Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 919 til 44 968 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Fremmed fugl
Hei
I mylderet av meiser, dompaper og andre vanlige brettfugler utenfor hytta lengst nord i Trøgstad, Østfold, ble jeg obs på en raring som hengte seg på jordnøttautomaten min sammen med noen blåmeiser i går. I dag hadde jeg kameraet klart. Jeg kan ikke finne denne i egen fuglebok, og har så langt ikke funnet noe lignende på internett. Min første tanke var at vi har med en krysning å gjøre, men jeg vet ikke, finnes det krysninger i fugleverden? Uansett, her er et skikkelig nærbilde som vel kan gi svar på saken?
O.E.S. (20.02.2010)
Svar:
Dette er en blåmeis som mangler de sentrale fjærene oppe på hodet. Derfor ser den litt underlig ut.
Roar Solheim (20.02.2010)
Rovfugl
Hei.
Jeg satt i campingvognen i Surnadal(bæverfjord) da en Grønnfink plutselig ble tatt av en annen fugl. Rovfuglen kom fort og brydde seg ikke om at pappa var bare 10m unna.
Jeg så aldrig fuglen sån at jeg kunne identifisere den men jeg så i boken min og prøvde å sammenligne fugler med det jeg så av den. Jeg kom fram til at det kunne være en Varsler men jeg var så usikker fordi den lignet også på en Spurvehauk. Så den 2 ganger på 2 dager men aldri på mens den var rolig. Det er Havørn og mye småfugl i område. Jeg fikk se Dvergfalken engang i sommer også. Mye skog og vann i nærheten.
M.K.D. (01.02.2010)
Svar:
Både dvergfalk og spurvehauk har nok grønnfink på menyen. Varsleren dreper nok bare unntaksvis en grønnfink, siden den foretrekker å leve av smågnagere, spissmus, firfisler og større insekter. Den tar riktignok også småfugler, men det synes å være en løsning den benytter når de favoriserte næringsemnene er vanskelige å finne.
Mest sannsynlig er det spurvehauk eller dvergfalk du har sett ta en grønnfink.
Du kan lese mer om spurvehauk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716
Du kan lese mer om dvergfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3873&vis=
Du kan lese mer om varsler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178&vis=Magne Myklebust (18.02.2010)
Verdens størst ørn?
Hei
Hva er egentlig verdens største ørn? Steller's Havørn, Fillipinsk Apeørn eller Harpyørn? Med dette mener eg høyden og tyngden av ørnene
A. (07.02.2010)
Svar:
Kjempehavørn (Stellers Sea-Eagle) betraktes som den tyngste ørna i verden, og kan veie opp mot 9 kg.
Den overgås imidlertid av apeørna (Philippine Eagle) i størrelse. Denne arten kan bli en meter høy og 95-112 cm lang. Apeørna har de lengste beina, de lengste klørne og den største vingeoverflaten av alle ørnearter.Magne Myklebust (18.02.2010)
Bokfink
Har vært med på fugletellingen idag. Hadde en stor flokk finkefugler her. Vanligvis mest grønnfink en og annen bjørkefink, men idag var det bokfink og. Har ikke sett de før ut i slutten av februar før. Er det vanlig at de overvinter?
A.L. (31.01.2010)
Svar:
Bokfinken er ikke like vanlig om vinteren som f.eks. grønnfinken, men hver vinter forsøker noen enkeltindivider og småflokker å overvintre.
Magne Myklebust (18.02.2010)
Steller's Havørn
Hei
fikk gunnies world record boken til jul, og der stod det at Steller's havørna var verdens største ørn stemmer dette?
N.N (07.02.2010)
Svar:
Du tenker på Stellers Sea-Eagle, som heter kjempehavørn på norsk. Den betraktes som den tyngste ørna i verden, og kan veie opp mot 9 kg.
Den overgås imidlertid av apeørna i fysiske dimensjoner. Denne arten kan bli en meter høy og 95-112 cm lang. Apeørna har de lengste beina, de lengste klørne og den største vingeoverflaten av alle ørnearter.Magne Myklebust (18.02.2010)
Solsikkefrø uten skall
Hei.
Skal snart på hytta og vi elsker å mate fuglene, men de spiser den jo så fort opp. Så vi tenkte at om vi fyller opp materene og brettene med skrelte solsikkefrø bla så vil det vare mye lenger. Men hvor får man tak i dette??? Felleskjøpet og Europris hadde ikke dette ihvertfall.
S. (15.02.2010)
Svar:
Solsikkekjerner får du kjøpt i dagligvarebutikkene.
