Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 062 til 45 111 av totalt 49 782 spørsmål «forrige neste»
Hvilken art?
Har sett disse fuglene mange ganger, og de skiller seg litt ut fra de andre måkene. Hva heter denne måkefuglen?
E.L. (12.11.2009)
Svar:
Dette er en årsunge av gråmåke. De store måkene i denne alderen er vanskelig å skille, men det er mulig med litt trening. Ta en titt på http://cyberbirding.no/gull/species.php for å se bilder av måker i alle aldersklasser. Oversettelse av aktuelle fuglenavn finner du på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/.
Frode Falkenberg (13.11.2009)
Nattlige skrik
hei
Jeg bor i nittedal å hver natt på høsten er det en fugl som skriker utenfor. Lurer på hva slags fugl dette kan vere som er aktiv så sent Har alderig sett fuglen kansje en type ugle ???
mvh
B.H. (12.11.2009)
Svar:
Et godt tips er at du har kattugler i naboskapet. De kan skrike ganske kraftig (hunnen har et skarpt eeeiittt - skrik) utover høsten og vinteren. Hadde selv en kattugle hunn utenfor huset i Grimstad som ropte kraftig nå i kveld.
Roar Solheim (13.11.2009)
flaggspet
Vi har en flaggspet som driver å hakker hull i huset vårt. Hvorfår gjør han det,og vordan kan vi få han til å slutte med dette?
A.G. (09.11.2009)
Svar:
Les mer, og få tips her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Aldersbestemmelse grågås
Hei!
Jakter en del gjess på vestlandet, og har hørt at man kan se hvor gammel en gås er på de mørke flekkene på bryst/mage.
Antar at de uten prikker/flekker er ungfugl. Hvor gamle er de når de begynner å få markeringer, og hvor gammel er en gås som er tettpakket med flekker på både brystet og buken?
På forhånd takk
Frode
F.R. (07.10.2009)
Svar:
Det er nok trolig voksne fugler som viser slike flekker, selv om det bare er noen idivider som har slike flekker. Den beste karakteren for å skille unge og voksne grågjess om høsten er derimot bremmene på ryggfjærene. Unde fugler har et uryddig mønster på ryggen som følge av bremmene, mens de voksne har mer rette kanter og strekene blir mer velordnet. Eksempel på to voksne fugler: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/images/swe/birds/2009/large/107438.JPG, og en årsunge: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=5854881&imageID=95250.
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Orrhane, kylling - eller kryssning?
Hei, fikk det som kan se ut som en orrhane på jakt. Ser ikke ut som en kylling. Har lyrehale og er blå/svart på ryggen. Men den har også det som ser ut som rypefjær på ryggen (brun/spraglet), og rundt hodet. Kan dette være en kryssning mellom orrfugl og rype?
C.A. (28.09.2009)
Svar:
Det kan det selvsagt være, men sannsynligvis dreier det seg om en ung orrfugl hann som har rester av sin første juvenile fjærdrakt. Se et eksempåel på en slik her: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6259111&imageID=106142. For å være helt sikker må jeg se et bilde av den aktuelle fuglen.
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Trekkfugler
Hva heter de to mest vanlige trekkfuglene her i landet?
I.S.B.K.2.3.H. (17.10.2009)
Svar:
Løvsanger og heipiplerke. Les mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Nøtteskrike/skjære
Begge disse fuglene hamstrer mye.Når de spiser f.eks. nøtter og solsikke er det kun det de har i nebbet de hamstrer eller kan de gulpe opp det de har svelget.
A.L. (08.11.2009)
Svar:
Disse fuglene fyller nebbet og strupen med mat når de skal fly avsted for å hamstre. Strupen er nesten som en pose under nebbet (se for deg en pelikan!), så fuglene trenger ikke å "gulpe" opp maten, slik vi opplever det når mat vil opp igjen. De nærmest bare "rister" maten ut av nebbet og svelget (eller dytter den opp med tunga). Om høsten kan en av og til se nøtteskriker og nøttekråker fly avsted i tretopphøyde når de skal lagre hassel- eller eikenøtter. Da kan en tydelig se hvordan strupen buler ut, nesten som hos en pelikan.
