Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 347 til 45 396 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Hvilken fugl? 3
Jeg tror du har rett med bjørkefinkene. Jeg er nå sikker på at fuglen til venstre på bildet er en av de samme som vi har besøk av... De fleste sitter på bakken og plukker frø...
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Riktig. Fuglen til venstre er en bjørkefink, den oppe til høyre er en rødstrupe, og fuglen i midten er en grønnfink.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl? 2
Hei igjen... Jeg fikk tatt et bilde... Nå når jeg ser en av dem på nært hold ligner de mer på rødstruper... Stemmer det?
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Dette er en rødstrupe, men du finner sjeldent mer enn 2-3 stykker av dem på en og samme forplass - til det er rødstrupene for territorielle. De jager unna konkurrerende artsfrender.
Roar Solheim (30.12.2009)
Hvilken fugl?
Hei.
Jeg sitter og ser ut på foringsplassen i hagen, der ca 30 fugler koser seg... Alle har et rød-oransje bånd rundt halsen, hvit underside og svartlig fjærdrakt ellers, og er litt større enn gråspurver. Hvilken fugl er det snakk om?
Jeg har søkt rundt på nettet og finner ingen som ligner...
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Jeg tipper at du har besøk av en flokk med bjørkefink - de kommer ofte på forplassene og plukker frø som ligger på bakken.
Roar Solheim (30.12.2009)
katten
hørte noelitt sprøt av naboen min idag. han kom og fortellteom at ein av de 4 voksne katt ungene hadde kommet in med en røyskatt i kjefften, naboen hadde kasta katten ut og sett på at katten lekte med den lille krabaten. men etter ei lita stund kom røyskatten som et lyn rett i strupen på katten. røyskatten han i halsen som et bånd og slapp ikke før bonden kom ut røyskatten løp i sikker het med stein røysa og nboen tok katten til legen der den måtte avlives p.g.a blod tap. vet dette er en fugle side men barne barnet mitt sa at dere kansje kunne formere meg litt on røyskatten. er jo så små er det mulig og drepe en katt? det må jo ver 10-12 gangers vekt forsjel. takk og godt nyttår
S.H. (30.12.2009)
Svar:
Røyskatter er kjent for å kunne drepe byttedyr som er mye større enn dem selv. BBC har filmet og vist røyskatt som innhenter og dreper villkanin med bitt i nakke/hode, og til og med sleper med seg det 10 ganger så tunge byttet i sikkerhet. Historien du forteller vitner mest om at den desperate røyskatten, som jo selv var i ferd med å bli drept av et mye større og vel så farlig rovdyr, plutselig fikk mulighet til å forsvare seg ved å bite katta i strupen. I motsetning til hva folketroen sier, så er det ingen rovpattedyr som biter i strupen for å "drikke" eller "suge" ut blod. Strupebittet er for å klemme over byttedyrets luftrør slik at det kveles. Men bittet kan selvfølgelig ha medført blodtap og skader på katta slik at det i dette tilfellet ble jegeren selv som fikk unngjelde. Slike omvendte historier er ikke så uvanlige i naturen når en jeger forsøker å ta en annen. Når spurvehauk slår skjære, hender det ikke så sjelden at det blir hauken som trekker det korteste strået, og blir liggende død tilbake på kampplassen, mens skjæra flyr vekk.
Roar Solheim (30.12.2009)
Gråspurvens julevask
Vil bare dele en morsom opplevelse: Med hjemmekontor har jeg mulighet til å servere drikkevann på foringsplassen. (Vann må skiftes hyppig for å unngå smitte.) Vannservering er kjempepopulært vinters tid, fuglene ser ut til å være ekstra tørste nå som andre pytter er tilfrosset. Lille julaften var det fem minusgrader i lufta. Da fant gråspurvene på at de skulle vaske seg til jul! Alle på én gang, som de flokkfugler de er. Fatet rommer ikke flere enn 7-8 spurver, så det ble en trengsel uten like. Badenymfene plasket og moret seg i halvannen time, jeg måtte ut og etterfylle vann flere ganger under seansen. Etterpå hoppet de livlig omkring på foringsplassen med god apetitt, kulda lot ikke til å plage dem det grann.
N.N (30.12.2009)
Svar:
Dette var en interessant iaktagelse og melding! Jeg har ikke hørt om noen som har tenkt på å sette ut vann til fuglene i kulda tidligere, og det var overraskende at fuglene også valgte å bade til tross for at det er minusgrader! Drikkevann kan nok være populært når annet vann er frosset, for snøspising koster mye energi (fuglene må tine snøen til vann inne i kroppen). Dette kan være en ide for andre å prøve ved forplasser nå om vinteren.
Roar Solheim (30.12.2009)
hubro
hei! kan en hubro ta en voksen rødrev har lest og søkt på forsjelige sider til slutt bestemte jeg meg får å stille dette spørsmålet. har lest at både hubro har tatt rev og rev har tatt hubro når hubroen var opptatt med å ribbe et bytte men det er ikke akuratt ting jeg stoler fullt og helt på.så jeg lurer på om en hubro kan ta en full voksen rødrev å lette med den etter på: ståle hagen
S.H. (30.12.2009)
Svar:
En hubro KAN kanskje klare å avlive en voksen rødrev, men jeg tror det er svært sjeldent at den vil forsøke seg på et slikt byttedyr, fordi en rødrev kan bite tilbake. En voksen hare er derimot sjeldent noe problem for en hubro. Dersom rødrev tar hubro, så er det nok helst unger som ennå ikke er flyvedyktige som er i faresonen, men også her tror jeg nok en rødrev vil betenke seg på grunn av faren for selv å bli skadet av hubroens skarpe og kraftige klør. - "terrorballanse" kan en kanskje kalle det.
