Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 503 til 45 552 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Ukjent fugl
Disse fuglene ble fotografert i Krøderen 19.10.2009
Hvilken art er det ?
B.H. (22.10.2009)
Svar:
Dette er storskarv, ungfugler.
Roar Solheim (22.10.2009)
Veranda-foring på helårsbasis -?
Bor i by, men har skog/småfugl like ved. Har frøbeholder (solsikkefrø, nøtter) på verandaen - og i år fortsatte jeg foringa over sommeren. Mest kjøttmeis/blåmeis. Besøket tok seg for alvor opp i hekketida. Hadde ikke hjerte til å ta bort foret da. Etterhvert kom de med ungene sine, og idag er det kontinuerlig trafikk. De er en fryd for øyet, selvom de søler en del. Spørsmål: Har jeg gjort dem en bjørnetjeneste ved å fore gjennom sommeren? Er redd jeg har en generasjon her som kanskje ikke har lært å finne seg mat på naturlig vis! Hvis dette var dumt, hva bør jeg gjøre - trappe ned? Nå er det jo vinter snart...
K. (20.10.2009)
Svar:
Du behøver ikke å være redd for at fuglene ikke klarer å finne naturlig mat. Foring kan du drive med hele året, og fuglene klarer helt fint å finne mer naturlig mat selv om tilgangen på forplassen skulle stoppe opp. Den viktigste grunnen til å fore fugl, er at du selv får mange fine næropplevelser med fuglene. Og det høres det ut som at du har hatt. Bare for med god samvittighet, hele året!
Roar Solheim (20.10.2009)
dompap
hvorfor ser man aldri dompapen utenom vinteren?
N.N (20.10.2009)
Svar:
Dompapen er en ganske sky og stillferdig barskogsfugl. den hekker i tette barbusker, og i sommerhalvåret ser og hører en veldig lite til den. Dette er "normaladferden" dens, så det er nok den vinterlige forplassopptredenen som er ny og mer "unormal" i forhold til fuglens naturlige oppførsel.
Roar Solheim (20.10.2009)
Fugler
Jeg lurer på hvilke to fugler som er mest vanlig i Norge.
T.B. (20.10.2009)
Svar:
Den mest vanlige (tallrikeste) arten i Norge er løvsanger. Dernest kommer trolig bokfink.
Roar Solheim (20.10.2009)
Fordrivelse av fugl i lagerbygning
Har fått ett problem med mye fugl i vårt dør og vindus lager på Byggmakker Steinkjer. En ting er at de er her, men de legger mye avføring på varene som er uønsket. I utgangspunktet vil vi nødigst ta livet av de. Er det en eller flere gode måter å få de til å holde seg unna lageret?
Størrelsen er 20x10 meter på lageret, og ca. 10meter høyt. Med varer og reoler til 7-8 meter i høyden.
Det antas at fuglene er av type gråspurv. Bilde av art kan forsøkes tatt om det er nødvendig.
På forhånd stor takk til all hjelp og gode forslag.
T.E. (20.10.2009)
Svar:
Spørsmålet er om lageret står kontinuerlig åpent. Gjør det det, er dette et vanskelig spørsmål å løse. Det er høyst sannsynlig snakk om gråspurv. Det kan gå an å skremme dem med utstoppet spurvehauk, ugle eller lignende, men vanligvis lærer fuglene seg til at "faren" ikke er reell, og da overser de etter en stund helt en slik utstoppet fugl. Dersom fuglene sitter øverst på reolene, kan det kanskje (?) gå an å sperre av disse områdene med finmasket netting. Gråspurv i store bakerier eller andre matproduserende steder kan være et problem når dørene er mye oppe. Kanskje problemet kan løses dersom døråpning "stenges" med nedhengende plastremser som bøyer seg til siden når man kjører/går mellom dem (slik det ofte er i åpningen av store fryse- og kjølelagere). Hvis dere klarer å finne en effektiv metode som holder spurvene ute, så gi gjerne en tilbakemelding om dette, da dette er et problem som mange søker gode og effektive løsninger på uten å avlive fuglene. Avliving hjelper da også bare midlertidig, for nye fugler kan lett dukke opp, og da er problemet der på nytt.
Roar Solheim (20.10.2009)
lokke jakt
Då du skall drive lokke jakt på kråker, kan du bruke ugler som lokke fugler då?
