Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 763 til 44 812 av totalt 49 783 spørsmål «forrige neste»
Dompapp
Jeg har en dompapp inne som fløy i vinduet og ble litt ør i toppen.Nå har den kommet seg bra og har tenkt å slippe den løs men har lyst til å merke den.Hva skal jeg bruke?Må jeg få tilsendt fra et firma eller noe sånn+
G.F. (31.01.2010)
Svar:
Du må få en ornitolog som har tillatelse til å ringmerke fugl til å merke den. Du har ikke selv lov til å sette noen slags merker på en vill fugl, da kan du skade fuglen.
Roar Solheim (02.02.2010)
Burfugl
Hvor mye drikker i gjennomsnitt en liten burfugl(feks kanarifugl) i døgnet?
L. (01.02.2010)
Svar:
Dette må du spørre burfuglfolk om. Her kan vi mest om ville fugler.
Roar Solheim (02.02.2010)
Matvaner
Kan ender spise havregryn?
H.M.A. (01.02.2010)
Svar:
Det tror jeg er helt OK.
Roar Solheim (02.02.2010)
Foring
Jeg bruker en blanding av nøtter, solsikkefrø og en blanding som heter "Natur for all seasons". Den inneholder etter hva det står på pakken: Korn,frø. Det er solsikkefrø og antagelig hirsefrø og hvetekorn. Jeg er ikke sikker på om det er noe vits i å bruke dette for hirseføene og hveten havner på bakken etter at pilfinken har vært på "Huset" jeg bruker. Pilfinken sitter og hiver småfrøene ut med nebbet!
Kan jeg gå over til å bare bruke nøtter og solsikkefrø? Artene jeg har er: Spurver-gul/grå. Meiser-kjøtt/blå/løv. Finker- pil og bok. Avogtil: Rødstrupe, spettmeis, gråsisikk
S.G. (02.02.2010)
Svar:
Hvis fuglene vraker de frøene du nevner, kan du slutte å bruke frøblandingen - det blir jo bare sløseri. Solsikkefrø og jordnøtter er blant det aller beste du kan gi fuglene, og da går det vanligvis ikke noe til spille. Derfor kan du gjerne bytte forsort for de artene du nevner.
Roar Solheim (02.02.2010)
gråspurv -pilfink
Det har vært et forskningsprosjekt på flere øyer i Lurøy over flere år hvor det er registrert lokale hybrider.På gårdene her er det mye spuv,mange kommer hit til våre foringsbrett.Vi ser nå flere varianter,sammen.Er disse hybridene formeringdyktige,har hørt de er oftest sterile.
H. (02.02.2010)
Svar:
Aner ikke om hybrider av gråspurv og pilfink er sterile, men jeg antar at de vil kunne være forplantningsdyktige. Langt flere slike krysninger er fertile enn man tidligere trodde.
Roar Solheim (02.02.2010)
Meisene har forduftet på Vinterbro !
Hei. jeg mater fuglene vinteren i gjennom, vanligvis som nå, med solsikkefrø fra automat og på brett, brødsmuler, meisebolle, talg i hul trestokk kjøpt et el. annet sted, pose med fuglepeanøtter og fuglenek. Det tiltrekker seg en sverm av kjøttmeis og blåmeis i de kalde periodene, samt en del spettmeis, svartmeis og noe toppmeis og løv-el. granmeis. Det pleier å være svært livlig ved foringsanlegget mitt, men nå har jeg ikke sett en meis på ca. tre uker. En gjeng med dompaper er stadig innom, i helga så jeg også nøtteskrike, skjære og grønnfink, men ikke en meis. Hva kan ha skjedd ? Jeg hadde ikke tid til en ordentlig telling så jeg har ikke rapportert noe slikt, men jeg savner meisene. Kan det være sykdom ? Har dere hørt om dette fra flere ? Gjerdsmetten pleier også interessere seg for vedstablene mine, men har heller ikke vært å se på en stund.
D.H. (02.02.2010)
Svar:
Gjerdesmetten kan ha omkommet i kuldeperioden - den er utsatt når det blir kaldt lenge. Mange har rapportert om meiser og andre fugler som tilsynelatende ble borte i det kuldeperioden etter nyttår avtok. Dessverre er det ikke mulig å si sikkert hva som har skjedd, men observasjonene er interessante og nokså overraskende.
Roar Solheim (02.02.2010)
Sidensvans på fjellet nå?
I går ble det obsevert tre Sidensvans 350 m over havet i Sogn og fjordane. Dette er på en fjellgård der disse fuglane ikke er å se, hverken sommer eller vinter...Er dette noen som " rømmer " landet og er på vei til varmere strøk? I siste liten?
N.N (02.02.2010)
Svar:
Vanskelig å vite. Det har vært mye bær i hele Sør-Norge i høst, og det har ført til at bærsisere som sidensvans og gråtrost har holdt ut veldig lenge. Når bærmengdene avtar, begynner sidensvansene å lete etter knopper og skudd av ymse trær og busker. Kanskje disse fuglene har vært på jakt etter slik mat?