Roar Solheim (30.12.2009)
Flaggspett
Sendte deg et spørsmål om det Flaggspett i går (som jeg fikk svar på), og i dag fikk jeg tatt et bilde gjennom kjøkkenvinduet, ikke så bra kanskje, men kanskje godt nok til å bekrefte/avkrefte.
B.E. (30.12.2009)
Svar:
Ja, dette er tydelig en flaggspett. Legg merke til det store, hvite skulderfeltet på vingen - dette er artstypisk for flaggspetten.
Roar Solheim (30.12.2009)
fugl om natten
hvilke fugler er det som flyr på natten om vinteren, grunnen til dette spørsmålet er at eg ei natt kikka ut glaset mens det var fullmåne, og såg ein skikkelse av ein fugl som glei på vingene og forsvant, eg må nevne at eg bur i Fyresdal og bur på ein gard der nermaste motorveg er 2 km unna og det er masse skog, kan det vere hønsehauk eller ugle? eg veit at det var eit reir med hønsehauk i sommer nedi skogen, og eg har faktisk høner, men dei er trygt inne. men eg hugser for et par år siden så hadde eg dompapp som jolepynt på døra, og ein dag så var den blitt massakretrt , men den var tydeligvis ikkje noko god for det var bare pynt , men ein ana dag låg det masse fjør av dompapp med fuglebrettet..... er det ein sammenheng med ein rovfugl, eller er det bare katta som har fått smaken av dompapp?
N.N (30.12.2009)
Svar:
Hvis den flyvende fuglen var ute i den mørkeste delen av natta, uten månelys eller gatebelysning, så kan dette gjerne ha vært ei ugle. I Fyresdal er kanskje perleugle den mest aktuelle nattaktive ugla, ettersom jeg er usikker på om kattugla finnes så langt opp. Nærmere kysten er det gjerne kattugla som folk ser. Med hensyn til massakrering av julepynt, så høres det mest ut som katteadferd - ville rovfugler og ugler angriper helst levende småfugl. Ved fuglebrettet er spurvehauk og spurveugle de viktigste småfugljegerne, men katter kan også forsyne seg grådig (og DE er vårt ansvar!)
Roar Solheim (30.12.2009)
Nøtteskrika dominerer fuglebrettet
Hei. Vi har i en rekke år matet fugler gjennom vintermånedene. Hovedsakelig bruker vi solsikkefrø, peanøtter og meiseboller. I år har vi også brukt mye brød som kona tar med fra kantina på jobben. I år har vi på det meste hatt 10-15 Nøtteskriker som grådig forsyner seg av brødet. Solsikkefrøene er derimot ikke så fristende. Men problemet nå er at de små fuglene ikke kommer så lett til maten på brettet. Faktisk ligger det frø igjen på brettet neste morgen og det har det aldri gjort før. Spørsmålet er da. Bør vi redusere på brødmatingen slik at de minste fuglene også kommer til brettet eller skal vi fortsette som nå? Alle fugler er jo like mye verd og det er fasinerende å se den ekstremt glupske og akrobatiske fuglen som nøtteskrika er.
J.E.M. (29.12.2009)
Svar:
Du kan løse dette problemet på flere måter. Du kan enten legge ut nøtteskrikematen et stykke unna frøene til småfuglene, slik at ikke nøtteskrikene dominerer plassen så mye. Du kan også bygge et foringsbur med netting på 5 cm D. Da slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må ta til takke med smulene under buret. Jeg har selv et slikt ett som holder skjærene unna, og meisene kan spise i fred. Gå inn på NOF hjemmesidene (birdlife.no), let opp Fuglevennen, og finn PDF-versjon av bladet Fuglevennen nr. 2 fra 2007 (høstnummeret). Der finner du bilder og beskrivelser av et slikt forbur. Lykke til!
Roar Solheim (29.12.2009)
3. vingefjær, tiur
Når er denne fjæra ferdig utvokst? På jakt i slutten av september, skøyt jeg en tiur med "kort" vingefjær. Fuglen veide 3,25 kg. Kan det ha vært en halvannetåring?
G. (29.12.2009)
Svar:
Ja, jeg tror dette er en tiur som var kylling året før. Høstkyllinger av tiur pleier nemlig å ha mer brunt i fjærdrakten enn hva denne har. Når fuglene har levd ett år, bytter de svingfjærene gradvis (dvs. de feller ikke alle på en gang slik svaner og ender gjør). Fellingen er ofte symmetrisk, dvs samme fjær felles på høyre og venstre vinge. På bildet ser det ut til av håndsvingfjær nr 3 er i utvekst på begge vinger. Den forholdsvis korte stjerten og det spinkle nebbet forteller at fuglen ikke er eldre.
Roar Solheim (29.12.2009)
Blåmeis
I tidligere år har det vært mye blåmeis ved fuglebrettet, men denne vinteren har arten uteblitt. Har heller ikke observert granmeis, som det også har brukt å være en del av på matbrettet. Lurer på hva som kan være årsaken?
Har sett uvanlig mye grønnfink ved brettet.
N.N (29.12.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si hva som er årsaken til disse variasjonene, men du er ikke alene om å observere at utvalget arter og mengden individer av fugler som besøker et forbrett, kan variere mye fra et år til et annet. Naturen er ganske enkelt svært variabel, og bare i noen av tilfellene kan vi åpentbart se eller forstå årsakene.
Roar Solheim (29.12.2009)
Flaggspett?
I dag oppdaget jeg for første gang noe jeg antar er en Flaggspett(?) på en av de store meisebollene som jeg har hengt i trærne rett utenfor kjøkkenvinduet mitt på Jensvoll i Bodø.