Magne Myklebust (18.02.2010)
vaktel
Hei
Er det vanlig att vaktel lager mye lyd på nattestid
T.A.H. (24.07.2009)
Svar:
Denne arten synger mest om natten, så har du hørt en lyd i åker og eng nattestid er mulighetene absolutt tilstede for at du har hørt en vaktel. En annen art som holder til i samme type områder og også synger om natten er åkerrikse.
Du kan lese mer om vaktel her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4080
Du kan lese mer om åkerrikse her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4286&vis=Magne Myklebust (18.02.2010)
skadet blåmeis
Jeg fant en skadet blåmeis utenfor huset her idag. Har to nymfeparakiter fra før, så jeg har meisen i det gamle buret til nymfene, for jeg hadde ikke hjerte til å la den stå utenfor. Nå har den varme, har tilgang på mat og vann. Den står bare helt i ro i bunnen og skjelver, akkurat slik som jeg fant den utenfor. Har selvfølgelig ingen planer om å beholde den, men vil gjerne at den skal overleve. Tilbake til spørsmålet. Hva gjør jeg nå?
Tusen takk for svar, setter stor pris på det
H. (17.02.2010)
Svar:
Blåmeisen kan ha fløyet mot et vindu, og fått hjernerystelse. La den sitte i buret 1-2 dager, med tilgang til vann på en skål, og kanskje litt brødsmuler og knuste hasselnøtter. Hvis skaden ikke er for alvorlig, kommer den seg og begynner å flakse omkring i buret og vil ut. Da kan du slippe den. Hvis skaden er for omfattende, vil den kunne dø etter en stund. Det viktigste du kan hjelpe en slik fugl med, er å holde den i buret slik at den er beskyttet mot katter, skjærer og andre som kan spise den.
Roar Solheim (17.02.2010)
Hvilken fugl?
Har ikke klart å finne ut hvilken fugl dette er? Den er en god del større enn en Stokkand.
V.J. (10.02.2010)
Svar:
Dette er kanskje en tamand-variant, men kan også være en amerikansk art som der heter "black duck". Alle disse hybridiserer med stokkand, så det kan bli ganske "rotete" med en del av disse endene.
Roar Solheim (17.02.2010)
Mating av småfugler nå om vineren.
Jeg lurer på hvorfor fuglene i hagen min i år synes å foretrekke solsikkefør/småfuglblanding fremfor meiseboller. Vi er jo ikke vant til slik streng vinter her på Stavanger-kantene så vi har kanskje flere arter som overvintrer her enn andre steder i landet
A.A.T. (31.01.2010)
Svar:
Flere har nevnt det samme problemet tidligere. Det er godt mulig at meisebollene du bruker er av dårlig kvalitet. Det hender dessverre... Les meisebolletesten vi hadde i Fuglevennen 2-2006. Dette nummeret kan du laste ned som PDF fra: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Fuglelyd
Idag hørte jeg en fugl jeg ikke har lagt merke til før. Ikke så lett å beskrive kanskje. Det første jeg tenkte på når jeg hørte lyden var musvåk. Men samtidig ganske forskjellig. En litt lang fløytetone, høy som gikk ned mot slutten og så opp igjen. Noen ganger bare ned på slutten (ikke opp igjen)
Kanskje en umulig oppgave, men noen forslag? Bor på sørlandet, et par mil fra kysten. Ikke åpent vann i nærheten nå.
A. (10.02.2010)
Svar:
Det kan høres ut som om du har hørt en av lydene til nøtteskrika. Den har mange forskjellige lyder, blant annet en som minner om våkeskrik.
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Gullirisk
Jeg er sikker på jeg så gullirisk under fugle tellingen 31 januar. Trodde først det var gullspurv, men størrelsen stemmer ikke. den var på størrelse med kjøttmeisen. Kan det virkelig stemme? Der var mye gul farge på den.
Stjerten var avrunda og V formet
O.L. (31.01.2010)
Svar:
Gulirisk er en ekstremt sjelden art i Norge, og såvidt jeg vet er den aldri påvist om vinteren heller. Har du forsikret deg om at det ikke dreier seg om en grønnsisik hunn? Den er i alle fall ganske lik, både i form og farge, og den er en relativt vanlig vinterfugl i Norge.
Frode Falkenberg (16.02.2010)
heihei
kva eter kongeørn
V. (10.02.2010)
Svar:
Hare og rype er god kongeørnmat. Du kan lese mer om kongeørnas habitat- og næringsvalg på; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Hvilken and?
