Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 133 til 45 182 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
skadd stokkand
Har tatt hand om ei and som låg under ein bil i 15 kuldegrader. Venga ligg ned, men berre den nederste delen. Fuglen er ein hann av stokkand. Den var heilt utsvolten og åt masse. har no fuglen i eit dusjkabinett, der den bader, eter masse, ( kokt korn, mais, brød og vatn) Den er kvikna til og gir klar beskjed dersom vi vert for nærgåande.
Veterinær vil kunn avlive. Kva er lurt å gjere her. Kan få fuglen undersøkt kanskje på mandag av ein anna veterinær. Kan få låne eit lite tomt hønsehus, med sand på golvet. vert kanskje for varmt på eit bad,kva mat bør den forast med. Dette er ein vill fugl, har vi lov til å ta hand om den.
Helsing Unn Vatsø
N.N (05.02.2010)
Svar:
Det er svært få veterinærer som har god praksis og kunnskap om behandling av ville fugler, og derfor kan du lett få standardsvar om avliving. Derfor kan det være lurt å få en erfaren ornitolog til også å se på skaden. Han vil gjerne kunne vurdere om fuglen har en sjanse til å bli bra eller ikke. Let på organisasjonsdelen under nettsiden til NOF (www.birdlife.no), da bør du kunne finne navn på kontaktpersoner nær der du bor.
Oppstalling i hønsehus høres helt topp ut! Bare sørg for at anda har tilgang på en balje med drikkevann. Legg gjerne en stein eller noe tungt ned i balja slik at fuglen ikke velter den.Roar Solheim (08.02.2010)
fuglelus /fuglelopper
fuglelus og fuglelopper går i dvale om vinteren kor manga - grader tåler sånne kryp før de våkner oppatt
K... (06.02.2010)
Svar:
Det vet jeg rett og slett ikke. Men loppene klarer nok å overleve nede i et fuglereir selv om det blir ned mot -20 til -30 grader ute, for jeg har selv hatt fuglekasser med masse lopper rundt inngangshullet på våren, etter slike vintre. På grunn av fuglelopper kan det lønne seg å rense fuglekassene mens det er kuldegrader i lufta.
Roar Solheim (08.02.2010)
svarttroster
Vi har i flere år hatt noen svarttrost om vinteren som har hatt hvite fjær i den svarte fjærdrakten. Noen har enkelte hvite fjær som små hvite prikker, mens andre har feks. en større ring rundt brystet, nesten som et strikkemønster. Hva kommer dette av?
R.M.5.F. (07.02.2010)
Svar:
Dette er en genfeil som forårsaker at enkelte fjær ikke tar til seg fargestoffer (melanin) under utveksten. Disse fjærene blir da hvite eller svært lyse. Derfor kan slike fugler få en spraglet fjærdrakt med hvite fjær innimellom normalfargede fjær. De er altså IKKE albino eller delvis albino.
Roar Solheim (08.02.2010)
Ang. mandler
Jeg har flere ganger hakket mandler for å mate ei markmus med, men kjøttmeisene kommer lynkjapt og stjeler mandelbitene. Til tross for at kjøttmeisa har tilgang til både meiseboller og solsikkefrø. Valnøtter er enda mer populært. (Hasselnøtter har jeg ikke prøvd.)
N.N (08.02.2010)
Svar:
Interessante observasjoner. Nøtter i sin alminnelighet bør være populære, fordi de er svært fettholdige, og dette er fuglene interessert i.
Roar Solheim (08.02.2010)
sykdom på grønnfink
Ved foringsplassen på hytta registrerte vi to unge grønnfinker som ble igjen på foringsplassen, da de andre fløy sin vei i flokk. I løpet av de nermeste dagen holdt de seg i nærheten av forplassen, men var lite aktive. Etter vert så ble de svakere ,og en morgen fant vi dem døde.
Vi gravet dem ned, men lurte på hva som var orsaken til tagedien. Har denne arten lett for å pådra seg sykdom eller parsitter som langsom tar livet av dem ?
Også greit å vite om dette eventuelt kan smitte over på mennesker eller andre fuglearte.
P.B. (08.02.2010)
Svar:
Grønnfink er en av de fugleartene som lett kan rammes ved f. eks. et utbrudd av salmonella. Dette er er sykdom som av og til rammer småfugler, men som også vi mennesker blir syke av (diare). Grønnfink kan også rammes av andre sykdommer. I fjor ble det mange steder registrert en sykdom som kalles gulknopp på grønnfinkene. Hvis det er mistanke om at salmonella rammer fuglene på en forplass, bør en slutte å fore i et par uker, og ta inn og vaske forautomater/forbrett.