Etter å ha sett i Cappelens naturhåndbok "Fugler" lander jeg på Flaggspett.
Men i boka er utbredelsen av denne arten satt til ca. Helgeland.
Den var på størrelse med en stær og hadde et tydelig og markert rødt felt under stjerten.
Har jeg rett, eller kan det være en annen?
B.E. (29.12.2009)
Svar:
Nei, du har nok helt sikkert sett en flaggspett. Den opptrer helt nord til og med Finnmark i vinterhalvåret. Flaggspetten er den vanligste brettgjesten av alle spettene, og den hakker gjerne løs på meiseboller.
Roar Solheim (29.12.2009)
snøugle eller rype?
hei jeg tror jeg kan ha sett en snøugle eller en rype den var litt større en en kråke og var helt vit bare så litt grå ut mot den enda vitere snøen .pappa sier han hørte noe i skogen litt bortenfor huset vårt på julaften det har vært mange små gnagere i området i år så det kan være snø ugle jeg vil skrive mer når jeg har funnet ut mer den flyver rundt huse nå .hade
L. (29.12.2009)
Svar:
Du må beskrive hvor i Norge du så denne fuglen, hva slags landskap det er, hvor langt unna var du, hvordan oppførte fuglen seg osv. Først da kan en begynne å vurdere hva du kan ha sett.
Roar Solheim (29.12.2009)
Ørn i Ekebergskogen, Oslo
Hei,
På julaften iår så vi en ørn i vår hage like ved Ekeberg skogen. Den var gråspettet i farge og mellom 40 og 50 cm høy og hadde fjær nedover bena til klørne,mellom klørne hadde den en rotte som den fløy av gårde med.
Har du en ide om hvilken type ørn dette kan være? Vi har hørt at havørn hekker på Håøya i Oslofjorden.
Fortsatt God Jul & Godt Nyttår!
A.M. (27.12.2009)
Svar:
Havørn pleier ikke å jakte rotter, så dette har neppe vært en havørn. Det er ikke lett å anslå størrelsen på en fugl som du ser ute, og dette kan vel så gjerne ha vært en våk som en ørn. Både musvåk og av og til fjellvåk, kan overvintre, og begge disse jakter små og halvstore pattedyr som rotter. Kongeørn kan dukke opp langs kysten om vinteren, men det er som regel årsunger. De er ikke gråspettete, men ser jevnt mørkebrune ut på oversiden. Derfor har jeg mest tro på at dere har sett en våk.
Roar Solheim (27.12.2009)
Farge blind
Heisan.
Jeg og min Farfar (Geir-Harald) satt og snakket om fugler(han er ornitolog). Jeg spurte han om fugler er farge blind??? Hva tror du?
Hilsen Markus Kristoffer Dreyer
M.K.D. (26.12.2009)
Svar:
Dette var et interessant spørsmål, og jeg vet ikke svaret. Men jeg antar at fargeblindhet slik vi kjenner det hos oss selv, ikke finnes hos fugler. Nattaktive fugler (ugler) ser så langt vi vet ikke farger, fordi øynene deres er fulle av lysømfintlige celler som bare ser svart-hvitt. Men da er ALLE individene "fargeblinde", og ikke bare enkelte slik som hos oss. Hos oss mennesker er fargeblindhet knyttet til det mannlige kjønnsgenet, slik at det er bare menn som blir fargeblinde (mens kvinner bærer egenskapen og kan gi den videre til sine barn). Jeg vet ikke om andre primater (apearter) kan være fargeblinde.
Roar Solheim (26.12.2009)
fuglar
vet man når fuglene begynnte å trekke sørover??? isåfall når?
H.F.E. (16.12.2009)
Svar:
Fuglene begynte neppe å trekke sørover, derimot begynte en del fugler i sydlige egne (tropiske arter) å trekke mot nord om sommeren for å utnytte de store insektmengdene som finnes i nordlige strøk om sommeren. Helt siden fuglene begynte å fly har de forflyttet seg til de stedene der det er god tilgang på mat, så dette er en egenskap som er like gammel som fuglene. Under siste istid var trekkavstandene for tropeflyttrene mye kortere. da trakk de kanskje bare fra Nord-Afrika til nord for Middelhavet. Derfor har trekkavstandene endret seg enormt i løpet av de siste 10.000 årene. Fuglene svarer raskt på endringer i miljøet
Roar Solheim (26.12.2009)
Spørsmål:
hei.har en 2 år gammel undulat som er kresen,har spist frø og fått kolbe hele tiden,vil ikke ha frukt,nå i det siste spiser den bare kolben er ikke intresert i maten i matskålene,hvordan få den til spise maten i skålen?vist den ikke får kolbe kommer den da til og spise i skålen eller kommer den til og sulte seg
N.N (21.12.2009)
Svar:
Ta kontakt med spesialister på burfugl. Søk på Google på Undulat, så finner du flere sider.
Roar Solheim (26.12.2009)
enslig ung svane
hei, jeg har til helt nylig (i forgårs) observert en svanefamilie som holder til ved Kalvøya/ Sandvikselva i Bærum. Det er et foreldrepar og fire store unger. Nå ser jeg bare en unge som har søkt oppover mot bebyggelsen i Sandvikselva. De fire andre kan jeg ikke finne. Har denne ungen sjanser til å klare seg uten familien, eller bør den hjelpes med foring. I så fall hva bør man gjøre?
J.H. (21.12.2009)
Svar:
Ikke godt å si. Svaneungene klarer å finne mat på egen hånd, men som enslige stiller de nederst på rangstigen. Dersom de må konkurrere med andre svaner om maten, vil familier kunne jage unna en enslig ungsvane. Dere må gjerne legge ut mat til den - det er både til fordel for svana, og kan gi fine opplevelser med nærkontakt.