K. (20.10.2009)
Svar:
Det er ikke lov å bruke levende lokkefugler eller lokkedyr under jakt i Norge. Du har derimot lov til å bruke kunstige plastugler (som er å få kjøpt), eller en utstoppet ugle dersom du har tilgang til en slik. Bare vær klar over at kråkene kan stupe ned og ramme en utstoppet fugl med klør eller nebb, og den kan bli skadet eller ødelagt.
Roar Solheim (20.10.2009)
Småfugler
Lurer ofte på: Hvor er småfuglene om natten?
Jeg tenker på bl.a.: kjøttmeis, spettmeis og spurv.
N.N (19.10.2009)
Svar:
Alle artene du nevner er hullrugere, som hekker i hule trær eller i fuglekasser. Disse fuglene liker å sitte inne i tilsvarende hull og sove om natta. Noen kan nok sitte stille i en busk også, men ofte gjemmer de seg vekk inne i slike hulrom. Hvis du sjekker småfuglkasser om vinteren etter at det er mørkt, og lyser ned i dem med en lommelykt, kan du ofte se meiser som har satt seg til for å sove nede i kassene.
Roar Solheim (19.10.2009)
svarttrost
var ute og gikk en tur, i boligfeltet da jeg så en svart trost med hvit hode.dette har jeg ikke sett før.dette var på tornes i fræna '
S.H.S. (19.10.2009)
Svar:
Det er ikke uvanlig at troster har en del hvite fjær. Dette skyldes en genfeil, hvor enkelte fjær ikke tar til seg fargestoffer under utvekst. Slike fugler kan bli flekkvis hvite.
Roar Solheim (19.10.2009)
Spesiell fugl?
Lurer på hva slags fugl vi hadde på figlebrettet i dag? Den va litt stor, litt rød oppå hodet, svart og hvit på oversiden, men mest lys på undersiden. Vingene var på en måte "stripete".
N.N (19.10.2009)
Svar:
Dette er en flaggspett, og det ser ut til å være en ungfugl fra i sommer.
Roar Solheim (19.10.2009)
Hvor høyt over havet kan man finne skarv ?
Har observert Skarv flere steder i innlandet , bl.a. i Gudbrandsdalslågen nord for Lillehammer. Så for et par år siden også 2 stk fugler som satt på en stein ute i Urevassfjorden . Dette er et vann som ligger på 1000 moh.
Jeg mener selv at det var Skarv, men er ikke sikker.
Fins det dokumentasjon på om Skarven også trives i Høyfjellsvann?
B.H. (19.10.2009)
Svar:
Storskarvene trekker over innlandet, fra Oslofjorden opp til Trøndelagskysten, om våren. men de trekker også motsatt vei om høsten. Storskarv som lander i innlandsvann har blitt stadig vanligere de siste 30-40 år, og de kan også lande i vann opp mot fjellet (eller i små vann inne i barskogsområder for den saks skyld).
Roar Solheim (19.10.2009)
Prøver igjen!
Først, takk for ditt forrige svar Roar, da VET jeg at jeg har klart å "fange" en hegre i flukt.
Men så var det dette med Storskarven. Den satt og pusset fjærene i solskinnet i dag morges, litt langt unna - men jeg fikk zoomet den inn såpass at silhuetten er nokså klar. Kan du som er fugleekspert bekrefte om det virkelig ER Storskarv?
Hilsen fuglevenn fra Lørenskog
E.L. (18.10.2009)
Svar:
Ja, dette er en storskarv, og det ser ut til å være en ungfugl (lys i hele buken).
Roar Solheim (19.10.2009)
Hegre i flukt og Storskarv?
På min søndagstur i dag morges, observerte jeg 2 interessante fugler (har prøvd å legge ved 2 bilder). Tidligere mener jeg å ha sett ett par av Storskarv, nå var det bare en. Har aldri sett Hegre på dette stedet i Lørenskog, men jeg tror den flyvende fuglen kan ha vært det?
E.L. (18.10.2009)
Svar:
Dette er en gråhegre.
Roar Solheim (18.10.2009)
Fiender
Jeg lurer på hva som spiser brushaner. Har den noen naturlige fiender???