Roar Solheim (02.02.2010)
Nødvendig med parring i vatn ?
Må ender ha parring i vatn for at det skal bli befrukta egg? Kan vi ruge ut egg som er lagt i huset om vinteren når andriken går saman med dei ?
H.V. (01.02.2010)
Svar:
Ender trenger ikke å parre seg i vann for å befrukte eggene. Gressender kan like gjerne parre seg på land. Om egg lagt nå er befruktet ller ikke, er umulig å vite. Da må du rett og slett ruge dem en tid, og så gjennomlyse dem for å se om det blir noe fosterutvikling.
Roar Solheim (02.02.2010)
Meisebollers innhold
Tenkte jeg skulle lage meiseboller og henge ut, både i hagen og i skogen vår. Finner utallige oppskrifter. Men hvilken type fett er best for fuglene? Hva er ellers best å ha i? Må solsikkefrø være uten skall, eller kan man ha de i slik de er? Kan jeg ha i linfrø? Vallnøtter? Har noen i skapet som er gått ut på dato, men de lukter ikke harskt, kan de brukes?
A. (02.02.2010)
Svar:
Delfia matfett er OK å bruke, men hvis du ikke har noe i mot kraftig lukt, så kan du selvfølgelig også smelte sauetalg eller dyrefett, men matfettet er det enkleste. Solsikkefrø kan brukes både med og uten skall, men hvis du bruker uten skall, så sparer du fuglene for arbeidet med å fjerne skallet. Innmaten av valnøtter er kjempebra - bare bruk dem når de ikke lukter vondt! Dette høres ut til å kunne bli flotte meiseboller!
Roar Solheim (02.02.2010)
Mye fugl her:-)
Ser i mange andre spørsmål her at det er lite fugl i perioder, og lite grønnfink på sørlandet. Jeg bor på sørlandet (et par mil fra kysten), og her er det masse grønnfink iår. Pleier ikke å se så mange, men iår har det vært flere flokker her. Den største flokken er på rundt 60 fugl, og den har vært her flere ganger i det siste. Også flokker på ca 20 og ca 30 har vært innom. Antar at det er forskjellige flokker. De setter seg gjerne på et strømledning inn til huset når de blir skremt fra foringsplassen, og da er de lette å telle.
Ellers også mye kjøttmeis og blåmeis. Noen dager innimellom er det lite fugl, men stort sett bra. Skulle gjerne hatt flere arter innom, men det mangler ikke på fugl heldigvis:-)
A. (02.02.2010)
Svar:
Det var hyggelig å høre at i hvert fall noen har mange grønnfinker på besøk, for det er svært mange som har kommentert mangelen på grønnfink i vinter.
Roar Solheim (02.02.2010)
Gråtrost?
Hei! Har meiseboller og hjemmelaget for med fett & frøblanding i ei bjørk ved huset. Har mye blåmeis og kjøttmeis på besøk, pluss to flaggspetter som herjer i meisebollene. Så i dag kom det jeg mener en gråtrost å satte seg i bjørka. Satt i noen sekunder før den dro avsted.Kan det være en gråtrost så tidlig på vinteren?
T. (02.02.2010)
Svar:
Det hadde vært fint om du hadde nevnt hvor i Norge dette er. Det var store mengder gråtrost som ble værende lenge ut over høsten i Sør-Norge, fordi det var så mye rognebær og andre bær å spise. Da kulda kom ved juletider, var trostene "fanget", og det var mange steder store gråtrostflokker å se. Så derfor er det ikke så rart at du ser gråtroster nå i vinter. Hvis det er lite bær om høsten, pleier de fleste gråtrostene ganske raskt å ntrekke ut, og svært få overvintrer.
Roar Solheim (02.02.2010)
tenner
du sier at svaner ikke har tenner, men jeg har, i nærkontakt med en som freste til meg, sett noe som lignet veldig. hva var dette?
C. (02.02.2010)
Svar:
Det er ikke tenner, selv om det kan se slik ut. Men mange av andefuglene har tagger på innsiden av nebbkanten. De siler ut småplanter eller smådyr mot disse rillene, og hvis de biter eller snapper etter deg med fingrene, så kan det kanskje også føles som små tenner.
Roar Solheim (02.02.2010)
hei
hvilke uglekasse bør jeg henge på haukelifjell. 1000-1300 meter over havet!
N.N (02.02.2010)
Svar:
Så høyt opp er det trolig bare haukugle som kan være en aktuell art. Men dette avhenger av mengden av skog på stedet. kanskje en sjelden perleugle kan dukke opp...
Roar Solheim (02.02.2010)
Hvilken fugl er dette?
Greier ikke se hvilken fugl dette er. Ligner veldig på en trost synes jeg, men den virket hakket større og i tillegg har den et veldig tydelig rødt område under hodet på fremsiden. Fikk desverre ikke bilde av dette da den ble skremt da jeg forsøkte å gå nærmere. Den og noen meiser spiste de sorte hagebærene på trærene.
