Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 143 til 45 192 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Måkeart i Nord Amerika
På ferie i grenseområdet mellom USA og canada (Niagara falls) ble vi observant på "Fiskemåker", men dog litt forskjellig fra vår egen Fiskemåkeart. Disse måkene var mulig en liten tanke større enn den vi har i Norge. Føttene var klart gule, det samme var nebbet med en mørk ring rundt. Lyden fra denne måkearten var dessuten litt grovere enn den som kommer fra Fiskemåken her hjemme. Jeg har hørt om Amerikanskgråmåke (Larus Smithsonianus), men mener denne måken vi observerte er mye mindre. Har du navn på denne måkearten?
Så til en annen betraktning. Hvorfor heter fiskemåken "Fiskemåke" på norsk. Dette er vel en måkeart som trives vel så bra på åker og eng, i bebygde områder samt på fjellet. Riktig nok er den på sjøen også, men jeg synes ikke "Fiskemåke" er et godt artsnavn på denne fuglen. Hva er dine synspunkter på disse betraktninger?
K.H.S. (02.08.2009)
Svar:
Det kan høres ut som om du har sett en ringnebbmåke i Nord-Amerika. Det er den Nearktiske søsterarten til vår egen fiskemåke. Se et bilde av en voksen fugl her: http://cyberbirding.no/photo/l_delawarensis_03.php.
Kvaliteten på navnet fiskemåke kan sikkert diskuteres, i likhet med mange andre innarbeidete norske navn. Jeg har ingen sterke synspunkter på det.Frode Falkenberg (08.01.2010)
Hvilken andeart er dette?
Hei,
Har ved flere anledninger sett et par store ender i Store Stokkavann i Stavanger og lurer på hvilken art dette er? De er vesentlig større enn stokkender. Er det rømte moskusender?
M.E. (04.01.2010)
Svar:
Det kan godt være moskusender, men det er vanskelig å si uten bilde. Det er mange rare former av halvtamme andefugler som opptrer i bynære strøk.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Fugl i Western Australia
Hei! Jeg var på ferie i Western Australie i sommer og tok bilde av denne fuglen, men jeg klarer ikke å finne ut hva den heter...
Mvh
Birgit
N.N (07.01.2010)
Svar:
Dette er en beltevipe. Den er en av to vipearter i Australia. Arten heter Banded Lapwing på engelsk, og har Vanellus tricolor som sitt vitenskapelige navn.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Linerle
Mitt enkle spørsmål er hvor linerlen trekker til om vinteren.Over hvilke land strever den seg fram, tiden den tar fra sitt vinteroppholdsted til en sørlandsøy i april måned. Fint hvis dere kan gi meg info om hvor jeg kan lese mer om denne spede, spankulerende innsekspisende fuglen.
P.S.N. (07.01.2010)
Svar:
Siste avsnitt i linerleomtalen i Norsk Fugleatlas omhandlet trekkforhold: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=113
Frode Falkenberg (08.01.2010)
kurv til hornugle
Las i boka til Vedum og Solheim at det kan vere fordelaktig å nytte ei peddig kurv til hornugle. De refererte vidare til eit prosjekt i England. Det eg lurar på er om De veit om utenlandske nettstader som vise korleis desse vert hengt opp? Har dette vore gjort med hell i Noreg?
K.J.S. (04.01.2010)
Svar:
Slike kurver har vært brukt i Norge, men bare i lite omfang. Fest kurven 5-6 m oppe i et grantre, inn til trestammen. Dette kan gjerne være i et tett tre i en granklynge som står på kulturmark, eller nær enger/fuktenger og lignende åpne jaktområder for hornugle.
Roar Solheim (06.01.2010)
Trosteflokk
Jeg bor i Ringsaker på hedmark og har mye skog og jorder rundt meg. Jeg så en flokk troster med ca 14 dagers mellomrom like før jul.Kan ikke si hvilke det var, kan ha vært gråtrost, men også duetrost. Så de ganske tydelig og er helt sikker på at det var troster og ikke sidensvans.
Dette forundrer meg, aldri sett flokk med trost på denne tiden av året før, bare en og annen streiffugl. Leste i avisen at de var oppservert på Gjøviksiden også. Er dette normalt? Er det noen måte jeg kan hjelpe dem i gjennom vinteren på? Legge ut bær, solbær og rips fra frysern feks? Om de kommer igjen mener jeg. De var ikke i nærheten av foringsplassen min de gangene jeg observerte dem. De bare sjekket busker og trær for bær.På forhånd takk for svar :)
T.L. (06.01.2010)
Svar:
Denne høsten var det i store deler av landet veldig mye bær, både blåbær, krekling, tyttebær samt bra med rogn- og heggebær. Dette i kombinasjon med at det også var snøfattig helt til jul gjør at bærspisende fugler som trost velger å bli så lenge det er mat. De har en fjærdrakt som tåler mye kulde, bare de får mat nok.