Ø.F. (15.10.2009)
Svar:
Ja, vandrefalk, jaktfalk og dvergfalk kan jakte brushaner, likeledes spurvehauk, hønsehauk og kanskje også noen av uglene. Mink, røyskatt og rødrev kan nok ta brushøns dersom de skulle få sjanse tildet, men for disse rovpattedyrene er nok brushøns sjelden kost.
Roar Solheim (18.10.2009)
Spørsmål:
hvordan fanger jaktfalken byttet sitt?
N.N (15.10.2009)
Svar:
Jaktfalken tar for det meste fugl, og det forsøker å slå disse i lufta. Ryper er viktig mat for jaktfalk på hekkeplassene, men ungfugler som flyr ut til kysten om høsten, jakter alle slags fugler.
Roar Solheim (18.10.2009)
Kolibri-fugler
Lurer på utbredlese av kolibriartene.
Wikipedia opplyser at de har utbredelse i Amerika.
Jeg tror imidlertid at jeg har sett eksemplarer både i søreuropa og i Afrika / Østen
På forhånd takk for svar.
Per Einar Bårde
N.N (15.10.2009)
Svar:
Du har garantert ikke sett kolibrier i Europa/Afrika. Men på disse kontinentene finnes en gruppe fugler som ligner - de kalles solfugler. De er også nektarspisere. I tillegg kan dagaktive tusmørkesvermere faktisk bli tatt for å være kolibrier når de står stille i lufta over eller foran en blomst og suger nektar. Kolibriene er rent amerikanske, og de er aldri funnet å ha kunnet krysse Atlanterhavet.
Roar Solheim (18.10.2009)
gråhegra
hvor mange år blir gråhegra?
H.L.H. (15.10.2009)
Svar:
Den eldste kjente gråhegre ringmerket i Norge, ble 19 år og 2 måneder. Det vil si at en gråhegre trolig kan bli 20-25 år gammel.
Roar Solheim (18.10.2009)
Albino-skarv ?
Hei !
For et par uker siden observerte vi en gråhvit fulg sammen med en flokk skarv i Hjeltefjorden ved Ågotnes. Den hadde lik fasong som de andre skarvene men var mer "tam" og nesten hvit med en svart stripe på halsen.
Lurer på om det kan være en albino ??
O.O. (16.10.2009)
Svar:
Det er neppe en albino, men det kan godt være en skarv med genfeil som gir lysere fjær (fjærene tar ikke til seg mørkt pigment under utveksten). Dette er ikke uvanlig hos fugl, mens rene albinoer med røde øyne er svært sjeldne.
Roar Solheim (18.10.2009)
Egg
Jeg har en datter på 6 år som i dag kom hjem med et egg hun hadde funnet i en grøft og ville ruge det frem. Det er nok ikke mulig og hun skulle selvsagt latt det ligge. Det hadde imidlertid vært interessant å vite hvilken fugl dette er. Egget er ca 8,5 cm høyt og ca 5 cm bredt. Se bilde
H.E. (16.10.2009)
Svar:
Får dessverre ikke opp bildet, så det er umulig å svare.
Roar Solheim (18.10.2009)
Spørsmål:
hei. jeg tok bilde av en fugl, og er litt usikker på hva det kan være. er det en heipiplerke/trepiplerke ??
S. (18.10.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en trepiplerke. Flekkene langt bak på siden av brystet er mye tynnere enn lenger fram mot brystet.
Roar Solheim (18.10.2009)
Skarven og måka
Hei. Dette bilde er tatt på Årnes i akershus. Midt ute i Glomma på et skjær sitter disse to hver dag. Er det mulig å artsbedømme disse ut i fra bildet.
Mvh Pål Amundsen
P.A. (15.10.2009)
Svar:
Ja, det er mulig å bestemme de når bildet er såpass godt. Måken er en årsunge av gråmåke, mens skarven er en årsunge av storskarv.
Frode Falkenberg (18.10.2009)
ornitolog
Hei! Jeg er en gutt på 11år som vil bli ornitolog. Hvilken utdanning kreves til dette?
J. (15.10.2009)
Svar:
Du finner svar på ditt spørsmål ved å følge denne lenka: http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q=8&antall=50&offset=1&term=utdanne&send=S%F8k%21
Frode Falkenberg (18.10.2009)
Ukjent fugl
Hvilken fugl er dette?
Aldri sett før. Virket ganske tam.
Sett på Ekne 17.oktober.
