Har hørt at ea / erfuggel er den raskeste fuggel i horisontal flyging.
Kan de stemme?
N.N (02.10.2009)
Svar:
Nei, det finnes helt sikkert de som flyr raskere (bl. a. vandrefalk), selv om jeg ikke kan si hvilken art som er raskest.
Roar Solheim (04.10.2009)
rovfuglenes navn
Sikkert et veldig dumt spørsmål, men hvorfor heter de hauk, ørn, våk, glente og falk? syns de ligner sånn på hverandre alle sammen. Hva er forskjellen på en hauk og en falk?
I. (03.10.2009)
Svar:
Kan ikke gi deg noe svar med hensyn til navnene. Falker er raskere fugler enn haukene, og de har spisse vinger. Haukene bygger egne kvistreir, falkene overtar gamle kvistreir etter andre fugler (kråkefugler eller hauker og våker).
Roar Solheim (04.10.2009)
fjære og dyr.
Hvilken del av fjæra har flest dyr, både i antall og i ulike arter?
N.N (02.10.2009)
Svar:
Dette bør du kanskje spørre folk i NIVA om (Norsk Institutt for Vannforskning).
Roar Solheim (04.10.2009)
Hvite flekker i tiuren's stjert
Hei
På tiurens stjert (fuggler i spill) ser man ofte hvite flekker men i varierende mengde.
Hva skyldes denne variasjonen av hvitt i halefjøren har det noe med alder?
L.T.H. (03.10.2009)
Svar:
Dette er genetisk betinget, nedarvet individvariasjon som ikke har noe å gjøre med fuglenes alder. Mengden av hvite flekker er nokså lik fra gamle til nye stjertfjær når tiuren skifter fjær. Noen tiurer har mye hvitt i stjerten, andre kan være helt sorte. Dette gjør at du kan gjenkjenne de enkelte fuglene på en tiurleik.
Roar Solheim (04.10.2009)
Trekkruter på gjess
Er det riktig at trekkrutene til Kortnebbgåsa går over
innlandet, mens ruten som Grågåsa går langs kysten.
B.H. (04.10.2009)
Svar:
Delvis. De fleste kortnebbgjessene flyr over innlandet, men det kan være en del grågås inne i disse flokkene. Etter hvert som begge artene har økt i antall, så kan nok enkelte fugler begynne å trekke langs ruter de før ikke brukte så ofte.
Roar Solheim (04.10.2009)
Rognebær
Mye Rognebær, hvordan blir vinteren?
N.N (04.10.2009)
Svar:
Det må du spørre meteorologene om! Men mye rognebær kan i det minste bety at det blir mange frø/fruktspisende fugler å se utover høsten og vinteren, som troster, sidensvans og kanskje også enkelte munk.
Roar Solheim (04.10.2009)
Sjeldne fugler ved fuglemateren ?
I dag fikk vi besøk av en fugl vi aldri har sett tidligere ved fuglemateren. Etter å ha konsultert fugleboken fant vi ut at det var en nøttekråke.Er den vanlig i Norge?
Tidligere i vår og så nå for ca. 14 dager siden så vi 2 vintererler.Vi har fulgt med fugler ved materen i mange år, men disse to sortene har vi aldri sett før.Er de vanlige i Norge ?
A.S. (04.10.2009)
Svar:
Nøttekråker er ganske vanlige, men ikke over alt. Enkelte år dukker det opp nøtekråker fra Sibir på vandring. Disse kan dukke opp mange andre steder der vår stedfaste nøttekråke ikke finnes.
Roar Solheim (04.10.2009)
Hvilken fugl er dette?
Håper dere kan fortelle meg hvilken fugl dette er.
Observert på Jarseng, Skien/Telemark
L. (04.10.2009)
Svar:
Dette er en nøtteskrike. Den hokder sannsynligvis på med å lagre eike- eller hasselnøtter, det er oftest da man ser dem fly høyt oppe i lufta som på dette bildet.
Roar Solheim (04.10.2009)
hvor tamme er stokender?
hei! jeg lurer på om man fysisk kan ta og kose med en stokkand? hvor tamme blir de? hvor nært kan man komme? lurer også på om det finnes tamender i hedmakr som man kan klappe?