Roar Solheim (09.11.2009)
Meiser
Vi forer med masse solsikke og jordnøtter. Kjøttmeisen spiser opp en jordnøtt på ca 30 sek. Det virker som om de spiser hele dagen og de hamstrer jo ikke.Noen mister de nok på bakken. Men hvor mange kan en så liten kropp klare å spise i løpet av en dag?
A.L. (08.11.2009)
Svar:
Det vet jeg rett og slett ikke. Men det kan være flere individer av meiser som besøker brettet enn det totaltallet du ser et gitt øyeblikk! Fuglenes forbrenning går raskt, og de forsøker å lagre fett på kroppen (lagres foran halsgropa) i løpet av dagen, slik at de har noe å forbrenne i løpet av natta.
Roar Solheim (09.11.2009)
Holdbarheit på meisebollar
Eg kjøpte litt for mykje meisebollar i fjor vinter, slik at eg har ein del igjen.
Kan eg fore fuglane med dei no i år?
A. (08.11.2009)
Svar:
Ja, det er ikke noe problem, dersom det da ikke lukter skikkelig harskt av dem. Dersom de er uspiselige, finner nok fuglene selv ut av det og lar dem være.
Roar Solheim (09.11.2009)
Sommerfugl i november
Hei,
Jeg har en sommerfugl inne i huset mitt, og nå er det veldig kaldt ute, det er november og minus grader. Synes så synd på denne pene sommerfuglen som har søkt ly hjemme hos oss. Den flyr og virker veldig frisk. Men lurer bare på hva den spiser. Den satt på en juice kartong og spiste litt juice så det ut som. Kommer den til å dø snart? Har vært her i to dager nå. Kan jeg mate den med noe?
S. (08.11.2009)
Svar:
Du kan forsøke å sette ut fortynnet honning på en skål, eller sukkervann, men det er fare for at den ikke kommer til å overleve dersom den ikke finner et sted med noen få varmegrader. En del dagsommerfugler overvintrer som voksne insekter, og da må de gå i dvale i steinurer, under ark, i tresprekker o.l. om vinteren. Inne i et hus vil de forbrenne all opplagsnæring, og eldes og dø før våren kommer.
Roar Solheim (08.11.2009)
hvordan fugl er dette ?
tok bilde av en fugl jeg så på sognsvann i oslo idag ?
L. (08.11.2009)
Svar:
Dette er en storskarv, en ungfugl. Det holder seg noen skarver i vannene rundt Oslo for tiden.
Roar Solheim (08.11.2009)
Like egenskaper
Har pattedyr og fugler noen felles egenskaper?
N. (06.11.2009)
Svar:
Ja, de er begge virveldyr, likevarme, puster med lunger og har mange fellestrekk ved kroppslige funksjoner (næring, fordøyelse, blodomløp etc.). Men det er pgså mange ulikheter utenom det åpenbare at fugler har fjær, pattedyr har pels, fugler legger egg, pattedyr føder levende unger (med unntak av nebbdyr og maurpiggsvin).
Roar Solheim (07.11.2009)
Brukket vinge i "albuen"?
Hei,
fant en mellomstor grå krabat av ukjent art som ser ut til å ha brukket eller "dislokert" høyre vinge, da den virker noe tykkere enn den andre og den ikke klarer å flakse like hardt med den slik at han får nok løft. Det er ingen antydning til noe sår men han har mistet noen av de lange fjærene. Den spiser og plystrer og virker glad.
Er det noe håp for den? Vil den kunne fly igjen? Eller ville den måtte tas vare på?
R. (07.11.2009)
Svar:
Du må forsøke å finne en ornitolog som kan se nrmere på denne fuglen. Slike leddskader er vanskelige å vurdere, og det er ikke alltid lett å se om de kan leges eller ikke. Dernest må du finne ut hvilken fugleart dette er, for det er også viktig for å vurdere sjansene for å leges eller ikke. Sjekk hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening, og let etter kontaktpersoner i fylkes- eller lokallag nær deg.
