Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 868 til 44 917 av totalt 49 764 spørsmål «forrige neste»
Fluesnapper
Ser at noen ikke har sett menge fluesnappere isommer.
Vi hadde første kull med svart hvit fluesnapper i mai i Drammensmarka. Som normalt. Ca. 20.juli hadde vi fortsatt en grå fluesnapper med unger i reiret. Er ikke dette litt sent?
A.L. (13.10.2009)
Svar:
Gråfluesnapperen kan ha unger mye senere enn svarthvitfluesnapper. Dette har å gjøre med hva slags mat de forer ungene med. Svarthvit fluesnapper plukker sommerfugllarver fra bladverk, og de er bare tilgjengelige en kort periode på våren/forsommeren. Etter denne tiden kan ikke svarthvit fluesnapper få fram unger, men gråfluesnapperen klarer det. Vet ikke sikkert hva den forer ungene med, men det er åpenbart en del andre insekter som er tilgjengelige lenger ut over sommeren.
Roar Solheim (11.01.2010)
Bare lurer, og er nysgjerrig :)
Finnes det ca svar på hvor langt en fugl kan fly? Finnes det svar på hvor langt de kan fly uten pause, og med pause? hvor lang tid sover de/slapper av? Tenker da spesielt på trekkfugler, og hvor lang tid de bruker fra å komme seg fra a-å.
N.N (29.10.2009)
Svar:
Dette varierer ekstremt mye fra art til art. Noen fugler flyr bare kortere strekninger mellom hver hvile og spisepause under trekket, mens andre (vadefugler) kan doble sin kroppsvekt med å legge på seg fett, og fly opp mot 6000 km eller mer i ett strekk uten pause!!
Roar Solheim (11.01.2010)
Spurv som har fått sår.
Hei, for en liten stund siden tok vi inn en spurv som vår katt hadde forsøkt å ta. Den manglet noen fjær på den ene vingen, og stjerten var så å si borte. Stjerten kom etterhvert tilbake, men ble igjen ganske pjusk. I dag oppdaget vi at han/hun har sår på vingen. Spurven er ganske urolig i buret sitt, og det kan hende at den skader seg når den flyr rundt. Vi mistenker at den kan være syk, og undrer om det finnes en sykdom for spurver som gjør at de får sår eller mister fjær?
T.E. (01.11.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noen sykdommer som gjør at spurver får sår eller mister fjær. Men siden gråspurvene får unger nesten hele året inne i byer, så vil også ungenes første fjærskifte fra ungedrakt til ungfugldrakt kanskje kunne inntreffe til litt varierende tid på året. Det kan hende at det var en slik en dere tok hånd om. Katteskader kan resultere i sår på fuglene som en ikke oppdager med en gang, men som kan bli synlige etter hvert. Beklager sent svar.
Roar Solheim (11.01.2010)
Jerpas fordøyelsessystem
Hvordan fungere jerpas fordøyelsessystem?
N.N (11.01.2010)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg noe svar på. For det første er jeg faktisk usikker på hva som ligger i spørsmålet, fordi fordøyelsen nok fungerer ganske likt hos mange fugler. Men dersom du er ute etter mer detaljerte forklaringer på fysiologiske prosesser, så vil jeg anta at du kan finne svar ved å lete gjennom litteratur om ryper. Jeg tror ikke denne siden av jerpas liv er spesielt undersøkt, men vet at det er gjort mye fysiologisk forskning på rypene. Jerper og ryper må antas å ha forholdsvis like fordøyelsessystemer.
Roar Solheim (11.01.2010)
grågås
Stemmer det at grågåsa blir jaktet på i England og Skottland når de er på tur sørover?
A.K. (17.07.2009)
Svar:
Jeg vil tro at grågåsa jaktes på i England og Skottland på samme måte som i Norge, også i trekktidene.
Frode Falkenberg (11.01.2010)
klubb
hei! jeg er med i en klubb som heter fugleklubben pip og jeg lurer på om du kan finne mange fuglenavn til meg? det hadde vært veldig fint!
S.T. (29.09.2009)
Svar:
Du finner en søkbar oversikt over alle verdens fuglenavn på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Frode Falkenberg (11.01.2010)
Er dette en gråsisik?
Hei!
Som overskriften sier, lurer jeg altså på om dette er en gråsisik. Har studert fugleboka, men jeg vil gjerne vite det helt sikkert. Nydelig liten fugl forresten, bildet tok jeg i dag.
E.L. (10.01.2010)
Svar:
Det var litt merkelige farger på bildet, og fuglen er knipset i litt kinkig vinkel, men det ser ut som en gråsisik ja. Send gjerne et bilde fra en litt annen vinkel, så kan jeg si det med sikkerhet.
Frode Falkenberg (11.01.2010)
bekkasin.
Hei,var hjemme hos foreldrene mine ved jul,og da jeg kom hjem fortalte faren min at det var en stor fugl utforbi.Faren min hadde hengt opp meiseballer,og kastet brød ut.Da jeg så fuglen neste dag,så jeg dette måtte være ett bekkasin av en art.Men dette er jo en skogsfugl som jeg sa det måtte være,og trodde den ikke hadde noe der å gjøre.Dette er midt i ett byggefellt.Kan det være så at ett enkelt el kvartbekkasin kan finne på noe slikt??Vinteren i år er kald,så det skulle ikke forundre meg?...