Roar Solheim (08.02.2010)
Gråsisik
Vi har noen foringsautomater noen meter fra et vindu og igår fløy det en gråsisik inn i vinduet vårt. Vi holdt/hadde den i en eske i nesten en time, før den begynte å hoppe, og gjemte seg i et lite hull.
I dag er den her fortsatt og det ser ut som om den har brukket vingen. Den spiser litt frø, men er det noe vi kan gjøre??
S. (06.02.2010)
Svar:
Hvis dere fremdeles har den i esken, så bør dere holde den der i et par uker for å se om vingen gror. La den få mest mulig ro slik at den ikke bruker vingen mens den leges. Sett inn en liten skål med vann, og gi den brødsmuler, lettkokte havregryn og eventuellt andre, små frø.
Roar Solheim (07.02.2010)
Fuglemating
Har hørt at mandler også er fint å fore fuglene med, så
jeg har fylt opp en fuglemater med det, men mandlene blir nesten ikke rørt. Derimot meiseboller , solsikkefrø og brødsmuler er veldig populært. Er ikke mandler bra ?
B.H. (06.02.2010)
Svar:
Det var interessant. Forsøk å kappe mandlene i mindre biter. dersom fuglene fremdeles ikke vil ha dem, så er det en interessant observasjon. Du kan f. eks. sette to skåler ved siden av hverandre, og legge opphakkede mandler på den ene, og opphakkede hasselnøtter på den andre. Da får du sett om fuglene foretrekker hasselnøttene fremfor mandlene. Send oss gjerne resultatet.
Roar Solheim (07.02.2010)
Dvergpapegøye
Dette er kanskje ikke rett sted og spørre men kan du gi meg litt fakta om en Dvergpapegøye?(Mat, Størrelse og aggrisivitet)
M.K.D. (06.02.2010)
Svar:
Du må lete etter sider om papegøyer, skrevet av burfuglfolk.
Roar Solheim (07.02.2010)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl er dette?
H.S. (06.02.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en alkekonge - den minste av alkefuglene.
Roar Solheim (07.02.2010)
Kjøttmeis i veggen
Etter litt undersøkelse har vi funnet ut at det er kjøttmeis som er inne i veggen i eneboligen vår. Den flyr inn gjennom en luke i veggen, som det tydeligvis må mangle noe gitter i. Hører den piper og flakser inne i veggen (tør ikke åpne luken fra innsiden) Etter en stund ser vi den komme flyende ut av luken på utsiden. Vil helst ikke at den skal bosette seg permanent der med egg/familie til våren. Den kan vel ikke ha egg der allerede? Hva skal vi gjøre for at den forstår at den ikke kan bo der? Kan jo ikke bare tette luken, i tilfelle det fortsatt er fugl inne i veggen når vi gjør det...
N.N (07.02.2010)
Svar:
Den sitter trolig bare inne i luka om natta for å sove på et trygt sted. Hvis dere venter til ut mot slutten av mars, når det ikke er så kaldt, kan dere sette på netting på utsiden midt på dagen. Kjøttmeisen begynner først å bygge reir i overgangen april-mai, så mars er en trygg tid å sperre luka på.
Roar Solheim (07.02.2010)
uredde fugler
Ved vår hytte på fjellet på ca 850 m over havet,forer vi fuglene sommer og høst.
Den mest aktive er granmeisen, og vi er blitt svært glad i den.
Det som forundre oss mest, når det gjelder granmeisen, er at den er totalt uredd, så vi kan fore den fra hånd om vi vil. Lauskrika er også ganske uredd, men litt mere skvetten enn grameisen.
Hvorfor er det slik at noe arter er nærmest tamme. Er det forsket noe på dette?
Vi har også lurt på om det er riktig av oss og fore fuglen vår,sommer og høst. De fleste arter hamstre jo , så det er kanskje greit? Går ut i fra at de finner igjen maten når de trenger den i den kaldeset perioden.
Vi koser oss med fuglelivet og den vakre sangen om morgenen. Håper det greit at vi gir noe tilbake
P.B. (07.02.2010)
Svar:
Det er et interessant spørsmål hvorfor noen er mer tillitsfulle enn andre. Generelt er det ofte slik at fugler og pattedyr som har liten erfaring med mennesker, også er de mest tillitsfulle. Det kan nok tenkes at dette er grunnen til at typisk skoglevende arter som granmeis og lavskrike ofte er så tillitsfulle. Fugleforing kan dere holde på med så mye dere lyster! Fuglene har som regel alternative matressurser dersom de ikke finner mat på en forplass. Forplassmaten er et ekstra energitilskudd som fuglene ikke trenger å lete så mye for å finne fram til.