Roar Solheim (07.11.2009)
Rød fugl
Hvilken fugl er dette? Den kom på trappa vår i dag, trudde først det var skjura, men den va veldig rød. Fikk tatt noen bilder, men vanskelig å se fuglen fordi den hang på utsiden av gelenderet..Bor i Alta i Finnmark
I. (06.11.2009)
Svar:
Det er en flaggspett som såidt synes mellom plankene.
Roar Solheim (06.11.2009)
Spørsmål:
Finst der noen beskrivelse for bygging av plattform for reir til rovfugl? -Hønsehauk / Havørn Og kva skal eg legga vekt på, under utvelgelse av tre til slike plattformer?
K.N. (26.10.2009)
Svar:
I Fuglevennboka som er utgitt på Aschehoug nå i sommer, finner du en beskrivelse av dette. Du kan også låne Norsk Naturhåndbok (Cappelen 1993) på biblioteket - der står et helt kapittel om slik reirbygging.
Roar Solheim (06.11.2009)
hva er høyden på isfuglen?
hva er høyden på isfuglen må ha svar innen onsdag
hilsen jente på årepen
A. (28.10.2009)
Svar:
Isfuglen er 17-19 cm lang, omtrent på størrelse med en litt kraftig finkefugl.
Roar Solheim (06.11.2009)
Foring av forskjellige arter
Hei,
Vi har bygget et fuglebrett som er flittig besøkt av blant annet , kjøttmeis, blåmeis, pilfink og grønnfink. De siste dagene har vi sett rødstrupe, gjerdesmett og fuglekonge i nærheten av brettet, på bakken, i blomsterbedet osv. men det kan synes som de ikke tør å spise av brettet, eller av meisebollene vi har hengende. Er det noe særskilt man kan gjøre for å mate disse artene også? Ev. type for, eller anretning av foringsplass -
A. (28.10.2009)
Svar:
Fuglekonge, gjerdesmett og rødstrupe er ikke fugler som ofte lander på fuglebrettet. Rødstrupa liker seg helst på og ved bakken, og "smyger" seg gjerne litt i bakgrunnen omkring på forplassen for å plukke opp mat som havner på bakken. Gjerdesmetten kommer sjelden på selve forplassen, det samme gjelder fuglekonge - den vil helst plukke småkryp mellom barnåler i bartrær.
Roar Solheim (06.11.2009)
gås
Hva er forskjellen på Kanadagås og Hvitkinngås?
H.O.J. (31.10.2009)
Svar:
Kanadagås er større, er brungrå på rygg og underside, og har hvitt kinn og strupe mot sort. Hvitkinngåsa er markant mindre, har grå rygg med sorte og hvite tverrstreker, og hos denne er hodet hvitt med sort strek fra nebbet til øyet, samt med sort oppå toppen av hodet. Hvitkinngåsa er en del av vår stedegne fauna, mens kanadagåsa er innført fra Nord-Amerika.
Roar Solheim (06.11.2009)
uglekasse
Hei! Jeg bor ved kysten i Sør-Trøndelag, er det mulig å få kattugle i kasse her?
J. (02.11.2009)
Svar:
Ja! Heng kassa i skogkanten nær kulturlandskap, ca 4-5 meter over bakken. Husk flis i bunnen av kassa. Vær oppmerksom på at mange kattugleegg kan bli spist av mår (som liker egg). Hvis det skjer, bør du flytte kassa 50-100 m unna før neste hekkesesong.
Roar Solheim (06.11.2009)
Kan jeg gi småfuglene lettkokte havregryn?
Vi har mye forskjellig mat på fuglebrettet, for å tiltrekke forskjellige fugler.
Men kan vi gi lettkokte havregryn?
Nå vet jeg at vi kan gi ris, allikevel, så da kan vi kanskje gi det også?
Og er det noe spesielt vi bør tenke på når vi mater her på sørlandskysten?
J. (04.11.2009)
Svar:
Lettkokte havregryn er helt fin mat. Fuglene fordøyer frø og mat ganske raskt, og vi har ingen dokumentasjon på at frøene "sveller" i magen på fuglene og gir dem problemer, slik mange tror.
