Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 454 til 49 503 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Rar hegreaktig fug...
jeg bor ved utkanten av en skog ut mot et vann.det er siv der.En dag gikk det en rar hegreaktig fugl der. og fuglen gikk på en måte i ett med sivet.den var brun stripete med mørke og lysebrune striper.hvilken fugl?kan den være sjelden i haugesund?
(christer.11.5.2006.)
C. (11.05.2006)
Svar:
Dette høres nesten ut som en rørdrum. Rørdrummen er en hegrefugl som er litt mindre enn vår hjemlige hegre, og den er sjelden i Norge. Ta en titt på bilder av den her: http://cyberbirding.no/photo/b_stellaris_01.php og her: http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20030315.php. Om det er denne arten, så tror jeg at mange aktive fuglekikkere i Haugesund skulle ønske å se den. Gir du meg et svar så skal jeg varsle de. Husk lokalitet og dato på observasjonen.
Frode Falkenberg (11.05.2006)
fuglevirus
Hvil småfuglene foesvinne på grun av fugleinfluensa?
K.A. (04.05.2006)
Svar:
NEI! Hittil har ingen fuglearter blitt rammet av fugleinfluensa så kraftig at de forsvinner helt. Mest negativt rammet visstnok fugleinfluensaen stripegjess på overvintringslokalitet i en nord-kinesisk innsjø for et par år siden.
Roar Solheim (04.05.2006)
Figlekasser
Skal snekre fuglekasser!
Hva er målene for andre enn fuglesnapper?
MVH Alida
A.D. (18.04.2006)
Svar:
Du finner alle fuglekassemål som du trenger på denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/intro.php
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Tyrkerdue
Hej. Jeg er en dreng på 9 år, som har spurgt mine forældre om hvorfor det hedder en tyrkerdue, kan du svare mig på det ?
Venlig hilsen
Mads Hansen
M.H. (15.04.2006)
Svar:
Tyrkerdua er en relativt ny art i den NV-europeiske fuglefaunaen. Da den innvandret til våre områder på midten av det forrige århundre kom den fra sørøst, og fikk navnet tyrkerdue av den grunn.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Rensing av fuglekasser
Når er det mest gunstig å rense fuglekasser? Dette ble gjort i høst, og ved sjekk nå i april viste det seg at det var masse skitt og gamle fjær i kassene igjen. Jobben måtte gjøres på nytt. Er det best å kun rense kassene om våren?
L.H.J. (16.04.2006)
Svar:
Det kan være en god ide å kun rense kassene om våren. Fuglene bruker kassene til overnatting om vinteren, og liker nok godt isolasjonen de gamle reirene gir. Rens kassene relativt tidlig om våren slik at du slipper å gjøre det etter at loppene har klekket...
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Kjernebiter
Er Kjernebitern veldig sjelden i Norge. Eg såg den i Norge den 13 April.
B.J.E. (17.04.2006)
Svar:
Kjernebiteren er en relativt fåtallig art i Norge. Den finnes bare i deler av Sør-Norge, men ting tyder på at den norske bestanden har økt i løpet av de siste 20 åra. Les mer om kjernebiteren her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4236.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
hønsehauk
hvordan bygger vanligtvis hønsehauken sitt reir? og hvor mange unger får den? Er det både hunnen og hannen som jakter?
B. (25.04.2006)
Svar:
Hønsehauken legger reiret sitt i storstammet gammel skog, gjerne minst 4 meter opp i reirtreet. Selve reiret kan brukes flere sesonger, og består av realtivt kraftige kvister som blir pyntet med friske furu- eller granbar. De legger fra to til fem egg. Både hunnen og hannen jakter, men under rugeperioden er det hunnen som står for all ruging unntatt når hun spiser maten hannen har gitt henne.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
dvergpapegøyen min
heisann! jeg har en dvergpapegøye som driver å "gulper""spyr" opp frø som han har spist tidligere. jeg lurer på om dette er naturlig da han har gjort det "alltid" eller om han kjeder seg eller rett å slett har en sykdom? han har også i siste tiden plukket seg under vingene slik at han har blødd. er dette fordi han kjeder seg? eler kan han ha midd eller noe? han er 7 år gammel og en slags "blandings dvergpapegøye" mellom rosenhode-dvergpapegøye og etellerannet annet.
håper at dere kan hjelpe meg å finne ut av problemet vårt.
mvh --janne--
N.N (30.04.2006)
Svar:
Mange fugler gulper opp materiale i føden som er tungt eller ikke fordøyelig. Om det er skallene på frøene som kommer opp, så er det vel naturlig å tro at det er noe som er helt normalt. Ta kontakt med en veterinær for å få svar på spørsmål nummer to. Denne spalten dreier seg stort sett om ville fugler.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Stormåse
hvor gammel blir en stormåse? har en stormåse som har vært mastet av naboene i mange år å er irriterende.. dør den ikke snart`?
