Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 876 til 44 925 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Solsikkekjerner
Hei - vi la i julen ut solsikkerkjerner til fuglene i hagen. I løpet av kort tid hadde vi 10 svarttrost her, som er trofaste, og flere andre fuglearter som vi ikke hadde før. Disse fuglen greier ikke å fjerne skallet på vanlige solsikkefrø. Men vi leste nylig at en matekspert advarer oss mennesker mot for stort inntak av solsikkekjerner, da de inneholder en god del kadmium. Kan dette være skadelig også for svarttrosten mfl? De spiser kanskje større mengder enn de fuglene som må ta jobben med å "skrelle" solsikkefrø.
K.S. (31.01.2010)
Svar:
Generelt vil jeg mene at nivået av et tungmetall som kadmium må være ganske høyt før det skal gi helseproblemer hos småfugl. Det at fuglene lever relativt kort uansett vil jo gjøre at kadmiumnivået ikke bygges opp over tid på samme måte som hos mennesker. Dette vil imidlertid kunne være annerledes for dyr og fugler som lever av småfugler. Hos disse kan man jo tenke seg at en da får for høye verdier av kadmium.
Morten Ree (01.03.2010)
Kjernebiter
Bor landlig til i Vingrom og har snarvisitt av kjernebiteren nå og da . Jeg ser aldri at den spiser bare tar en rask titt over foringsområdet et par ganger også flyr den sin vei. Foringsplassen ligger godt skjermet for farer og mye forskjellig mat. Hva kan jeg gjøre for å friste den mer? Har veldig mange andre arter her.
H. (31.01.2010)
Svar:
Kjernebiter, eller kirsebærfugl og stenknekker som er andre navn på arten, er som navnet sier spesialist på å knekke meget harde steiner av kirsebær, moreller og plommer. Den spiser frøene, men vraker fruktkjøttet. Den spiser også frøkjerner fra heggbær, rognebær, furu, gran og en rekke andre treslag. På sommeren spiser den mye insekter, noe den også fòrer ungene med.
Etter at folk begynte å bruke solsikkefrø som fuglemat har kjernebiter blitt en vanlig gjest ved foringsbrett, i først omgang på Østlandet, men har den senere tid utvidet sitt leveområde på mot nord og vest. Kanskje nettopp pga. tilgangen på solsikkefrø og økt beplantning samt milde vintre. Jeg hr ikke noe annet forslag til mat enn solsikkefrø, evt. om du har noen nedfrosne bær å ofre eller innkjøp av eks. plommer. Husk at kjernebiteren er en sky fugl og opptrer som regel svært forsiktig ved foringsplassen.Morten Ree (28.02.2010)
hekking
hei eg lurep på kva tid kjøttmeis og blåmeis og andre fugler som kan komme i meisekasse hekker og leger egg?
hvor mange dager må egga ha ligget på er det 21 son som hos hønene
A.K. (31.01.2010)
Svar:
Kjøttmeisa legger sine egg i slutten av april, mens blåmeisa legger egg i starten på mai. De ruger 12-16 dager, og ungene blir i redet 16-22 dager. Både lengden på ruging og ungetid avhenger av hvordan været er, og hvor mye larver og insekter som de voksne klarer fange.
Morten Ree (26.02.2010)
Peanøttsmør til småfugler???
Jeg la ut et halvspist glass med peanøttsmør til skjæra ute i hagen. Kjøttmeisa og svarttrosten var imidlertid de som tok for seg av denne med stor appetitt. Jeg forer også med solsikkefrø, frukt, meiseboller, spekk m.m like ved.
Småfugler skal imidlertid ikke ha noe som er salt så jeg lurer på om det er skadelig for fuglene å få peanøttsmøret?
G.A. (31.01.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til saltinnholdet i peanøttsmør, men fugler skal ikke gis salt mat. Usaltet peanøtter og matfett er god fuglemat. Se på innholdsfortegnelsen på peanøttsmøret om hvor mye salt det inneholder.
Morten Ree (26.02.2010)
Spørsmål:
Jeg har massevis av fuglesorter her fra våren av ,og til vinter, nå er det ikke noen fugler. jeg legger ut alt av mat som fugler skal ha. 50 m unna har min sønn massevis av fugler i matfatet. Hva betyr dette?
