Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 713 til 44 762 av totalt 49 783 spørsmål «forrige neste»
Hvilken fugl kan det være?
Ved foringsplassen til småfuglene dukket det en dag opp en fugl jeg ikke har sett før. Den var på størrelse med svarttrosten (bare litt mer "lubben") og hadde et rent, kongeblått brystparti og brunt/brunspraglete bakparti/stjert. Har sett gjennom bildene av de norske småfuglene på nettsiden til norsk ornitologforening, men kunne ikke finne noen som lignet på akkurat denne. - Har du noen idè? Rakk desverre ikke å få tatt bilder av den.
Takker for flott nettside :)
N.N (12.02.2010)
Svar:
Dessverre - denne klarer jeg ikke å finne noen alternativer btil. Hvis den dukker opp igjen, forsøk da å få tatt et bilde av den. Hvis dunikke har mulighet til det, forsøk i det minste å merke deg hvilke farge og mønstre (eller mangel på slikt) som finne spå resten av kroppen. Er hodet ensfarget, eller har det striper eller flekker? Er buken lys, mørk, stripet, flekket etc. Hvordan sitter den? På brettet, på bakken osv.
Roar Solheim (12.02.2010)
Hvilken fugl er dette?
Kan dere hjelpe oss med å finne ut hva slags fugle dette er?
Hadde gulspurv på foringsplassen også, men denne var mindre og mer gul på kroppen enn gulspurven. Håper bildet kom med.
I.K. (12.02.2010)
Svar:
Dette er en grønnsisik hann.
Roar Solheim (12.02.2010)
Hvordan telle antall individer?
Har sett på siden deres at man i tillegg til å telle antall arter (som bør gå greit) skal telle antall individer av hver art. Hvordan i all verden gjør man det? Det er jo tross(t) alt ikke så lett for en lekmann å se forskjell på kjøttmeis og kjøttmeis. Noen tips?
M. (06.02.2010)
Svar:
Du teller det høyeste antallet av hver art som er tilstede samtidig.
Personlig kunne jeg med sikkerhet skille mellom 16 forskjellige kjøttmeiser samtidig på Hagefugltellingen.Magne Myklebust (12.02.2010)
rugde
Min ellers så snille huskatt har desverre en lei tedens til å fange en og annen fugl.... har bjelle på han men det går ikke alltid like bra for de fjærbesatte. For en ca. 3 ukers tid hadde han tatt en nokså stor fugl - den hadde lange tretåete hønslignende bein - og en lubben rund kropp og et "litt" hønseaktig hode. Fjørdrakten var brun - litt lignende perlehøns og jeg lurer derfor på om dette kan ha vært en rugde ?? Desverre fikk jeg ikke tatt bilde av fuglen
E.K.K. (31.01.2010)
Svar:
Dette høres ut som rugde!
Du kan jo ser her på en del bilder av rugde: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4524&vis=bilderMagne Myklebust (12.02.2010)
Snøugle
hei er det lo og ha snøugle til kjærledyr?
hvis det er det hvordan får men tak i det??
N.N (12.02.2010)
Svar:
Det er nok ikke lov til å ha ville fugler som kjæledyr. De hører hjemme i naturen.
Magne Myklebust (12.02.2010)
hva slags fugler
Hei jeg bor på Misje i Fjell kommune, har oppsevert noen fugler jeg ikke har sett før, lurer på hvilke dette er
Mvh. Jarle Kraavik.
N.N (11.02.2010)
Svar:
Dette er et par (hannen til høyre bakerst) silender.
Roar Solheim (11.02.2010)
Pilfink uten stjert
Sitter å ser på pilfinkene på fuglebrettet i hagen. En av dem har ikke stjert i det hele tatt. Er dette vanlig? Er den født sånn, eller har den mistet den på en eller annen måte en eller annen gang?
K. (11.02.2010)
Svar:
Den har nok bare vært uheldig å har mistet alle stjertfjærene litt utenom normal tid for fjærskifte (som skjer i sommerhalvåret). Kanskje har den blitt angrepet av en jaktivrig katt, eller et annet dyr som forsøkte å fange den, men ble sittende igjen med stjertfjærene i stedet. De vokser ganske sikkert ut igjen snart.
Roar Solheim (11.02.2010)
fuglekikkert
Min mann ønsker seg fuglekikkert og er spesielt interessert.
Hvilken kikkert ville du valgt?