Hordaland 420moh, 2 februar.
B.O.F. (02.02.2010)
Svar:
Dette er en gråtrost. Den er orange i brystet med mørke flekker.
Roar Solheim (02.02.2010)
Foring kun med frukt, er det nok for Troster?
Klarer Troster å få i seg nok fett til å overleve, i vinterkulden, ved kun foring med bananer og annen frukt?
Eller er det nødvendig å gi maiseboller i tillegg?
N.N (02.02.2010)
Svar:
Frukt inneholder sukker, som, fuglene omdanner til fett, så frukt er ypperlig for trostefugler. Men du kan gjerne prøve å gi dem lettkokte havregryn også.
Roar Solheim (02.02.2010)
Rypepredator?
Høsten 2008 var jeg vitne til at ei ugle tok ei lirype i flukt ved å angripe den ovenfra. Det hele gikk så fort at jeg ikke med sikkerhet kan si hvilken ugleart det var. Den var ikke stor, realtivt lys, og ut fra det jeg så tror jeg det var en jordugle. Er det vanlig at en jordugle klarer å ta en tilsynelatende frisk lirype, eller er dette spesielt?
J.N. (02.02.2010)
Svar:
Jeg mistenker at dette heller kan ha vært en haukugle. Den er mye raskere og tøffere enn jordugla, og mer i stand til å drepe ei rype enn jordugla er. Jorduglene kan nok ta fugl, men da vil det trolig mest dreie seg om mindre fugler som slås på bakken. Haukugla er også veldig lys på undersiden.
Roar Solheim (02.02.2010)
Hvilken fugl er det her?
Heisann, jeg lurer veldig på hva denne fuglen(høyre siden) heter. Først trodde jeg det var dama til dompappen, men etter 1 sekund så jeg at den her var større og ikke i det mindste lik :)
Kan noen hjelpe meg? Vil jo vite hvilken fugl det er som spiser mat hos meg:)
A. (02.02.2010)
Svar:
Fuglen til høyre er en kjernebiter. Du kan lese mer om kjernebiteren på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12156
Frode Falkenberg (02.02.2010)
Er dette en Lappmeis
Har observer 2fugler som alltid opptrer i par, siden issen er brun og ikke svart lurer jeg på om det kan være lappmeis, som ikke skal være vanlig her i Skien.
V.J. (01.02.2010)
Svar:
Nei, dette er en pilfink, nærmeste slektning til gråspurven.
Roar Solheim (01.02.2010)
årets fugletelling
Da jeg skulle legge inn våre observasjoner,var det umulig å finne sjøfugler,falk mm på skjema.Måtte velge område først,valgte hage.Her på Helgeland er det kort mellom høgfjell og hav,fuglelivet er derfor meget variert,selv fra stuevinduet.Ser at noen har fått med sjøfugler.Hva kan årsaken være??
H.O.A.E. (01.02.2010)
Svar:
Når du kommer til skjemaet for å legge inn fugler så er det de vanlige fuglebrettsartene som kommer opp automatisk. Om du derimot ser litt nede på siden finner du en rullegardin der du kan velge "alle norske arter". Gjør det, og du får muligheten til å registrere alt det du måtte ønske. Lykke til!
Frode Falkenberg (01.02.2010)
Hva er dette
Hadde besøk av denne i hagen idag,men vet ikke hva det er?
M.Ø. (01.02.2010)
Svar:
Dette er en spurvehauk. Et skikkelig flott bilde. Det blikket kan drepe :-) Les mer om spurvehauken på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716.
Frode Falkenberg (01.02.2010)
Fugle Leksikon
Hei.
Har planner om å kjøpe en ny fuglebok. Har du noen gode eksempler eller råd?
M.K.D. (01.02.2010)
Svar:
Den ultimate fugleboka for norske forhold er denne: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguide. Ingen over, ingen ved siden av!
Frode Falkenberg (01.02.2010)
Rosiner
Jeg har erfart at svarttrosten setter pris på at jeg legger ut rosiner på mateplassen. Er dette ok føde eller for kraftig kost for trosten?
J.A.W. (31.01.2010)
Svar:
Rosiner er sikkert kjempebra til trostene. De spiser gjerne frukt og bær om høsten, og rosiner er jo bare tørkede druer, derfor passer de flott til troster!
Roar Solheim (31.01.2010)
Artsbestemmelse
Hei, legger ved et bilde tatt i dag på foringsplass på Storhaugen Ålesund.
Har grønnfinker, meiser (kjøtt-blå-svart- og granmeiser) også bokfink rødstrupe og svarttrost har vært innom.
Ser ut som en unge, men det er vel veldig tidlig på året til det å være?
Kan det være grønnfinkunge? Mvh
O.O.K. (31.01.2010)
Svar:
Nei, dette ër en grønnsisik. Det kan se ut som en hunn eller en ungfugl (har ikke litteratiren for hånden, så jeg kan ikke si sikkert hvilket alternativ som er riktig).