I.D. (31.01.2010)
Svar:
Merkelige greier. Fuglene liker å ha noen busker og trær nær fòringsplassen. Der finner de trygghet når de åpner solsikkefrøene og samtidig kunne stikke seg unna ved angrep fra rovfugl. Kanskje det er mer "skog" rundt din sønns fòringsplass?
Morten Ree (26.02.2010)
Flaggspett-unge
Hei - har nå i 2 dager pleiet en "liten" flaggspett som etter et uheldig treff mot verandadøra virra rundt noen timer... Han "klarer" ikke fly-men ser ut til å ta til seg litt solsikkefrø og vann. Lurer veldig på hva jeg kan gjøre mer? -"lufter" den ute på verandaen under tak daglig, men lurer på hvor lenge den klarer seg sålenge den ikke flyr og får tak i biller oa den spiser (har søkt på siden ang hva den spiser)... Han er inne om natten i en eske - nå skriker den ikke da jeg tar den inn lenger..., og finner veien ut på verandaen selv da jeg åpner døra :) Fint med en tilbakemelding. Har jo ikke lyst til å sette den ut i fare for at noen hakker den ihjel, og vil vel heller ikke at den skal "flytte" inn... :)
B. (31.01.2010)
Svar:
Vi klarer dessverre ikke svare på alle spørsmål etter hvert, og nå er vel forhåpentligvis hakkespetten fløyet sin vei?
Når fuglene kolliderer på denne måten kan de brekke nakken å dø momentant, eller de kan få hjernerystelser i forskjellig grad. Ofte kan noen minutter gjøre at de er klare for å fly igjen, andre ganger kan det ta lengre tid, mens andre kan dø etter en tid grunnet indre skader. Når fuglene blir tatt hånd om er det viktig med ro og at de oppbevares i eske/bur i et mørkt og ikke for varmt rom.
På vinteren så har de unge hakkespettene samme størrelse som de voksne. Kunne det kanskje være en dvergspett som fløy mot døren din?Morten Ree (26.02.2010)
Gulspurv
Har mange fuglematere med solsikkefrø og mange meiseboller. Det er mange fugleslag som spiser hos meg, blåmeis, kjøttmeis, svartmeis, spettmeis, pilfink, grønnfink, bokfink, grønnsisik, flaggspett, nøtteskrike og skjærer bl.a. men jeg ser aldri gulspurv og gråspurv. Er det minkende bestand av gulspurv og gråspurv? Har diskutert dette med min tante som mente det var mange gulspurv i Hønefoss før, men at hun ikke hadde sett gulspurv på mange år. Jeg bor i Røyken, i et landbruksområde (korn) med skog i tomtegrensen og spredt bebyggelse.
Å.J. (31.01.2010)
Svar:
Både gulspurv og spesielt gråspurv har hatt tilbakegang i bestanden. Husk at begge disse arter foretrekker å søke næring på bakken. Strø diverse korn og lettkokte havregryn på bakken, kanskje helst under et tre, så kanskje du kan få besøk av en flokk gulspurv. Dyrket mark som er snøfri og hvor spurvene kan finne rester av korn og annet frø er vanlige tilholdssteder vinters tid. Hagefugltellingen i slutten av januar viste at både gulspurv og gråspurv er svært vanlige gjester ved foringsplassene til folk. Kun kjøttmeis (42619) ble registrert med flere individer enn gulspurv (30925), mens gråspurv (20830) var en god nummer fem. Se resultatene av Hagefugltellingen her; http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&startdato=2010-01-23&sluttdato=2010-02-07
Morten Ree (26.02.2010)
Diverse
Du sier man kan se nedi fugleskassene om vintern for å se om fugler overnatter der.Har lyst å ta en titt,men vil ikke en skremme opp fuglene om man kikker nedi?Å bruker meisene å overnatte flere sammen eller er det bare en å en fugl i kassene?
Å er man nå sikkre på at lettkokt havregryn er uskadelig for fugl?
På oppskriften for stor meisebolle står der 1500gr solsikkefrø utten skal,hvor får man tak i det?
