Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 50 007 til 50 011 av totalt 50 011 spørsmål «forrige
Skjære og blanke gjenstander
Er det riktig at skjæren kan stjele blanke gjenstander? Hva skal de med tingene og hvilke andre fugler gjør det samme? Hvor tunge ting kan en skjære fly bort med?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Det er riktig at skjærer tar blanke gjenstander. Det kan kanskje høres rart ut, men det er trolig på grunn av de tror det er mat. Skjæra er en kråkefugl som hamstrer mat, og de tar alt som ser appetittvekkende ut. Mange tror at de samler slike blanke gjenstander i reirene sine, men det er feil. Av flere hundre reir som ble sjekket i Skåne i Sør-Sverige på slutten av 70-tallet, var det kun i noen få det ble funnet slike gjenstander. Andre kråkefugler som hamstrer er blant annet lavskrike og nøtteskrike.
I Australia finnes det noen fuglearter som samler spesielle objekter for å presentere disse for hunnene. Noen arter samler bare på blå objekter, mens andre har en forkjærlighet for blanke. Å kunne vise fram et bredt utvalg av slike ting til hunnene er avgjørende for at hannen skal kunne skaffe seg en hunn. Denne adferden har altså en helt annen bakgrunn enn hos skjærene.
Ei skjære veier et sted mellom 175 og 250 gram, og kan fly med objekter som veier opptil 50 gram.Frode Falkenberg (17.03.2005)
Eksotiske fugler
De siste årene har det blitt observert en del fisker fra fjerne himmelstrøk i norske farvann. Bare lurte på om det samtidig også har kommet "nye" fugler til Norge som egentlig ikke hører hjemme her.
N.N (16.03.2005)
Svar:
Alle tilfeldige sjeldne fugler hører i og for seg ikke hjemme i Norge. De kommer hit som følge av feilnavigering når de trekker fra og til hekkeplassene sine. Det er mulig du tenker på innførte arter? I så fall har vi en god del slike i landet. Arter som kanadagås, stripegås, mandarinand og fasan har blitt innført til norsk natur som følge av jegerinteresser eller de har forvillet seg fra parkanlegg. I blant annet Storbritannia hekker nå en papegøye som heter halsbåndparakitt. Denne bestanden stammer fra forvillete burfugler, men har altså klart å overleve der. Det er strenge reguleringer for utsetting av nye arter hos oss, siden disse fuglene kan komme til å konkurrere ut eksisterende naturlige arter. Det er en situasjon man ønsker å unngå. Fuglefaunaen vår hele tiden i endring, der nye arter kommer til som følge av ekspansjon av utbredelsesområdet sitt, mens andre forsvinner av ulike årsaker.
Frode Falkenberg (16.03.2005)
Fugler som flyr i vindusruter
Særlig om høsten og ved solnedgang hender det at en del fugler flyr inn i en en vindusrute i stuen og få overlever desverre sammenstøtet. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå dette? Kan det være hjelp i å henge opp silhuetter av rovfugler?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Det hender dessverre altfor ofte at fugler flyr på vinduer og dør. Som du selv skriver er silhuetter av rovfugl på vinduene en god løsning. Blant annet langs veier der man har satt opp gjennomsiktige glass som støyskjermere har dette vist seg å være meget effektivt. Slike silhuetter kan du lage selv, men de kan også kjøpes fra Norsk Ornitologisk Forening.
Frode Falkenberg (16.03.2005)
Duer
Er duer late?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Duer er nok ikke mer late enn andre arter. Jeg vil nesten si det motsatte faktisk. Dueartene som finnes i Norge (tyrkerdue, skogdue, ringdue og bydue) er uhyre effektive hekkefugler som kan ha mange ungekull i løpet av et år. For å klare det kan de ikke tillate seg et liv i latskap.
Frode Falkenberg (16.03.2005)
Måker
Hvorfor skriker de?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Jeg vil heller si at de prater :-) All lyd fra fuglene, enten det er fløyelsmyk sang eller hese skrik, er deres form for kommunikasjon. Om våren synger de for å skaffe seg en make eller fortelle andre fugler at de er sjefen i dette området. Til andre tider på året har de ulike lyder som kan ytres for å varsle eller kontakte andre fugler.
Frode Falkenberg (16.03.2005)