Ettersom vi har fått mildere vintre de siste årene så har stadig mer av gråtrost og rødvingetrostene valgt å bli. Det samme gjelder svarttrost, men hos den arten har alltid noen individer forsøkt overvintring. Det du så kan jeg tenkte meg var en gråtrostflokk, kanskje med noe innblanding av rødvinge.
De vil nok trekke ut av landet så fort bærene er oppspist eller blitt utilgjenglig på grunn av snøforholdene.Morten Ree (06.01.2010)
Skadet svarttrost
En svarttrosthunn gikk i rottefella idag. Det gikk greit å få den løs, og foruten at den venstre foten er skadet - henger strakt ut bakover - virker den frisk og rask.
Da jeg åpnet hendene, forsøkte fuglen å fly, men hektet foten fast slik at den ble hengende fast opp-ned. Løsnet fuglen forsiktig igjen, og har nå satt den i en kasse med høy i bunnen.
Spørsmålet er: hva gjør vi nå?
B. (06.01.2010)
Svar:
Hvis det er kun beinet som har kommet i klem i rottefella og fuglen ellers er uskadd, så kan svarttrosten klare seg med en brukket/skadet fot. Det kan gjøre godt at den får hvile litt i sikre omgivelser. Den kan mates med brødsmuler og epler. Det er viktig at ikke fuglen står for varmt, nå som den er vant til vinterkulde. Gi den gjerne 2-3 dager i et bur evt. en eske med litt størrelse på.
En ødelagt fot vil selvsagt hemme fuglen i dens adferd. Det gjelder å sparke fra i oppflukt, ved landing og ellers i matsøk på bakken. Den kan derfor lettere bli et offer for rovfugl/rovdyr og katt enn helt friske fugler. Jeg har opplevd en linerle som hadde ett bein og kom tilbake tre sommere, noe som beviser at fugler kan klare seg relativt bra.
En rottefelle er en ganske kraftig slagfelle og bør plasseres slik at både fugler, dyr og barn ikke kommer i berøring med den.Morten Ree (06.01.2010)
dyre hørsel
hvordan kan slangene, fiskene og fuglene høre
E.K.S. (06.01.2010)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelser
Morten Ree (31.03.2009) #Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
hvilken farge har svarttrosten paa nebbet?
N.N (06.01.2010)
Svar:
En svarttrost hann har et sterkt gult nebb om sommeren. På høsten og om vinteren blir nebbet litt mørkere i fargen. Hos unge hanner (1. vinter) er nebbet helt mørkt. Svarttrosthunnen har mørkt nebb hele året.
Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
hvor mye løfter en havørn ?
N.N (05.01.2010)
Svar:
Løfteevnen hos våre to ørnearter, kongeørn og havørn er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
er ørn en trekkfugl
N.N (06.01.2010)
Svar:
De voksne havørner og kongeørner (minst 5-6 år gamle) holder seg stort sett i sine hekkeområder hele året. De unge fuglene streifer mye omkring og har et trekk i sørlig retning samt mot kysten. Sørlige deler av Sverige og delvis Norge har ganske mye unge ørner i vintersesongen som kommer fra både nordlige Finland, Sverige og Norge.
Fiskeørnen, som tilhører en annen familie enn de to nevnte ørnene våre, er trekkfugl og reiser i september til Afrika og er tilbake på hekkeplass i mai/juni.Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
Hei:)
Et spørsmål til fra meg...
Er nøttekråka skjelden?
Hadde den utenfor hos oss, på en nøttepose.
H. (05.01.2010)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl som lever anonymt inne i skogene på sommeren, men som kan vise seg i hager og foringsplasser vinterstid.
I enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru (sembra) i de store skogene i Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den SIBIRSKE nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru.
Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også stor sannsynlighet for at arten hekker i Trondheimsområdet (minimum 100 par).
Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131
samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpMorten Ree (06.01.2010)
Villfuglfrø
For et par år siden kjøpte jeg en pose med "villfuglfrø". Husker ikke nøyaktig hva som var oppi, men fuglene her ville ikke ha det. Var nesten ikke en fugl. Da jeg hadde ut solsikkefrø, kom de tilbake.
Hvem spiser egentlig "villfuglfrø"?
A. (05.01.2010)
Svar:
Har selv også dårlig erfaring med villfuglfrø. Det består blant annet av en del havre og hirse noe som er fin mat for blant annet gulspurven. Den foretrekker å spise fra bakken så det kunne vært en ide å strødd innholdet under et tre eller en busk.
Morten Ree (06.01.2010)
Ukjent fugl
03.01.10 observerte jeg utenfor stuevinduet. En liten fugl den så ut som en gjerdesmett - men fargen stemte ikke. Den var svart eller koksgrå. Men ellers svært lik gjerdesmetten.
Veldig liten og spisst nebb.