Klarer ikkje å sjå kva for ei and dette er! Kan de hjelpe meg? På førehand takk!
Helsing Berge Skåtun
B.S.5.F. (14.02.2010)
Svar:
Bildet viser to toppand hunner.
Frode Falkenberg (16.02.2010)
rotete foringsplass
Jeg lurer på om foringsplassen min utenfor kjøkkenvinduet rett og slett er for rotete(les uoversiktlig)Siden vinteren her på østlandet har vært knallhard,har jeg økt mengden av talgboller,frø etc.Dette var kjempepopulært blandt meisene,men etterhvert som jeg hang ut både den ene og andre godbiten,ganske tett plassert pga.liten flate å henge opp på,forsvant de.Kan det rett og slett være at en eller annen nabo har mer fristende snadder i sin hage?Skjønner ikke hva det skulle være,for jeg synes jeg har tilbudt dem ALT:)
Til gjengjeld har jeg hver dag besøk av en svarttrost-hunn.Hun oppdaget frøene som lå på bakken etter kjøttmeisene,så nå får hun full oppvartning med brød og frukt..
Mvh Helen
N.N (16.02.2010)
Svar:
Jeg tror nok ikke at foringsplassen din kan være for rotete for fuglene. Det er også bra at du tilbyr forskjellig mat til de. Det kan være flere årsaker til flukten til naboen, men du kan kanskje ha vært uheldig med innkjøpet av mat, og fått noe som ikke var så smakfullt som hos naboen?
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Foringsplass
Hvor får jeg kjøpt det beste fuglebrettet ?
(Jeg bor i nærheten av Bergen )
Har kun lyst å fore småfugler, ikke skjærer og kråker.
K.W. (10.02.2010)
Svar:
Du finner mange gode tips hos www.naturogfritid.no. Om du er usikker på hva du skal velge, vil betjeningen hjelpe deg om du ringer dem.
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Hvilken fugl?
Hei.
Sender et bilde av en fugl vi har på foringsplassen vår. Ser ut til at den helst vil ha nøtter. Vi finner den dessverre ikke i fugleboka vår. Den er kanskje på str. med en gråsisik, men har en del grønt i seg - og gule striper på vingene.
Vi bor i Skaun i S-Trøndelag.
Mvh
SM
S.M. (14.02.2010)
Svar:
Dette er en grønnsisik hunn. Mer om grønnsisiken finner du på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12077
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Liten fugl i Bergen
Ble oppmerksom på en flokk med ca 10 fugler da jeg hørte sangen deres,i et tre like ved store Lungegårdsvannet i Bergen. Trodde det kunne være snøspurv, men de ser mer ut som en blanding av meis og undulat. Små fugler. Kritthvite bustete korte fjær over og under hodet. Mørke/ svarte tegninger på rygg og stjert. Lang stjert. Mørke " perleøyne". Lite/ kort nebb. Har dårlig foto av fuglene. De kom tilbake til samme tre på samme tid dagen etter.
K. (15.02.2010)
Svar:
Det kan høres ut som om du har sett stjertmeis. Mer informasjon om, og bilder av stjertmeisa finner du på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10443
Frode Falkenberg (16.02.2010)
fuglemat
jeg lurer på om det er veldig viktig å holde maten tørr eller har ikke det noe å si. jeg lurer ogsåpå om jeg kan fore fuglene med pianøtter
J. (14.02.2010)
Svar:
Oppbevar fuglemat så tørt som mulig. Om frø ol. ligger i en pose med fuktighet, da tar det ikke lang tid før det ødelegges av mugg. Og, usaltede peanøtter er god fuglemat!
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Hybrid av meis?
Vedlegger et bilde av en meis som i fargene ligner en granmeis, mens smekkepartiet ligner veldig på kjøttmeis og svartmeis. I tillegg har denne meisen en stripe over buken, noe som vi ikke finner hos granmeis og svartmeis. Er dette en hybrid? Og i såfall er det vanlig med hybridisering innen meiseartene?
F.M. (16.02.2010)
Svar:
Dette er en svartmeis. Stripen i buken er nok bare det at fjærene har skilt seg litt der og da.
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Hvilken fugl kan det være?
Ved foringsplassen til småfuglene dukket det en dag opp en fugl jeg ikke har sett før. Den var på størrelse med svarttrosten (bare litt mer "lubben") og hadde et rent, kongeblått brystparti og brunt/brunspraglete bakparti/stjert. Har sett gjennom bildene av de norske småfuglene på nettsiden til norsk ornitologforening, men kunne ikke finne noen som lignet på akkurat denne. - Har du noen idè? Rakk desverre ikke å få tatt bilder av den.
