Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 166 til 45 215 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
hvordan fugl?
vi hadde en litt stor(som en due?) lysebrun fugl på fuglebrettet i dag,med et sort/hvit stripete felt tvers over nedre del av vingene.. mulig den var litt "oppblåst" pga kulden da! hvordan fugl kan det være?
N. (02.01.2010)
Svar:
Vanskelig å si ut i fra denne beskrivelsen. Det kan ha vært en forvillet "brevdue" (dvs tamdue/bydue), og de forekommer i mange ulike farger og mønstre.
Roar Solheim (03.01.2010)
til roar solheim igjen
hei jeg skriver til deg igjen fordi du svarte på to av mine tiligere spørsmål. bildet har jeg ikke tatt selv noe jeg fant på google det, men tilbake til saken det var en middels stor fugl litt større enn en kråke .hvit farge det kan ha vært rype fikk bare så vidt sett fuglen men de svarte prikkene eller litt avlange flekkene så jeg .fuglen har i det siste kunne vært hørt av mange i dette området så jeg vet ikke om andre har sett den. jeg skal prøve å se igjen ute om jeg finner den.
L. (03.01.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si hva slags fugl dette er, men jeg mistenker at det ikke dreier seg om snøugle. Hvis noen klarer å fotografere fuglen, så vil det kunne hjelpe på med artsbestemmelsen.
Roar Solheim (03.01.2010)
ugler
hvordan fordøyer ugler maten sin? Stemmer det at den sluker byttet helt for deretter å gulpe opp det den ikke fordøyer?
N.N (02.01.2010)
Svar:
Ugler spiser byttedyr med hud, bein, fjær og hår. Store ugler sluker mus hele, mens mindre ugler river dem opp i mindre stykker. I magen til ugla pakkes hår, fjær og knokler sammen til en bolle, som så gulpes opp igjen. Rovfugler gulper også opp slike boller, det samme gjør til en viss grad også kråke- og måkefugler (fiskebeinsboller).
Roar Solheim (02.01.2010)
Hvilke fugler
Vi har 6 av disse fuglene utenfor husveggen - i fjor var de tre. Hva slags fugl er det?
T.E. (02.01.2010)
Svar:
Dette er to nøtteskriker.
Roar Solheim (02.01.2010)
til roar solheim
hei jeg skriver til ham fordi han svarte på mitt tidligere spørsmål om dette .vel fuglen oppførte seg slik:da den lettet kom den slik at det var som den sto i luften først men så rettet den seg opp og forsvant inn i mørket jeg bor i kongsvik i tjeldsund komune nord i nordland nesten i troms det har vært snøugle på tjeld øya rett over sundet her så jeg tror det kan være det.
L. (01.01.2010)
Svar:
Bildet som du har sendt med, er tydeligvis av en snøugle, men jeg ser ikke av innlegget ditt om du har fotografert denne fuglen, og at det er den du refererer til, eller om bildet bare er plukket fra et annet sted. Beskrivelsen din er fremdeles ikke nok til at jeg kan vurdere om du har sett en snøugle eller en annen art.
Roar Solheim (01.01.2010)
fugler som ikke kan fly
fugler som ikke kan fly, har de hule bein?
eks, pingvin, kiwi og emu.
M. (01.01.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke, men på et TV-program fra New Zealand for noen få dager siden ble det sagt at kiwiene hadde svært kompakte og kraftige bein, så det kan hende at de har margfylte bein lik pattedyr, og ikke hule bein lik flyvende fugler.
Roar Solheim (01.01.2010)
fly
hvordan finner fuglene hjem om våren?
F. (16.12.2009)
Svar:
Det finnes det mange ulike teorier om, og svaret avhenger også av hva slags fugler det er snakk om. Store fugler som lever lenge kan lære trekkveier av sine foreldre, og kjenne igjen ruta fra år til år. Andre finner veien ved hjelp av stjernebilder, jordmagnetisme og muligens andre hjelpemåter. Det er også en mulighet at fugler og dyr kan være utviklet med en form for "GPS" som knytter dem direkte opp mot sitt fødested? Men dette med fugletrekk er et av naturens mysterier som ingen har en helt god forklaring på. Ta for eksempel gjøken. Den legger som kjent egg i andres reder og de voksne gjøkene trekker ut av landet lenge før sine barn. Men likevel flyr ungene til det tropiske Afrika, akkurat der hvor de voksne gjøkene dro en månded tidligere!!
Roar Solheim og Morten Ree (31.12.2009)
Takker for svar
Hei takker for svaret ang spurvehauk. Kommer IKKE til å slutte å mate småfuglene. Stusser over at spurvehauken tar ca en småfugl om dagen, det er mye...
SID
N.N (01.12.2009)
Svar:
Husk at vi selv på vinteren har millioner av småfugl i landet, og det er derfor muligheter for en matbit for spurvehauken og spurveugla, som begge ofte jakter ved foringsplassene. Men svært mange av de unge rovfuglene møter døden i vinterkulda nettopp for at de ikke klarer den krevende jakten på byttedyr.