Roar Solheim (31.01.2010)
Hvilken fugl er dette ?
Hvilken fugl er dette?
Heisan!
I påsken tok jeg et bilde av det jeg trodde var en ørn men flere sier det kan være en gribb. Jeg vil veldig gjerne få svar på hvilken fugl det egentlig er. Har lest litt om ørner i Norge og slik som jeg forstod er det ikke observert veldig mange.
Her ligger bildet:
http://www.flickr.com/photos/fures/3412123333/sizes/o/
Kristoffer Fure Johansen (15.04.2009 10:45)
Dette er en ung havørn. Det er helt tydelig når en ser på føttene, stjertfjærene og mønsteret på undersiden av bakkanten av vingene. Vingeformen er også helt havørn. Men hodet er fotografert fra en vinkel som gjør at fuglehodet faktisk kan ligne ganske mye på en gribb, så forslaget er faktisk ganske bra! Men det ER altså en havørn.
Roar Solheim (15.04.2009 19:24)
Eg tror du har feil, eg tror det er ei kongeørn.
V. (31.01.2010)
Svar:
Dette er GARANTERT ikke noen kongeørn!!! Jeg har håndtert mange fjær og døde individer av begge ørnearter, og jeg kjenner igjen fjærtegningene på stjert på begge arter, og bildet viser godt nok fjærdetaljer i stjerten til at en helt kan utelukke kongeørn.
Roar Solheim (31.01.2010)
Mindre fugl enn i fjor
I år har det vore mindre fugl på foringsplassen/fuglebrettet og meisebollane enn i fjor. I år har vi hatt meir snø og stabilt vinterver sidan jul. Det er ikkje så mykje kjøtmeis her som i fjor og grønfinke er så og seie borte. Kva kan det kome av ?
L.L.N.6.F. (30.01.2010)
Svar:
Dette er et spørsmål som en ikke kan gi noe fasitsvar på. Det har vært lite grønnfink over store deler av Sør-Norge i vinter. Kanskje har mange dødd av en sykdom i fjor høst (mange rapporterte om syke grønnfinker), og kanskje kan de ha trukket sydover i høst. Mengden fugl på forplassene kan variere fra år til år, og det kan skyldes naturlige svigninger i fuglebestandene, avhengig av hvor mange fugleunger som vokste opp sist sommer. Med så mye snø og kulde som vi har hatt i vinter, skulle en kanskje forvente at det var flere fugler på forplassen, men det kan også resultere i færre fugler dersom flere trakk sydover på grunn av vinterværet.
Roar Solheim (31.01.2010)
angrep av rovfugl
Hei!
Jeg har matet fuglene i hele vinter, men i forigårs ble en nøtteskrike angrepet av en hauk? Jeg sprang ut og tror jeg fikk reddet den, men etterpå har jeg ikke sett noen av nøtteskrikene(7). Er det sannsynelig at de ikke kommer tilbake og hvorfor?
N.N (31.01.2010)
Svar:
Nøtteskrikene er kråkefugler, og de er kjent for å være både forsiktige og ha god hukommelse. Det kan godt hende at nøtteskrikene fikk seg en såpass kraftig støkk at de nå holder seg unna forplassen en tid. Men vanligvis pleier de fleste fugler å vende tilbake til en forplass kort tid etter at en hauk har vært på jakt der. Så dersom nøtteskrikene blir borte i mange dager, så er det en interessant observasjon. Da er de mer forsiktige enn de fleste andre.
Roar Solheim (31.01.2010)
tilholdsted på kalde netter
Jeg lurer på hvor fuglene oppholder seg på iskalde netter om vinteren for best å holde varmen. Sitter de tett sammen?
N.N (31.01.2010)
Svar:
Meiser og andre hullrugere søker seg gjerne inn i spettehull, hule trær eller i fuglekasser. Noen fugler kan kanskje sette seg sammen i tette grupper (klumper), men vi har ingen direkte dokumentasjon på at fugler i Norge gjør dette. Fotografier av slike "fugleklumper" finnes av noen Nord-Amerikanske småfugler, så vi kan bare anta at noen arter også kan gjøre dette i Norge. Aktuelle arter kan være stjertmeis og gjerdesmett. Sisiker kan faktisk grave seg ned i løs snø og gå i dokk, slik hønsefuglene er kjent for å gjøre. Ellers sitter fuglene gjemt i tette busker og trær, og bruser opp fjærene for å fange mest mulig luft rundt kroppen. Luftlaget isolerer mot kulda.
Roar Solheim (31.01.2010)
Blå fuglebæsj
Hei.
kommer blå fuglebæsj av at fuglene spiser blåbær?
Hvilke fugler er det i så fall som gjør dette?
Kan måser spise blåbær å få blå bæsj, eller er det bare andre fugler som gjør dette?
