Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 267 til 45 316 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
klistremerker av rovfugler
Ofte flyr småfugler på vindusrutene og dør. Siden jeg forer dem i vinterhalvåret, er det mange fugler i nærheten. Jeg har sett klistremerker av rovfugler på vinduer, men vet ikke hvor jeg kan få kjøpt slike. Kan jeg få kjøpt dem i Norge og i tilfelle hvor? Vennlig hilsen Gudrun Kilskar
G.K. (23.11.2009)
Svar:
Du kan få kjøpt rovfuglsilhuetter hos nettbutikken Natur & Fritid: http://naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=530001&var=!var!lyobi!&utnr=0&SOKG=ALLE&sql=rovfugl&Vtitle=Rovfuglsilhuett+sort
Frode Falkenberg (23.11.2009)
Trane og Vipe
Her i Aremark kommune mistenker vi og tror vi har sett Trane som jakter effektivt på Vipeunger. Det er unger i forskjellig alder.Her tar Tranene grepet og vi er redd for vipebestand. Vi har nok ikke bare bondens redskap og være redd for !Lurer på om denne problemstillingen er kjent ? Takk
O.H.L. (16.11.2009)
Svar:
Traner kan nok spise mer enn frosk, og en vipeunge blir sikkert snappet dersom trana får en sjanse. Tranene er i ferd med å innta kulturlandskapene som hekkefugl, så det kan jo tenkes at tranenen da enkelte steder kan lage problemer for vipene. Jeg har ikke sett dette omtalt andre steder, men antar at det likevel er kjent i utlandet. Hold øye med traner og viper i årene som kommer, og rapporter dersom dette observeres i større omfang.
Roar Solheim (22.11.2009)
Ikke hønsehauk, men kanskje hegre?
Hei igjen,
Takk for forrige svar, da vet vi ihvertfall at det ikke var hønsehauk og hubro er jeg ikke sikker om vi har hos oss heller. Torsken var større enn jeg først antok, dvs. at den var nok ihvertfall 50 cm lang, og en 'flott middagstorsk' for en stor familie. Er ikke dette for stort til at en måke kunne tatt den? I tillegg lurer vi nå på om det kan ha vært en hegre (gråhegre) som tok den, det er en god del hegre i området og i det siste kan det virke som om de har trukket litt vekk fra sjøen og inn i skogen - kan dette stemme? Og jakter hegren om natten?
Takk for svar!
V. (17.11.2009)
Svar:
Denne fisken høres litt stor ut til at en måke kan ha flydd av sted med den og så ha mistet den, men det hele er ikke mulig å avgjøre med sikkerhet. Gråhegra jakter nok helst om dagen, for den bruker synet for å se fisk og andre dyr som den så snapper med nebbet.
Roar Solheim (22.11.2009)
Hvordan ser reiret til jaktfalken ut?
Hei
Hvordan bygger jaktfalken reiret sitt, og hvor legger den det?
M. (18.11.2009)
Svar:
Jaktfalken overtar gamle kvistreir etter fugler som bygger slike. Oftest er det gamle ravnereir, men også reir etter fjellvåk og kongeørn kan nok bli brukt.
Roar Solheim (22.11.2009)
jaktfalk
hva slags bytte fanger jaktfalken
M. (19.11.2009)
Svar:
Overveiende fugl. Voksne jaktfalker på hekkeplass lever i stor utstrekning av liryper og fjellryper. Langs kysten går det mye i sjøfugl.
Roar Solheim (22.11.2009)
Fuglefjær
Jeg har fått en oppgave hvor jeg skal lage en objektsamling om fugler. Jeg har en del egne bilder av fugler, som jeg tok da jeg fikk være med på ringmerking, som jeg skal bruke i oppgaven. Jeg tenkte også å lage en Cd med fuglelyder og håpet på å få tak i noen fjær fra fuglene som jeg kan legge ved i oppgaven. Hvordan får jeg tak i fjær, og fuglelyder?
T. (17.11.2009)
Svar:
Fuglelyder må du enten kjøpe som CD eller MP3-opptak (du kan sjekke firmaet Natur og Fritid). Fjær må du lete etter selv ute i naturen, eller kanskje få noe fra en dyrepark.
Roar Solheim (22.11.2009)
Snøspurv?