Om du har en predator ved din foringsplass, så vil du ikke merke dette på antallet fugl. Meiser og finkefugl streifer omkring hele vinteren, og selv om du tilsynelatende har noen titalls fugl på foringsplassen daglig, så vil du sikkert i løpet av foringssesongen hatt besøk av mange hundre, kanskje tusen forskjellige individer.Morten Ree (31.12.2009)
Fuglekasse med web kamera
Har dere noen erfaring med web kamera som kan brukes til vanlige fuglekasser. Kanskje dere også har skisser til sådanne. Det kunne vært moro å følgemed i livet inne i kassa.
K.H. (17.12.2009)
Svar:
Det er mange ornitologer som bruker slikt kamera både til overvåking inne i meisekasser, men også til overvåking av rovfuglreder. Vi i Norsk Ornitologisk Forening ønsker gjerne tilbakemelding fra folk som bruker slike web-løsninger. Derfor laget vi i sommeren 2009 et opprop om dette. Se under denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=448
Vi vil også gjøre oppmerksom på at man griper inn i fuglenes hverdag på en måte som kan være et forstyrrende element. Derfor har Direktoratet for naturforvaltning laget noen retningslinjer om bruken av web-kamera i forhold til overvåking av fugl. Se retningslinjene under denne linken: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500034462&language=0Morten Ree (31.12.2009)
Pilfink
Vi har stadig vekk pilfinker på besøk ved fôringsplassen vår. Det virker som de bor i området. Jeg har lest noen steder at den er meget sjelden i Trøndelag. Stemmer dette? Vi bor utenfor tettbygd strøk ved fjorden i Trondheim kommune.
E.S. (26.11.2009)
Svar:
Pilfinken har hatt en markant økning og spredning i sin utbredelse de siste 15 årene. Fra å være en fugl med hovedutbedelse rundt Oslofjorden opp til Mjøstraktene og rundt om på Sørlandet, er den nå en forholdsvis vanlig fugl i lavlandet i Midt-Norge. Sørpå har den i flere områder blitt vanligere enn gråspurven, som i samme tidsperiode har hatt tilbakegang mange steder i landet. Om pilfinken på et vis utkonkurerer gråspurv, eller om dette skyldes naturlige svingninger er vanskelig å si. Pilfinken er mer frigjort i forhold til bebyggelse enn gråspurven, som nesten utelukkende er avhengig av tilgang til reirplasser i hus eller fuglekasser.
Morten Ree (31.12.2009)
Skadet spurv
Hei, idag fant jeg en spurv i hagen ( antagelig blitt angrepet av en katt).
Den klarer ikke å fly med den ene vingen men klarer å bevege den. har lagt den i garasjen med noen brødsmuler, vann og et lite teppe. Hva må jeg gjøre ?
R. (31.12.2009)
Svar:
Du bør ta den inn i huset i en pappeske, la den få sitte i ro i esken. Legg en evis i bunnen av kassa. Gi den en skål med vann samt brødsmuler, oppsmuldret fett eller annen fuglemat. Hvis den ikke er for sterkt skadet, kan den komme seg etter noen uker. Hvis den har indre skader (noe som ofte kan skje når katter har fått herje), kan den dø etter 1-2 dager, selv om du ikke ser skadene. Du må bare ta tiden til hjelp og håpe på det beste.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hva slags ugle?
Uglen ble funnet død ved låveveggen hos min søster i dag, egentlig ganske trist. Jeg tenkte litt på hornugle men får ikke alt til å stemme, liksom heller ikke kattugle... Har lest å sett på noen bilder, men har ikke blitt helt klok på dette. Det hadde vært fint med hjelp, så evt takk :)
V.W. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Jeg vil gjerne overta den til Agder Naturmuseum i Kristiansand, hvor jeg jobber, hvis det er mulig. Ta direkte kontakt. Legg fuglen i en plastpose og i fryseboks, slik at den blir ivaretatt.
mvh Roar SolheimRoar Solheim (31.12.2009)
Trost eller stær?
Er dette en trost eller stær i vinterdrakt? Bor i samme kristtornbusken hver vinter.
D.I.R. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl er dette?
T.F. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en ung storskarv.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl?
Denne finken (?) var på besøk hos oss i sommer. Hva heter denne fuglen?
T.F. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en ung grønnfink.
Roar Solheim (31.12.2009)
lurer på hva dette er
var en tur ved lensene i fetsund og ble ovetasket av en flokk småfuler og lurer på hva dette er
N.N (30.12.2009)
Svar:
Dette er en flokk gråsisik.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl? 3
Jeg tror du har rett med bjørkefinkene. Jeg er nå sikker på at fuglen til venstre på bildet er en av de samme som vi har besøk av... De fleste sitter på bakken og plukker frø...
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Riktig. Fuglen til venstre er en bjørkefink, den oppe til høyre er en rødstrupe, og fuglen i midten er en grønnfink.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl? 2
Hei igjen... Jeg fikk tatt et bilde... Nå når jeg ser en av dem på nært hold ligner de mer på rødstruper... Stemmer det?
