Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 542 til 49 591 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Hvilken fugl
Hørte en fugl ved sjøen på Tingvoll på Nord-Møre nylig. Den låt som en knirkende dør. Hva kan det være?
N.N (01.05.2006)
Svar:
Både kvinand og knekkand lager lyder som høres knirkende ut.
Roar Solheim (01.05.2006)
Observasjon av en lys - hvit falk/rovfugl med svarte vingespisser
Ved Gvarv i telemark observerte jeg 30.04.06 en helt lys - hvit rovfugl med markerte helt svarte vingespisser. Kanskje 40 - 50 cm vingespenn. Den jaktet lavt over kornåker med fjorårsstubb i kulturlandskap. Her er mye fugl; lerke skjære trost, spurver etc. Hvilken art kan denne rovfuglen være? Hvor finner jeg mer informasjon?
J.S. (30.04.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha sett en voksen hann av myrhauk, eller en av de andre kjerrhaukartene. De jakter lik jordugle ved å fly lavt over åpent landskap. Myrhauk hekker i Norge, mens enghauk og steppehauk bare er tilfeldige gjester.
Roar Solheim (01.05.2006)
Død fugl
Hei. Sønnen og samboern min var en tur rundt østensjøvannet idag og de fant en død kanadagås. ska man melde fra det med tanke på ev influensa, hvor iså tilfelde?
E. (30.04.2006)
Svar:
Vannfugl som svaner, gjess og ender som ikke åpenbart er døde pga kollisjon med ledninger, påkjørsler eller andre, mekaniske årsaker, bør rapporteres til Mattilsynet. Dette fordi vannfugler er de mest aktuelle artene som kan rammes av agressiv fugleinfluensa. I Oslo vil nok både Mattilsynet og Veterinærinstituttet være aktuelle kontaktpartnere. Se i telefonkatalogen for numre.
Roar Solheim (01.05.2006)
Svarttrosten
Hei!
Har hørt at svarttrosten er en trekkfugl, men at det ofte blir en ungfugl igjen for å "passe på" området hvor de holdert til. Er dette sant.
N.N (30.04.2006)
Svar:
Nei, det er faktisk omvendt, både for svarttrost og for mange andre trekkfugler som overvintrer sør for snødekket. Det er de gamle hannene som helst prøver å overvintre, mens hunner og ungfugler i større grad trekker. De gamle fuglene forsøker å holde sine territorier eller legge beslag på nye så tidlig som mulig om våren - da får de førstevalg på områdene, kan starte hekkingen tidligst av alle, og har størst sjanse til å få egne unger til å leve opp. Ingen fugler sitter og "holder av" områder eller ressurser for andre.
Roar Solheim (01.05.2006)
kattuglekasse
hei kan jeg få mål til kattuglekasse
S.L. (25.04.2006)
Svar:
Du finner komplett liste over mål og utforminger på fuglekasser her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Frode Falkenberg (27.04.2006)
Fuglesang
Hei.
Hvor kan jeg få tak i en cd med de mest vanlige fuglesangene m/forklaring?
T.A. (26.04.2006)
Svar:
Du finner et stort utvalg CD'er med fuglesang. Jeg anbefaler deg å ta turen innom nettbutikken http://www.naturogfritid.no/. Der finner du det meste. Du kan også finne over 300 nedlastbare snutter av fuglesang (mp3) på http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
hvor er gjøken
Eg lurer på om gjøken er seint ute på vestlandet.
Bur ut på ei øy helt i vest, og har ikkje hørt gjøken enda. er ikkje det seint? det er jo snart mai.
J.R. (24.04.2006)
Svar:
Det er foreløpig litt tidlig for gjøken, da de fleste normalt ankommer Vestlandet i løpet av mai. Gjennomsnittlig ankomst i Hordaland er 27. april, men datoen er regnet ut fra de aller første fuglene hvert år.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
Identifisering av fugl frå bilder
Hei, kor kan eg legge inn/sende bilder slik at eg får tilbakemelding på kva art eg har teke bilde av?