Fikk besøk av en liten fugl som lignet mye på snøspurv. Men er nesten 100% sikker på at det ikke er det. Fuglen hadde hvitt hode og bryst som snøspurven, men var mye mørkere på vinger og rygg, samt at den hadde en veldig lang stjert. (som en erle)Hva kan det være?
G.W. (22.11.2009)
Svar:
Du har ganske sikkert hatt besøk av en stjertmeis!
Roar Solheim (22.11.2009)
Hvor ble fuglene av?
Vi forer fugler i vår hage på Skjetten,i hele høst ( og sommer) har vi hatt mye besøk av meiser, finker, spettmeis, pilfink, spurv og flaggspett. For to - tre uker siden måttte vi fylle på de ulike foringsautomatene ofte og det var et yrende liv, nå er det helt stille, kunn en og annen meis. Hva har vi gjort feil, eller er dette vanlig? Vi forer med nøtter, solsikkefrø, blandingsfrø, meiseboller, kokosnøtt og eple. Er det noe annet bra vi kan gjøre før den kalde vinteren setter inn?
H.O. (22.11.2009)
Svar:
Nei, dere har ikke gjort noe feil. Men av og til skjer slike endringer i fuglenes iver etter å besøke en forplass. Tidligere trodde jeg at dette var enkelt koblet til værsituasjonen, slik at fuglene kom når det var snø og kulde, og raskt ble borte fra forplassen når snøen forsvant. Men etter flere års erfaring og rapporter er det tydelig at bildet er langt mer nyansert enn som så, og det virker rett og slett umulig å finne gode forklaringer på de forskjellene i brettbesøk som mange opplever i tid og rom. Det matutvalget dere nevner er helt topp, så det er i grunnen ikke så mye annet dere kan gjøre enn å følge med på når fuglene er hos dere, og når de er borte.
Roar Solheim (22.11.2009)
Skarv
Hei.
Har i senere år sett Skarv flere steder i innlandet. Det er stadig denne art å se i f.eks i Gudbrandslågen, men jeg
er rimelig sikker på at det også var Skarv som ble oppservert flere ganger i Urevassfjorden langs RV 50, Gol -Aurland. Dette er et vann som ligger på 1000moh, kan det virkelig stemme at Skarv også "går" til fjells ?
B. Helgesen
B.H. (14.10.2009)
Svar:
Ja, det er godt mulig! Vi har to underarter av storskarv i Norge som kan påtreffes inne i landet. Den nordlige underarten, carbo, dumper innom innlandet på trekk, mens den andre kontinentale underarten sinensis (der den norske forekomsten både i og utenfor hekketiden øker) har en enda større tendens til å opptre i innlandet. Se forøvrig nettsiden http://fuglar.no/galleri/spesial/20050817.php for mer informasjon om identifikasjon o.l.
Frode Falkenberg (17.11.2009)
sjeldenhet
Hva er den sjeldneste fuglen som har blitt observert i norge? fins det noen liste over det?
J. (09.11.2009)
Svar:
Det er påvist mange sjeldne fugler i Norge. Spørsmålet avenger litt av hvordan man vurderer sjelden. Er det sjelden på verdensbasis eller sjelden i Norge. Om sistnevnte kan du ta en titt på følgende nettsider for å finne mer informasjon: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/rapporter.php og http://www.artsobservasjoner.no/fugler/fyndstatus.asp.
Frode Falkenberg (17.11.2009)
Orrhane i Maridalen?
Jeg skremte opp en fugl i Maridalen medio oktober under en sopptur. Jeg fikk ikke sett så nøye på den, dette gikk raskt og den forsvant fort mellom trærne. Den var ganske stor, svart og var markant hvit under under vingene. Den fremsto som ganske lubben og treg i flukten og vingeslagene ga en del lyd. Jeg fant ingen spor på bakken der jeg mener den oppholdt seg da jeg skremte den opp. Kan dette vært en orrhane?
H. (16.11.2009)
Svar:
Ja, dette kan absolutt ha vært en orrhane. Både orrfugl og storfugl finnes i Oslomarka, ganske nær byen, og Maridalen er et sted hvor orrfugl kan påtreffes.
Roar Solheim (16.11.2009)
Stær-trekk.
Hei!
Jeg bor i Skaun i Sør-Trøndelag.
