Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 974 til 45 023 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
verdens mest høytflygende fugl
Hei,lurer på hvilken fugle art som flyr høyest
N.N (28.01.2010)
Svar:
Ikke helt godt å si, men stripegjessene skal visstnok kunne krysse Himalayafjellkjeden på mer enn 8000 meters høyde!
Roar Solheim (28.01.2010)
Sidensvans
Hvorfor heter fuglen Sidensvans?
L.I. (28.01.2010)
Svar:
Navnet kommer visstnok fra tysk "Seidenswans" (skrivemåten er nok ikke korrekt), hvilket betyr silkestjert.
Roar Solheim (28.01.2010)
Hvorfor tramper måkene?
Hei! Jeg studerer i england og har utsikt over en grønn mark her jeg sitter og leser. Ofte samler måkene seg på plenen her, de står gjerne to og to, og tramper i lange tider på stedet hvil. Hva er det de driver med? Det ser veldig morsomt ut, men er svært distraherende når jeg ikke skjønner hva de får utav det.
K.S. (28.01.2010)
Svar:
Både måker og en del vadefugl søker næring ved å trampe (eller skal vi kanskje si steppe?) med den ene foten mot bakken. De forsøker å skremme meitemark og andre virvelløse dyr til å bevege seg, slik at de får øye på dem og kan plukke dem opp. Vipene gjør også dette, og trekker opp svære meitemark.
Roar Solheim (28.01.2010)
Klippespurv
Jeg mener bestemt vi har besøk av en klippespurv i dag, en hann fugl. Han holder til i en stor syrinbusk og like under den spiser den det som er kastet ut av fuglebrettet like ovenfor (solsikkefrø, havregryn, hvetekim). Jeg leser i min fuglebok at den ikke forekommer i Norge. Kan det være mulig?
K.F. (28.01.2010)
Svar:
Spennende! Klippespurv er faktisk aldri påvist i Norge tidligere, så det er en sensasjon om du har besøk av en slik! Uansett, alt er mulig når det gjelder fugler. De merkeligste funn blir gjort til de merkeligste årstider. I desember var det en kar som plutselig fikk besøk av en vinterjunko på foringsplassen sin i Grimstad. Dette er en nord-amerikansk art som er uhyre sjelden i Norge. Se her:
http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q=8&antall=50&offset=1&term=vinterjunko&send=S%F8k!&q_id=10456
Har du mulighet til å fotografere fuglen? Det trenger ikke å være et godt bilde, men et bilde kan i alle fall være nok til å sikkert artsbestemme fuglen. Du kan legge inn bildet her på Spør en ornitolog, eller sende det til fuglevennen@birdlife.no. Lykke til!Frode Falkenberg (28.01.2010)
Hauk i drabantby i Oslo
Min sønn så en stor fugl fange en skjære midt i borettslaget vi bor i på Furuset i Oslo. Skjæra ble fanget i luften og så løftet opp på en veranda. Jeg satt inne og reagerte på en tynn skrikende lyd fra en fugl jeg ikke hadde hørt før. Han mente det så ut som en stor haukefugl. Kan det være mulig at hauk fanger så stor fugl midt i et boligområde i Oslo? Eventuelt hva slags fugl finnes der?
T.P. (28.01.2010)
Svar:
Ja, det er godt mulig at en hauk jakter fugl i boligområder. Dette skjer rett som det er om vinteren. Det kan også være en vandrefalk. Aktuelle kandidater er spurvehauk, hønsehauk og vandrefalk. Les mer om de forskjellige artene på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Frode Falkenberg (28.01.2010)
Granmeis vs Løvmeis
Hva er forskjellen på Granmeis og Løvmeis og hvordan se foskjell på de to artene på fuglebrettet?
N.N (28.01.2010)
Svar:
I Norge er granmeis en generelt gråere fugl enn løvmeis. Løvmeis har en brunlig overside. Jeg synes riktignok at to andre kjennetegn er bedre å bruke: flekken under nebbet på løvmeis er mindre enn hos granmeis, mens granmeis har et lyst vingebånd som løvmeis mangler. Om du klarer å se disse tre karakterene på en fugl, så kan du med stor sikkerhet si at du har sett den ene eller andre. Her følger noen bildelenker til bilder av hver art som viser de aktuelle karakterene. Merk vingebåndet til denne granmeisen: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=6671530&imageID=114305 (på det andre bildet ser du den vide utbredelsen av flekken under nebbet (smekken). På dette bildet av en løvmeis ser du alle de trer nevnte karakterene; liten smekk, brun overside, og mangel av vingebånd: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6578648&imageID=112401
Frode Falkenberg (28.01.2010)
Måker i innlandet
Hei! Hvorfor er det så mage måker i innlandet nå? Det var vel ikke slik før? Er det mangel på mat ved kysten som gjør det, eller er det rett og slett mer mat i innlandet? Hvilke måker er det som velger å bli "landkrabber"?