E. (23.04.2006)
Svar:
Da anbefaler jeg nettstedet fugler.net, der du velger bilder/galleri i menyen.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
ttrenge vite om hegre
hmmm... hey eg trenge vite om kor lange e di til vinge ting vinge og ka di spiser og nesten alt trenge eg vite ok
H. (25.04.2006)
Svar:
Du finner bilde og mer informasjon om gråhegra på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
Skadet villfugl
Jeg var ved Østensjøvannet. Der observerte jeg flere skadete fugler. Hva skjer med en fugl som har brukket foten? Vokser den sammen igjen eller lever den sånn resten av livet?
A.I. (26.04.2006)
Svar:
Det kommer helt an på bruddet, men mange fugler kan leve med et brukket bein som gror sammen. Selv har jeg flere ganger observert tilsynelatende friske og raske måker med bare et bein.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
Hva slags fugler bor i "snøhuler"?
På skitur i vinterferien en av de første dagene av mars fikk jeg "støkt opp" fire mørke, litt store fugler, kanskje omtrent som en due. Jeg skvatt fælt, jeg også, men jeg tror de hadde gult nebb. De satt altså gjemt i snøen i hver sin dype grop. Det så ut til at de hadde holdt til der en stund, for det lå avføring i bunnen av gropene. Den var også gyllen og nokså fast, litt avlange "korn". Jeg var i skogsterreng ca 600 moh i Midtre Buskerud da jeg så disse fuglene, og jeg har ikke sett slike fuglegroper før.
B. (13.04.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha skremt opp orrfugler, selv om de ikke har gult nebb (det er mørkt). Skogshøns som orrfugl og ryper ligger ofte i dokk, dvs at de graver seg ned i løs snø om vinteren og ligger skjult og isolert mot kulde om natta. Nede i slike groper ligger natt-ekskrementene igjen i en haug.
Roar Solheim (25.04.2006)
tiurleik
hei jeg lurer på om det fines tiurleik på sørlandet et sted
S.L. (25.04.2006)
Svar:
Det finnes jevnt med tiurleiker i de kystnære barskogene langs hele Sørlandskysten. Best er det å lete etter tiurleiker i slutten av februar, ved å se etter spillspor og lort på snøen. Let på furukoller med en del tette graner innimellom.
Roar Solheim (25.04.2006)
Stokkand x ??
I fjor og i dag har jeg observert et artigt andepar som hekker
i et bestemt fjellvann.
Hannen er normal stokkand, mens hunnen har likt hode som hannen , hvitt bryst , ikke markert krage , rødbrun kropp , gult nebb.
Artigt par. Kan det være hybrid av skjeand?
J.E. (21.04.2006)
Svar:
Den uvanlig fargede fuglen er sannsynligvis en tamform av stokkand - de kan ha mange underlige farger, spesielt de hvite feltene og det gule nebbet kan tyde på dette.
Roar Solheim (24.04.2006)
Ugler i austalia?
Hei! Jeg lurer på om det finnes ugler i australia, eller andre nattefugler der?
M. (22.04.2006)
Svar:
Det finnes i alle fall 8 uglearter i Australia, samt 7 nattravner og froskemunner, fugler som jakter insekter om natta.
Roar Solheim (24.04.2006)
skremt vekk??
kan fuglene bli skremt vekk hvis vi går i skogen mye i hekketiden?
M. (23.04.2006)
Svar:
Dette er et spørsmål som er svært vanskelig å besvare, fordi man ikke har gjort undersøkelser over hvor mye trafikk fugl tåler. Generellt kan en nok si at enkeltpersoner som går gjennom skogen ikke påvirker fugl nevneverdig, men ved gjentatt trafikk (f. eks. et større orienteringsløp om våren), så kan kanskje enkelte bakkehekkende arter bli skremt av reiret så mange ganger at de forlater eggene. Rovfugl kan også sky reiret hvis de skremmes av mange ganger. Når påsken faller sent på året (som i år), kan kongeørn og jaktfalk få spolert sine hekkeforsøk fordi folk går for nær reirene (ofte uten å være klar over det).
Roar Solheim (24.04.2006)
fugl som flyr på vinduet
har en bokfink som har flydd på vindusruta i hele dag,etterpå sitter den nede på vinduskarmen og nærmest titter inn,så flyr den bort til brettet og finner seg mat,og så på vinduet igjen,gang på gang,er han blitt gal eller.....?