Roar Solheim (07.02.2010)
Hva slags fugl er dette
De siste ukene har en ny fugl vært flittig gjest sammen med alle småfuglene i haven vår. Legger ved bilde. Har sett i fugleboka, men finner den ikke. Den sitter aldri på brettet, men plukker frøene nede på bakken. Gråsvart med noe lysere sjateringer i vingene og på brystet, mørkt nebb, størrelse: mellomting mellom dompap og trost. Kan dere hjelpe meg.
S.H. (07.02.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost hann. Det er en ungfugl klekket i 2009, derfor har den mørkt nebb. De får først guloransje nebb når de blir eldre.
Roar Solheim (07.02.2010)
Er dette en villfugl?
Denne fuglen har holdt til i ei lun vik ved Mastrafjorden i Rennesøy noen dager i den uvanlige vinterkulda på disse breddegrader.Hva slags fugl kan det være?
B.B. (05.02.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en forvillet, hvit tamgås.
Roar Solheim (07.02.2010)
kokosmasse
I oppskriften for meisbolle står det at en skal tilsette kokosmasse,i ei bok jeg har om fuglforing står det at kokosmasse er ikke bra.Boken er skrevet av Karl H Brox og Roger Aasbach
J.G. (04.02.2010)
Svar:
Jeg vet ikke sikkert om kokosmasse bare er reven kokos, eller om den er behandlet på annen måte. Dersom det er rå, ubehandlet kokos, så kan det ikke være noe problem for fuglene å spise det, siden fugler som meiser og spetter hakker villig vekk på innmaten i delte kokosnøtter uten problemer. Men hvis slik kokosmasse er behandlet eller tilsatt noe, så kan spørsmålet kanskje ha et annet svar. Dette vet jeg rett og slett ikke. Jeg ville ha smakt på slik kokosmasse selv, siden jeg vet hvordan kokosnøttkjøtt smaker. Smaker det likt, ville jeg ha lagt det ut til fuglene.
Roar Solheim (04.02.2010)
nybegynner som fuglemater
Jeg har aldri matet fugler før, men så at vg annbefalte folk å mate fugler nå i kulda. Jeg bor på sørlandet, og har lyst til å mate "alle" fugler som trenger litt hjelp nå i kulda. Jeg har kjøpt: High energy seed mix, High energy snax,High energy nuts fra Nature for all seasons og solsikkefrø. Hvis jeg forer med dette, får alle fugler noe de kan spise da?
A.J. (04.02.2010)
Svar:
Dette er bra mat for mange arter. For troster og rødstrupe er myk frukt (overmodne epler og pærer) i tillegg veldig bra kost.
Roar Solheim (04.02.2010)
Hvilken and kan det være?
Jeg var en tur utpå isen på vannet nedenfor oss idag, så fant jeg en and jeg aldri har sett før. Jeg klarer heller ikke finne utav hvilken det kan være? Nærmeste jeg kommer er hvitøyeand, men denne har jo gult øye?
S.H. (04.02.2010)
Svar:
Dette er en toppand hunn.
Roar Solheim (04.02.2010)
Gjerdesmett
Har hatt gjerdesmett på foringsplassen i hele vinter. Den var veldig rolig da det var ned mot -30 gr her, flyttet seg nesten ikke så jeg fikk fylt på mat engang. Brukte nok minst mulig energi. Trodde den ble borte, men i dag (-4 gr)var den på plass, mye kvikkere :)Måtte fortelle... ser det som en gladmelding. Aldri sett den her vinterstid før:)Tror ikke det er vanlig at den overvintrer her i innlandet?
T.H.L. (04.02.2010)
Svar:
Heisann Tone! Bildet ditt viser faktisk en trekryper. Ikke noen vanlig art på norske foringsplasser. På årets hagefugltelling ble den påvist på bare 3% av foringsplassene som har registrert seg: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl
Frode Falkenberg (04.02.2010)
Foring av Stokkender
Er det ikke mulig og registrere data for foring av stokkender?
Jeg har foret mellom 30 og 50 stokkender hver dag i hele vinter med brød. Kjøper gammelt brød på butikken.Det har hendt at jeg har sett ender med fiskekroker i nebbet, har ikke klar å få tak i dem for å hjelpe. Kan disse klare seg?