P. (27.01.2010)
Svar:
Dette er dessverre en feiloppfatning som har befestet seg blant mange. Det er IKKE flere måker i innlandet nå enn for f. eks. 30-40 år siden. Det var kanskje større mengder av store måker (gråmåke og svartbak, ungfugler) da søppelfyllingene var mer åpne, på 1970-90 tallet. Nå er kravene til overdekking av søppelfyllinger mye strengere, og ungmåkene kan ikke godte seg på dyngefor i samme grad som for noen tiår siden. Både hettemåke og fiskemåke har gått tilbake i antall, og det blir ikke stadig flere måker i innlandet. Måkene er VANN-fugler, ikke strengt saltvannsfugler, så dersom de finner mat ved ferskvann, kan de også hekke der.
Roar Solheim (27.01.2010)
Fôring av fugler
Det finnes å få kjøpt noe som butikkene kaller villfuglblanding. Hvilke fugler spiser dette og hvordan er dette i forhold til solsikkefrø ??
J.V. (27.01.2010)
Svar:
Villfuglblandingene inneholder mer korn (kanskje også knust mais), men også noe solsikkefrø. Korn spises gjerne av gulspurv og pilfink, samt noen andre, mens meiser og finkefugler oftest foretrekker solsikkefrø. Solsikkefrø er gjerne mer fettholdige enn korn, og inneholder mer næring. Det er viktig for mange fugler når det er kaldt.
Roar Solheim (27.01.2010)
Meiseboller
Jeg legger merke til at nyheten om den store meisebollen nevner at meiseboller i butikken kan være dårlige. Jeg kjøpte 100 meiseboller hos plantasjen, og de har vært lite populære. De kan henge i lange tid uten at noen fugler rører de. Noe slik har jeg aldri opplevd før. Er fettet harskt eller hva? Jeg har hørt andre nevnt det samme også, men det har vært meiseboller fra Rema og Obs.
N. (27.01.2010)
Svar:
Det er dessverre stor forskjell i kvaliteten på fuglemat. Både fettet i meisebollene, og frøene som er pakket inn i fettet, kan være svært forskjellig. De "billige" variantene inneholder korn, mens jordnøtter og solsikkefrø er mest populært. Du må rett og slett prøve dem fram. Sjekk Fuglevennen nr 2 fra 2006 (ligger som PDF-fil på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening), der er meiseboller og ulik fuglemat omtalt og testet.
Roar Solheim (27.01.2010)
Hvorfor flyr de på vinduet?
Hei! Vi har et lite stuevindu litt høyt på veggen, og nesten daglig så flyr det en småfugl rett i ruta. Stort sett dompap, men det er jo det det er mest av her akkurat nå. Og mange av de dør. Er det noe jeg kan gjøre med vinduet? Og hva er beste behandling for de som sitter fortumlet i snøen etter kræsjet?
K. (27.01.2010)
Svar:
Du kan forsøke å klistre på en rovfuglsilhuett på vinduet. Hvis det er fri sikt inn gjennom vinduet, så kan du kanskje henge en farget gardin på innsiden. Hvis ikke dette hjelper, kan du prøve å henge en bærnot utenfor vinduet. Fugler som flyr på vinduer, får som regel hjernerystelse. De kan komme seg etter alt fra noen minutter til et par dager. Er kollisjonen kraftigere, dør fuglen umiddelbart, eller den kan dø etter en stund. Det er ikke så mye du kan gjøre med selve skaden, men du kan hjelpe fuglen til å få ro mens du ser om den klarer seg eller ikke. Ta slike vinduskollisjonsofre inn i en pappeske, og la dem få vann og mat. Hvis de kommer seg, begynner de å bli mer livate, kanskje spiser de og forsøker å komme ut av pappesken. Da er de klare til å slippes ut i det fri. det viktige er at de skjermes mot katter, skjærer og spurvehauk mens de er områket etter smellen.
Roar Solheim (27.01.2010)
fuglekasser
hei,
har søkt etter hvem som kan levere fuglekasser, det var jo noen som produserte disse tidligere som både byggesett og ferdige.
nå finner jeg ingen.
kan du hjelpe meg?
A. (26.01.2010)
Svar:
Sjekk ut utvalget til Natur & Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!fugl_kasser_foring!&rstadv=J
Frode Falkenberg (26.01.2010)
Hagefugltelling
Hvilken helg skal det foregå i år?
N.N (17.01.2010)
Svar:
Tellingen skal skje den siste helga i januar hvert år. Årets Hagefugltelling går dermed førstkommende helg, 30. og 31. januar 2010. Les mer på følgende lenker:
http://www.fuglevennen.no/ og
http://www.facebook.com/group.php?v=app_2344061033&gid=2389248621Frode Falkenberg (26.01.2010)
Hagefugltellinga 2010
Har noen spørsmål ang hagefugltellinga til helgen, kan jeg stille de her?
Hvis jeg mater fugler to steder (med noen hundre meters mellomrom) skal det rapporteres som et eller to steder (hager)?
Hvis jeg feks går tur i skogen den helga, teller jeg fugler jeg ser da også?
Hvis man bor i byggefelt, kan både jeg og nærmeste nabo telle? Vil jo være mange av de samme fuglene? (man kan jo ofte ikke vite om naboene teller..)
Hvordan får man så korrekt antall som mulig? Er jo helt umulig å vite sånn som feks kjøttmeisene flyr frem og tilbake. Kan likegodt være 20 som 50?