Ellers vil eg tipse folk om at det kan vere lurt om en har trost å rødstrupe på foringsplassen,å ta noen meiseboller tråkke på dem å så smuldre dem utvor bakken.Dette setter de stor pris på tydligvis.Virker som de heller tar det en brødsmuler her hoss meg.Men begge deler er jo godt for dem.
J.G. (31.01.2010)
Svar:
Fuglekasser brukes veldig ofte av fuglene vinterstid til overnatting. Det kan være flere fugl i en og samme kasse. Sannsynligvis vil du kunne ta av lokket og se ned i akssen ved hjelp av lommelykt uten at fuglene forsøker å stikke av. Men selvsagt vil dette påføre en del stress i en årstid da energibesparelse er en avgjørende faktor for liv eller død.
Lettkokt havregryn skal gå bra å fòre fuglene med. Renskede solsikkefrø (solsikkekjerner) fås kjøpt i alle dagligvarebutikker. Når det gjelder troster så er de svært glad i frukt og rosiner.Morten Ree (26.02.2010)
Artsbestemmelse
I den værste kuldeperioden hadde jeg besøk i flere dager av en fugl jeg ikke kjenner og fikk desverre ikke tatt bilder.
Det jeg merket meg var følgende: Omtrent størrelse med svarttrost. Duegra rygg, korte halefjære (omtrent som stær), mørke vinger og bryst, mørk ring rundt halsen, mørkt hode, lys mage, undervinge og undergump. Kraftig nebb (kjærnebitertype).Desverre har jeg ikke sett den de siste par ukene men håper den dukker opp igjen.
Jeg har aldri sett denne type fugl før og er spendt på om du har noe forslag.
A.W. (31.01.2010)
Svar:
Dette var vanskelig, ut fra din beskrivelse synes det ene kjennetegn å utelukke det andre når det gjelder art. En beskrivelse av atferd ville hjulpet. Om den var på fuglebrettet og spiste, om den kun var på bakken, om den satt i tre, sittestilling osv.
Morten Ree (26.02.2010)
Antall observerte individer
Jeg ser at noen rapporterer f eks 35 kjøttmeiser. Kan dette være riktig? Jeg har forstått det slik at man skal rapportere høyeste antall SAMTIDIG observerte individer av samme art og det høres usannsynlig ut at 35 kjøttmeiser er på foringsplassen samtidig. For å være sikkert på at man ikke teller samme individ flere ganger er SAMTIDIGHET av observasjonen viktig. Dette er for lite tydelig i veiledningen dere gir og jeg tror ikke alle har skjønt dette. Dermed kan det bli store feil i antallet.
M.H. (01.02.2010)
Svar:
Noen få observatører i Hagefugltellingen har misforstått og summert antall individer for hver registrering. Som du sier skal vi forsøke å forklare dette nærmere neste år, slik at vi unngår misforståelser.
Vi har kontaktet de som har lagt inn feil og dermed fått korrigert de aller fleste.Morten Ree (26.02.2010)
Svaner
Hva er det beste for for ender og svaner? Nå i kulda, med vann som er frosset, mater jeg dem med brød som jeg først dupper i en bøtte med vann. Skulle gjerne kjøpe noe som er mer naturlig for dem. På "Granngården" kjøper jeg viltfor og havrekross til rådyrene mine. Noe du kan anbefale meg å bruke til endene og svanene?
Mvh Anita Heedman
N.N (31.01.2010)
Svar:
Våre gressender og svaner har det ikke enkelt når vi får en slik kald vinter med islagte vann og fjorder. De lever av planter og småkryp som den finner i grunne vann, og disse er mange plasser utilgjenglig pga. is. Brød er næringsrikt og et viktig tilskudd for fuglene, så jeg har ingen bedre forslag.
Morten Ree (26.02.2010)
Meis
Jeg har registrert Granmeis i Hagefugltellingen, men må jo innrømme at jeg ikke helt vet om det er granmeis eller løvmeis, Hvordan ser jeg forskjell...