E.N. (04.02.2010)
Svar:
Joda, det er fullt mulig. Når du er inne på registreringsskjemaet er det vanlige arter på foringsplassen som vises automatisk. Under selve skjemaet finner du en rullegardin der du kan velge "alle norske arter". Gjør det, og du vil kunne velge stokkand og andre arter.
Frode Falkenberg (04.02.2010)
foring
Hvor lang tid tar det før fuglene finner foringsplassen? Jeg har "matstasjon" på to sider av huset med meisebolle, frø og brødrester/julekaker som har hengt ute vel en måned, men jeg ser ingen fugler. Dette er plassert høyt oppe på veggen for at katter ikke skal komme til.
A. (02.02.2010)
Svar:
Fugler pleier vanligvis å oppdage mat bare minutter etter at den er hengt ut, så hvorfor fuglene ikke kommer på din mat, er vanskelig å si.
Roar Solheim (03.02.2010)
Foring
Ser av oppskriften på kjempemeisebolle at det er brukt kokosmasse. Har alltid hørt at dette IKKE skal gis småfugler. Er det ny viten som sier at dette nå er greit ?
N.N (03.02.2010)
Svar:
Ubehandlet, rå kokos har alltid vært ettertraktet fuglemat, og halve kokosnøtter er flott å henge ut til meiser og spetter.
Roar Solheim (03.02.2010)
så vit ugle i skogen i nodretrysil!
hei hvor mange vite uggler er det i norge nå?
jeg så en for over 20 år siden i nordre trysil ved en bekk som renner ut i TrysilElva!heter det snøuggle?
S.K. (03.02.2010)
Svar:
Det er flere ugler som kan se nesten hvite ut dersom du får se dem fra undersiden. Spørsmålet er hvordan den fuglen du så oppførte seg.
Roar Solheim (03.02.2010)
Kvinandkasse
Skal det være flis i andekassene og i tilfelle hvor mye ?
J. (03.02.2010)
Svar:
Det skal være ca 10 cm med oppsmuldret treflis i bunnen av en andekasse (altså ikke sagflis, men litt grovere flis).
Roar Solheim (03.02.2010)
Hvilken fugl kan det være?
Jeg bor i skogen ved Elverum og har mange fulger på fuglebrettet. For en uke siden dukket det opp en "ny" som jeg ikke kan artsbestemme. Jeg har tittet i fugleboken, og den som ligner mest er Trepipelerke. Men i følge boken kommer ikke den før i mai... Altså: Størrelsen er litt mindre enn en spurv, den er brun med litt hvitt på vingene og langsgående "striper" på undersiden. Noen (hannen?) har svakt rødlig bryst.
En annen ting jeg vil nevne er at jeg i sommer fant mange døde og døende grønnfinker, spesielt ungfulg. Hva kan det komme av?
S. (03.02.2010)
Svar:
Jeg tror kanskje heller at du har sett gråsisk - sjekk denne.
Roar Solheim (03.02.2010)
Dompapp
Jeg har en dompapp inne som fløy i vinduet og ble litt ør i toppen.Nå har den kommet seg bra og har tenkt å slippe den løs men har lyst til å merke den.Hva skal jeg bruke?Må jeg få tilsendt fra et firma eller noe sånn+
G.F. (31.01.2010)
Svar:
Du må få en ornitolog som har tillatelse til å ringmerke fugl til å merke den. Du har ikke selv lov til å sette noen slags merker på en vill fugl, da kan du skade fuglen.
Roar Solheim (02.02.2010)
Burfugl
Hvor mye drikker i gjennomsnitt en liten burfugl(feks kanarifugl) i døgnet?
L. (01.02.2010)
Svar:
Dette må du spørre burfuglfolk om. Her kan vi mest om ville fugler.
Roar Solheim (02.02.2010)
Matvaner
Kan ender spise havregryn?
H.M.A. (01.02.2010)
Svar:
Det tror jeg er helt OK.
Roar Solheim (02.02.2010)
Foring
Jeg bruker en blanding av nøtter, solsikkefrø og en blanding som heter "Natur for all seasons". Den inneholder etter hva det står på pakken: Korn,frø. Det er solsikkefrø og antagelig hirsefrø og hvetekorn. Jeg er ikke sikker på om det er noe vits i å bruke dette for hirseføene og hveten havner på bakken etter at pilfinken har vært på "Huset" jeg bruker. Pilfinken sitter og hiver småfrøene ut med nebbet!