Takker for flott nettside :)
N.N (12.02.2010)
Svar:
Dessverre - denne klarer jeg ikke å finne noen alternativer btil. Hvis den dukker opp igjen, forsøk da å få tatt et bilde av den. Hvis dunikke har mulighet til det, forsøk i det minste å merke deg hvilke farge og mønstre (eller mangel på slikt) som finne spå resten av kroppen. Er hodet ensfarget, eller har det striper eller flekker? Er buken lys, mørk, stripet, flekket etc. Hvordan sitter den? På brettet, på bakken osv.
Roar Solheim (12.02.2010)
Hvilken fugl er dette?
Kan dere hjelpe oss med å finne ut hva slags fugle dette er?
Hadde gulspurv på foringsplassen også, men denne var mindre og mer gul på kroppen enn gulspurven. Håper bildet kom med.
I.K. (12.02.2010)
Svar:
Dette er en grønnsisik hann.
Roar Solheim (12.02.2010)
Hvordan telle antall individer?
Har sett på siden deres at man i tillegg til å telle antall arter (som bør gå greit) skal telle antall individer av hver art. Hvordan i all verden gjør man det? Det er jo tross(t) alt ikke så lett for en lekmann å se forskjell på kjøttmeis og kjøttmeis. Noen tips?
M. (06.02.2010)
Svar:
Du teller det høyeste antallet av hver art som er tilstede samtidig.
Personlig kunne jeg med sikkerhet skille mellom 16 forskjellige kjøttmeiser samtidig på Hagefugltellingen.Magne Myklebust (12.02.2010)
rugde
Min ellers så snille huskatt har desverre en lei tedens til å fange en og annen fugl.... har bjelle på han men det går ikke alltid like bra for de fjærbesatte. For en ca. 3 ukers tid hadde han tatt en nokså stor fugl - den hadde lange tretåete hønslignende bein - og en lubben rund kropp og et "litt" hønseaktig hode. Fjørdrakten var brun - litt lignende perlehøns og jeg lurer derfor på om dette kan ha vært en rugde ?? Desverre fikk jeg ikke tatt bilde av fuglen
E.K.K. (31.01.2010)
Svar:
Dette høres ut som rugde!
Du kan jo ser her på en del bilder av rugde: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4524&vis=bilderMagne Myklebust (12.02.2010)
Snøugle
hei er det lo og ha snøugle til kjærledyr?
hvis det er det hvordan får men tak i det??
N.N (12.02.2010)
Svar:
Det er nok ikke lov til å ha ville fugler som kjæledyr. De hører hjemme i naturen.
Magne Myklebust (12.02.2010)
hva slags fugler
Hei jeg bor på Misje i Fjell kommune, har oppsevert noen fugler jeg ikke har sett før, lurer på hvilke dette er
Mvh. Jarle Kraavik.
N.N (11.02.2010)
Svar:
Dette er et par (hannen til høyre bakerst) silender.
Roar Solheim (11.02.2010)
Pilfink uten stjert
Sitter å ser på pilfinkene på fuglebrettet i hagen. En av dem har ikke stjert i det hele tatt. Er dette vanlig? Er den født sånn, eller har den mistet den på en eller annen måte en eller annen gang?
K. (11.02.2010)
Svar:
Den har nok bare vært uheldig å har mistet alle stjertfjærene litt utenom normal tid for fjærskifte (som skjer i sommerhalvåret). Kanskje har den blitt angrepet av en jaktivrig katt, eller et annet dyr som forsøkte å fange den, men ble sittende igjen med stjertfjærene i stedet. De vokser ganske sikkert ut igjen snart.
Roar Solheim (11.02.2010)
fuglekikkert
Min mann ønsker seg fuglekikkert og er spesielt interessert.
Hvilken kikkert ville du valgt?
T.J. (11.02.2010)
Svar:
Det finnes masse gode kikkerter i handelen, og det er store prisvariasjoner. Hvis du kontakter NOF´s egen butikk Natur og Fritid (på nettet, eller tlf 38 39 35 75), så vil du få gode råd i forhold til ønsket bruk og ønsket mengde penger dere vil legge i en kikkert. Du kan også sjekke nettsiden kikkert.no, som ligger under samme firma. Jeg ville kanskje anbefalt en kikkert i størrelse 8 x 30. Det er en hendig størrelse som ikke er for tung å ha rundt halsen.