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Dette er en rødstrupe, men du finner sjeldent mer enn 2-3 stykker av dem på en og samme forplass - til det er rødstrupene for territorielle. De jager unna konkurrerende artsfrender.
Roar Solheim (30.12.2009)
Hvilken fugl?
Hei.
Jeg sitter og ser ut på foringsplassen i hagen, der ca 30 fugler koser seg... Alle har et rød-oransje bånd rundt halsen, hvit underside og svartlig fjærdrakt ellers, og er litt større enn gråspurver. Hvilken fugl er det snakk om?
Jeg har søkt rundt på nettet og finner ingen som ligner...
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Jeg tipper at du har besøk av en flokk med bjørkefink - de kommer ofte på forplassene og plukker frø som ligger på bakken.
Roar Solheim (30.12.2009)
katten
hørte noelitt sprøt av naboen min idag. han kom og fortellteom at ein av de 4 voksne katt ungene hadde kommet in med en røyskatt i kjefften, naboen hadde kasta katten ut og sett på at katten lekte med den lille krabaten. men etter ei lita stund kom røyskatten som et lyn rett i strupen på katten. røyskatten han i halsen som et bånd og slapp ikke før bonden kom ut røyskatten løp i sikker het med stein røysa og nboen tok katten til legen der den måtte avlives p.g.a blod tap. vet dette er en fugle side men barne barnet mitt sa at dere kansje kunne formere meg litt on røyskatten. er jo så små er det mulig og drepe en katt? det må jo ver 10-12 gangers vekt forsjel. takk og godt nyttår
S.H. (30.12.2009)
Svar:
Røyskatter er kjent for å kunne drepe byttedyr som er mye større enn dem selv. BBC har filmet og vist røyskatt som innhenter og dreper villkanin med bitt i nakke/hode, og til og med sleper med seg det 10 ganger så tunge byttet i sikkerhet. Historien du forteller vitner mest om at den desperate røyskatten, som jo selv var i ferd med å bli drept av et mye større og vel så farlig rovdyr, plutselig fikk mulighet til å forsvare seg ved å bite katta i strupen. I motsetning til hva folketroen sier, så er det ingen rovpattedyr som biter i strupen for å "drikke" eller "suge" ut blod. Strupebittet er for å klemme over byttedyrets luftrør slik at det kveles. Men bittet kan selvfølgelig ha medført blodtap og skader på katta slik at det i dette tilfellet ble jegeren selv som fikk unngjelde. Slike omvendte historier er ikke så uvanlige i naturen når en jeger forsøker å ta en annen. Når spurvehauk slår skjære, hender det ikke så sjelden at det blir hauken som trekker det korteste strået, og blir liggende død tilbake på kampplassen, mens skjæra flyr vekk.
Roar Solheim (30.12.2009)
Gråspurvens julevask
Vil bare dele en morsom opplevelse: Med hjemmekontor har jeg mulighet til å servere drikkevann på foringsplassen. (Vann må skiftes hyppig for å unngå smitte.) Vannservering er kjempepopulært vinters tid, fuglene ser ut til å være ekstra tørste nå som andre pytter er tilfrosset. Lille julaften var det fem minusgrader i lufta. Da fant gråspurvene på at de skulle vaske seg til jul! Alle på én gang, som de flokkfugler de er. Fatet rommer ikke flere enn 7-8 spurver, så det ble en trengsel uten like. Badenymfene plasket og moret seg i halvannen time, jeg måtte ut og etterfylle vann flere ganger under seansen. Etterpå hoppet de livlig omkring på foringsplassen med god apetitt, kulda lot ikke til å plage dem det grann.
N.N (30.12.2009)
Svar:
Dette var en interessant iaktagelse og melding! Jeg har ikke hørt om noen som har tenkt på å sette ut vann til fuglene i kulda tidligere, og det var overraskende at fuglene også valgte å bade til tross for at det er minusgrader! Drikkevann kan nok være populært når annet vann er frosset, for snøspising koster mye energi (fuglene må tine snøen til vann inne i kroppen). Dette kan være en ide for andre å prøve ved forplasser nå om vinteren.
Roar Solheim (30.12.2009)
hubro
hei! kan en hubro ta en voksen rødrev har lest og søkt på forsjelige sider til slutt bestemte jeg meg får å stille dette spørsmålet. har lest at både hubro har tatt rev og rev har tatt hubro når hubroen var opptatt med å ribbe et bytte men det er ikke akuratt ting jeg stoler fullt og helt på.så jeg lurer på om en hubro kan ta en full voksen rødrev å lette med den etter på: ståle hagen
S.H. (30.12.2009)
Svar:
En hubro KAN kanskje klare å avlive en voksen rødrev, men jeg tror det er svært sjeldent at den vil forsøke seg på et slikt byttedyr, fordi en rødrev kan bite tilbake. En voksen hare er derimot sjeldent noe problem for en hubro. Dersom rødrev tar hubro, så er det nok helst unger som ennå ikke er flyvedyktige som er i faresonen, men også her tror jeg nok en rødrev vil betenke seg på grunn av faren for selv å bli skadet av hubroens skarpe og kraftige klør. - "terrorballanse" kan en kanskje kalle det.
