Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 179 til 45 228 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
hva spiser disse fuglene
vi er tre jenter på 12år som lurer på hva jaktfalken og kongeørnen spiser.
K.I.H. (01.12.2009)
Svar:
Jaktfalken spiser for det meste andre fugler, mens kongeørn jakter både fugler og pattedyr. I tillegg spiser den gjerne fra kadavere av døde dyr som den finner ute (f. eks. elg påkjørt av tog, reinsdyr tatt av snøskred, hjortedyr tatt av store rovdyr osv.)
Roar Solheim (03.12.2009)
Lom
Vi har de siste 4-5 årene hatt besøk av en lomfamilie i fiskvannet vårt øst på Hardangervidda. To voksne og en til to unger. Midt spørsmål er hvorvidt de representerer en trrussel mot vannet fiskebestand. Hva lever en lom av og hvor mye fortærer en familie i løpet av en sommer.
T.S. (01.12.2009)
Svar:
Ville fugler representerer ikke en trussel mot øvrig dyreliv. Dersom lommene fisker i dette vannet, så er det i så fall fordi det finnes rikelig med fisk der. Ville fugler klarer ikke å tømme et vann for fisk - de ville rett og slett sulte ihjel lenge før de kom i nærheten av å klare noe slikt. Hvor mye fisk en lom spiser, vet jeg dessverre ikke. Du nevner ikke hvilken art dette dreier seg om. Smålom pleier å fly til andre vann for å fiske enn det de hekker i, mens storlom gjerne hekker i større vann hvor de også kan fiske.
Roar Solheim (03.12.2009)
Foring til fjells
Hei, jeg har hytte på Norefjell på 800meter. Jeg lurer på om det er slik at hvis jeg forer fuglene på hytta så holder de seg i nærheten istedet for å fly ned til dalen hvor det formodentlig er varmere og letter å finne mat. Men på fjellet blir det jo veldig kaldt om natten så derfor lurer jeg på om jeg gjør dem en bjørnetjeneste; at de får mat i magen men fryser i hjel i -20 grader om natten?
Isåfall er det kansje bedre å la være å fore fuglene slik at de trekker ned i dalen hvor det er varmere ?
S. (02.12.2009)
Svar:
Når en ringmerker fugl rundt en forplass, ser en at det skjer en stadig utskiftning av individene rundt plassen, til tross for at det er jevn tilgang på mat. Selv om du legger ut mat i fjellregionen, så holder nok ikke fuglene seg der bare på grunn av denne maten. Du gjør neppe noe galt i å fore på et slikt sted. Dernest så flyr fuglene raskt videre og finner alternative matkilder dersom det blir tomt på din forplass en stund. Hvis fuglene finner nok mat, så er sjeldent kulda det store problemet. For lite mat kan imidlertid bety at fuglene ikke får nok energi til å holde kroppstemperaturen oppe en lang vinternatt, men dette er trolig primært et problem i de nordligste deler av landet.
Roar Solheim (03.12.2009)
Siluetter av spurvehauk
Hei, har tenkt å klistre rovfuglsilhuett på vinduene for å forhindre at fuglene kræsjer i de. Det jeg lurer på, er om silhuettene skremmer bort fluesnapperne, kjøttmeisene som hekker i kassene som befinner ser i nærheten? Hva med trosten som kan angripe rovfugl/hauk? lite hyggelig å finne trost som har kræsjet i vinduet pga silhuett av en rovfugl.....
SID:)
N.N (02.12.2009)
Svar:
Såvidt jeg kjenner til, så finnes det ingen dokumentasjon hittil på at fugl har flydd mot vinduer fordi de vil angripe og mobbe haukesilhuetten - det er faktisk den motsatte virkningen den skal besørge. Jeg tror heller ikke dette er noe problem med hensyn til hullrugere i fuglekasser i nærheten. Det er kun forhindring av å fly mot vinduet med silhuetten som er den virkningen en kan forvente å oppnå.
Roar Solheim (03.12.2009)
Fuglekasse til kaie
Hei, eg lurer på mål og hullstorleik på kasse til kaie.Eg driv gard på Klepp i Rogaland og har kaiereir i 3 piper på garden, men det er tydeleg stor kamp om dei om våren, så det er behov for fleire leiligheter.
A.B.D. (30.11.2009)
Svar:
Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/ og ser på denne adressen, så finner du PDF-dokumenter av eldre utgaver av bladte Fuglevennen. I hefte nr 1 2005 er det en lengere preaentasjon av hvordan du kan lage kasser for store hullrugere som kaie, på side 12-15. Kaie hekker i både perleugle- og kattuglekasser, så de er ikke altfor kresne med hensyn til størrelse på kassene.