Roar Solheim (11.02.2010)
Ugle? tar kråke/skjære?
Hei igjen, dette angrept fant sted i Grimstad, Aust-Agder. Jeg kunne ikke tydelig se hva som lå i snøen siden den "kræsjlandet" ned i snøen. Men det flakset og lengden var på størrselen med kråke/skjære og så helt sort ut. Jeg fant også to fjær, den ene ca 10 lang veldig mørk og avlang. Den andre ganske liten, oval og ca 3-4 cm i lengd. Den virket tynn nesten gjennomsiktig med brunaktig skjær. Det var også svært mye aktivitet fra skjærer som har overnatting i nærheten. Disse lagde svært mye bråk mens det pågikk. Det var også tydelig tegn på kamp med vingespor i snøen. Og fra stedet jeg så "bytte" landet er det tegn på at den har hoppet bortover snøen så virket som den hadde skadet en vinge. Er mulig den har holdt tak i den med sluppet det igjen for det jeg forstyrret den, den var som sagt svært obs på meg og satt og så lenge på meg og ikke bytte. Den fløy så bort men kom igjen da jeg flyttet med til et vindu hvor jeg så den igjennom en persienne.
T. (11.02.2010)
Svar:
Hvis skjærer eller kråker blir angrepet av en større rovfugl eller ugle, blir det som regel masse spetakkel når de kjefter opp og forsøker å mobbe vekk fienden. Jeg bor selv i Grimstad, så dersom du tar direkte kontakt og kan sende meg fjærene, kan jeg klare å artsbestemme dem.
Roar Solheim (11.02.2010)
Ugle
Hei Jobber offshore og har ved ett par anledninger sett ugler lande her langt til havs. Plattformen ligger ca 22 mil vest for Florø/Bergen. Spørsmålet er hva dette kan være slags uglesort. Og er dette trekkfugler?
N.N (11.02.2010)
Svar:
De mest aktuelle artene som lander på plattformer, er de to langtrekkerne jordugle og hornugle. På høsten vil det trolig være flest jordugler, siden de regulært trekker sydover til Middelhavsområdet (og kanskje enda lengere). Hornuglene kan prøve seg på å overvintre i Norge. Dersom det lander ugler på plattformene nå midtvinters, så er det størst sannsynlighet for at det er hornugler som flykter landet mens snø og kulde regjerer. Vi fikk inn en død hornugle på Agder naturmuseum for to uker siden, trolig et sultoffer etter langvarig periode med snø og kulde.
Roar Solheim (11.02.2010)
Ugle? tar kråke/skjære?
I natt hadde en liten spennende opplevelse på utsiden av mitt stuevindu. Jeg er bosatt mitt i by i en leilighet med vinduer ut en bakgård. Her kom det flygene noe jeg antar var en ugle og satte jeg på en strømledningen mellom to bygg. Sekunder senere ramlet det noe ned i snøen bortenfor, jeg er usikker på hva dette var men fargen var sort så jeg antar det var en skjære eller kråke. Fant dog ikke ut hvor denne kom fra men antar denne store rovfuglen må ha angrepet den og ventet på at den skulle falle ned. Den var ganske mye større en en kråke. Kanskje 3-4 ganger så stor? Den var brunaktig muligens litt lys noen steder. Halsen så ganske pjusket med fjær som stakk opp rundt hode, den vridde hele hode imot meg men ikke kroppen og så veldig typisk ut slik jeg har sett ugler. Jeg lurer på er ugler vanlig i byer? Og jakter de så store fugler som kråkefugler?
T. (11.02.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva du kan ha sett, men det kan godt hende at dette var en ugle. Inne i byer er vanligvis kattugla den en oftest kan finne (det ville ha vært til hjelp å vite hvilken by du så dette i). Dersom fuglen hadde angrepet eller tatt det som falt ned i snøen, og dette var så stort som ei kråke, så kan det også være mulig at en hubro har vært i farta. Men ugler angriper ikke byttedyr for deretter å sitte og vente på at de skal falle ned døde. Dersom det er fuglen du så som forårsaket at den andre ramlet ned, så har det i første omgang vært et feilslått angrep, men likevel til slutt med tilsiktet resultat, nemlig at fugl nr 2 falt ned på bakken (og var død?). Det interessante er om denne siden ble fjernet av den første fuglen, og eventuellt om det ligger igjen noen fjær som kan avsløre hvilke arter som har vært innblandet.
Roar Solheim (11.02.2010)
Spørsmål om and
Hei!