Roar Solheim (30.12.2009)
Flaggspett
Sendte deg et spørsmål om det Flaggspett i går (som jeg fikk svar på), og i dag fikk jeg tatt et bilde gjennom kjøkkenvinduet, ikke så bra kanskje, men kanskje godt nok til å bekrefte/avkrefte.
B.E. (30.12.2009)
Svar:
Ja, dette er tydelig en flaggspett. Legg merke til det store, hvite skulderfeltet på vingen - dette er artstypisk for flaggspetten.
Roar Solheim (30.12.2009)
fugl om natten
hvilke fugler er det som flyr på natten om vinteren, grunnen til dette spørsmålet er at eg ei natt kikka ut glaset mens det var fullmåne, og såg ein skikkelse av ein fugl som glei på vingene og forsvant, eg må nevne at eg bur i Fyresdal og bur på ein gard der nermaste motorveg er 2 km unna og det er masse skog, kan det vere hønsehauk eller ugle? eg veit at det var eit reir med hønsehauk i sommer nedi skogen, og eg har faktisk høner, men dei er trygt inne. men eg hugser for et par år siden så hadde eg dompapp som jolepynt på døra, og ein dag så var den blitt massakretrt , men den var tydeligvis ikkje noko god for det var bare pynt , men ein ana dag låg det masse fjør av dompapp med fuglebrettet..... er det ein sammenheng med ein rovfugl, eller er det bare katta som har fått smaken av dompapp?
N.N (30.12.2009)
Svar:
Hvis den flyvende fuglen var ute i den mørkeste delen av natta, uten månelys eller gatebelysning, så kan dette gjerne ha vært ei ugle. I Fyresdal er kanskje perleugle den mest aktuelle nattaktive ugla, ettersom jeg er usikker på om kattugla finnes så langt opp. Nærmere kysten er det gjerne kattugla som folk ser. Med hensyn til massakrering av julepynt, så høres det mest ut som katteadferd - ville rovfugler og ugler angriper helst levende småfugl. Ved fuglebrettet er spurvehauk og spurveugle de viktigste småfugljegerne, men katter kan også forsyne seg grådig (og DE er vårt ansvar!)
Roar Solheim (30.12.2009)
Nøtteskrika dominerer fuglebrettet
Hei. Vi har i en rekke år matet fugler gjennom vintermånedene. Hovedsakelig bruker vi solsikkefrø, peanøtter og meiseboller. I år har vi også brukt mye brød som kona tar med fra kantina på jobben. I år har vi på det meste hatt 10-15 Nøtteskriker som grådig forsyner seg av brødet. Solsikkefrøene er derimot ikke så fristende. Men problemet nå er at de små fuglene ikke kommer så lett til maten på brettet. Faktisk ligger det frø igjen på brettet neste morgen og det har det aldri gjort før. Spørsmålet er da. Bør vi redusere på brødmatingen slik at de minste fuglene også kommer til brettet eller skal vi fortsette som nå? Alle fugler er jo like mye verd og det er fasinerende å se den ekstremt glupske og akrobatiske fuglen som nøtteskrika er.
J.E.M. (29.12.2009)
Svar:
Du kan løse dette problemet på flere måter. Du kan enten legge ut nøtteskrikematen et stykke unna frøene til småfuglene, slik at ikke nøtteskrikene dominerer plassen så mye. Du kan også bygge et foringsbur med netting på 5 cm D. Da slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må ta til takke med smulene under buret. Jeg har selv et slikt ett som holder skjærene unna, og meisene kan spise i fred. Gå inn på NOF hjemmesidene (birdlife.no), let opp Fuglevennen, og finn PDF-versjon av bladet Fuglevennen nr. 2 fra 2007 (høstnummeret). Der finner du bilder og beskrivelser av et slikt forbur. Lykke til!
Roar Solheim (29.12.2009)
3. vingefjær, tiur
Når er denne fjæra ferdig utvokst? På jakt i slutten av september, skøyt jeg en tiur med "kort" vingefjær. Fuglen veide 3,25 kg. Kan det ha vært en halvannetåring?
G. (29.12.2009)
Svar:
Ja, jeg tror dette er en tiur som var kylling året før. Høstkyllinger av tiur pleier nemlig å ha mer brunt i fjærdrakten enn hva denne har. Når fuglene har levd ett år, bytter de svingfjærene gradvis (dvs. de feller ikke alle på en gang slik svaner og ender gjør). Fellingen er ofte symmetrisk, dvs samme fjær felles på høyre og venstre vinge. På bildet ser det ut til av håndsvingfjær nr 3 er i utvekst på begge vinger. Den forholdsvis korte stjerten og det spinkle nebbet forteller at fuglen ikke er eldre.
Roar Solheim (29.12.2009)
Blåmeis
I tidligere år har det vært mye blåmeis ved fuglebrettet, men denne vinteren har arten uteblitt. Har heller ikke observert granmeis, som det også har brukt å være en del av på matbrettet. Lurer på hva som kan være årsaken?