T.J. (11.02.2010)
Svar:
Det finnes masse gode kikkerter i handelen, og det er store prisvariasjoner. Hvis du kontakter NOF´s egen butikk Natur og Fritid (på nettet, eller tlf 38 39 35 75), så vil du få gode råd i forhold til ønsket bruk og ønsket mengde penger dere vil legge i en kikkert. Du kan også sjekke nettsiden kikkert.no, som ligger under samme firma. Jeg ville kanskje anbefalt en kikkert i størrelse 8 x 30. Det er en hendig størrelse som ikke er for tung å ha rundt halsen.
Roar Solheim (11.02.2010)
Ugle? tar kråke/skjære?
Hei igjen, dette angrept fant sted i Grimstad, Aust-Agder. Jeg kunne ikke tydelig se hva som lå i snøen siden den "kræsjlandet" ned i snøen. Men det flakset og lengden var på størrselen med kråke/skjære og så helt sort ut. Jeg fant også to fjær, den ene ca 10 lang veldig mørk og avlang. Den andre ganske liten, oval og ca 3-4 cm i lengd. Den virket tynn nesten gjennomsiktig med brunaktig skjær. Det var også svært mye aktivitet fra skjærer som har overnatting i nærheten. Disse lagde svært mye bråk mens det pågikk. Det var også tydelig tegn på kamp med vingespor i snøen. Og fra stedet jeg så "bytte" landet er det tegn på at den har hoppet bortover snøen så virket som den hadde skadet en vinge. Er mulig den har holdt tak i den med sluppet det igjen for det jeg forstyrret den, den var som sagt svært obs på meg og satt og så lenge på meg og ikke bytte. Den fløy så bort men kom igjen da jeg flyttet med til et vindu hvor jeg så den igjennom en persienne.
T. (11.02.2010)
Svar:
Hvis skjærer eller kråker blir angrepet av en større rovfugl eller ugle, blir det som regel masse spetakkel når de kjefter opp og forsøker å mobbe vekk fienden. Jeg bor selv i Grimstad, så dersom du tar direkte kontakt og kan sende meg fjærene, kan jeg klare å artsbestemme dem.
Roar Solheim (11.02.2010)
Ugle
Hei Jobber offshore og har ved ett par anledninger sett ugler lande her langt til havs. Plattformen ligger ca 22 mil vest for Florø/Bergen. Spørsmålet er hva dette kan være slags uglesort. Og er dette trekkfugler?
N.N (11.02.2010)
Svar:
De mest aktuelle artene som lander på plattformer, er de to langtrekkerne jordugle og hornugle. På høsten vil det trolig være flest jordugler, siden de regulært trekker sydover til Middelhavsområdet (og kanskje enda lengere). Hornuglene kan prøve seg på å overvintre i Norge. Dersom det lander ugler på plattformene nå midtvinters, så er det størst sannsynlighet for at det er hornugler som flykter landet mens snø og kulde regjerer. Vi fikk inn en død hornugle på Agder naturmuseum for to uker siden, trolig et sultoffer etter langvarig periode med snø og kulde.
Roar Solheim (11.02.2010)
Ugle? tar kråke/skjære?
I natt hadde en liten spennende opplevelse på utsiden av mitt stuevindu. Jeg er bosatt mitt i by i en leilighet med vinduer ut en bakgård. Her kom det flygene noe jeg antar var en ugle og satte jeg på en strømledningen mellom to bygg. Sekunder senere ramlet det noe ned i snøen bortenfor, jeg er usikker på hva dette var men fargen var sort så jeg antar det var en skjære eller kråke. Fant dog ikke ut hvor denne kom fra men antar denne store rovfuglen må ha angrepet den og ventet på at den skulle falle ned. Den var ganske mye større en en kråke. Kanskje 3-4 ganger så stor? Den var brunaktig muligens litt lys noen steder. Halsen så ganske pjusket med fjær som stakk opp rundt hode, den vridde hele hode imot meg men ikke kroppen og så veldig typisk ut slik jeg har sett ugler. Jeg lurer på er ugler vanlig i byer? Og jakter de så store fugler som kråkefugler?
T. (11.02.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva du kan ha sett, men det kan godt hende at dette var en ugle. Inne i byer er vanligvis kattugla den en oftest kan finne (det ville ha vært til hjelp å vite hvilken by du så dette i). Dersom fuglen hadde angrepet eller tatt det som falt ned i snøen, og dette var så stort som ei kråke, så kan det også være mulig at en hubro har vært i farta. Men ugler angriper ikke byttedyr for deretter å sitte og vente på at de skal falle ned døde. Dersom det er fuglen du så som forårsaket at den andre ramlet ned, så har det i første omgang vært et feilslått angrep, men likevel til slutt med tilsiktet resultat, nemlig at fugl nr 2 falt ned på bakken (og var død?). Det interessante er om denne siden ble fjernet av den første fuglen, og eventuellt om det ligger igjen noen fjær som kan avsløre hvilke arter som har vært innblandet.