Roar Solheim (30.11.2009)
Spurvehauk ved foringsplass
Har i mange år matet småfuglene. I de siste årene har vi vært plaget av spurvehauk. Det er hannen som er den ivrigste. Jeg lurer på om vi skal slutte å mate småfuglene. Hva er konsekvensene? Dør fuglene at sult, siden vi har startet å matet de(vinteren er her nu)og at det har vært en fast foringsplass i mange år?
Hvor mange småfugler tar spurvehauken i løpet at en dag,mnd?( finnes det noe statistikk over dette?). Har fått en forståelse av at den bare jakter når den trenger føde og jakter ikke bare for å jakte(en lytstmorder). Er dødstallet blant fuglene høyere når man ikke mater de? eller det å ha en spurvehauk som snapper til seg en av og til?
Så hva skal man gjøre for at hauken/e skal trekke seg ut av området, må det drastiske skje at vi må slutte å mate småfuglene?
S. (29.11.2009)
Svar:
Spurvehauken er en naturlig forekommende rovfugl, som gjør det alle viltlevende rovpattedyr og rovfugler må for å overleve - de jakter og dreper andre dyr! Dette er noe vi bare må akseptere. Noe annet er det med katter, som ikke er hjemmehørende viltlevende arter hos oss, men våre husdyr. Du skal ikke slutte å mate småfuglene. Det at hauken jakter rundt og ved forplasser, sørger faktisk for at syke fugler raskere blir plukket vekk (de er gjerne litt tregere med å rømme når hauken kommer enn de andre). På den måten kan hauken være med på å redusere faren for smittespredning ved en forplass. Salmonella er en av sykdommene som kan dukke opp blant forplassfugler. Det er INGEN viltlevende rovfugler/rovpattedyr som dreper andre dyr for moros skyld, så begrepet "lystmorder" er noe vi mennesker kan benytte på syke eksemplarer av oss selv, men det hører ikke hjemme blant viltlevende dyr. Jeg vet ikke hvor mye en spurvehauk må spise hver dag, men trolig er det i snitt omkring en småfugl per dag.
Roar Solheim (30.11.2009)
dompap
Har skjønt at dompapen er en vinterfugl, men hvor er den ellers på året? rart man aldri kan se den utenom sesongen
I. (10.10.2009)
Svar:
Dompapen hekker i barskog, og i hekketiden er den svært anonym, så det er ikke så rart at du da ikke legger merke til den. Reiret ligger gjerne godt gjemt inne i en tett barbusk (gran, einer el. lignende). Har selv bare funnet dompapreir en gang.
Roar Solheim (29.11.2009)
Svartsprett - Orrnebb
Hei, kan du gi meg litt mer informasjon om Orrenebb. Er den fredet ? Hvor sjelden er den og hvor kan jeg inne mer infromasjon
F. (12.10.2009)
Svar:
Vet ikke om du med dette innlegget mener at svartspetten kalles orrenebb??? Det er i så fall helt ukjent for meg. Svartspetten er totalfredet, og finnes i store deler av den barskogskledte delen av Norge.
Roar Solheim (29.11.2009)
Fugl med dusk
Hei!
Observerte en småfugl i hagen forleden som jeg ikke har sett tidligere. Den er på størrelse med en spurv, men hadde mer fargeskalaen til linerle (grå, svart, hvit), men det som fanget min oppmerksomhet var en liten fjærdusk som stakk ut på bakhodet. Hva slags fugl kan dette være? Bor ved kysten, nær Fredrikstad.
K.J. (21.10.2009)
Svar:
Kanskje det kan dreie seg om en toppmeis, men det er ikke lett å si noe sikkert.
Roar Solheim (29.11.2009)
vannrikse
hei jeg fant en meget spesiel fugel her en dag.
jeg var på jobb også arbeiet så fant jeg den. viste ikke helt hva det var men da jeg kom hjem så jeg i en fuglebok og fant ut at det må være en vannrikse, jeg så at det var ikke så mangen av den her i norge så da må det være en sjelden fugl, hvet dere hvor mange slike det kan være i norge, er det en sjelden fugl?
N.N (13.11.2009)
Svar:
Vannriksa er en regelmessig hekkefugl og overvintrer mange steder langs kysten av Sør-Norge. I innlandet er den langt mer uvanlig, så vanligheten avhenger av hvor denne observasjonen er gjort. Vannriksa liker seg langs vann, tjern og bekker med takrør og lignende vegetasjon. Det er ikke mulig å gi noe godt anslag over hvor mange individer av vannrikse som finnes i Norge, bare over stedene der den er registrert.
Roar Solheim (29.11.2009)
Bergirisk?