Har sett uvanlig mye grønnfink ved brettet.
N.N (29.12.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si hva som er årsaken til disse variasjonene, men du er ikke alene om å observere at utvalget arter og mengden individer av fugler som besøker et forbrett, kan variere mye fra et år til et annet. Naturen er ganske enkelt svært variabel, og bare i noen av tilfellene kan vi åpentbart se eller forstå årsakene.
Roar Solheim (29.12.2009)
Flaggspett?
I dag oppdaget jeg for første gang noe jeg antar er en Flaggspett(?) på en av de store meisebollene som jeg har hengt i trærne rett utenfor kjøkkenvinduet mitt på Jensvoll i Bodø.
Etter å ha sett i Cappelens naturhåndbok "Fugler" lander jeg på Flaggspett.
Men i boka er utbredelsen av denne arten satt til ca. Helgeland.
Den var på størrelse med en stær og hadde et tydelig og markert rødt felt under stjerten.
Har jeg rett, eller kan det være en annen?
B.E. (29.12.2009)
Svar:
Nei, du har nok helt sikkert sett en flaggspett. Den opptrer helt nord til og med Finnmark i vinterhalvåret. Flaggspetten er den vanligste brettgjesten av alle spettene, og den hakker gjerne løs på meiseboller.
Roar Solheim (29.12.2009)
snøugle eller rype?
hei jeg tror jeg kan ha sett en snøugle eller en rype den var litt større en en kråke og var helt vit bare så litt grå ut mot den enda vitere snøen .pappa sier han hørte noe i skogen litt bortenfor huset vårt på julaften det har vært mange små gnagere i området i år så det kan være snø ugle jeg vil skrive mer når jeg har funnet ut mer den flyver rundt huse nå .hade
L. (29.12.2009)
Svar:
Du må beskrive hvor i Norge du så denne fuglen, hva slags landskap det er, hvor langt unna var du, hvordan oppførte fuglen seg osv. Først da kan en begynne å vurdere hva du kan ha sett.
Roar Solheim (29.12.2009)
Ørn i Ekebergskogen, Oslo
Hei,
På julaften iår så vi en ørn i vår hage like ved Ekeberg skogen. Den var gråspettet i farge og mellom 40 og 50 cm høy og hadde fjær nedover bena til klørne,mellom klørne hadde den en rotte som den fløy av gårde med.
Har du en ide om hvilken type ørn dette kan være? Vi har hørt at havørn hekker på Håøya i Oslofjorden.
Fortsatt God Jul & Godt Nyttår!
A.M. (27.12.2009)
Svar:
Havørn pleier ikke å jakte rotter, så dette har neppe vært en havørn. Det er ikke lett å anslå størrelsen på en fugl som du ser ute, og dette kan vel så gjerne ha vært en våk som en ørn. Både musvåk og av og til fjellvåk, kan overvintre, og begge disse jakter små og halvstore pattedyr som rotter. Kongeørn kan dukke opp langs kysten om vinteren, men det er som regel årsunger. De er ikke gråspettete, men ser jevnt mørkebrune ut på oversiden. Derfor har jeg mest tro på at dere har sett en våk.
Roar Solheim (27.12.2009)
Farge blind
Heisan.
Jeg og min Farfar (Geir-Harald) satt og snakket om fugler(han er ornitolog). Jeg spurte han om fugler er farge blind??? Hva tror du?
Hilsen Markus Kristoffer Dreyer
M.K.D. (26.12.2009)
Svar:
Dette var et interessant spørsmål, og jeg vet ikke svaret. Men jeg antar at fargeblindhet slik vi kjenner det hos oss selv, ikke finnes hos fugler. Nattaktive fugler (ugler) ser så langt vi vet ikke farger, fordi øynene deres er fulle av lysømfintlige celler som bare ser svart-hvitt. Men da er ALLE individene "fargeblinde", og ikke bare enkelte slik som hos oss. Hos oss mennesker er fargeblindhet knyttet til det mannlige kjønnsgenet, slik at det er bare menn som blir fargeblinde (mens kvinner bærer egenskapen og kan gi den videre til sine barn). Jeg vet ikke om andre primater (apearter) kan være fargeblinde.
Roar Solheim (26.12.2009)
fuglar
vet man når fuglene begynnte å trekke sørover??? isåfall når?
H.F.E. (16.12.2009)
Svar:
Fuglene begynte neppe å trekke sørover, derimot begynte en del fugler i sydlige egne (tropiske arter) å trekke mot nord om sommeren for å utnytte de store insektmengdene som finnes i nordlige strøk om sommeren. Helt siden fuglene begynte å fly har de forflyttet seg til de stedene der det er god tilgang på mat, så dette er en egenskap som er like gammel som fuglene. Under siste istid var trekkavstandene for tropeflyttrene mye kortere. da trakk de kanskje bare fra Nord-Afrika til nord for Middelhavet. Derfor har trekkavstandene endret seg enormt i løpet av de siste 10.000 årene. Fuglene svarer raskt på endringer i miljøet
Roar Solheim (26.12.2009)
Spørsmål:
hei.har en 2 år gammel undulat som er kresen,har spist frø og fått kolbe hele tiden,vil ikke ha frukt,nå i det siste spiser den bare kolben er ikke intresert i maten i matskålene,hvordan få den til spise maten i skålen?vist den ikke får kolbe kommer den da til og spise i skålen eller kommer den til og sulte seg
N.N (21.12.2009)
Svar:
Ta kontakt med spesialister på burfugl. Søk på Google på Undulat, så finner du flere sider.