Roar Solheim (11.02.2010)
Spørsmål om and
Hei!
Vi observerte en and ved Nordbytjernet på Jessheim. Denne hadde en grønn stripe på siden av hodet, og brun på toppen, mindre enn en stokkand, men vi vet ikke hvilken and dette er.
Vet dere? Hvor kan vi finne gode bilder av ender?
V.S. (10.02.2010)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha sett en krikkand hann.
Roar Solheim (10.02.2010)
Fuglefôring
Kommer noen fugler til å spise hirsefrø hvis jeg henger ut noen kolber?
M.S. (10.02.2010)
Svar:
Høyst sannsynlig. Hirse er små frø som er lette å håndtere for både stor og små frøspisere, og bl.a. sisiker vil nok sette pris på hirse.
Roar Solheim (10.02.2010)
filmtriks?
http://www.youtube.com/watch?v=Yz7FFlFy8eM
5:10
Kongeørn kan ikke glidefly med så store byttedyr!!! Grensen for hva de kan lette med er trolig omkring 2-3 kg for begge ørnearter. Du tenker kanskje på spanske filmopptak av kongeørn som river en steinbukk utfor et fjellstup. Dette er helt unormale opptak, for det er film gjort med tamme fugler (!).....Roar Solheim (09.02.2010 22:04)
O. (10.02.2010)
Svar:
Dette er nettopp opptakene det er snakk om, og som etter den informasjon jeg har fått, dreier seg om filming med tam falkonerfugl. Filmen viser tre ganger at kongeørn angriper en ung steinbukk. På første opptak må ørna følge med dyret et stykke ned i fallet, fordi den ikke klarer å løsne klogrepet før etter et kort øyeblikk. På det siste opptaket river den ungdyret utfor en bergvegg, og følger kjapt etter i lufta. På mellomste angrep griper ørna tydeligvis dyret i hodet/kraniet, og sklir ganske riktig et langt stykke i bratt fall ned mens den holder grepet i dyrehodet. Problemet er bare at når man filmer temmede falkonerfugler, så dokumenterer ikke det at dette er en normal adrefd for kongeørn, og at dette er noe de gjør eller klarer til vanlig. Som eksempel kan nevnes de steppefolkene som trener kongeørn til å angripe ulv! Disse tamfuglene må slå ned på ulven med å klemme ett bein rundt kjeften/snuta på ulven, og så holde fast til rytteren kommer og avliver ulven. Selv om en kongeørn kan trenes til slik jakt, så er heller ikke dette bevis på at det er noe kongeørn gjør i frilevende, vill tilstand.
Roar Solheim (10.02.2010)
svarttrost
Hei! jeg lurer på hvor lenge svarttrost lever, og da mener jeg gjennomsnittsalderen.
takk
L. (09.02.2010)
Svar:
Gjennomsnittsalder for svarttrost er det nok ingen som har regnet ut - det er svært vanskelig. Men siden de fleste små fugler har størst dødelighet før de er 1/2 år gamle, så vil nok gjennomsnittsalderen neppe være mer enn 1/2-1 år. Lengste levealder for ringmerket svarttrost i Norge er 8 år og 6 måneder. Gjennomsnittlig tid fra merkedato til gjennfunns- eller kontrolldato for ringmerkede svarttroster i Norge er 1 år og 1 måned. Dette er kanskje nær gjennomsnittsalderen.
Roar Solheim (09.02.2010)
Spørsmål:
hvordan parrer fugler?
N.N (09.02.2010)
Svar:
Fugler parrer seg ved at hannen sitter på ryggen til hunnen, og bøyer stjerten ned under hunnfuglens stjert. De klemmer kloakkåpningene mot hverandre (fuglene har felles utførselsåpning for ekskrementer og kjønnsprodukter), og sedcellene overføres til hunnen. Hos noen få fugler har hannen et penislignende parringsorgan som han kan føre inn i hunnens kloakk. Dette er spesielt hos andefugler.
Roar Solheim (09.02.2010)
Spørsmål:
hvordan befruktes frosker?
N.N (09.02.2010)
Svar:
Frosker gyter egg og sedceller i vann, så befruktningen skjer utenfor dyrenes kropp.
Roar Solheim (09.02.2010)
Byggryn?
Kan jeg gi kokte byggryn til fuglene?
Jeg leste at de ikke måtte få ris, men er det annen mat som også er farlig?
