Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 064 til 45 113 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
flyge ekkorn
er det det samme som suggies?? Er det lov å holde dem som kjeledyr???
Har sett en del om det på nettet, og forelsket meg helt...
I. (22.01.2010)
Svar:
Dette må du spørre dyrebutikker om - jeg har aldri hørt navnet. Flygeekorn finnes nærmest oss i Finland (viltlevende), og de er neppe tillatt å selge eller holde som kjæledyr i Norge. Tips: Reis til Finland (Sør i landet) og opplev flygeekornene der i vill tilstand!
Roar Solheim (22.01.2010)
HØNSEHAUK
HAR SETT EN HAUK SOM JEG MENER VAR EN HØNSEHAUK. EN STOR CA 50CM++. SAT I ET TRE IKKE LANGT FRA HUSET, GRÅBLÅ OVERSIDE OG RUSTRØD I BRYSTET SOM GIKK MERE OVER TIL HVIT UNDER BUKEN,OG FORHOLDSVIS LANG HALE. JEG FINNER INGEN PLASSER I FUGLEBØKER ELLER BILDER HVOR HØNSEHAUKEN HAR RØDT BRYST, LURER PÅ OM DET ER ET SPESIELT TILFELLE ELLER?
F.L.B. (20.01.2010)
Svar:
FARGENE DU BESKRIVER PASSER NOK BEDRE PÅ EN VOKSEN SPURVEHAUK HANN - DEN ER RUSTRØD I BRYSTET OG GRÅBLÅ PÅ OVERSIDEN, MEN IKKE SÅ STOR SOM DU ANTYDER. MEN STØRRELSESVURDERING ER IKKE DET ENKLESTE, OG DET SPØRS OM IKKE FUGLEN HAR GITT DEG INNTRYKK AV Å VÆRE STØRRE ENN DEN I VIRKELIGHETEN ER.
Roar Solheim (20.01.2010)
kjøttmeis med stor utvekst på halsen
Jeg har en kjøttmeis på fuglebrettet med en stor utvekst på halsen(nesten like stor som hodet) Utveksten er litt knudrete,rød m sort og uten fjær.
Lurer på hva dette kan være. Den er tammere enn de andre og sitter ofte og ser rett på meg etter at de andre har sluttet å spise (sent i skumringstimen)En anne kjøttmeis har en utvekst ved nebbet. Kan det være flått?...
M.F. (19.01.2010)
Svar:
Jeg er ikke sikker på hva en slik utvekst skyldes, men det er ikke uvanlig at enkelte meiser har slike skavanker. Noen slike utposninger kan skyldes parasitter, men i dette tilfellet er det trolig noe annet. Slike fugler kan leve tilsynelatende uten plager med slike utvekster, men før eller siden risikerer de å bli spist av rovfugl, fordi de gjerne er litt tregere i vendingen enn helt friske fugler. Fugl kan nok få flått på seg, men de sitter ikke på dyrene inn i vinterhalvåret, så dette er garantert ikke en flått.
Roar Solheim (20.01.2010)
Måke på fuglebrettet
Har matet småfuglene i høst og vinter og har observert en rødstrupe som har vært å funnet seg mat. Den går på bakken og det er en hel del nabokatter her så jeg la frø og brødbiter på snøen rett utenfor kjøkkenvinduet for at den skulle kunne spise litt tryggere. For et par dager siden observerte jeg en skadd måke som hadde funnet dette matestedet og den var ikke redd, men veldig sulten. Hvordan vil den greie seg.Har hatt måker på mitt vanlige foringssted, men de er veldig skveten.
A.L.F. (20.01.2010)
Svar:
Dette er en ung gråmåke, klekket i 2009. Vet ikke hva skaden er, men det kan se ut som om den har en skade i venstre fot. Slike beinskader kan måker leve lenge med, så dersom fuglen har det greit hos dere, kan dere bare fortsette å fore den fremover. Måker er altetere, så du kan gi den nær sagt nesten hva som helst av usaltet mat. Middagsrester av alle slag vil fungere, brød likeledes. Fiskerester er OK. Hvis du har fiskeskinn, fiskebein o.l. rester fra fiskemåltid, så kan du bare kappe det opp i passende biter - måka sluker ALT! At fuglen er lite redd, tyder på at den er i dårlig kondisjon. Den vil derfor sikkert sette pris på å få mat fra dere. Lykke til!
Roar Solheim (20.01.2010)
Forkommen svane
Vi har tatt inn en forkommen svane som vi fant på trappa i går kveld. Den var full av is i fjærene og tydelig svak. Den lot seg villig bære inn i kjelleren og har både spist og drukket mye. Hva bør vi fore den med? Vi har gitt den brød, kokte poteter og epler i tillegg til vann.
Vi har hatt lang kuldeperiode, men har nå kun få kuldegrader, både dag og natt.
N.N (20.01.2010)
Svar:
Svaner er vegetasjonsspisere, og brød, korn, poteter og evt. kokte grønnsaker er derfor helt OK mat til en svane. Jeg har selv en gang tatt inn en voksen sangsvane med masse is i fjærene. Etter tining og føning i kjelleren, samt foring, ble den etter noen dager kjørt til åpen råk der det var andre sangsvaner. Etter noen dager kan dere derfor slippe denne fuglen ut der hvor dere ser at andre svanert holder til ved åpent vann.
Roar Solheim (20.01.2010)
Fuglene har sluttet å spise.