E.M. (20.04.2006)
Svar:
En stormåse kan bli over 20 år gammel.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Enders føde
Hva spiser ender hovedsaklig?
S.L. (24.04.2006)
Svar:
Det finnes tre hovedtyper ender; gressender, dykkender og fiskender. Gressender spiser for det meste vegetabilsk føde, dykkender spiser både vegatabilsk og animalsk føde, mens fiskendene nesten bare spiser fisk. Alle gruppene varierer riktignok kosten noe.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Sædgås
Hva kommer dette navnet av?
O. (20.04.2006)
Svar:
Sæd er det samme som nysådd korn. Navnet spiller på akkurat det, da sædgjess er glade i denslags.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Hva kan en stokkand spise?
Observerte, og fotograferte en stokkand hann, som dykket i grunt tjern, kom opp med "noe levende", arbeidet en stund med å få baksert dette riktig og slukte det helt. Ved nærmere studier av bildene etterpå viste det seg å være en meget stor frosk eller padde. Er dette "normal" kost for arten, eller har jeg vært vitne til noe ekstraordinært?
J.E. (01.05.2006)
Svar:
Det hender at stokkanda har grunne dykk for å lete etter næring på bunnen av vannet. De har en del animalsk innslag i kostholdet, men jeg har ikke hørt om at de spiser frosker eller padder. Snegler og ormer er derimot ikke så uvanlig mat for stokkanda.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Rovfugl i flukt. Art?
30.04.06. Skitur til Masdalshornet, Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Då vi nærma oss toppen av Trangegga 960moh. Kom ein rovfugl seglande på rette vingar rett framfor oss. Fuglen hadde klart avrensa sirkelforma kvite flekkar på oversida og undersida av kvar vinge. På storlein som ein våk eller lita ørn. Rette stive vingar. Vi hadde skremt opp ein hare straks før som sprang over egga. Kva fugl var dette?
P.P. (01.05.2006)
Svar:
Både utseendet du beskriver og lokaliteten taler for kongeørn.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
>Forlatt?
Hei!
For noen dager siden fant katten vår et fuglereir under terassen. (Katten vår har ikke tilgang til reiret)
Vi tror dette reiret er forlatt, da vi ike har sett noen fugler fly inn eller ut. Noen dager før hadde faren min skurt terassen med en maskin som lagde noe voldsomt bråk, og dette holdt han på med i noen timer.
Er det mulig at foreldrene har forlatt reiret?
M. (30.04.2006)
Svar:
Fugler kan være meget sårbare for forstyrrelser i perioden når de legger egg eller bygger reir, så det er godt mulig at arbeidet på terrassen har skremt de bort.
Frode Falkenberg (02.05.2006)
Terner
Hvor finner jeg fakta om Kongeterne,rosenterne,brunnoddy,hvitvingesvartterne,hvitkinnsvartterne og svartterne
N.N (01.05.2006)
Svar:
Da anbefaler jeg boka "Terns of Europe and North America" av Malling Olsen og Larsson som kom ut i 1995 på Helm forlag.
Frode Falkenberg (02.05.2006)
Meiseboller. Farlig for de små?
Hei! Har hørt at man ikke må servere meiseboller når fuglungene klekkes. Fordi de små ikke klarer å svelge det, men kan bli kvalt. Er det tilfelle?
Vennlig hilsen
Bjørg Tharaldsen med mange sultne småfugler hele året
N.N (28.04.2006)
Svar:
Ingen fugler putter mat i gapet på sine unger hvis den er uegnet til å spises! Mens de voksne eter meiseboller, forer de ungene sine med insekter.
Roar Solheim (01.05.2006)
Ukjent andefugl (for meg)
Observerte i dag en and, liten omlag halve størrelsen til en stokkand. Denne hadde klare fargetegninger i 'fjeset'. Grønt/brunt med hvite streker i mellom feltene. Grå/brunlig kropp, kobber. Med svart/hvirr felt bak ved halefjærene. Haletippen var svart.