Roar Solheim (06.11.2009)
Hvilken fugl er dette?
Denne lille spurvefugl forsynte seg godt av nypene utenfor vinduet mitt. Fuglen er tilsynelatende ringmerket, men for meg som ikke er så bevandret i fugleverdenen er spørsmølet; hvilken fugl er dette?
K.B. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grønnfink. De spiser frøene inne i nypene.
Roar Solheim (06.11.2009)
Fuglekasse
Hei,
Jeg har nylig laget en fuglekasse. Når på året er det mest hensiktsmessig å sette opp en ny kasse? Burde jeg vente til mars-april, slik at kassen er ren til hekkesesongen begynner?
Hvis jeg henger den opp nå, er jeg da nødt til å renske den før hekkesesongen?
Hilsen Eirik
E.S. (05.11.2009)
Svar:
Du kan gjerne henge opp fuglekasser nå senhøstes. Mange småfugler liker å sitte inne i kassene og sove om natta - det gir beskyttelse og trygghet. Fuglene bygger ikke rede i kassene om vinteren, men dersom dette er en kasse med 4 cm diameters hull eller større, så kan spurveugla lagre døde mus og fugler i kassa om vinteren. Disse dyrene, eller restene av dem, bør kastes ut i mars slik at kassa er klar for reirbygging og hekking.
Roar Solheim (06.11.2009)
ukjent fugl
Hvilken fugl er dette?
Fotografert i Åmli i A-Agder 4/11-09
A.V. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grankorsnebb, en ung hann. Har den fløyet mot et vindu?
Roar Solheim (06.11.2009)
Svarttrost på Lykkja, Hemsedal
Hei. For to dager siden dukket det opp en svartrost på fuglebrettet. Jeg bor på Nøreli, Lykkja, Hemsedal, 950 meter over havet. Bor i et belte av fjellbjørk med innslag av gran. Normale gjester er diverse meisearter, dompaper pluss to skjærepar og to nøtteskrikepar. Men så kom denne svarttrosten da. I snøvær.Det er nesten halvmeteren med snø her oppe nå. Har aldri sett den før midten av april. Er det unormalt eller? Hilsen Tore Nagel
T.N. (04.11.2009)
Svar:
Det spørs om ikke denne svarttrosten har blitt overrumplet av vinteren. Det har vært mye rognebær i høst, og trostene har hatt mye mat å forsyne seg av. Da drøyer gjerne uttrekket helt til snøen tvinger fuglene vekk. Langs kysten av Sør-landet har trosteflokkene vært svært sparsommelige i oktober, trolig fordi de har holdt på med bærspising lenger inn og opp i landet. Men nå når snøen kommer kan en nok regne med et større uttrekk av troster. Hvis du legger ut mat regelmessig, kan svarttrosten holde seg nær deg hele vinteren. Gamle epler og pærer er flott til trostene.
Roar Solheim (04.11.2009)
Gulpebolle
hva er gulpebolle?
N.N (02.11.2009)
Svar:
En gulpebolle er en bolle med ufordøyde rester, vanligvis hår, fjær og knokler, som rovfugler og ugler gulper opp.
Roar Solheim (03.11.2009)
Vakker rød fugl i Valdres
Hei,
I helgen var vi på hytta i Valdres, og da vi var ute for å hente ved kom 3 utrolig vakre fugler flygende og satte seg i et tre rett ved oss! De var røde foran på brystet, og også med noe rødt på ryggen mellom vingene hvis jeg husker riktig. Ellers svarte tegninger. Hodet var også stort sett svart hadde og en liten antydning til "hanekam". De hadde muligens blåst seg opp litt pga kulda, men de var på størrelse med en stor trost. Min assosiasjon var "nøtteskrike bare at de var røde..." eller en kjempestor dompap. Det var ingen spett-variant, den hadde kort nebb. Jeg er ingen stor fuglekjenner, men har aldri sett slike før og opplevde dem nesten som litt eksotiske. De var dessuten så nysgjerrige! De fløy nærmere og satte seg bare 3 meter unna oss og kikket tydelig på oss mens vi snakket og holdt på. Pussig og herlig :-) Vet du hva det kan være?