Hei. Vi begynte å henge ut solsikkefrø og meisleboller når frosten kom. Det var stor aktivitet spesielt i kuldeperioden- og vi måtte fylle på nesten daglig. Nå har jeg ikke lagt ut mat på snart en uke, og det ser ut som fuglene har sluttet å spise. Har dette en naturlig forklaring? Er det noen endringer vi bør gjøre?
Mvh Kristine, Akershus
N.N (18.01.2010)
Svar:
Du behøver ikke å gjøre noe, men grunnen til at fuglene er borte, er vanskelig å fastslå. Du er ikke alene om å oppleve at fuglene de siste dagene har blitt borte på mange forplasser, uten at årsaken til dette er åpenbar. Du må bare vente og se. Kanskje du kan forsøke å fore med jordnøtter - de er veldig ettertraktet blant meisene.
Roar Solheim (20.01.2010)
Oppdage fuglematen?
Vil først få si at dette er et kjempefint nettsted og tusen takk for alle tidligere svar:-)
Jeg har nå hengt opp fuglemat ute i skogen et par steder. Men ingen av stedene er besøkt av en eneste fugl. Vet det kan ta tid før fuglene oppdager maten. Er det noe jeg kan gjøre for at de skal oppdage maten fortere? Feks noe mat jeg kan legge ut som de lukter på lang avstand?
A. (19.01.2010)
Svar:
Fugl pleier å være flinke til å finne mat, så du trenger ikke å gjøre noe spesielt. Men mange har i den siste tiden opplevd at fugler plutselig har uteblitt fra forplasser, uten at været har endret seg veldig mye (bortsett fra at sprengkulda har lettet taket på Sør-Norge). Det kan være at det tar litt tid før fuglene finner og blir interessert i maten, men det burde gå forholdsvis raskt. I løpet av 1-2 uker bør du ha forgjester på plassen.
Roar Solheim (20.01.2010)
Er Skjæra monogam
Har hatt ett Skjærepar runt huset i mange år, de har rede 20 meter fra huset.
I går så jeg att Hønsehauken fløy med en Skjære i klørne.
Nå sitter det en Skjære ved redet og lokker, den er stadig inne i redet.
Den har heller ikke vært på fulebrettet for å prøve knabbe mat.
Vil den klare seg alene og finne seg en ny make.
R.M. (19.01.2010)
Svar:
Den finner ganske sikkert en ny make i løpet av kort tid. Gode skjæreterritorier er ettertraktede, og fuglene sitter ikke å sturer lenge over at en make er borte - får de sjansen, så skaffer de seg raskt en ny.
Roar Solheim (20.01.2010)
Kråker under månen
'Lekende' kråker ble observert en dag for litt siden 'rett under månen'. Det så ut til å kunne bli et interessant motiv, men lysforholdene var likevel ikke de beste, derfor uskarpt. Da bildet ble lastet inn på min pc, og jeg fikk se bedre hva som egentlig foregikk, eller det jeg tenkte foregikk her, ble jeg likevel minst ett svar skylding. At kråker (som andre fugler) gjør mange krumspring og akrobati i luften, vet sikkert mange, men jeg skjønnner ikke hva som skjer med den ene kråken her. Det vil si for den kråken som ser ut til å 'ligge'/sveve med kroppen opp ned, og der det kan se ut til at den ene vingen er ødelagt/skadet (livløs). Kan det ha vært en krangel om mat el lignende her, og kan det ha godt så hardt for seg at den enes vinge er ødelagt for godt? Ble veldig nysgjerrig på dette, så mye at jeg så grunn til å spørre en ornitolog. Da er det bare å vente i spenning og håpe på et svar kanskje?. Vennlig hilsen en fotoglad og fuglinteressert person.
M.S. (19.01.2010)
Svar:
Du har fanget inn kråkene i luftakrobatiske krumspring. Det er ikke noe galt med noen av dem. Bildet viser bare hvor mye fuglene kan vri og vende på vingene sine når de manøvrerer i lufta. Her er det nok slossing om en matbit, som den nederste kråka har fått tak i, som foregår.
Roar Solheim (20.01.2010)
Brukket nebb
Har en trostefugl her på matbrettet som mangler overdelen på nebbet. Ser ut til å klare seg fint. Spørsmål: Kan det vokse ut et nytt nebb????
M. (19.01.2010)
Svar:
Dersom det bare er den voksende delen av nebbet (lik våre negler) som mangler, så kan denne delen vokse ut igjen. Men dersom nebbet er misdannet, eller fuglen har mistet deler av nebbet med beinsubstansen inni, så kan det ikke vokse ut igjen. Da må fuglen klare seg med nebbet slik det er. Dersom det ikke er for mye deformert, så kan dette gå bra.
Roar Solheim (20.01.2010)
Fasan
Har fått fasan i hagen.(Bor i Hobøl. Ca 5 mil øst for Oslo)Første gang vi så den var 13.des.2009. Trodde ikke den ville klare seg i den kulda vi har hatt (ned til minus 32 grader) Den spiser av solsikkefrøene vi mater andre fugler med. Tror den bor under et grantre. Mine spørsmål er;
Kan fasaner fly? Er de evnt. gode flygere?
N.N (19.01.2010)
Svar:
Ja, fasaner kan fly, men som de fleste andre hønsefugler så flyr de ikke hvis de ikke må. De er utpregede bakkeløpere, og flyging koster mye energi for slike fugler. Bare dersom de skal rømme unna et farlig dyr (rødrev, katt, hund etc.), eller når de skal fly opp i et tre for å sove, bruker de å ta til vingene.