Finner ikke tilsvarende på nettet. Hvilken art?
G.O. (29.04.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha sett en krikkand hann.
Roar Solheim (01.05.2006)
Uglekasse på fjellet
Vi har lyst til å sette opp en uglekasse ved hytta, som ligger i Uvdal 860 moh (under tregrensa). Det er mye myrer i området. Vi har både sett og hørt ugle uten at vi vet hvilken ugle det er. Hva slags ugle er det mest sannsynlig at vi kan få i en uglekasse her, og hvordan bør denne settes opp i terrenget?
C. (30.04.2006)
Svar:
På de kanter av landet er det mest sannsynlig å få perleugle som kassehekker, men i sjeldne tilfeller også haukugle. Du kan lage en kasse som passer for begge. Hulldiameter 10 cm, ca 50 cm høy kasse, og ca 25 cm brede sidevegger. Heng kassa 4-6 meter over bakken i et litt frittstående tre, gjerne 20-30 m fra skogkant.
Roar Solheim (01.05.2006)
Hvilken fugl
Hørte en fugl ved sjøen på Tingvoll på Nord-Møre nylig. Den låt som en knirkende dør. Hva kan det være?
N.N (01.05.2006)
Svar:
Både kvinand og knekkand lager lyder som høres knirkende ut.
Roar Solheim (01.05.2006)
Observasjon av en lys - hvit falk/rovfugl med svarte vingespisser
Ved Gvarv i telemark observerte jeg 30.04.06 en helt lys - hvit rovfugl med markerte helt svarte vingespisser. Kanskje 40 - 50 cm vingespenn. Den jaktet lavt over kornåker med fjorårsstubb i kulturlandskap. Her er mye fugl; lerke skjære trost, spurver etc. Hvilken art kan denne rovfuglen være? Hvor finner jeg mer informasjon?
J.S. (30.04.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha sett en voksen hann av myrhauk, eller en av de andre kjerrhaukartene. De jakter lik jordugle ved å fly lavt over åpent landskap. Myrhauk hekker i Norge, mens enghauk og steppehauk bare er tilfeldige gjester.
Roar Solheim (01.05.2006)
Død fugl
Hei. Sønnen og samboern min var en tur rundt østensjøvannet idag og de fant en død kanadagås. ska man melde fra det med tanke på ev influensa, hvor iså tilfelde?
E. (30.04.2006)
Svar:
Vannfugl som svaner, gjess og ender som ikke åpenbart er døde pga kollisjon med ledninger, påkjørsler eller andre, mekaniske årsaker, bør rapporteres til Mattilsynet. Dette fordi vannfugler er de mest aktuelle artene som kan rammes av agressiv fugleinfluensa. I Oslo vil nok både Mattilsynet og Veterinærinstituttet være aktuelle kontaktpartnere. Se i telefonkatalogen for numre.
Roar Solheim (01.05.2006)
Svarttrosten
Hei!
Har hørt at svarttrosten er en trekkfugl, men at det ofte blir en ungfugl igjen for å "passe på" området hvor de holdert til. Er dette sant.
N.N (30.04.2006)
Svar:
Nei, det er faktisk omvendt, både for svarttrost og for mange andre trekkfugler som overvintrer sør for snødekket. Det er de gamle hannene som helst prøver å overvintre, mens hunner og ungfugler i større grad trekker. De gamle fuglene forsøker å holde sine territorier eller legge beslag på nye så tidlig som mulig om våren - da får de førstevalg på områdene, kan starte hekkingen tidligst av alle, og har størst sjanse til å få egne unger til å leve opp. Ingen fugler sitter og "holder av" områder eller ressurser for andre.
Roar Solheim (01.05.2006)
kattuglekasse
hei kan jeg få mål til kattuglekasse
S.L. (25.04.2006)
Svar:
Du finner komplett liste over mål og utforminger på fuglekasser her: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Frode Falkenberg (27.04.2006)
Fuglesang
Hei.
Hvor kan jeg få tak i en cd med de mest vanlige fuglesangene m/forklaring?