Denne satt nokså lenge i vårt hagetorntre i Arendal i slutten/midten av oktober.Den så vel ut til å ha blitt med i et sett badminton ufrivillig.Min kone kom nær og tok bildet med et compactcamera.Vår kunnskap innen ornitologi utmerker seg neppe,men ikke desto mindre ble vår interesse vakt.Etter mange søk på internett er Bergirisk det nærmeste vi kommer.
Hva sier ornitologen?
L.S. (27.11.2009)
Svar:
Bildet viser en gråspurv hunn.
Frode Falkenberg (29.11.2009)
en litt snål and
hei jeg har observert en stor and ved nordre øyern(på størrelse med stokk and) som hadde de utroligste fargene den hadde minst 4 forskjellige sterke farger. jeg lurer fælt på hva slags and dette var.?
N.N (28.11.2009)
Svar:
Dette er en for mangelfull beskrivelse til at det er mulig å gi noe fornuftig svar, dessverre. Du må beskrive hvilke farger og hvordan mønstrene er på fuglen, for at det skal være mulig å vurdere aktuelle art(er).
Roar Solheim (29.11.2009)
Fugleegg
Jeg lurte på hvordan fugleegg er en tilpasning til et liv på land.
S. (28.11.2009)
Svar:
Ganske enkelt fordi de har et hard skall som hindrer eggene i å tørke ut. Amfibieegg må til sammenligning ligge i vann.
Roar Solheim (29.11.2009)
Art
Har oppdaget en ny jest på foringsplassen minn er usikker på arten er det en Munk eller er det Løvmeis eller er det en Granmeis.Takker for svar tusen takk.
H.H. (28.11.2009)
Svar:
Dette er en av de to meisene du nevner. Det er vanskelig lys på vinger og rygg på denne fuglen, så det er ikke mulig å se her om den er gråaktig eller mer grågrønn (løvmeis). Den sorte flekken under nebbet (strupen) er imidlertid forholdsvis liten, noe som kan tyde på et det dreier seg om en løvmeis. Stedet den er fotografert kan også antyde art, men du har ikke nevnt hvor den er fotografert.
Roar Solheim (29.11.2009)
Fugler som flyr i vinduet
Vi har en stor terrassedør i glass som småfuglene til stadighet flyr inn i. Jeg har sett at noen har en siluett av en hauk i vinduet, hvor får jeg tak i en slik ?
G. (29.11.2009)
Svar:
Slike silhuetter får du hos NOF´s egen butikk: Natur og fritid (du finner dem ved å søke på nettet http://www.naturogfritid.no/).
Roar Solheim (29.11.2009)
fugler 1
hvor mange fugle arter er det som flyr bakover?
M. (28.11.2009)
Svar:
Kolibriene kan stå stille i lufta, og også fly baklengs. I henhold til Handbook of the birds of the world (bind 5) finnes det 328 kolibriarter i verden (kanskje det i dag er flere), så dermed er det omkring 330 fuglearter som kan fly baklengs.
Roar Solheim (29.11.2009)
Forskjell
Hva er forskjellen på en gulerle 1k og en sitronerle 1k?
mvh.
V.S. (29.11.2009)
Svar:
Jeg kjenner dessverre ikke sitronerle ungfugler av egen erfaring. I følge fuglebøkene har sitronerla noe lengere stjert enn gulerla, og de hvite båndene på vingen (på dekkfjærene) er bredere og mer tydelige enn hos gulerle. Jeg antar at det er vanskelig å skille disse to i felt (siden du spør så spesifikt), og dersom jeg selv hadde bilder, ville jeg forsøke å finne ornitologer som har god kjennskap til sitronerle i felt - det vil da si fuglefolk som har vært en del i utlandet der denne arten finnes.
Roar Solheim (29.11.2009)
Kan det ha vært kongeørn
På en spasertur tidligere i høst oppdaget jeg en stor rovfugl som jeg lurer på om kan ha vært en kongeørn. Fuglen var alene og for høyt til at jeg kunne se noen detaljer med det blotte øye. Den hadde rett avskåret stjert, nærmest rektangulære vinger. Den sirklet i store sirkler på stive vinger i 100 - 150 meters høyde. Vingespennet anslår jeg til 1,5 - 2 meter. Observasjonen skjedde i Nes på Romerike.