Y. (03.11.2009)
Svar:
Du har sannsynligvis møtt på tre lavskriker. De er de minste kråkefuglene, og de kan være utrolig tillitsfulle og lite sky. Lavskrikene trives best i gammel lavbevokst barskog, og Valdres er nok et godt sted å lete etter disse fuglene.
Roar Solheim (03.11.2009)
Fuglekasse
Hei, lurer på hvilken himmelretning det er mest gunstig å henge opp fuglekasser mot?
N - S - Ø eller Vest? eller er det ingen fasit ?
J. (03.11.2009)
Svar:
Etter mine erfaringer gjennom ca 40 år med fuglekasser, så er ikke himmelretningen det avgjørende. Det er viktigere at fuglekassene får riktig orientering i forhold til skog og åpne områder omkring kassa. Noen arter må ha åpen innflygingsplass foran kassene, mens andre kan hekke i en kasse inne i skog.
Roar Solheim (03.11.2009)
ukjent fugl i hagen
Vi såg en veldig vakker fugl i hagen i dag morges. Den var på størrelse med en trost, kanskje litt større. Den var brun i bunnfarge, et felt på siden som var blått (vakker, klar blåfarge) I det samme feltet var den også sort. Stjerten var sort, med to hvite felt ( oppå stjerten )
Kan du si oss hvilke fulg dette kan være?
S.T. (01.11.2009)
Svar:
Det høres ut som om d kan ha sett en nøtteskrike - den har et felt på vingen med blå og sorte tverrstreker, samt et stort, hvitt felt på oversiden av stjertrota.
Roar Solheim (02.11.2009)
Hvilken andefugl
Hei, vi var på tur og mata ender og det var ein ukjent ein iblant alle stokkendene og toppdykkerene..
Det er dårlig med fuglebøker her i huset og vi fant den ikkje i de som biblioteket hadde men kanskje du kan svare?
I. (02.11.2009)
Svar:
Dette er en stokkand med masse karakterer fra tamender (som er domestiserte stikkender). Det er kanskje en kryssning mellom vill stokkand og hvit, tam and. Slike mer eller mindre lyse stokkender ser en noen av der det er mange stokkender om vinteren.
Roar Solheim (02.11.2009)
Bronsekalkun.
Hvordan kan en se på en bronsekalkun om det er hunn eller hann?
S. (26.10.2009)
Svar:
Du bør spørre burhønsfolk om dette. Vi kan mest om viltlevende fugler. Beklager.
Roar Solheim (01.11.2009)
Ugle
Lurer på hva slags ugle dette kan være, fikk fyrt av ett par bilder av uglen i flukt, litt stor avstand cr. 150m.
Model Canon EOS 450D
Date/time original 26.10.2009 12:59:01
Shutter speed value 1/197 s
Aperture value f/5.7
ISO speed ratings ISO 320
Exposure bias value 0.67 eV
Focal length 200 mm
Bilde er tatt på Hvaler, Asmaløy
J.E.O. (27.10.2009)
Svar:
Dette er en jordugle, trolig en ungfugl. Flott bilde!
Roar Solheim (01.11.2009)
Gulpebolle
Kan dette være en gulpebolle fra kattugle? Den ligger på gelenderet på terrassen min, og vi hadde hekkende kattugle i uglekasse 20 m fra huset vårt i vår.
M.B. (30.10.2009)
Svar:
Dette ser ikke akkurat ut som en gulpebolle fra en ugle - den er alt for jevn og rund. Ugleboller viser tydelig beinrester, hår og fjær på utsiden. Men jeg har ikke noe forslag om hva dette egentlig kan være - dessverre.
Roar Solheim (01.11.2009)
kattunger og graviditet
hei, jeg har en kattunge som i dag har begynt å sutte på brystvorten min.den har aldrig gjort det før, og den er over 1 år nå.noen har sakt til meg at om ei jente eller dame har blit gravid, kan kattene merke det før man har tatt graviditets test.
kan dette stemme?