E.L. (03.02.2010)
Svar:
Dette er sannsynligvis helt i orden. Ris er nok heller ikke noe problem. De fleste fugler fordøyer maten såpass raskt at svelling neppe er noe problem. De som spiser slikt, er utviklet som frøspisere, og bør ikke ha problem med frø- eller kornsorter.
Roar Solheim (09.02.2010)
Hvit gås
Vi har en hvit gås som er i en liten elv/bekk nedenfor huset vårt. Den spiser brømat nesten fra handa vår. Det er kaldt for tiden ca -5. Vil denne klare seg der den er nå. Vi bor i Åkrehamn i Karmøy kommune. Det er også 3 Kanadagåser (de flyr når vi prøver å gi dem mat), og 2 stokkender der.
M.A.G. (04.02.2010)
Svar:
Hvis fuglen får nok mat av dere, vil den trolig kunne klare seg bra.
Roar Solheim (09.02.2010)
hornugle
hvor mye spiser en hornugle idøgnet, har en skadet hjemme
N.N (09.02.2010)
Svar:
Kanskje tilsvarende 2-4 mus (dvs 40-100 g mat).
Roar Solheim (09.02.2010)
Ørn
Hvilken er sterkest av kongeørn og havørn? har hørt at havørn har problemer er med å lette med fisk på 3kg, og at kongeørn klarer å glidefly med ein ung steinbukk på ca 15-20kg? eg vet at Havørna er størst. =)
S. (09.02.2010)
Svar:
Kongeørn kan ikke glidefly med så store byttedyr!!! Grensen for hva de kan lette med er trolig omkring 2-3 kg for begge ørnearter. Du tenker kanskje på spanske filmopptak av kongeørn som river en steinbukk utfor et fjellstup. Dette er helt unormale opptak, for det er film gjort med tamme fugler (!). Men kongeørn kan forsøke å avlive svekkede hjortedyr på 20-30 kg om vinteren. Da punkterer de lungene og/eller hjernen på dyret med de kraftige klørne sine. Kongeørn er en mer aktiv jeger på fugl og større pattedyr enn havørna er, men havørnene kan faktisk observere kongeørn og så jage kongeørna vekk fra et bytte etter at kongeørna har drept det! Dermed er kanskje havørnene dominante overfor kongeørn, men dette er nok individuelt forskjellig, og avhengig av fuglenes alder og erfaringer.
Roar Solheim (09.02.2010)
gulspurv
Har foringsplass med solsikkefrø, maiseboller, nøtter og brødsmuler..godt besøkt av meiser, grønnfink, spettmeis og dompapp. Gulspurven virker ikke interessert i noe av dette, innom engang iblant, men forsvinner igjen.Hva spiser egentlig gulspurven etter at havreneket fra jul er borte?
M.A. (09.02.2010)
Svar:
Gulspurven er en riktig frøspiser, som gjerne tar korn fra nek. Hvis ikke det finnes, kan de spise brødsmuler, korn fra villfuglblandinger, og innimellom også noe solsikkefrø. Men gulspurvene er ikke spesielt ivrige etter solsikkefrøet, slik finkefugler som grønnfink er.
Roar Solheim (09.02.2010)
Knoppsvaner avhengig av ferskvann?
Hei
Har 2 knoppsvaner i nabolaget her som ser ut som dei sliter
no om dagen. Dei ligg inn i enden på ei kisteveit somm munner ut i fjøra. Alle vatna omkring er frosne. Kan dete vere for å få tilgang til ferskvatn. Kan Svanene Drikke saltvatn?
Har De ei annbefaling på for til Svaner.
T.L. (09.02.2010)
Svar:
Svanene kan neppe drikke saltvann, det er det bare noen få fuglegrupper som kan. Men det kan hende at svanene ligger i en elvemunning fordi det er der det vokser bunnvegetasjon som de kan beite på. Svaner kan spise brød og korn, lik de fleste gressand- og gåsearter.
Roar Solheim (09.02.2010)
Ørnereir
Hei, har hørt rykter om det er ørnereir på fjellet vårt,vett du hvordan vi kan finne det ut?
N.N (09.02.2010)
Svar:
Dette er lite å gå ut i fra, men siden du sier fjell, antar jeg at det sannsynligvis dreier seg om kongeørn. Ørnereir er ikke nødvendigvis lette å finne, og du bør helst ikke lete aktivt etter dem mens ørnene hekker. Skal en se etter de store kvistreirene som ørnene lager, bør en kikke etter dem om høsten, da forstyrres ikke ørnene. Men du kan speide etter sirklende kongeørnpar på soldager i februar-mars. Da hender det at ørnene sirkler over bergvegger og fjelltopper i leveområdet sitt. På den måten markerer de at området er opptatt. Ser du to slike ørner sammen, er det et godt tegn på at de holder til i området, og trolig hekker der.