E. (23.04.2006)
Svar:
Stakkaren tror nok at speilbildet i vinduet er en rivaliserende hann som aldri gir seg, den sloss jo like mye som den selv...!
Bokfinken ER ikke gal, men det kan jo hende at den beveger seg i nærheten av en slik tilstand etterhvert som rivalen aldri gir seg?Roar Solheim (24.04.2006)
Blåmeis
Hvor stor skal fuglekassa til blåmeisen være? Størrelsen på hullet og sidene.
S. (20.04.2006)
Svar:
Blåmeis kan bruke kasser med hulldiameter ned mot 28 mm, men tar gjerne også i bruk de med hulldiameter 32 mm (som også egner seg for kjøttmeis, spettmeis og fluesnapper). Sidevegger 10-12 cm brede, ca 25 cm høye, se ellers oversikten over alle kasseutforminger på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Frode Falkenberg, Roar Solheim (20.04.2006)
Hvorfor blir noen fugler igjen??
Hei. Jeg lurer på hvorfor noen fugler, som kjøttmeis og blåmeis blir igjen om vinteren?? Hvorfor er ikke disse trekkfugler?? Har du noen tips om hvor jeg kan finne info om dette på nettet??
J. (16.04.2006)
Svar:
Om en fugl overvintrer eller ei avhenger av dens mulighet til i finne mat. Naturlig nok forsvinner de artene som er eksklusive insektspisere om vinteren, mens de som kan endre kosten til frø og bær finner det gjerne for godt å prøve vinteren i Norge. Noen arter, som trekryperen, er overvintrende insektetere, men finner mat i insekter som er døde eller i dvale under bark o.l.
Frode Falkenberg (19.04.2006)
Spørsmål:
vor mange måker er det som er trekk fugel?
A. (12.04.2006)
Svar:
Alle måkeartene er trekkfugler i ordets rette forstand. Den mest utprega trekkfuglen av de norske måkene er nok sildemåken, som overvintrer i Marokko, Portugal og Spania.
Frode Falkenberg (19.04.2006)
en som hjærne vil vite noe om fuleinfluensa????
hvordan får fugler fugleinfluensa???
og hvorfor???
I.V. (18.04.2006)
Svar:
Ta en titt på Norsk Ornitologisk Forening sin temaside om fugleinfluensa: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/fugleinfluensa.php
Frode Falkenberg (18.04.2006)
kattugle
Hei du!
Vi har laget 6 uglekasser etter mål, og har hengt dem ut forskjellige steder. Vi fikk hengt dem ut litt sent, så det er trolig ingen aktivitet der i år (i allefall fra kattugla). Har dere noen tips om hvor høyt opp de bør henge og i hva slags trær? Bør det være fritt for grener under ect. På forhånd takk!!!
S. (17.04.2006)
Svar:
Ugler kan starte egglegging i mai (og perleugle helt til i juni). Kassene bør henge 4-5 m over bakken. Perleuglekasser kan med fordel henge på frittstående trær 20-30 m ut fra skogkant (det reduserer faren for at mår skal gå opp i kassene og spise ugleegg). Kattuglekasser kan henge i skogkant eller inne i skog, gjerne med litt åpning foran kassa, men med tette graner i nærheten hvor uglene kan sitte gjemt. Treslag er av mindre betydning for uglekassene. Haukuglekasser kan henge lik perleuglekassene, mens spurveuglekasser kan henge 3-4 m over bakken inne i skogholt, 20-30 m unna kant mot åpen mark/hogstflater.
Roar Solheim (18.04.2006)
sorte og hvite fugler
for ca 2 uker siden så jeg når jeg kjørte bil, en flokk på ca 20 fugler sorte og hvite, kansje mest hvite, størrelse og fasong omtrent som en stær. Dette så jeg ved Årnes i Nes kom. har aldri sett maken, hva kan det ha vært?
K.R.M. (17.04.2006)
Svar:
Sannsynligvis har du sett en flokk med snøspurv - de trekker på denne tiden, og det er ikke uvanlig å se dem i kulturlandskapet, over jorder o.l.
