Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 968 til 45 017 av totalt 49 764 spørsmål «forrige neste»
fuglekongen
hva spiser fuglekongen?
M. (14.12.2009)
Svar:
Den spiser insekter og edderkopper som den plukker mellom bartrærnes nåler.
Roar Solheim (15.12.2009)
Sommerfugl i desember!
Hei.. Eg opdaget en sommerfugl på gulvet på rommet mitt for 2 dager siden.. i desember? er dette vanlig? Syns så synd i den.. Vil ikke drepe den. men den bare går rundt her på gulvet ... ser ikke ut til at den kan fly heller..:(
A. (14.12.2009)
Svar:
Flere sommerfuglarter overvintrer som voksne. Det er vanligvis neslesommerfugler og dagpåfugløye som oppdages inne i hus. De forsøker å gjemme seg bort på loft eller i sprekker hvor det er noen få varmegrader. Hvis temperaturen stiger, kan de våkne opp og begynne å fly. Dette er det ikke så mye du kan gjøre med, annet enn kanskje å flytte sommerfuglen til en kjølig og fuktig kjeller, slik at den kan gå i dvale igjen. Hvis den flyr omkring inne i huset, bruker den opp all opplagsnæringen, og vil dø etter kort tid. Du kan forsøke å gi den vannblandet honning, eller sukkervann på en skål.
Roar Solheim (15.12.2009)
Frekvens på hakkespetthakking?
Hvor mange hakk i sekundet gjør en hakkespett?
E. (14.12.2009)
Svar:
Dette avhenger av om spetten trommer (dvs. lager territorielle markeringslyder), eller om den hakker løs på treverk for å hakke ut et reirhull, eller hakke løs insektlarver. I de to siste tilfellene hakker fuglen enkelthakk som kanskje kan være så raske som 1-2 per sekund, til flere sekund mellom hvert hakk. Men når en spett trommer, går det mye raskere. Hastigheten avhenger av hvilken spetteart som trommer. Variasjonen ligger grovt mellom 10 og 25 hakk per sekund, så dette er mye raskere enn ved næringshakking og hullhakking. Lengden på trommevirvelen varierer også fra art til art.
Roar Solheim (15.12.2009)
Apetitt hos kjøttmeis
Forleden dag hadde jeg besøk av en god venninne. Vi spiste lunsj da vi oppdaget en stor kjøttmeis, som spiste på to fuglematkuler som henger ute på verandaen. Etter en god titt oppdaget vi at kjøttmeisens kroppsform var helt rund og vi holdt på å ta feil av den og maten:-)Spm.1: Har aldri sett en så matglad kjøttmeis og vi begge lurte på om dette er et kjent fenomen eller om dette kan ses på som noe litt mer sjeldent? Den spiste kontinuerlig over flere timer uten pause.
Spm 2: Hvorfor spiser fuglen hengende opp-ned fremfor å stå på toppen av kulen? Takk for svar
M.O.C. (12.12.2009)
Svar:
Hvorfor meisen henger opp ned er ikke godt å si, annet enn at meiser er svært akrobatiske. De har utviklet denne evnen for å kunne plukke og hakke fram matbiter nær sagt fra alle deler av trær, både over og under greinene, og derfor har de ikke problemer med slike øvelser. Kanskje er det lettere for meisen å henge under enn å sitte oppå meisebollen, kanskje var det enklere å hakke løs mat på undersiden, eller kanskje var det bedre godbiter der. Meiser spiser nesten hele dagen ved en forplass, men det at fuglen ser rund ut, skyldes at den sprer ut fjærene for å fange luft mellom dem - da isolerer den innestengte lufta mot kulden. Meisene trenger mye mat for å holde varmen gjennom en lang vinternatt.
Roar Solheim (12.12.2009)
ANDEEGG
kor mange egg legg anda i året
S. (12.12.2009)
Svar:
Går ut i fra at du tenker på tamme ender, og da må du spørre folk i fjærfebransjen (høns- eller burfuglmiljøer). Ville ender legger 8-15 (20) egg om våren.
Roar Solheim (12.12.2009)
Ørn i Kjose
hei! Jeg var i Kjose v. Larvik her om dagen og så utti skoglandskapet hvor det er flere berg. Dypt inni disse bergene var det en stor fugl som jeg med korte glimt, fikk se. Den minnet om en ørn pga størrelsen, men var langt borte. Majestetisk var den! Jeg prøver å finne ut hvilken ørnetype det er. Den hadde veldig bredt vingespenn, flakset ikke med vingene, bare seilte. Den var lysebrun/minnet om mørkeoransj. Håper du kan hjelpe!