A.S.E. (04.01.2010)
Svar:
Alt tyder på en gjerdesmett. Er det ikke de vinterlige omgivelsene og lyset som gjør at fuglene fremstår som mørkere enn i virkeligheten?
Morten Ree (06.01.2010)
Langt til nærmeste tre
Vi bor ganske åpent til, og ved fuglebrettet blåser det ganske så surt og kaldt om vinteren. Det er også ganske langt til nærmeste skogholt (100-200 meter)Kun et lite frukttre nærmere. Ser at fuglene som regel flyr mot skogholtet når de skal sitte å spise.
Gjør jeg dem en bjørnetjeneste med å "tvinge" dem til å fly så langt i kald vind, eller er det bedre å gjøre det og få mat? Er redd de bruker opp all energien fra maten på flying/holde varmen ved fuglebrettet.
Har ingen bedre plass ved huset. Da må de bli borte ved skogen, og da blir det ikke mat hver dag er jeg redd.. Kan jo gjøre det i tillegg, men bør jeg kutte ut det ved huset?
A. (05.01.2010)
Svar:
I disse harde vintertider så flyr gjerne fuglene en bit for å skaffe mat. Men når de beveger seg over åpne områder og samtidig har små muligheter for å komme i skjul ved foringsplassen, så blir de mer utsatt for angrep fra rovfugl.
Hva med å høre med skogeieren om du får kutte ned et lite grantre samt noen små busker å rett å slett sikke ned i snøen i nærheten av foringsplassen? Jeg pleier alltid å sette mitt juletre ved fuglebrettet når julen er over. På den måten får både jeg å fuglene mer glede av treet.Morten Ree (06.01.2010)
Uregelmessig foring
Nå har vi hatt en lang kuldeperiode her på sørlandet, og de melder like kaldt de neste 10 dagene (minst). Jeg mater fuglene her ved huset. Det er nesten bare kjøttmeis og blåmeis her iår. Lurer på om jeg skal lage en stor frøautomat å henge ut i skogen et sted, slik at de fuglene som ikke har trukket til husene også får litt. Kan ikke love regelmessig påfylling der. Vil det være dumt å gi litt innimellom, eller er litt av og til bedre enn ingenting?
Hva er best å fore med ute i skogen? Og hvor henger jeg selve automaten? I tett barskog, eller litt mer åpent?
A. (05.01.2010)
Svar:
Selvsagt er det best å fore regelmessig, men det er absolutt ingen krise om du ikke fyller på mat jevnlig. Fuglene streifer veldig mye omkring i vinterhalvåret og vil søke etter næring på andre foringsplasser eller i skogen hvis de ikke finner noe der de pleier. Ettersom ikke alle fuglene spiser solsikkefrø så er det viktig å bruke brødsmuler, havre, meiseboller i tillegg.
Fuglene liker å ha mulighet for å stikke seg bort både for å spise og for å gjemme seg for rovfugl. Derfor må det være en del tette busker/trær i nærheten av foringsplassen. En gran gir for eksempel godt skjul.Morten Ree (06.01.2010)
traner
HEI,jeg lurer på om traner trives bedre der det er fuktig,vi har ei vannvogn på jordet som de er ute etter?
H. (04.01.2010)
Svar:
Tranen er en typisk våtmarksfugl som trives på litt øde skogs- og fjellmyrer, helst med noen tjern og vann i nærheten. Både på vår og høsten er tranene hyppige gjester på store åkrer i jordbrukslandskapet.
Morten Ree (06.01.2010)
Fluefangere
Hei! Tenkte å henge opp kasser for å få fugler som kan ta for seg av fluene jeg plages med i hagen. Er det vesensforskjell på innsatsen til fluesnappere kontra f.eks blåmeis? Blåmeisen kan jeg jo fore alt nå på vinteren, og de vil sikkert slå seg til i kassene tidlig. Vil helst slippe at fluesnapperne jager dem.
N.N (04.01.2010)
Svar:
Hvis du lager et innflyvningshull med diameter 28 mm så vil du mest sannsynlig unngå at svart-hvit fluesnapper "hiver ut blåmeisen" når den kommer til sommeren. Fluesnapper og kjøtmeis foretrekker et hull på 32 mm for å komme seg inn i fuglekassen. Når det gjelder mat så lever meisene nesten utelukkende av larver og insekter på sommeren. Husk at det bør være ca. 30 m mellom småfuglkassene.
Morten Ree (06.01.2010)
Hvilken fugl?
Hei. Jeg var på vei ut og hørte noen skjærer/kråker som drev å maste veldig. Jeg så hvor det kom fra, og så en fugl som så ut som en ugle, trodde jeg. Jeg løp inn og hentet kamera og fikk tatt noen bilder. Kjempe fornøyd skrøt jeg av at jeg hadde sett en ugle rett utenfor huset, men da jeg kom hjem igjen og somte litt inn på bildet så jeg at fuglen ikke hadde helt flatt ansikt. Jeg fant fram fugleboka, og begynte å lure på om det kunne være en rovfugl av no slag siden den hadde litt stort nebb. Kan du hjelpe meg med å si hvordan fugl dette er? PS. se nøye på nebbet.