E.J. (04.10.2009)
Svar:
Stokkender lar seg neppe klappe hvis de ikke er alet opp i fangenskap, og preget på en bestemt person rette etter at de er klekket. Ville stokkender kan bli tillitsfulle, men neppe så mye at de lar seg klappe eller berøre.
Roar Solheim (04.10.2009)
Kvinand?
Var på tur i dag morges, ved Langvannet i Lørenskog, Akershus. Her er det ofte mange forskjellige fugler, og i dag fikk jeg endelig tatt bilde av et andepar som jeg har sett en rekke ganger. De er imidlertid litt sky, så de har det med å stikke av før jeg har fått tatt bilde!Men nå fikk jeg gjort det, og jeg lurer altså på om dette er kvinand?
E.L. (04.10.2009)
Svar:
Ja, dette er en kvinand hunn. Og du har helt rett - kvinendene er ofte nokså sky og vanskelige å komme på fotohold av.
Roar Solheim (04.10.2009)
mandarin duck
På tur ved Mellomdammen i Sætre ved 16-tiden idag oppdaget vi en sjelden fugl som holdt seg sammen med en gruppe vanlige ender. Vi har søkt i bildemateriale på nettet, og ser at det må være en Mandarin Duck. Er dette en vanlig fugl i Norge? Silja (8) og Linde (6) synes det ser ut som om den er laget av gummi. :-)
Hilsen Sigrun, mamman til Silja og Linde
S.G.F.O.L.G.F. (02.10.2009)
Svar:
Dette er en mandarinand hann. Den er ikke vanlig i Norge. De som blir observert, er eller stammer fra rømte park- og tamfugler.
Roar Solheim (02.10.2009)
Spørsmål:
Er lerka en trekkfugl eller en standfugl?
N.N (29.09.2009)
Svar:
Sanglerkene er trekkfugler, selv om enkelte individer kan overvintre lengst sørvest i Rogaland (og kanskje også på Lista).
Roar Solheim (01.10.2009)
?
hva eter jaktfalken?
W. (01.10.2009)
Svar:
Jaktfalken er en utpreget fuglejeger. Den spiser i stor grad ryper, både liryper og fjellryper, men kan også jakte andre fuglearter. Spesielt ungfuglene som trekker ut mot kysten om vinteren må jakte mange ulike fuglearter.
Roar Solheim (01.10.2009)
Høyde
Som et forsøk satte jeg opp noen kasser myntet på laks/kvinand her i vår, i håp om at noen etablerte seg. Det skjedde ikke , selv om jeg observerte begge arter en god stun utover våren. Nå lurer jeg på om det har noen som helst betydning hvor høyt jeg plasserer dem. Mine er kanskje ikke mere enn 3 meter høyt. Har lest meg til at noen fester dem betydelig høyere. Ligger det noe der , tror du ?
Hilsen Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (01.10.2009)
Svar:
Nei, jeg tror ikke dette har vært utslagsgivende. Jeg har selv sett flere kvinandhekkinger i holker som bare henger 2,5-3 meter over bakken. Men selv bruker jeg å henge slike kasser 4-5 meter over bakken. Sannsynligvis er det helt andre faktorer som har vært utslagsgivende, men å kunne si akkurat HVA som gjør at fugl ikke bruker en bestemt holk, det er nesten umulig.
Roar Solheim (01.10.2009)
Hva slags fugler?
På søndag morgen gikk jeg en liten tur til Langvannet, her i Lørenskog kommune, Akershus - og tok med fotoapparatet. Det var som vanlig en del fugler der, også to ukjente som desverre var et lite stykke unna.
Men jeg fikk de med på et bilde jeg har forstørret litt, de befinner seg midt i bildet og til venstre. Det viser et par som svømmer, mørke i fargen og med lange spisse nebb. Har ikke klart å finne ut hva slags art det er. Kanskje jeg kunne få hjelp her?
E.L. (30.09.2009)
Svar:
Dette ser ut som to storskarver, men jeg er ikke 100% sikker, siden bildet ikke kan forstørres mer uten å miste mye skarphet.
Roar Solheim (30.09.2009)
fjellrype
hvorfor har fjellrypen et sort belte fra nebbet til ansiktet og hvorfor er den sort på halen.
K. (24.09.2009)
Svar:
Meget vanskelig å si hvorfor. Det kan være rent tilfeldig. Men det er IKKE tilfeldig at rypenes midtre stjertjær er hvite - det gir nemlig kamuflasje over de mørke stjertfjærene om vinteren.