K. (12.12.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva du har sett ut i fra beskrivelsen, til det er den litt for mangelfull. Men det er godt mulig at du kan ha sett en ørn. På denne tiden av året kan det dukke opp både kongeørn og havørn på et sted som Larvik. Unge kongeørner trekker ofte ut mot kysten om høsten og vinteren. Havørnene er i ferd med å etablere seg langs de siste delene av kystren av Sør-Norge, fra Østfold til Agder, og det observeres både voksne og ungfugler mange steder. Fargekarakteristikken lysebrun/mørk oransje kan kanskje peke mest mot kongeørn, men er ikke helt treffende, så lenger enn til en slik gjetning er det ikke mulig å komme.
Roar Solheim (12.12.2009)
Male fuglehus
Hei
Jeg har hørt at fuglehus ikke skal males, men husker ikke begrunnelsen. Hvilke grunner kan dere se til å ikke male fuglehus, henholdsvis å male dem? De ser jo pene ut i rødt, blått, gult og alle mulige farger, og det er kommet en masse slike designede fuglehus på markedet i det siste.
N.N (10.12.2009)
Svar:
Fuglekasser av planker bør behandles utvendig, enten med beis, eller med malig, for da varer de lenger. Det lønner seg trolig ikke å male dem blå, for det sies at fuglene holder seg unna blåfargen. Men andre farger kan gå uten problemer.
Roar Solheim (11.12.2009)
spetter
Hei,
Vi har satt opp (flere år nå)på vinterstid - et par
bokser med solsikkefrø utefor vårt kjøkkenvindu.nå har vi
sett et par ganger noen fugler med et noe spesielt utseende-
rødt hode med sorte tverrstriper på stjerten.iflg vår fuglebok er de veldig lik - mellomspett- kan dette stemme?
for ordens skyld - jeg er ren amatør-
J.E.H. (11.12.2009)
Svar:
Hei,
Nei, du har ganske sikkert IKKE sett mellomspett - den arten er nemlig ALDRI rapportert fra Norge. Det skyldes at den er knyttet til store områder med gammel eik- og bøkeskog, og vi har ikke slike skogområder i Norge. I Sverige døde arten ut i 1984, og nå må du til Polen eller de baltiske landene for å finne mellomspetten. Derimot er det sannsynlig at du har sett ungfugl av flaggspett, for den har rødt over hele hodet. Hos de voksne har hannen en rød flekk i nakken, mens hunnen bare har sort hodekalott uten noe rødt på. Ungfuglen har altså mer rødt (men svakere farge) enn en gammel hann, og dette kan kanskje minne om mellomspett hannens hodefarge.Roar Solheim (11.12.2009)
Flyr i plog
Hvorfor flyr fugler i plog?
N.N (08.12.2009)
Svar:
Når fugler flyr, får de motstand fra lufta. Bak vingetuppen på en flyvende fugl er denne luftmotstanden mindre. Derfor flyr mange fugler på skrå linje bak hverandre, med en fugl bak vingetuppen av den foran. Dersom det flyr fugler bak hver vinge på lederfuglen, dannes en plog, ellers kan det bare være en skrå rekke av fugler. Fuglene bytter på å ha lederposisjonen, fordi denne fuglen må bruke mer energi enn de andre. Også jagerfly som flyr på tokt, sparer drivstoff ved å fly i slike plogformasjoner. Det er spesielt store fugler som traner, gjess, svaner og storker som flyr på denne måten, men også mindre ender og skarver flyr i plogformasjon.
Roar Solheim (08.12.2009)
foring av fasaner
Har fått besøk av en han og tre hunfasaner i hagen.
Hva bør de fores med? Har god tilgang på havre,kan det brukes?
J.R. (08.12.2009)
Svar:
Fasaner kan fores med kornsorter, og havre bør være helt topp. Knust mais kan også gå an. Gi fuglene kornet via en forbøtte. Gå inn på NOF´s hjemmeside: www.birdlife.no og søk under tidsskrifter og Fuglevennen, der finner du PDF-dokumenter av eldre hefter av bladet Fuglevennen. I vårnummeret 2006 finner du en beskrivelse av en forbøtte for fasaner.
Roar Solheim (08.12.2009)
Brødsmuler til småfugler
Hei! Jeg har masse fugl på fuglematplassen min, nå er det mest meisefugler. Jeg forer med solsikkefrø, meiseballer og brødsmuler, og det er brødsmuler spørsmålet mitt gjelder nå.
Jeg pleier å male opp brødet i food prosessoren og fryse det i småporsjoner og det fungerer greit. Men nå har jeg fått en stor porsjon brød, og har ikke plass i fryseren til alt. Blir det bare liggende så mugner det og er ikke egnet til fuglemat. Det jeg lurer på er om jeg kan tørke brødsmulene og gi det til fuglene i tørket tilstand. Det jeg er engstlig for er om det kan skade fuglene på noen måte, om de kan bli såre i munn eller svelg, for smulene blir vel kanskje litt skarpe når de er tørre.
Et dumt spørsmål kanskje, men jeg synes at det er så koselig å ha alle fuglene rundt her jeg bor, og jeg vil jo ikke skade dem.