Roar Solheim (26.12.2009)
Hvor mange fugler kan det være?
Vi lurer på hvor mange fugler det er på foringsbrettet. Det er de vanlige stamfuglene som er på besøk.Vi forer med solsikke, jordnøtter og meiseboller.
Det går med 7,5 kg solsikke, 12 meiseboller og 3 hg jord nøtter på ei uke (7dager). Kan man si noe om antallet ut fra matmengden?
L.G.R. (21.12.2009)
Svar:
Jeg vet ikke hvor mye en enkelt fugl spiser i løpet av dagen, men det kan være adskillig flere individer av en art enn de du klarer å telle samtidig på forplassen. Spettmeisene flyr avsted med mange flere frø enn de kan spise, for de lagrer mat for kommende hekkesesong. På en bra forplass kan det være 30-50 forskjellige kjøttmeis, og mange hundre grønnfink som kommer innom i løpet av en dag.
Roar Solheim (26.12.2009)
Gråhegre
Hvilke naturlige fiender har gråhegre?
S. (19.12.2009)
Svar:
Gråhegrer kan nok bli tatt av kongeørn, havørn, kanskje hønsehauk, og eventuellt villmink dersom den klarer å snike seg inn på en gråhegre. Rødrev vil nok også ta en hegre dersom den får mulgheten, men det er nok sjeldent den klarer dette.
Roar Solheim (26.12.2009)
Er det sant at ørnen kan fornye seg , eller er det bare en myte?
Jeg leste for en stund siden at ørnen kunne fornye seg når den har nådd en viss alder. Da skulle den vissnok rive av seg klør og hakke bort nebbet,også ligge på en hylle og vente til det har vokst ut igjen. Da ble den så god som ny igjen og kunne leve i mange år etter det. Nå husker jeg ikke hvor jeg leste det (om det var en slags sagn bok eller en fantasy bok),men jeg lurer på om dette er en myte, eller om det faktisk er tilfelle at den kan på en måte bli ny igjen? Hilsen nysgjerrig
T.M. (25.12.2009)
Svar:
Nei, dette er like mye mytestoff som mytene om Fugl Føniks, eller historier om flyvende elefanter for den slags skyld. Alle levende dyr og planter eldes og dør, og ingen klarer å bli yngre med årene. Slik er de harde fakta. Ingen slipper unna biologisk, biokjemisk og fysisk lovmessighet.
Roar Solheim (26.12.2009)
Vinterjunko?
Hei!
Observerte denne fuglen på fuglebrettet 1.juledag 2009 i Grimstad. Har aldri sett den før, og lurer på om det kan være en Vinerjunko.
Bildet er uskarpt da det er zoomet inn, men håper det er mulig å trekke konklusjon ut i fra dette.
R. (26.12.2009)
Svar:
Denne fuglen ligner uhyggelig mye på vinterjunko slik den er avbildet i fuglebøkene, men jeg kjenner ikke denne arten eller hvor ofte den kan opptre i Europa (den er Nord-Amerikaner). Derfor hadde det vært bedre med et skarpere bilde. Kan du ta direkte kontakt med undertegnede, siden jeg også bor i Grimstad? RS
Dette ER en vinterjunko, og det foreligger bare to funn fra 80-tallet i Norge. Dette er en uhyre sjelden fugl i Europa, og det er nok mange som ønsker å ta en titt på den. FFRoar Solheim og Frode Falkenberg (26.12.2009)
Gjest på fuglebrettet
Her om dagen hadde jeg en "gjest" på fuglebrettet som jeg aldri før har sett. Nå i ettertid er det vanskelig å huske nøyaktig hvordan den så ut, og jeg rakk ikke å ta bilde. Den hadde imidlertid en markert rød ring rundt hodet og jeg mener issen var sort. Den hadde en gul stripe ytterst langs vingene og et slags magebelte (rustrødt) som gikk fra under den ene vingen, under magen og opp under den andre vingen. Mener å huske at den var rustrød (rødbrun) på ryggen og lys på undersiden. Når jeg slår opp i min fuglebok er Sibirspurv det nærmeste jeg kommer, men føler ikke at bildet er helt likt den jeg så. Jeg bor på Sør-Vestlandet. Hva kan det ha vært for en fugl? Den var nok på størrelse med kjøttmeisene - som absolutt er i flertall blant våre "fuglegjester" :-)
K.S.S. (20.12.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av en stillits - det er den mest sannsynlige arten. Den er ordinær i Sør-Norge, men ikke en vanlig brettgjest.
Roar Solheim (21.12.2009)
Havørn
Hei! Jeg bor i Lunde i Telemark, like ved Telemarkskanalen. Her har vi nettopp sett en havørn. Den satt ganske lenge i en tretopp nedenfor huset vårt. Vi har fulgt ganske godt med på fuglelivet her, men aldri sett havørn før. Hvor vanlig er dette. Er det registrert havørn i området før?
S.H. (20.12.2009)
Svar:
Ja, havørna er på vei til å etablere seg langs kysten av SØ-Norge, og det hekker nok noen par langs Telemarkskysten allerede. Men det er likevel ikke så ofte en ser dem i innlandet, så observ asjonen er både spesiell og interessant. Vet ikke om havørn er sett akkurat på stedet hvor du bor.