N.N (27.11.2009)
Svar:
Det er ikke lett å vurdere slike observasjoner når du ikke har sett detaljer på fuglen, eller når det ikke foreligger fotografier. Det er absolutt mulig for kongeørn (og havørn) å sveve over Romerike, men det er faktisk mer sannsynlig at det har vært en våk (musvåk eller fjellvåk) på trekk. Det er ikke lett å vurdere størrelsen på en slik fugl når du ser den opp mot lufta, uten noe annet å relatere størrelsen til. For kongeørn er det mest sannsynlig med ungfugler på et slikt sted om høsten, og de har gjerne tydelige hvite felter i vinger og innerst på stjerten. Gamle fugler har mørke vinger og stjert, men de holder seg som regel i sine respektive hekkeområder det meste av året, og streifer ikke ned over kulturlandskapet.
Roar Solheim (27.11.2009)
Spørsmål:
hvor stor kan en hai bli?
N.N (26.11.2009)
Svar:
Sjekk hvalhai på nettet - det er den største arten.
Roar Solheim (26.11.2009)
Spørsmål:
Hei! I sommer skulle samboeren min titte i fuglekassen for å se om det var noen som hekket der. Da ble han overrasket av en liten fugl som freste mot han (hans påstand), før den fløy ut. Stemmer det at småfugler kan frese? Det var trolig et kjøttmeispar som hadde sitt 2.kull, men vi fikk ikke sett fuglen før den fløy avsted.
N.N (26.11.2009)
Svar:
Ja, både kjøttmeis og blåmeis forsvarer seg ved å slå ut med vingene og frese. Kanskje er det imitasjon av slangehvesing de driver med, og derfor er det kanskje effektivt for å skremme unna fiender som f. eks. røyskatt eller snømus. At denne skremme-metoden er effektiv, merker en selv den første gang en opplever dette. Selv når en har holdt på med å kikke i fuglekasser i årevis, kan en støkke til når meisene foretar denne "skvette-hvesingen".
Roar Solheim (26.11.2009)
Stor fugl på Sognsvann
På en av de nord-østre bryggene ved Sognsvann har vi i høst observert en stor fugl. Den sitter stille og vi har ikke nærmet oss den for ikke å skremme den opp. Jeg var ganske sikker på at det var en skarv, men er i tvil siden jeg mener den er lys på brystet. Dessverre har jeg ikke tatt noe bilde av den, men håper du kan svare på bakgrunn av egne eller andres observasjoner.
M.P. (23.11.2009)
Svar:
Unge storskarver er gjerne lyse i brystet, så det er godt mulig at det er en slik du har observert. Et bilde av en storskarv med lyst bryst og buk kan du se her: http://fuglar.no/galleri/spesial/20050817.php (nordlig underart) og her: http://fuglar.no/galleri/spesial/20050901.php (sørlig underart). Begge underartene påtreffes i Norge, men hos deg er det trolig sistnevnte underart som er mest vanlig.
Frode Falkenberg (25.11.2009)
Merkelig rødstrupe..
Hei! Jeg har har i flere dager nå observert en rødstrupe som synger så utrolig flott i hagen min. "Problemet" er bare at det ikke virker som om den vet forskjell på dag og natt! Nå er klokken 23.06 og den spiller ennå. I flere netter nå har jeg sovnet til den vakre sangen fra rødstrupen. Men hallo, det er jo snart jul! Er dette normalt? Kan den rett og slett bare være forstyrret? Den må jo tro det er vår ettersom den spiller vårlåter nå! Greit at det er varmt og godt i Bergen for tiden, men dette har jeg aldri vært med på før..Stakkars liten!
E.A. (22.11.2009)
Svar:
Rødstrupen er nok verken forstyrret eller stakkars, men det kan virke forvirrende for oss mennesker å høre slike "vårlyder" nå i mørketiden. Dette er nok rødstruper som forsøker seg på å overvintre, og som markerer vinterterritorium. Her omkring Grimstad hører jeg dem både morgen og kveld, og også gjerdesmettene synger samtidig. Det er veldig typisk at sangen er intens når det er mildt og snøbart, men med en gang snøen dekker bakken og det er kaldt, stilner det av. Kommer det på ny mildvær, kan fuglene starte opp igjen å markere sine enemerker. Den nattlige sangen kan kanskje skyldes at gatebelysning gjør det mer skumt enn stappmørkt.
Roar Solheim (23.11.2009)
Spørsmål:
er dette en heipiplerke eller trepiplerke?
R. (12.10.2009)
Svar:
Dette ser ut som en trepiplerke.
Frode Falkenberg (23.11.2009)
Spørsmål:
Hva heter den minste måkearten som hekker i Norge?
H.F. (23.11.2009)
Svar:
Den heter dvergmåke... Du kan lese mer om dvergmåka her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4670. Voksen dvergmåke i sommerdrakt: http://www.birdingworld.co.uk/images/LittleGull3956adj.jpg, vinterdrakt http://cyberbirding.uib.no/photo/l_minutus_02.php, og til slutt ungfugldrakt: http://huntphotography.files.wordpress.com/2008/09/little-gull-juv-on-water08081.jpg.