H. (05.01.2010)
Svar:
Bildet viser en årsunge av hønsehauk. Les mer om hønsehauken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=82
Frode Falkenberg (06.01.2010)
ukjent lyd
Hei hører stadig et tynt lite pip ... Først trodde jeg det var gransanger, men siden det er så hyppig (det minker jo på gransangeren nå) så tror jeg det må være rødstrupe. Har rødstrupa et tynt lite pip, det er ikke den vanlige lokkelyden som høres ut som en klokke, bare et tynt lite pip, (omtrent som gråflusnapper men den er det ikke).... Det er bare om høsten jeg hører det
C. (22.10.2009)
Svar:
Du er inne på riktig løsning her, rødstrupen har et slik tynt pip eller fløytetone som du beskriver.
Morten Ree (04.01.2010)
Gode kilder for identifisering av rovfugl
Jeg er fascinert av rovfugl jeg ser på fjellet, i skogen og langs veien, og skulle gjerne klart å artsidentifisere dem. Har dere noen tips om gode kilder (bøker/dvd/...)?
PS: Takker for alltid innsiktsfulle svar på de mangslungne spørsmålene som stilles. Imponerende!
J. (27.10.2009)
Svar:
Gyldendals store Fugleguide er vel den boken som flest ornitologer bruker som sin feltbok. Men det finnes også flere andre gode bøker, også som går mer direkte på rovfugl. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forenings egen butikk Natur og Fritid på telefon 38 39 35 75 eller se på nettsiden www.naturogfritid.no, så får du hjelp til ditt bokvalg.
Morten Ree (04.01.2010)
Hønsehauk eller spurvehauk??
Hei igjen. Har idag og igår sett at ei due og ei skjære har blitt tatt av en spurvehauk eller hønsehauk. Det jeg lurer på om er om spurvehauken tar så så store fugler som due og skjære, to dager på rad? Oberverte hauken og jeg mener at det må være en spurvehauk, men samt kan det kanskje være en liten/ung hønsehauk. Jeg mater småfuglene på hytta der spurvehauken er veldig aktiv ved forplassen, og nu hjemme midt på Tromsø-øya, har vi da fått en hauk ved forplassen til småfuglene. Uflaks eller?
N.N (03.01.2010)
Svar:
Spurvehauk forsøker seg faktisk på så store fugler som skjærer og duer, så dette kan godt være en spurvehauk. Men når spurvehauken slår skjære, kan det ende med at det er hauken som blir skadet eller drept. Spurvehaukene legger ofte jaktturen forbi forplassene i tettbebygde strøk. Der småfuglene konsentreres, blir det lettere mulighet til å knipe en som er litt seinere i reaksjonsevnen enn de andre. Vær oppmerksom på den store størrelsesforskjellen på hunn og hann hos de to nevnte haukeartene. En spurvehauk hann (rustrøde kroppssider og tverrstriper) har kroppslengde 29-34 cm, mens målene på hunner (brunaktige tverrstriper, lyse kroppssider) er 35-41 cm. Hos hønsehauk er målene 49-56 cm (hann) og 58-64 cm (hunn).
Roar Solheim og Morten Ree (03.01.2010)
Hva er dette?
Hvem er de to oppe i høyre hjørne?
N.N (03.01.2010)
Svar:
Dette er to stillits. ned til venstre en sidensvans.
Roar Solheim (03.01.2010)
Fuglekongesanger
Vi har nå flere ganger sett fugler i hagen vår i Bergen, som ser ut som fuglekongesanger. Kan dette stemme? Jeg leser overalt at det er en sjelden fugl. Vi har desverre ikke klart å ta et bilde av den. Men alle bilder vi har funnet er lik disse vi har sett.
S.W. (03.01.2010)
Svar:
Fuglekongesanger er en trekkfugl som er uvanlig høstgjest i Norge. De opptrer bare enkeltvis, aldri mange sammen. De blir ikke sett her om vinteren, så jeg mistenker at dere kanskje har sett flokker med grønnsisik. Grønnsisikene har vingebånd og farger som kanskje kan mnne noe om de mønstrene en finner på fuglekongesanger.
Roar Solheim (03.01.2010)
hvordan fugl?
vi hadde en litt stor(som en due?) lysebrun fugl på fuglebrettet i dag,med et sort/hvit stripete felt tvers over nedre del av vingene.. mulig den var litt "oppblåst" pga kulden da! hvordan fugl kan det være?
N. (02.01.2010)
Svar:
Vanskelig å si ut i fra denne beskrivelsen. Det kan ha vært en forvillet "brevdue" (dvs tamdue/bydue), og de forekommer i mange ulike farger og mønstre.