J.O.N. (11.01.2010)
Svar:
Det hadde vært til hjelp å vite hvor i Norge denne observasjonen fant sted, men i utgangspunktet mistenker jeg at det er ei rugde som har dukket opp utenfor huset. Rugdene forsøker seg av og til på å overvintre. Så lenge de kan finne fuktige bekker eller vannkanter, så kan de kanskje klare å finne mat i mudderet, men når det blir så sprengkaldt og gjennomfrosset som det har vært nå, så vil de fleste rugdene dø av sult. Dette kan være en slik forkommen fugl. Bekkasinene pleier ikke å forsøke seg på slik overvintring, og jeg har foreløpig ikke sett funn eller dokumentasjoner av bekkasiner under slike forhold som du omtaler.
Roar Solheim (11.01.2010)
fugl i hagen min
Hei! Jeg så denne fuglen hjemme hos meg i dag. Jeg er ikke spesielt fugle"kyndig" og det er litt flaut, men jeg ble så nysgjerrig på hvilken fugl det var der jeg så den satt på bakken og rotet ved et tre. Den tolererte at jeg kom ut av huset, men fløy sin vei da jeg kom for nær. Tok flere bilder av den. Takknemlig for tilbakemelding via epost!
T. (10.01.2010)
Svar:
Dette er en svartspett, og fordi den er rød på hele kalotten, er det en hann.
Roar Solheim (10.01.2010)
Drikkevann fugl om vinteren
Vi har en liten diskusjon gående på en nettside om hvorvidt småfugl som fores med solsikke m.m. trenger tilførsel av vann. En av medlemmene ville forsøke vann med sukker for at frysetemperaturen skulle bli lavere. Jeg trodde det var salt som senket frysetemperaturen, men egentlig trodde jeg at en fugl som får tilstrekkelig med mat, også kan spise snø uten å ta skade av det og at det er den mest naturlige fuktighetskilden om vinteren når temperaturen er under 0.
Hva med sukker, er det skadelig for fugler og hva skjer med dem i så fall?
B.O. (09.01.2010)
Svar:
Jeg vet faktisk ikke om fuglene trenger eller må ha vann om vinteren, men går ut i fra at de trenger noe (det kan hende de må ha vann ut i fra fysiologiske forklaringer knyttet til fordøyelse av foret de spiser, men dette kan jeg ikke nok om). Fugleforere har satt ut lunkent vann (for at det ikke skal fryse så raskt) til fuglene om vinteren, og har rapportert at dette har vært populært. Hvis fugl må spise snø for å få i seg vann, så må de også bruke energi for å tine denne snøen i magen. Får de da vann, så sparer de energi, og det er viktig om vinteren. Tilgang på vann kan derfor bli en ekstra "godbit" som kan trekke fugler til forplassen din. Send gjerne rapporter til Fuglevennen dersom du får erfaringer med dette etter egne forsøk. Siden mange fugler spiser frukt og bær, så bør de ikke ha noe problem med å få i seg sukker med vann, men salt er direkte ugunstig eller skadelig. Det er bare enkelte havlevende fugler som kan drikke saltvann, for de klarer å skille ut saltet gjennom spesielle kjertler.
Roar Solheim (10.01.2010)
Måker
Mister måkene stemmen om vinteren?
N.N (10.01.2010)
Svar:
Nei, ingen fugler mister stemmen i deler av året. Men fuglene lager lyd fordi de gir hverandre meldinger. Måkenes "sang" eller roping slik vi opplever det, kommuniserer til andre måker f. eks. at et område er opptatt, at det er mat å finne osv. Sangytring og roping krever energi, og viltlevende dyr sløser ikke med energien. Derfor kan det nok være at måker og mange andre fugler er mer stille om vinteren enn i hekketiden. Heller ikke spurvefugler som troster og meiser sitter og synger hele dagen om vinteren - det gjør de først når det er hensiktsmessig, nemlig i hekketiden.
Roar Solheim (10.01.2010)
Kuldedød?
Jeg sitter her og ser bort på seks tomme foringsstasjoner. Ikke en eneste fugl. Vi har hatt tre dager med sprengkulde, ned mot 34 minus. Før denne kuldeperioden hadde vi flokker med grønnsisik på mellom 20 og 30 fugler, i tillegg til en del kjøttmeis (som vi har registrert i alle fall). Nå er kulde over, gradene er varme, men alle fuglene er borte. Kan det være mulig at alle har strøket med i kulda, og hvis ikke, hva kan være årsaken til at de ikke er tilbake? Det er fryktelig trist med alle de tomme stasjonene - fulle av mat som burde mettet små fuglemager.