S. (30.10.2009)
Svar:
Dette bør du spørre veterinærer eller kattefolk om - vi som svarer på disse sidene kan mest om fugl. -beklager.
Roar Solheim (01.11.2009)
Hvilken fugl?
Hei! Lurer på hvilken fugl dette er?
C. (31.10.2009)
Svar:
Dette er snøspurv. Flott bilde!
Roar Solheim (01.11.2009)
hakkespetter
Bruker hakkespetter hull som de har hakket selv?
J. (01.11.2009)
Svar:
Ja - de hakker selv ut reirhullene. Om vinteren kan de bruke dem til å sove i om natta.
Roar Solheim (01.11.2009)
Skarv
1. av 2 spørsmål om skrav.
I den svenske skjærgården(utenfor Stockholm)og også nå etterhvert i den finske skjærgården (Hitis, Åbo)har skarvbestanden økt forbidabelt. Utenfor Stockholm har skarven greid å gjøre små øyer om til grå spøkelsesøyer i skumringen. Alle trær er helt grå/døde uten barnåler.Det sitter som regel masse skarv på de døde trærne. Dette er litt av et syn når man kommer ut med finlandsbåtene, som Silja Line eller Vikingline, om kvelden.
Er det skarvens avføring som dreper trærne?
2. Jeg bor ved en vei som heter Vollsveien på Eiksmarka i Bærum. For en del dager siden stod det en skarv midt på Vollsveien en søndag morgen. Heldigvis var det på dette tidspunkt liten trafikk. Jeg gikk ut av bilen noen meter fra og gikk sakte mot skarven. Den begynte å løpe (som en albatross) og lettet like etter. Den steg høyere og høyere og forsvant? Hvorfor kan den ha landet på asfalt? (Virket ikke skadet).Kan den ha trodd at asflaten fra høyden var vann??
Ps. Jeg fikk min første stærekasse når jeg var 5 år og har siden vært besatt av stær og alle andre fugler - spesielt i nærmiljøet. Jeg skjønner godt når hauken er på ferde i nærmiljøet...har hatt masse ulike opplevelser og har det ennå.
S.H.F. (01.11.2009)
Svar:
Spørsmål 1 har du antydet riktig svar på - trærne dør på grunn av all fugleskitten. Kanskje blir det for mye konsentrert gjødsel. Men hvorfor skarven satt på veien, er det ikke mulig å si noe sikkert om. Det var i alle fall en høyst uvanlig situasjon, for jeg har aldri hørt om skarver som har sittet på vei før!
Roar Solheim (01.11.2009)
fuglefrø
Jeg lurte på om man får kjøpt store sekker med fuglefrø? Det blir ganske dyrt i lengden med de vanlige små posene vi kjøper på kiwi.
S. (26.10.2009)
Svar:
Du får kjøpt store sekker bl. a. på Felleskjøpet. Men sørg for å åpne sekken når du kjøper, og se etter at det er store frø som er hvite med sorte striper. Det er disse typene som er egnet som fuglemat. Er frøene små og sorte, er det oljefrø, og de er mindre egnet som fuglemat. Felleskjøpets frø ligger i tette papirsekker, slik at du ikke ser frøene før du åpner sekken.
Roar Solheim (26.10.2009)
Stokkender
Oppholder stokkendene seg på vannet hele døgnet? eller trekker de fra og til spise / hvileplasser? I så fall er de på vannet om natten eller dagen og trekker de mot eller med vinden?
N.N (26.10.2009)
Svar:
Stokkender ligger som regel på vannet om natta. Om dagen kan de beite enten i vann, eller oppe på land. Hvordan de flyr i forhold til vinden, vet jeg ikke, men jeg antar at det varierer etter de lokale forholdene.
Roar Solheim (26.10.2009)
Storfugl levealder
Hvor gammel kan tiur og røy Bli ?