Roar Solheim (21.12.2009)
plagsom nøtteskrike
jeg har masse småfugel på forbrette men det bli til stdighet raida av nøtteskrike,hva kan jeg gjør for å bli kvitt den
R. (20.12.2009)
Svar:
Du kan ikke bli kvitt nøtteswkriker og skjærer, men du kan lage et forbur som stenger kråkefuglene ute og slipper småfuglene inn. Gå inn på NOF´s hjemmeside www.birdlife.no og søk opp tidsskrifter. Der finner du PDF sokumenter av eldre nummer av Fuglevennen. I hefte nr 2 fra 2007 (side 8-9) finner du beskrivelse og bilder av hvordan du kan lage et slikt forbur. Dette løser problemet!
Roar Solheim (21.12.2009)
Svane på isen
Hei!
Det ligger en svane på isen ganske langt inne mot Skøyen i Frognerkilen (Oslo). Min umiddelbare reaksjon var å kontakte viltnemda, men så så jeg at den beveget seg litt forsiktig og drakk litt overflatevann oppe på isen. Det var noen brødsmuler rundt den, så noen har tydeligvis kastet ut mat til den. Gikk hjem og leste på nettet at svaner ofte ligger på isen og hviler. Stemmer dette? Klarer svaner og ta av og fly når de står på is? Eller må de i vann eller på land? Bør man gjøre noe når man finner svaner slikt? Det er vann ca 30 m. fra der det er nå, men isen er tynn og jeg er redd den går gjennom flere plasser.
H. (20.12.2009)
Svar:
Hvis svanen selv beveger seg, bør den få være i fred dersom det ikke er åpenbart at den er skadet (brukket vinge etc.). Svaner kan løpe bortover is og lette, men vil trolig helst gå til vannet, og så lette fra vannflaten ved å løpe bortover vannet. Svaner KAN fryse fast i is dersom det plutselig blir veldig kaldt. Da må de hogges løs, hvis ikke omkommer de. Men slike redningsaksjoner kan være livsfarlige dersom isen ikke er sikker, og en bør ikke forsøke seg på slike aksjoner uten hjelp og støtte fra flere.
Roar Solheim (21.12.2009)
Minste avstand mellom fuglekasser
Jeg har 4 fuglekasser for spurveugle ( med ekstra dyp inngang til kassen ) og 4 kasser jeg har tiltenkt perleugle. Hvor stor avstand bør det være mellom kassene og kan jeg henge opp fuglekasse for spurveugle og perleugle i samme område ?
H. (20.12.2009)
Svar:
Du kan henge perleugle- og spurveuglekasser i nærheten av hverandre, men det kan gjerne være 100-200 meter mellom disse kassene. Mellom kassene for den enkelte arten, bør det være 1 km eller mer dersom du vil unngå at uglene utelukker hverandre på grunn av territorieoverlapping.
Roar Solheim (21.12.2009)
Trekkfugler
Hvorfor er det noen fugler som trekker og andre som ikke gjør det?
P.K.J. (17.12.2009)
Svar:
De som trekker er gjerne arter som spiser mat som ikke er tilgjengelig i vinterhalvåret (insekter, mus på bakken, fisk i vann som fryser til osv.), mens de som er standfugler finner mat også om vinteren (frø, plantekost, noen få i insekter, noen rovfugler og ugler som ikke fanger byttedyr på bakken etc.)
Roar Solheim (19.12.2009)
Hvit fugl
Så en helt hvit fugl på Akslafjellet i Ålesud Idag.Den lignet på en skjære ,men var helt hvit,og svart i ansiktet.
Hvilken fugl er dette?
K.H.K. (17.12.2009)
Svar:
Høres mest ut som at du kan ha sett ei rype i hvit vinterdrakt, men litt beskrivelse av adferd, avstand til observasjonen og form på fuglen, ville ha hjulpet.
Roar Solheim (19.12.2009)
Rødstrupe
Vi har de siste somrene hatt et par rødstruper i hagen, og i sommer fikk vi til vår store glede også unger som kom til fôrplassen sammen med de voksne - vi mater fuglene hele året.
Men: en av rødstrupene overvintrer tydeligvis; senest i dag hadde vi den på fôrplassen, og vi er svært bekymret for hvordan den vil klare seg over vinteren hos oss. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe - i tillegg til fôring?
Vi bor i Skaun i Sør-Trøndelag, og det var nede i -15 denne uka og kan bli kaldere enn det utover vinteren.
M.O.Ø. (19.12.2009)
Svar:
Det viktigste dere kan gjøre, er å sikre at rødstrupen(e) har jevn tilgang til mat. Mat er den mest kritiske faktoren for fuglene. Har de nok mat, kan de klare streng kulde, men er det for lite mat, fryser de raskt ihjel. Rødstruper kan hakke fett fra meiseboller, men findelte smuler fra brød, kjeks o.l. som strøs på bakken eller på et brett, er flott rødstrupemat (de liker helst å plukke mat på bakken). Myke epler og pærer (litt overmodne) kan deles opp i havl/kvart- deler og spiddes fast på kvister. dette er fin mat både for rødstruper, troster og meiser, men når det er kaldt må slik mat tilbys på nytt hver dag. Når frukten fryser, er det helst de fuglene med kraftigst nebb som kan klare å hakke løs noe fra den. På Agderkysten sang masse rødstruper sist helg, men i kveld 19.12. falt det 20 cm snø, så nå trenger de mathjelp her også.
Roar Solheim (19.12.2009)
Sangfugl i desember
Hei.
I to døgn nå har jeg hørt en fugl utenfor der jeg bor... jeg har ikke greid å se den enda, men på dagtid synger den nesten som en svarttrost, men med en litt annen melodi enn den har på vår og sommer. Om natta, i mørket sitter den og små piper og små pludrer. Er noe av dette normalt? Jeg har iallefall aldri opplevd det før. Jeg bor i Molde og har bodd i samme leilighet i fem år nå. Jeg syns dette virker så unormalt, spesielt nå når vi har fire grader og kjempesurt, vått og kaldt vær.