N.N (24.01.2010)
Svar:
Alle kan bli med i Hagefugltellinga!
Om du teller i to forskjellige hager, bør du opprette to områder og rapportere for hver av dem. I utgangspunktet er det observasjoner ved foringsplassen som er i fokus på Hagefugltellinga.
Når det gjelder antall så skal det høyeste antallet som blir observert SAMTIDIG rapporteres. Om du har en følelse av at det blir for lite så kan du vurdere det ut fra skjønn.
Lykke til!Frode Falkenberg (26.01.2010)
Hei Hei:)
Hei,jeg lurer på om spurve/hønsehauk er åtseletere i tilegg til å være jegere?
N.N (25.01.2010)
Svar:
I alle fall hønsehauken kan besøke åtsler og forsyne seg av døde dyr den ikke selv har drept. Vet ikke om spurvehauken kan eller gjør dette, men jeg antar at også den kan forsyne seg av døde dyr dersom den er sulten nok.
Roar Solheim (25.01.2010)
hei:)
Dette spørsmålet har nok blitt stilt før, men vi lurer på hvor fuglene er blitt av. Vi har i mange år matet fuglene på hytta, det har gått ca 8 kg solsikkerfrø i uka, men nu har matpåfyllingen halvert og vel så det. Vi har spurvehauk ved forplassen,men den har vært der i mange år og bestanden av fugler har ikke vært redusert av den grunn, men nu, merkelig. Det som jeg har observert er at bestanden av grønnfink er ikke så stor som den ellers har vært, så det kan nok være grunnen til at det går så lite mat, eller hva trur du/ dere? Vi diskuterer også om grønnfinken er en standfugl eller ikke?
På forhånd takk:)
N.N (25.01.2010)
Svar:
Grønnfinkene streifer mye omkring, og selv om de finner en god forplass med mye solsikkefrø, så ser det ut til at de like gjerne flyr avsted til nye forplasser. I vinter har det vært svært lite grønnfink å se på forplasser i Sør-Norge, og mange har kommentert dette. Likeledes er det mange som har opplevd den siste tiden at det har minket voldsomt på antallet fugler og arter på forplassene, etter at midtvinterskulda slapp taket. Dette er egentlig nokså uforståelig, og vi har ingen god forklaring på hvor fuglene har blitt av, eller hvorfor de har forsvunnet.
Roar Solheim (25.01.2010)
Byttet til jaktfalken
Hei. Hvordan fanges byttet til jaktfalken?
N.N (25.01.2010)
Svar:
Jaktfalken fanger stort sett byttedyrene sine, som er fugl, i lufta. Den tar dem med klørne.
Roar Solheim (25.01.2010)
Hva slgs fugl er dette?
Jeg lurer på hva slags fugl det er som er på bildet? Gråhegre? Bekasin?
Ble observert utenfor mitt kontor på Nedre Skøyen vei 26 i Oslo for få dager siden. Fuglen var 30-40 cm høy!
T.S. (25.01.2010)
Svar:
Dette er en ungfugl av gråhegre.
Roar Solheim (25.01.2010)
Stående ruging
Er det noen fugler som ruger i stående stilling?
B.A. (25.01.2010)
Svar:
Ja, mange av alkefuglene delvis ligger på, og delvis står over egget sitt, nesten slik som pingvinene gjør. Lomvi og polarlomvi hekker ofte i så bratte bergvegger med så smale hyller, at de bare kan ruge ved å stå oppreist!
Roar Solheim (25.01.2010)
Fuglelopper
Så ett spørsmål ang rengjøring av fulgekasser. Jeg har tidligere erfart å få loppestikk på meg etter jeg har rengjort fuglekassene. Har tatt lærdom av det, så nu bruker jeg regnklær og gummihansker, da preller de små udyrene av meg med en gang. smart eller?:)
N.N (25.01.2010)
Svar:
Det er slett ikke dumt å bruke gummihansker. Hvis du atpå til sjekker kassene når det er kuldegrader, så er loppene såpass trege at de ikke kaster seg på kroppen din som en sverm! Det kan nemlig skje i vårvarmen, og da er ikke gummihansker nok. Trekk opp skjorta på den armen du stikker ned i kassa for å renske opp - da ser du eventuelle lopper på armen, og du kan knipse dem vekk. Hvis jeg har fått fuglelopper på meg, tar jeg av meg skjorta slik at jeg ser loppene, og knipser dem vekk. det samme gjør jeg med skjorta etterpå. Det fungerer faktisk så bra at jeg ikke blir bitt.
Roar Solheim (25.01.2010)
fuglekasser
hvilke fuglekasser bør jeg henge opp i 1000-1300meters høyde? det er bare fjellbjørk der (haukelifjell).
H. (25.01.2010)
Svar:
Du kan henge opp kasser til rødstjert (stærstørrelse), og til svarthvitfluesnapper. Kasser for haukugle og perleugle kan kanskje også gå an, dersom skogen ikke er for sparsom.