T.J. (26.10.2009)
Svar:
De kan kanskje bli opp mot 6-8 år gamle. Jeg har selv ringmerket en spillegal, voksen røy (som da måtte være minst 10-11 måneder gammel), og kontrollert den samme fuglen 6 år etter. Det vil si at denne hunnfuglen levde i minst 7 år. Tiurene blir kanskje ikke mer enn 5-6 år. Hvis en tiur som 4-åring klarer å tilkjempe seg en sentral på leiken, klarer han sjelden å beholde denne posisjonen mer enn 1-2 sesonger, fordi dette krever så mye energi og krefter at han da som regel er "utslitt".
Roar Solheim (26.10.2009)
Kan tiur komme opp i 90 km/t?
Et spørsmål i en jegerprøve innledes med: "Tiuren flyr i en hastighet på 25 m i sekundet(...)".
Litt hoderegning viser at dette tilsvarer 90 km/t. Kan dette være realistisk, kanskje når den flyr litt unnabakke som når den slipper seg utfor en li? Vet at et lignende spørsmål har vært stilt tidligere uten at dere har klart å komme opp med tall. Kanskje man kan sammenligne med andre fugler som ender, gjess, fasan,...? Eller kanskje man kan anslå ut fra hastigheter hos mindre hønsefugl som rype og orrfugl (under forutsetning av slike hønsefugl har samme toppfart om en regner i antall kroppslengder per sekund)?
J. (26.10.2009)
Svar:
Dette er nok ikke helt urealistisk. En venn av meg klokket inn ei røy som fløy langs en skogsbilvei. Han fulgte den i jevn avstand med bilen, og klokket den inn til ca 80 km i timen. Så dersom en storfugl (røy eller tiur) kaster seg ut fra en høyde og flyr svakt nedover, så er nok 90 km/t oppnåelig.
Roar Solheim (26.10.2009)
Ugle på setervoll
Hei, vi har en setervoll i Hallingdal hvor vi av og til ser ugle som jakter på dagtid. Lurer på hva slags ugle dette kan være, og legger ved et bilde fra i sommer - og håper det ut i fra dette er mulig å se hva det kan være.
G.M.S. (25.10.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Flott bilde! Den jakter mus på åpne gressområder som myrer, enger og beitemarker. I hekketiden kan den jakte når det er lyst på dagen. Det var interessant at dere så den i sommer, for det betyr at den trolig har hekket i området.
Roar Solheim (25.10.2009)
Naturlige fuglekasser
Hvor kan man få kjøpt slike naturlige fuglekasser til de forskjellige fugleslag?
Ønsker å kjøpe dette i gave til min meget fugleinteresserte venn som er på jakt etter dette.
H.T. (24.10.2009)
Svar:
Vanlige firkantede kasser fås kjøpt hos NOFs butikk Natur og Fritid på Lista. Men slike uthulede trekubber som du viser bilde av, vet jeg dessverre ikke hvor du kan få kjøpt. Det er nok et veldig lokalt eller spesielt produkt. En ingeniør på Tangen ved Mjøsa lagde på 1960- eller 1970-tallet en spesialmaskin som kunne hule ut slike kubber, men det er lenge siden denne maskinen har vært i drift (!).
Roar Solheim (24.10.2009)
Skarv
Hvorfor står skarven stadig og lufttørker vingene sine? Har den fjær som er mindre vannavstøtende enn andre sjøfugler?
N.N (24.10.2009)
Svar:
Skarvenes fjær er nok ikke mindre vannavstøtende enn andre fuglers, men skarvene slipper vann delvis inn mellom fjærene når de dykker. De har dermed mindre luft mellom fjærene, og kan dykke lettere og kanskje også dypere enn mange andre dykkende fugler. Når de kommer opp, sitter de med vingene ute for å få ut en del av dette vannet. Dette er i alle fall slik det forklares i de nyeste bokverkene om fugl.
Roar Solheim (24.10.2009)
jaktfalk
kva slags bytte fanger jaktfalken?
N.N (20.10.2009)
Svar:
Ulike fuglearter,på hekkeplass går det mye i ryper.
