Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 267 til 45 316 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Finst der noen beskrivelse for bygging av plattform for reir til rovfugl? -Hønsehauk / Havørn Og kva skal eg legga vekt på, under utvelgelse av tre til slike plattformer?
K.N. (26.10.2009)
Svar:
I Fuglevennboka som er utgitt på Aschehoug nå i sommer, finner du en beskrivelse av dette. Du kan også låne Norsk Naturhåndbok (Cappelen 1993) på biblioteket - der står et helt kapittel om slik reirbygging.
Roar Solheim (06.11.2009)
hva er høyden på isfuglen?
hva er høyden på isfuglen må ha svar innen onsdag
hilsen jente på årepen
A. (28.10.2009)
Svar:
Isfuglen er 17-19 cm lang, omtrent på størrelse med en litt kraftig finkefugl.
Roar Solheim (06.11.2009)
Foring av forskjellige arter
Hei,
Vi har bygget et fuglebrett som er flittig besøkt av blant annet , kjøttmeis, blåmeis, pilfink og grønnfink. De siste dagene har vi sett rødstrupe, gjerdesmett og fuglekonge i nærheten av brettet, på bakken, i blomsterbedet osv. men det kan synes som de ikke tør å spise av brettet, eller av meisebollene vi har hengende. Er det noe særskilt man kan gjøre for å mate disse artene også? Ev. type for, eller anretning av foringsplass -
A. (28.10.2009)
Svar:
Fuglekonge, gjerdesmett og rødstrupe er ikke fugler som ofte lander på fuglebrettet. Rødstrupa liker seg helst på og ved bakken, og "smyger" seg gjerne litt i bakgrunnen omkring på forplassen for å plukke opp mat som havner på bakken. Gjerdesmetten kommer sjelden på selve forplassen, det samme gjelder fuglekonge - den vil helst plukke småkryp mellom barnåler i bartrær.
Roar Solheim (06.11.2009)
gås
Hva er forskjellen på Kanadagås og Hvitkinngås?
H.O.J. (31.10.2009)
Svar:
Kanadagås er større, er brungrå på rygg og underside, og har hvitt kinn og strupe mot sort. Hvitkinngåsa er markant mindre, har grå rygg med sorte og hvite tverrstreker, og hos denne er hodet hvitt med sort strek fra nebbet til øyet, samt med sort oppå toppen av hodet. Hvitkinngåsa er en del av vår stedegne fauna, mens kanadagåsa er innført fra Nord-Amerika.
Roar Solheim (06.11.2009)
uglekasse
Hei! Jeg bor ved kysten i Sør-Trøndelag, er det mulig å få kattugle i kasse her?
J. (02.11.2009)
Svar:
Ja! Heng kassa i skogkanten nær kulturlandskap, ca 4-5 meter over bakken. Husk flis i bunnen av kassa. Vær oppmerksom på at mange kattugleegg kan bli spist av mår (som liker egg). Hvis det skjer, bør du flytte kassa 50-100 m unna før neste hekkesesong.
Roar Solheim (06.11.2009)
Kan jeg gi småfuglene lettkokte havregryn?
Vi har mye forskjellig mat på fuglebrettet, for å tiltrekke forskjellige fugler.
Men kan vi gi lettkokte havregryn?
Nå vet jeg at vi kan gi ris, allikevel, så da kan vi kanskje gi det også?
Og er det noe spesielt vi bør tenke på når vi mater her på sørlandskysten?
J. (04.11.2009)
Svar:
Lettkokte havregryn er helt fin mat. Fuglene fordøyer frø og mat ganske raskt, og vi har ingen dokumentasjon på at frøene "sveller" i magen på fuglene og gir dem problemer, slik mange tror.
Roar Solheim (06.11.2009)
Hvilken fugl er dette?
Denne lille spurvefugl forsynte seg godt av nypene utenfor vinduet mitt. Fuglen er tilsynelatende ringmerket, men for meg som ikke er så bevandret i fugleverdenen er spørsmølet; hvilken fugl er dette?
K.B. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grønnfink. De spiser frøene inne i nypene.