Kan jeg gå over til å bare bruke nøtter og solsikkefrø? Artene jeg har er: Spurver-gul/grå. Meiser-kjøtt/blå/løv. Finker- pil og bok. Avogtil: Rødstrupe, spettmeis, gråsisikk
S.G. (02.02.2010)
Svar:
Hvis fuglene vraker de frøene du nevner, kan du slutte å bruke frøblandingen - det blir jo bare sløseri. Solsikkefrø og jordnøtter er blant det aller beste du kan gi fuglene, og da går det vanligvis ikke noe til spille. Derfor kan du gjerne bytte forsort for de artene du nevner.
Roar Solheim (02.02.2010)
gråspurv -pilfink
Det har vært et forskningsprosjekt på flere øyer i Lurøy over flere år hvor det er registrert lokale hybrider.På gårdene her er det mye spuv,mange kommer hit til våre foringsbrett.Vi ser nå flere varianter,sammen.Er disse hybridene formeringdyktige,har hørt de er oftest sterile.
H. (02.02.2010)
Svar:
Aner ikke om hybrider av gråspurv og pilfink er sterile, men jeg antar at de vil kunne være forplantningsdyktige. Langt flere slike krysninger er fertile enn man tidligere trodde.
Roar Solheim (02.02.2010)
Meisene har forduftet på Vinterbro !
Hei. jeg mater fuglene vinteren i gjennom, vanligvis som nå, med solsikkefrø fra automat og på brett, brødsmuler, meisebolle, talg i hul trestokk kjøpt et el. annet sted, pose med fuglepeanøtter og fuglenek. Det tiltrekker seg en sverm av kjøttmeis og blåmeis i de kalde periodene, samt en del spettmeis, svartmeis og noe toppmeis og løv-el. granmeis. Det pleier å være svært livlig ved foringsanlegget mitt, men nå har jeg ikke sett en meis på ca. tre uker. En gjeng med dompaper er stadig innom, i helga så jeg også nøtteskrike, skjære og grønnfink, men ikke en meis. Hva kan ha skjedd ? Jeg hadde ikke tid til en ordentlig telling så jeg har ikke rapportert noe slikt, men jeg savner meisene. Kan det være sykdom ? Har dere hørt om dette fra flere ? Gjerdsmetten pleier også interessere seg for vedstablene mine, men har heller ikke vært å se på en stund.
D.H. (02.02.2010)
Svar:
Gjerdesmetten kan ha omkommet i kuldeperioden - den er utsatt når det blir kaldt lenge. Mange har rapportert om meiser og andre fugler som tilsynelatende ble borte i det kuldeperioden etter nyttår avtok. Dessverre er det ikke mulig å si sikkert hva som har skjedd, men observasjonene er interessante og nokså overraskende.
Roar Solheim (02.02.2010)
Sidensvans på fjellet nå?
I går ble det obsevert tre Sidensvans 350 m over havet i Sogn og fjordane. Dette er på en fjellgård der disse fuglane ikke er å se, hverken sommer eller vinter...Er dette noen som " rømmer " landet og er på vei til varmere strøk? I siste liten?
N.N (02.02.2010)
Svar:
Vanskelig å vite. Det har vært mye bær i hele Sør-Norge i høst, og det har ført til at bærsisere som sidensvans og gråtrost har holdt ut veldig lenge. Når bærmengdene avtar, begynner sidensvansene å lete etter knopper og skudd av ymse trær og busker. Kanskje disse fuglene har vært på jakt etter slik mat?
Roar Solheim (02.02.2010)
Nødvendig med parring i vatn ?
Må ender ha parring i vatn for at det skal bli befrukta egg? Kan vi ruge ut egg som er lagt i huset om vinteren når andriken går saman med dei ?
H.V. (01.02.2010)
Svar:
Ender trenger ikke å parre seg i vann for å befrukte eggene. Gressender kan like gjerne parre seg på land. Om egg lagt nå er befruktet ller ikke, er umulig å vite. Da må du rett og slett ruge dem en tid, og så gjennomlyse dem for å se om det blir noe fosterutvikling.
Roar Solheim (02.02.2010)
Meisebollers innhold
Tenkte jeg skulle lage meiseboller og henge ut, både i hagen og i skogen vår. Finner utallige oppskrifter. Men hvilken type fett er best for fuglene? Hva er ellers best å ha i? Må solsikkefrø være uten skall, eller kan man ha de i slik de er? Kan jeg ha i linfrø? Vallnøtter? Har noen i skapet som er gått ut på dato, men de lukter ikke harskt, kan de brukes?