Roar Solheim (09.02.2010)
Stokkand
Hvorfor lager stokkender slike latterlyder?
Hvordan kan det ha seg at de ikke fryser på beina om vinteren.?
B.H. (04.02.2010)
Svar:
Hvorfor de enkelte fuglene ender opp med akkurat de lydene vi hører, er det ikke lett å gi noen forklaring på. For endene har lyden ikke noe med latter å gjøre, det er jo bare vår assosiasjon til eget språk. Alle vannfugler har et motstrømsprinsipp med blodårene i beina (varmeveksling). Varmt blod som strømmer ned, avgir varme til kaldt blod som kommer opp fra beina. Dermed blir temperaturforskjellen mellom føtter og snø/is svært lav, og fuglene mister lite varme til isen. Om de føler at de fryser på beina, er ikke godt å si. Når de putter føttene innimellom bukfjærene, så kan det godt være for å holde mest mulig på varmen. Hva fuglene føler, vet vi lite om.
Roar Solheim (08.02.2010)
Granmeis
Viser til spørsmål om granmeis eller lappmeis og legger til et bilde til.
E.L.K. (04.02.2010)
Svar:
Dette er i hvertfall en granmeis.
Roar Solheim (08.02.2010)
Granmeis
Er fuglen på vedlagte bilde en granmeis eller en lappmeis.
E.L.K. (04.02.2010)
Svar:
Dette ser mest ut som en granmeis. Lappmeisen er mer markant brun på ryggen, men det er litt vanskelig lys på denne fuglen, og derfor tør jeg ikke å være kategorisk.
Roar Solheim (08.02.2010)
skadd stokkand
Har tatt hand om ei and som låg under ein bil i 15 kuldegrader. Venga ligg ned, men berre den nederste delen. Fuglen er ein hann av stokkand. Den var heilt utsvolten og åt masse. har no fuglen i eit dusjkabinett, der den bader, eter masse, ( kokt korn, mais, brød og vatn) Den er kvikna til og gir klar beskjed dersom vi vert for nærgåande.
Veterinær vil kunn avlive. Kva er lurt å gjere her. Kan få fuglen undersøkt kanskje på mandag av ein anna veterinær. Kan få låne eit lite tomt hønsehus, med sand på golvet. vert kanskje for varmt på eit bad,kva mat bør den forast med. Dette er ein vill fugl, har vi lov til å ta hand om den.
Helsing Unn Vatsø
N.N (05.02.2010)
Svar:
Det er svært få veterinærer som har god praksis og kunnskap om behandling av ville fugler, og derfor kan du lett få standardsvar om avliving. Derfor kan det være lurt å få en erfaren ornitolog til også å se på skaden. Han vil gjerne kunne vurdere om fuglen har en sjanse til å bli bra eller ikke. Let på organisasjonsdelen under nettsiden til NOF (www.birdlife.no), da bør du kunne finne navn på kontaktpersoner nær der du bor.
Oppstalling i hønsehus høres helt topp ut! Bare sørg for at anda har tilgang på en balje med drikkevann. Legg gjerne en stein eller noe tungt ned i balja slik at fuglen ikke velter den.Roar Solheim (08.02.2010)
fuglelus /fuglelopper
fuglelus og fuglelopper går i dvale om vinteren kor manga - grader tåler sånne kryp før de våkner oppatt
K... (06.02.2010)
Svar:
Det vet jeg rett og slett ikke. Men loppene klarer nok å overleve nede i et fuglereir selv om det blir ned mot -20 til -30 grader ute, for jeg har selv hatt fuglekasser med masse lopper rundt inngangshullet på våren, etter slike vintre. På grunn av fuglelopper kan det lønne seg å rense fuglekassene mens det er kuldegrader i lufta.
Roar Solheim (08.02.2010)
svarttroster
Vi har i flere år hatt noen svarttrost om vinteren som har hatt hvite fjær i den svarte fjærdrakten. Noen har enkelte hvite fjær som små hvite prikker, mens andre har feks. en større ring rundt brystet, nesten som et strikkemønster. Hva kommer dette av?
R.M.5.F. (07.02.2010)
Svar:
Dette er en genfeil som forårsaker at enkelte fjær ikke tar til seg fargestoffer (melanin) under utveksten. Disse fjærene blir da hvite eller svært lyse. Derfor kan slike fugler få en spraglet fjærdrakt med hvite fjær innimellom normalfargede fjær. De er altså IKKE albino eller delvis albino.