Roar Solheim (26.12.2009)
enslig ung svane
hei, jeg har til helt nylig (i forgårs) observert en svanefamilie som holder til ved Kalvøya/ Sandvikselva i Bærum. Det er et foreldrepar og fire store unger. Nå ser jeg bare en unge som har søkt oppover mot bebyggelsen i Sandvikselva. De fire andre kan jeg ikke finne. Har denne ungen sjanser til å klare seg uten familien, eller bør den hjelpes med foring. I så fall hva bør man gjøre?
J.H. (21.12.2009)
Svar:
Ikke godt å si. Svaneungene klarer å finne mat på egen hånd, men som enslige stiller de nederst på rangstigen. Dersom de må konkurrere med andre svaner om maten, vil familier kunne jage unna en enslig ungsvane. Dere må gjerne legge ut mat til den - det er både til fordel for svana, og kan gi fine opplevelser med nærkontakt.
Roar Solheim (26.12.2009)
Hvor mange fugler kan det være?
Vi lurer på hvor mange fugler det er på foringsbrettet. Det er de vanlige stamfuglene som er på besøk.Vi forer med solsikke, jordnøtter og meiseboller.
Det går med 7,5 kg solsikke, 12 meiseboller og 3 hg jord nøtter på ei uke (7dager). Kan man si noe om antallet ut fra matmengden?
L.G.R. (21.12.2009)
Svar:
Jeg vet ikke hvor mye en enkelt fugl spiser i løpet av dagen, men det kan være adskillig flere individer av en art enn de du klarer å telle samtidig på forplassen. Spettmeisene flyr avsted med mange flere frø enn de kan spise, for de lagrer mat for kommende hekkesesong. På en bra forplass kan det være 30-50 forskjellige kjøttmeis, og mange hundre grønnfink som kommer innom i løpet av en dag.
Roar Solheim (26.12.2009)
Gråhegre
Hvilke naturlige fiender har gråhegre?
S. (19.12.2009)
Svar:
Gråhegrer kan nok bli tatt av kongeørn, havørn, kanskje hønsehauk, og eventuellt villmink dersom den klarer å snike seg inn på en gråhegre. Rødrev vil nok også ta en hegre dersom den får mulgheten, men det er nok sjeldent den klarer dette.
Roar Solheim (26.12.2009)
Er det sant at ørnen kan fornye seg , eller er det bare en myte?
Jeg leste for en stund siden at ørnen kunne fornye seg når den har nådd en viss alder. Da skulle den vissnok rive av seg klør og hakke bort nebbet,også ligge på en hylle og vente til det har vokst ut igjen. Da ble den så god som ny igjen og kunne leve i mange år etter det. Nå husker jeg ikke hvor jeg leste det (om det var en slags sagn bok eller en fantasy bok),men jeg lurer på om dette er en myte, eller om det faktisk er tilfelle at den kan på en måte bli ny igjen? Hilsen nysgjerrig
T.M. (25.12.2009)
Svar:
Nei, dette er like mye mytestoff som mytene om Fugl Føniks, eller historier om flyvende elefanter for den slags skyld. Alle levende dyr og planter eldes og dør, og ingen klarer å bli yngre med årene. Slik er de harde fakta. Ingen slipper unna biologisk, biokjemisk og fysisk lovmessighet.
Roar Solheim (26.12.2009)
Vinterjunko?
Hei!
Observerte denne fuglen på fuglebrettet 1.juledag 2009 i Grimstad. Har aldri sett den før, og lurer på om det kan være en Vinerjunko.
Bildet er uskarpt da det er zoomet inn, men håper det er mulig å trekke konklusjon ut i fra dette.
R. (26.12.2009)
Svar:
Denne fuglen ligner uhyggelig mye på vinterjunko slik den er avbildet i fuglebøkene, men jeg kjenner ikke denne arten eller hvor ofte den kan opptre i Europa (den er Nord-Amerikaner). Derfor hadde det vært bedre med et skarpere bilde. Kan du ta direkte kontakt med undertegnede, siden jeg også bor i Grimstad? RS
Dette ER en vinterjunko, og det foreligger bare to funn fra 80-tallet i Norge. Dette er en uhyre sjelden fugl i Europa, og det er nok mange som ønsker å ta en titt på den. FFRoar Solheim og Frode Falkenberg (26.12.2009)
Gjest på fuglebrettet
Her om dagen hadde jeg en "gjest" på fuglebrettet som jeg aldri før har sett. Nå i ettertid er det vanskelig å huske nøyaktig hvordan den så ut, og jeg rakk ikke å ta bilde. Den hadde imidlertid en markert rød ring rundt hodet og jeg mener issen var sort. Den hadde en gul stripe ytterst langs vingene og et slags magebelte (rustrødt) som gikk fra under den ene vingen, under magen og opp under den andre vingen. Mener å huske at den var rustrød (rødbrun) på ryggen og lys på undersiden. Når jeg slår opp i min fuglebok er Sibirspurv det nærmeste jeg kommer, men føler ikke at bildet er helt likt den jeg så. Jeg bor på Sør-Vestlandet. Hva kan det ha vært for en fugl? Den var nok på størrelse med kjøttmeisene - som absolutt er i flertall blant våre "fuglegjester" :-)
K.S.S. (20.12.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av en stillits - det er den mest sannsynlige arten. Den er ordinær i Sør-Norge, men ikke en vanlig brettgjest.