Håper på et snarlig svar
Med hilsen
Gerd Odberg
G.O. (07.12.2009)
Svar:
Hvis du kan tørke brødsmulene, så vil det være en fin måte å konservere dem på, for siden å gi dem til fuglene. Husk at de fleste fuglene hakker fram matbiter fra harde frøskall under bark, fra bakken, eller de knuser skall og skjell på insekter. derfor har de ikke noen problemer med å hakke i seg små oppmalte og tørre brødsmuler. Dette vil trolig være flott mat å gi til f. eks. rødstruper.
Roar Solheim (07.12.2009)
VINDMØLLER - FUGLEDØD
Hei!
Har sett i dagspresse og fagtidskrifter at det er foruroligende mange dødsfall bl. a. av Havørn som har crashet med vindmøllene. bl.a på Smøla på Mørekysten.
Har det vært vurdert å male rotorbladene på disse vindmøllene med en blåfarge. Jeg mener å ha lest noe om at
fugler generelt sett ikke liker blått!
Fuglekasser skal helst ikke være blå, og nettene som henges
rundt bærbusker er jo også blåfarget av samme grunn.
Vennlig hilsen
Rolf Skogstad
Brubakkhaugen 37
7224 Melhus
R.S. (07.12.2009)
Svar:
Kollisjon med vindmøller er en viktig dødsårsak for en del fuglearter, og havørn ser ut til å være ekstra utsatt når møllene står der fuglene hekker. Jeg har aldri hørt eller sett noen forslag om å forsøke å male møllene i andre farger, men det var en god tanke! Dette er absolutt noe som burde kunne prøves ut. Hvorvidt blå farge kan hjelpe ørnene til å holde seg unna vindmøllene, gjenstår å se.
Roar Solheim (07.12.2009)
Polarsisik
Såg ein flokk på fleire hundre av denne arten i fjellbjørkebeltet, er det ein Polarsisik?
G.J. (06.12.2009)
Svar:
Dette er i alle fall "grå" sisiker, men det er ikke lett å avgjøre ut i fra bildet om det er polarsisiker eller gråsisiker. De ser imidlertid veldig lyse ut, så det kan godt hende at dette er polarsisiker.
Roar Solheim (07.12.2009)
Spørsmål:
Kan du si meg hvilken fugl dette er?
E.S. (07.12.2009)
Svar:
Dette er en gråspurv hunn med mange hvite fjær. Dette skyldes en genetisk "feil" som gjør at enkelte fjær under utveksten ikke tar til seg fargestoffer.
Roar Solheim (07.12.2009)
standfugl
hei, jeg ønsker å vite hva en standfugl er?
S.B. (07.12.2009)
Svar:
Det er en fugl som holder seg i samme område året rundt.
Roar Solheim (07.12.2009)
Fugleinteresse
Jeg er en "fugledame" på 47 år som elsker våre små fjærkledde venner, og forer dem jevnt året rundt. Jeg har et litt uvanlig spåørsmål for å si det sånn, men som jeg har tenkt en del på. Hvorfor er interessen for fugler stort sett en guttegreie? Jenter driver mer med hester, hunder og katter. De to sistnevnte er også vanlig blant gutter, mens hest er typisk jente. Når det kommer til gugler derimot ser en større interesse blant gutter enn jenter . I barnehage og barneskoleaøder er interessen oftest delt blant kjønnene, men i ungdom og voksenalder overtar guttene. Disse er oftest også interessert i jakt og friluftsliv ser jeg. Har dere noen tanker rundt hvorfor det er slik ? Jeg har ellers få kvinnelige venner å dele min fugleintersse med, men desto flere mannlige, inklusive min 14 årige nevø.Mine 3 døtre har ikke noen nevneverdig interesse, selv om jeg prøver å inspirere dem. Det kan jo komme senere. Må forøvrig nevne at jeg ikke er jaktinteressert, men derimot katte og hunde elsker foruten fuglene.
L.U.N. (07.12.2009)
Svar:
Dette er du ikke alene om å lure på, og det er nok ingen som har et godt svar. Jeg tror det er koblet til hva som er "vanlig" interessemønster i den kulturen vi er en del av, og i Norge er det tilfeldigvis slik at interesse for jakt, fiske, friluftsliv og fugler ofte er svært mannsdominert. I England er det for eksempel like mange kvinnelige fuglekikkere, og Sverige har også langt større andel kvinnelige fugleinteresserte enn vi i Norge. Kanskje kan vi endre dette over tid - det er i alle fall initiativ i NOF til å gjøre noe med dette.
Roar Solheim (07.12.2009)
fuglekasser
Hva må diameteren vere på hullet i en fuglekasse ,beregnet på kjøttmeis og blåmeis?
A.S. (07.12.2009)
Svar:
For disse artene er 32 mm anbefalt hulldiameter (men kjøttmeisen kan godt hekke i stærkasser med 4,5 - 5 cm diameters hull også).