Roar Solheim (25.01.2010)
uglekasse
hei jeg har hengt opp uglekasse det er mye furu der ca 4m over bakken er det sjangs til å få kattugle i kassen
12 cm hull
H. (25.01.2010)
Svar:
Inngangshullet er stort nok, og avstanden over bkken er også tilstrekkelig, men det er umulig å si noe om sjansen til å få kattugle i kassa, så lenge du ikke har sagt hvor i Norge dette er! Hvis ikke kattugla er en art som finnes der du har hengt opp kassa, så er det ikke mulig å få den som hekkeart. Men forutsatt at kattugla finnes der, så høres kassa tilstrekkelig stor ut. Bare husk at uglene må ha minst 10 cm grov flis i bnnen av kassa (helst ikke så fint som sagflis).
Roar Solheim (25.01.2010)
Kakariki
Åssen ser mann forkjell på kjønnet på Kakarikier ? Jeg har 2 stykker som jeg kjøpte, men veit ikke hvordan jeg ser forkjell!
HJELP MEG
T.B. (24.01.2010)
Svar:
Dette må du søke hjelp hos burfuglspesialister for å få svar på - denne siden tar for seg ville fugler.
Roar Solheim (24.01.2010)
stor hvit fugl
hei
møtte en stor hvit fugl i dag . det var ikke svane eller gås ,men størelsen til dem.den var hvit med langt grått nebb
C.H. (07.10.2009)
Svar:
Ikke mulig å si hva dette kan ha vært, beskrivelsen er noe tynn, desverre.
Roar Solheim (24.01.2010)
Hei:)
Hvorfor er det gunstigst for fuglene å ha fjær?
Finnes det fordeler og ulemper ved at de legger egg?
Hvilken sans er viktigst for fuglene?
Hvordan fungerer gassutvekslingsorganer og sirkulasjonsorganer, og hvorfor?
T.A. (20.01.2010)
Svar:
Dette bør du søke opp i nærmeste biologibok, for dette er en for omfattende oppgave til å besvare her! Tenk litt selv - hva skjer når du legger fra deg egg i et reir, sammenlignet med å bære ungen inne i kroppen som pattedyrene gjør?
Roar Solheim (24.01.2010)
Spørsmål:
ka puster fuglene med ?
N.N (18.01.2010)
Svar:
De puster med lunger, som oss. Men lungene har også luftsekker som strekker seg inn i bl. a. knoklene, slik at når fuglen flyr, så hjelper bevegelsene til med å pumpe luft inn og ut av fuglekroppen.
Roar Solheim (24.01.2010)
KONGEØRN
hei.
Hvordan fanges byttet til koneørnen?
E. (24.01.2010)
Svar:
Kongeørnen jakter ved å fly lavt over sitt leveområde. Hvis den skremmer opp en fugl, kan den forfølge den og ta den i flukt, ellers prøver den gjerne å innhente et byttedyr som løper eller sitter på bakken, og slå klørne i ryggen eller hodet på dyret (f. eks. en hare), som da gjerne blir drept ganske raskt. De fleste store rovfugler dreper sine byttedyr med klørne.
Roar Solheim (24.01.2010)
KONGEØRN
hei.
hvordan er reiret til en koneørn?
E. (24.01.2010)
Svar:
Kongeørna bygger reir av kvister. Det ligger oftest i en gammel furu, eller i en bergvegg. Reiret bygges på år for år, så det kan til slutt bli både stort og høyt. Et kongeørnpae har gjerne flere reir å velge mellom, og de kan skifte rairplass fra ett år til et annet. Dette er viktig, for de begynner å hekke allerede i mars-april, og da kan reiret være dekket av masse snø. Når ørnene har flere reir å velge mellom, vil de som regel kunne ha ett som er snøfritt. Ørnene lever opp til 20-30 år, og de kjenner leveormådet sitt veldig godt. Dersom noe går galt med ungene på ett reir ett år, vil fuglene som regel bytte reirplass til året etterpå.
Roar Solheim (24.01.2010)
Hvilken fugl er det jg har sett?
den er større som svart trost og mindre som sjura.
hovedsakli brun en med en tynn blågrønn stripe på utsiden av vingene. veldi dominerende ovenfor andre ved matbrettet. selv ekkornet blejaget bort.
K.E. (24.01.2010)
Svar:
Det spørs om du kan ha sett en nøtteskrike - det høres ut som den eneste arten i den størrelsen du angir, som er sannsynlig alternativ. Sjekk den i fugleboka, eller søk på nettet etter bilder.
Roar Solheim (24.01.2010)
Rødstrupe
Bor ute ved kysten,nær polarsirkelen.Har en rødstrupe som spiser på bakken under fuglebrett.Den flyr inn på uthus gjennom en åpning,så vi harn stengt for katten.Har aldri opplevet denne arten her vinterstid.Er dette vanlig??
H.U.E. (23.01.2010)
Svar:
I Sør-Norge er det vanlig at rødstruper forsøker seg på å overvintre, særlig langs kysten. I vinter var det lenge snøbart og mildt langs kysten av Nord-Norge, så dette kan være forklaringen på at denne rødstrupa har forsøkt å overvintre. Når de først har unnlatt å trekke, må de gjerne kjøre løpet ut. Da er det fint at de finner folk som regelmessig legger ut mat til dem. Fortsett til det blir snøbart igjen.