Roar Solheim (21.12.2009)
Havørn
Hei! Jeg bor i Lunde i Telemark, like ved Telemarkskanalen. Her har vi nettopp sett en havørn. Den satt ganske lenge i en tretopp nedenfor huset vårt. Vi har fulgt ganske godt med på fuglelivet her, men aldri sett havørn før. Hvor vanlig er dette. Er det registrert havørn i området før?
S.H. (20.12.2009)
Svar:
Ja, havørna er på vei til å etablere seg langs kysten av SØ-Norge, og det hekker nok noen par langs Telemarkskysten allerede. Men det er likevel ikke så ofte en ser dem i innlandet, så observ asjonen er både spesiell og interessant. Vet ikke om havørn er sett akkurat på stedet hvor du bor.
Roar Solheim (21.12.2009)
plagsom nøtteskrike
jeg har masse småfugel på forbrette men det bli til stdighet raida av nøtteskrike,hva kan jeg gjør for å bli kvitt den
R. (20.12.2009)
Svar:
Du kan ikke bli kvitt nøtteswkriker og skjærer, men du kan lage et forbur som stenger kråkefuglene ute og slipper småfuglene inn. Gå inn på NOF´s hjemmeside www.birdlife.no og søk opp tidsskrifter. Der finner du PDF sokumenter av eldre nummer av Fuglevennen. I hefte nr 2 fra 2007 (side 8-9) finner du beskrivelse og bilder av hvordan du kan lage et slikt forbur. Dette løser problemet!
Roar Solheim (21.12.2009)
Svane på isen
Hei!
Det ligger en svane på isen ganske langt inne mot Skøyen i Frognerkilen (Oslo). Min umiddelbare reaksjon var å kontakte viltnemda, men så så jeg at den beveget seg litt forsiktig og drakk litt overflatevann oppe på isen. Det var noen brødsmuler rundt den, så noen har tydeligvis kastet ut mat til den. Gikk hjem og leste på nettet at svaner ofte ligger på isen og hviler. Stemmer dette? Klarer svaner og ta av og fly når de står på is? Eller må de i vann eller på land? Bør man gjøre noe når man finner svaner slikt? Det er vann ca 30 m. fra der det er nå, men isen er tynn og jeg er redd den går gjennom flere plasser.
H. (20.12.2009)
Svar:
Hvis svanen selv beveger seg, bør den få være i fred dersom det ikke er åpenbart at den er skadet (brukket vinge etc.). Svaner kan løpe bortover is og lette, men vil trolig helst gå til vannet, og så lette fra vannflaten ved å løpe bortover vannet. Svaner KAN fryse fast i is dersom det plutselig blir veldig kaldt. Da må de hogges løs, hvis ikke omkommer de. Men slike redningsaksjoner kan være livsfarlige dersom isen ikke er sikker, og en bør ikke forsøke seg på slike aksjoner uten hjelp og støtte fra flere.
Roar Solheim (21.12.2009)
Minste avstand mellom fuglekasser
Jeg har 4 fuglekasser for spurveugle ( med ekstra dyp inngang til kassen ) og 4 kasser jeg har tiltenkt perleugle. Hvor stor avstand bør det være mellom kassene og kan jeg henge opp fuglekasse for spurveugle og perleugle i samme område ?
H. (20.12.2009)
Svar:
Du kan henge perleugle- og spurveuglekasser i nærheten av hverandre, men det kan gjerne være 100-200 meter mellom disse kassene. Mellom kassene for den enkelte arten, bør det være 1 km eller mer dersom du vil unngå at uglene utelukker hverandre på grunn av territorieoverlapping.
Roar Solheim (21.12.2009)
Trekkfugler
Hvorfor er det noen fugler som trekker og andre som ikke gjør det?
P.K.J. (17.12.2009)
Svar:
De som trekker er gjerne arter som spiser mat som ikke er tilgjengelig i vinterhalvåret (insekter, mus på bakken, fisk i vann som fryser til osv.), mens de som er standfugler finner mat også om vinteren (frø, plantekost, noen få i insekter, noen rovfugler og ugler som ikke fanger byttedyr på bakken etc.)
Roar Solheim (19.12.2009)
Hvit fugl
Så en helt hvit fugl på Akslafjellet i Ålesud Idag.Den lignet på en skjære ,men var helt hvit,og svart i ansiktet.