Frode Falkenberg (23.11.2009)
Keiserpingvin
Hei,
Jeg lurte på hvilken orden og hvilken familie (systematikk) keiserpingvinen tilhører?
Linda
L.L. (03.11.2009)
Svar:
Orden: Sphenisciformes og familie: Spheniscidae. Kilde: http://www.avianenergeticslab.com/species.jsp?lang=AF&avibaseid=58848B7175EB4B3C
Frode Falkenberg (23.11.2009)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl synger her? Opptaket er ca. 3,5 minutter og viser at temaet varieres noe over tid.
http://flangset.net/div/2009-05-31-stilla.mp3
På forhånd takk for svar.
Hjerteligst
Frode Langset
F.L. (10.06.2009)
Svar:
Dette høres ut som en sivspurv (blant mange andre arter i fuglekoret som du har tatt opp).
Frode Falkenberg (23.11.2009)
klistremerker av rovfugler
Ofte flyr småfugler på vindusrutene og dør. Siden jeg forer dem i vinterhalvåret, er det mange fugler i nærheten. Jeg har sett klistremerker av rovfugler på vinduer, men vet ikke hvor jeg kan få kjøpt slike. Kan jeg få kjøpt dem i Norge og i tilfelle hvor? Vennlig hilsen Gudrun Kilskar
G.K. (23.11.2009)
Svar:
Du kan få kjøpt rovfuglsilhuetter hos nettbutikken Natur & Fritid: http://naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=530001&var=!var!lyobi!&utnr=0&SOKG=ALLE&sql=rovfugl&Vtitle=Rovfuglsilhuett+sort
Frode Falkenberg (23.11.2009)
Trane og Vipe
Her i Aremark kommune mistenker vi og tror vi har sett Trane som jakter effektivt på Vipeunger. Det er unger i forskjellig alder.Her tar Tranene grepet og vi er redd for vipebestand. Vi har nok ikke bare bondens redskap og være redd for !Lurer på om denne problemstillingen er kjent ? Takk
O.H.L. (16.11.2009)
Svar:
Traner kan nok spise mer enn frosk, og en vipeunge blir sikkert snappet dersom trana får en sjanse. Tranene er i ferd med å innta kulturlandskapene som hekkefugl, så det kan jo tenkes at tranenen da enkelte steder kan lage problemer for vipene. Jeg har ikke sett dette omtalt andre steder, men antar at det likevel er kjent i utlandet. Hold øye med traner og viper i årene som kommer, og rapporter dersom dette observeres i større omfang.
Roar Solheim (22.11.2009)
Ikke hønsehauk, men kanskje hegre?
Hei igjen,
Takk for forrige svar, da vet vi ihvertfall at det ikke var hønsehauk og hubro er jeg ikke sikker om vi har hos oss heller. Torsken var større enn jeg først antok, dvs. at den var nok ihvertfall 50 cm lang, og en 'flott middagstorsk' for en stor familie. Er ikke dette for stort til at en måke kunne tatt den? I tillegg lurer vi nå på om det kan ha vært en hegre (gråhegre) som tok den, det er en god del hegre i området og i det siste kan det virke som om de har trukket litt vekk fra sjøen og inn i skogen - kan dette stemme? Og jakter hegren om natten?
Takk for svar!
V. (17.11.2009)
Svar:
Denne fisken høres litt stor ut til at en måke kan ha flydd av sted med den og så ha mistet den, men det hele er ikke mulig å avgjøre med sikkerhet. Gråhegra jakter nok helst om dagen, for den bruker synet for å se fisk og andre dyr som den så snapper med nebbet.
Roar Solheim (22.11.2009)
Hvordan ser reiret til jaktfalken ut?
Hei
Hvordan bygger jaktfalken reiret sitt, og hvor legger den det?
M. (18.11.2009)
Svar:
Jaktfalken overtar gamle kvistreir etter fugler som bygger slike. Oftest er det gamle ravnereir, men også reir etter fjellvåk og kongeørn kan nok bli brukt.
Roar Solheim (22.11.2009)
jaktfalk
hva slags bytte fanger jaktfalken
M. (19.11.2009)
Svar:
Overveiende fugl. Voksne jaktfalker på hekkeplass lever i stor utstrekning av liryper og fjellryper. Langs kysten går det mye i sjøfugl.