Roar Solheim (08.02.2010)
Ang. mandler
Jeg har flere ganger hakket mandler for å mate ei markmus med, men kjøttmeisene kommer lynkjapt og stjeler mandelbitene. Til tross for at kjøttmeisa har tilgang til både meiseboller og solsikkefrø. Valnøtter er enda mer populært. (Hasselnøtter har jeg ikke prøvd.)
N.N (08.02.2010)
Svar:
Interessante observasjoner. Nøtter i sin alminnelighet bør være populære, fordi de er svært fettholdige, og dette er fuglene interessert i.
Roar Solheim (08.02.2010)
sykdom på grønnfink
Ved foringsplassen på hytta registrerte vi to unge grønnfinker som ble igjen på foringsplassen, da de andre fløy sin vei i flokk. I løpet av de nermeste dagen holdt de seg i nærheten av forplassen, men var lite aktive. Etter vert så ble de svakere ,og en morgen fant vi dem døde.
Vi gravet dem ned, men lurte på hva som var orsaken til tagedien. Har denne arten lett for å pådra seg sykdom eller parsitter som langsom tar livet av dem ?
Også greit å vite om dette eventuelt kan smitte over på mennesker eller andre fuglearte.
P.B. (08.02.2010)
Svar:
Grønnfink er en av de fugleartene som lett kan rammes ved f. eks. et utbrudd av salmonella. Dette er er sykdom som av og til rammer småfugler, men som også vi mennesker blir syke av (diare). Grønnfink kan også rammes av andre sykdommer. I fjor ble det mange steder registrert en sykdom som kalles gulknopp på grønnfinkene. Hvis det er mistanke om at salmonella rammer fuglene på en forplass, bør en slutte å fore i et par uker, og ta inn og vaske forautomater/forbrett.
Roar Solheim (08.02.2010)
Gråsisik
Vi har noen foringsautomater noen meter fra et vindu og igår fløy det en gråsisik inn i vinduet vårt. Vi holdt/hadde den i en eske i nesten en time, før den begynte å hoppe, og gjemte seg i et lite hull.
I dag er den her fortsatt og det ser ut som om den har brukket vingen. Den spiser litt frø, men er det noe vi kan gjøre??
S. (06.02.2010)
Svar:
Hvis dere fremdeles har den i esken, så bør dere holde den der i et par uker for å se om vingen gror. La den få mest mulig ro slik at den ikke bruker vingen mens den leges. Sett inn en liten skål med vann, og gi den brødsmuler, lettkokte havregryn og eventuellt andre, små frø.
Roar Solheim (07.02.2010)
Fuglemating
Har hørt at mandler også er fint å fore fuglene med, så
jeg har fylt opp en fuglemater med det, men mandlene blir nesten ikke rørt. Derimot meiseboller , solsikkefrø og brødsmuler er veldig populært. Er ikke mandler bra ?
B.H. (06.02.2010)
Svar:
Det var interessant. Forsøk å kappe mandlene i mindre biter. dersom fuglene fremdeles ikke vil ha dem, så er det en interessant observasjon. Du kan f. eks. sette to skåler ved siden av hverandre, og legge opphakkede mandler på den ene, og opphakkede hasselnøtter på den andre. Da får du sett om fuglene foretrekker hasselnøttene fremfor mandlene. Send oss gjerne resultatet.
Roar Solheim (07.02.2010)
Dvergpapegøye
Dette er kanskje ikke rett sted og spørre men kan du gi meg litt fakta om en Dvergpapegøye?(Mat, Størrelse og aggrisivitet)
M.K.D. (06.02.2010)
Svar:
Du må lete etter sider om papegøyer, skrevet av burfuglfolk.
Roar Solheim (07.02.2010)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl er dette?
H.S. (06.02.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en alkekonge - den minste av alkefuglene.
Roar Solheim (07.02.2010)
Kjøttmeis i veggen
Etter litt undersøkelse har vi funnet ut at det er kjøttmeis som er inne i veggen i eneboligen vår. Den flyr inn gjennom en luke i veggen, som det tydeligvis må mangle noe gitter i. Hører den piper og flakser inne i veggen (tør ikke åpne luken fra innsiden) Etter en stund ser vi den komme flyende ut av luken på utsiden. Vil helst ikke at den skal bosette seg permanent der med egg/familie til våren. Den kan vel ikke ha egg der allerede? Hva skal vi gjøre for at den forstår at den ikke kan bo der? Kan jo ikke bare tette luken, i tilfelle det fortsatt er fugl inne i veggen når vi gjør det...