Roar Solheim (18.04.2006)
skjære uten stjert
Som så mange andre koser jeg med å mate fugler gjennom vinteren. Hos meg er også skjærer vellkommen. Nå har jeg oppdaget at en av skjærene er helt uten stjert. Den ser nokså rar ut, men ser ut til å være frisk og rask.Den velger seg mindre utsatte steder å sitte i trærne,dvs. ikke så høyt og helst inn ved stammen.Det ser ut til at den er godtatt av de andre skjærene. Vil den få stjerten igjen? Og hvor "handicappet" er den egentlig uten stjert?
K. (11.04.2006)
Svar:
Alle fugler klarer nok å fly uten stjert, men de kan miste en del manøvreringsevne. Skjærer uten stjert ser litt mer klumsete ut i flukten enn vanlig. Fjær skiftes en gang i året, og stjerten hos denne skjæra vokser nok ut igjen. I mellomtiden kan det hende at fuglen ikke har spesielt høy rang, og må stille seg bakerst i køen når skjærene krangler om matbitene eller andre ting. Skjærer feller vanligvis bare noen av stjertfjærene om gangen, så i dette tilfelle kan fjærene ha løsnet under slosskamp med en annen skjære, en katt eller en hauk.
Roar Solheim (12.04.2006)
Hva slags fugl?
Vi har sett en fugl på jordet utenfor huset i et par uker nå. Vi trodde først det var en Vipe, men den har fire vipper på hodet. Hva slags fugl kan det være?
B.H. (12.04.2006)
Svar:
Om fuglen dere så ligner på ei vipe så er det sikkert det. Vipa har flere fjær som danner toppen på hodet, men det er som regel tre.
Frode Falkenberg (12.04.2006)
tiurleik
Hei, jeg bor i Malvik kommune, I kommunesenteret Hommelvik ved veien opp til mostadmark. Nå lurer jeg på hvor det finnes tiurleik i Malvikmarka/Mostadmarka?
Mvh. Jan Schippers
J.S. (09.04.2006)
Svar:
Det er nok muligens tiur i gammel skog i områdene du nevner. Jeg vet ikke hvor de er lokalisert, og det er vanlig at tiurleiker blir hemmeligholdt. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag, så kan de kanskje hjelpe deg: http://home.no.net/nofst/
Frode Falkenberg (11.04.2006)
Svarttrost
Hei! I fjor hekket en svarttrost i min kaprifol, en meter fra inngangsdøra. Eggene ble klekket , og de fikk ut ungene. Spørsmålet er: Gjenbruker Svarttrosten reiret, eller bør jeg fjerne det? Svarttrosten er allerde observert rundt huset!
K.I. (11.04.2006)
Svar:
Svarttrosten kan gjenbruke gamle reir, men pusser de da litt opp før sesongen. Den kan også ha flere kull i løpet av en sesong, og bruker da også til tider det samme reiret (opptil tre ganger). Likevel er det sjeldent at reir brukes fra én sesong til en annen. Du kan la reiret ligge til ut på sommeren. Hvis det da ikke har blitt tatt i bruk, kan du fjerne det.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.04.2006)
hvordan kan en unngå at småfugler flyr på vinduet?
Utenfor huset til min mor blir småfuglene fôret hele vinterhalvåret og det er stor aktivitet. Akkurat nå er det tid for finkene som er her i store flokker. Men huset har store vinduer og det flyr minst en fugl i vinduet daglig, noen ganger med døden til følge. Kan dette unngås på noe vis? Har sett at glassvegger langs veien ofte har en påklistert profil av en hauk eller liknende rovfugl. Er det effektivt? Vil det kanskje skremme fuglene vekk fra fôringsstedet også?
M. (09.04.2006)
Svar:
Silhuett av spurvehauk på vinduet kan hjelpe, og er nok det enkleste tiltaket. Å henge noe nett foran vinduet slik at fuglene ikke oppfatter ruta som en fluktvei kan være en annen metode dersom det bare er ett enkelt vindu som er utsatt for kollisjoner. Spurvehauksilhuetter finnes bl. a. hos firmaet Natur og Fritid på Lista.
Roar Solheim (10.04.2006)
Hva slags ugle?