Vi observerte en and ved Nordbytjernet på Jessheim. Denne hadde en grønn stripe på siden av hodet, og brun på toppen, mindre enn en stokkand, men vi vet ikke hvilken and dette er.
Vet dere? Hvor kan vi finne gode bilder av ender?
V.S. (10.02.2010)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha sett en krikkand hann.
Roar Solheim (10.02.2010)
Fuglefôring
Kommer noen fugler til å spise hirsefrø hvis jeg henger ut noen kolber?
M.S. (10.02.2010)
Svar:
Høyst sannsynlig. Hirse er små frø som er lette å håndtere for både stor og små frøspisere, og bl.a. sisiker vil nok sette pris på hirse.
Roar Solheim (10.02.2010)
filmtriks?
http://www.youtube.com/watch?v=Yz7FFlFy8eM
5:10
Kongeørn kan ikke glidefly med så store byttedyr!!! Grensen for hva de kan lette med er trolig omkring 2-3 kg for begge ørnearter. Du tenker kanskje på spanske filmopptak av kongeørn som river en steinbukk utfor et fjellstup. Dette er helt unormale opptak, for det er film gjort med tamme fugler (!).....Roar Solheim (09.02.2010 22:04)
O. (10.02.2010)
Svar:
Dette er nettopp opptakene det er snakk om, og som etter den informasjon jeg har fått, dreier seg om filming med tam falkonerfugl. Filmen viser tre ganger at kongeørn angriper en ung steinbukk. På første opptak må ørna følge med dyret et stykke ned i fallet, fordi den ikke klarer å løsne klogrepet før etter et kort øyeblikk. På det siste opptaket river den ungdyret utfor en bergvegg, og følger kjapt etter i lufta. På mellomste angrep griper ørna tydeligvis dyret i hodet/kraniet, og sklir ganske riktig et langt stykke i bratt fall ned mens den holder grepet i dyrehodet. Problemet er bare at når man filmer temmede falkonerfugler, så dokumenterer ikke det at dette er en normal adrefd for kongeørn, og at dette er noe de gjør eller klarer til vanlig. Som eksempel kan nevnes de steppefolkene som trener kongeørn til å angripe ulv! Disse tamfuglene må slå ned på ulven med å klemme ett bein rundt kjeften/snuta på ulven, og så holde fast til rytteren kommer og avliver ulven. Selv om en kongeørn kan trenes til slik jakt, så er heller ikke dette bevis på at det er noe kongeørn gjør i frilevende, vill tilstand.
Roar Solheim (10.02.2010)
svarttrost
Hei! jeg lurer på hvor lenge svarttrost lever, og da mener jeg gjennomsnittsalderen.
takk
L. (09.02.2010)
Svar:
Gjennomsnittsalder for svarttrost er det nok ingen som har regnet ut - det er svært vanskelig. Men siden de fleste små fugler har størst dødelighet før de er 1/2 år gamle, så vil nok gjennomsnittsalderen neppe være mer enn 1/2-1 år. Lengste levealder for ringmerket svarttrost i Norge er 8 år og 6 måneder. Gjennomsnittlig tid fra merkedato til gjennfunns- eller kontrolldato for ringmerkede svarttroster i Norge er 1 år og 1 måned. Dette er kanskje nær gjennomsnittsalderen.
Roar Solheim (09.02.2010)
Spørsmål:
hvordan parrer fugler?
N.N (09.02.2010)
Svar:
Fugler parrer seg ved at hannen sitter på ryggen til hunnen, og bøyer stjerten ned under hunnfuglens stjert. De klemmer kloakkåpningene mot hverandre (fuglene har felles utførselsåpning for ekskrementer og kjønnsprodukter), og sedcellene overføres til hunnen. Hos noen få fugler har hannen et penislignende parringsorgan som han kan føre inn i hunnens kloakk. Dette er spesielt hos andefugler.
Roar Solheim (09.02.2010)
Spørsmål:
hvordan befruktes frosker?
N.N (09.02.2010)
Svar:
Frosker gyter egg og sedceller i vann, så befruktningen skjer utenfor dyrenes kropp.
Roar Solheim (09.02.2010)
Byggryn?
Kan jeg gi kokte byggryn til fuglene?
Jeg leste at de ikke måtte få ris, men er det annen mat som også er farlig?
E.L. (03.02.2010)
Svar:
Dette er sannsynligvis helt i orden. Ris er nok heller ikke noe problem. De fleste fugler fordøyer maten såpass raskt at svelling neppe er noe problem. De som spiser slikt, er utviklet som frøspisere, og bør ikke ha problem med frø- eller kornsorter.