Roar Solheim (06.11.2009)
Fuglekasse
Hei,
Jeg har nylig laget en fuglekasse. Når på året er det mest hensiktsmessig å sette opp en ny kasse? Burde jeg vente til mars-april, slik at kassen er ren til hekkesesongen begynner?
Hvis jeg henger den opp nå, er jeg da nødt til å renske den før hekkesesongen?
Hilsen Eirik
E.S. (05.11.2009)
Svar:
Du kan gjerne henge opp fuglekasser nå senhøstes. Mange småfugler liker å sitte inne i kassene og sove om natta - det gir beskyttelse og trygghet. Fuglene bygger ikke rede i kassene om vinteren, men dersom dette er en kasse med 4 cm diameters hull eller større, så kan spurveugla lagre døde mus og fugler i kassa om vinteren. Disse dyrene, eller restene av dem, bør kastes ut i mars slik at kassa er klar for reirbygging og hekking.
Roar Solheim (06.11.2009)
ukjent fugl
Hvilken fugl er dette?
Fotografert i Åmli i A-Agder 4/11-09
A.V. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grankorsnebb, en ung hann. Har den fløyet mot et vindu?
Roar Solheim (06.11.2009)
Svarttrost på Lykkja, Hemsedal
Hei. For to dager siden dukket det opp en svartrost på fuglebrettet. Jeg bor på Nøreli, Lykkja, Hemsedal, 950 meter over havet. Bor i et belte av fjellbjørk med innslag av gran. Normale gjester er diverse meisearter, dompaper pluss to skjærepar og to nøtteskrikepar. Men så kom denne svarttrosten da. I snøvær.Det er nesten halvmeteren med snø her oppe nå. Har aldri sett den før midten av april. Er det unormalt eller? Hilsen Tore Nagel
T.N. (04.11.2009)
Svar:
Det spørs om ikke denne svarttrosten har blitt overrumplet av vinteren. Det har vært mye rognebær i høst, og trostene har hatt mye mat å forsyne seg av. Da drøyer gjerne uttrekket helt til snøen tvinger fuglene vekk. Langs kysten av Sør-landet har trosteflokkene vært svært sparsommelige i oktober, trolig fordi de har holdt på med bærspising lenger inn og opp i landet. Men nå når snøen kommer kan en nok regne med et større uttrekk av troster. Hvis du legger ut mat regelmessig, kan svarttrosten holde seg nær deg hele vinteren. Gamle epler og pærer er flott til trostene.
Roar Solheim (04.11.2009)
Gulpebolle
hva er gulpebolle?
N.N (02.11.2009)
Svar:
En gulpebolle er en bolle med ufordøyde rester, vanligvis hår, fjær og knokler, som rovfugler og ugler gulper opp.
Roar Solheim (03.11.2009)
Vakker rød fugl i Valdres
Hei,
I helgen var vi på hytta i Valdres, og da vi var ute for å hente ved kom 3 utrolig vakre fugler flygende og satte seg i et tre rett ved oss! De var røde foran på brystet, og også med noe rødt på ryggen mellom vingene hvis jeg husker riktig. Ellers svarte tegninger. Hodet var også stort sett svart hadde og en liten antydning til "hanekam". De hadde muligens blåst seg opp litt pga kulda, men de var på størrelse med en stor trost. Min assosiasjon var "nøtteskrike bare at de var røde..." eller en kjempestor dompap. Det var ingen spett-variant, den hadde kort nebb. Jeg er ingen stor fuglekjenner, men har aldri sett slike før og opplevde dem nesten som litt eksotiske. De var dessuten så nysgjerrige! De fløy nærmere og satte seg bare 3 meter unna oss og kikket tydelig på oss mens vi snakket og holdt på. Pussig og herlig :-) Vet du hva det kan være?
Y. (03.11.2009)
Svar:
Du har sannsynligvis møtt på tre lavskriker. De er de minste kråkefuglene, og de kan være utrolig tillitsfulle og lite sky. Lavskrikene trives best i gammel lavbevokst barskog, og Valdres er nok et godt sted å lete etter disse fuglene.
Roar Solheim (03.11.2009)
Fuglekasse
Hei, lurer på hvilken himmelretning det er mest gunstig å henge opp fuglekasser mot?