Det er fortsatt noen stærer som ikke har trekt. Det har ikke falt snø her i høst som har blitt liggende.
Skulle ikke stæren ha trekt til England nå?
A.N.L. (09.11.2009)
Svar:
Stær og troster har drøyet lenge med å trekke i høst. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er så mye bær å finne. Spesielt rognebær er det godt med, og da holder fuglene seg i landskapet til de har spist opp bærene!
Roar Solheim (16.11.2009)
Rens av andeholker
Er det noe behov for å rense/bytte ut flisblandingen i bunn av andeholker, eller er holkene "selvgående" ( fuglene fjerner selv skall ) uten denne typen oppfølging mellom hekkingene ?
H.T. (16.11.2009)
Svar:
Du trenger ikke å rense ut selve flisblandingen, men når det har hekket and i en kasse, ligger det gjerne igjen en del dun og eggeskall. Disse kan du med fordel fjerne, slik at det er ny, "frisk" flisbunn tilgjengelig for neste hekkesesong.
Roar Solheim (16.11.2009)
Hva slags fugl kan det være?
Hei, så nettopp en fugl jeg aldri har sett før. Den var jevnt mørkebrun. Den var liten, litt mindre enn Blåmeisene den satt ved siden av på verandarekkverket. Stjerten var av av middels til kort lengde og sto rett opp! Har gransket fugleboken min, men finner den ikke. Har hatt Rødstrupe her i sommer og lurte på om det er en juvenil Rødstrupe jeg så, men den hadde altså ikke spettet fjærdrakt og var mørkere enn den som er avbildet i fugleboken min. Hva slsags fugl kan det være? Spent hilsen, ATS Skedsmo.
N.N (16.11.2009)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en gjerdesmett: http://cyberbirding.no/photo/t_troglodytes_01.php
Frode Falkenberg (16.11.2009)
Isfugl
Hei!
For et par år tilbake var vi i Henningsvær. Under en stor vindusrute fant vi en nydelig isfugl liggende død. Er det sannsynlig at den har kommet dit for egen maskin, eller er det mer trolig at den har "fått haik" sørfra med en bobil eller lignende?
Mvh, BS.
N.N (13.11.2009)
Svar:
Den har nok fløyet til dere for egen maskin. Isfugl hekker trolig årlig flere steder i Sør-Norge, og det er ikke utenkelig at enkelte kan så langt nord. Isfugl kan dessverre kollidere med glassruter - det er noe vi ved Agder naturmuseum har flere eksempler på. Sist høst fikk vi inn en isfugl som hadde kollidert med bil i vestkanten av Kristiansand. Hva skjedde med fuglen, ble den frosset ned og ivaretatt?
Roar Solheim (15.11.2009)
Hønsehauk og fisk?
Hei,
Vi har hatt hønsehauk rundt oss i 'alle' år, i nord-Rogaland. Kan hønsehauk ta fisk? Fant en rimelig stor torsk (~35 cm) liggende i hagen, fremdeles i live. Hagen er ca. 300m fra fjorden så det virker usannsynlig at f.eks. mink ville dratt med seg fisken så langt oppover. I tillegg var det mørkt når vi fant torsken. Kan hønsehauk ta torsk? Og jakter den i mørket? Og hvorfor kom den ikke tilbake etter den hvis den mistet den?
V.T. (15.11.2009)
Svar:
Jeg tviler på at det er en hauk som har sluppet ned denne torsken. Hønsehauken er ikke dokumentert å jakte på fisk, så langt jeg kjenner til. Hubro kan derimot av og til ta fisk, men den vil neppe miste den på denne måten. Det er mer sannsynlig at det er en av de store måkene som har flydd avsted med torsken i nebbet, og som så har blitt fulgt av andre måker som ønsket å stjele maten fra den første. Under slike basketak kan måkene ofte miste maten, slik at ingen får glede av den.
Roar Solheim (15.11.2009)
oppdrett av orrfugl
hei vet dere om noen som driver med oppdrett av orrfugl?
N.N (15.11.2009)
Svar:
Nei - du bør kontakte lokale jeger- og fiskerforeninger, de vet kanskje bedre slikt.
Roar Solheim (15.11.2009)
Spetmeis
Hei.Hamstrer spettmeisen? Den kan no umulig spise alt den henter i foringsautomatene mine.