T.A. (26.04.2006)
Svar:
Du finner et stort utvalg CD'er med fuglesang. Jeg anbefaler deg å ta turen innom nettbutikken http://www.naturogfritid.no/. Der finner du det meste. Du kan også finne over 300 nedlastbare snutter av fuglesang (mp3) på http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
hvor er gjøken
Eg lurer på om gjøken er seint ute på vestlandet.
Bur ut på ei øy helt i vest, og har ikkje hørt gjøken enda. er ikkje det seint? det er jo snart mai.
J.R. (24.04.2006)
Svar:
Det er foreløpig litt tidlig for gjøken, da de fleste normalt ankommer Vestlandet i løpet av mai. Gjennomsnittlig ankomst i Hordaland er 27. april, men datoen er regnet ut fra de aller første fuglene hvert år.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
Identifisering av fugl frå bilder
Hei, kor kan eg legge inn/sende bilder slik at eg får tilbakemelding på kva art eg har teke bilde av?
E. (23.04.2006)
Svar:
Da anbefaler jeg nettstedet fugler.net, der du velger bilder/galleri i menyen.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
ttrenge vite om hegre
hmmm... hey eg trenge vite om kor lange e di til vinge ting vinge og ka di spiser og nesten alt trenge eg vite ok
H. (25.04.2006)
Svar:
Du finner bilde og mer informasjon om gråhegra på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
Skadet villfugl
Jeg var ved Østensjøvannet. Der observerte jeg flere skadete fugler. Hva skjer med en fugl som har brukket foten? Vokser den sammen igjen eller lever den sånn resten av livet?
A.I. (26.04.2006)
Svar:
Det kommer helt an på bruddet, men mange fugler kan leve med et brukket bein som gror sammen. Selv har jeg flere ganger observert tilsynelatende friske og raske måker med bare et bein.
Frode Falkenberg (27.04.2006)
Hva slags fugler bor i "snøhuler"?
På skitur i vinterferien en av de første dagene av mars fikk jeg "støkt opp" fire mørke, litt store fugler, kanskje omtrent som en due. Jeg skvatt fælt, jeg også, men jeg tror de hadde gult nebb. De satt altså gjemt i snøen i hver sin dype grop. Det så ut til at de hadde holdt til der en stund, for det lå avføring i bunnen av gropene. Den var også gyllen og nokså fast, litt avlange "korn". Jeg var i skogsterreng ca 600 moh i Midtre Buskerud da jeg så disse fuglene, og jeg har ikke sett slike fuglegroper før.
B. (13.04.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha skremt opp orrfugler, selv om de ikke har gult nebb (det er mørkt). Skogshøns som orrfugl og ryper ligger ofte i dokk, dvs at de graver seg ned i løs snø om vinteren og ligger skjult og isolert mot kulde om natta. Nede i slike groper ligger natt-ekskrementene igjen i en haug.
Roar Solheim (25.04.2006)
tiurleik
hei jeg lurer på om det fines tiurleik på sørlandet et sted
S.L. (25.04.2006)
Svar:
Det finnes jevnt med tiurleiker i de kystnære barskogene langs hele Sørlandskysten. Best er det å lete etter tiurleiker i slutten av februar, ved å se etter spillspor og lort på snøen. Let på furukoller med en del tette graner innimellom.
Roar Solheim (25.04.2006)
Stokkand x ??
I fjor og i dag har jeg observert et artigt andepar som hekker
i et bestemt fjellvann.
Hannen er normal stokkand, mens hunnen har likt hode som hannen , hvitt bryst , ikke markert krage , rødbrun kropp , gult nebb.
Artigt par. Kan det være hybrid av skjeand?
J.E. (21.04.2006)
Svar:
Den uvanlig fargede fuglen er sannsynligvis en tamform av stokkand - de kan ha mange underlige farger, spesielt de hvite feltene og det gule nebbet kan tyde på dette.
Roar Solheim (24.04.2006)
Ugler i austalia?
Hei! Jeg lurer på om det finnes ugler i australia, eller andre nattefugler der?
M. (22.04.2006)
Svar:
Det finnes i alle fall 8 uglearter i Australia, samt 7 nattravner og froskemunner, fugler som jakter insekter om natta.
Roar Solheim (24.04.2006)
skremt vekk??
kan fuglene bli skremt vekk hvis vi går i skogen mye i hekketiden?