N - S - Ø eller Vest? eller er det ingen fasit ?
J. (03.11.2009)
Svar:
Etter mine erfaringer gjennom ca 40 år med fuglekasser, så er ikke himmelretningen det avgjørende. Det er viktigere at fuglekassene får riktig orientering i forhold til skog og åpne områder omkring kassa. Noen arter må ha åpen innflygingsplass foran kassene, mens andre kan hekke i en kasse inne i skog.
Roar Solheim (03.11.2009)
ukjent fugl i hagen
Vi såg en veldig vakker fugl i hagen i dag morges. Den var på størrelse med en trost, kanskje litt større. Den var brun i bunnfarge, et felt på siden som var blått (vakker, klar blåfarge) I det samme feltet var den også sort. Stjerten var sort, med to hvite felt ( oppå stjerten )
Kan du si oss hvilke fulg dette kan være?
S.T. (01.11.2009)
Svar:
Det høres ut som om d kan ha sett en nøtteskrike - den har et felt på vingen med blå og sorte tverrstreker, samt et stort, hvitt felt på oversiden av stjertrota.
Roar Solheim (02.11.2009)
Hvilken andefugl
Hei, vi var på tur og mata ender og det var ein ukjent ein iblant alle stokkendene og toppdykkerene..
Det er dårlig med fuglebøker her i huset og vi fant den ikkje i de som biblioteket hadde men kanskje du kan svare?
I. (02.11.2009)
Svar:
Dette er en stokkand med masse karakterer fra tamender (som er domestiserte stikkender). Det er kanskje en kryssning mellom vill stokkand og hvit, tam and. Slike mer eller mindre lyse stokkender ser en noen av der det er mange stokkender om vinteren.
Roar Solheim (02.11.2009)
Bronsekalkun.
Hvordan kan en se på en bronsekalkun om det er hunn eller hann?
S. (26.10.2009)
Svar:
Du bør spørre burhønsfolk om dette. Vi kan mest om viltlevende fugler. Beklager.
Roar Solheim (01.11.2009)
Ugle
Lurer på hva slags ugle dette kan være, fikk fyrt av ett par bilder av uglen i flukt, litt stor avstand cr. 150m.
Model Canon EOS 450D
Date/time original 26.10.2009 12:59:01
Shutter speed value 1/197 s
Aperture value f/5.7
ISO speed ratings ISO 320
Exposure bias value 0.67 eV
Focal length 200 mm
Bilde er tatt på Hvaler, Asmaløy
J.E.O. (27.10.2009)
Svar:
Dette er en jordugle, trolig en ungfugl. Flott bilde!
Roar Solheim (01.11.2009)
Gulpebolle
Kan dette være en gulpebolle fra kattugle? Den ligger på gelenderet på terrassen min, og vi hadde hekkende kattugle i uglekasse 20 m fra huset vårt i vår.
M.B. (30.10.2009)
Svar:
Dette ser ikke akkurat ut som en gulpebolle fra en ugle - den er alt for jevn og rund. Ugleboller viser tydelig beinrester, hår og fjær på utsiden. Men jeg har ikke noe forslag om hva dette egentlig kan være - dessverre.
Roar Solheim (01.11.2009)
kattunger og graviditet
hei, jeg har en kattunge som i dag har begynt å sutte på brystvorten min.den har aldrig gjort det før, og den er over 1 år nå.noen har sakt til meg at om ei jente eller dame har blit gravid, kan kattene merke det før man har tatt graviditets test.
kan dette stemme?
S. (30.10.2009)
Svar:
Dette bør du spørre veterinærer eller kattefolk om - vi som svarer på disse sidene kan mest om fugl. -beklager.
Roar Solheim (01.11.2009)
Hvilken fugl?
Hei! Lurer på hvilken fugl dette er?
C. (31.10.2009)
Svar:
Dette er snøspurv. Flott bilde!
Roar Solheim (01.11.2009)
hakkespetter
Bruker hakkespetter hull som de har hakket selv?
J. (01.11.2009)
Svar:
Ja - de hakker selv ut reirhullene. Om vinteren kan de bruke dem til å sove i om natta.