Roar Solheim (03.01.2010)
til roar solheim igjen
hei jeg skriver til deg igjen fordi du svarte på to av mine tiligere spørsmål. bildet har jeg ikke tatt selv noe jeg fant på google det, men tilbake til saken det var en middels stor fugl litt større enn en kråke .hvit farge det kan ha vært rype fikk bare så vidt sett fuglen men de svarte prikkene eller litt avlange flekkene så jeg .fuglen har i det siste kunne vært hørt av mange i dette området så jeg vet ikke om andre har sett den. jeg skal prøve å se igjen ute om jeg finner den.
L. (03.01.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si hva slags fugl dette er, men jeg mistenker at det ikke dreier seg om snøugle. Hvis noen klarer å fotografere fuglen, så vil det kunne hjelpe på med artsbestemmelsen.
Roar Solheim (03.01.2010)
ugler
hvordan fordøyer ugler maten sin? Stemmer det at den sluker byttet helt for deretter å gulpe opp det den ikke fordøyer?
N.N (02.01.2010)
Svar:
Ugler spiser byttedyr med hud, bein, fjær og hår. Store ugler sluker mus hele, mens mindre ugler river dem opp i mindre stykker. I magen til ugla pakkes hår, fjær og knokler sammen til en bolle, som så gulpes opp igjen. Rovfugler gulper også opp slike boller, det samme gjør til en viss grad også kråke- og måkefugler (fiskebeinsboller).
Roar Solheim (02.01.2010)
Hvilke fugler
Vi har 6 av disse fuglene utenfor husveggen - i fjor var de tre. Hva slags fugl er det?
T.E. (02.01.2010)
Svar:
Dette er to nøtteskriker.
Roar Solheim (02.01.2010)
til roar solheim
hei jeg skriver til ham fordi han svarte på mitt tidligere spørsmål om dette .vel fuglen oppførte seg slik:da den lettet kom den slik at det var som den sto i luften først men så rettet den seg opp og forsvant inn i mørket jeg bor i kongsvik i tjeldsund komune nord i nordland nesten i troms det har vært snøugle på tjeld øya rett over sundet her så jeg tror det kan være det.
L. (01.01.2010)
Svar:
Bildet som du har sendt med, er tydeligvis av en snøugle, men jeg ser ikke av innlegget ditt om du har fotografert denne fuglen, og at det er den du refererer til, eller om bildet bare er plukket fra et annet sted. Beskrivelsen din er fremdeles ikke nok til at jeg kan vurdere om du har sett en snøugle eller en annen art.
Roar Solheim (01.01.2010)
fugler som ikke kan fly
fugler som ikke kan fly, har de hule bein?
eks, pingvin, kiwi og emu.
M. (01.01.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke, men på et TV-program fra New Zealand for noen få dager siden ble det sagt at kiwiene hadde svært kompakte og kraftige bein, så det kan hende at de har margfylte bein lik pattedyr, og ikke hule bein lik flyvende fugler.
Roar Solheim (01.01.2010)
fly
hvordan finner fuglene hjem om våren?
F. (16.12.2009)
Svar:
Det finnes det mange ulike teorier om, og svaret avhenger også av hva slags fugler det er snakk om. Store fugler som lever lenge kan lære trekkveier av sine foreldre, og kjenne igjen ruta fra år til år. Andre finner veien ved hjelp av stjernebilder, jordmagnetisme og muligens andre hjelpemåter. Det er også en mulighet at fugler og dyr kan være utviklet med en form for "GPS" som knytter dem direkte opp mot sitt fødested? Men dette med fugletrekk er et av naturens mysterier som ingen har en helt god forklaring på. Ta for eksempel gjøken. Den legger som kjent egg i andres reder og de voksne gjøkene trekker ut av landet lenge før sine barn. Men likevel flyr ungene til det tropiske Afrika, akkurat der hvor de voksne gjøkene dro en månded tidligere!!
Roar Solheim og Morten Ree (31.12.2009)
Takker for svar
Hei takker for svaret ang spurvehauk. Kommer IKKE til å slutte å mate småfuglene. Stusser over at spurvehauken tar ca en småfugl om dagen, det er mye...
SID
N.N (01.12.2009)
Svar:
Husk at vi selv på vinteren har millioner av småfugl i landet, og det er derfor muligheter for en matbit for spurvehauken og spurveugla, som begge ofte jakter ved foringsplassene. Men svært mange av de unge rovfuglene møter døden i vinterkulda nettopp for at de ikke klarer den krevende jakten på byttedyr.
Om du har en predator ved din foringsplass, så vil du ikke merke dette på antallet fugl. Meiser og finkefugl streifer omkring hele vinteren, og selv om du tilsynelatende har noen titalls fugl på foringsplassen daglig, så vil du sikkert i løpet av foringssesongen hatt besøk av mange hundre, kanskje tusen forskjellige individer.Morten Ree (31.12.2009)
Fuglekasse med web kamera
Har dere noen erfaring med web kamera som kan brukes til vanlige fuglekasser. Kanskje dere også har skisser til sådanne. Det kunne vært moro å følgemed i livet inne i kassa.