M. (23.04.2006)
Svar:
Dette er et spørsmål som er svært vanskelig å besvare, fordi man ikke har gjort undersøkelser over hvor mye trafikk fugl tåler. Generellt kan en nok si at enkeltpersoner som går gjennom skogen ikke påvirker fugl nevneverdig, men ved gjentatt trafikk (f. eks. et større orienteringsløp om våren), så kan kanskje enkelte bakkehekkende arter bli skremt av reiret så mange ganger at de forlater eggene. Rovfugl kan også sky reiret hvis de skremmes av mange ganger. Når påsken faller sent på året (som i år), kan kongeørn og jaktfalk få spolert sine hekkeforsøk fordi folk går for nær reirene (ofte uten å være klar over det).
Roar Solheim (24.04.2006)
fugl som flyr på vinduet
har en bokfink som har flydd på vindusruta i hele dag,etterpå sitter den nede på vinduskarmen og nærmest titter inn,så flyr den bort til brettet og finner seg mat,og så på vinduet igjen,gang på gang,er han blitt gal eller.....?
E. (23.04.2006)
Svar:
Stakkaren tror nok at speilbildet i vinduet er en rivaliserende hann som aldri gir seg, den sloss jo like mye som den selv...!
Bokfinken ER ikke gal, men det kan jo hende at den beveger seg i nærheten av en slik tilstand etterhvert som rivalen aldri gir seg?Roar Solheim (24.04.2006)
Blåmeis
Hvor stor skal fuglekassa til blåmeisen være? Størrelsen på hullet og sidene.
S. (20.04.2006)
Svar:
Blåmeis kan bruke kasser med hulldiameter ned mot 28 mm, men tar gjerne også i bruk de med hulldiameter 32 mm (som også egner seg for kjøttmeis, spettmeis og fluesnapper). Sidevegger 10-12 cm brede, ca 25 cm høye, se ellers oversikten over alle kasseutforminger på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Frode Falkenberg, Roar Solheim (20.04.2006)
Hvorfor blir noen fugler igjen??
Hei. Jeg lurer på hvorfor noen fugler, som kjøttmeis og blåmeis blir igjen om vinteren?? Hvorfor er ikke disse trekkfugler?? Har du noen tips om hvor jeg kan finne info om dette på nettet??
J. (16.04.2006)
Svar:
Om en fugl overvintrer eller ei avhenger av dens mulighet til i finne mat. Naturlig nok forsvinner de artene som er eksklusive insektspisere om vinteren, mens de som kan endre kosten til frø og bær finner det gjerne for godt å prøve vinteren i Norge. Noen arter, som trekryperen, er overvintrende insektetere, men finner mat i insekter som er døde eller i dvale under bark o.l.
Frode Falkenberg (19.04.2006)
Spørsmål:
vor mange måker er det som er trekk fugel?
A. (12.04.2006)
Svar:
Alle måkeartene er trekkfugler i ordets rette forstand. Den mest utprega trekkfuglen av de norske måkene er nok sildemåken, som overvintrer i Marokko, Portugal og Spania.
Frode Falkenberg (19.04.2006)
en som hjærne vil vite noe om fuleinfluensa????
hvordan får fugler fugleinfluensa???
og hvorfor???
I.V. (18.04.2006)
Svar:
Ta en titt på Norsk Ornitologisk Forening sin temaside om fugleinfluensa: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/fugleinfluensa.php
Frode Falkenberg (18.04.2006)
kattugle
Hei du!
Vi har laget 6 uglekasser etter mål, og har hengt dem ut forskjellige steder. Vi fikk hengt dem ut litt sent, så det er trolig ingen aktivitet der i år (i allefall fra kattugla). Har dere noen tips om hvor høyt opp de bør henge og i hva slags trær? Bør det være fritt for grener under ect. På forhånd takk!!!
S. (17.04.2006)
Svar:
Ugler kan starte egglegging i mai (og perleugle helt til i juni). Kassene bør henge 4-5 m over bakken. Perleuglekasser kan med fordel henge på frittstående trær 20-30 m ut fra skogkant (det reduserer faren for at mår skal gå opp i kassene og spise ugleegg). Kattuglekasser kan henge i skogkant eller inne i skog, gjerne med litt åpning foran kassa, men med tette graner i nærheten hvor uglene kan sitte gjemt. Treslag er av mindre betydning for uglekassene. Haukuglekasser kan henge lik perleuglekassene, mens spurveuglekasser kan henge 3-4 m over bakken inne i skogholt, 20-30 m unna kant mot åpen mark/hogstflater.