Roar Solheim (07.12.2009)
har sett en Hrfugl
på Husvik, Tønsberg så jeg en Hrfugl som minnet meg om en fugl jeg så da vi bodde i Dubai, som der heter Hoopoe, er det samme fugl og er det noe sted jeg burde rapportere det jeg har sett?
T.T. (06.12.2009)
Svar:
Ja, dette er samme art. De dukker opp hvert år i Norge, selv om dette er langt nord for artens hekkeområder. Funnet bør rapporteres til ornitologisk forening i Vestfold. Gå inn på NOF´s hjemmeside: www.birdlife.no, og søk etter lokallag under organisasjon.
Roar Solheim (06.12.2009)
fugleart med penis
har hørt at av alle verdens fuglearter er det kun én art der hannen har penis. hvilken art er dette?
C. (04.12.2009)
Svar:
Mange andefugler har en utkrengpar penislignende parringsstruktur. Det har også struts, og trolig en del andre fugler og (men jeg kjenner ikke dette i detalj slik at du kan få et eksakt antall arter/grupper).
Roar Solheim (06.12.2009)
Hvem bor under takstein
Hei, lurer på hvilke fugler som lager reder under takstein på sommer og hvilke av disse som kan bo der hele året. Regner med at stort sett alle fugler kan søke ly under takstein for snø og sludd. Jeg prøver å finne ut av en slags "krafse lyd" jeg hører i sråtaket inne i stua er fra fugl eller om det er noe annet.
F.J. (05.12.2009)
Svar:
Gråspurv er en typisk reirbygger under takstein, mens tårnseilere gjerne hekker på slike steder i gamle spurvereir. Krafselyder på denne tiden av året kan mer sannsynlig være skogmus, som pleier å gå inn i hus akkurat når frost og kulde melder sin ankomst. Musebestandene er på vei oppover mange steder i Sør-Norge, men du sier ikke hvor dette er. Jeg ville forsøke meg med musefeller så nær krafselydstedet som mulig, åtet med svidd spekepølse, eller peanøttsmør.
Roar Solheim (06.12.2009)
undulater
finnes det noen register for undulater. Vi har funnet en undulat med ring på benet
H. (06.12.2009)
Svar:
Dette vet jeg dessverre ikke mye om, men hvis du søker på internett på undulat eller undulater, så får du opp mange sider hvor du kanskje finner telefonnumre eller e-poster til mer aktuelle personer som kan svare deg på dette.
Roar Solheim (06.12.2009)
Spørsmål:
Hva spiser fjellrypa?
V. (24.11.2009)
Svar:
Masse ulike planter, samt insekter og virvelløse småkryp. Bær om høsten.
Roar Solheim (03.12.2009)
Nebbdyr
Hvor gammelt blir et nebbdyr?
T.N. (30.11.2009)
Svar:
Det vet jeg ikke. Jeg har søkt på internett på dyrets engelske navn: platypus, men finner ikke noe umiddelbart om alder. Du kan søke selv, og sjekke flere sider enn det jeg rekker, så kanskje du finner noe. Lykke til! Nebbdyret er i alle fall et høyst merkverdig og spesielt pattedyr.
Roar Solheim (03.12.2009)
ulv
er det lov å jakte og skyte ulv
A.L.V. (03.12.2009)
Svar:
NEI! Ulv kan kun skytes i spesielle nødvergesituasjoner, og dersom forvaltningsmyndighetene gir spesielle tillatelser til å ta livet av bestemte individer. Dette skjer som regel på grunn av konflikter med husdyrhold.
Roar Solheim (03.12.2009)
Foringsautomat med sugekopp til å henge på vinduet.
Denne ser jo fin ut med tanke på at det er morsomt for både barn og voksne og se de på nært hold, men jeg tenker at vil ikke mange kræsje i vinduet når de kommer eller er ikke det noe problem. Hva tror du?
Hilsen Helene
H.G. (03.12.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke denne automattypen, og har heller ikke sett den. Generellt er jeg skeptisk til å henge opp en slik med sugekopp, fordi slike gummisugekopper etter en stund mister grepet, og automaten vil falle ned uten forvarsel. Det kan også godt hende, som du antyder, at det kan være negativt å henge en forautomat på selve vinduet, da det kanskje kan øke faren for at fugl skal kollidere med vinduet. Jeg ville holdt meg til fastmonterte forautomater.
Roar Solheim (03.12.2009)
Spørsmål:
Har lest et sted at en meisefamilie spiser 75 kg insekter i løpet av et år, og at dersom alle verdens fugler forsvant ville insektene etter 7 år ha blitt så dominerende at de ville spise all maten menneskene trenger. Altså: menneskeheten ville gå under. Kan du bekrefte disse opplysningene? Hvor stor er en vanlig meisefamilie, eller hvor mye spiser en enkelt meis? Lurer også på om det finnes noe sted, og i tilfelle hvor, der det er mulig å finne mer informasjon av denne typen. Det står lite eller ingenting i vanlige fuglebøker.