Roar Solheim (23.10.2009)
Angrepet av kråke
Hei. En tidlig morgen i Tromsø merker jeg plutselig at noe flyr over hodet mitt og ser at det er svart stor fulg, tror det må være en stor kråke. Den setter seg på gren, følger med og flyr så rundt hodet mitt igjen. Jeg skjønner at dette kan ikke være tilfeldig og følger med fuglen. Fugler letter fra grenen igjen og flyr rundt hodet en tredje gang før den setter seg på et gjerde ikke langt fra meg. Den fløy nærme hver gang. For å slippe flere ubehagelige tilnærmelser prøver jeg å skremme den. Den flyr deretter ikke rundt hodet mitt lenger, men etter meg og setter seg på hustak langs med veien der jeg går. Er dette vanlig oppførsel? Absolutt litt Fuglene og Hitchcock følelse.
A. (23.10.2009)
Svar:
Kanskje dette er en såkalt "pølse-" eller "hamburger-" kråke? Noen kråker og måker har oppdaget at de kan fly nær folk som kjøper mat fra pølseboder, og få dem til å miste mat på bakken som de selv siden kan plukke opp. Men det er absolutt ikke vanlig, og det kan tenkes å ligge andre grunner bak kråkas oppførsel, selv om jeg ikke kan si noe sikkert om hva dette kan være. I alle fall har du opplevd noe uvanlig.
Roar Solheim (23.10.2009)
Spørsmål:
kan Dronter svømme
N.N (23.10.2009)
Svar:
Nei - de er jo utdødd!!! Men om de KUNNE svømme da de fantes, det vet nok ingen. Men de svømte neppe av fri vilje! Mange fugler klarer å svømme dersom de havner i vannet, selv om de ikke er svømmende fugler til daglig.
Roar Solheim (23.10.2009)
Spørsmål:
Er dette bergand eller toppand?
E. (22.10.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en toppand. Ryggen (vingene) er markant mye mørkere enn kroppssidene, og dette stemmer bedre med toppand enn bergand. Den mørke tuppen av nebbet antyder også at det trolig er en eldre fugl (altså ikke en årsunge).
Roar Solheim (22.10.2009)
Ukjent fugl
Disse fuglene ble fotografert i Krøderen 19.10.2009
Hvilken art er det ?
B.H. (22.10.2009)
Svar:
Dette er storskarv, ungfugler.
Roar Solheim (22.10.2009)
Veranda-foring på helårsbasis -?
Bor i by, men har skog/småfugl like ved. Har frøbeholder (solsikkefrø, nøtter) på verandaen - og i år fortsatte jeg foringa over sommeren. Mest kjøttmeis/blåmeis. Besøket tok seg for alvor opp i hekketida. Hadde ikke hjerte til å ta bort foret da. Etterhvert kom de med ungene sine, og idag er det kontinuerlig trafikk. De er en fryd for øyet, selvom de søler en del. Spørsmål: Har jeg gjort dem en bjørnetjeneste ved å fore gjennom sommeren? Er redd jeg har en generasjon her som kanskje ikke har lært å finne seg mat på naturlig vis! Hvis dette var dumt, hva bør jeg gjøre - trappe ned? Nå er det jo vinter snart...
K. (20.10.2009)
Svar:
Du behøver ikke å være redd for at fuglene ikke klarer å finne naturlig mat. Foring kan du drive med hele året, og fuglene klarer helt fint å finne mer naturlig mat selv om tilgangen på forplassen skulle stoppe opp. Den viktigste grunnen til å fore fugl, er at du selv får mange fine næropplevelser med fuglene. Og det høres det ut som at du har hatt. Bare for med god samvittighet, hele året!
Roar Solheim (20.10.2009)
dompap
hvorfor ser man aldri dompapen utenom vinteren?
N.N (20.10.2009)
Svar:
Dompapen er en ganske sky og stillferdig barskogsfugl. den hekker i tette barbusker, og i sommerhalvåret ser og hører en veldig lite til den. Dette er "normaladferden" dens, så det er nok den vinterlige forplassopptredenen som er ny og mer "unormal" i forhold til fuglens naturlige oppførsel.
Roar Solheim (20.10.2009)