M.L. (17.10.2009)
Svar:
Dette er en gullfasan. Arten forekommer ikke spontant i Norge, og denne fuglen har helt sikkert rømt fra fangenskap. En virkelig flott fugl er det!
Frode Falkenberg (18.10.2009)
Spørsmål:
hvilken art er dette?
R. (12.10.2009)
Svar:
Dette er en svarthvitfluesnapper hann.
Roar Solheim (12.10.2009)
Brun fugl i hagen
Så denne fuglen i dag, i hag4en, på Gjøvik, 12.10.09.
Den var spettet på "overkroppen", stjerten var så bred som en hånd ytterst, med en hvit stripe på ca en drøy cm, stjerten smalnet inn mot kroppen. Nebbet var som på en vanlig fugl, den var nok større enn en trost.Pen fugl
V.B. (12.10.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha sett en nøttekråke, men det er ikke helt lett å være sikker ut i fra beskrivelsen - den er litt mangelfull. Sjekk med en fuglebok og se om nøttekråke kan stemme.
Roar Solheim (12.10.2009)
Ravn-lyder
Hei,så flere flotte ravner på Mugnetind i helga.Det som var spesielt var lyden den ene kom med.Har prøvd på nett,men ingen var like..Det var den vanlige;krrå krrå,men avsluttet ropet med en slags lyd som når vår tunge smeller fra ganen og ned etterfulgt av en slags plystrelyd som ga ekko i fjellveggen!Helt rått!Første gang jg har hørt denne.Har du hørt noe liknende?(hvis du skjønte hvilken lyd jeg hørte da:))
Mvh Fredrik Eidesen
S.O. (12.10.2009)
Svar:
Du har nok hørt ravne-klunkelydene. De er helt spesielle i fugleverdenen, og jeg er helt enig - ravnens lyder er både fantastiske og flotte å lytte til. Ravnelydene kan variere mye, med klunking, roping, og hujing nesten som en hund eller ulv!
Roar Solheim (12.10.2009)
Snøugle
Er snøugla hvit hele året??
Eller skifter den fatge?
M. (12.10.2009)
Svar:
Snøugle ungfugler er hvite med mye sorte tverrstreker. Når de blir eldre, får hannen en hvitere drakt. Etter 3-4 år kan han bli helt hvit, uten sorte flekker. Gamle hunner har som regel en del sorte tverrstreker, men mye færre enn unge hunner.
Roar Solheim (12.10.2009)
Spørsmål:
er dette en brunnakke?
N.N (11.10.2009)
Svar:
Nei, dette er en rødhodeand. Hvor har du fotografert den?
Roar Solheim (12.10.2009)
Ukjent fugl på fuglebrettet
Hei. Idag fikk jeg se en fugl jeg ikke har sett før, og finner ikke ut av hva det er slags fugl. Det som gjorde meg oppmerksom var ar den var orange øverst på brystet, og gikk mer over til hvit eller grå under. Den hadde mye svart på vingene, og svarte "solbriller", og var i tillegg en slags 90 graders vinkel på bakhodet (fjærne går jeg ut ifra), i svart.Altså svart oppå hodet, så en lysere farge på "kinnene", og svarte striper rundt øynene. Når de (4 stk) gikk på bakken, fikk jeg se at de hadde et spesielt mønster på ryggen/nakken, mellom vingene. Det var lyse og mørke striper på tvers av fuglen, De er ikke så store, litt større enn kjøttmeisen, men mere slank og lang i fasongen. Jeg bor i nærheten av Molde, og observerte disse fuglene idag 11. oktober. Studerte dem lenge gjennom viduet, men da jeg gikk etter fotoapparatet, så jeg dem ikke igjen. Får håpe de kommer innom igjen i morgen!
T. (11.10.2009)
Svar:
Ikke helt lett å si hva du kan ha sett, men jeg mistenker at det har vært fire bjørkfinker. Sjekk fuglebøkene og se om det kan stemme. Fuglene er annerledes i vinterdrakt enn i sommerdrakt, så du må sjekke en bok som viser vinterdraktene hos hann og hunn.
Roar Solheim (11.10.2009)
Svart/Hvit Fluesnapper
Er det noe spesielt som har skjedd med bestanden av svart/hvit fluesnapper i år? Har av en eller annen grunn ikke sett en eneste en av arten på mine mange turer både her i landet og i Sverige i sommer.