A. (02.02.2010)
Svar:
Delfia matfett er OK å bruke, men hvis du ikke har noe i mot kraftig lukt, så kan du selvfølgelig også smelte sauetalg eller dyrefett, men matfettet er det enkleste. Solsikkefrø kan brukes både med og uten skall, men hvis du bruker uten skall, så sparer du fuglene for arbeidet med å fjerne skallet. Innmaten av valnøtter er kjempebra - bare bruk dem når de ikke lukter vondt! Dette høres ut til å kunne bli flotte meiseboller!
Roar Solheim (02.02.2010)
Mye fugl her:-)
Ser i mange andre spørsmål her at det er lite fugl i perioder, og lite grønnfink på sørlandet. Jeg bor på sørlandet (et par mil fra kysten), og her er det masse grønnfink iår. Pleier ikke å se så mange, men iår har det vært flere flokker her. Den største flokken er på rundt 60 fugl, og den har vært her flere ganger i det siste. Også flokker på ca 20 og ca 30 har vært innom. Antar at det er forskjellige flokker. De setter seg gjerne på et strømledning inn til huset når de blir skremt fra foringsplassen, og da er de lette å telle.
Ellers også mye kjøttmeis og blåmeis. Noen dager innimellom er det lite fugl, men stort sett bra. Skulle gjerne hatt flere arter innom, men det mangler ikke på fugl heldigvis:-)
A. (02.02.2010)
Svar:
Det var hyggelig å høre at i hvert fall noen har mange grønnfinker på besøk, for det er svært mange som har kommentert mangelen på grønnfink i vinter.
Roar Solheim (02.02.2010)
Gråtrost?
Hei! Har meiseboller og hjemmelaget for med fett & frøblanding i ei bjørk ved huset. Har mye blåmeis og kjøttmeis på besøk, pluss to flaggspetter som herjer i meisebollene. Så i dag kom det jeg mener en gråtrost å satte seg i bjørka. Satt i noen sekunder før den dro avsted.Kan det være en gråtrost så tidlig på vinteren?
T. (02.02.2010)
Svar:
Det hadde vært fint om du hadde nevnt hvor i Norge dette er. Det var store mengder gråtrost som ble værende lenge ut over høsten i Sør-Norge, fordi det var så mye rognebær og andre bær å spise. Da kulda kom ved juletider, var trostene "fanget", og det var mange steder store gråtrostflokker å se. Så derfor er det ikke så rart at du ser gråtroster nå i vinter. Hvis det er lite bær om høsten, pleier de fleste gråtrostene ganske raskt å ntrekke ut, og svært få overvintrer.
Roar Solheim (02.02.2010)
tenner
du sier at svaner ikke har tenner, men jeg har, i nærkontakt med en som freste til meg, sett noe som lignet veldig. hva var dette?
C. (02.02.2010)
Svar:
Det er ikke tenner, selv om det kan se slik ut. Men mange av andefuglene har tagger på innsiden av nebbkanten. De siler ut småplanter eller smådyr mot disse rillene, og hvis de biter eller snapper etter deg med fingrene, så kan det kanskje også føles som små tenner.
Roar Solheim (02.02.2010)
hei
hvilke uglekasse bør jeg henge på haukelifjell. 1000-1300 meter over havet!
N.N (02.02.2010)
Svar:
Så høyt opp er det trolig bare haukugle som kan være en aktuell art. Men dette avhenger av mengden av skog på stedet. kanskje en sjelden perleugle kan dukke opp...
Roar Solheim (02.02.2010)
Hvilken fugl er dette?
Greier ikke se hvilken fugl dette er. Ligner veldig på en trost synes jeg, men den virket hakket større og i tillegg har den et veldig tydelig rødt område under hodet på fremsiden. Fikk desverre ikke bilde av dette da den ble skremt da jeg forsøkte å gå nærmere. Den og noen meiser spiste de sorte hagebærene på trærene.
Hordaland 420moh, 2 februar.
B.O.F. (02.02.2010)
Svar:
Dette er en gråtrost. Den er orange i brystet med mørke flekker.
Roar Solheim (02.02.2010)
Foring kun med frukt, er det nok for Troster?
Klarer Troster å få i seg nok fett til å overleve, i vinterkulden, ved kun foring med bananer og annen frukt?
Eller er det nødvendig å gi maiseboller i tillegg?