På nabotomten som ikke er bebygd, høres uglelyder om kveldene. Jeg lurer på hvordan jeg kan finne ut hva slags ugle dette er? Så lenge jeg kan huske (ca 30 år) har jeg hørt uglene, men i det siste syns jeg det har avtatt noe. Etter at jeg fikk barn selv, syns jeg det er hyggelig med en slik nabo, og vil ikke at den skal forsvinne! Er det noe jeg kan gjøre for at den skal trives?
A. (09.04.2006)
Svar:
Det hadde hjulpet å vite hvor i landet du bor, men siden du har hørt uglene jevnlig i mange år, så dreier det seg sannsynligvis om kattugler. De pleier å være nokså stasjonære, og fuglene kan ble opp mot eller mer enn 15 år. Kattuglene trenger skog for å kunne ha jaktområder, og de hekker i hule trær eller fuglekasser. Ivaretagelse av hekkeplasser som gamle løvtrær med hull, eller oppsetting av kattuglekasser, er den beste måten å hjelpe kattuglene til å kunne bo i et område.
Roar Solheim (10.04.2006)
Våren er her! 3 traner kom i går.
Hva er det naturlig å fore traner med nå, når det ligger snø? Har 3 traner på ei myr ved gården. har du tips om god litteratur om traner?
V. (06.04.2006)
Svar:
I Sverige mater man tranene med korn, men andre steder har jeg sett at de også bruker poteter. Prøv http://www.hornborga.com/ for mer informasjon om tranene.
Frode Falkenberg (07.04.2006)
Egg
Har hørt at hvis en tar på eggene i reiret så vil ikke fuglen ha noe med dette egget å gjøre. Stemmer dette?
M. (06.04.2006)
Svar:
Forstyrrelser ved reiret gjør at det kan være risiko for at fuglen(e) folater eggene sine. Man bør ikke gå nær reir, men fuglene vil trolig ikke sky bare pga. at man har tatt i eggene.
Frode Falkenberg (07.04.2006)
Red-faced warbler
Hei, jeg lurer på hva det norske navnet for denne fuglen er? Jeg har funnet mange arter under betegnelsen "warbler", men vet ikke helt hva det er på norsk.
N.N (02.04.2006)
Svar:
Red-faced Warbler (Cardellina rubrifrons) er en nord-amerikansk skogsanger som på norsk har fått navnet rubinparula. Warbler i Nord-Amerika er ikke det samme som det er i Europa. Amerikanske "warblers" ble tidligere kalt skogsangere, men heter nå parulaer. I Europa kalles "warblers" for sangere. Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er løvsangeren, som på engelsk heter Willow Warbler. Parulaene er slektsmessig mer lik buskspurver enn våre sangere.
Frode Falkenberg (06.04.2006)
Kjernebiter
Vi bor i Ås kommune i Akershus og har nå hatt en kjernebiter på fuglebrettet siden søndag 2. april. I den ene fugleboken vi har (en gammel), står det at den er veldig sjelden - i den andre (en ny) står det at den er vanskelig å få øye på fordi den holder seg høyt i trærne, men at den hekker i "Oslo-fjordsområdet". Fuglebrettet står rett utenfor stuevinduet, så vi har fått en god titt på den på ca 1 meters hold!
Har Kjernebiteren endret mønster og er mindre sjelden nå enn den var? Eller er dette en uvanlig gjest på fuglebrettet?
A. (05.04.2006)
Svar:
Kjernebiteren har ekspandert sin utbredelse i Norge de siste tiåra. De er vanskelige å oppdage om sommeren, når det er mye løv på trærne. Vinterstid er det enklere å få øye på de, og spesielt om man får de på matbrettet. Det er en uvanlig gjest på foringsbrettet i den forstand at det er en uvanlig art, men de går gjerne på fuglebrett når de finner fram til de.
Frode Falkenberg (06.04.2006)
Fuglekasser
Hei
Trym (6 år) og Marie (4 år) har bygget hver sin fuglekasse. Vi lurte på hvor kassene skal henge. Hadde tenkt å henge de opp på uthusveggen, hva må vi tenke på i forhold til sol/skygge? Tenkte vi skulle lage et rekkehus med 4 kasser i rekke. Hvilken fugleart skal vi ta høyde for i et slikt rekkehus? (har jo noe med størrelse på kassa og hull å gjøre).