MVH B. Helgesen
B.H. (11.10.2009)
Svar:
Det har vært dårlig med fluesnappere mange steder i lavlandet i Sør-Norge. Dette KAN ha sammenheng med klimatiske endringer. Hvis våren kommer tidligere, må fluesnapperne fly lenger mot nord, eller høyere mot fjellet, for å treffe akkurat riktig utviklingstrinn på trærnes bladspretting. Dette er avgjørende for at fluesnapperne skal finne insekter og sommerfugllarver til sine egne unger. Disse insektene lever på bladverket. Hvis våren har kommet for langt når fluesnapperne ankommer, klarer de ikke å finne nok mat til ungene sine. Derfor vil trolig fluesnapperbestanden gradvis forskyves lenger mot nord når klimaet blir mildere og våren kommer tidligere. I Nederland har fluesnapperen nesten forsvunnet som hekkefugl, så det er nok noe som skjer med denne arten for tiden.
Roar Solheim (11.10.2009)
Mate fra hånden.
Hei.Har en del forskjellige fugler i hagen: meiser, spettmeis,rødstrupe osv. Er det noen arter som er lettere enn andre å få til å spise fra hånden? Hvordan skal en gå frem?
J.R. (11.10.2009)
Svar:
Forsøk å holde fram hånden med frø (prøv knekte hasselnøttkjerner - de er svært populære) tett på forplassen din. sett dge gjerne stille på en stol, og sitt helt i ro. Legg maten helt ytterst på hånda, så vil noen meiser til slutt forsøke å snappe maten. Etter hvert vil de bli tillitsfulle og lande på hånda di og ta mat. Svartmeis, granmeis og lavskrike (i gammel barskog med lav) er de mest tillitsfulle artene, men mange andre kan også bli håndtamme.
Roar Solheim (11.10.2009)
Ukjent fugl
Hei.
Jeg har i lang tid studert en fugl ved Liavannet i Åsane utenfor Bergen, men klarer ikke å artsbestemme denne. Kanskje noen av dere kan hjelpe til ?
M.M. (11.10.2009)
Svar:
Dette er en stokkandvariant. Kanskje er det en vill fugl med genfeil som gir mange hvite fjær, kanskje er det også en krysning mellom vill stokkand og en hvit tamform av stokkand.
Roar Solheim (11.10.2009)
Hva slags spurv?
Beklager dårlig bildekvalitet, men jeg sliter litt med denne.Synes først det lignet på en dvergspurv, men kansje det er en sivspurv? den hadde nokså brede sorte bånd under øynene og hvitkantete vingebånd samt noe sotete bryst. Bildet er tatt på Herdla i Askøy kommune.
Takk, mvh Thomas:)
T. (11.10.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si fordi bildet ikke kan forstørres noe særlig, men jeg mistenker at det dreier seg om en ungfugl av lappspurv.
Roar Solheim (11.10.2009)
Hva slags fugl?
Hei!
Her om dagen fløy det en liten fugl inn i vinduet hos meg og landet på balkongen, den ble litt tommelomsk og ble sittende 15 20 minutter før den fløy avsted.
Kan du si hva slags fugl det er?
O.G.H. (11.10.2009)
Svar:
Dette er en fuglekonge. Den fikk seg nok en liten hjernerystelse før den klarte å fly videre.
Roar Solheim (11.10.2009)
hviken fugl er dette
Hei.
Jeg har mange ganger sett en type fugl som jeg lurer på hva er.
Den har spisst orange nebb og føtter.
Den har en liten tupp av fjær bak på hodet.
Den er grå og hvit.
Store hvite felt på vingene da den flyr.
Den svømmer utrolig kjapt under vann og fanger små fisk.
Holder til i en liten elv i Modum kommune.
På størelse med en and.
Under er den hvit. Vingene er grå, bortsett fra de hvite feltene.
Har forsøkt å finne ut hva dette er for slag, men har ikke greid det.
E.J. (11.10.2009)
Svar:
Det kan høres ut som at du har sett en hunnfugl av laksand eller siland.
Roar Solheim (11.10.2009)
foring av spurver
hva kan man fore spurv med om vinteren i stedet for brød,
kråke og skjor stjeler alt brødet.