J. (15.11.2009)
Svar:
Ja, spettmeisene hamstrer masse solsikkefrø slik at de har mat som de kan utnytte til seg selv under hekketiden på våren. Spettmeisene kan virkelig tømme unna på en solsikkeautomat.
Roar Solheim (15.11.2009)
når er det orrespill?
hei jeg lurer på hvilken tid på åre og hvilken måned det er orrhanene spiller på myrene?er hanene veldig redde dat det er spilling på gang?
N.N (15.11.2009)
Svar:
Orrfuglene starter å spille allerede i februar-mars, men spillet er på det mest intense den uka hønene kommer på leiken. Det er vanligvis fra ca 20. april til første uke i mai, i deler av Sør-Norge. Høneuka kommer ofte samtidig med at torvmyrull blomstrer, så se etter dette på stedet. Hvis du ligger stille i et kamuflasjetelt, kan du oppleve orrfuglenes spill på 15-30 meters avstand uten å forstyrre fuglene.
Roar Solheim (15.11.2009)
fuglemat
Når du sier at frø med hvitestriper er best,hva mener du da?Er det bare det er en hvit stripe på så er det greit,eller må stripen være tykk å markert?Ser det er striper på de fleste frøa som eg kjøpte med felleskjøpet,da er de vel godkjennt da?
Å når du sier at trosten liker epler,hvordan skal man legge dem ut.La ut noen epler ifjor men da tok ikke trosten dem.Må de kuttes opp i veldig små biter?Å legge ut fks ripsbær som har vært frosne,tar trosten dem?Lurte på rognebær med.
J.G. (15.11.2009)
Svar:
Det er en glidende overgang på solsikkefrø, fra store frø som virker hvite med sorte striper (mest hvitt), til de som er nesten sorte. Helt sorte eller nesten sorte frø er vanligvis oljefrø beregnet på pressing av solsikkeolje - disse er mindre egnet som fuglefor enn de mer fettholdige frøene (men de blir spist hvis ikke fuglene finner andre frø). Når det er snødekt bakke, tar trostene gjerne frukt og bær på forplassen. Når bakken er snøbar, kan det hende at frukten blir liggende urørt, fordi trostene har nok mat å finne andre steder. Epler som henges ut, kan gjerne deles i halve eler og stikkes fast på en grein-ende.
Roar Solheim (15.11.2009)
Rottegift
Kan man fòre rovfugler med mus som er fanget i rottegiftfeller?
A.J. (13.11.2009)
Svar:
NEI - Livsfarlig!! Det er en av grunnene til at rotte- og musegift burde være forbudt! Dyr som spiser forgiftene mus, kan selv bli syke og dø av giftstoffene.
Mot mus er det best å bruke musefeller! D får man også tak i de døde musene, og kan bruke dem til ugle- og rovfuglfor.Roar Solheim (13.11.2009)
tiur vekt
hei lurete på hvor mange kilo en tiur kan veie kan den veie over 7 kilo??
A. (13.11.2009)
Svar:
NEI - da nærmer du deg mer kalkun enn storfugl!!
En voksen tiur veier ca 3,5-5 kg, og noen få individer kan om høsten veie opp mellom 5 og 5,5 kg, men dette er et fåtall. De aller fleste veier under 5 kg.Roar Solheim (13.11.2009)
skarv
Jeg sliter med å se forskjell på skarvene. Viser disse bildene samme art?
N.N (21.10.2009)
Svar:
Ja, alle dine bilder viser storskarv (Phalacrocorax carbo).
Frode Falkenberg (13.11.2009)
Spurv fra Nord-Amerika
Nylig ble en hvitkronespurv observert her i Norge, Den hadde kommet ut av kurs, skulle opprinnelig til sør-amerika. Hvordan har den lille fuglen fløyet over atlanteren uten å hvile. Kan den hvile på vannet?
C. (04.10.2009)
Svar:
Nei, spurvefugler kan ikke hvile på vannet. Det finnes forøvrig flere teorier om hvordan slike fugler klarer å komme seg helt over til Europa fra Nord-Amerika. En ting er sikkert, og det er at en del kommer med skip. Så lenge de finner mat og vann ombord så kan de leve i ukesvis på en båt, for så å hoppe av når de nærmer seg land. Denne transporten forklarer nok ikke den fullstendige forekomsten av slike fugler. Om fugler er på trekk i Nord-Amerika, og kommer borti spesielle værsystemer, så kan de rett og slett bli blåst ut av kurs, og strever seg for eksempel over til Europa. Det er også noe som heter jet-vinder. Når fugler kommer inn i slike vinder, vil de få en unormalt høy hastighet, og kan la seg drive med vinden til de når land.