K.H. (17.12.2009)
Svar:
Det er mange ornitologer som bruker slikt kamera både til overvåking inne i meisekasser, men også til overvåking av rovfuglreder. Vi i Norsk Ornitologisk Forening ønsker gjerne tilbakemelding fra folk som bruker slike web-løsninger. Derfor laget vi i sommeren 2009 et opprop om dette. Se under denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=448
Vi vil også gjøre oppmerksom på at man griper inn i fuglenes hverdag på en måte som kan være et forstyrrende element. Derfor har Direktoratet for naturforvaltning laget noen retningslinjer om bruken av web-kamera i forhold til overvåking av fugl. Se retningslinjene under denne linken: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500034462&language=0Morten Ree (31.12.2009)
Pilfink
Vi har stadig vekk pilfinker på besøk ved fôringsplassen vår. Det virker som de bor i området. Jeg har lest noen steder at den er meget sjelden i Trøndelag. Stemmer dette? Vi bor utenfor tettbygd strøk ved fjorden i Trondheim kommune.
E.S. (26.11.2009)
Svar:
Pilfinken har hatt en markant økning og spredning i sin utbredelse de siste 15 årene. Fra å være en fugl med hovedutbedelse rundt Oslofjorden opp til Mjøstraktene og rundt om på Sørlandet, er den nå en forholdsvis vanlig fugl i lavlandet i Midt-Norge. Sørpå har den i flere områder blitt vanligere enn gråspurven, som i samme tidsperiode har hatt tilbakegang mange steder i landet. Om pilfinken på et vis utkonkurerer gråspurv, eller om dette skyldes naturlige svingninger er vanskelig å si. Pilfinken er mer frigjort i forhold til bebyggelse enn gråspurven, som nesten utelukkende er avhengig av tilgang til reirplasser i hus eller fuglekasser.
Morten Ree (31.12.2009)
Skadet spurv
Hei, idag fant jeg en spurv i hagen ( antagelig blitt angrepet av en katt).
Den klarer ikke å fly med den ene vingen men klarer å bevege den. har lagt den i garasjen med noen brødsmuler, vann og et lite teppe. Hva må jeg gjøre ?
R. (31.12.2009)
Svar:
Du bør ta den inn i huset i en pappeske, la den få sitte i ro i esken. Legg en evis i bunnen av kassa. Gi den en skål med vann samt brødsmuler, oppsmuldret fett eller annen fuglemat. Hvis den ikke er for sterkt skadet, kan den komme seg etter noen uker. Hvis den har indre skader (noe som ofte kan skje når katter har fått herje), kan den dø etter 1-2 dager, selv om du ikke ser skadene. Du må bare ta tiden til hjelp og håpe på det beste.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hva slags ugle?
Uglen ble funnet død ved låveveggen hos min søster i dag, egentlig ganske trist. Jeg tenkte litt på hornugle men får ikke alt til å stemme, liksom heller ikke kattugle... Har lest å sett på noen bilder, men har ikke blitt helt klok på dette. Det hadde vært fint med hjelp, så evt takk :)
V.W. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Jeg vil gjerne overta den til Agder Naturmuseum i Kristiansand, hvor jeg jobber, hvis det er mulig. Ta direkte kontakt. Legg fuglen i en plastpose og i fryseboks, slik at den blir ivaretatt.
mvh Roar SolheimRoar Solheim (31.12.2009)
Trost eller stær?
Er dette en trost eller stær i vinterdrakt? Bor i samme kristtornbusken hver vinter.
D.I.R. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl er dette?
T.F. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en ung storskarv.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl?
Denne finken (?) var på besøk hos oss i sommer. Hva heter denne fuglen?
T.F. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en ung grønnfink.
Roar Solheim (31.12.2009)
lurer på hva dette er
var en tur ved lensene i fetsund og ble ovetasket av en flokk småfuler og lurer på hva dette er
N.N (30.12.2009)
Svar:
Dette er en flokk gråsisik.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl? 3
Jeg tror du har rett med bjørkefinkene. Jeg er nå sikker på at fuglen til venstre på bildet er en av de samme som vi har besøk av... De fleste sitter på bakken og plukker frø...
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Riktig. Fuglen til venstre er en bjørkefink, den oppe til høyre er en rødstrupe, og fuglen i midten er en grønnfink.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl? 2
Hei igjen... Jeg fikk tatt et bilde... Nå når jeg ser en av dem på nært hold ligner de mer på rødstruper... Stemmer det?
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Dette er en rødstrupe, men du finner sjeldent mer enn 2-3 stykker av dem på en og samme forplass - til det er rødstrupene for territorielle. De jager unna konkurrerende artsfrender.