Roar Solheim (01.11.2009)
Skarv
1. av 2 spørsmål om skrav.
I den svenske skjærgården(utenfor Stockholm)og også nå etterhvert i den finske skjærgården (Hitis, Åbo)har skarvbestanden økt forbidabelt. Utenfor Stockholm har skarven greid å gjøre små øyer om til grå spøkelsesøyer i skumringen. Alle trær er helt grå/døde uten barnåler.Det sitter som regel masse skarv på de døde trærne. Dette er litt av et syn når man kommer ut med finlandsbåtene, som Silja Line eller Vikingline, om kvelden.
Er det skarvens avføring som dreper trærne?
2. Jeg bor ved en vei som heter Vollsveien på Eiksmarka i Bærum. For en del dager siden stod det en skarv midt på Vollsveien en søndag morgen. Heldigvis var det på dette tidspunkt liten trafikk. Jeg gikk ut av bilen noen meter fra og gikk sakte mot skarven. Den begynte å løpe (som en albatross) og lettet like etter. Den steg høyere og høyere og forsvant? Hvorfor kan den ha landet på asfalt? (Virket ikke skadet).Kan den ha trodd at asflaten fra høyden var vann??
Ps. Jeg fikk min første stærekasse når jeg var 5 år og har siden vært besatt av stær og alle andre fugler - spesielt i nærmiljøet. Jeg skjønner godt når hauken er på ferde i nærmiljøet...har hatt masse ulike opplevelser og har det ennå.
S.H.F. (01.11.2009)
Svar:
Spørsmål 1 har du antydet riktig svar på - trærne dør på grunn av all fugleskitten. Kanskje blir det for mye konsentrert gjødsel. Men hvorfor skarven satt på veien, er det ikke mulig å si noe sikkert om. Det var i alle fall en høyst uvanlig situasjon, for jeg har aldri hørt om skarver som har sittet på vei før!
Roar Solheim (01.11.2009)
fuglefrø
Jeg lurte på om man får kjøpt store sekker med fuglefrø? Det blir ganske dyrt i lengden med de vanlige små posene vi kjøper på kiwi.
S. (26.10.2009)
Svar:
Du får kjøpt store sekker bl. a. på Felleskjøpet. Men sørg for å åpne sekken når du kjøper, og se etter at det er store frø som er hvite med sorte striper. Det er disse typene som er egnet som fuglemat. Er frøene små og sorte, er det oljefrø, og de er mindre egnet som fuglemat. Felleskjøpets frø ligger i tette papirsekker, slik at du ikke ser frøene før du åpner sekken.
Roar Solheim (26.10.2009)
Stokkender
Oppholder stokkendene seg på vannet hele døgnet? eller trekker de fra og til spise / hvileplasser? I så fall er de på vannet om natten eller dagen og trekker de mot eller med vinden?
N.N (26.10.2009)
Svar:
Stokkender ligger som regel på vannet om natta. Om dagen kan de beite enten i vann, eller oppe på land. Hvordan de flyr i forhold til vinden, vet jeg ikke, men jeg antar at det varierer etter de lokale forholdene.
Roar Solheim (26.10.2009)
Storfugl levealder
Hvor gammel kan tiur og røy Bli ?
T.J. (26.10.2009)
Svar:
De kan kanskje bli opp mot 6-8 år gamle. Jeg har selv ringmerket en spillegal, voksen røy (som da måtte være minst 10-11 måneder gammel), og kontrollert den samme fuglen 6 år etter. Det vil si at denne hunnfuglen levde i minst 7 år. Tiurene blir kanskje ikke mer enn 5-6 år. Hvis en tiur som 4-åring klarer å tilkjempe seg en sentral på leiken, klarer han sjelden å beholde denne posisjonen mer enn 1-2 sesonger, fordi dette krever så mye energi og krefter at han da som regel er "utslitt".
Roar Solheim (26.10.2009)
Kan tiur komme opp i 90 km/t?
Et spørsmål i en jegerprøve innledes med: "Tiuren flyr i en hastighet på 25 m i sekundet(...)".