Roar Solheim (23.01.2010)
rovfugl tok måke
2. uken i januar 2010 observerte min svigerfar en stor rovfugl i Fredrikstad distriktet. Det spesielle ved møtet var at rovfuglen landet/ deiset i bakken rett ved der han kom kjørende og fuglen holdt en måke i klørne.Rovfuglen beskrives som stor, hvit rundt øyepartiet med mørk stripe og fjærkledde bein. Hvilken art kan dette være?
N.N (23.01.2010)
Svar:
Jeg mistenker at dette dreier seg om en vandrefalk. Vandrefalken er en ypperlig fuglejeger, jakter ofte måker, og en del av dem overvintrer langs kysten av Sør-Norge. Mørk stripe refererer trolig til den markante skjeggstripa, og det er bare hos en falk en legger merke til dette på en fugl som er så stor at den slår måker.
Roar Solheim (23.01.2010)
kjøttmeis med merkin
En kjøttmeis har fløyet på vinduet vårt og døde dessverre. den hadde en ring rundt foten. På den står det nummer + sted for merking. hva gjør jeg med det?
R.K.S. (23.01.2010)
Svar:
Du skal rapportere til Stavanger Museum, Ringmerkingssentralen. Gå inn på denne nettsiden:
http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/fugl/ringmerking/Rapport_gjenfunn.htm
Da får du opp et rapportskjema som kan sendes elektronisk.Roar Solheim (23.01.2010)
Grå fluesnapper
hei! jeg lurte på målene på en fuglekasse til en grå fluesnapper ?
T. (21.01.2010)
Svar:
Gå inn på denne nettsiden: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4911943cabf56/fv_1-07_v_r.pdf
Da finner du en PDF-fil av Fuglevennens vårnummer fra 2007. der ser du fotografier og mål på gråfluesnapperkasse.Roar Solheim (22.01.2010)
Invasjonsår.
På søndag kom en stor flokk grå og eller brunsisik hit til Nøreli, Lykkja, Hemsedal ( 949 moh.). "Gyldendals store FUGLEGUIDE) nevner begrepet "invasjonsår" i en parentes. Er det konstatert invasjonsår av arten i år? Og hvorfor er de tidvis så tallrike.
Vennlig hilsen Tore Nagel
Nøreli.
T.N. (21.01.2010)
Svar:
Det må være dette spørsmålet (?). Er ikke kjent med noe spesielle invasjonstendenser for gråsisik i år. Fuglene opptrer vanligvis i flokk på vinteren, og flokkene oppsøker frøkilder som bjørkerakler eller urter med spisbare frø. Når de flyr i flokk, har de bedre sjanse til raskere å oppdage farlige jegere som f. eks. spurvehauk.
Roar Solheim (22.01.2010)
Brunsisik
La inn et spørsmål her i går kveld ang.brunsisiken.Det ble bare borte. Er siden kun for skoleelever? Hilsen Tore Nagel
T.N. (22.01.2010)
Svar:
Nei, denne siden er til for absolutt alle. Hvis et spørsmål har forsvunnet, så kan det ha skjedd ved en beklagelig feil. Vanligvis skjer ikke det. Men spørsmål kan bli liggende lenge før de blir besvart, fordi det er flere personer som svarer, og de ulike personene svarer i forhold til hva de har kunnskaper om.
Roar Solheim (22.01.2010)
flyge ekkorn
er det det samme som suggies?? Er det lov å holde dem som kjeledyr???
Har sett en del om det på nettet, og forelsket meg helt...
I. (22.01.2010)
Svar:
Dette må du spørre dyrebutikker om - jeg har aldri hørt navnet. Flygeekorn finnes nærmest oss i Finland (viltlevende), og de er neppe tillatt å selge eller holde som kjæledyr i Norge. Tips: Reis til Finland (Sør i landet) og opplev flygeekornene der i vill tilstand!
Roar Solheim (22.01.2010)
HØNSEHAUK
HAR SETT EN HAUK SOM JEG MENER VAR EN HØNSEHAUK. EN STOR CA 50CM++. SAT I ET TRE IKKE LANGT FRA HUSET, GRÅBLÅ OVERSIDE OG RUSTRØD I BRYSTET SOM GIKK MERE OVER TIL HVIT UNDER BUKEN,OG FORHOLDSVIS LANG HALE. JEG FINNER INGEN PLASSER I FUGLEBØKER ELLER BILDER HVOR HØNSEHAUKEN HAR RØDT BRYST, LURER PÅ OM DET ER ET SPESIELT TILFELLE ELLER?
F.L.B. (20.01.2010)
Svar:
FARGENE DU BESKRIVER PASSER NOK BEDRE PÅ EN VOKSEN SPURVEHAUK HANN - DEN ER RUSTRØD I BRYSTET OG GRÅBLÅ PÅ OVERSIDEN, MEN IKKE SÅ STOR SOM DU ANTYDER. MEN STØRRELSESVURDERING ER IKKE DET ENKLESTE, OG DET SPØRS OM IKKE FUGLEN HAR GITT DEG INNTRYKK AV Å VÆRE STØRRE ENN DEN I VIRKELIGHETEN ER.