Frode Falkenberg (13.11.2009)
Hvilken art?
Har sett disse fuglene mange ganger, og de skiller seg litt ut fra de andre måkene. Hva heter denne måkefuglen?
E.L. (12.11.2009)
Svar:
Dette er en årsunge av gråmåke. De store måkene i denne alderen er vanskelig å skille, men det er mulig med litt trening. Ta en titt på http://cyberbirding.no/gull/species.php for å se bilder av måker i alle aldersklasser. Oversettelse av aktuelle fuglenavn finner du på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/.
Frode Falkenberg (13.11.2009)
Nattlige skrik
hei
Jeg bor i nittedal å hver natt på høsten er det en fugl som skriker utenfor. Lurer på hva slags fugl dette kan vere som er aktiv så sent Har alderig sett fuglen kansje en type ugle ???
mvh
B.H. (12.11.2009)
Svar:
Et godt tips er at du har kattugler i naboskapet. De kan skrike ganske kraftig (hunnen har et skarpt eeeiittt - skrik) utover høsten og vinteren. Hadde selv en kattugle hunn utenfor huset i Grimstad som ropte kraftig nå i kveld.
Roar Solheim (13.11.2009)
flaggspet
Vi har en flaggspet som driver å hakker hull i huset vårt. Hvorfår gjør han det,og vordan kan vi få han til å slutte med dette?
A.G. (09.11.2009)
Svar:
Les mer, og få tips her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Aldersbestemmelse grågås
Hei!
Jakter en del gjess på vestlandet, og har hørt at man kan se hvor gammel en gås er på de mørke flekkene på bryst/mage.
Antar at de uten prikker/flekker er ungfugl. Hvor gamle er de når de begynner å få markeringer, og hvor gammel er en gås som er tettpakket med flekker på både brystet og buken?
På forhånd takk
Frode
F.R. (07.10.2009)
Svar:
Det er nok trolig voksne fugler som viser slike flekker, selv om det bare er noen idivider som har slike flekker. Den beste karakteren for å skille unge og voksne grågjess om høsten er derimot bremmene på ryggfjærene. Unde fugler har et uryddig mønster på ryggen som følge av bremmene, mens de voksne har mer rette kanter og strekene blir mer velordnet. Eksempel på to voksne fugler: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/images/swe/birds/2009/large/107438.JPG, og en årsunge: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=5854881&imageID=95250.
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Orrhane, kylling - eller kryssning?
Hei, fikk det som kan se ut som en orrhane på jakt. Ser ikke ut som en kylling. Har lyrehale og er blå/svart på ryggen. Men den har også det som ser ut som rypefjær på ryggen (brun/spraglet), og rundt hodet. Kan dette være en kryssning mellom orrfugl og rype?
C.A. (28.09.2009)
Svar:
Det kan det selvsagt være, men sannsynligvis dreier det seg om en ung orrfugl hann som har rester av sin første juvenile fjærdrakt. Se et eksempåel på en slik her: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6259111&imageID=106142. For å være helt sikker må jeg se et bilde av den aktuelle fuglen.
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Trekkfugler
Hva heter de to mest vanlige trekkfuglene her i landet?
I.S.B.K.2.3.H. (17.10.2009)
Svar:
Løvsanger og heipiplerke. Les mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Nøtteskrike/skjære
Begge disse fuglene hamstrer mye.Når de spiser f.eks. nøtter og solsikke er det kun det de har i nebbet de hamstrer eller kan de gulpe opp det de har svelget.
A.L. (08.11.2009)
Svar:
Disse fuglene fyller nebbet og strupen med mat når de skal fly avsted for å hamstre. Strupen er nesten som en pose under nebbet (se for deg en pelikan!), så fuglene trenger ikke å "gulpe" opp maten, slik vi opplever det når mat vil opp igjen. De nærmest bare "rister" maten ut av nebbet og svelget (eller dytter den opp med tunga). Om høsten kan en av og til se nøtteskriker og nøttekråker fly avsted i tretopphøyde når de skal lagre hassel- eller eikenøtter. Da kan en tydelig se hvordan strupen buler ut, nesten som hos en pelikan.