Litt hoderegning viser at dette tilsvarer 90 km/t. Kan dette være realistisk, kanskje når den flyr litt unnabakke som når den slipper seg utfor en li? Vet at et lignende spørsmål har vært stilt tidligere uten at dere har klart å komme opp med tall. Kanskje man kan sammenligne med andre fugler som ender, gjess, fasan,...? Eller kanskje man kan anslå ut fra hastigheter hos mindre hønsefugl som rype og orrfugl (under forutsetning av slike hønsefugl har samme toppfart om en regner i antall kroppslengder per sekund)?
J. (26.10.2009)
Svar:
Dette er nok ikke helt urealistisk. En venn av meg klokket inn ei røy som fløy langs en skogsbilvei. Han fulgte den i jevn avstand med bilen, og klokket den inn til ca 80 km i timen. Så dersom en storfugl (røy eller tiur) kaster seg ut fra en høyde og flyr svakt nedover, så er nok 90 km/t oppnåelig.
Roar Solheim (26.10.2009)
Ugle på setervoll
Hei, vi har en setervoll i Hallingdal hvor vi av og til ser ugle som jakter på dagtid. Lurer på hva slags ugle dette kan være, og legger ved et bilde fra i sommer - og håper det ut i fra dette er mulig å se hva det kan være.
G.M.S. (25.10.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Flott bilde! Den jakter mus på åpne gressområder som myrer, enger og beitemarker. I hekketiden kan den jakte når det er lyst på dagen. Det var interessant at dere så den i sommer, for det betyr at den trolig har hekket i området.
Roar Solheim (25.10.2009)
Naturlige fuglekasser
Hvor kan man få kjøpt slike naturlige fuglekasser til de forskjellige fugleslag?
Ønsker å kjøpe dette i gave til min meget fugleinteresserte venn som er på jakt etter dette.
H.T. (24.10.2009)
Svar:
Vanlige firkantede kasser fås kjøpt hos NOFs butikk Natur og Fritid på Lista. Men slike uthulede trekubber som du viser bilde av, vet jeg dessverre ikke hvor du kan få kjøpt. Det er nok et veldig lokalt eller spesielt produkt. En ingeniør på Tangen ved Mjøsa lagde på 1960- eller 1970-tallet en spesialmaskin som kunne hule ut slike kubber, men det er lenge siden denne maskinen har vært i drift (!).
Roar Solheim (24.10.2009)
Skarv
Hvorfor står skarven stadig og lufttørker vingene sine? Har den fjær som er mindre vannavstøtende enn andre sjøfugler?
N.N (24.10.2009)
Svar:
Skarvenes fjær er nok ikke mindre vannavstøtende enn andre fuglers, men skarvene slipper vann delvis inn mellom fjærene når de dykker. De har dermed mindre luft mellom fjærene, og kan dykke lettere og kanskje også dypere enn mange andre dykkende fugler. Når de kommer opp, sitter de med vingene ute for å få ut en del av dette vannet. Dette er i alle fall slik det forklares i de nyeste bokverkene om fugl.
Roar Solheim (24.10.2009)
jaktfalk
kva slags bytte fanger jaktfalken?
N.N (20.10.2009)
Svar:
Ulike fuglearter,på hekkeplass går det mye i ryper.
Roar Solheim (23.10.2009)
Angrepet av kråke
Hei. En tidlig morgen i Tromsø merker jeg plutselig at noe flyr over hodet mitt og ser at det er svart stor fulg, tror det må være en stor kråke. Den setter seg på gren, følger med og flyr så rundt hodet mitt igjen. Jeg skjønner at dette kan ikke være tilfeldig og følger med fuglen. Fugler letter fra grenen igjen og flyr rundt hodet en tredje gang før den setter seg på et gjerde ikke langt fra meg. Den fløy nærme hver gang. For å slippe flere ubehagelige tilnærmelser prøver jeg å skremme den. Den flyr deretter ikke rundt hodet mitt lenger, men etter meg og setter seg på hustak langs med veien der jeg går. Er dette vanlig oppførsel? Absolutt litt Fuglene og Hitchcock følelse.