M.S. (30.01.2010)
Svar:
Ja. Blålilla fugleskitt er resultat av at fuglene har spist bær. Men de spiser ikke bare blåbær. Krekling blir også spist om høsten. Bær inneholder mye sukker, og nesten alle frø- og vegetasjonsspisende fugler spiser bær når de finner det. At bær er energirike, er brunbjørnens bærspising et godt eksempel på. Det er bærspising fra juli og til oktober som er den viktigste næringskilden for bjørnene til å legge på seg nok fett til å kunne sove seg gjennom vinteren. Måker kan nok også spise bær, selv om det kanskje ikke er like vanlig som for troster og hønsefugler.
Roar Solheim (31.01.2010)
kjøttmeis
hei. har hytte i karlebotn i nesseby kommune. mater småfuglene her, mest kjøttmeis og en liten meis jeg ikke kan finne ut om er lappmeis eller granmeis. men det jeg lurer på er om ikke fuglene sover når det er mørkt...? jeg har en kjøttmeis som kommer hver kveld,fra kl2300 og utover for å spise, er dette normalt? Det er bare den ene...
A.W. (30.01.2010)
Svar:
Det er ikke vanlig at meisene spiser om natta, men denne fuglen har kanskje oppdaget at det er lyst nok ved forplassen din til at det går an? Kanskje får den ikke i seg nok mat om dagen, slik at den må hente seg nattmat for å klare å holde varmen gjennom hele natta? Det kan være flere mulige årsaker til at ett individ oppfører seg annerledes, og en kommer i grunnen ikke lenger enn til å spekulere i mulige årsaker.
Roar Solheim (31.01.2010)
Troster og foring
Takk for et spennende og lærerikt nettsted!
Mitt spørsmål er: Hvordan sørge for en trosteflokk på 10-15 stykker når en må være bortreist en uke?
Frukten, maiseboller og brød fryser...Trosten har ikke det kraftige nebbet som maisene, til å hamle opp med frossent for. Også har en dette med snøen også, disse fuglene liker jo å ete på bakken...
Takknemlig for gode råd.
N.N (30.01.2010)
Svar:
Dette var en mer vrien situasjon. Hvis du forer trostene med frukt, eller med mat på bakken som du legger ut hver dag, så er ikke dette enkelt å få til dersom du reiser vekk. Da ville jeg ha forsøkt å få hjelp fra naboer eller venner til å legge ut mat mens du er bortreist. Hvis ikke må du nesten konstruere en forautomat som er under tak (beskyttet mot snøen), og som forer med havregryn og tørket frukt, men det blir et oppfinneroppdrag av litt Reodor Felgen karakter. Opplagt en utfordring som venter her.Kanskje fuglevenner som leser dette har en god idé?
Roar Solheim (31.01.2010)
om duer og egg
hvor lang tid tar det fra da duer generelt(tyske skadepurzlere) legger egg, til de får unger?
N.N (31.01.2010)
Svar:
Jeg antar at dette er en tamduerase, og da må du henvende deg til dueoppdrettere. Byduer (som tamduene stammer fra), har rugetid på 16-18 døgn.
Roar Solheim (31.01.2010)
navn på fugl
vilken fugl er dette, er den vanlig disse kanter.
bor på misje i fjell komune. legger ved bilde
J.K. (30.01.2010)
Svar:
Dette er ei rugde. Rugda er en vadefugl som er knyttet til skog. Det er en fåtallig vintergjest i Norge, og da først og fremst på Vestlandet og tildels Sørlandet. Vinterbestanden av rugde har dessverre nesten blitt utryddet i løpet av årets vinter. Når tok du dette bildet? Det er ikke mange igjen av de nå. Bare på Stord har det blitt funnet 200 døde rugde i løpet av første halvdel av januar. Det er helt ekstremt! Du kan lese mer om rugdedøden her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=519
Frode Falkenberg (30.01.2010)
Artsbestemmlse
Hei, legger ved bilder av fugl jeg lurer på hva er. Kan det være en lappmeis. Den har sorte flekker på halsen. Brun på hodet. Litt større enn kjøttmeis. Mange av dem på foringsbrettet på Brekkåsen i Melhus, Sør-Trøndelag.
B.Ø. (30.01.2010)
Svar:
Dette er pilfink. Den kjennetegnes på den brune hetten på hode og en mørk flekk på ellers hvite kinn. Pilfinken har de siste 20 årene hatt stor framgang og er nå flere steder i sørlige Norge vanligere enn gråspurven, som den kan forveksles med. Også i Midt-Norge er arten på rask framgang.
Morten Ree (30.01.2010)
Ær fugelkasser
Her i Bindalen er det blitt mindre og mindre med Ærfugel,
ønsker derfor og sette ut kasser slik at ærfugelen kan komme tilbake til området.
Har en egen eiendom med 400 meter strandlinje.Ønsker info om hvordan bygge kasser og hvilket terreng/formasjon trives den best i.