N.N (04.11.2009)
Svar:
Slike opplysninger som det du siterer, finner en av og til i populære framstillinger. Det er nok gjort forsøk på å beregne totalmengden av hva en meisefamilie spiser, men jeg kjenner ikke til hvor dette opprinnelig er omtalt, så jeg kan dessverre verken bekrefte eller avkrefte tallene du nevner. Det ville trolig bli problematisk dersom alle fugler forsvant på et øyeblikk, men etter en stund ville nok andre arter øke i antall for å utnytte den ekstra tilgangen på insekter. Flaggermus ville trolig økt i antall, kanskje også andre rovinsekter, for ikke å snakke om alle insektene som parasitterer andre insekter. nesten hver insektart har en egen parasittveps som legger egg i larvene til insektet! Men dette tankeeksperimentet kan aldri komme lenger enn til teoretisk spekulering, så noe sikkert svar kan du neppe få.
Roar Solheim (03.12.2009)
hva spiser disse fuglene
vi er tre jenter på 12år som lurer på hva jaktfalken og kongeørnen spiser.
K.I.H. (01.12.2009)
Svar:
Jaktfalken spiser for det meste andre fugler, mens kongeørn jakter både fugler og pattedyr. I tillegg spiser den gjerne fra kadavere av døde dyr som den finner ute (f. eks. elg påkjørt av tog, reinsdyr tatt av snøskred, hjortedyr tatt av store rovdyr osv.)
Roar Solheim (03.12.2009)
Lom
Vi har de siste 4-5 årene hatt besøk av en lomfamilie i fiskvannet vårt øst på Hardangervidda. To voksne og en til to unger. Midt spørsmål er hvorvidt de representerer en trrussel mot vannet fiskebestand. Hva lever en lom av og hvor mye fortærer en familie i løpet av en sommer.
T.S. (01.12.2009)
Svar:
Ville fugler representerer ikke en trussel mot øvrig dyreliv. Dersom lommene fisker i dette vannet, så er det i så fall fordi det finnes rikelig med fisk der. Ville fugler klarer ikke å tømme et vann for fisk - de ville rett og slett sulte ihjel lenge før de kom i nærheten av å klare noe slikt. Hvor mye fisk en lom spiser, vet jeg dessverre ikke. Du nevner ikke hvilken art dette dreier seg om. Smålom pleier å fly til andre vann for å fiske enn det de hekker i, mens storlom gjerne hekker i større vann hvor de også kan fiske.
Roar Solheim (03.12.2009)
Foring til fjells
Hei, jeg har hytte på Norefjell på 800meter. Jeg lurer på om det er slik at hvis jeg forer fuglene på hytta så holder de seg i nærheten istedet for å fly ned til dalen hvor det formodentlig er varmere og letter å finne mat. Men på fjellet blir det jo veldig kaldt om natten så derfor lurer jeg på om jeg gjør dem en bjørnetjeneste; at de får mat i magen men fryser i hjel i -20 grader om natten?
Isåfall er det kansje bedre å la være å fore fuglene slik at de trekker ned i dalen hvor det er varmere ?
S. (02.12.2009)
Svar:
Når en ringmerker fugl rundt en forplass, ser en at det skjer en stadig utskiftning av individene rundt plassen, til tross for at det er jevn tilgang på mat. Selv om du legger ut mat i fjellregionen, så holder nok ikke fuglene seg der bare på grunn av denne maten. Du gjør neppe noe galt i å fore på et slikt sted. Dernest så flyr fuglene raskt videre og finner alternative matkilder dersom det blir tomt på din forplass en stund. Hvis fuglene finner nok mat, så er sjeldent kulda det store problemet. For lite mat kan imidlertid bety at fuglene ikke får nok energi til å holde kroppstemperaturen oppe en lang vinternatt, men dette er trolig primært et problem i de nordligste deler av landet.
Roar Solheim (03.12.2009)
Siluetter av spurvehauk
Hei, har tenkt å klistre rovfuglsilhuett på vinduene for å forhindre at fuglene kræsjer i de. Det jeg lurer på, er om silhuettene skremmer bort fluesnapperne, kjøttmeisene som hekker i kassene som befinner ser i nærheten? Hva med trosten som kan angripe rovfugl/hauk? lite hyggelig å finne trost som har kræsjet i vinduet pga silhuett av en rovfugl.....
SID:)
N.N (02.12.2009)
Svar:
Såvidt jeg kjenner til, så finnes det ingen dokumentasjon hittil på at fugl har flydd mot vinduer fordi de vil angripe og mobbe haukesilhuetten - det er faktisk den motsatte virkningen den skal besørge. Jeg tror heller ikke dette er noe problem med hensyn til hullrugere i fuglekasser i nærheten. Det er kun forhindring av å fly mot vinduet med silhuetten som er den virkningen en kan forvente å oppnå.