Roar Solheim (20.01.2010)
fugletitting i nord troms
hei. Jeg skal se på mulighetene for å utvikle et reiselivsprodukt med fugletitting som del av dette. Området er Arnøya i Nord Troms, i den forbindelse lurte jeg på om jeg kunne få hjelp til å få klargjort hvilke typer fugl som er å se/finnes i området.
Dette hadde vært til stor hjelp.
Mvh. Kari Mikkelsen
K.M. (18.01.2010)
Svar:
Anbefaler deg å ta kontakt med Karl Birger Strann i Tromsø - tror du finner ham på NINA (polarmiljøsenteret).
Roar Solheim (18.01.2010)
Foring på hytta
Hei, jeg har en hytte på Vestlandet- 350 m over havet. Vinterstid forer jeg med store mengder maiseboller, kokosnøtter og solsikkefrø. Er der en gang i måneden..og klarer ikke å sørge får at det hele tiden er for...
Det er maisene og nøtteskriket som er besøkende.
Ser i Fuglevennen ( 2004) forslag om å sette opp en stor bøtte, lage en kjempebeholder/mater selv.
Men det står også at en fyller den med havre. Kunne noe slikt vært laget med tanke på å fore med solsikkefrø/jordnøtter?
Ser også at en ikke synes om plastnetting rundt maiseboller og råder til å bruke metallnetting?
Hvor kan en få fatt i slike, dersom en tenker å lage store boller selv?
Ellers har jeg nå med sne og kulde, her i bergen, 10-15 svarttrost i kosten. Menyen er frukt, maiseboller og brød. Er det en ok meny?
Vil være takknemlig for gode tips!
Hilsen Elna
E.T. (17.01.2010)
Svar:
Frukt, meiseboller og brød er ypperlig til troster. Spesielt nesten råtne, bløte epler er ettertraktet blant trostene. Dersom du er litt nevenyttig, så kan du lage mange forskjellige foringsautomater som kan holde større mengder frø eller jordnøtter enn de vanlige automatene du får kjøpt. Metallnett til meiseboller finnes i to utgaver, fordi meiseboller fra enkelte fabrikanter selges som små eller store. men du kan også lage et rør av finmasket metallnett (eller kyllingnetting) som du former slik at det passer til de meisebollene du ønsker å lage. Bøtta som er avbildet i Fuglevennen fra 2004, er primært tenkt til foring med havre, men kan selvfølgelig også brukes til andre frø- eller kornsorter.
Roar Solheim (17.01.2010)
hei:)
Hei igjen:)
Lurer atter en gang om fuglekasser. Når jeg rengjører rugekassene til fluesnapper og kjøttmeis ser jeg en stor variasjon på hvordan fuglene har holdt reiret fri for fugleskit etter ungene. Har opplevd å finne reirkasser som er fulle av fugleskit, og noen som har vært flinke renholdere. Har dette noe med arv og miljø og gjøre, eller at det er unge fugler som ikke er rutinerte??
N.N (17.01.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke sikkert svar på! Det KAN tenkes at eldre fugler blir mer rutinerte med hensyn til å holde reiret rent, i alle fall ser en at store fugler som lever lenge, gjerne får bedre hekkesuksess med alderen. Men det KAN også være genetiske forskjeller, slik at noen har nedarvet anlegg for reirrensing, mens andre er mer "slurvete". det KAN også ha sammenheng med ernæringmessige forhold. Dersom det er vanskelig å finne nok mat til ungene, eller dersom f. eks. en av foreldrefuglene dør slik at den gjenlevende må finne all maten selv, så kan dette innvirke på hvor mye tid og krefter foreldrefuglen(e) har til å renske opp i reiret.
Roar Solheim (17.01.2010)
Snauhogging i hekketiden
Hei !
Jeg har et spørsmål vedrørende snauhogging i perioden arpil-juni.Her hvor jeg bor har det vært rikelig med fugler så lenge jeg kan huske.Jeg har foret med solsikkefrø og meisboller,og det har vært et yrende fugleliv ved fuglebrettet.
I 2008-ble det fra slutten av april til ca, midt i juni satt i gang snauhogd av store områder rett ved der jeg bor -vil anslå at det dreier seg om 70-100 mål.
Høsten 2008 og vinteren 2009,var det svært lite fugel å se.
Det var noen få kjøttmeiser ,blåmeiser og løvmeiser.Jeg tenkte at dette måtte ha sammenheng med så godt som alls skog ble borte sommeren 2008.Regner med at det var mange fuglereir med egg som ble offer for hogstmaskinene den våren.Også i høsten 2009 og nå i 2010 er det bare noen få fugler som kommer på besøk. Mitt spørsmål er derfor om det ikke finnes noen restriksjoner for å drive snauhogst av så store områder midt i hekketiden ?
N.N (16.01.2010)
Svar:
Godt spørsmål! Viltloven sier at alle fugler og pattedyrs reir, egg, bo og unger er fredet i yngletiden, men det gjelder tydeligvis ikke når det er snakk om næringsvirksomhet som skogsdrift! Det har også forundret meg at ikke dette har blitt bragt inn i en rettssal for lenge siden, for her er det åpenbart ulike lovverk som er på kollisjonskurs. All hogst burde være forbudt i mars-juli, når fugl har reir og unger i trær og busker!