Mvh. Per Johnsen
P.J. (26.01.2010)
Svar:
Denne tradisjonen med æ-hus blir fortsatt drevet i øysamfunnet Vega. Les mer her: http://www.verdensarvvega.no/
Morten Ree (30.01.2010)
Småfuglene på plass igjen
En gladmelding fra Trøndelag: I likhet med flere fuglevenner opplevde vi at alle småfuglene forsvant på mystisk vis etter siste kuldeperiode. Det var nesten uhyggelig så tomt det ble. Heldigvis så vi heller ingen døde fugler. I forgårs begynte det å snø, og vi måket rutinemessig den forlatte foringsplassen. I løpet av de neste timene vendte matgjestene tilbake - like brått som de for noen uker siden hadde forsvunnet. Både spurv, pilfink og diverse meiser. Så nå ser det ut til at det blir individer å notere på fugletellingen likevel.
N.N (29.01.2010)
Svar:
Mange har stilt spørsmålet om hvor fuglene ble av under kuldeperioden. Selvsagt er vinteren og kuldeperioden selve flaskehalsen for både dyr og fugl, og mange omkommer. Men sannsynligvis er det kan er det slik at fuglene søker inn i skogen, litt opp i høyden bort fra kalde daler og vassdrag, der kan temperaturen være vesentlig lavere. I skogene kan de også finne skjul og leve rolig og bruke minst mulig energi.
Morten Ree (30.01.2010)
Savner fugler
I år ser jeg ikke bokfink, bjørkefink og grønnfink rundt huset.(Har sett et par grønnfinker)Gråsisik og grønnsisik er også fraværende i år. Alle disse har vært helt vanlig andre år. Hva er årsaken?
J. (30.01.2010)
Svar:
Våre vinterfugler streifer vidt omkring på leting etter gode frøsettinger i skogsområder. Se svar på nedenstående spørsmål.
Morten Ree (30.01.2010)
Dompap
Har fulgt med foringsplassen siden november, besøket har vært veldig bra iår. Likevel savner jeg Dompap, så en hunn i romjulen og en hann forrige uke, det er alt. Ifjor i begynnelsen av januar noterte jeg 11 Dompap samtidig og observerte nesten fugl i variernde antall hele januar og 2 uker inn i februar. Hadde forventet flere iår pga kulden, men nei. Andre som har opplevd samme?
L.R.S. (30.01.2010)
Svar:
Våre vinterfugler går under begrepet stand- og streiffugler. Det vil si at fuglene streifer vidt omkring. Frøsettingen hos de forskjellige treslag bestemmer ofte hvor fuglene tar tilhold vinterstid. Derofr kan man oppleve år med mye fugl ved foringsplassen, som kan bety at det er mye frø å finne i nærliggende skogområder. Arter som dompap, grønnfink og spesielt gråsisik og grønnsisik kan streife over hele skandinavia i store flokker. Disse artene vil oftest komme ned til foringsplasser spesielt når snø og frost legger seg i greinene på trærne, da vil det være vanskelig å finne frø.
Morten Ree (30.01.2010)
Hvem er dette ?
My "Norsk" is not so good, excuse me, therefore I'll wright in english.
I saw that bird in August 2009 in the Fedafjord and can't determinate it. Can You help me ?
D.B.Z./.T. (29.01.2010)
Svar:
This looks like a juvenile Tringa totanus (Common redshank, Rotschenkel).
Roar Solheim (29.01.2010)
spurvene!
Jeg lurer på hvor spurvene har tatt veien? Bor i Vågsbygd,5km. fra Kristiansand,har litt" skogstomt"bak huset.Tidligere var det mye gråspurv her ,men nå,,ingen å se.Vi har foringsbrett,og her kommer mest skjærer,ca 14stk.er normalt og de er til stor plage for spesielt meiser og blåmeiser.ellers er det jevnlig besøk av svarttrost,2stk.Av og til rødstrupe,en dompapp,og det var masse sidensvans her for et par uker siden.og kråker er også her innimellom.Så er det noen som ligner litt på sidensvans,kansje litt større,men ikke "kam" på hodet.Hele året er det uten tvil mest skjærer her og minst gråspurv..hvor er de?I 1993 fløy det en fugl i vinduet og besvimte,det var en kjernebiter fant jeg ut.Aldri sett her siden.denne fuglen kom seg og tok til vingene igjen,men er ikke det en sjelden art her? hilsen David R.M-J
D. (29.01.2010)
Svar:
Gråspurvene er veldig lokale, og av og til kan de forsvinne lokalt, kanskje blir plassen overtatt av pilfinkene. Kjernebiteren er vanlig her langs Agder-kysten, men de er også selektive på hvilke forplasser de besøker. I Grimstad hvor jeg bor, har jeg furutrær rundt forplassen. Her har jeg bare sett kjernebiter en gang. Men bare få km unna hvor det er løvtrær rundt forplasser, dukker de opp i stor emengder. Kjernebiterne ser tydelig ut til å foretrekke forplasser ved eller i løvskog. Jeg vet ikke hvilke fugler du kan se som kan ligne sidensvans, men i vinter har det vært mye gråtrost i traktene. Kan det være disse?