N.N (07.02.2010)
Svar:
Den sitter trolig bare inne i luka om natta for å sove på et trygt sted. Hvis dere venter til ut mot slutten av mars, når det ikke er så kaldt, kan dere sette på netting på utsiden midt på dagen. Kjøttmeisen begynner først å bygge reir i overgangen april-mai, så mars er en trygg tid å sperre luka på.
Roar Solheim (07.02.2010)
uredde fugler
Ved vår hytte på fjellet på ca 850 m over havet,forer vi fuglene sommer og høst.
Den mest aktive er granmeisen, og vi er blitt svært glad i den.
Det som forundre oss mest, når det gjelder granmeisen, er at den er totalt uredd, så vi kan fore den fra hånd om vi vil. Lauskrika er også ganske uredd, men litt mere skvetten enn grameisen.
Hvorfor er det slik at noe arter er nærmest tamme. Er det forsket noe på dette?
Vi har også lurt på om det er riktig av oss og fore fuglen vår,sommer og høst. De fleste arter hamstre jo , så det er kanskje greit? Går ut i fra at de finner igjen maten når de trenger den i den kaldeset perioden.
Vi koser oss med fuglelivet og den vakre sangen om morgenen. Håper det greit at vi gir noe tilbake
P.B. (07.02.2010)
Svar:
Det er et interessant spørsmål hvorfor noen er mer tillitsfulle enn andre. Generelt er det ofte slik at fugler og pattedyr som har liten erfaring med mennesker, også er de mest tillitsfulle. Det kan nok tenkes at dette er grunnen til at typisk skoglevende arter som granmeis og lavskrike ofte er så tillitsfulle. Fugleforing kan dere holde på med så mye dere lyster! Fuglene har som regel alternative matressurser dersom de ikke finner mat på en forplass. Forplassmaten er et ekstra energitilskudd som fuglene ikke trenger å lete så mye for å finne fram til.
Roar Solheim (07.02.2010)
Hva slags fugl er dette
De siste ukene har en ny fugl vært flittig gjest sammen med alle småfuglene i haven vår. Legger ved bilde. Har sett i fugleboka, men finner den ikke. Den sitter aldri på brettet, men plukker frøene nede på bakken. Gråsvart med noe lysere sjateringer i vingene og på brystet, mørkt nebb, størrelse: mellomting mellom dompap og trost. Kan dere hjelpe meg.
S.H. (07.02.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost hann. Det er en ungfugl klekket i 2009, derfor har den mørkt nebb. De får først guloransje nebb når de blir eldre.
Roar Solheim (07.02.2010)
Er dette en villfugl?
Denne fuglen har holdt til i ei lun vik ved Mastrafjorden i Rennesøy noen dager i den uvanlige vinterkulda på disse breddegrader.Hva slags fugl kan det være?
B.B. (05.02.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en forvillet, hvit tamgås.
Roar Solheim (07.02.2010)
kokosmasse
I oppskriften for meisbolle står det at en skal tilsette kokosmasse,i ei bok jeg har om fuglforing står det at kokosmasse er ikke bra.Boken er skrevet av Karl H Brox og Roger Aasbach
J.G. (04.02.2010)
Svar:
Jeg vet ikke sikkert om kokosmasse bare er reven kokos, eller om den er behandlet på annen måte. Dersom det er rå, ubehandlet kokos, så kan det ikke være noe problem for fuglene å spise det, siden fugler som meiser og spetter hakker villig vekk på innmaten i delte kokosnøtter uten problemer. Men hvis slik kokosmasse er behandlet eller tilsatt noe, så kan spørsmålet kanskje ha et annet svar. Dette vet jeg rett og slett ikke. Jeg ville ha smakt på slik kokosmasse selv, siden jeg vet hvordan kokosnøttkjøtt smaker. Smaker det likt, ville jeg ha lagt det ut til fuglene.
Roar Solheim (04.02.2010)
nybegynner som fuglemater
Jeg har aldri matet fugler før, men så at vg annbefalte folk å mate fugler nå i kulda. Jeg bor på sørlandet, og har lyst til å mate "alle" fugler som trenger litt hjelp nå i kulda. Jeg har kjøpt: High energy seed mix, High energy snax,High energy nuts fra Nature for all seasons og solsikkefrø. Hvis jeg forer med dette, får alle fugler noe de kan spise da?
A.J. (04.02.2010)
Svar:
Dette er bra mat for mange arter. For troster og rødstrupe er myk frukt (overmodne epler og pærer) i tillegg veldig bra kost.