A. (10.01.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hvorfor fuglene er borte. Mengden fugler på forplassene kan variere mye, og ikke alltid etter det man forventer i forhold til snø og kulde. Hvis fuglene har forsvunnet i det kulda har gitt seg, så kan det ha sammenheng med at f. eks. sisikene først har begitt seg ut på trekk/vandring nå når det ikke er så kaldt, og at de har holdt seg nær en sikekr forplass så lenge kulda regjerte. Meiser kan av og til spre seg ut i terrenget på jakt etter mer naturlig føde når det blir mildere. Men bildet er svært varierende, og noen opplever at fuglene dukker opp når det blir mildere, så lenger enn til å spekulere i årsakene kommer en neppe.
Roar Solheim (10.01.2010)
om å mate ender og svaner
Vi anbefales å mate andefuglene i kulda. Ser at dere er positive til å fore med brød. Men selv om disse fuglene er planteetere, så er ikke brød det samme som tang og tare eller korn. Jeg har lest at fordøyelsen deres ikke takler for mye brød, og at de dør av indre blødninger. Så hvordan begrunner dere å gi dem brød?
Hilsen andejeger
G. (10.01.2010)
Svar:
Jeg har aldri hørt om eller sett dokumentasjon på at andefugler kan få fordøyelsesproblemer dersom de spiser brød. Den samme bekymringen florerer med hensyn til å gi småfugler lettkokte havregryn eller ris, og at dette skal kunne svelle i magen på fuglene. Heller ikke her har vi dokumentasjon på at dette er et reellt problem, så inntil dette foreligger, og vi ikke ser at fuglene dør eller har problemer, så kan vi nok gå ut i fra at de takler dette foret godt. Ender som spiser både vegetasjon, frø, korn og animalsk føde, har nok et mye mer robust fordøyelses-system enn det vi mennesker er utstyrt med. Derfor tror jeg vi trygt kan fortsette å fore andefugler med brødrester om vinteren.
Roar Solheim (10.01.2010)
Hønsehauk ved foringsplassen
hei er ein gut på 16 år og driver med fugletelling,fuglekikking og fuglemating.
men for to uker siden kom det ein hønsehauk.
no har den tatt opp mot 20 fugler.
eg har prøvd å skremme den vekk, prøvd å hive sogball på den men den vil ikkje slutte å ta fugl.
kva skal eg gjøre?
har ei 22kaliber salongrifle med lyddemper og kikkertsikte, viss det kan vere eit artenlativ?
Håper på SVar fort.
A. (09.01.2010)
Svar:
Alle rovfugl er totalfredet. Rovfugl må jakte andre fugler eller pattedyr for å overleve, og deres jakt er faktisk noe vi må akseptere som en naturlig hendelse. Alle forplasser får jevnlig besøk av rovfugler, særlig spurvehauk, og småfugl blir regelmessig plukket vekk. Denne jakta kan være gunstig for de fuglene som er igjen, for syke og svekkede fugler er de som raskest blir spist (fordi de gjene er senere med å komme seg unna når hauken kommer). Når slike fugler blir tatt, reduserer det faren for smittespredning av sykdommer på forplasser. Slik smittespredning er faktisk en av de uheldige virkningene av fugleforing, så haukenes fuglejakt er ofte gunstig. Hva viltlevende dyr gjør med hverandre er faktisk heller ikke noe som vi skal legge oss opp i. Et annet spørsmål er hvorvidt man skal akseptere at våre egne husdyr (katter) fanger fugl på forplassene....
Roar Solheim (09.01.2010)
Forbrett.
Jeg har tenkt å starte med å mate fugler i hagen fra et forbrett. Jeg lurer på hvor høyt over bakken et forbrett bør stå?
N.N (09.01.2010)
Svar:
Et forbrett kan gjerne stå omkring 1,6-2 meter over bakken, og det bør ikke være kanter eller busker helt under brettet hvor katter kan ligge på lur. Busker kan gjerne stå innen 5-10 meter unna brettet - da kan fuglene fly til buskene med matbitene og sitte i skjul mens de spiser.
Roar Solheim (09.01.2010)
Hva slags fugl er dette?
Hei!
Tok bilde av denne lille fuglen i en tretopp i en hage i dag 09.01.2010, Akershus, Lørenskog. Klarer ikke å se hva slags fugl det er, men det kan sikkert en dreven ornitolog? På forhånd takk :-)
E.L. (09.01.2010)
Svar:
Dette er en grønnfink.
Roar Solheim (09.01.2010)
spurven
hvordan overlever spurven i kulda.
M. (06.01.2010)
Svar:
Småfuglene bruser opp kroppsfjærene. På den måten fanger de luft mellom fjærene, og denne lufta fungerer som et isolerende lag mot varmetap. I tilleg må fuglene få tak i energirik kost. Om natta gjemmer mange seg i hultrær, fuglekasser eller i sprekker i bygninger. Gråspurvene gjemmer seg trolig under taksteiner og i fuglekasser.
Roar Solheim (09.01.2010)
Rein matolje til fuglene?