T.O.M. (03.04.2006)
Svar:
Flott at dere har lagwet fuglekasser! Dere kan gjerne henge dem på husvegg, heng dem da litt innunder mønet/takutspring, ca 2 m over bakken eller høyere. Men IKKE lag rekkehus - det skaper bare forvirring. Fuglene liker ikke naboer ved siden av seg. Hvis en kjøttmeis begynner å bygge i ett av hulrommene i et slikt rekkehus, så klarer den først ikke å kjenne igjen hvilket hull den har valgt, og bygger i alle hullene. Det blir unødig mye arbeid, og ikke noe utbytte. De eneste fuglene dere kan lage rekkebolig for, er hekkebrett for taksvaler. Disse fuglene kan legge reirene sine i koloni ved siden av hverandre.
Roar Solheim (06.04.2006)
Ugler i pipa
Hei.
Har akkurat funnet ikke mindre enn to stk ugler i pipa mi.
Uten å tenke annet enn at de hadde falt ned slapp jeg ut begge, og ble da etterpå klar over at det lå et egg der også. Jeg leste etterpå ett annet innlegg på denne siden om at det er vanlig at de kan legge egg i piper, og at de kan komme opp og ned som de vil. Føler da at jeg kan ha rotet det til siden de er ute og jeg har ett egg...
Men, jeg må vel også si at jeg ikke ønsker leieboere i pipa mi, så de får ikke flytte inn igjen. Men hva skal jeg i min skjødesløshet gjøre med egget? Det ligger nå mykt i en barnelue på et varmt badegulv. Ikke det at jeg tror det hjelper, men jeg har da gjort det. Fuglene er også foreviget på foto.
S. (05.04.2006)
Svar:
Kattugler havner av og til ned i piper. Kanskje sjekker de om hullet kan brukes til hekkeplass, da det kanskje minner om hull i en trestamme. Hvis pipa er for lang og trang, klarer ikke uglene å komme opp. Du har sannsynligvis funnet en kattugle som har havnet i pipa ved en feiltagelse. Kanskje var den på vei til sin egentlige hekkeplass for å legge egg dagen etter, og da den ble fanget i pipa, ble egget lagt der. Tror ikke du kan gjøre noe med egget - det er nok tapt for hekkesesongen i alle fall.
Roar Solheim (06.04.2006)
Stokkand
Da jeg var ute i nærmiljøet i Enebakk for å ta en kikk etter de første trekkfuglene så fikk jeg fotografert en stokkand han som hadde fargeavvik fra det normale. Jeg vet at det er mange "tamfugl varianter" av stokkand, men denne hadde helt lik størrelse og tegninger som en "vanlig" stokkand hann, bortsett fra at den gjennomgående var mørkere i fargen og hadde feil farge på nebbet! Den var ikke gul på nebbet som stokkandhanner skal være, men blå! Jeg har aldri sett en slik fargevariant av stokkand tidligere. Hva tror du, er det en "tamfugl" eller en feilfarget villfugl? Om ønskelig så kan jeg få sendt over bildet av denne fuglen, men bildet er av slett fotografisk kvalitet! Men det er fullt mulig å se de avvik jeg her skriver om.
P.F. (30.03.2006)
Svar:
Dette høres ut som en hybrid. Stokkanda er rett og slett rå på å hybridisere med andre andearter. Om du sender over bildet så skal jeg ta en titt på det og vurdere hva det kan være.
Frode Falkenberg (05.04.2006)
Skarv
Hvor finnes det skarv i Rogaland????
S. (01.04.2006)
Svar:
Skarven finnes i all hovedsak langs kysten. Noen storskarver hekker i Orrevatnet (ferskvann), mens toppskarvene finnes på øyer i sjøen. Vinterstid finner du begge artene i saltvann.
Frode Falkenberg (05.04.2006)
skada sangsvane?