Roar Solheim (03.12.2009)
Fuglekasse til kaie
Hei, eg lurer på mål og hullstorleik på kasse til kaie.Eg driv gard på Klepp i Rogaland og har kaiereir i 3 piper på garden, men det er tydeleg stor kamp om dei om våren, så det er behov for fleire leiligheter.
A.B.D. (30.11.2009)
Svar:
Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/ og ser på denne adressen, så finner du PDF-dokumenter av eldre utgaver av bladte Fuglevennen. I hefte nr 1 2005 er det en lengere preaentasjon av hvordan du kan lage kasser for store hullrugere som kaie, på side 12-15. Kaie hekker i både perleugle- og kattuglekasser, så de er ikke altfor kresne med hensyn til størrelse på kassene.
Roar Solheim (30.11.2009)
Spurvehauk ved foringsplass
Har i mange år matet småfuglene. I de siste årene har vi vært plaget av spurvehauk. Det er hannen som er den ivrigste. Jeg lurer på om vi skal slutte å mate småfuglene. Hva er konsekvensene? Dør fuglene at sult, siden vi har startet å matet de(vinteren er her nu)og at det har vært en fast foringsplass i mange år?
Hvor mange småfugler tar spurvehauken i løpet at en dag,mnd?( finnes det noe statistikk over dette?). Har fått en forståelse av at den bare jakter når den trenger føde og jakter ikke bare for å jakte(en lytstmorder). Er dødstallet blant fuglene høyere når man ikke mater de? eller det å ha en spurvehauk som snapper til seg en av og til?
Så hva skal man gjøre for at hauken/e skal trekke seg ut av området, må det drastiske skje at vi må slutte å mate småfuglene?
S. (29.11.2009)
Svar:
Spurvehauken er en naturlig forekommende rovfugl, som gjør det alle viltlevende rovpattedyr og rovfugler må for å overleve - de jakter og dreper andre dyr! Dette er noe vi bare må akseptere. Noe annet er det med katter, som ikke er hjemmehørende viltlevende arter hos oss, men våre husdyr. Du skal ikke slutte å mate småfuglene. Det at hauken jakter rundt og ved forplasser, sørger faktisk for at syke fugler raskere blir plukket vekk (de er gjerne litt tregere med å rømme når hauken kommer enn de andre). På den måten kan hauken være med på å redusere faren for smittespredning ved en forplass. Salmonella er en av sykdommene som kan dukke opp blant forplassfugler. Det er INGEN viltlevende rovfugler/rovpattedyr som dreper andre dyr for moros skyld, så begrepet "lystmorder" er noe vi mennesker kan benytte på syke eksemplarer av oss selv, men det hører ikke hjemme blant viltlevende dyr. Jeg vet ikke hvor mye en spurvehauk må spise hver dag, men trolig er det i snitt omkring en småfugl per dag.
Roar Solheim (30.11.2009)
dompap
Har skjønt at dompapen er en vinterfugl, men hvor er den ellers på året? rart man aldri kan se den utenom sesongen
I. (10.10.2009)
Svar:
Dompapen hekker i barskog, og i hekketiden er den svært anonym, så det er ikke så rart at du da ikke legger merke til den. Reiret ligger gjerne godt gjemt inne i en tett barbusk (gran, einer el. lignende). Har selv bare funnet dompapreir en gang.
Roar Solheim (29.11.2009)
Svartsprett - Orrnebb
Hei, kan du gi meg litt mer informasjon om Orrenebb. Er den fredet ? Hvor sjelden er den og hvor kan jeg inne mer infromasjon
F. (12.10.2009)
Svar:
Vet ikke om du med dette innlegget mener at svartspetten kalles orrenebb??? Det er i så fall helt ukjent for meg. Svartspetten er totalfredet, og finnes i store deler av den barskogskledte delen av Norge.
Roar Solheim (29.11.2009)
Fugl med dusk
Hei!
Observerte en småfugl i hagen forleden som jeg ikke har sett tidligere. Den er på størrelse med en spurv, men hadde mer fargeskalaen til linerle (grå, svart, hvit), men det som fanget min oppmerksomhet var en liten fjærdusk som stakk ut på bakhodet. Hva slags fugl kan dette være? Bor ved kysten, nær Fredrikstad.
K.J. (21.10.2009)
Svar:
Kanskje det kan dreie seg om en toppmeis, men det er ikke lett å si noe sikkert.
Roar Solheim (29.11.2009)
vannrikse
hei jeg fant en meget spesiel fugel her en dag.
jeg var på jobb også arbeiet så fant jeg den. viste ikke helt hva det var men da jeg kom hjem så jeg i en fuglebok og fant ut at det må være en vannrikse, jeg så at det var ikke så mangen av den her i norge så da må det være en sjelden fugl, hvet dere hvor mange slike det kan være i norge, er det en sjelden fugl?