N.N (02.02.2010)
Svar:
Frukt inneholder sukker, som, fuglene omdanner til fett, så frukt er ypperlig for trostefugler. Men du kan gjerne prøve å gi dem lettkokte havregryn også.
Roar Solheim (02.02.2010)
Rypepredator?
Høsten 2008 var jeg vitne til at ei ugle tok ei lirype i flukt ved å angripe den ovenfra. Det hele gikk så fort at jeg ikke med sikkerhet kan si hvilken ugleart det var. Den var ikke stor, realtivt lys, og ut fra det jeg så tror jeg det var en jordugle. Er det vanlig at en jordugle klarer å ta en tilsynelatende frisk lirype, eller er dette spesielt?
J.N. (02.02.2010)
Svar:
Jeg mistenker at dette heller kan ha vært en haukugle. Den er mye raskere og tøffere enn jordugla, og mer i stand til å drepe ei rype enn jordugla er. Jorduglene kan nok ta fugl, men da vil det trolig mest dreie seg om mindre fugler som slås på bakken. Haukugla er også veldig lys på undersiden.
Roar Solheim (02.02.2010)
Hvilken fugl er det her?
Heisann, jeg lurer veldig på hva denne fuglen(høyre siden) heter. Først trodde jeg det var dama til dompappen, men etter 1 sekund så jeg at den her var større og ikke i det mindste lik :)
Kan noen hjelpe meg? Vil jo vite hvilken fugl det er som spiser mat hos meg:)
A. (02.02.2010)
Svar:
Fuglen til høyre er en kjernebiter. Du kan lese mer om kjernebiteren på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12156
Frode Falkenberg (02.02.2010)
Er dette en Lappmeis
Har observer 2fugler som alltid opptrer i par, siden issen er brun og ikke svart lurer jeg på om det kan være lappmeis, som ikke skal være vanlig her i Skien.
V.J. (01.02.2010)
Svar:
Nei, dette er en pilfink, nærmeste slektning til gråspurven.
Roar Solheim (01.02.2010)
årets fugletelling
Da jeg skulle legge inn våre observasjoner,var det umulig å finne sjøfugler,falk mm på skjema.Måtte velge område først,valgte hage.Her på Helgeland er det kort mellom høgfjell og hav,fuglelivet er derfor meget variert,selv fra stuevinduet.Ser at noen har fått med sjøfugler.Hva kan årsaken være??
H.O.A.E. (01.02.2010)
Svar:
Når du kommer til skjemaet for å legge inn fugler så er det de vanlige fuglebrettsartene som kommer opp automatisk. Om du derimot ser litt nede på siden finner du en rullegardin der du kan velge "alle norske arter". Gjør det, og du får muligheten til å registrere alt det du måtte ønske. Lykke til!
Frode Falkenberg (01.02.2010)
Hva er dette
Hadde besøk av denne i hagen idag,men vet ikke hva det er?
M.Ø. (01.02.2010)
Svar:
Dette er en spurvehauk. Et skikkelig flott bilde. Det blikket kan drepe :-) Les mer om spurvehauken på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716.
Frode Falkenberg (01.02.2010)
Fugle Leksikon
Hei.
Har planner om å kjøpe en ny fuglebok. Har du noen gode eksempler eller råd?
M.K.D. (01.02.2010)
Svar:
Den ultimate fugleboka for norske forhold er denne: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguide. Ingen over, ingen ved siden av!
Frode Falkenberg (01.02.2010)
Rosiner
Jeg har erfart at svarttrosten setter pris på at jeg legger ut rosiner på mateplassen. Er dette ok føde eller for kraftig kost for trosten?
J.A.W. (31.01.2010)
Svar:
Rosiner er sikkert kjempebra til trostene. De spiser gjerne frukt og bær om høsten, og rosiner er jo bare tørkede druer, derfor passer de flott til troster!
Roar Solheim (31.01.2010)
Artsbestemmelse
Hei, legger ved et bilde tatt i dag på foringsplass på Storhaugen Ålesund.
Har grønnfinker, meiser (kjøtt-blå-svart- og granmeiser) også bokfink rødstrupe og svarttrost har vært innom.
Ser ut som en unge, men det er vel veldig tidlig på året til det å være?
Kan det være grønnfinkunge? Mvh
O.O.K. (31.01.2010)
Svar:
Nei, dette ër en grønnsisik. Det kan se ut som en hunn eller en ungfugl (har ikke litteratiren for hånden, så jeg kan ikke si sikkert hvilket alternativ som er riktig).