Har sett på ei einsleg sangsvane i elveutløpet i kommunen der eg bur. Den har helde seg der i godt over 1 mnd (kanskje 2 mnd.)I dag såg eg den på nært hald. La då merke til at høgre vengen hang ned mot bakken då ho var på land og beita. Er det normalt for ei svane som har mista maken sin å halde seg for seg sjølv. Eller vil den søke større flokkar. I nabokommunen held det seg ein flokk på ca. 20 sangsvaner store delar av vinteren. Bør eg melde frå til nokon om den skada svana? Kan noko bli gjort for ho?
K.R. (04.04.2006)
Svar:
Fuglen du har sett synes å ha problemer. Det er godt mulig at den har knekt vingen sin. Om bruddet har grodd skjevt og den ikke kan fly nå, tror jeg ikke den vil komme til å fly igjen. Fuglen vil klare seg om den får tilgang til mat. Like utenfor Bergen var det en tilsvarende svane i mange år. Den hadde knekt vingen sin, men overlevde ved et lite vann der den holdt seg både vinter og sommer.
Frode Falkenberg (05.04.2006)
KATTUGLE OG HUBRO
HEKKER DET KATTUGLE OG HUBRO I VALDRES ?
DET SKAL VÆRE EN ORNITOLOGISK FORENING PÅ DOKKA, MEN JEG HAR IKKE FÅTT NOE KONTAKT !
A.E. (03.04.2006)
Svar:
Både hubro og kattugle er funnet hekkende i nærheten av Valdres. Trolig er begge artene fåtallige i dette området. Ta en titt på http://www.fugleatlas.no/ for mer nøyaktig info.
Frode Falkenberg (03.04.2006)
Fugelkasse
Hvilke mål bør en ha på en fuglkasse.eks til spurv,stær
hvor stor,+ diameter på hullet.
N.N (03.04.2006)
Svar:
Full oversikt over aktuelle størrelser på flygehull og annet finner du på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.
Frode Falkenberg (03.04.2006)
Laksand og Gråhegre
Finnes det noen plasser i Norge hvor det hekker mange gråhegrer og laksand????
N.N (31.03.2006)
Svar:
Gråhegra er rimelig vanlig langs hele Norskekysten fra Lofoten i nord og til svenskegrensa i sør. Laksanda finnes som hekkefugl i det meste av landet, men kun i små antall på Vestlandet.
Frode Falkenberg (03.04.2006)
HUBRO
HAR HUBROBESTANDEN HOLDT SEG ETTER REDNINGSPROSJETET SOM VAR FOR NOEN TIÅR TILBAKE? HVOR I LANDET ER DEN MEST UTBREDT? HAR SPURT MANGE KYNDIGE FUGLE FOLK I VALDRES MEN INGEN VET ELLER HAR SETT !
A.E. (31.03.2006)
Svar:
Ja, hubroen har nok holdt seg relativt jevnt de senere år. I Østfold hekker visstnok varierende mellom 6 og 12 par etter at prosjekt hubro (ble gjennomført (hvor ca 600 ungfugler ble sluppet løs), og før dette var den helt borte i fylket. Hubroen har de tetteste bestandene langs kysten, fra Rogaland til Helgelandskysten. Øyer med mye vånd og fraværende mink ser ut til å være gode steder.
Roar Solheim (31.03.2006)
ROVFUGL MOT ROVFUGL
HENDER DET AT MUSVÅK/FJELLVÅK BLIR BYTTE FOR EN SULTEN HØNSEHAUK? VET JO AT ROVFUGL SPISER ANDRE ROVFUGLER, MEN IKKE AT LIKT STORE GJØR DET.
A.E. (31.03.2006)
Svar:
Hønsehauken er en spesialist på fuglejakt, og den kan slå fugl som er større og tyngre enn seg selv. Derfor kan den sannsynligvis i sjeldne tilfeller slå og drepe de to våkeartene (disse har kortere klør og er musejegere). Selv ble jeg vitne til og fotograferte hønsehauk som tok en kattugle i mars i år.
Roar Solheim (31.03.2006)
fossekallen
Hvor stor er fossekallen ?
N.N (28.03.2006)
Svar:
Fossekallen er ca. 20 cm. lang, og den har en vekt på rundt 60 gram. Les mer om vår nasjonalfugl på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.