Roar Solheim (20.01.2010)
kjøttmeis med stor utvekst på halsen
Jeg har en kjøttmeis på fuglebrettet med en stor utvekst på halsen(nesten like stor som hodet) Utveksten er litt knudrete,rød m sort og uten fjær.
Lurer på hva dette kan være. Den er tammere enn de andre og sitter ofte og ser rett på meg etter at de andre har sluttet å spise (sent i skumringstimen)En anne kjøttmeis har en utvekst ved nebbet. Kan det være flått?...
M.F. (19.01.2010)
Svar:
Jeg er ikke sikker på hva en slik utvekst skyldes, men det er ikke uvanlig at enkelte meiser har slike skavanker. Noen slike utposninger kan skyldes parasitter, men i dette tilfellet er det trolig noe annet. Slike fugler kan leve tilsynelatende uten plager med slike utvekster, men før eller siden risikerer de å bli spist av rovfugl, fordi de gjerne er litt tregere i vendingen enn helt friske fugler. Fugl kan nok få flått på seg, men de sitter ikke på dyrene inn i vinterhalvåret, så dette er garantert ikke en flått.
Roar Solheim (20.01.2010)
Måke på fuglebrettet
Har matet småfuglene i høst og vinter og har observert en rødstrupe som har vært å funnet seg mat. Den går på bakken og det er en hel del nabokatter her så jeg la frø og brødbiter på snøen rett utenfor kjøkkenvinduet for at den skulle kunne spise litt tryggere. For et par dager siden observerte jeg en skadd måke som hadde funnet dette matestedet og den var ikke redd, men veldig sulten. Hvordan vil den greie seg.Har hatt måker på mitt vanlige foringssted, men de er veldig skveten.
A.L.F. (20.01.2010)
Svar:
Dette er en ung gråmåke, klekket i 2009. Vet ikke hva skaden er, men det kan se ut som om den har en skade i venstre fot. Slike beinskader kan måker leve lenge med, så dersom fuglen har det greit hos dere, kan dere bare fortsette å fore den fremover. Måker er altetere, så du kan gi den nær sagt nesten hva som helst av usaltet mat. Middagsrester av alle slag vil fungere, brød likeledes. Fiskerester er OK. Hvis du har fiskeskinn, fiskebein o.l. rester fra fiskemåltid, så kan du bare kappe det opp i passende biter - måka sluker ALT! At fuglen er lite redd, tyder på at den er i dårlig kondisjon. Den vil derfor sikkert sette pris på å få mat fra dere. Lykke til!
Roar Solheim (20.01.2010)
Forkommen svane
Vi har tatt inn en forkommen svane som vi fant på trappa i går kveld. Den var full av is i fjærene og tydelig svak. Den lot seg villig bære inn i kjelleren og har både spist og drukket mye. Hva bør vi fore den med? Vi har gitt den brød, kokte poteter og epler i tillegg til vann.
Vi har hatt lang kuldeperiode, men har nå kun få kuldegrader, både dag og natt.
N.N (20.01.2010)
Svar:
Svaner er vegetasjonsspisere, og brød, korn, poteter og evt. kokte grønnsaker er derfor helt OK mat til en svane. Jeg har selv en gang tatt inn en voksen sangsvane med masse is i fjærene. Etter tining og føning i kjelleren, samt foring, ble den etter noen dager kjørt til åpen råk der det var andre sangsvaner. Etter noen dager kan dere derfor slippe denne fuglen ut der hvor dere ser at andre svanert holder til ved åpent vann.
Roar Solheim (20.01.2010)
Fuglene har sluttet å spise.
Hei. Vi begynte å henge ut solsikkefrø og meisleboller når frosten kom. Det var stor aktivitet spesielt i kuldeperioden- og vi måtte fylle på nesten daglig. Nå har jeg ikke lagt ut mat på snart en uke, og det ser ut som fuglene har sluttet å spise. Har dette en naturlig forklaring? Er det noen endringer vi bør gjøre?
Mvh Kristine, Akershus
N.N (18.01.2010)
Svar:
Du behøver ikke å gjøre noe, men grunnen til at fuglene er borte, er vanskelig å fastslå. Du er ikke alene om å oppleve at fuglene de siste dagene har blitt borte på mange forplasser, uten at årsaken til dette er åpenbar. Du må bare vente og se. Kanskje du kan forsøke å fore med jordnøtter - de er veldig ettertraktet blant meisene.
Roar Solheim (20.01.2010)
Oppdage fuglematen?
Vil først få si at dette er et kjempefint nettsted og tusen takk for alle tidligere svar:-)
Jeg har nå hengt opp fuglemat ute i skogen et par steder. Men ingen av stedene er besøkt av en eneste fugl. Vet det kan ta tid før fuglene oppdager maten. Er det noe jeg kan gjøre for at de skal oppdage maten fortere? Feks noe mat jeg kan legge ut som de lukter på lang avstand?