Hvilken fugl er dette?
K.H.K. (17.12.2009)
Svar:
Høres mest ut som at du kan ha sett ei rype i hvit vinterdrakt, men litt beskrivelse av adferd, avstand til observasjonen og form på fuglen, ville ha hjulpet.
Roar Solheim (19.12.2009)
Rødstrupe
Vi har de siste somrene hatt et par rødstruper i hagen, og i sommer fikk vi til vår store glede også unger som kom til fôrplassen sammen med de voksne - vi mater fuglene hele året.
Men: en av rødstrupene overvintrer tydeligvis; senest i dag hadde vi den på fôrplassen, og vi er svært bekymret for hvordan den vil klare seg over vinteren hos oss. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe - i tillegg til fôring?
Vi bor i Skaun i Sør-Trøndelag, og det var nede i -15 denne uka og kan bli kaldere enn det utover vinteren.
M.O.Ø. (19.12.2009)
Svar:
Det viktigste dere kan gjøre, er å sikre at rødstrupen(e) har jevn tilgang til mat. Mat er den mest kritiske faktoren for fuglene. Har de nok mat, kan de klare streng kulde, men er det for lite mat, fryser de raskt ihjel. Rødstruper kan hakke fett fra meiseboller, men findelte smuler fra brød, kjeks o.l. som strøs på bakken eller på et brett, er flott rødstrupemat (de liker helst å plukke mat på bakken). Myke epler og pærer (litt overmodne) kan deles opp i havl/kvart- deler og spiddes fast på kvister. dette er fin mat både for rødstruper, troster og meiser, men når det er kaldt må slik mat tilbys på nytt hver dag. Når frukten fryser, er det helst de fuglene med kraftigst nebb som kan klare å hakke løs noe fra den. På Agderkysten sang masse rødstruper sist helg, men i kveld 19.12. falt det 20 cm snø, så nå trenger de mathjelp her også.
Roar Solheim (19.12.2009)
Sangfugl i desember
Hei.
I to døgn nå har jeg hørt en fugl utenfor der jeg bor... jeg har ikke greid å se den enda, men på dagtid synger den nesten som en svarttrost, men med en litt annen melodi enn den har på vår og sommer. Om natta, i mørket sitter den og små piper og små pludrer. Er noe av dette normalt? Jeg har iallefall aldri opplevd det før. Jeg bor i Molde og har bodd i samme leilighet i fem år nå. Jeg syns dette virker så unormalt, spesielt nå når vi har fire grader og kjempesurt, vått og kaldt vær.
Det hadde vært fint om noen kunne hjelpe meg å forstå dette.
N.G. (15.12.2009)
Svar:
Ikke helt lett å si hvilken art du hører, men både rødstrupe og gjerdesmett er aktuelle kandidater til slik vintersang. De markerer vinterterritorier når det er snøbart og varmegrader. selv om du opplever det som surt og kaldt, så er snøbar bakke med fravær av frost helt topp for disse fuglene. Her langs Agder-kysten synger disse to artene nesten hver dag, spesielt i grålysningen, men også midt på dagen av og til.
Roar Solheim (15.12.2009)
Fuglekasser
Jeg har et par kasser liggende som jeg tok over etter en nabogutt .Han hadde sett for seg at de kunne brukes til kattugle . Jeg har tenkt å henge de opp , men ser for meg at de er noe knappe i målene . Etter hva jeg har lest meg til , så vil kattugla gjerne ha noe tilsvarende plass som foreks. laks / kvinand . Disse kassene mine har et innvendig mål på ca. 15x20 cm , hullåpning på 11 cm , og dybde på ca 50-60 cm. Er det forsøket verdt mener du , og hvor høyt bør jeg henge kassene ?. Glad for svar. Mvh Per Beverfjord, Tingvoll
N.N (13.12.2009)
Svar:
Hullåpningen i denne kassen er stor nok for kattugle, men bunnmålet er litt snaut (bør nok være minst 20 x 20 cm på en snekret kasse). Men det forhindrer ikke at kattugle kan komme til å hekke i denne kassen, for kattugler kan hekke i temmelig trange hull i naturen. Svartspetten hakker reirhull som er snauere i tverrmål i bunnen enn denne kassen, og kattugla kan velge å hekke i svartspetthull dersom inngangsåpningen er stor nok. Uglekasser kan henges 4-5 meter over bakken.
Roar Solheim (15.12.2009)
Skarv
Har Skarven bra syn?? Har den fargesyn??? Høyrer den godt?
Mvh Nils
N.N (13.12.2009)
Svar:
Skarvene har sannsynligvis fargesyn, lik de andre dagaktive fuglene. Hvor gpdt den hører vet jeg ikke, men de fleste fugler bruker lyd som kommunikasjon, og de hører trolig vel så godt som oss mennesker.
Roar Solheim (15.12.2009)
fuglekongen
hva spiser fuglekongen?
M. (14.12.2009)
Svar:
Den spiser insekter og edderkopper som den plukker mellom bartrærnes nåler.
Roar Solheim (15.12.2009)