Frode Falkenberg (31.03.2006)
Beslag til fuglekasser
Hakkespett er stadig på farten mot våre fuglekasser. Har i flere år forsøkt å få tak i metallbeslag til å sette foran hullet, men forgjeves. Hvor får man tak i slike?
Hilsen fuglevenn
N.N (28.03.2006)
Svar:
Slike metallbeslag må du nok lage selv. Du kan evt. kontakte en blikkenslager og få han til å kutte ut kvadrater av passe størrelse samt å bore ut hull som passer for kassenes hulldiameter. Dette er nok det enkleste. En annen løsning er å spikre papp- eller nellikspiker i en tett krans rundt innflygingshullet på fuglekassene.
Roar Solheim (31.03.2006)
Hvor sover duene?
Hvor sover duene? Har de et reir de bor i som de går hjem til om kvelden eller sover de under takbeslag, trær osv?
N.N (28.03.2006)
Svar:
Duer sover ved å sitte på greiner i trær, eller på hus (spesielt byduer). De kan sitte på tak, eller på vinduskarmer og lignende. Nesten ingen fugler bruker reir til å sove i, men en del arter som hekker i hule trær, sover også i slike hulrom utenom hekketiden.
Roar Solheim (31.03.2006)
flaggspetten
jeg har fått i oppgave på skolen og skrive om flaggspetten,
kan ikke finne noe oppslag på nettet men kan Dere hjelpe meg med noen faktaopplysninger?
N.N (29.03.2006)
Svar:
Se bilde av og les mer om flaggspetten på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=539.
Frode Falkenberg (30.03.2006)
Spørsmål:
hvor for kan fugler fly
A.O.S. (30.03.2006)
Svar:
Fugler kan fly fordi de har spesielle tilpasninger til det. De er generelt lette i forhold til sin kroppsstørrelse. Vingefjærene er konstruert slik at luft ikke siger gjennom de, og de får oppløft ved flaksing. De har spesielle lunger som gjør at de får nok oksygen ved hardt arbeid, som flyging som regel er. Fugler utnytter luftas oppdrift på forskjellige måter, noe som blant annet gjenspeiles i måten vingene er utformet på.
Frode Falkenberg (30.03.2006)
Observert Sangsvaner
Jeg har flere dager observert Sangsvaner. Jeg bor i Bud, 45km nord fra Molde.
Er det vanlig at Sangsvaner er så langt nord?
M.P.H. (27.03.2006)
Svar:
Sangsvanen overvintrer fra kysten av Troms og sørover. Arten er i ekspansjon, og finnes nå også hekkende flere steder i Sør-Norge. Tidligere var arten stort sett bare å finne som hekkefugl i våre aller nordligste fylker.
Frode Falkenberg (28.03.2006)
Trekkfugler.
hHei. Kan du fortelle meg om en sisik.
J. (28.03.2006)
Svar:
Du kan se bilde av og lese litt mer om to av våre mest kjente sisiker på følgende sider: Grønnsisik: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3972 og gråsisik: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200.
Frode Falkenberg (28.03.2006)
Meis og reirbygging
Hei. Ser det står lenger ned på siden her at meisene starter reirbygging i midten av April, men ved vår kasse i Molde så har vi observert en kjøttmeis som til stadighet flyr inn og ut av kassen. Vi har ennå ikke renset den og lurer derfor på om vi kanskje bør la det være nå?? Kan det tenkes at dette er samme meisen som hekket i fjor, og som allerede nå har begynt å lage nytt reir for årets hekking??
H. (28.03.2006)
Svar:
Meisene kan benytte kassene gjennom vinteren til å overnatte i, men de trenger ikke det gamle reiret for å sove i en fuglekasse. Selv om en meis flyr inn og ut av en kasse nå, så har den neppe begynt å trekke nytt rfeirmateriale inn i kassa så tidlig. Rens den derfor snarest. Det gamle reiret vil være flatt på toppen, med fugleskit og kanskje uttørkede rester av døde fugleunger (det er vanlig at 1-2 unger dør like før kullet skal forlate kassa). Et ferskbygd reir inneholder først løs mose, så er det reirgrop i mosen, og deretter fores denne med hår.
Roar Solheim (28.03.2006)