Jeg har stilt dette spørsmålet før, men kan ikke finne noe svar, så jeg prøver igjen. :-)
Har fått et tips fra en slektning om å sette rein matolje ut til fuglene i kulda. Olja vil stivne til en passe spiselig masse, og fuglene trenger fett om vinteren. Er dette tilrådelig? Kan olja sette seg fast på nebb og så videre, og hindre fuglen i å ta opp næring? Jeg spør fordi den vanlige fuglematen (meiseboller og fett m/frø), fryser og blir stein harde i streng kulde. Det gjør kanskje ikke noe, men jeg synes å ha observert at noen fugler ikke greier å hakke løs noe fra disse isklumpene.
A.S. (08.01.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til om noen har forsøkt å fore med slik matolje som du spør om, men det burde ikke være problematisk når olja er størknet. Fuglene klarer fint å rense nebb etter å ha spist "klissete" mat (som f. eks. bær), så det er ikke noe problem. Men fett som er stivfrosset er heller ikke problematisk for fuglene - de klarer å hakke løs små biter selv i streng kulde.
Roar Solheim (09.01.2010)
Saltet smør
Jeg lurer på om fuglene på fuglebrettet kan spise vanlig margarin (Melangse) med salt?
Selv tror jeg ikke det er lurt, men en jeg kjenner sier at det går bra.
Hvem har rett?
K. (08.01.2010)
Svar:
Generellt heter det at man ikke skal fore fuglene med salt mat, så derfor bør nok alle margarin- og smørsorter med salt unngås.
Roar Solheim (09.01.2010)
kråker
hvor lenge lever en kråke
N.N (09.01.2010)
Svar:
Den eldste kjente, ringmerkede kråke i Norge ble 16 år og 3 måneder. Heldige og dyktige kråker kan derfor kanskje i ekstreme tilfeller leve i opp mot 20 år.
Roar Solheim (09.01.2010)
Hard vinter..
Hei
Sysnt fryktelig synd på småfuglene nå.Vært nedi 24 minus her nå,å har vært kaldt lenge.Greier virkelig småfugler seg lenge i sånn tempratur?De har jo bare rundt 6timer dagslys,resten må de sitte på en gren i minus 20 grader å fryse hele natten.Hvor mange prosent av fks meisene overlever en sånn vinter?
MAter fuglene hver dag.Solsikkefrø og jordnøtter går unna.Men meisbollene bare fryser til nå,er der vits i å henge dem ut i sånn kulde?Er det annen mat du anbefaler legge ut?Har starta legge ut brødbiter,fordi det har komt en 6-7 svartroster her med nå..
HAr du et enkelt tips på hvordan enkelt se forskjell på løvmeis,svartmeis å granmeis?
Va er den største trusselen når det gjelder væt mot fugler?Snø,kulde eller vind?Er jo opphold å finvær her nå,men veldig kaldt
J. (08.01.2010)
Svar:
De fleste fuglene klarer faktisk å takle kuldegradene, bare de har tilgang på nok mat i løpet av dagen. Men får de for lite mat, fryser de ihjel i løpet av natta. Derfor er en hver foringsplass kjærkommen. Meisene klarer fint å hakke løs stivfrossent fett, så både spekk fra gris, sauetalg og kokosfett er uproblematisk selv om det er stivfrossent. Rødstrupe og troster setter ofte pris på brød- og kakesmuler på bakken. Trostene liker også frukt og syltetøy, så legg gjerne ut overmodne epler, pærer og lignende om morgenen. Løvmeis og granmeis er svært like hverandre. Mens granmeisen er blågrå på rygg og vinger, er løvmeisen mer grågrønn. Svartmeisen er sort og hvit, og har en tydelig hvit flekk i nakken. dette er det ingen av de andre meisene som har.
Roar Solheim (09.01.2010)
Spurvehauk
En spurvehauk fløy på kjøkkenvinduet mitt i dag (08.01.10 ca kl. 09.00) og knakk nakken. Er det noen det bør meldes til? Kunne tenkt meg å stoppe den ut. Har pakket den inn og lagt den i fryseren. (Fuglen var ca 37 cm lang fra halestjert til nebb)
I.L.J. (08.01.2010)
Svar:
Dersom du ønsker å beholde fuglen for utstopping, må du levere den til en autorisert preparant i nærmeste fremtid (innen et par uker). Han vil så søke for deg om tillatelse til å beholde fuglen (gjøres elektronisk til Direktoratet for naturforvaltning, men det er bare autoriserte preparanter som kan foreta denne søkningen). Spurvehauk får man vanligvis lov til å beholde uten problemer.
Roar Solheim (08.01.2010)
Døde finkefugler
Vi lurer på hvordan parasitten gul knop på finkefugler
virker. Kommer de inn i kroppen ved frøspising eller på annen måte. Siden det stort sett gjelder grønnfink hva spiser de som ikke de andre inntar.Smitter det ved fuglebrett.Har funnet en død,hva gjør vi med den?
A.L. (10.10.2009)
Svar:
Du kan lese mer om gul knop og hvordan den arter seg på denne siden: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=687
Frode Falkenberg (08.01.2010)
vepsevåk
Hei,
etter flere observasjoner, og studering av Aschehougs store fuglebok, er jeg nå rimelig sikker på at jeg har observert et par (hann og hunn) i området Sjåstad i Lier. vet ikke om dette er interresant for dere som registrerer fugler.