Roar Solheim (04.02.2010)
Hvilken and kan det være?
Jeg var en tur utpå isen på vannet nedenfor oss idag, så fant jeg en and jeg aldri har sett før. Jeg klarer heller ikke finne utav hvilken det kan være? Nærmeste jeg kommer er hvitøyeand, men denne har jo gult øye?
S.H. (04.02.2010)
Svar:
Dette er en toppand hunn.
Roar Solheim (04.02.2010)
Gjerdesmett
Har hatt gjerdesmett på foringsplassen i hele vinter. Den var veldig rolig da det var ned mot -30 gr her, flyttet seg nesten ikke så jeg fikk fylt på mat engang. Brukte nok minst mulig energi. Trodde den ble borte, men i dag (-4 gr)var den på plass, mye kvikkere :)Måtte fortelle... ser det som en gladmelding. Aldri sett den her vinterstid før:)Tror ikke det er vanlig at den overvintrer her i innlandet?
T.H.L. (04.02.2010)
Svar:
Heisann Tone! Bildet ditt viser faktisk en trekryper. Ikke noen vanlig art på norske foringsplasser. På årets hagefugltelling ble den påvist på bare 3% av foringsplassene som har registrert seg: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl
Frode Falkenberg (04.02.2010)
Foring av Stokkender
Er det ikke mulig og registrere data for foring av stokkender?
Jeg har foret mellom 30 og 50 stokkender hver dag i hele vinter med brød. Kjøper gammelt brød på butikken.Det har hendt at jeg har sett ender med fiskekroker i nebbet, har ikke klar å få tak i dem for å hjelpe. Kan disse klare seg?
E.N. (04.02.2010)
Svar:
Joda, det er fullt mulig. Når du er inne på registreringsskjemaet er det vanlige arter på foringsplassen som vises automatisk. Under selve skjemaet finner du en rullegardin der du kan velge "alle norske arter". Gjør det, og du vil kunne velge stokkand og andre arter.
Frode Falkenberg (04.02.2010)
foring
Hvor lang tid tar det før fuglene finner foringsplassen? Jeg har "matstasjon" på to sider av huset med meisebolle, frø og brødrester/julekaker som har hengt ute vel en måned, men jeg ser ingen fugler. Dette er plassert høyt oppe på veggen for at katter ikke skal komme til.
A. (02.02.2010)
Svar:
Fugler pleier vanligvis å oppdage mat bare minutter etter at den er hengt ut, så hvorfor fuglene ikke kommer på din mat, er vanskelig å si.
Roar Solheim (03.02.2010)
Foring
Ser av oppskriften på kjempemeisebolle at det er brukt kokosmasse. Har alltid hørt at dette IKKE skal gis småfugler. Er det ny viten som sier at dette nå er greit ?
N.N (03.02.2010)
Svar:
Ubehandlet, rå kokos har alltid vært ettertraktet fuglemat, og halve kokosnøtter er flott å henge ut til meiser og spetter.
Roar Solheim (03.02.2010)
så vit ugle i skogen i nodretrysil!
hei hvor mange vite uggler er det i norge nå?
jeg så en for over 20 år siden i nordre trysil ved en bekk som renner ut i TrysilElva!heter det snøuggle?
S.K. (03.02.2010)
Svar:
Det er flere ugler som kan se nesten hvite ut dersom du får se dem fra undersiden. Spørsmålet er hvordan den fuglen du så oppførte seg.
Roar Solheim (03.02.2010)
Kvinandkasse
Skal det være flis i andekassene og i tilfelle hvor mye ?
J. (03.02.2010)
Svar:
Det skal være ca 10 cm med oppsmuldret treflis i bunnen av en andekasse (altså ikke sagflis, men litt grovere flis).
Roar Solheim (03.02.2010)
Hvilken fugl kan det være?
Jeg bor i skogen ved Elverum og har mange fulger på fuglebrettet. For en uke siden dukket det opp en "ny" som jeg ikke kan artsbestemme. Jeg har tittet i fugleboken, og den som ligner mest er Trepipelerke. Men i følge boken kommer ikke den før i mai... Altså: Størrelsen er litt mindre enn en spurv, den er brun med litt hvitt på vingene og langsgående "striper" på undersiden. Noen (hannen?) har svakt rødlig bryst.
En annen ting jeg vil nevne er at jeg i sommer fant mange døde og døende grønnfinker, spesielt ungfulg. Hva kan det komme av?
S. (03.02.2010)
Svar:
Jeg tror kanskje heller at du har sett gråsisk - sjekk denne.
Roar Solheim (03.02.2010)