Roar Solheim (30.12.2009)
Hvilken fugl?
Hei.
Jeg sitter og ser ut på foringsplassen i hagen, der ca 30 fugler koser seg... Alle har et rød-oransje bånd rundt halsen, hvit underside og svartlig fjærdrakt ellers, og er litt større enn gråspurver. Hvilken fugl er det snakk om?
Jeg har søkt rundt på nettet og finner ingen som ligner...
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Jeg tipper at du har besøk av en flokk med bjørkefink - de kommer ofte på forplassene og plukker frø som ligger på bakken.
Roar Solheim (30.12.2009)
katten
hørte noelitt sprøt av naboen min idag. han kom og fortellteom at ein av de 4 voksne katt ungene hadde kommet in med en røyskatt i kjefften, naboen hadde kasta katten ut og sett på at katten lekte med den lille krabaten. men etter ei lita stund kom røyskatten som et lyn rett i strupen på katten. røyskatten han i halsen som et bånd og slapp ikke før bonden kom ut røyskatten løp i sikker het med stein røysa og nboen tok katten til legen der den måtte avlives p.g.a blod tap. vet dette er en fugle side men barne barnet mitt sa at dere kansje kunne formere meg litt on røyskatten. er jo så små er det mulig og drepe en katt? det må jo ver 10-12 gangers vekt forsjel. takk og godt nyttår
S.H. (30.12.2009)
Svar:
Røyskatter er kjent for å kunne drepe byttedyr som er mye større enn dem selv. BBC har filmet og vist røyskatt som innhenter og dreper villkanin med bitt i nakke/hode, og til og med sleper med seg det 10 ganger så tunge byttet i sikkerhet. Historien du forteller vitner mest om at den desperate røyskatten, som jo selv var i ferd med å bli drept av et mye større og vel så farlig rovdyr, plutselig fikk mulighet til å forsvare seg ved å bite katta i strupen. I motsetning til hva folketroen sier, så er det ingen rovpattedyr som biter i strupen for å "drikke" eller "suge" ut blod. Strupebittet er for å klemme over byttedyrets luftrør slik at det kveles. Men bittet kan selvfølgelig ha medført blodtap og skader på katta slik at det i dette tilfellet ble jegeren selv som fikk unngjelde. Slike omvendte historier er ikke så uvanlige i naturen når en jeger forsøker å ta en annen. Når spurvehauk slår skjære, hender det ikke så sjelden at det blir hauken som trekker det korteste strået, og blir liggende død tilbake på kampplassen, mens skjæra flyr vekk.
Roar Solheim (30.12.2009)
Gråspurvens julevask
Vil bare dele en morsom opplevelse: Med hjemmekontor har jeg mulighet til å servere drikkevann på foringsplassen. (Vann må skiftes hyppig for å unngå smitte.) Vannservering er kjempepopulært vinters tid, fuglene ser ut til å være ekstra tørste nå som andre pytter er tilfrosset. Lille julaften var det fem minusgrader i lufta. Da fant gråspurvene på at de skulle vaske seg til jul! Alle på én gang, som de flokkfugler de er. Fatet rommer ikke flere enn 7-8 spurver, så det ble en trengsel uten like. Badenymfene plasket og moret seg i halvannen time, jeg måtte ut og etterfylle vann flere ganger under seansen. Etterpå hoppet de livlig omkring på foringsplassen med god apetitt, kulda lot ikke til å plage dem det grann.
N.N (30.12.2009)
Svar:
Dette var en interessant iaktagelse og melding! Jeg har ikke hørt om noen som har tenkt på å sette ut vann til fuglene i kulda tidligere, og det var overraskende at fuglene også valgte å bade til tross for at det er minusgrader! Drikkevann kan nok være populært når annet vann er frosset, for snøspising koster mye energi (fuglene må tine snøen til vann inne i kroppen). Dette kan være en ide for andre å prøve ved forplasser nå om vinteren.
Roar Solheim (30.12.2009)
hubro
hei! kan en hubro ta en voksen rødrev har lest og søkt på forsjelige sider til slutt bestemte jeg meg får å stille dette spørsmålet. har lest at både hubro har tatt rev og rev har tatt hubro når hubroen var opptatt med å ribbe et bytte men det er ikke akuratt ting jeg stoler fullt og helt på.så jeg lurer på om en hubro kan ta en full voksen rødrev å lette med den etter på: ståle hagen
S.H. (30.12.2009)
Svar:
En hubro KAN kanskje klare å avlive en voksen rødrev, men jeg tror det er svært sjeldent at den vil forsøke seg på et slikt byttedyr, fordi en rødrev kan bite tilbake. En voksen hare er derimot sjeldent noe problem for en hubro. Dersom rødrev tar hubro, så er det nok helst unger som ennå ikke er flyvedyktige som er i faresonen, men også her tror jeg nok en rødrev vil betenke seg på grunn av faren for selv å bli skadet av hubroens skarpe og kraftige klør. - "terrorballanse" kan en kanskje kalle det.