A. (23.10.2009)
Svar:
Kanskje dette er en såkalt "pølse-" eller "hamburger-" kråke? Noen kråker og måker har oppdaget at de kan fly nær folk som kjøper mat fra pølseboder, og få dem til å miste mat på bakken som de selv siden kan plukke opp. Men det er absolutt ikke vanlig, og det kan tenkes å ligge andre grunner bak kråkas oppførsel, selv om jeg ikke kan si noe sikkert om hva dette kan være. I alle fall har du opplevd noe uvanlig.
Roar Solheim (23.10.2009)
Spørsmål:
kan Dronter svømme
N.N (23.10.2009)
Svar:
Nei - de er jo utdødd!!! Men om de KUNNE svømme da de fantes, det vet nok ingen. Men de svømte neppe av fri vilje! Mange fugler klarer å svømme dersom de havner i vannet, selv om de ikke er svømmende fugler til daglig.
Roar Solheim (23.10.2009)
Spørsmål:
Er dette bergand eller toppand?
E. (22.10.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en toppand. Ryggen (vingene) er markant mye mørkere enn kroppssidene, og dette stemmer bedre med toppand enn bergand. Den mørke tuppen av nebbet antyder også at det trolig er en eldre fugl (altså ikke en årsunge).
Roar Solheim (22.10.2009)
Ukjent fugl
Disse fuglene ble fotografert i Krøderen 19.10.2009
Hvilken art er det ?
B.H. (22.10.2009)
Svar:
Dette er storskarv, ungfugler.
Roar Solheim (22.10.2009)
Veranda-foring på helårsbasis -?
Bor i by, men har skog/småfugl like ved. Har frøbeholder (solsikkefrø, nøtter) på verandaen - og i år fortsatte jeg foringa over sommeren. Mest kjøttmeis/blåmeis. Besøket tok seg for alvor opp i hekketida. Hadde ikke hjerte til å ta bort foret da. Etterhvert kom de med ungene sine, og idag er det kontinuerlig trafikk. De er en fryd for øyet, selvom de søler en del. Spørsmål: Har jeg gjort dem en bjørnetjeneste ved å fore gjennom sommeren? Er redd jeg har en generasjon her som kanskje ikke har lært å finne seg mat på naturlig vis! Hvis dette var dumt, hva bør jeg gjøre - trappe ned? Nå er det jo vinter snart...
K. (20.10.2009)
Svar:
Du behøver ikke å være redd for at fuglene ikke klarer å finne naturlig mat. Foring kan du drive med hele året, og fuglene klarer helt fint å finne mer naturlig mat selv om tilgangen på forplassen skulle stoppe opp. Den viktigste grunnen til å fore fugl, er at du selv får mange fine næropplevelser med fuglene. Og det høres det ut som at du har hatt. Bare for med god samvittighet, hele året!
Roar Solheim (20.10.2009)
dompap
hvorfor ser man aldri dompapen utenom vinteren?
N.N (20.10.2009)
Svar:
Dompapen er en ganske sky og stillferdig barskogsfugl. den hekker i tette barbusker, og i sommerhalvåret ser og hører en veldig lite til den. Dette er "normaladferden" dens, så det er nok den vinterlige forplassopptredenen som er ny og mer "unormal" i forhold til fuglens naturlige oppførsel.
Roar Solheim (20.10.2009)
Fugler
Jeg lurer på hvilke to fugler som er mest vanlig i Norge.
T.B. (20.10.2009)
Svar:
Den mest vanlige (tallrikeste) arten i Norge er løvsanger. Dernest kommer trolig bokfink.
Roar Solheim (20.10.2009)
Fordrivelse av fugl i lagerbygning
Har fått ett problem med mye fugl i vårt dør og vindus lager på Byggmakker Steinkjer. En ting er at de er her, men de legger mye avføring på varene som er uønsket. I utgangspunktet vil vi nødigst ta livet av de. Er det en eller flere gode måter å få de til å holde seg unna lageret?
Størrelsen er 20x10 meter på lageret, og ca. 10meter høyt. Med varer og reoler til 7-8 meter i høyden.