J.S. (09.10.2009)
Svar:
Den beste måten for å unngå at kråkefuglene stikker av sted med all maten, er å lage et forbur hvor bare småfuglene slipper inn. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no). Klikk på Fuglevennen på høyre side av skjermen, og deretter øverst på rubrikken Tidsskrifter. Da kommer du inn på PDF-utgaver av eldre Fuglevenn-hefter. Let opp hefte nr 2 2007 (høstnummeret), og gå til side 8, der finner du bilder og beskrivelse av et skjæresikkert forbur.
Roar Solheim (10.10.2009)
Sort hakkespett lignende fugl
Hei,
Ute på tur i uken observerte vi en svart fugl, på størrelse med en liten kråke. Den hadde langt spisst nebb og utstående fjær bak på hodet. Virket som den brukte nebbet til å søke mat under barken på trærene. Kan dere gi oss et tips om hvilken fugl dette kan være?
(Vi bor i Kongsberg traktene.)
G.M. (10.10.2009)
Svar:
Dette kan ikke ha vært noe annet enn en svartspett.
Roar Solheim (10.10.2009)
Kylling
Hvorfor kan ikke høner fly?
J.O.J. (07.10.2009)
Svar:
Mange hønsefuglarter har utviklet seg til å løpe på bakken, og de kan derfor ikke fly høyt og langt i lufta. De bruker vingene bare på korte avstander for å slippe unna rovfugler eller rovpattedyr. Tamhøns finnes i mange størrelser og raser. Noen klarer fint å fly opp i trær, mens andre ikke klarer å lette i det hele tatt. Ville former av høns flyr nok litt, men foretrekker å løpe på bakken.
Roar Solheim (09.10.2009)
Eggfunn
Øverst i en gml dansk vindmølle fanbt vi et forlatt kvistreir m hvite, ca 3 cm x 4 cm egg (30 mm x 39 mm Det var en åpen luke på ca 50 x 50 cm litt nedenfor reiret som lå æverst på vindmøllens bremsesko, det øverste punket under taket. Det var ikke dun/fjær i reiret, men 6 forlatte egg + ett som hadde falt ut. Hvilken fugl er sannsynlig?
K.F.P.L. (07.10.2009)
Svar:
Dette kan væe dueegg, men det er også mulig at det er et kull med tårnugleegg. Vanskelig å si sikkert uten bilde, men duer pleier ikke å legge så mange egg.
Roar Solheim (09.10.2009)
RYPER
HVILKE TO RYPEARTER LEVER VILT I NORGE
E. (08.10.2009)
Svar:
Lirype og fjellrype. (Eksosrype teller ikke !!!)
Roar Solheim (08.10.2009)
Hva slags fugl?
Denne ble observert i Mo i Rana i helga. Anslagsvis på størrelse med en svarttrost, kanskje litt større. Såvidt jeg kunne se var hele fuglen svart, også nebbet.
K.B. (08.10.2009)
Svar:
Dette er en ung svarttrost hann - de har helt mørkt nebb. Den får først gulorange nebb neste år.
Roar Solheim (08.10.2009)
hakking og vekking
Vi har en del kjøttmeis og blåmeis i området som setter seg på markisen over vinduene og hakker ned på den. Trodde først at det var et rop om mat, men etter at fuglehuset har blitt satt ut holder de fortsatt på. Blir vekket opp av denne hakkingen hver eneste morgen, og sånn sett er det et problem. De flyr også mye mot vinduene og kikker opp mot dem. Er de ikke fornøyd med maten tro? fuglehuset er forresten nytt. Kan det hende at de savner det gamle?
R. (06.10.2009)
Svar:
Det er ikke enkelt å kunne si hvorfor fuglene hakker på markisen. Fugl som venner seg til å forbinde mennesker med mat, kan sitte og kikke inn gjennom vinduene, eller til og med hakke eller banke på vinduene. Men fugler kan også hakke på gameldags vinduskitt, og det er derfor ikke alltid like lett å lese ut grunnen til at fuglene gjør det de gjør. Dersom bankingen/hakkingen på markisen er plagsom, kan det kanskje gå an å dekke til markisen i opprullet tilstand (?) slik at fuglene for en stund ikke kommer til den. Her finnes desverre ikke et universalråd - du må bare prøve deg fram.
Roar Solheim (06.10.2009)
Dronte
Hei. Vi arbeider på skolen om dey som er utryddet, og dyr som er truet. Jeg lurer på om hva spiste drontene?