Roar Solheim (17.01.2010)
Avstand mellom uglekasser og meisekasser
Hei. Vi planlegger å sette opp fuglekasser i hagen. Hvor stor avstand må det være mellom en uglekasse og andre meisekasser? Er det noen uglearter som vil være uheldig å ha i kasse i hagen fordi de vil skremme meiser/linerler og stær?
T. (17.01.2010)
Svar:
Mindre hullrugere kan ofte hekke veldig nær ugler og rovfugler, så i prinsippet gjør det ikke noe om du f. eks. henger en kattuglekasse 4-5 m oppe i et tre, og en meisekasse 2 m over bakken på samme trestamme. Dersom du får besøk av spurveugle om vinteren, kan den benytte stærkasser til å lagre mus og småfugler i. I slike tilfeller kan en spurveugle fange mange småfugler rundt en bestemt forplass, og lagre dem i en eller flerev stærkasser.
Roar Solheim (17.01.2010)
Snøugle i veikanten
Hei!
I kveld kjørte jeg på vestsiden av Mjøsa. Det var helt mørkt, men i lysene fra bilen skimtet jeg noe forholdsvis stort røre på seg i veikanten - gjerne høyere enn halvmeteren. Like før jeg kom fram, flakset fuglen opp - og vingespennet var SVÆRT! For meg så fuglen veldig hvit ut, men jeg kan ha blitt lurt av lysforholdene. Hva slags fugl kan jeg ha sett? Snøugler har vel ingenting i Skreifjella å gjøre - i hvert fall ikke i midten av januar???
Ø.J. (16.01.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva slags fugl du kan ha sett. I utgangspunktet er det svært lite sannsynlig at du har sett en snøugle langs Mjøsa, selv om det ikke er umulig at enkeltindivider KAN streife slik ned i lavlandet om vinteren. Hornugle og jordugle kan også overvintre hos oss, og de ser nesten helt hvite ut når du får undersiden av dem i billys om natta.
Roar Solheim (17.01.2010)
fugler 123
hvor mange km i timen kan verden raskeste fugl fly ret fram
M. (14.01.2010)
Svar:
Dette kan jeg ikke svare deg på, men jeg vil anta at det er omkring 100 km/t. Har selv fulgt ender og skogshøns med bil når de flyr langs vei, og de kan komme opp mot 80-90 km/t. Tårnseiler og vandrefalk kan nok fly raskere rett fram enn dette. Jeg anbefaler at du forsøker å lete i Guinnes rekordoversikter for å finne svar på dette.
Roar Solheim (16.01.2010)
Gråspett
Vedlegger 2 bilder av gråspett hann. Kan man ut fra dette si om det dreier seg om en ungfugl?
F.M. (12.01.2010)
Svar:
Jeg er ikke sikker, men jeg TROR dette er en ung hann. Nebbet virker litt kort, og fuglen har bare antydning til sort skjeggstripe. Disse fargene er mye skarpere og klarere hos en voksen hann. Farget på iris i øyet ser mørk ut. hos voksne hanner er den tydelig rødbrun. Til sammenligning har grønnspetten gråhvit øyenfarge.
Roar Solheim (16.01.2010)
Spettmeis
Vedlegger bilde av en spettmeis. Er det ut fra bildet mulig å si noe om hvilket kjønn det dreier seg om?
F.M. (12.01.2010)
Svar:
Ikke ut i fra dette bildet. Man kan av og til se forskjell ved å se på mengde og styrke på rødfargen under stjerten og på siden under og bak beinet, men dette er ikke alltid så lett. På et bilde kan lyset påvirke fargen i forhold til når en holder fuglen i hånda ute i dagslyset.
Roar Solheim (16.01.2010)
Preparering av fugl/dyr
Hei! Vet du hva som benyttes i dag til konservering av skinnet på fugl slik at det ikke råtner eller surner? Har hørt at man før benyttet maursyre eller arsenikk, men dette sies å være på vei ut?
L. (13.01.2010)
Svar:
Det går selvfølgelig an å bruke arsenikk fremdeles, men fordi stoffet er farlig dersom en utsettes for det gjennom mange år, så brukes det sjeldent. Trolig er det også vanskeligere å få kjøpt i dag (man må ha polititillatelse). Mange taksidermister/preparanter bruker boraks (hvitt pulver). Det brukes også et stoff som kalles Eulan. Det er et syntetisk kjemikalium som brukes til å preparere møbelstoff slik at det blir uspiselig for skadeinsekter. Eulan "maskerer" proteiner slik at insekter ikke kan/vil spise dem. Ta kontakt med en autorisert preparant dersom du vil lære mer (kontakt nærmeste miljøvernavdeling hos Fylkesmannen for en oversikt over slike preparanter i ditt fylke).
Roar Solheim (16.01.2010)
Forsvar mot kulda-her må det være mange forskjellige måter.
Hvilke fugler er det som kan bruse med fjøra. Så ca 6,7 svaner stå i samlet ring (som kveget når de danne en forsvarsring) midt ute på et islagt vann, nå i kulda.
Neste dag var det noen (troster fikk jeg høre senere) ugjenkjennelige sorte runde fugler med gult nebb, som "plyndret" trærne i gågata for bær. (det lignet rognebær, men er det ikke.) Tenkte på Sidensvansen, men det var langt i fra. Dette var et flott syn, det å se hvordan fuglene beskytter seg mot kulda-uten at de reiser til syden
F.B. (14.01.2010)
Svar:
De har nok sett en liten flokk med svarttroster. Noen av dem forsøker seg på å overvintre i Norge, selv om mange nok trekker sydover vekk fra snøen. Svarttrostene søker næring på bakken, derfor er de det vi kan kalle "snøflyktere". De fleste fugler klarer å takle nokså streng kulde hvis de bare finner nok mat. Hvis maten blir vanskelig å få tak i (gjemt under mye snø, tomt for bær), så får trostene problemer, og mange kan dø va kulde og matmangel. Alle fugler bruser med fjærene når det er kaldt. Da fanger de mer luft mellom fjærene. Lufta blir stillestående, varmes litt opp, og fungerer som isolerende lag mot kulda (samme funksjon som luft inne i glava-isolasjon i våre husvegger).