Roar Solheim (09.02.2010)
Hvit gås
Vi har en hvit gås som er i en liten elv/bekk nedenfor huset vårt. Den spiser brømat nesten fra handa vår. Det er kaldt for tiden ca -5. Vil denne klare seg der den er nå. Vi bor i Åkrehamn i Karmøy kommune. Det er også 3 Kanadagåser (de flyr når vi prøver å gi dem mat), og 2 stokkender der.
M.A.G. (04.02.2010)
Svar:
Hvis fuglen får nok mat av dere, vil den trolig kunne klare seg bra.
Roar Solheim (09.02.2010)
hornugle
hvor mye spiser en hornugle idøgnet, har en skadet hjemme
N.N (09.02.2010)
Svar:
Kanskje tilsvarende 2-4 mus (dvs 40-100 g mat).
Roar Solheim (09.02.2010)
Ørn
Hvilken er sterkest av kongeørn og havørn? har hørt at havørn har problemer er med å lette med fisk på 3kg, og at kongeørn klarer å glidefly med ein ung steinbukk på ca 15-20kg? eg vet at Havørna er størst. =)
S. (09.02.2010)
Svar:
Kongeørn kan ikke glidefly med så store byttedyr!!! Grensen for hva de kan lette med er trolig omkring 2-3 kg for begge ørnearter. Du tenker kanskje på spanske filmopptak av kongeørn som river en steinbukk utfor et fjellstup. Dette er helt unormale opptak, for det er film gjort med tamme fugler (!). Men kongeørn kan forsøke å avlive svekkede hjortedyr på 20-30 kg om vinteren. Da punkterer de lungene og/eller hjernen på dyret med de kraftige klørne sine. Kongeørn er en mer aktiv jeger på fugl og større pattedyr enn havørna er, men havørnene kan faktisk observere kongeørn og så jage kongeørna vekk fra et bytte etter at kongeørna har drept det! Dermed er kanskje havørnene dominante overfor kongeørn, men dette er nok individuelt forskjellig, og avhengig av fuglenes alder og erfaringer.
Roar Solheim (09.02.2010)
gulspurv
Har foringsplass med solsikkefrø, maiseboller, nøtter og brødsmuler..godt besøkt av meiser, grønnfink, spettmeis og dompapp. Gulspurven virker ikke interessert i noe av dette, innom engang iblant, men forsvinner igjen.Hva spiser egentlig gulspurven etter at havreneket fra jul er borte?
M.A. (09.02.2010)
Svar:
Gulspurven er en riktig frøspiser, som gjerne tar korn fra nek. Hvis ikke det finnes, kan de spise brødsmuler, korn fra villfuglblandinger, og innimellom også noe solsikkefrø. Men gulspurvene er ikke spesielt ivrige etter solsikkefrøet, slik finkefugler som grønnfink er.
Roar Solheim (09.02.2010)
Knoppsvaner avhengig av ferskvann?
Hei
Har 2 knoppsvaner i nabolaget her som ser ut som dei sliter
no om dagen. Dei ligg inn i enden på ei kisteveit somm munner ut i fjøra. Alle vatna omkring er frosne. Kan dete vere for å få tilgang til ferskvatn. Kan Svanene Drikke saltvatn?
Har De ei annbefaling på for til Svaner.
T.L. (09.02.2010)
Svar:
Svanene kan neppe drikke saltvann, det er det bare noen få fuglegrupper som kan. Men det kan hende at svanene ligger i en elvemunning fordi det er der det vokser bunnvegetasjon som de kan beite på. Svaner kan spise brød og korn, lik de fleste gressand- og gåsearter.
Roar Solheim (09.02.2010)
Ørnereir
Hei, har hørt rykter om det er ørnereir på fjellet vårt,vett du hvordan vi kan finne det ut?
N.N (09.02.2010)
Svar:
Dette er lite å gå ut i fra, men siden du sier fjell, antar jeg at det sannsynligvis dreier seg om kongeørn. Ørnereir er ikke nødvendigvis lette å finne, og du bør helst ikke lete aktivt etter dem mens ørnene hekker. Skal en se etter de store kvistreirene som ørnene lager, bør en kikke etter dem om høsten, da forstyrres ikke ørnene. Men du kan speide etter sirklende kongeørnpar på soldager i februar-mars. Da hender det at ørnene sirkler over bergvegger og fjelltopper i leveområdet sitt. På den måten markerer de at området er opptatt. Ser du to slike ørner sammen, er det et godt tegn på at de holder til i området, og trolig hekker der.