Roar Solheim (29.01.2010)
Hvor sover egentlig fuglene?
Hei,
dette virker sikkert som et tåpelig spørsmål, men hvor sover egentlig fuglene? Jeg tenker på både store og små. Det er vel ikke nok fuglekasser og slik til å romme alle småfuglene, og de store fuglene får jo ikke plass der? Hvor er alle måkene, skjærene, kråkene osv. om natten? Liker de seg kanskje best rundt byer pga. varmeøy-effekten og at de kan gjemme seg unna i kriker og kroker? Jeg har også sett en del fugl som sitter på tak ved siden av dampende skorsteiner?
R. (29.01.2010)
Svar:
Fuglene forsøker å finne soveplasser der de er i skjul for andre som kan spise dem (rovpattedyr, ugler, rovfugler). Meiser og spurver, som er hullrugere, søker gjerne inn i hule trær, fuglekasser eller i hulrom i hus (under takstein). Hvis du sjekker fuglekasser om vinteren etter at det har blitt mørkt, og lyser ned i kassene, kan du ofte finne meiser som sitter enkeltvis i kassene. Kråkefugler samler seg i store flokker, og sitter oppe i tette trær om natta. Når de sitter i en stor flokk, er det vanskeligere for rovfugler og ugler å "snike" seg innpå dem for å fange et måltid. Måker sitter gjerne også i grupper, noen kan kanskje søke seg til hustak inne i byer. Ender legger seg ofte ute på vann og sover, da kan ikke rødrev og mink få tak i dem. Mange spurvefugler gjemmer seg bort inne i tette busker og kratt når de sover.
Roar Solheim (29.01.2010)
Spurv?
Hei! Vi har mengder av arter på fuglebrettene våre,- vi har foret i skogkanten med alt av godbiter som finnes helt siden 1992. Det underlige er at vi ALDRI har hatt spurv på besøk. Flere Pilfinker stikker innom men aldri spurv! Vi bor i Lier 355m over havet.
Hilsen Inger Lise
I.L.K. (29.01.2010)
Svar:
Her berører du noe som mange vil kunne oppleve, nemlig at enkelte fuglearter er veldig lokale i sin opptreden. Selv om arten finnes i regionen, så kan den helt utebli fra noen foringsplasser. Det skyldes nok da at terrenget omkring (skogtype, treslag, åpenhet osv.) varierer. Gråspurvene har en tendens til å være veldig lokale. Nær gårder (og særlig der det er husdyr), finner en ofte gråspurv. I byer er det også ofte gråspurv, men likevel dukker de ikke opp overalt i enhver by. Slektningen pilfink er trolig mer vanlig på mange steder enn det gråspurven er.
Roar Solheim (29.01.2010)
måker, skjærer og duer på fuglebrettet
Jeg har en liten foringsplass om vinteren for småfugler på en balkong i 8. etasje i boligblokk i Oslo. Den er flittig besøkt av en 5-6 slag småfugler, men kulda har nok vært hard for dem for det er mindre av dem nå enn før jul. Dessverre er det masse skjærer, duer og måker i nabolaget og selv om jeg elsker fugler vil jeg nødig ha disse på balkongen. Etter litt utprøving består utvalget på brettet nå av solsikkefrø og jordnøtter i dispensere som de store fuglene ikke kommer til i. Da har jeg en og annen desperat due eller skjære på besøk som støvsuger golvet. Har du noe tips om andre ting jeg kan "servere" uten å tiltrekke de store fuglene? Meiseboller og brød går ikke.
E. (28.01.2010)
Svar:
Halve kokosnøtter, og fett i metallnetting er fine ting for små fugler som meiser. Du kan forsøke å lage et foringsbur (se på denne nettsiden:http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf)
Der finner du beskrivelse av hvordan du lager et slikt forbur. Da slipper bare småfuglene gjennom, og de store må nøye seg med smuler på bakken.Roar Solheim (28.01.2010)
Hvilke typer fuglekasser bør vi satse på?
Vi bor på Hidra, en øy i Vest Agder. Vi har de vanlige småfuglene på buglebrettet, som meiser og rødstruper ol.
Det må være fugler som ikke forlater ungene ved aktivitet i hagen.
Vi har katt, så kasser i trær er ikke aktuelt.
Har du en link til en side med tegninger og mål på fuglekasser. Pluss hvilke fugler som trives i dem, og hvor de bør henge.
N.N (28.01.2010)
Svar:
Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlife.no), og søker under Fuglevennen og tidsskrifter, så vil du finne eldre versjoner av bladet Fuglevennen som PDF-dokumenter. I disse heftene står det mye om fuglekasser.les der! Ellers kan du lete i Fuglevennboka (Aschehoug), som kom ut sommeren 2009.
Roar Solheim (28.01.2010)
Hvor har det blitt av småfuglene?