Roar Solheim (16.01.2010)
Tårnfalk
Jeg og klassen min holder på med et prosjekt om Tårnfalken. Og jeg lurer på hva "stiller" er. Vær så snill å svar fortest mulig.
Mvh. Jente 12
N.N (14.01.2010)
Svar:
Når en tårnfalk "stiller", flakser den med vingene og holder seg på samme punkt i lufta (=den står stille, dvs "stiller"). Når det er lite vind må falken slå med vingene. Når det blåser, kan den "henge" på vinden på ett punkt uten å slå med vingene. Da er det lufthastigheten som gir oppløftet til fuglen. Også fjellvåken kan jakte på denne måten, men ikke så ofte som tårnfalken, fordi musvåken er mye større og tyngre. Slik jakt krever mye energi, og det er nesten bare tårnfalken som gjør dette regelmessig. Når den stiller i lufta, kan den speide rett ned mot bakken under seg, og den oppdager da lett bevegelser fra mus, firfisler og store insekter.
Roar Solheim (16.01.2010)
svarthvit fluesnapper og kjøttmeis
Hei hei :)
Har ni/ti kasser til fluesnapper og kjøttmeis. Jeg rengjører kassene hvert år, og er like spent på om de har klart å få ut alle ungene. På alle disse årene har jeg opplevd at det er to kjøttmeisunger som ikke har klart seg. Da må vel området og miljøet passe disse fuglene perfekt, siden det er bare to små som ikke har klart seg på alle disse årene, eller?. Har lest tidligere innlegg hvor noen har opplevd å finne mange døde fugleunger.
Sonja:)
N.N (14.01.2010)
Svar:
Kjøttmeis og svarthvitfluesnapper er svært avhengige av gode værforhold under hekketiden, slik at de finner nok insekter og sommerfugllarver til ungene. Dersom det blir kaldt og mye regn under ungeperioden, kan noen eller alle ungene dø av matmangel. Dette er nok en av grunnene til at det varierer mye fra år til år hvor mange unger som vokser opp. Spesielt kjøttmeisene ser ut til å være sårbare for slike variasjoner. Det er sjeldnere å finne døde, store unger av svarthvitfluesnapper eller blåmeis i kassene.
Roar Solheim (16.01.2010)
Salta kjøtt til fuglemat ?
hei..
lurte på om det er farlig for fuglene å spise rester etter julematen. pinnekjøtt, spikkekjøtt etc. får de i seg for mye salt?
B. (14.01.2010)
Svar:
Dersom pinnekjøtt har vært vannet ut og dampet, så kan nok kanskje kråkefugler spise det, men generellt skal man ikke gi saltet mat til fugler. Av forsiktighetsgrunner bør man derfor la være å legge ut rester av slikt salt kjøtt til fuglene.
Roar Solheim (16.01.2010)
Hvilket år ?
Har hjemme et tøymerke og et par klistremerker som det står : Aksjon Rovfugl Fredet - Men ikke reddet. Hvilket år skjedde den aksjonen ?
J. (14.01.2010)
Svar:
Jeg husker desverre ikke nøyaktig år (da må jeg lete i litteraturen), men jeg husker i alle fall såpass at dette var midt på 1970-tallet!
Roar Solheim (16.01.2010)
hei:)
Lurer på hvorfor fuglene fjerner eggeskallet etter at fuglungene er klekket ut, da tenker jeg på de som hekker i fuglekasser. Skulle tru at det var trygt i en fuglekasse og at det var ingen rovfugler/ dyr som kan oppdage eggeskalle i en kasse.Det er vel kanskje det naturlige for fuglene at skallet skal bort.
N.N (14.01.2010)
Svar:
Godt spørsmål! Dette kan være adferd som ligger så fastspikret i fuglenes genetiske arv at de ikke har sluttet med det selv om de har utviklet seg til å bli hullrugere. Dersom fjerning av eggeskallene ikke medfører noe negativt for hullrugerne, så kan det forklare hvorfor de ikke sluttet med det etter å ha blitt hullrugere. De fleste hullrugerne fjerner ekskrementene fra sine unger, så de har "innbakt" en adferd for å fjerne det meste av etterlatenskaper. Dette er fornuftig, siden reiret da holdes rent, og det ville kanskje bli veldig spesielt dersom de adferdsmessig skulle la eggeskallene ligge, men fjerne alt annet av avfall.
Roar Solheim (16.01.2010)
Fuglemat
Kan man gi fuglemat av den typen man gir "stuefugler" til frie fugler i Norge; alså undulatfrø, papegøyeblanding, pellets?
N.N (14.01.2010)
Svar:
All burfuglmat som er frø og frøblandinger kan du trygt fore til villfugler også (mange av de samme frøtypene inngår i poser med villfuglblanding). Men ikke gi pellets til ville fugler. Pellets sveller når de blir fuktige, og de blir da en grisete masse som stopper til frøautomater eller klisser til forbrett. Slikt forkliss kan kanskje være negativt med tanke på fare for smittespredning (salmonella).