Det antas at fuglene er av type gråspurv. Bilde av art kan forsøkes tatt om det er nødvendig.
På forhånd stor takk til all hjelp og gode forslag.
T.E. (20.10.2009)
Svar:
Spørsmålet er om lageret står kontinuerlig åpent. Gjør det det, er dette et vanskelig spørsmål å løse. Det er høyst sannsynlig snakk om gråspurv. Det kan gå an å skremme dem med utstoppet spurvehauk, ugle eller lignende, men vanligvis lærer fuglene seg til at "faren" ikke er reell, og da overser de etter en stund helt en slik utstoppet fugl. Dersom fuglene sitter øverst på reolene, kan det kanskje (?) gå an å sperre av disse områdene med finmasket netting. Gråspurv i store bakerier eller andre matproduserende steder kan være et problem når dørene er mye oppe. Kanskje problemet kan løses dersom døråpning "stenges" med nedhengende plastremser som bøyer seg til siden når man kjører/går mellom dem (slik det ofte er i åpningen av store fryse- og kjølelagere). Hvis dere klarer å finne en effektiv metode som holder spurvene ute, så gi gjerne en tilbakemelding om dette, da dette er et problem som mange søker gode og effektive løsninger på uten å avlive fuglene. Avliving hjelper da også bare midlertidig, for nye fugler kan lett dukke opp, og da er problemet der på nytt.
Roar Solheim (20.10.2009)
lokke jakt
Då du skall drive lokke jakt på kråker, kan du bruke ugler som lokke fugler då?
K. (20.10.2009)
Svar:
Det er ikke lov å bruke levende lokkefugler eller lokkedyr under jakt i Norge. Du har derimot lov til å bruke kunstige plastugler (som er å få kjøpt), eller en utstoppet ugle dersom du har tilgang til en slik. Bare vær klar over at kråkene kan stupe ned og ramme en utstoppet fugl med klør eller nebb, og den kan bli skadet eller ødelagt.
Roar Solheim (20.10.2009)
Småfugler
Lurer ofte på: Hvor er småfuglene om natten?
Jeg tenker på bl.a.: kjøttmeis, spettmeis og spurv.
N.N (19.10.2009)
Svar:
Alle artene du nevner er hullrugere, som hekker i hule trær eller i fuglekasser. Disse fuglene liker å sitte inne i tilsvarende hull og sove om natta. Noen kan nok sitte stille i en busk også, men ofte gjemmer de seg vekk inne i slike hulrom. Hvis du sjekker småfuglkasser om vinteren etter at det er mørkt, og lyser ned i dem med en lommelykt, kan du ofte se meiser som har satt seg til for å sove nede i kassene.
Roar Solheim (19.10.2009)
svarttrost
var ute og gikk en tur, i boligfeltet da jeg så en svart trost med hvit hode.dette har jeg ikke sett før.dette var på tornes i fræna '
S.H.S. (19.10.2009)
Svar:
Det er ikke uvanlig at troster har en del hvite fjær. Dette skyldes en genfeil, hvor enkelte fjær ikke tar til seg fargestoffer under utvekst. Slike fugler kan bli flekkvis hvite.
Roar Solheim (19.10.2009)
Spesiell fugl?
Lurer på hva slags fugl vi hadde på figlebrettet i dag? Den va litt stor, litt rød oppå hodet, svart og hvit på oversiden, men mest lys på undersiden. Vingene var på en måte "stripete".
N.N (19.10.2009)
Svar:
Dette er en flaggspett, og det ser ut til å være en ungfugl fra i sommer.
Roar Solheim (19.10.2009)
Hvor høyt over havet kan man finne skarv ?
Har observert Skarv flere steder i innlandet , bl.a. i Gudbrandsdalslågen nord for Lillehammer. Så for et par år siden også 2 stk fugler som satt på en stein ute i Urevassfjorden . Dette er et vann som ligger på 1000 moh.
Jeg mener selv at det var Skarv, men er ikke sikker.
Fins det dokumentasjon på om Skarven også trives i Høyfjellsvann?