Det hadde vært fint om noen kunne hjelpe meg å forstå dette.
N.G. (15.12.2009)
Svar:
Ikke helt lett å si hvilken art du hører, men både rødstrupe og gjerdesmett er aktuelle kandidater til slik vintersang. De markerer vinterterritorier når det er snøbart og varmegrader. selv om du opplever det som surt og kaldt, så er snøbar bakke med fravær av frost helt topp for disse fuglene. Her langs Agder-kysten synger disse to artene nesten hver dag, spesielt i grålysningen, men også midt på dagen av og til.
Roar Solheim (15.12.2009)
Fuglekasser
Jeg har et par kasser liggende som jeg tok over etter en nabogutt .Han hadde sett for seg at de kunne brukes til kattugle . Jeg har tenkt å henge de opp , men ser for meg at de er noe knappe i målene . Etter hva jeg har lest meg til , så vil kattugla gjerne ha noe tilsvarende plass som foreks. laks / kvinand . Disse kassene mine har et innvendig mål på ca. 15x20 cm , hullåpning på 11 cm , og dybde på ca 50-60 cm. Er det forsøket verdt mener du , og hvor høyt bør jeg henge kassene ?. Glad for svar. Mvh Per Beverfjord, Tingvoll
N.N (13.12.2009)
Svar:
Hullåpningen i denne kassen er stor nok for kattugle, men bunnmålet er litt snaut (bør nok være minst 20 x 20 cm på en snekret kasse). Men det forhindrer ikke at kattugle kan komme til å hekke i denne kassen, for kattugler kan hekke i temmelig trange hull i naturen. Svartspetten hakker reirhull som er snauere i tverrmål i bunnen enn denne kassen, og kattugla kan velge å hekke i svartspetthull dersom inngangsåpningen er stor nok. Uglekasser kan henges 4-5 meter over bakken.
Roar Solheim (15.12.2009)
Skarv
Har Skarven bra syn?? Har den fargesyn??? Høyrer den godt?
Mvh Nils
N.N (13.12.2009)
Svar:
Skarvene har sannsynligvis fargesyn, lik de andre dagaktive fuglene. Hvor gpdt den hører vet jeg ikke, men de fleste fugler bruker lyd som kommunikasjon, og de hører trolig vel så godt som oss mennesker.
Roar Solheim (15.12.2009)
fuglekongen
hva spiser fuglekongen?
M. (14.12.2009)
Svar:
Den spiser insekter og edderkopper som den plukker mellom bartrærnes nåler.
Roar Solheim (15.12.2009)
Sommerfugl i desember!
Hei.. Eg opdaget en sommerfugl på gulvet på rommet mitt for 2 dager siden.. i desember? er dette vanlig? Syns så synd i den.. Vil ikke drepe den. men den bare går rundt her på gulvet ... ser ikke ut til at den kan fly heller..:(
A. (14.12.2009)
Svar:
Flere sommerfuglarter overvintrer som voksne. Det er vanligvis neslesommerfugler og dagpåfugløye som oppdages inne i hus. De forsøker å gjemme seg bort på loft eller i sprekker hvor det er noen få varmegrader. Hvis temperaturen stiger, kan de våkne opp og begynne å fly. Dette er det ikke så mye du kan gjøre med, annet enn kanskje å flytte sommerfuglen til en kjølig og fuktig kjeller, slik at den kan gå i dvale igjen. Hvis den flyr omkring inne i huset, bruker den opp all opplagsnæringen, og vil dø etter kort tid. Du kan forsøke å gi den vannblandet honning, eller sukkervann på en skål.
Roar Solheim (15.12.2009)
Frekvens på hakkespetthakking?
Hvor mange hakk i sekundet gjør en hakkespett?
E. (14.12.2009)
Svar:
Dette avhenger av om spetten trommer (dvs. lager territorielle markeringslyder), eller om den hakker løs på treverk for å hakke ut et reirhull, eller hakke løs insektlarver. I de to siste tilfellene hakker fuglen enkelthakk som kanskje kan være så raske som 1-2 per sekund, til flere sekund mellom hvert hakk. Men når en spett trommer, går det mye raskere. Hastigheten avhenger av hvilken spetteart som trommer. Variasjonen ligger grovt mellom 10 og 25 hakk per sekund, så dette er mye raskere enn ved næringshakking og hullhakking. Lengden på trommevirvelen varierer også fra art til art.
Roar Solheim (15.12.2009)
Apetitt hos kjøttmeis
Forleden dag hadde jeg besøk av en god venninne. Vi spiste lunsj da vi oppdaget en stor kjøttmeis, som spiste på to fuglematkuler som henger ute på verandaen. Etter en god titt oppdaget vi at kjøttmeisens kroppsform var helt rund og vi holdt på å ta feil av den og maten:-)Spm.1: Har aldri sett en så matglad kjøttmeis og vi begge lurte på om dette er et kjent fenomen eller om dette kan ses på som noe litt mer sjeldent? Den spiste kontinuerlig over flere timer uten pause.
Spm 2: Hvorfor spiser fuglen hengende opp-ned fremfor å stå på toppen av kulen? Takk for svar
M.O.C. (12.12.2009)
Svar:
Hvorfor meisen henger opp ned er ikke godt å si, annet enn at meiser er svært akrobatiske. De har utviklet denne evnen for å kunne plukke og hakke fram matbiter nær sagt fra alle deler av trær, både over og under greinene, og derfor har de ikke problemer med slike øvelser. Kanskje er det lettere for meisen å henge under enn å sitte oppå meisebollen, kanskje var det enklere å hakke løs mat på undersiden, eller kanskje var det bedre godbiter der. Meiser spiser nesten hele dagen ved en forplass, men det at fuglen ser rund ut, skyldes at den sprer ut fjærene for å fange luft mellom dem - da isolerer den innestengte lufta mot kulden. Meisene trenger mye mat for å holde varmen gjennom en lang vinternatt.