Roar Solheim (18.04.2006)
sorte og hvite fugler
for ca 2 uker siden så jeg når jeg kjørte bil, en flokk på ca 20 fugler sorte og hvite, kansje mest hvite, størrelse og fasong omtrent som en stær. Dette så jeg ved Årnes i Nes kom. har aldri sett maken, hva kan det ha vært?
K.R.M. (17.04.2006)
Svar:
Sannsynligvis har du sett en flokk med snøspurv - de trekker på denne tiden, og det er ikke uvanlig å se dem i kulturlandskapet, over jorder o.l.
Roar Solheim (18.04.2006)
skjære uten stjert
Som så mange andre koser jeg med å mate fugler gjennom vinteren. Hos meg er også skjærer vellkommen. Nå har jeg oppdaget at en av skjærene er helt uten stjert. Den ser nokså rar ut, men ser ut til å være frisk og rask.Den velger seg mindre utsatte steder å sitte i trærne,dvs. ikke så høyt og helst inn ved stammen.Det ser ut til at den er godtatt av de andre skjærene. Vil den få stjerten igjen? Og hvor "handicappet" er den egentlig uten stjert?
K. (11.04.2006)
Svar:
Alle fugler klarer nok å fly uten stjert, men de kan miste en del manøvreringsevne. Skjærer uten stjert ser litt mer klumsete ut i flukten enn vanlig. Fjær skiftes en gang i året, og stjerten hos denne skjæra vokser nok ut igjen. I mellomtiden kan det hende at fuglen ikke har spesielt høy rang, og må stille seg bakerst i køen når skjærene krangler om matbitene eller andre ting. Skjærer feller vanligvis bare noen av stjertfjærene om gangen, så i dette tilfelle kan fjærene ha løsnet under slosskamp med en annen skjære, en katt eller en hauk.
Roar Solheim (12.04.2006)
Hva slags fugl?
Vi har sett en fugl på jordet utenfor huset i et par uker nå. Vi trodde først det var en Vipe, men den har fire vipper på hodet. Hva slags fugl kan det være?
B.H. (12.04.2006)
Svar:
Om fuglen dere så ligner på ei vipe så er det sikkert det. Vipa har flere fjær som danner toppen på hodet, men det er som regel tre.
Frode Falkenberg (12.04.2006)
tiurleik
Hei, jeg bor i Malvik kommune, I kommunesenteret Hommelvik ved veien opp til mostadmark. Nå lurer jeg på hvor det finnes tiurleik i Malvikmarka/Mostadmarka?
Mvh. Jan Schippers
J.S. (09.04.2006)
Svar:
Det er nok muligens tiur i gammel skog i områdene du nevner. Jeg vet ikke hvor de er lokalisert, og det er vanlig at tiurleiker blir hemmeligholdt. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag, så kan de kanskje hjelpe deg: http://home.no.net/nofst/
Frode Falkenberg (11.04.2006)
Svarttrost
Hei! I fjor hekket en svarttrost i min kaprifol, en meter fra inngangsdøra. Eggene ble klekket , og de fikk ut ungene. Spørsmålet er: Gjenbruker Svarttrosten reiret, eller bør jeg fjerne det? Svarttrosten er allerde observert rundt huset!
K.I. (11.04.2006)
Svar:
Svarttrosten kan gjenbruke gamle reir, men pusser de da litt opp før sesongen. Den kan også ha flere kull i løpet av en sesong, og bruker da også til tider det samme reiret (opptil tre ganger). Likevel er det sjeldent at reir brukes fra én sesong til en annen. Du kan la reiret ligge til ut på sommeren. Hvis det da ikke har blitt tatt i bruk, kan du fjerne det.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.04.2006)
hvordan kan en unngå at småfugler flyr på vinduet?
Utenfor huset til min mor blir småfuglene fôret hele vinterhalvåret og det er stor aktivitet. Akkurat nå er det tid for finkene som er her i store flokker. Men huset har store vinduer og det flyr minst en fugl i vinduet daglig, noen ganger med døden til følge. Kan dette unngås på noe vis? Har sett at glassvegger langs veien ofte har en påklistert profil av en hauk eller liknende rovfugl. Er det effektivt? Vil det kanskje skremme fuglene vekk fra fôringsstedet også?