B.H. (19.10.2009)
Svar:
Storskarvene trekker over innlandet, fra Oslofjorden opp til Trøndelagskysten, om våren. men de trekker også motsatt vei om høsten. Storskarv som lander i innlandsvann har blitt stadig vanligere de siste 30-40 år, og de kan også lande i vann opp mot fjellet (eller i små vann inne i barskogsområder for den saks skyld).
Roar Solheim (19.10.2009)
Prøver igjen!
Først, takk for ditt forrige svar Roar, da VET jeg at jeg har klart å "fange" en hegre i flukt.
Men så var det dette med Storskarven. Den satt og pusset fjærene i solskinnet i dag morges, litt langt unna - men jeg fikk zoomet den inn såpass at silhuetten er nokså klar. Kan du som er fugleekspert bekrefte om det virkelig ER Storskarv?
Hilsen fuglevenn fra Lørenskog
E.L. (18.10.2009)
Svar:
Ja, dette er en storskarv, og det ser ut til å være en ungfugl (lys i hele buken).
Roar Solheim (19.10.2009)
Hegre i flukt og Storskarv?
På min søndagstur i dag morges, observerte jeg 2 interessante fugler (har prøvd å legge ved 2 bilder). Tidligere mener jeg å ha sett ett par av Storskarv, nå var det bare en. Har aldri sett Hegre på dette stedet i Lørenskog, men jeg tror den flyvende fuglen kan ha vært det?
E.L. (18.10.2009)
Svar:
Dette er en gråhegre.
Roar Solheim (18.10.2009)
Fiender
Jeg lurer på hva som spiser brushaner. Har den noen naturlige fiender???
Ø.F. (15.10.2009)
Svar:
Ja, vandrefalk, jaktfalk og dvergfalk kan jakte brushaner, likeledes spurvehauk, hønsehauk og kanskje også noen av uglene. Mink, røyskatt og rødrev kan nok ta brushøns dersom de skulle få sjanse tildet, men for disse rovpattedyrene er nok brushøns sjelden kost.
Roar Solheim (18.10.2009)
Spørsmål:
hvordan fanger jaktfalken byttet sitt?
N.N (15.10.2009)
Svar:
Jaktfalken tar for det meste fugl, og det forsøker å slå disse i lufta. Ryper er viktig mat for jaktfalk på hekkeplassene, men ungfugler som flyr ut til kysten om høsten, jakter alle slags fugler.
Roar Solheim (18.10.2009)
Kolibri-fugler
Lurer på utbredlese av kolibriartene.
Wikipedia opplyser at de har utbredelse i Amerika.
Jeg tror imidlertid at jeg har sett eksemplarer både i søreuropa og i Afrika / Østen
På forhånd takk for svar.
Per Einar Bårde
N.N (15.10.2009)
Svar:
Du har garantert ikke sett kolibrier i Europa/Afrika. Men på disse kontinentene finnes en gruppe fugler som ligner - de kalles solfugler. De er også nektarspisere. I tillegg kan dagaktive tusmørkesvermere faktisk bli tatt for å være kolibrier når de står stille i lufta over eller foran en blomst og suger nektar. Kolibriene er rent amerikanske, og de er aldri funnet å ha kunnet krysse Atlanterhavet.
Roar Solheim (18.10.2009)
gråhegra
hvor mange år blir gråhegra?
H.L.H. (15.10.2009)
Svar:
Den eldste kjente gråhegre ringmerket i Norge, ble 19 år og 2 måneder. Det vil si at en gråhegre trolig kan bli 20-25 år gammel.
Roar Solheim (18.10.2009)
Albino-skarv ?
Hei !
For et par uker siden observerte vi en gråhvit fulg sammen med en flokk skarv i Hjeltefjorden ved Ågotnes. Den hadde lik fasong som de andre skarvene men var mer "tam" og nesten hvit med en svart stripe på halsen.
Lurer på om det kan være en albino ??
O.O. (16.10.2009)
Svar:
Det er neppe en albino, men det kan godt være en skarv med genfeil som gir lysere fjær (fjærene tar ikke til seg mørkt pigment under utveksten). Dette er ikke uvanlig hos fugl, mens rene albinoer med røde øyne er svært sjeldne.
Roar Solheim (18.10.2009)