Roar Solheim (09.11.2009)
Meiser
Vi forer med masse solsikke og jordnøtter. Kjøttmeisen spiser opp en jordnøtt på ca 30 sek. Det virker som om de spiser hele dagen og de hamstrer jo ikke.Noen mister de nok på bakken. Men hvor mange kan en så liten kropp klare å spise i løpet av en dag?
A.L. (08.11.2009)
Svar:
Det vet jeg rett og slett ikke. Men det kan være flere individer av meiser som besøker brettet enn det totaltallet du ser et gitt øyeblikk! Fuglenes forbrenning går raskt, og de forsøker å lagre fett på kroppen (lagres foran halsgropa) i løpet av dagen, slik at de har noe å forbrenne i løpet av natta.
Roar Solheim (09.11.2009)
Holdbarheit på meisebollar
Eg kjøpte litt for mykje meisebollar i fjor vinter, slik at eg har ein del igjen.
Kan eg fore fuglane med dei no i år?
A. (08.11.2009)
Svar:
Ja, det er ikke noe problem, dersom det da ikke lukter skikkelig harskt av dem. Dersom de er uspiselige, finner nok fuglene selv ut av det og lar dem være.
Roar Solheim (09.11.2009)
Sommerfugl i november
Hei,
Jeg har en sommerfugl inne i huset mitt, og nå er det veldig kaldt ute, det er november og minus grader. Synes så synd på denne pene sommerfuglen som har søkt ly hjemme hos oss. Den flyr og virker veldig frisk. Men lurer bare på hva den spiser. Den satt på en juice kartong og spiste litt juice så det ut som. Kommer den til å dø snart? Har vært her i to dager nå. Kan jeg mate den med noe?
S. (08.11.2009)
Svar:
Du kan forsøke å sette ut fortynnet honning på en skål, eller sukkervann, men det er fare for at den ikke kommer til å overleve dersom den ikke finner et sted med noen få varmegrader. En del dagsommerfugler overvintrer som voksne insekter, og da må de gå i dvale i steinurer, under ark, i tresprekker o.l. om vinteren. Inne i et hus vil de forbrenne all opplagsnæring, og eldes og dø før våren kommer.
Roar Solheim (08.11.2009)
hvordan fugl er dette ?
tok bilde av en fugl jeg så på sognsvann i oslo idag ?
L. (08.11.2009)
Svar:
Dette er en storskarv, en ungfugl. Det holder seg noen skarver i vannene rundt Oslo for tiden.
Roar Solheim (08.11.2009)
Like egenskaper
Har pattedyr og fugler noen felles egenskaper?
N. (06.11.2009)
Svar:
Ja, de er begge virveldyr, likevarme, puster med lunger og har mange fellestrekk ved kroppslige funksjoner (næring, fordøyelse, blodomløp etc.). Men det er pgså mange ulikheter utenom det åpenbare at fugler har fjær, pattedyr har pels, fugler legger egg, pattedyr føder levende unger (med unntak av nebbdyr og maurpiggsvin).
Roar Solheim (07.11.2009)
Brukket vinge i "albuen"?
Hei,
fant en mellomstor grå krabat av ukjent art som ser ut til å ha brukket eller "dislokert" høyre vinge, da den virker noe tykkere enn den andre og den ikke klarer å flakse like hardt med den slik at han får nok løft. Det er ingen antydning til noe sår men han har mistet noen av de lange fjærene. Den spiser og plystrer og virker glad.
Er det noe håp for den? Vil den kunne fly igjen? Eller ville den måtte tas vare på?
R. (07.11.2009)
Svar:
Du må forsøke å finne en ornitolog som kan se nrmere på denne fuglen. Slike leddskader er vanskelige å vurdere, og det er ikke alltid lett å se om de kan leges eller ikke. Dernest må du finne ut hvilken fugleart dette er, for det er også viktig for å vurdere sjansene for å leges eller ikke. Sjekk hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening, og let etter kontaktpersoner i fylkes- eller lokallag nær deg.