M. (06.10.2009)
Svar:
Det er det nok ingen som vet sikkert, annet enn at de trolig var plante- og frøspisere. Jeg har lest et sted at store frø fra ett bestemt tre der drontene levde, ikke spirte etter at disse fuglene ble utryddet. Et slikt frø spirte først da man tvangsforet det til en kalkun, og frøet hadde passert gjennom fuglens tarmsystem. Det kan antyde at drontenes fordøyelse var avgjørende for at disse frøene skulle spire. I så fall har trolig disse fuglene vært spesialister bl. a. på slike store frø.
Roar Solheim (06.10.2009)
flaggermus
kan man regne flaggermusen som en fugl?
I. (06.10.2009)
Svar:
Nei - flaggermus er pattedyr som oss mennesker. De har pels, føder levende unger og die dem.
Roar Solheim (06.10.2009)
Munk?
Tror det var en Munk hann(event en annen "sylvia") jeg så i rødhyllbusken til naboen på Byåsen i dag.Fikk dessverre ikke tatt noe bilde av den, da den flakket omkring bak løvverket. Er det obervert Munk på Byåsen tidligere?
Ellers fikk vi hyppig besøk av Pilfink i fjor. Konglebit hunn og hann var også innom hagen vår flere ganger.
A.S.B. (05.10.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale observasjonene på Byåsen, men munk er nok temmelig sikkert en regelmessig art der. Munken kan drøye lenge før den trekker, særlig i år det er mye bær å finne.
Roar Solheim (05.10.2009)
Hva slags fugl?
Jeg har hytte ved sjøen Øyern og i dag så jeg fuglen på bildet. Den var alene og svømte stille. Den var stor, større enn en Stokkand.
Jeg er relativt interressert i fugler,men kan i artsbestemme denne.
Venter spent på et svar
J.O.D. (04.10.2009)
Svar:
Dette er en rustand, den er ikke en vanlig fugl i Norge. Dette er derfor sannsynligvis et individ som har rømt fra fangenskap.
Roar Solheim (05.10.2009)
Spørsmål:
hvorfor er de fleste fuglene som lever ved innsjøenn, trekkfugler
N.N (24.09.2009)
Svar:
De somlever ved innsjøer som fryser til om vinteren, må trekke vekk fordi det da ikke blir mat å finne. Fugler som lever ved innsjøer lenger mot syd, er ikke nødvendigvis trekkfugler.
Roar Solheim (04.10.2009)
Raskeste fugel
Har hørt at ea / erfuggel er den raskeste fuggel i horisontal flyging.
Kan de stemme?
N.N (02.10.2009)
Svar:
Nei, det finnes helt sikkert de som flyr raskere (bl. a. vandrefalk), selv om jeg ikke kan si hvilken art som er raskest.
Roar Solheim (04.10.2009)
rovfuglenes navn
Sikkert et veldig dumt spørsmål, men hvorfor heter de hauk, ørn, våk, glente og falk? syns de ligner sånn på hverandre alle sammen. Hva er forskjellen på en hauk og en falk?
I. (03.10.2009)
Svar:
Kan ikke gi deg noe svar med hensyn til navnene. Falker er raskere fugler enn haukene, og de har spisse vinger. Haukene bygger egne kvistreir, falkene overtar gamle kvistreir etter andre fugler (kråkefugler eller hauker og våker).
Roar Solheim (04.10.2009)
fjære og dyr.
Hvilken del av fjæra har flest dyr, både i antall og i ulike arter?
N.N (02.10.2009)
Svar:
Dette bør du kanskje spørre folk i NIVA om (Norsk Institutt for Vannforskning).
Roar Solheim (04.10.2009)
Hvite flekker i tiuren's stjert
Hei
På tiurens stjert (fuggler i spill) ser man ofte hvite flekker men i varierende mengde.
Hva skyldes denne variasjonen av hvitt i halefjøren har det noe med alder?
L.T.H. (03.10.2009)
Svar:
Dette er genetisk betinget, nedarvet individvariasjon som ikke har noe å gjøre med fuglenes alder. Mengden av hvite flekker er nokså lik fra gamle til nye stjertfjær når tiuren skifter fjær. Noen tiurer har mye hvitt i stjerten, andre kan være helt sorte. Dette gjør at du kan gjenkjenne de enkelte fuglene på en tiurleik.
Roar Solheim (04.10.2009)