Roar Solheim (30.09.2009)
Hakkespett
Har en ivrig hakkespett (Flaggspett) som til stadighet gir seg løs på en av mine tomme fuglekasser. Hva er det han vil?
P. (24.09.2009)
Svar:
Av og til utvider spetter inngangshullet i fuglekasser for å kunne bruke dem som soveplasser om natta. men noen ganger hakker spettene nye hull, selv om originalhullet er stort nok. Jeg mistenker at de får en resonanslyd som i deres hode betyr at det bør være billelarver på innsiden, og derfor fortsetter de å hakke stadig nye hull, enten på fuglekasser eller på husvegger. Ellers er det nemlig ganske meningsløst å holde på med slik hakking.
Roar Solheim (30.09.2009)
STÆR?
Vi har en flokk stær lignendes fugler her. De ser ut som stær,men har en brun hette på hode og er svart på brøstet med kvite spetter. Vingene er brun aktige med en lysere kant nede på vingen. Nebbet er svart og stjerten er ganske kort.
G.E. (25.09.2009)
Svar:
Dette er nok ungfugler av stær som er i ferd med å skifte fra gråbrun ungfugldrakt til svart vinterdrakt med hvite spetter/flekker.
Roar Solheim (30.09.2009)
Ringmerkingslisens..
Hei, jeg lurte på hvem jeg skal hendvende meg til for å skaffe meg ringmerkingslisens. Faren min og bestefaren min har begge lisens og jeg er nå gammel nok til å skaffe meg min egen. Hvor gjør jeg dette?
M. (25.09.2009)
Svar:
Kontakt nærmeste ornitologiske forening for å sjekke hvilken ringmerkingsgruppe du kan begynne å jobbe sammen med. De vil kunne gi deg nærmere beskjed om muligheten for å få lisens for merking.
Roar Solheim (30.09.2009)
Fugl mot vindu
Hjelp!
Igjen har to fugler krasjet mot vinduet her på Nordås i Bergen. Denne gangen et par Grønnfink. De klarte seg, men nu vil vi gjerne hindre fremtidige tragedier. Er det mulig å få kjøpt klistremerker med siluetter av rovfugl? Ser disse er brukt på en del offentlige bygg. Vi vil prøve, men vet ikke helt hvorvidt slike lar seg skaffe og hvor fra.
Takk
U.D. (26.09.2009)
Svar:
Kontakt Natur og Fritid på Lista (tlf.: 38 39 35 75), eller sjekk deres nettside.
Roar Solheim (30.09.2009)
GÅSETREKK 25.09.09
Jeg bor i Skoger, ca 5 km syd for Drammen.
går morges, ca kl 8.15. fikk jeg høre (og etterhvert se) 3 ploger i sedvanlig grågåstrekk, anslagsvis samlet ca 200-300 fugler. Det merkelige var at ferden gikk rett mot NORD !!
Det vanlige på denne tiden er jo å se fuglene på vei mot syd.
Hva kan forklaringen på dette fugletrekk være ??
Jeg er takknemlig for synspunkter på dette for meg helt uvanlige fenomen.
O.F. (26.09.2009)
Svar:
Det kan være at disse har flydd f. eks. opp mot Tyrifjorden. I alle fall skal de neppe særlig langt i nordlig retning - de skal til syvende og sist nedover mot Danmark.
Roar Solheim (30.09.2009)
Skjærereir
Hei
Vi har et stort reir i bakgården som bare blir større. Jeg og mannen min har et spørsmål. Han tror at skjærene bor oppå reiret (uten tak). Jeg tror at de bor inni reiret siden det ser ut som en ball. Hva er riktig? I det siste har det vært mye spetakkel og "lekeslossing" er det ungdommene som leker?
C. (27.09.2009)
Svar:
Skjærer hekker inne i et overbygd kvistreir, men skjærene kan bygge nytt reir oppå det gamle neste år. Dermed kan et skjærereirkompleks til slutt se ut som et langt "tårn". Nå på høsten er det mye skratting og kjekling, både internt i hver skjærefamilie, og mellom familiene,når årets ungfugler skal finne sin plass i hierarkiene.
Roar Solheim (30.09.2009)