Roar Solheim (07.11.2009)
Rød fugl
Hvilken fugl er dette? Den kom på trappa vår i dag, trudde først det var skjura, men den va veldig rød. Fikk tatt noen bilder, men vanskelig å se fuglen fordi den hang på utsiden av gelenderet..Bor i Alta i Finnmark
I. (06.11.2009)
Svar:
Det er en flaggspett som såidt synes mellom plankene.
Roar Solheim (06.11.2009)
Spørsmål:
Finst der noen beskrivelse for bygging av plattform for reir til rovfugl? -Hønsehauk / Havørn Og kva skal eg legga vekt på, under utvelgelse av tre til slike plattformer?
K.N. (26.10.2009)
Svar:
I Fuglevennboka som er utgitt på Aschehoug nå i sommer, finner du en beskrivelse av dette. Du kan også låne Norsk Naturhåndbok (Cappelen 1993) på biblioteket - der står et helt kapittel om slik reirbygging.
Roar Solheim (06.11.2009)
hva er høyden på isfuglen?
hva er høyden på isfuglen må ha svar innen onsdag
hilsen jente på årepen
A. (28.10.2009)
Svar:
Isfuglen er 17-19 cm lang, omtrent på størrelse med en litt kraftig finkefugl.
Roar Solheim (06.11.2009)
Foring av forskjellige arter
Hei,
Vi har bygget et fuglebrett som er flittig besøkt av blant annet , kjøttmeis, blåmeis, pilfink og grønnfink. De siste dagene har vi sett rødstrupe, gjerdesmett og fuglekonge i nærheten av brettet, på bakken, i blomsterbedet osv. men det kan synes som de ikke tør å spise av brettet, eller av meisebollene vi har hengende. Er det noe særskilt man kan gjøre for å mate disse artene også? Ev. type for, eller anretning av foringsplass -
A. (28.10.2009)
Svar:
Fuglekonge, gjerdesmett og rødstrupe er ikke fugler som ofte lander på fuglebrettet. Rødstrupa liker seg helst på og ved bakken, og "smyger" seg gjerne litt i bakgrunnen omkring på forplassen for å plukke opp mat som havner på bakken. Gjerdesmetten kommer sjelden på selve forplassen, det samme gjelder fuglekonge - den vil helst plukke småkryp mellom barnåler i bartrær.
Roar Solheim (06.11.2009)
gås
Hva er forskjellen på Kanadagås og Hvitkinngås?
H.O.J. (31.10.2009)
Svar:
Kanadagås er større, er brungrå på rygg og underside, og har hvitt kinn og strupe mot sort. Hvitkinngåsa er markant mindre, har grå rygg med sorte og hvite tverrstreker, og hos denne er hodet hvitt med sort strek fra nebbet til øyet, samt med sort oppå toppen av hodet. Hvitkinngåsa er en del av vår stedegne fauna, mens kanadagåsa er innført fra Nord-Amerika.
Roar Solheim (06.11.2009)
uglekasse
Hei! Jeg bor ved kysten i Sør-Trøndelag, er det mulig å få kattugle i kasse her?
J. (02.11.2009)
Svar:
Ja! Heng kassa i skogkanten nær kulturlandskap, ca 4-5 meter over bakken. Husk flis i bunnen av kassa. Vær oppmerksom på at mange kattugleegg kan bli spist av mår (som liker egg). Hvis det skjer, bør du flytte kassa 50-100 m unna før neste hekkesesong.
Roar Solheim (06.11.2009)
Kan jeg gi småfuglene lettkokte havregryn?
Vi har mye forskjellig mat på fuglebrettet, for å tiltrekke forskjellige fugler.
Men kan vi gi lettkokte havregryn?
Nå vet jeg at vi kan gi ris, allikevel, så da kan vi kanskje gi det også?
Og er det noe spesielt vi bør tenke på når vi mater her på sørlandskysten?
J. (04.11.2009)
Svar:
Lettkokte havregryn er helt fin mat. Fuglene fordøyer frø og mat ganske raskt, og vi har ingen dokumentasjon på at frøene "sveller" i magen på fuglene og gir dem problemer, slik mange tror.
Roar Solheim (06.11.2009)
Hvilken fugl er dette?
Denne lille spurvefugl forsynte seg godt av nypene utenfor vinduet mitt. Fuglen er tilsynelatende ringmerket, men for meg som ikke er så bevandret i fugleverdenen er spørsmølet; hvilken fugl er dette?