Roar Solheim (12.12.2009)
ANDEEGG
kor mange egg legg anda i året
S. (12.12.2009)
Svar:
Går ut i fra at du tenker på tamme ender, og da må du spørre folk i fjærfebransjen (høns- eller burfuglmiljøer). Ville ender legger 8-15 (20) egg om våren.
Roar Solheim (12.12.2009)
Ørn i Kjose
hei! Jeg var i Kjose v. Larvik her om dagen og så utti skoglandskapet hvor det er flere berg. Dypt inni disse bergene var det en stor fugl som jeg med korte glimt, fikk se. Den minnet om en ørn pga størrelsen, men var langt borte. Majestetisk var den! Jeg prøver å finne ut hvilken ørnetype det er. Den hadde veldig bredt vingespenn, flakset ikke med vingene, bare seilte. Den var lysebrun/minnet om mørkeoransj. Håper du kan hjelpe!
K. (12.12.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva du har sett ut i fra beskrivelsen, til det er den litt for mangelfull. Men det er godt mulig at du kan ha sett en ørn. På denne tiden av året kan det dukke opp både kongeørn og havørn på et sted som Larvik. Unge kongeørner trekker ofte ut mot kysten om høsten og vinteren. Havørnene er i ferd med å etablere seg langs de siste delene av kystren av Sør-Norge, fra Østfold til Agder, og det observeres både voksne og ungfugler mange steder. Fargekarakteristikken lysebrun/mørk oransje kan kanskje peke mest mot kongeørn, men er ikke helt treffende, så lenger enn til en slik gjetning er det ikke mulig å komme.
Roar Solheim (12.12.2009)
Male fuglehus
Hei
Jeg har hørt at fuglehus ikke skal males, men husker ikke begrunnelsen. Hvilke grunner kan dere se til å ikke male fuglehus, henholdsvis å male dem? De ser jo pene ut i rødt, blått, gult og alle mulige farger, og det er kommet en masse slike designede fuglehus på markedet i det siste.
N.N (10.12.2009)
Svar:
Fuglekasser av planker bør behandles utvendig, enten med beis, eller med malig, for da varer de lenger. Det lønner seg trolig ikke å male dem blå, for det sies at fuglene holder seg unna blåfargen. Men andre farger kan gå uten problemer.
Roar Solheim (11.12.2009)
spetter
Hei,
Vi har satt opp (flere år nå)på vinterstid - et par
bokser med solsikkefrø utefor vårt kjøkkenvindu.nå har vi
sett et par ganger noen fugler med et noe spesielt utseende-
rødt hode med sorte tverrstriper på stjerten.iflg vår fuglebok er de veldig lik - mellomspett- kan dette stemme?
for ordens skyld - jeg er ren amatør-
J.E.H. (11.12.2009)
Svar:
Hei,
Nei, du har ganske sikkert IKKE sett mellomspett - den arten er nemlig ALDRI rapportert fra Norge. Det skyldes at den er knyttet til store områder med gammel eik- og bøkeskog, og vi har ikke slike skogområder i Norge. I Sverige døde arten ut i 1984, og nå må du til Polen eller de baltiske landene for å finne mellomspetten. Derimot er det sannsynlig at du har sett ungfugl av flaggspett, for den har rødt over hele hodet. Hos de voksne har hannen en rød flekk i nakken, mens hunnen bare har sort hodekalott uten noe rødt på. Ungfuglen har altså mer rødt (men svakere farge) enn en gammel hann, og dette kan kanskje minne om mellomspett hannens hodefarge.Roar Solheim (11.12.2009)
Flyr i plog
Hvorfor flyr fugler i plog?
N.N (08.12.2009)
Svar:
Når fugler flyr, får de motstand fra lufta. Bak vingetuppen på en flyvende fugl er denne luftmotstanden mindre. Derfor flyr mange fugler på skrå linje bak hverandre, med en fugl bak vingetuppen av den foran. Dersom det flyr fugler bak hver vinge på lederfuglen, dannes en plog, ellers kan det bare være en skrå rekke av fugler. Fuglene bytter på å ha lederposisjonen, fordi denne fuglen må bruke mer energi enn de andre. Også jagerfly som flyr på tokt, sparer drivstoff ved å fly i slike plogformasjoner. Det er spesielt store fugler som traner, gjess, svaner og storker som flyr på denne måten, men også mindre ender og skarver flyr i plogformasjon.
Roar Solheim (08.12.2009)
foring av fasaner
Har fått besøk av en han og tre hunfasaner i hagen.
Hva bør de fores med? Har god tilgang på havre,kan det brukes?
J.R. (08.12.2009)
Svar:
Fasaner kan fores med kornsorter, og havre bør være helt topp. Knust mais kan også gå an. Gi fuglene kornet via en forbøtte. Gå inn på NOF´s hjemmeside: www.birdlife.no og søk under tidsskrifter og Fuglevennen, der finner du PDF-dokumenter av eldre hefter av bladet Fuglevennen. I vårnummeret 2006 finner du en beskrivelse av en forbøtte for fasaner.
Roar Solheim (08.12.2009)
Brødsmuler til småfugler
Hei! Jeg har masse fugl på fuglematplassen min, nå er det mest meisefugler. Jeg forer med solsikkefrø, meiseballer og brødsmuler, og det er brødsmuler spørsmålet mitt gjelder nå.