M. (09.04.2006)
Svar:
Silhuett av spurvehauk på vinduet kan hjelpe, og er nok det enkleste tiltaket. Å henge noe nett foran vinduet slik at fuglene ikke oppfatter ruta som en fluktvei kan være en annen metode dersom det bare er ett enkelt vindu som er utsatt for kollisjoner. Spurvehauksilhuetter finnes bl. a. hos firmaet Natur og Fritid på Lista.
Roar Solheim (10.04.2006)
Hva slags ugle?
På nabotomten som ikke er bebygd, høres uglelyder om kveldene. Jeg lurer på hvordan jeg kan finne ut hva slags ugle dette er? Så lenge jeg kan huske (ca 30 år) har jeg hørt uglene, men i det siste syns jeg det har avtatt noe. Etter at jeg fikk barn selv, syns jeg det er hyggelig med en slik nabo, og vil ikke at den skal forsvinne! Er det noe jeg kan gjøre for at den skal trives?
A. (09.04.2006)
Svar:
Det hadde hjulpet å vite hvor i landet du bor, men siden du har hørt uglene jevnlig i mange år, så dreier det seg sannsynligvis om kattugler. De pleier å være nokså stasjonære, og fuglene kan ble opp mot eller mer enn 15 år. Kattuglene trenger skog for å kunne ha jaktområder, og de hekker i hule trær eller fuglekasser. Ivaretagelse av hekkeplasser som gamle løvtrær med hull, eller oppsetting av kattuglekasser, er den beste måten å hjelpe kattuglene til å kunne bo i et område.
Roar Solheim (10.04.2006)
Våren er her! 3 traner kom i går.
Hva er det naturlig å fore traner med nå, når det ligger snø? Har 3 traner på ei myr ved gården. har du tips om god litteratur om traner?
V. (06.04.2006)
Svar:
I Sverige mater man tranene med korn, men andre steder har jeg sett at de også bruker poteter. Prøv http://www.hornborga.com/ for mer informasjon om tranene.
Frode Falkenberg (07.04.2006)
Egg
Har hørt at hvis en tar på eggene i reiret så vil ikke fuglen ha noe med dette egget å gjøre. Stemmer dette?
M. (06.04.2006)
Svar:
Forstyrrelser ved reiret gjør at det kan være risiko for at fuglen(e) folater eggene sine. Man bør ikke gå nær reir, men fuglene vil trolig ikke sky bare pga. at man har tatt i eggene.
Frode Falkenberg (07.04.2006)
Red-faced warbler
Hei, jeg lurer på hva det norske navnet for denne fuglen er? Jeg har funnet mange arter under betegnelsen "warbler", men vet ikke helt hva det er på norsk.
N.N (02.04.2006)
Svar:
Red-faced Warbler (Cardellina rubrifrons) er en nord-amerikansk skogsanger som på norsk har fått navnet rubinparula. Warbler i Nord-Amerika er ikke det samme som det er i Europa. Amerikanske "warblers" ble tidligere kalt skogsangere, men heter nå parulaer. I Europa kalles "warblers" for sangere. Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er løvsangeren, som på engelsk heter Willow Warbler. Parulaene er slektsmessig mer lik buskspurver enn våre sangere.
Frode Falkenberg (06.04.2006)
Kjernebiter
Vi bor i Ås kommune i Akershus og har nå hatt en kjernebiter på fuglebrettet siden søndag 2. april. I den ene fugleboken vi har (en gammel), står det at den er veldig sjelden - i den andre (en ny) står det at den er vanskelig å få øye på fordi den holder seg høyt i trærne, men at den hekker i "Oslo-fjordsområdet". Fuglebrettet står rett utenfor stuevinduet, så vi har fått en god titt på den på ca 1 meters hold!
Har Kjernebiteren endret mønster og er mindre sjelden nå enn den var? Eller er dette en uvanlig gjest på fuglebrettet?
A. (05.04.2006)
Svar:
Kjernebiteren har ekspandert sin utbredelse i Norge de siste tiåra. De er vanskelige å oppdage om sommeren, når det er mye løv på trærne. Vinterstid er det enklere å få øye på de, og spesielt om man får de på matbrettet. Det er en uvanlig gjest på foringsbrettet i den forstand at det er en uvanlig art, men de går gjerne på fuglebrett når de finner fram til de.
Frode Falkenberg (06.04.2006)