K.B. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grønnfink. De spiser frøene inne i nypene.
Roar Solheim (06.11.2009)
Fuglekasse
Hei,
Jeg har nylig laget en fuglekasse. Når på året er det mest hensiktsmessig å sette opp en ny kasse? Burde jeg vente til mars-april, slik at kassen er ren til hekkesesongen begynner?
Hvis jeg henger den opp nå, er jeg da nødt til å renske den før hekkesesongen?
Hilsen Eirik
E.S. (05.11.2009)
Svar:
Du kan gjerne henge opp fuglekasser nå senhøstes. Mange småfugler liker å sitte inne i kassene og sove om natta - det gir beskyttelse og trygghet. Fuglene bygger ikke rede i kassene om vinteren, men dersom dette er en kasse med 4 cm diameters hull eller større, så kan spurveugla lagre døde mus og fugler i kassa om vinteren. Disse dyrene, eller restene av dem, bør kastes ut i mars slik at kassa er klar for reirbygging og hekking.
Roar Solheim (06.11.2009)
ukjent fugl
Hvilken fugl er dette?
Fotografert i Åmli i A-Agder 4/11-09
A.V. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grankorsnebb, en ung hann. Har den fløyet mot et vindu?
Roar Solheim (06.11.2009)
Svarttrost på Lykkja, Hemsedal
Hei. For to dager siden dukket det opp en svartrost på fuglebrettet. Jeg bor på Nøreli, Lykkja, Hemsedal, 950 meter over havet. Bor i et belte av fjellbjørk med innslag av gran. Normale gjester er diverse meisearter, dompaper pluss to skjærepar og to nøtteskrikepar. Men så kom denne svarttrosten da. I snøvær.Det er nesten halvmeteren med snø her oppe nå. Har aldri sett den før midten av april. Er det unormalt eller? Hilsen Tore Nagel
T.N. (04.11.2009)
Svar:
Det spørs om ikke denne svarttrosten har blitt overrumplet av vinteren. Det har vært mye rognebær i høst, og trostene har hatt mye mat å forsyne seg av. Da drøyer gjerne uttrekket helt til snøen tvinger fuglene vekk. Langs kysten av Sør-landet har trosteflokkene vært svært sparsommelige i oktober, trolig fordi de har holdt på med bærspising lenger inn og opp i landet. Men nå når snøen kommer kan en nok regne med et større uttrekk av troster. Hvis du legger ut mat regelmessig, kan svarttrosten holde seg nær deg hele vinteren. Gamle epler og pærer er flott til trostene.
Roar Solheim (04.11.2009)
Gulpebolle
hva er gulpebolle?
N.N (02.11.2009)
Svar:
En gulpebolle er en bolle med ufordøyde rester, vanligvis hår, fjær og knokler, som rovfugler og ugler gulper opp.
Roar Solheim (03.11.2009)
Vakker rød fugl i Valdres
Hei,
I helgen var vi på hytta i Valdres, og da vi var ute for å hente ved kom 3 utrolig vakre fugler flygende og satte seg i et tre rett ved oss! De var røde foran på brystet, og også med noe rødt på ryggen mellom vingene hvis jeg husker riktig. Ellers svarte tegninger. Hodet var også stort sett svart hadde og en liten antydning til "hanekam". De hadde muligens blåst seg opp litt pga kulda, men de var på størrelse med en stor trost. Min assosiasjon var "nøtteskrike bare at de var røde..." eller en kjempestor dompap. Det var ingen spett-variant, den hadde kort nebb. Jeg er ingen stor fuglekjenner, men har aldri sett slike før og opplevde dem nesten som litt eksotiske. De var dessuten så nysgjerrige! De fløy nærmere og satte seg bare 3 meter unna oss og kikket tydelig på oss mens vi snakket og holdt på. Pussig og herlig :-) Vet du hva det kan være?
Y. (03.11.2009)
Svar:
Du har sannsynligvis møtt på tre lavskriker. De er de minste kråkefuglene, og de kan være utrolig tillitsfulle og lite sky. Lavskrikene trives best i gammel lavbevokst barskog, og Valdres er nok et godt sted å lete etter disse fuglene.
Roar Solheim (03.11.2009)