A. (19.01.2010)
Svar:
Fugl pleier å være flinke til å finne mat, så du trenger ikke å gjøre noe spesielt. Men mange har i den siste tiden opplevd at fugler plutselig har uteblitt fra forplasser, uten at været har endret seg veldig mye (bortsett fra at sprengkulda har lettet taket på Sør-Norge). Det kan være at det tar litt tid før fuglene finner og blir interessert i maten, men det burde gå forholdsvis raskt. I løpet av 1-2 uker bør du ha forgjester på plassen.
Roar Solheim (20.01.2010)
Er Skjæra monogam
Har hatt ett Skjærepar runt huset i mange år, de har rede 20 meter fra huset.
I går så jeg att Hønsehauken fløy med en Skjære i klørne.
Nå sitter det en Skjære ved redet og lokker, den er stadig inne i redet.
Den har heller ikke vært på fulebrettet for å prøve knabbe mat.
Vil den klare seg alene og finne seg en ny make.
R.M. (19.01.2010)
Svar:
Den finner ganske sikkert en ny make i løpet av kort tid. Gode skjæreterritorier er ettertraktede, og fuglene sitter ikke å sturer lenge over at en make er borte - får de sjansen, så skaffer de seg raskt en ny.
Roar Solheim (20.01.2010)
Kråker under månen
'Lekende' kråker ble observert en dag for litt siden 'rett under månen'. Det så ut til å kunne bli et interessant motiv, men lysforholdene var likevel ikke de beste, derfor uskarpt. Da bildet ble lastet inn på min pc, og jeg fikk se bedre hva som egentlig foregikk, eller det jeg tenkte foregikk her, ble jeg likevel minst ett svar skylding. At kråker (som andre fugler) gjør mange krumspring og akrobati i luften, vet sikkert mange, men jeg skjønnner ikke hva som skjer med den ene kråken her. Det vil si for den kråken som ser ut til å 'ligge'/sveve med kroppen opp ned, og der det kan se ut til at den ene vingen er ødelagt/skadet (livløs). Kan det ha vært en krangel om mat el lignende her, og kan det ha godt så hardt for seg at den enes vinge er ødelagt for godt? Ble veldig nysgjerrig på dette, så mye at jeg så grunn til å spørre en ornitolog. Da er det bare å vente i spenning og håpe på et svar kanskje?. Vennlig hilsen en fotoglad og fuglinteressert person.
M.S. (19.01.2010)
Svar:
Du har fanget inn kråkene i luftakrobatiske krumspring. Det er ikke noe galt med noen av dem. Bildet viser bare hvor mye fuglene kan vri og vende på vingene sine når de manøvrerer i lufta. Her er det nok slossing om en matbit, som den nederste kråka har fått tak i, som foregår.
Roar Solheim (20.01.2010)
Brukket nebb
Har en trostefugl her på matbrettet som mangler overdelen på nebbet. Ser ut til å klare seg fint. Spørsmål: Kan det vokse ut et nytt nebb????
M. (19.01.2010)
Svar:
Dersom det bare er den voksende delen av nebbet (lik våre negler) som mangler, så kan denne delen vokse ut igjen. Men dersom nebbet er misdannet, eller fuglen har mistet deler av nebbet med beinsubstansen inni, så kan det ikke vokse ut igjen. Da må fuglen klare seg med nebbet slik det er. Dersom det ikke er for mye deformert, så kan dette gå bra.
Roar Solheim (20.01.2010)
Fasan
Har fått fasan i hagen.(Bor i Hobøl. Ca 5 mil øst for Oslo)Første gang vi så den var 13.des.2009. Trodde ikke den ville klare seg i den kulda vi har hatt (ned til minus 32 grader) Den spiser av solsikkefrøene vi mater andre fugler med. Tror den bor under et grantre. Mine spørsmål er;
Kan fasaner fly? Er de evnt. gode flygere?
N.N (19.01.2010)
Svar:
Ja, fasaner kan fly, men som de fleste andre hønsefugler så flyr de ikke hvis de ikke må. De er utpregede bakkeløpere, og flyging koster mye energi for slike fugler. Bare dersom de skal rømme unna et farlig dyr (rødrev, katt, hund etc.), eller når de skal fly opp i et tre for å sove, bruker de å ta til vingene.
Roar Solheim (20.01.2010)
fugletitting i nord troms
hei. Jeg skal se på mulighetene for å utvikle et reiselivsprodukt med fugletitting som del av dette. Området er Arnøya i Nord Troms, i den forbindelse lurte jeg på om jeg kunne få hjelp til å få klargjort hvilke typer fugl som er å se/finnes i området.
Dette hadde vært til stor hjelp.
Mvh. Kari Mikkelsen
K.M. (18.01.2010)
Svar:
Anbefaler deg å ta kontakt med Karl Birger Strann i Tromsø - tror du finner ham på NINA (polarmiljøsenteret).
Roar Solheim (18.01.2010)
Foring på hytta
Hei, jeg har en hytte på Vestlandet- 350 m over havet. Vinterstid forer jeg med store mengder maiseboller, kokosnøtter og solsikkefrø. Er der en gang i måneden..og klarer ikke å sørge får at det hele tiden er for...
Det er maisene og nøtteskriket som er besøkende.
Ser i Fuglevennen ( 2004) forslag om å sette opp en stor bøtte, lage en kjempebeholder/mater selv.