Er ikke sikker på hvor mange slike par som evt er registrert i dette området.
Arne Stene
A.S. (30.06.2009)
Svar:
Spennende observasjon! Det hadde vært fint om du registrerte observasjonen på http://artsobservasjoner.no/fugler/. Da vil observasjonen komme de riktige folkene i hende.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Fuglekarnapp
Hei!
Jeg viser til en artikkel i Aftenposten 2. januar i år.
Det er der bilde av et fuglekarnapp i netting og metallramme. Det kan virke som dette er et produkt som selges. Vet du / dere noe om hvem som produserer / selger dette?
N.N (08.01.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noen som selger fuglekarnapp, selv om det er godt mulig at de er for salg. Du kan forøvrig lese om hvordan du bygger et fuglekarnapp i Fuglevennen nummer 2 - 2004. Dette bladet finner du nedlastbart på http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
ukjent fugl
Kven er på besøk på fuglemataren? Fugl på størrelse med ein raudstrupe, litt slankare og lengre med noko spissare nebb. Kvit bringe, svart stripe ved augene, grå på hovudet. Noko brunt bak/under vingene. Tømmer sylinderen med solsikkefrø på kort tid, kastar alt på bakken! Svært ernergisk To stk. saman. Vi bur i Kvinnherad, mellom Haugesund og Bergen.
H.L.T. (08.01.2010)
Svar:
Det høres ut som om du har hatt besøk av spettmeisen. Les mer om spettmeisen på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=177, og se bilde av den på http://cyberbirding.no/photo/s_europaea_01.php.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Grasender som holerugarar
Finst det grasender som rugar i hole tre?
N.N (09.07.2009)
Svar:
Ja, det finnes flere grasender som hekker i trær. Her hjemme er det nok ingen, men blant annet hekker den vakre brudeanda (Wood Duck - Aix sponsa) i hulrom i trær. Brudeanda er fra Nord-Amerika. Det finnes sikkert også mange andre eksempler. Her er et bilde av et par som har funnet en fuglekasse å hekke i: http://www.ducks.org/media/Conservation/Waterfowl%20Biology/_images/Kramer-WoodDuckBoxes.jpg
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Måkeart i Nord Amerika
På ferie i grenseområdet mellom USA og canada (Niagara falls) ble vi observant på "Fiskemåker", men dog litt forskjellig fra vår egen Fiskemåkeart. Disse måkene var mulig en liten tanke større enn den vi har i Norge. Føttene var klart gule, det samme var nebbet med en mørk ring rundt. Lyden fra denne måkearten var dessuten litt grovere enn den som kommer fra Fiskemåken her hjemme. Jeg har hørt om Amerikanskgråmåke (Larus Smithsonianus), men mener denne måken vi observerte er mye mindre. Har du navn på denne måkearten?
Så til en annen betraktning. Hvorfor heter fiskemåken "Fiskemåke" på norsk. Dette er vel en måkeart som trives vel så bra på åker og eng, i bebygde områder samt på fjellet. Riktig nok er den på sjøen også, men jeg synes ikke "Fiskemåke" er et godt artsnavn på denne fuglen. Hva er dine synspunkter på disse betraktninger?
K.H.S. (02.08.2009)
Svar:
Det kan høres ut som om du har sett en ringnebbmåke i Nord-Amerika. Det er den Nearktiske søsterarten til vår egen fiskemåke. Se et bilde av en voksen fugl her: http://cyberbirding.no/photo/l_delawarensis_03.php.
Kvaliteten på navnet fiskemåke kan sikkert diskuteres, i likhet med mange andre innarbeidete norske navn. Jeg har ingen sterke synspunkter på det.Frode Falkenberg (08.01.2010)
Hvilken andeart er dette?
Hei,
Har ved flere anledninger sett et par store ender i Store Stokkavann i Stavanger og lurer på hvilken art dette er? De er vesentlig større enn stokkender. Er det rømte moskusender?
M.E. (04.01.2010)
Svar:
Det kan godt være moskusender, men det er vanskelig å si uten bilde. Det er mange rare former av halvtamme andefugler som opptrer i bynære strøk.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Fugl i Western Australia
Hei! Jeg var på ferie i Western Australie i sommer og tok bilde av denne fuglen, men jeg klarer ikke å finne ut hva den heter...
Mvh
Birgit
N.N (07.01.2010)
Svar:
Dette er en beltevipe. Den er en av to vipearter i Australia. Arten heter Banded Lapwing på engelsk, og har Vanellus tricolor som sitt vitenskapelige navn.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Linerle
Mitt enkle spørsmål er hvor linerlen trekker til om vinteren.Over hvilke land strever den seg fram, tiden den tar fra sitt vinteroppholdsted til en sørlandsøy i april måned. Fint hvis dere kan gi meg info om hvor jeg kan lese mer om denne spede, spankulerende innsekspisende fuglen.