Roar Solheim (16.01.2010)
Variasjon på foringsplassen
Hei. Vi har flyttet til et hus i Østfold og har nettopp satt opp tre foringsplasser i hagen vår. Den første uken var det utrolig mange fugler der - mest blåmeis, kjøttmeis, og gulspurv, men også nøtteskrike og flaggspett. Vi måtte fylle opp foringsautomatene tre ganger om dagen fordi de spiste opp alt. Så ble det plutselig mye stillere. De er her og spiser innimellom, , men det er utrolig mye mindre enn det var. Kan det være at foringsplassen er oppdaget av en spurvehauk som vi ikke ser? Vi mener vi har oversikt over katter og annet i nabolaget, tror ikke det er derfor de holder seg unna. Noen ide om hvorfor antallet fugler på foringsplassen varierer slik?
T.O.F. (15.01.2010)
Svar:
Dette er ett av de fenomenene som fugleforere før eller siden oppdager, og som det kan være svært vanskelig å se årsaken til. Dersom det blir mildere eller snøbart, blir det ofte færre fugler på forplassen, fordi fuglene finner mat andre steder. Men det er neppe tilfellet nå, så i dette tilfellet er det vanskelig å gi noen god forklaring. Besøk av spurvehauk eller ugler har sjelden virkning lenger enn akkurat kort etter at rovfuglen har vært på besøk. Fuglene kommer da raskt tilbake til forplassen når jegeren har forsvunnet (de sitter aldri og venter en hel dag på ett og samme sted). Noen ganger kan fugleantallsvariasjonene være ulike hvis en sammenligner forplasser med få kilometers avstand, så derfor er det sjeldent mulig å finne en åpenbar forklaring til slike variasjoner.
Roar Solheim (16.01.2010)
hvilken fugl er dette?
vi har hatt besøk av små flokker med en liten fugl som jeg ikke har funnet i noen fuglebøker. den har mørk hette, mørk stripe over øyet og en mørk flekk under haken. Bryst og underside er lys i fargen, vingene har mørke og hvite striper. Men det mest iøyenfallende er de flotte markeringene nedover ryggen - spragler / striper.
L.L. (15.01.2010)
Svar:
Sannsynligvis har du sett flokker med gråsisik - en liten finkefugl. De spiser ofte bjørkefrø, eller andre frøsorter.
Roar Solheim (16.01.2010)
Ugle
Da jeg kjørte til jobb i går morges var det fremdeles mørkt (rett før kl.8) Plutselig flyr det en ugle ut over bilen i billysene. Den var sånn omtrent på størrelse med ei kråke. Hvilken ugle kan det ha vært? Aust-Agder, et par mil fra kysten.
A. (16.01.2010)
Svar:
Du har høyst sannsynlig sett en kattugle. det er den mest alminnelige arten i Agder, og den finnes nesten over alt langs kysten av Sørlandet. Kattuglene jakter i mørke og skumring, og de flyr ofte 1/2 til 2 meter over bakken. Derfor er de svært utsatt for å kunne bli påkjørt av biler, og de blir ofte sett fra bil når en kjører i mørket.
Roar Solheim (16.01.2010)
Rovfugl
Ser at en har spurt hvilken av rovfuglene som er minst.
Han fikk til svar at Dvergfalk var vår minste rovfugl.
Jeg trodde Spurvugla var vår minste. Regnes ikke Spurvugle som rovfugl ?
B.H. (13.01.2010)
Svar:
Spurveugla er systematisk sett ikke en rovfugl, men en ugle (to ulike fugleordner). Økologisk sett fugrerer den som en "rovfugl", så spørsmålet er mer hva spørreren spør om (!).
Roar Solheim (16.01.2010)
Hjemmelaget fuglefor
Kan man bruke smult, eller er det delfiafett som brukes som "bindemiddel " i hjemmelagede meiseboller ?
E.L.H. (15.01.2010)
Svar:
Ja, det kan du! En oppskrift på meiseboller finner du nederst på denne siden: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/land/natur/ln9/mat.php
Frode Falkenberg (15.01.2010)
Hei
Har et utall ulike småfugler i hagen, da jeg forsøker å fôre variert for å tilfredstille de fleste :-)
I dag dukket en flokk på 5 av denne opp, den har jeg ikke sett føt... nydelig er den i allefall... Beklager dårlig bildekvalitet, bildet er tatt med mye zoom gjenom vinduet i 2 etg.
H.L. (15.01.2010)
Svar:
Dette er en stillits. En flott fargerik finkefugl som gjerne besøker foringsplasser der den finnes.
Frode Falkenberg (15.01.2010)
Kattugla på speiderhyttas pipe
Hei! Vi har ei kattugle som er i pipa på speiderhytta her.På dagtid.Har lyst til å se m fuglekikkert når tida er inne for at de små titter frem.Lønner d seg da å sette opp ei ugleksse i nærheten av speiderhytta,tenker da på avstanden mellom hytta og uglekassa,hvor lang skal den helst være?Og hvor langt unna må jeg stå m kikkerten da uten å stresse el.forstyrre ugla? Og til slutt,er d forsent å sette den kassa opp nå?eller må jeg heller vente til neste år.
A.K.G. (13.01.2010)
Svar:
Det haster med å få satt opp uglekasser. De etablerer seg ofte rundt juletider og starter ofte tidlig med hekkingen. Når kattugla har fått unger kan den være ganske aggressiv, derfor må beskyttelsesutstyr for øyne, nakke og hode brukes. Ikke bruk hjelm, den kan skade ugla.