Roar Solheim (31.01.2010)
Hvilken fugl er dette ?
Hvilken fugl er dette?
Heisan!
I påsken tok jeg et bilde av det jeg trodde var en ørn men flere sier det kan være en gribb. Jeg vil veldig gjerne få svar på hvilken fugl det egentlig er. Har lest litt om ørner i Norge og slik som jeg forstod er det ikke observert veldig mange.
Her ligger bildet:
http://www.flickr.com/photos/fures/3412123333/sizes/o/
Kristoffer Fure Johansen (15.04.2009 10:45)
Dette er en ung havørn. Det er helt tydelig når en ser på føttene, stjertfjærene og mønsteret på undersiden av bakkanten av vingene. Vingeformen er også helt havørn. Men hodet er fotografert fra en vinkel som gjør at fuglehodet faktisk kan ligne ganske mye på en gribb, så forslaget er faktisk ganske bra! Men det ER altså en havørn.
Roar Solheim (15.04.2009 19:24)
Eg tror du har feil, eg tror det er ei kongeørn.
V. (31.01.2010)
Svar:
Dette er GARANTERT ikke noen kongeørn!!! Jeg har håndtert mange fjær og døde individer av begge ørnearter, og jeg kjenner igjen fjærtegningene på stjert på begge arter, og bildet viser godt nok fjærdetaljer i stjerten til at en helt kan utelukke kongeørn.
Roar Solheim (31.01.2010)
Mindre fugl enn i fjor
I år har det vore mindre fugl på foringsplassen/fuglebrettet og meisebollane enn i fjor. I år har vi hatt meir snø og stabilt vinterver sidan jul. Det er ikkje så mykje kjøtmeis her som i fjor og grønfinke er så og seie borte. Kva kan det kome av ?
L.L.N.6.F. (30.01.2010)
Svar:
Dette er et spørsmål som en ikke kan gi noe fasitsvar på. Det har vært lite grønnfink over store deler av Sør-Norge i vinter. Kanskje har mange dødd av en sykdom i fjor høst (mange rapporterte om syke grønnfinker), og kanskje kan de ha trukket sydover i høst. Mengden fugl på forplassene kan variere fra år til år, og det kan skyldes naturlige svigninger i fuglebestandene, avhengig av hvor mange fugleunger som vokste opp sist sommer. Med så mye snø og kulde som vi har hatt i vinter, skulle en kanskje forvente at det var flere fugler på forplassen, men det kan også resultere i færre fugler dersom flere trakk sydover på grunn av vinterværet.
Roar Solheim (31.01.2010)
angrep av rovfugl
Hei!
Jeg har matet fuglene i hele vinter, men i forigårs ble en nøtteskrike angrepet av en hauk? Jeg sprang ut og tror jeg fikk reddet den, men etterpå har jeg ikke sett noen av nøtteskrikene(7). Er det sannsynelig at de ikke kommer tilbake og hvorfor?
N.N (31.01.2010)
Svar:
Nøtteskrikene er kråkefugler, og de er kjent for å være både forsiktige og ha god hukommelse. Det kan godt hende at nøtteskrikene fikk seg en såpass kraftig støkk at de nå holder seg unna forplassen en tid. Men vanligvis pleier de fleste fugler å vende tilbake til en forplass kort tid etter at en hauk har vært på jakt der. Så dersom nøtteskrikene blir borte i mange dager, så er det en interessant observasjon. Da er de mer forsiktige enn de fleste andre.
Roar Solheim (31.01.2010)
tilholdsted på kalde netter
Jeg lurer på hvor fuglene oppholder seg på iskalde netter om vinteren for best å holde varmen. Sitter de tett sammen?
N.N (31.01.2010)
Svar:
Meiser og andre hullrugere søker seg gjerne inn i spettehull, hule trær eller i fuglekasser. Noen fugler kan kanskje sette seg sammen i tette grupper (klumper), men vi har ingen direkte dokumentasjon på at fugler i Norge gjør dette. Fotografier av slike "fugleklumper" finnes av noen Nord-Amerikanske småfugler, så vi kan bare anta at noen arter også kan gjøre dette i Norge. Aktuelle arter kan være stjertmeis og gjerdesmett. Sisiker kan faktisk grave seg ned i løs snø og gå i dokk, slik hønsefuglene er kjent for å gjøre. Ellers sitter fuglene gjemt i tette busker og trær, og bruser opp fjærene for å fange mest mulig luft rundt kroppen. Luftlaget isolerer mot kulda.
Roar Solheim (31.01.2010)