P.S.N. (07.01.2010)
Svar:
Siste avsnitt i linerleomtalen i Norsk Fugleatlas omhandlet trekkforhold: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=113
Frode Falkenberg (08.01.2010)
kurv til hornugle
Las i boka til Vedum og Solheim at det kan vere fordelaktig å nytte ei peddig kurv til hornugle. De refererte vidare til eit prosjekt i England. Det eg lurar på er om De veit om utenlandske nettstader som vise korleis desse vert hengt opp? Har dette vore gjort med hell i Noreg?
K.J.S. (04.01.2010)
Svar:
Slike kurver har vært brukt i Norge, men bare i lite omfang. Fest kurven 5-6 m oppe i et grantre, inn til trestammen. Dette kan gjerne være i et tett tre i en granklynge som står på kulturmark, eller nær enger/fuktenger og lignende åpne jaktområder for hornugle.
Roar Solheim (06.01.2010)
Trosteflokk
Jeg bor i Ringsaker på hedmark og har mye skog og jorder rundt meg. Jeg så en flokk troster med ca 14 dagers mellomrom like før jul.Kan ikke si hvilke det var, kan ha vært gråtrost, men også duetrost. Så de ganske tydelig og er helt sikker på at det var troster og ikke sidensvans.
Dette forundrer meg, aldri sett flokk med trost på denne tiden av året før, bare en og annen streiffugl. Leste i avisen at de var oppservert på Gjøviksiden også. Er dette normalt? Er det noen måte jeg kan hjelpe dem i gjennom vinteren på? Legge ut bær, solbær og rips fra frysern feks? Om de kommer igjen mener jeg. De var ikke i nærheten av foringsplassen min de gangene jeg observerte dem. De bare sjekket busker og trær for bær.På forhånd takk for svar :)
T.L. (06.01.2010)
Svar:
Denne høsten var det i store deler av landet veldig mye bær, både blåbær, krekling, tyttebær samt bra med rogn- og heggebær. Dette i kombinasjon med at det også var snøfattig helt til jul gjør at bærspisende fugler som trost velger å bli så lenge det er mat. De har en fjærdrakt som tåler mye kulde, bare de får mat nok.
Ettersom vi har fått mildere vintre de siste årene så har stadig mer av gråtrost og rødvingetrostene valgt å bli. Det samme gjelder svarttrost, men hos den arten har alltid noen individer forsøkt overvintring. Det du så kan jeg tenkte meg var en gråtrostflokk, kanskje med noe innblanding av rødvinge.
De vil nok trekke ut av landet så fort bærene er oppspist eller blitt utilgjenglig på grunn av snøforholdene.Morten Ree (06.01.2010)
Skadet svarttrost
En svarttrosthunn gikk i rottefella idag. Det gikk greit å få den løs, og foruten at den venstre foten er skadet - henger strakt ut bakover - virker den frisk og rask.
Da jeg åpnet hendene, forsøkte fuglen å fly, men hektet foten fast slik at den ble hengende fast opp-ned. Løsnet fuglen forsiktig igjen, og har nå satt den i en kasse med høy i bunnen.
Spørsmålet er: hva gjør vi nå?
B. (06.01.2010)
Svar:
Hvis det er kun beinet som har kommet i klem i rottefella og fuglen ellers er uskadd, så kan svarttrosten klare seg med en brukket/skadet fot. Det kan gjøre godt at den får hvile litt i sikre omgivelser. Den kan mates med brødsmuler og epler. Det er viktig at ikke fuglen står for varmt, nå som den er vant til vinterkulde. Gi den gjerne 2-3 dager i et bur evt. en eske med litt størrelse på.
En ødelagt fot vil selvsagt hemme fuglen i dens adferd. Det gjelder å sparke fra i oppflukt, ved landing og ellers i matsøk på bakken. Den kan derfor lettere bli et offer for rovfugl/rovdyr og katt enn helt friske fugler. Jeg har opplevd en linerle som hadde ett bein og kom tilbake tre sommere, noe som beviser at fugler kan klare seg relativt bra.
En rottefelle er en ganske kraftig slagfelle og bør plasseres slik at både fugler, dyr og barn ikke kommer i berøring med den.Morten Ree (06.01.2010)
dyre hørsel
hvordan kan slangene, fiskene og fuglene høre
E.K.S. (06.01.2010)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelser
Morten Ree (31.03.2009) #Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
hvilken farge har svarttrosten paa nebbet?
N.N (06.01.2010)
Svar:
En svarttrost hann har et sterkt gult nebb om sommeren. På høsten og om vinteren blir nebbet litt mørkere i fargen. Hos unge hanner (1. vinter) er nebbet helt mørkt. Svarttrosthunnen har mørkt nebb hele året.
Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
hvor mye løfter en havørn ?
N.N (05.01.2010)
Svar:
Løfteevnen hos våre to ørnearter, kongeørn og havørn er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
er ørn en trekkfugl
N.N (06.01.2010)
Svar:
De voksne havørner og kongeørner (minst 5-6 år gamle) holder seg stort sett i sine hekkeområder hele året. De unge fuglene streifer mye omkring og har et trekk i sørlig retning samt mot kysten. Sørlige deler av Sverige og delvis Norge har ganske mye unge ørner i vintersesongen som kommer fra både nordlige Finland, Sverige og Norge.