Jeg pleier å male opp brødet i food prosessoren og fryse det i småporsjoner og det fungerer greit. Men nå har jeg fått en stor porsjon brød, og har ikke plass i fryseren til alt. Blir det bare liggende så mugner det og er ikke egnet til fuglemat. Det jeg lurer på er om jeg kan tørke brødsmulene og gi det til fuglene i tørket tilstand. Det jeg er engstlig for er om det kan skade fuglene på noen måte, om de kan bli såre i munn eller svelg, for smulene blir vel kanskje litt skarpe når de er tørre.
Et dumt spørsmål kanskje, men jeg synes at det er så koselig å ha alle fuglene rundt her jeg bor, og jeg vil jo ikke skade dem.
Håper på et snarlig svar
Med hilsen
Gerd Odberg
G.O. (07.12.2009)
Svar:
Hvis du kan tørke brødsmulene, så vil det være en fin måte å konservere dem på, for siden å gi dem til fuglene. Husk at de fleste fuglene hakker fram matbiter fra harde frøskall under bark, fra bakken, eller de knuser skall og skjell på insekter. derfor har de ikke noen problemer med å hakke i seg små oppmalte og tørre brødsmuler. Dette vil trolig være flott mat å gi til f. eks. rødstruper.
Roar Solheim (07.12.2009)
VINDMØLLER - FUGLEDØD
Hei!
Har sett i dagspresse og fagtidskrifter at det er foruroligende mange dødsfall bl. a. av Havørn som har crashet med vindmøllene. bl.a på Smøla på Mørekysten.
Har det vært vurdert å male rotorbladene på disse vindmøllene med en blåfarge. Jeg mener å ha lest noe om at
fugler generelt sett ikke liker blått!
Fuglekasser skal helst ikke være blå, og nettene som henges
rundt bærbusker er jo også blåfarget av samme grunn.
Vennlig hilsen
Rolf Skogstad
Brubakkhaugen 37
7224 Melhus
R.S. (07.12.2009)
Svar:
Kollisjon med vindmøller er en viktig dødsårsak for en del fuglearter, og havørn ser ut til å være ekstra utsatt når møllene står der fuglene hekker. Jeg har aldri hørt eller sett noen forslag om å forsøke å male møllene i andre farger, men det var en god tanke! Dette er absolutt noe som burde kunne prøves ut. Hvorvidt blå farge kan hjelpe ørnene til å holde seg unna vindmøllene, gjenstår å se.
Roar Solheim (07.12.2009)
Polarsisik
Såg ein flokk på fleire hundre av denne arten i fjellbjørkebeltet, er det ein Polarsisik?
G.J. (06.12.2009)
Svar:
Dette er i alle fall "grå" sisiker, men det er ikke lett å avgjøre ut i fra bildet om det er polarsisiker eller gråsisiker. De ser imidlertid veldig lyse ut, så det kan godt hende at dette er polarsisiker.
Roar Solheim (07.12.2009)
Spørsmål:
Kan du si meg hvilken fugl dette er?
E.S. (07.12.2009)
Svar:
Dette er en gråspurv hunn med mange hvite fjær. Dette skyldes en genetisk "feil" som gjør at enkelte fjær under utveksten ikke tar til seg fargestoffer.
Roar Solheim (07.12.2009)
standfugl
hei, jeg ønsker å vite hva en standfugl er?
S.B. (07.12.2009)
Svar:
Det er en fugl som holder seg i samme område året rundt.
Roar Solheim (07.12.2009)
Fugleinteresse
Jeg er en "fugledame" på 47 år som elsker våre små fjærkledde venner, og forer dem jevnt året rundt. Jeg har et litt uvanlig spåørsmål for å si det sånn, men som jeg har tenkt en del på. Hvorfor er interessen for fugler stort sett en guttegreie? Jenter driver mer med hester, hunder og katter. De to sistnevnte er også vanlig blant gutter, mens hest er typisk jente. Når det kommer til gugler derimot ser en større interesse blant gutter enn jenter . I barnehage og barneskoleaøder er interessen oftest delt blant kjønnene, men i ungdom og voksenalder overtar guttene. Disse er oftest også interessert i jakt og friluftsliv ser jeg. Har dere noen tanker rundt hvorfor det er slik ? Jeg har ellers få kvinnelige venner å dele min fugleintersse med, men desto flere mannlige, inklusive min 14 årige nevø.Mine 3 døtre har ikke noen nevneverdig interesse, selv om jeg prøver å inspirere dem. Det kan jo komme senere. Må forøvrig nevne at jeg ikke er jaktinteressert, men derimot katte og hunde elsker foruten fuglene.
L.U.N. (07.12.2009)
Svar:
Dette er du ikke alene om å lure på, og det er nok ingen som har et godt svar. Jeg tror det er koblet til hva som er "vanlig" interessemønster i den kulturen vi er en del av, og i Norge er det tilfeldigvis slik at interesse for jakt, fiske, friluftsliv og fugler ofte er svært mannsdominert. I England er det for eksempel like mange kvinnelige fuglekikkere, og Sverige har også langt større andel kvinnelige fugleinteresserte enn vi i Norge. Kanskje kan vi endre dette over tid - det er i alle fall initiativ i NOF til å gjøre noe med dette.
Roar Solheim (07.12.2009)
fuglekasser
Hva må diameteren vere på hullet i en fuglekasse ,beregnet på kjøttmeis og blåmeis?
A.S. (07.12.2009)
Svar:
For disse artene er 32 mm anbefalt hulldiameter (men kjøttmeisen kan godt hekke i stærkasser med 4,5 - 5 cm diameters hull også).
Roar Solheim (07.12.2009)