Roar Solheim (09.02.2010)
Stokkand
Hvorfor lager stokkender slike latterlyder?
Hvordan kan det ha seg at de ikke fryser på beina om vinteren.?
B.H. (04.02.2010)
Svar:
Hvorfor de enkelte fuglene ender opp med akkurat de lydene vi hører, er det ikke lett å gi noen forklaring på. For endene har lyden ikke noe med latter å gjøre, det er jo bare vår assosiasjon til eget språk. Alle vannfugler har et motstrømsprinsipp med blodårene i beina (varmeveksling). Varmt blod som strømmer ned, avgir varme til kaldt blod som kommer opp fra beina. Dermed blir temperaturforskjellen mellom føtter og snø/is svært lav, og fuglene mister lite varme til isen. Om de føler at de fryser på beina, er ikke godt å si. Når de putter føttene innimellom bukfjærene, så kan det godt være for å holde mest mulig på varmen. Hva fuglene føler, vet vi lite om.
Roar Solheim (08.02.2010)
Granmeis
Viser til spørsmål om granmeis eller lappmeis og legger til et bilde til.
E.L.K. (04.02.2010)
Svar:
Dette er i hvertfall en granmeis.
Roar Solheim (08.02.2010)
Granmeis
Er fuglen på vedlagte bilde en granmeis eller en lappmeis.
E.L.K. (04.02.2010)
Svar:
Dette ser mest ut som en granmeis. Lappmeisen er mer markant brun på ryggen, men det er litt vanskelig lys på denne fuglen, og derfor tør jeg ikke å være kategorisk.
Roar Solheim (08.02.2010)
skadd stokkand
Har tatt hand om ei and som låg under ein bil i 15 kuldegrader. Venga ligg ned, men berre den nederste delen. Fuglen er ein hann av stokkand. Den var heilt utsvolten og åt masse. har no fuglen i eit dusjkabinett, der den bader, eter masse, ( kokt korn, mais, brød og vatn) Den er kvikna til og gir klar beskjed dersom vi vert for nærgåande.
Veterinær vil kunn avlive. Kva er lurt å gjere her. Kan få fuglen undersøkt kanskje på mandag av ein anna veterinær. Kan få låne eit lite tomt hønsehus, med sand på golvet. vert kanskje for varmt på eit bad,kva mat bør den forast med. Dette er ein vill fugl, har vi lov til å ta hand om den.
Helsing Unn Vatsø
N.N (05.02.2010)
Svar:
Det er svært få veterinærer som har god praksis og kunnskap om behandling av ville fugler, og derfor kan du lett få standardsvar om avliving. Derfor kan det være lurt å få en erfaren ornitolog til også å se på skaden. Han vil gjerne kunne vurdere om fuglen har en sjanse til å bli bra eller ikke. Let på organisasjonsdelen under nettsiden til NOF (www.birdlife.no), da bør du kunne finne navn på kontaktpersoner nær der du bor.
Oppstalling i hønsehus høres helt topp ut! Bare sørg for at anda har tilgang på en balje med drikkevann. Legg gjerne en stein eller noe tungt ned i balja slik at fuglen ikke velter den.Roar Solheim (08.02.2010)
fuglelus /fuglelopper
fuglelus og fuglelopper går i dvale om vinteren kor manga - grader tåler sånne kryp før de våkner oppatt
K... (06.02.2010)
Svar:
Det vet jeg rett og slett ikke. Men loppene klarer nok å overleve nede i et fuglereir selv om det blir ned mot -20 til -30 grader ute, for jeg har selv hatt fuglekasser med masse lopper rundt inngangshullet på våren, etter slike vintre. På grunn av fuglelopper kan det lønne seg å rense fuglekassene mens det er kuldegrader i lufta.
Roar Solheim (08.02.2010)
svarttroster
Vi har i flere år hatt noen svarttrost om vinteren som har hatt hvite fjær i den svarte fjærdrakten. Noen har enkelte hvite fjær som små hvite prikker, mens andre har feks. en større ring rundt brystet, nesten som et strikkemønster. Hva kommer dette av?
R.M.5.F. (07.02.2010)
Svar:
Dette er en genfeil som forårsaker at enkelte fjær ikke tar til seg fargestoffer (melanin) under utveksten. Disse fjærene blir da hvite eller svært lyse. Derfor kan slike fugler få en spraglet fjærdrakt med hvite fjær innimellom normalfargede fjær. De er altså IKKE albino eller delvis albino.
Roar Solheim (08.02.2010)