Roar Solheim (22.11.2009)
Fuglefjær
Jeg har fått en oppgave hvor jeg skal lage en objektsamling om fugler. Jeg har en del egne bilder av fugler, som jeg tok da jeg fikk være med på ringmerking, som jeg skal bruke i oppgaven. Jeg tenkte også å lage en Cd med fuglelyder og håpet på å få tak i noen fjær fra fuglene som jeg kan legge ved i oppgaven. Hvordan får jeg tak i fjær, og fuglelyder?
T. (17.11.2009)
Svar:
Fuglelyder må du enten kjøpe som CD eller MP3-opptak (du kan sjekke firmaet Natur og Fritid). Fjær må du lete etter selv ute i naturen, eller kanskje få noe fra en dyrepark.
Roar Solheim (22.11.2009)
Snøspurv?
Fikk besøk av en liten fugl som lignet mye på snøspurv. Men er nesten 100% sikker på at det ikke er det. Fuglen hadde hvitt hode og bryst som snøspurven, men var mye mørkere på vinger og rygg, samt at den hadde en veldig lang stjert. (som en erle)Hva kan det være?
G.W. (22.11.2009)
Svar:
Du har ganske sikkert hatt besøk av en stjertmeis!
Roar Solheim (22.11.2009)
Hvor ble fuglene av?
Vi forer fugler i vår hage på Skjetten,i hele høst ( og sommer) har vi hatt mye besøk av meiser, finker, spettmeis, pilfink, spurv og flaggspett. For to - tre uker siden måttte vi fylle på de ulike foringsautomatene ofte og det var et yrende liv, nå er det helt stille, kunn en og annen meis. Hva har vi gjort feil, eller er dette vanlig? Vi forer med nøtter, solsikkefrø, blandingsfrø, meiseboller, kokosnøtt og eple. Er det noe annet bra vi kan gjøre før den kalde vinteren setter inn?
H.O. (22.11.2009)
Svar:
Nei, dere har ikke gjort noe feil. Men av og til skjer slike endringer i fuglenes iver etter å besøke en forplass. Tidligere trodde jeg at dette var enkelt koblet til værsituasjonen, slik at fuglene kom når det var snø og kulde, og raskt ble borte fra forplassen når snøen forsvant. Men etter flere års erfaring og rapporter er det tydelig at bildet er langt mer nyansert enn som så, og det virker rett og slett umulig å finne gode forklaringer på de forskjellene i brettbesøk som mange opplever i tid og rom. Det matutvalget dere nevner er helt topp, så det er i grunnen ikke så mye annet dere kan gjøre enn å følge med på når fuglene er hos dere, og når de er borte.
Roar Solheim (22.11.2009)
Skarv
Hei.
Har i senere år sett Skarv flere steder i innlandet. Det er stadig denne art å se i f.eks i Gudbrandslågen, men jeg
er rimelig sikker på at det også var Skarv som ble oppservert flere ganger i Urevassfjorden langs RV 50, Gol -Aurland. Dette er et vann som ligger på 1000moh, kan det virkelig stemme at Skarv også "går" til fjells ?
B. Helgesen
B.H. (14.10.2009)
Svar:
Ja, det er godt mulig! Vi har to underarter av storskarv i Norge som kan påtreffes inne i landet. Den nordlige underarten, carbo, dumper innom innlandet på trekk, mens den andre kontinentale underarten sinensis (der den norske forekomsten både i og utenfor hekketiden øker) har en enda større tendens til å opptre i innlandet. Se forøvrig nettsiden http://fuglar.no/galleri/spesial/20050817.php for mer informasjon om identifikasjon o.l.
Frode Falkenberg (17.11.2009)
sjeldenhet
Hva er den sjeldneste fuglen som har blitt observert i norge? fins det noen liste over det?
J. (09.11.2009)
Svar:
Det er påvist mange sjeldne fugler i Norge. Spørsmålet avenger litt av hvordan man vurderer sjelden. Er det sjelden på verdensbasis eller sjelden i Norge. Om sistnevnte kan du ta en titt på følgende nettsider for å finne mer informasjon: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/rapporter.php og http://www.artsobservasjoner.no/fugler/fyndstatus.asp.
Frode Falkenberg (17.11.2009)
Orrhane i Maridalen?
Jeg skremte opp en fugl i Maridalen medio oktober under en sopptur. Jeg fikk ikke sett så nøye på den, dette gikk raskt og den forsvant fort mellom trærne. Den var ganske stor, svart og var markant hvit under under vingene. Den fremsto som ganske lubben og treg i flukten og vingeslagene ga en del lyd. Jeg fant ingen spor på bakken der jeg mener den oppholdt seg da jeg skremte den opp. Kan dette vært en orrhane?