Fiskeørnen, som tilhører en annen familie enn de to nevnte ørnene våre, er trekkfugl og reiser i september til Afrika og er tilbake på hekkeplass i mai/juni.Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
Hei:)
Et spørsmål til fra meg...
Er nøttekråka skjelden?
Hadde den utenfor hos oss, på en nøttepose.
H. (05.01.2010)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl som lever anonymt inne i skogene på sommeren, men som kan vise seg i hager og foringsplasser vinterstid.
I enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru (sembra) i de store skogene i Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den SIBIRSKE nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru.
Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også stor sannsynlighet for at arten hekker i Trondheimsområdet (minimum 100 par).
Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131
samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpMorten Ree (06.01.2010)
Villfuglfrø
For et par år siden kjøpte jeg en pose med "villfuglfrø". Husker ikke nøyaktig hva som var oppi, men fuglene her ville ikke ha det. Var nesten ikke en fugl. Da jeg hadde ut solsikkefrø, kom de tilbake.
Hvem spiser egentlig "villfuglfrø"?
A. (05.01.2010)
Svar:
Har selv også dårlig erfaring med villfuglfrø. Det består blant annet av en del havre og hirse noe som er fin mat for blant annet gulspurven. Den foretrekker å spise fra bakken så det kunne vært en ide å strødd innholdet under et tre eller en busk.
Morten Ree (06.01.2010)
Ukjent fugl
03.01.10 observerte jeg utenfor stuevinduet. En liten fugl den så ut som en gjerdesmett - men fargen stemte ikke. Den var svart eller koksgrå. Men ellers svært lik gjerdesmetten.
Veldig liten og spisst nebb.
A.S.E. (04.01.2010)
Svar:
Alt tyder på en gjerdesmett. Er det ikke de vinterlige omgivelsene og lyset som gjør at fuglene fremstår som mørkere enn i virkeligheten?
Morten Ree (06.01.2010)
Langt til nærmeste tre
Vi bor ganske åpent til, og ved fuglebrettet blåser det ganske så surt og kaldt om vinteren. Det er også ganske langt til nærmeste skogholt (100-200 meter)Kun et lite frukttre nærmere. Ser at fuglene som regel flyr mot skogholtet når de skal sitte å spise.
Gjør jeg dem en bjørnetjeneste med å "tvinge" dem til å fly så langt i kald vind, eller er det bedre å gjøre det og få mat? Er redd de bruker opp all energien fra maten på flying/holde varmen ved fuglebrettet.
Har ingen bedre plass ved huset. Da må de bli borte ved skogen, og da blir det ikke mat hver dag er jeg redd.. Kan jo gjøre det i tillegg, men bør jeg kutte ut det ved huset?
A. (05.01.2010)
Svar:
I disse harde vintertider så flyr gjerne fuglene en bit for å skaffe mat. Men når de beveger seg over åpne områder og samtidig har små muligheter for å komme i skjul ved foringsplassen, så blir de mer utsatt for angrep fra rovfugl.
Hva med å høre med skogeieren om du får kutte ned et lite grantre samt noen små busker å rett å slett sikke ned i snøen i nærheten av foringsplassen? Jeg pleier alltid å sette mitt juletre ved fuglebrettet når julen er over. På den måten får både jeg å fuglene mer glede av treet.Morten Ree (06.01.2010)
Uregelmessig foring
Nå har vi hatt en lang kuldeperiode her på sørlandet, og de melder like kaldt de neste 10 dagene (minst). Jeg mater fuglene her ved huset. Det er nesten bare kjøttmeis og blåmeis her iår. Lurer på om jeg skal lage en stor frøautomat å henge ut i skogen et sted, slik at de fuglene som ikke har trukket til husene også får litt. Kan ikke love regelmessig påfylling der. Vil det være dumt å gi litt innimellom, eller er litt av og til bedre enn ingenting?
Hva er best å fore med ute i skogen? Og hvor henger jeg selve automaten? I tett barskog, eller litt mer åpent?
A. (05.01.2010)
Svar:
Selvsagt er det best å fore regelmessig, men det er absolutt ingen krise om du ikke fyller på mat jevnlig. Fuglene streifer veldig mye omkring i vinterhalvåret og vil søke etter næring på andre foringsplasser eller i skogen hvis de ikke finner noe der de pleier. Ettersom ikke alle fuglene spiser solsikkefrø så er det viktig å bruke brødsmuler, havre, meiseboller i tillegg.
Fuglene liker å ha mulighet for å stikke seg bort både for å spise og for å gjemme seg for rovfugl. Derfor må det være en del tette busker/trær i nærheten av foringsplassen. En gran gir for eksempel godt skjul.Morten Ree (06.01.2010)
traner
HEI,jeg lurer på om traner trives bedre der det er fuktig,vi har ei vannvogn på jordet som de er ute etter?
H. (04.01.2010)
Svar:
Tranen er en typisk våtmarksfugl som trives på litt øde skogs- og fjellmyrer, helst med noen tjern og vann i nærheten. Både på vår og høsten er tranene hyppige gjester på store åkrer i jordbrukslandskapet.