N.N (13.11.2009)
Svar:
Vannriksa er en regelmessig hekkefugl og overvintrer mange steder langs kysten av Sør-Norge. I innlandet er den langt mer uvanlig, så vanligheten avhenger av hvor denne observasjonen er gjort. Vannriksa liker seg langs vann, tjern og bekker med takrør og lignende vegetasjon. Det er ikke mulig å gi noe godt anslag over hvor mange individer av vannrikse som finnes i Norge, bare over stedene der den er registrert.
Roar Solheim (29.11.2009)
Bergirisk?
Denne satt nokså lenge i vårt hagetorntre i Arendal i slutten/midten av oktober.Den så vel ut til å ha blitt med i et sett badminton ufrivillig.Min kone kom nær og tok bildet med et compactcamera.Vår kunnskap innen ornitologi utmerker seg neppe,men ikke desto mindre ble vår interesse vakt.Etter mange søk på internett er Bergirisk det nærmeste vi kommer.
Hva sier ornitologen?
L.S. (27.11.2009)
Svar:
Bildet viser en gråspurv hunn.
Frode Falkenberg (29.11.2009)
en litt snål and
hei jeg har observert en stor and ved nordre øyern(på størrelse med stokk and) som hadde de utroligste fargene den hadde minst 4 forskjellige sterke farger. jeg lurer fælt på hva slags and dette var.?
N.N (28.11.2009)
Svar:
Dette er en for mangelfull beskrivelse til at det er mulig å gi noe fornuftig svar, dessverre. Du må beskrive hvilke farger og hvordan mønstrene er på fuglen, for at det skal være mulig å vurdere aktuelle art(er).
Roar Solheim (29.11.2009)
Fugleegg
Jeg lurte på hvordan fugleegg er en tilpasning til et liv på land.
S. (28.11.2009)
Svar:
Ganske enkelt fordi de har et hard skall som hindrer eggene i å tørke ut. Amfibieegg må til sammenligning ligge i vann.
Roar Solheim (29.11.2009)
Art
Har oppdaget en ny jest på foringsplassen minn er usikker på arten er det en Munk eller er det Løvmeis eller er det en Granmeis.Takker for svar tusen takk.
H.H. (28.11.2009)
Svar:
Dette er en av de to meisene du nevner. Det er vanskelig lys på vinger og rygg på denne fuglen, så det er ikke mulig å se her om den er gråaktig eller mer grågrønn (løvmeis). Den sorte flekken under nebbet (strupen) er imidlertid forholdsvis liten, noe som kan tyde på et det dreier seg om en løvmeis. Stedet den er fotografert kan også antyde art, men du har ikke nevnt hvor den er fotografert.
Roar Solheim (29.11.2009)
Fugler som flyr i vinduet
Vi har en stor terrassedør i glass som småfuglene til stadighet flyr inn i. Jeg har sett at noen har en siluett av en hauk i vinduet, hvor får jeg tak i en slik ?
G. (29.11.2009)
Svar:
Slike silhuetter får du hos NOF´s egen butikk: Natur og fritid (du finner dem ved å søke på nettet http://www.naturogfritid.no/).
Roar Solheim (29.11.2009)
fugler 1
hvor mange fugle arter er det som flyr bakover?
M. (28.11.2009)
Svar:
Kolibriene kan stå stille i lufta, og også fly baklengs. I henhold til Handbook of the birds of the world (bind 5) finnes det 328 kolibriarter i verden (kanskje det i dag er flere), så dermed er det omkring 330 fuglearter som kan fly baklengs.
Roar Solheim (29.11.2009)
Forskjell
Hva er forskjellen på en gulerle 1k og en sitronerle 1k?
mvh.
V.S. (29.11.2009)
Svar:
Jeg kjenner dessverre ikke sitronerle ungfugler av egen erfaring. I følge fuglebøkene har sitronerla noe lengere stjert enn gulerla, og de hvite båndene på vingen (på dekkfjærene) er bredere og mer tydelige enn hos gulerle. Jeg antar at det er vanskelig å skille disse to i felt (siden du spør så spesifikt), og dersom jeg selv hadde bilder, ville jeg forsøke å finne ornitologer som har god kjennskap til sitronerle i felt - det vil da si fuglefolk som har vært en del i utlandet der denne arten finnes.
Roar Solheim (29.11.2009)
Kan det ha vært kongeørn
På en spasertur tidligere i høst oppdaget jeg en stor rovfugl som jeg lurer på om kan ha vært en kongeørn. Fuglen var alene og for høyt til at jeg kunne se noen detaljer med det blotte øye. Den hadde rett avskåret stjert, nærmest rektangulære vinger. Den sirklet i store sirkler på stive vinger i 100 - 150 meters høyde. Vingespennet anslår jeg til 1,5 - 2 meter. Observasjonen skjedde i Nes på Romerike.