Kassen bør ha en høyde på ca. 55-60 cm og være fra 20-25 cm i bredde. Innflyvningshull settes til ca. 12 cm i diameter. Husk å fylle grov flis i et ca. 10-15 cm tykt lag i bunnen av kassen.
Hvis ovnen i hytta brukes enkelte ganger vil jeg anbefale at dere støyper fast en grovmasket netting over pipehullet for å hindre at kattugla kan bli brannskadd eller kullosforgiftet. Dette er en hyppig dødsårsak for kattugle.Morten Ree (13.01.2010)
Ravn i Bergensområdet
Hei jeg har planer om å filme samt studere ravn og tenkte å gjøre det i bergensområdet(nordhordaland). Lurer på hvilke områder det er lurt å oppsøke for å få dette til? Noen andre tips eller hensyn som må tas?
E. (25.10.2009)
Svar:
Ravnen hekker oftest i bergvegger i ulendt terreng og er en sky fugl. Den starter parringsspill allerede i starten på mars. For å få best mulig tips til hvilke områder du bør oppsøke kan du samarbeide/bli en del av NOF Bergen lokallag (bergen@fuglar.no). Ellers viser vi til NOF Hordaland sine nettsider http://fuglar.no/ .
Morten Ree (13.01.2010)
næringskjede
hva er nærinskjede
T.S. (13.01.2010)
Svar:
Les om hva en næringskjede er på http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6ringskjede.
Frode Falkenberg (13.01.2010)
liten
hvilken rovfugl er minst?
J.H. (12.01.2010)
Svar:
Norges minste rovfugl er dvergfalken. Les mer om den på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3873
Frode Falkenberg (13.01.2010)
Gråsisik - eller ikke?
Takker for tidligere svar, og sender et nytt bilde, som forhåpentligvis gir et lettere inntrykk av hva slags fugl det er.
Prøvde å lysne og "varme" det forrige bildet litt, men da ble det kanskje feil?
E.L. (12.01.2010)
Svar:
Takk for nytt bilde. Det er faktisk en grønnsisik hunn du har fotografert. Et flott og vinterlig bilde.
Frode Falkenberg (13.01.2010)
Nyklekkede svaleer
Når er det vanlig at svalene får unger. Jeg har et svalereir i garasjen min som nettopp er klekket ut. Er det vanlig å få unger så seint på året?
N.N (30.08.2009)
Svar:
Låvesvalene kan faktisk være utrolig sene, og vi har fått inn rapporter om låvesvaleunger i reir i slutten av september!
Roar Solheim (11.01.2010)
Spørsmål fra 4. klasse
Hei. Jeg er lærer for en 4. klasse i Kristiansand og elevene har stilt en del spørsmål om trekkfugler som jeg ikke har kunnet svare på.
1) Hvor lang tid bruker trekkfugler på å fly til Afrika
(f.eks. linerla)?
2) Hvorfor har tjelden røde bein?
Med vennlig hilsen Mika Brøvig Andersen
M.B.A. (12.10.2009)
Svar:
Hvorfor tjelden har røde bein er ikke godt å si. Mange fuglers farge kan være utviklet gjennom partnervalg (dvs hunnene foretrekker hanner med kraftig beinfarge, og dermed blir tjeldene gradvis rødere), men de kan også ha andre forklaringer som ikke er åpenbare for oss.
Linerlene bruker nok flere uker på å fly til Afrika, mer nøyaktig kjenner jeg ikke trekktiden til denne arten. Kanskje kan trekket strekke seg over opp mot 2 måneder.Roar Solheim (11.01.2010)
Fuglebrett
Finnes det noen oppskrift/arbeidstegning for fuglebrett?
Da mener jeg med: Lengde, bredde, høyde, tak etc.
D. (12.10.2009)
Svar:
Her duger det meste, så det er ikke behov for standard mål. Men jeg kan foreslå at du lager et brett på ca 20 x 30 cm, og at det er 8-10 cm opp til taket. La taket stikke litt ut for kanten av brettet, så skjermer det mot regn og snø.
Roar Solheim (11.01.2010)
Ukjent fugl
Jeg er rimelig vel bevandret i å identifisere fugler, men i dag må jeg melde pass. Jeg har sjekket Europas fugler samt søkt på internett i dag. Så i dag tidlig en flokk på 5-7 fugler fra hyttevinduet. Sted: Skåbu. Ca 1040 moh. Helt i skoggrensen, med fjell bjørk. Fuglene virket livlige og fløy raskt fra tre til tre.
Tar utgangspunkt i en svarttrosthunn som jeg først trodde det var da jeg så en fugl først. Noenlunde samme lengde på kroppen, hode ganske likt og noenlunde lik farge. Rundere kropp, kortere hale. Men hvit/lys flekk på haleroten og en stripe under øyet (mørk/sort og hvit) ca 0.5 cm bred og 2 cm lang.
Mvh
Gunnar Bretvin
N.N (16.10.2009)
Svar:
Det er vanskelig å si hva dette kan ha vært. Tiden på året og oppførselen kan tyde på at det dreier seg om en av de andre trosteartene, men beskrivelsen dekker ikke disse helt nøyaktig. Rødvingetrosten har markante striper over og gjennom øyet, men på den bør det være mulig å legge merke til det markante, røde feltet på kroppssidene.
Roar Solheim (11.01.2010)
Spørsmål:
Hbilken and overvintrer i Norge ved Gubrandsdallågen?