Morten Ree (06.01.2010)
Fluefangere
Hei! Tenkte å henge opp kasser for å få fugler som kan ta for seg av fluene jeg plages med i hagen. Er det vesensforskjell på innsatsen til fluesnappere kontra f.eks blåmeis? Blåmeisen kan jeg jo fore alt nå på vinteren, og de vil sikkert slå seg til i kassene tidlig. Vil helst slippe at fluesnapperne jager dem.
N.N (04.01.2010)
Svar:
Hvis du lager et innflyvningshull med diameter 28 mm så vil du mest sannsynlig unngå at svart-hvit fluesnapper "hiver ut blåmeisen" når den kommer til sommeren. Fluesnapper og kjøtmeis foretrekker et hull på 32 mm for å komme seg inn i fuglekassen. Når det gjelder mat så lever meisene nesten utelukkende av larver og insekter på sommeren. Husk at det bør være ca. 30 m mellom småfuglkassene.
Morten Ree (06.01.2010)
Hvilken fugl?
Hei. Jeg var på vei ut og hørte noen skjærer/kråker som drev å maste veldig. Jeg så hvor det kom fra, og så en fugl som så ut som en ugle, trodde jeg. Jeg løp inn og hentet kamera og fikk tatt noen bilder. Kjempe fornøyd skrøt jeg av at jeg hadde sett en ugle rett utenfor huset, men da jeg kom hjem igjen og somte litt inn på bildet så jeg at fuglen ikke hadde helt flatt ansikt. Jeg fant fram fugleboka, og begynte å lure på om det kunne være en rovfugl av no slag siden den hadde litt stort nebb. Kan du hjelpe meg med å si hvordan fugl dette er? PS. se nøye på nebbet.
H. (05.01.2010)
Svar:
Bildet viser en årsunge av hønsehauk. Les mer om hønsehauken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=82
Frode Falkenberg (06.01.2010)
ukjent lyd
Hei hører stadig et tynt lite pip ... Først trodde jeg det var gransanger, men siden det er så hyppig (det minker jo på gransangeren nå) så tror jeg det må være rødstrupe. Har rødstrupa et tynt lite pip, det er ikke den vanlige lokkelyden som høres ut som en klokke, bare et tynt lite pip, (omtrent som gråflusnapper men den er det ikke).... Det er bare om høsten jeg hører det
C. (22.10.2009)
Svar:
Du er inne på riktig løsning her, rødstrupen har et slik tynt pip eller fløytetone som du beskriver.
Morten Ree (04.01.2010)
Gode kilder for identifisering av rovfugl
Jeg er fascinert av rovfugl jeg ser på fjellet, i skogen og langs veien, og skulle gjerne klart å artsidentifisere dem. Har dere noen tips om gode kilder (bøker/dvd/...)?
PS: Takker for alltid innsiktsfulle svar på de mangslungne spørsmålene som stilles. Imponerende!
J. (27.10.2009)
Svar:
Gyldendals store Fugleguide er vel den boken som flest ornitologer bruker som sin feltbok. Men det finnes også flere andre gode bøker, også som går mer direkte på rovfugl. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forenings egen butikk Natur og Fritid på telefon 38 39 35 75 eller se på nettsiden www.naturogfritid.no, så får du hjelp til ditt bokvalg.
Morten Ree (04.01.2010)
Hønsehauk eller spurvehauk??
Hei igjen. Har idag og igår sett at ei due og ei skjære har blitt tatt av en spurvehauk eller hønsehauk. Det jeg lurer på om er om spurvehauken tar så så store fugler som due og skjære, to dager på rad? Oberverte hauken og jeg mener at det må være en spurvehauk, men samt kan det kanskje være en liten/ung hønsehauk. Jeg mater småfuglene på hytta der spurvehauken er veldig aktiv ved forplassen, og nu hjemme midt på Tromsø-øya, har vi da fått en hauk ved forplassen til småfuglene. Uflaks eller?
N.N (03.01.2010)
Svar:
Spurvehauk forsøker seg faktisk på så store fugler som skjærer og duer, så dette kan godt være en spurvehauk. Men når spurvehauken slår skjære, kan det ende med at det er hauken som blir skadet eller drept. Spurvehaukene legger ofte jaktturen forbi forplassene i tettbebygde strøk. Der småfuglene konsentreres, blir det lettere mulighet til å knipe en som er litt seinere i reaksjonsevnen enn de andre. Vær oppmerksom på den store størrelsesforskjellen på hunn og hann hos de to nevnte haukeartene. En spurvehauk hann (rustrøde kroppssider og tverrstriper) har kroppslengde 29-34 cm, mens målene på hunner (brunaktige tverrstriper, lyse kroppssider) er 35-41 cm. Hos hønsehauk er målene 49-56 cm (hann) og 58-64 cm (hunn).
Roar Solheim og Morten Ree (03.01.2010)
Hva er dette?
Hvem er de to oppe i høyre hjørne?
N.N (03.01.2010)
Svar:
Dette er to stillits. ned til venstre en sidensvans.
Roar Solheim (03.01.2010)