Roar Solheim (30.12.2009)
Flaggspett
Sendte deg et spørsmål om det Flaggspett i går (som jeg fikk svar på), og i dag fikk jeg tatt et bilde gjennom kjøkkenvinduet, ikke så bra kanskje, men kanskje godt nok til å bekrefte/avkrefte.
B.E. (30.12.2009)
Svar:
Ja, dette er tydelig en flaggspett. Legg merke til det store, hvite skulderfeltet på vingen - dette er artstypisk for flaggspetten.
Roar Solheim (30.12.2009)
fugl om natten
hvilke fugler er det som flyr på natten om vinteren, grunnen til dette spørsmålet er at eg ei natt kikka ut glaset mens det var fullmåne, og såg ein skikkelse av ein fugl som glei på vingene og forsvant, eg må nevne at eg bur i Fyresdal og bur på ein gard der nermaste motorveg er 2 km unna og det er masse skog, kan det vere hønsehauk eller ugle? eg veit at det var eit reir med hønsehauk i sommer nedi skogen, og eg har faktisk høner, men dei er trygt inne. men eg hugser for et par år siden så hadde eg dompapp som jolepynt på døra, og ein dag så var den blitt massakretrt , men den var tydeligvis ikkje noko god for det var bare pynt , men ein ana dag låg det masse fjør av dompapp med fuglebrettet..... er det ein sammenheng med ein rovfugl, eller er det bare katta som har fått smaken av dompapp?
N.N (30.12.2009)
Svar:
Hvis den flyvende fuglen var ute i den mørkeste delen av natta, uten månelys eller gatebelysning, så kan dette gjerne ha vært ei ugle. I Fyresdal er kanskje perleugle den mest aktuelle nattaktive ugla, ettersom jeg er usikker på om kattugla finnes så langt opp. Nærmere kysten er det gjerne kattugla som folk ser. Med hensyn til massakrering av julepynt, så høres det mest ut som katteadferd - ville rovfugler og ugler angriper helst levende småfugl. Ved fuglebrettet er spurvehauk og spurveugle de viktigste småfugljegerne, men katter kan også forsyne seg grådig (og DE er vårt ansvar!)
Roar Solheim (30.12.2009)
Nøtteskrika dominerer fuglebrettet
Hei. Vi har i en rekke år matet fugler gjennom vintermånedene. Hovedsakelig bruker vi solsikkefrø, peanøtter og meiseboller. I år har vi også brukt mye brød som kona tar med fra kantina på jobben. I år har vi på det meste hatt 10-15 Nøtteskriker som grådig forsyner seg av brødet. Solsikkefrøene er derimot ikke så fristende. Men problemet nå er at de små fuglene ikke kommer så lett til maten på brettet. Faktisk ligger det frø igjen på brettet neste morgen og det har det aldri gjort før. Spørsmålet er da. Bør vi redusere på brødmatingen slik at de minste fuglene også kommer til brettet eller skal vi fortsette som nå? Alle fugler er jo like mye verd og det er fasinerende å se den ekstremt glupske og akrobatiske fuglen som nøtteskrika er.
J.E.M. (29.12.2009)
Svar:
Du kan løse dette problemet på flere måter. Du kan enten legge ut nøtteskrikematen et stykke unna frøene til småfuglene, slik at ikke nøtteskrikene dominerer plassen så mye. Du kan også bygge et foringsbur med netting på 5 cm D. Da slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må ta til takke med smulene under buret. Jeg har selv et slikt ett som holder skjærene unna, og meisene kan spise i fred. Gå inn på NOF hjemmesidene (birdlife.no), let opp Fuglevennen, og finn PDF-versjon av bladet Fuglevennen nr. 2 fra 2007 (høstnummeret). Der finner du bilder og beskrivelser av et slikt forbur. Lykke til!
Roar Solheim (29.12.2009)
3. vingefjær, tiur
Når er denne fjæra ferdig utvokst? På jakt i slutten av september, skøyt jeg en tiur med "kort" vingefjær. Fuglen veide 3,25 kg. Kan det ha vært en halvannetåring?
G. (29.12.2009)
Svar:
Ja, jeg tror dette er en tiur som var kylling året før. Høstkyllinger av tiur pleier nemlig å ha mer brunt i fjærdrakten enn hva denne har. Når fuglene har levd ett år, bytter de svingfjærene gradvis (dvs. de feller ikke alle på en gang slik svaner og ender gjør). Fellingen er ofte symmetrisk, dvs samme fjær felles på høyre og venstre vinge. På bildet ser det ut til av håndsvingfjær nr 3 er i utvekst på begge vinger. Den forholdsvis korte stjerten og det spinkle nebbet forteller at fuglen ikke er eldre.
Roar Solheim (29.12.2009)