N.N (11.01.2010)
Svar:
Det er flere aktuelle arter som kan overvintre så lenge det er åpent vann. Både laksand, kvinand og stokkand vil du nok finne i Gudbrandsdalslågen. Ev og til kan du kanskje også observere svartand, toppand og kanskje også havelle i sjeldne tilfeller. Prøv å se hvordan fuglen ligger på vannet (stjerten ned på vannflata, eller godt over vannet), og om den dykker eller bare vipper stjerten opp og hodet ned under matsøket.
Roar Solheim (11.01.2010)
Hvilken fugl så jeg
Hei. Var i marka utenfor Trondheim da jeg så rundt ti ravner og en rovfugl. Lurer på hva slags rovfugl det kan ha vært. Den var svært lys brun, og var ørlite gran mindre enn ravnene, men svært jevn størrelse. Den hadde noe trekantet hale, men ikke like mye som for eksempel hos en kongeørn. Det virket som at kroppen var noe lysere en vingene, og spesielt når solen skinte på rovfugelen virket kroppen nesten hvit, og vingene lyst brune. Vingene var middels spisse, liksom spissere enn en ørn, men bredere en hos de fleste falker. Tror det kan ha vært en musvåk eller en jaktfalk, men er ikke sikker. Kan også legge til at ravnene "mobbet" eller jaget rovfugelen, og virket aggresive mot den.
R. (08.09.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hvilken art du har sett ut i fra denne beskrivelsen, men både musvåk, fjellvåk og hønsehauk kan være aktuelle kandidater. Særlig hønsehauken vil bli kraftig mobbet av kråkene, for den jakter aktivt på kråker.
Roar Solheim (11.01.2010)
Fluesnapper
Ser at noen ikke har sett menge fluesnappere isommer.
Vi hadde første kull med svart hvit fluesnapper i mai i Drammensmarka. Som normalt. Ca. 20.juli hadde vi fortsatt en grå fluesnapper med unger i reiret. Er ikke dette litt sent?
A.L. (13.10.2009)
Svar:
Gråfluesnapperen kan ha unger mye senere enn svarthvitfluesnapper. Dette har å gjøre med hva slags mat de forer ungene med. Svarthvit fluesnapper plukker sommerfugllarver fra bladverk, og de er bare tilgjengelige en kort periode på våren/forsommeren. Etter denne tiden kan ikke svarthvit fluesnapper få fram unger, men gråfluesnapperen klarer det. Vet ikke sikkert hva den forer ungene med, men det er åpenbart en del andre insekter som er tilgjengelige lenger ut over sommeren.
Roar Solheim (11.01.2010)
Bare lurer, og er nysgjerrig :)
Finnes det ca svar på hvor langt en fugl kan fly? Finnes det svar på hvor langt de kan fly uten pause, og med pause? hvor lang tid sover de/slapper av? Tenker da spesielt på trekkfugler, og hvor lang tid de bruker fra å komme seg fra a-å.
N.N (29.10.2009)
Svar:
Dette varierer ekstremt mye fra art til art. Noen fugler flyr bare kortere strekninger mellom hver hvile og spisepause under trekket, mens andre (vadefugler) kan doble sin kroppsvekt med å legge på seg fett, og fly opp mot 6000 km eller mer i ett strekk uten pause!!
Roar Solheim (11.01.2010)
Spurv som har fått sår.
Hei, for en liten stund siden tok vi inn en spurv som vår katt hadde forsøkt å ta. Den manglet noen fjær på den ene vingen, og stjerten var så å si borte. Stjerten kom etterhvert tilbake, men ble igjen ganske pjusk. I dag oppdaget vi at han/hun har sår på vingen. Spurven er ganske urolig i buret sitt, og det kan hende at den skader seg når den flyr rundt. Vi mistenker at den kan være syk, og undrer om det finnes en sykdom for spurver som gjør at de får sår eller mister fjær?
T.E. (01.11.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noen sykdommer som gjør at spurver får sår eller mister fjær. Men siden gråspurvene får unger nesten hele året inne i byer, så vil også ungenes første fjærskifte fra ungedrakt til ungfugldrakt kanskje kunne inntreffe til litt varierende tid på året. Det kan hende at det var en slik en dere tok hånd om. Katteskader kan resultere i sår på fuglene som en ikke oppdager med en gang, men som kan bli synlige etter hvert. Beklager sent svar.
Roar Solheim (11.01.2010)
Jerpas fordøyelsessystem
Hvordan fungere jerpas fordøyelsessystem?
N.N (11.01.2010)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg noe svar på. For det første er jeg faktisk usikker på hva som ligger i spørsmålet, fordi fordøyelsen nok fungerer ganske likt hos mange fugler. Men dersom du er ute etter mer detaljerte forklaringer på fysiologiske prosesser, så vil jeg anta at du kan finne svar ved å lete gjennom litteratur om ryper. Jeg tror ikke denne siden av jerpas liv er spesielt undersøkt, men vet at det er gjort mye fysiologisk forskning på rypene. Jerper og ryper må antas å ha forholdsvis like fordøyelsessystemer.
Roar Solheim (11.01.2010)
grågås
Stemmer det at grågåsa blir jaktet på i England og Skottland når de er på tur sørover?
A.K. (17.07.2009)
Svar:
Jeg vil tro at grågåsa jaktes på i England og Skottland på samme måte som i Norge, også i trekktidene.
Frode Falkenberg (11.01.2010)