N.N (27.11.2009)
Svar:
Det er ikke lett å vurdere slike observasjoner når du ikke har sett detaljer på fuglen, eller når det ikke foreligger fotografier. Det er absolutt mulig for kongeørn (og havørn) å sveve over Romerike, men det er faktisk mer sannsynlig at det har vært en våk (musvåk eller fjellvåk) på trekk. Det er ikke lett å vurdere størrelsen på en slik fugl når du ser den opp mot lufta, uten noe annet å relatere størrelsen til. For kongeørn er det mest sannsynlig med ungfugler på et slikt sted om høsten, og de har gjerne tydelige hvite felter i vinger og innerst på stjerten. Gamle fugler har mørke vinger og stjert, men de holder seg som regel i sine respektive hekkeområder det meste av året, og streifer ikke ned over kulturlandskapet.
Roar Solheim (27.11.2009)
Spørsmål:
hvor stor kan en hai bli?
N.N (26.11.2009)
Svar:
Sjekk hvalhai på nettet - det er den største arten.
Roar Solheim (26.11.2009)
Spørsmål:
Hei! I sommer skulle samboeren min titte i fuglekassen for å se om det var noen som hekket der. Da ble han overrasket av en liten fugl som freste mot han (hans påstand), før den fløy ut. Stemmer det at småfugler kan frese? Det var trolig et kjøttmeispar som hadde sitt 2.kull, men vi fikk ikke sett fuglen før den fløy avsted.
N.N (26.11.2009)
Svar:
Ja, både kjøttmeis og blåmeis forsvarer seg ved å slå ut med vingene og frese. Kanskje er det imitasjon av slangehvesing de driver med, og derfor er det kanskje effektivt for å skremme unna fiender som f. eks. røyskatt eller snømus. At denne skremme-metoden er effektiv, merker en selv den første gang en opplever dette. Selv når en har holdt på med å kikke i fuglekasser i årevis, kan en støkke til når meisene foretar denne "skvette-hvesingen".
Roar Solheim (26.11.2009)
Stor fugl på Sognsvann
På en av de nord-østre bryggene ved Sognsvann har vi i høst observert en stor fugl. Den sitter stille og vi har ikke nærmet oss den for ikke å skremme den opp. Jeg var ganske sikker på at det var en skarv, men er i tvil siden jeg mener den er lys på brystet. Dessverre har jeg ikke tatt noe bilde av den, men håper du kan svare på bakgrunn av egne eller andres observasjoner.
M.P. (23.11.2009)
Svar:
Unge storskarver er gjerne lyse i brystet, så det er godt mulig at det er en slik du har observert. Et bilde av en storskarv med lyst bryst og buk kan du se her: http://fuglar.no/galleri/spesial/20050817.php (nordlig underart) og her: http://fuglar.no/galleri/spesial/20050901.php (sørlig underart). Begge underartene påtreffes i Norge, men hos deg er det trolig sistnevnte underart som er mest vanlig.
Frode Falkenberg (25.11.2009)
Merkelig rødstrupe..
Hei! Jeg har har i flere dager nå observert en rødstrupe som synger så utrolig flott i hagen min. "Problemet" er bare at det ikke virker som om den vet forskjell på dag og natt! Nå er klokken 23.06 og den spiller ennå. I flere netter nå har jeg sovnet til den vakre sangen fra rødstrupen. Men hallo, det er jo snart jul! Er dette normalt? Kan den rett og slett bare være forstyrret? Den må jo tro det er vår ettersom den spiller vårlåter nå! Greit at det er varmt og godt i Bergen for tiden, men dette har jeg aldri vært med på før..Stakkars liten!
E.A. (22.11.2009)
Svar:
Rødstrupen er nok verken forstyrret eller stakkars, men det kan virke forvirrende for oss mennesker å høre slike "vårlyder" nå i mørketiden. Dette er nok rødstruper som forsøker seg på å overvintre, og som markerer vinterterritorium. Her omkring Grimstad hører jeg dem både morgen og kveld, og også gjerdesmettene synger samtidig. Det er veldig typisk at sangen er intens når det er mildt og snøbart, men med en gang snøen dekker bakken og det er kaldt, stilner det av. Kommer det på ny mildvær, kan fuglene starte opp igjen å markere sine enemerker. Den nattlige sangen kan kanskje skyldes at gatebelysning gjør det mer skumt enn stappmørkt.
Roar Solheim (23.11.2009)
Spørsmål:
er dette en heipiplerke eller trepiplerke?
R. (12.10.2009)
Svar:
Dette ser ut som en trepiplerke.
Frode Falkenberg (23.11.2009)
Spørsmål:
Hva heter den minste måkearten som hekker i Norge?
H.F. (23.11.2009)
Svar:
Den heter dvergmåke... Du kan lese mer om dvergmåka her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4670. Voksen dvergmåke i sommerdrakt: http://www.birdingworld.co.uk/images/LittleGull3956adj.jpg, vinterdrakt http://cyberbirding.uib.no/photo/l_minutus_02.php, og til slutt ungfugldrakt: http://huntphotography.files.wordpress.com/2008/09/little-gull-juv-on-water08081.jpg.
Frode Falkenberg (23.11.2009)