Men det står også at en fyller den med havre. Kunne noe slikt vært laget med tanke på å fore med solsikkefrø/jordnøtter?
Ser også at en ikke synes om plastnetting rundt maiseboller og råder til å bruke metallnetting?
Hvor kan en få fatt i slike, dersom en tenker å lage store boller selv?
Ellers har jeg nå med sne og kulde, her i bergen, 10-15 svarttrost i kosten. Menyen er frukt, maiseboller og brød. Er det en ok meny?
Vil være takknemlig for gode tips!
Hilsen Elna
E.T. (17.01.2010)
Svar:
Frukt, meiseboller og brød er ypperlig til troster. Spesielt nesten råtne, bløte epler er ettertraktet blant trostene. Dersom du er litt nevenyttig, så kan du lage mange forskjellige foringsautomater som kan holde større mengder frø eller jordnøtter enn de vanlige automatene du får kjøpt. Metallnett til meiseboller finnes i to utgaver, fordi meiseboller fra enkelte fabrikanter selges som små eller store. men du kan også lage et rør av finmasket metallnett (eller kyllingnetting) som du former slik at det passer til de meisebollene du ønsker å lage. Bøtta som er avbildet i Fuglevennen fra 2004, er primært tenkt til foring med havre, men kan selvfølgelig også brukes til andre frø- eller kornsorter.
Roar Solheim (17.01.2010)
hei:)
Hei igjen:)
Lurer atter en gang om fuglekasser. Når jeg rengjører rugekassene til fluesnapper og kjøttmeis ser jeg en stor variasjon på hvordan fuglene har holdt reiret fri for fugleskit etter ungene. Har opplevd å finne reirkasser som er fulle av fugleskit, og noen som har vært flinke renholdere. Har dette noe med arv og miljø og gjøre, eller at det er unge fugler som ikke er rutinerte??
N.N (17.01.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke sikkert svar på! Det KAN tenkes at eldre fugler blir mer rutinerte med hensyn til å holde reiret rent, i alle fall ser en at store fugler som lever lenge, gjerne får bedre hekkesuksess med alderen. Men det KAN også være genetiske forskjeller, slik at noen har nedarvet anlegg for reirrensing, mens andre er mer "slurvete". det KAN også ha sammenheng med ernæringmessige forhold. Dersom det er vanskelig å finne nok mat til ungene, eller dersom f. eks. en av foreldrefuglene dør slik at den gjenlevende må finne all maten selv, så kan dette innvirke på hvor mye tid og krefter foreldrefuglen(e) har til å renske opp i reiret.
Roar Solheim (17.01.2010)
Snauhogging i hekketiden
Hei !
Jeg har et spørsmål vedrørende snauhogging i perioden arpil-juni.Her hvor jeg bor har det vært rikelig med fugler så lenge jeg kan huske.Jeg har foret med solsikkefrø og meisboller,og det har vært et yrende fugleliv ved fuglebrettet.
I 2008-ble det fra slutten av april til ca, midt i juni satt i gang snauhogd av store områder rett ved der jeg bor -vil anslå at det dreier seg om 70-100 mål.
Høsten 2008 og vinteren 2009,var det svært lite fugel å se.
Det var noen få kjøttmeiser ,blåmeiser og løvmeiser.Jeg tenkte at dette måtte ha sammenheng med så godt som alls skog ble borte sommeren 2008.Regner med at det var mange fuglereir med egg som ble offer for hogstmaskinene den våren.Også i høsten 2009 og nå i 2010 er det bare noen få fugler som kommer på besøk. Mitt spørsmål er derfor om det ikke finnes noen restriksjoner for å drive snauhogst av så store områder midt i hekketiden ?
N.N (16.01.2010)
Svar:
Godt spørsmål! Viltloven sier at alle fugler og pattedyrs reir, egg, bo og unger er fredet i yngletiden, men det gjelder tydeligvis ikke når det er snakk om næringsvirksomhet som skogsdrift! Det har også forundret meg at ikke dette har blitt bragt inn i en rettssal for lenge siden, for her er det åpenbart ulike lovverk som er på kollisjonskurs. All hogst burde være forbudt i mars-juli, når fugl har reir og unger i trær og busker!
Roar Solheim (17.01.2010)
Avstand mellom uglekasser og meisekasser
Hei. Vi planlegger å sette opp fuglekasser i hagen. Hvor stor avstand må det være mellom en uglekasse og andre meisekasser? Er det noen uglearter som vil være uheldig å ha i kasse i hagen fordi de vil skremme meiser/linerler og stær?
T. (17.01.2010)
Svar:
Mindre hullrugere kan ofte hekke veldig nær ugler og rovfugler, så i prinsippet gjør det ikke noe om du f. eks. henger en kattuglekasse 4-5 m oppe i et tre, og en meisekasse 2 m over bakken på samme trestamme. Dersom du får besøk av spurveugle om vinteren, kan den benytte stærkasser til å lagre mus og småfugler i. I slike tilfeller kan en spurveugle fange mange småfugler rundt en bestemt forplass, og lagre dem i en eller flerev stærkasser.
Roar Solheim (17.01.2010)