H. (16.11.2009)
Svar:
Ja, dette kan absolutt ha vært en orrhane. Både orrfugl og storfugl finnes i Oslomarka, ganske nær byen, og Maridalen er et sted hvor orrfugl kan påtreffes.
Roar Solheim (16.11.2009)
Stær-trekk.
Hei!
Jeg bor i Skaun i Sør-Trøndelag.
Det er fortsatt noen stærer som ikke har trekt. Det har ikke falt snø her i høst som har blitt liggende.
Skulle ikke stæren ha trekt til England nå?
A.N.L. (09.11.2009)
Svar:
Stær og troster har drøyet lenge med å trekke i høst. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er så mye bær å finne. Spesielt rognebær er det godt med, og da holder fuglene seg i landskapet til de har spist opp bærene!
Roar Solheim (16.11.2009)
Rens av andeholker
Er det noe behov for å rense/bytte ut flisblandingen i bunn av andeholker, eller er holkene "selvgående" ( fuglene fjerner selv skall ) uten denne typen oppfølging mellom hekkingene ?
H.T. (16.11.2009)
Svar:
Du trenger ikke å rense ut selve flisblandingen, men når det har hekket and i en kasse, ligger det gjerne igjen en del dun og eggeskall. Disse kan du med fordel fjerne, slik at det er ny, "frisk" flisbunn tilgjengelig for neste hekkesesong.
Roar Solheim (16.11.2009)
Hva slags fugl kan det være?
Hei, så nettopp en fugl jeg aldri har sett før. Den var jevnt mørkebrun. Den var liten, litt mindre enn Blåmeisene den satt ved siden av på verandarekkverket. Stjerten var av av middels til kort lengde og sto rett opp! Har gransket fugleboken min, men finner den ikke. Har hatt Rødstrupe her i sommer og lurte på om det er en juvenil Rødstrupe jeg så, men den hadde altså ikke spettet fjærdrakt og var mørkere enn den som er avbildet i fugleboken min. Hva slsags fugl kan det være? Spent hilsen, ATS Skedsmo.
N.N (16.11.2009)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en gjerdesmett: http://cyberbirding.no/photo/t_troglodytes_01.php
Frode Falkenberg (16.11.2009)
Isfugl
Hei!
For et par år tilbake var vi i Henningsvær. Under en stor vindusrute fant vi en nydelig isfugl liggende død. Er det sannsynlig at den har kommet dit for egen maskin, eller er det mer trolig at den har "fått haik" sørfra med en bobil eller lignende?
Mvh, BS.
N.N (13.11.2009)
Svar:
Den har nok fløyet til dere for egen maskin. Isfugl hekker trolig årlig flere steder i Sør-Norge, og det er ikke utenkelig at enkelte kan så langt nord. Isfugl kan dessverre kollidere med glassruter - det er noe vi ved Agder naturmuseum har flere eksempler på. Sist høst fikk vi inn en isfugl som hadde kollidert med bil i vestkanten av Kristiansand. Hva skjedde med fuglen, ble den frosset ned og ivaretatt?
Roar Solheim (15.11.2009)
Hønsehauk og fisk?
Hei,
Vi har hatt hønsehauk rundt oss i 'alle' år, i nord-Rogaland. Kan hønsehauk ta fisk? Fant en rimelig stor torsk (~35 cm) liggende i hagen, fremdeles i live. Hagen er ca. 300m fra fjorden så det virker usannsynlig at f.eks. mink ville dratt med seg fisken så langt oppover. I tillegg var det mørkt når vi fant torsken. Kan hønsehauk ta torsk? Og jakter den i mørket? Og hvorfor kom den ikke tilbake etter den hvis den mistet den?
V.T. (15.11.2009)
Svar:
Jeg tviler på at det er en hauk som har sluppet ned denne torsken. Hønsehauken er ikke dokumentert å jakte på fisk, så langt jeg kjenner til. Hubro kan derimot av og til ta fisk, men den vil neppe miste den på denne måten. Det er mer sannsynlig at det er en av de store måkene som har flydd avsted med torsken i nebbet, og som så har blitt fulgt av andre måker som ønsket å stjele maten fra den første. Under slike basketak kan måkene ofte miste maten, slik at ingen får glede av den.
Roar Solheim (15.11.2009)
oppdrett av orrfugl
hei vet dere om noen som driver med oppdrett av orrfugl?
N.N (15.11.2009)
Svar:
Nei - du bør kontakte lokale jeger- og fiskerforeninger, de vet kanskje bedre slikt.
Roar Solheim (15.11.2009)
Spetmeis
Hei.Hamstrer spettmeisen? Den kan no umulig spise alt den henter i foringsautomatene mine.