Vi bor i et skogsområde uten kjørevei, bare vårt hus. Har et par foringssteder, stort sett solsikkefrø, men ingen fugl. Har sett 2 dompapper, vanligvis har det vært 6 - 8 om gangen. Ikke engang kjøttmeiser som har kommet i flokker til foerautomaten ellers.
K.H. (28.01.2010)
Svar:
Mange lurer i disse dager på hvor småfuglene har tatt veien. Etter at midtvinterskulda slapp taket, har det plutselig blitt færre fugler på forplassene. Jeg vet ikke hvorfor, men mistenker at mange fugler har trukket sydover straks den verste kulda ga seg. Generellt har det vært lite dompap og grønnfink å se på forplasser i hele Sør-Norge i høst og vinter.
Roar Solheim (28.01.2010)
steinskvett
Jeg har noen ganger møtt på en fugl i mitt nærområde som jeg har identifisert som steinskvett. Er dette en vanlig fugl i Oslo by?
E. (28.01.2010)
Svar:
Så vidt jeg kjenner til så er ikke steinskvetten spesielt vanlig inne i byer, og i alle fall ikke i Oslo. Men det betyr ikke at enkelte kan finne gode leve- og hekkeområder der.
Gå inn på nettet og søk på Norsk Ornitologisk Forening, og slå opp fugleforeningen i Oslo og Akershus. Da finner du navn på kontaktpersoner du kan spørre om dette. De har bedre og mer oppdatert lokalkunnskap enn jeg.Roar Solheim (28.01.2010)
verdens mest høytflygende fugl
Hei,lurer på hvilken fugle art som flyr høyest
N.N (28.01.2010)
Svar:
Ikke helt godt å si, men stripegjessene skal visstnok kunne krysse Himalayafjellkjeden på mer enn 8000 meters høyde!
Roar Solheim (28.01.2010)
Sidensvans
Hvorfor heter fuglen Sidensvans?
L.I. (28.01.2010)
Svar:
Navnet kommer visstnok fra tysk "Seidenswans" (skrivemåten er nok ikke korrekt), hvilket betyr silkestjert.
Roar Solheim (28.01.2010)
Hvorfor tramper måkene?
Hei! Jeg studerer i england og har utsikt over en grønn mark her jeg sitter og leser. Ofte samler måkene seg på plenen her, de står gjerne to og to, og tramper i lange tider på stedet hvil. Hva er det de driver med? Det ser veldig morsomt ut, men er svært distraherende når jeg ikke skjønner hva de får utav det.
K.S. (28.01.2010)
Svar:
Både måker og en del vadefugl søker næring ved å trampe (eller skal vi kanskje si steppe?) med den ene foten mot bakken. De forsøker å skremme meitemark og andre virvelløse dyr til å bevege seg, slik at de får øye på dem og kan plukke dem opp. Vipene gjør også dette, og trekker opp svære meitemark.
Roar Solheim (28.01.2010)
Klippespurv
Jeg mener bestemt vi har besøk av en klippespurv i dag, en hann fugl. Han holder til i en stor syrinbusk og like under den spiser den det som er kastet ut av fuglebrettet like ovenfor (solsikkefrø, havregryn, hvetekim). Jeg leser i min fuglebok at den ikke forekommer i Norge. Kan det være mulig?
K.F. (28.01.2010)
Svar:
Spennende! Klippespurv er faktisk aldri påvist i Norge tidligere, så det er en sensasjon om du har besøk av en slik! Uansett, alt er mulig når det gjelder fugler. De merkeligste funn blir gjort til de merkeligste årstider. I desember var det en kar som plutselig fikk besøk av en vinterjunko på foringsplassen sin i Grimstad. Dette er en nord-amerikansk art som er uhyre sjelden i Norge. Se her:
http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q=8&antall=50&offset=1&term=vinterjunko&send=S%F8k!&q_id=10456
Har du mulighet til å fotografere fuglen? Det trenger ikke å være et godt bilde, men et bilde kan i alle fall være nok til å sikkert artsbestemme fuglen. Du kan legge inn bildet her på Spør en ornitolog, eller sende det til fuglevennen@birdlife.no. Lykke til!Frode Falkenberg (28.01.2010)
Hauk i drabantby i Oslo
Min sønn så en stor fugl fange en skjære midt i borettslaget vi bor i på Furuset i Oslo. Skjæra ble fanget i luften og så løftet opp på en veranda. Jeg satt inne og reagerte på en tynn skrikende lyd fra en fugl jeg ikke hadde hørt før. Han mente det så ut som en stor haukefugl. Kan det være mulig at hauk fanger så stor fugl midt i et boligområde i Oslo? Eventuelt hva slags fugl finnes der?
T.P. (28.01.2010)
Svar:
Ja, det er godt mulig at en hauk jakter fugl i boligområder. Dette skjer rett som det er om vinteren. Det kan også være en vandrefalk. Aktuelle kandidater er spurvehauk, hønsehauk og vandrefalk. Les mer om de forskjellige artene på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Frode Falkenberg (28.01.2010)