J. (15.11.2009)
Svar:
Ja, spettmeisene hamstrer masse solsikkefrø slik at de har mat som de kan utnytte til seg selv under hekketiden på våren. Spettmeisene kan virkelig tømme unna på en solsikkeautomat.
Roar Solheim (15.11.2009)
når er det orrespill?
hei jeg lurer på hvilken tid på åre og hvilken måned det er orrhanene spiller på myrene?er hanene veldig redde dat det er spilling på gang?
N.N (15.11.2009)
Svar:
Orrfuglene starter å spille allerede i februar-mars, men spillet er på det mest intense den uka hønene kommer på leiken. Det er vanligvis fra ca 20. april til første uke i mai, i deler av Sør-Norge. Høneuka kommer ofte samtidig med at torvmyrull blomstrer, så se etter dette på stedet. Hvis du ligger stille i et kamuflasjetelt, kan du oppleve orrfuglenes spill på 15-30 meters avstand uten å forstyrre fuglene.
Roar Solheim (15.11.2009)
fuglemat
Når du sier at frø med hvitestriper er best,hva mener du da?Er det bare det er en hvit stripe på så er det greit,eller må stripen være tykk å markert?Ser det er striper på de fleste frøa som eg kjøpte med felleskjøpet,da er de vel godkjennt da?
Å når du sier at trosten liker epler,hvordan skal man legge dem ut.La ut noen epler ifjor men da tok ikke trosten dem.Må de kuttes opp i veldig små biter?Å legge ut fks ripsbær som har vært frosne,tar trosten dem?Lurte på rognebær med.
J.G. (15.11.2009)
Svar:
Det er en glidende overgang på solsikkefrø, fra store frø som virker hvite med sorte striper (mest hvitt), til de som er nesten sorte. Helt sorte eller nesten sorte frø er vanligvis oljefrø beregnet på pressing av solsikkeolje - disse er mindre egnet som fuglefor enn de mer fettholdige frøene (men de blir spist hvis ikke fuglene finner andre frø). Når det er snødekt bakke, tar trostene gjerne frukt og bær på forplassen. Når bakken er snøbar, kan det hende at frukten blir liggende urørt, fordi trostene har nok mat å finne andre steder. Epler som henges ut, kan gjerne deles i halve eler og stikkes fast på en grein-ende.
Roar Solheim (15.11.2009)
Rottegift
Kan man fòre rovfugler med mus som er fanget i rottegiftfeller?
A.J. (13.11.2009)
Svar:
NEI - Livsfarlig!! Det er en av grunnene til at rotte- og musegift burde være forbudt! Dyr som spiser forgiftene mus, kan selv bli syke og dø av giftstoffene.
Mot mus er det best å bruke musefeller! D får man også tak i de døde musene, og kan bruke dem til ugle- og rovfuglfor.Roar Solheim (13.11.2009)
tiur vekt
hei lurete på hvor mange kilo en tiur kan veie kan den veie over 7 kilo??
A. (13.11.2009)
Svar:
NEI - da nærmer du deg mer kalkun enn storfugl!!
En voksen tiur veier ca 3,5-5 kg, og noen få individer kan om høsten veie opp mellom 5 og 5,5 kg, men dette er et fåtall. De aller fleste veier under 5 kg.Roar Solheim (13.11.2009)
skarv
Jeg sliter med å se forskjell på skarvene. Viser disse bildene samme art?
N.N (21.10.2009)
Svar:
Ja, alle dine bilder viser storskarv (Phalacrocorax carbo).
Frode Falkenberg (13.11.2009)
Spurv fra Nord-Amerika
Nylig ble en hvitkronespurv observert her i Norge, Den hadde kommet ut av kurs, skulle opprinnelig til sør-amerika. Hvordan har den lille fuglen fløyet over atlanteren uten å hvile. Kan den hvile på vannet?
C. (04.10.2009)
Svar:
Nei, spurvefugler kan ikke hvile på vannet. Det finnes forøvrig flere teorier om hvordan slike fugler klarer å komme seg helt over til Europa fra Nord-Amerika. En ting er sikkert, og det er at en del kommer med skip. Så lenge de finner mat og vann ombord så kan de leve i ukesvis på en båt, for så å hoppe av når de nærmer seg land. Denne transporten forklarer nok ikke den fullstendige forekomsten av slike fugler. Om fugler er på trekk i Nord-Amerika, og kommer borti spesielle værsystemer, så kan de rett og slett bli blåst ut av kurs, og strever seg for eksempel over til Europa. Det er også noe som heter jet-vinder. Når fugler kommer inn i slike vinder, vil de få en unormalt høy hastighet, og kan la seg drive med vinden til de når land.
Frode Falkenberg (13.11.2009)