E.C.O. (30.01.2010)
Svar:
Dette er ikke så lett, ettersom de to meiseartene er svært like. I Norge er granmeis en generelt gråere fugl enn løvmeis. Løvmeis har en brunlig overside. Jeg synes riktignok at to andre kjennetegn er bedre å bruke: flekken under nebbet på løvmeis er mindre enn hos granmeis, mens granmeis har et lyst vingebånd som løvmeis mangler. Om du klarer å se disse tre karakterene på en fugl, så kan du med stor sikkerhet si at du har sett den ene eller andre. Her følger noen bildelenker til bilder av hver art som viser de aktuelle karakterene. Merk vingebåndet til denne granmeisen: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=6671530&imageID=114305 (på det andre bildet ser du den vide utbredelsen av flekken under nebbet (smekken). På dette bildet av en løvmeis ser du alle de trer nevnte karakterene; liten smekk, brun overside, og mangel av vingebånd: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6578648&imageID=112401
Fuglen på bilde som du sendte er en løvmeis.Morten Ree (26.02.2010)
når kommer trekkfulgene til rogaland?
Hei,
Min svenske far vil komme på besøk til Rogaland, og da han er svært interessert av fugler vil han komme den tiden på våren da han har størst sjanse at sjå trekkfuglene.
Når er beste tiden på våren at sjå trekkfugler/flest arter i regionen rundt Stavanger/Nord-Jæren? Lurer også på om dere har tips på hvor han kan begynne sine observasjoner?
E.A. (28.01.2010)
Svar:
Siste halvdel av april vil være mest aktuell når det gjelder fugletrekket. For mer eksakte opplysninger om gode fugleplasser i Rogaland kan de lokale fugleforeningen i Stavanger og Lista kontaktes. Her er nettadressen: http://fugler.net/nofrog/lokallag.htm
Morten Ree (26.02.2010)
Spurv
Hvorfor heter spurven spurv?
N.N (26.01.2010)
Svar:
Et vankselig spørsmål. Ordet "spurv" brukes ofte i sammenheng med noe som er lite, lett og svakt. Hos fuglene så er det en egen hovedgruppe som heter "Spurvefugler". Under denne gruppen finnes over 100 norske hekkefugler. Helt fra den minste av Norges fugler, fuglekongen på ca. 5 g, til den over 300 ganger tyngre ravnen.
De fugler som har spurv i navnet slik som gråspurv og gulspurv, er ganske små og lette fugler.Morten Ree (26.02.2010)
Spørsmål:
Hei, Har hatt besøk av Spurvehauken, men er det noe eg kan gjere for å få se den igjen, vi har NOKK småfugler her. :)
I. (26.02.2010)
Svar:
NEI! Spurvehauk og andre jegere kommer og går som de selv vil! Er det mye småfugl å jakte på, så vil nok hauken sannsynligvis legge en tur innom et slikt sted en gang i døgnet.
Roar Solheim (26.02.2010)
Spørsmål:
Hvor er uglene på dagtid? Det må da gå an å se dem et eller annet sted?
S. (26.02.2010)
Svar:
Om dagen sitter de fleste ugler og forsøker å forbli uoppdaget. I alle fall gjør nattaktive ugler dette. Kattugle, hornugle og perleugle gjemmer seg som regel inne i tette barbusker. Men de dagjaktene artene haukugle, spurveugle og f. eks. snøugle, ser du lett på dagtid dersom de er i terrenget. Spurveugle og haukugle sitter som regel i toppen av trær og speider etter byttedyr, og er derfor svært lette å oppdage. Snøugler sitter på forhøyninger i åpent landskap (fjell, kystengmark etc.)
Roar Solheim (26.02.2010)
Ekorn
Hvordan kan man se hvilket kjønn ekornet er?
S.O. (26.02.2010)
Svar:
Da må du helst ha ekornet i hånda, og det er jo ikke så lett å få til på et levende dyr (!). Mend ersom det er snakk om et dødt ekorn, så er dette tydelig. Hanner har tydelige testikler, og urinrørsåpningen sitter lenger fram mellom bakbeina enn hos et hunndyr. Hos hunner er kjønnsåpningen like foran analåpningen.
Roar Solheim (26.02.2010)
fjellvåk?
satt på stolpe ved foten av lyderhorn utenfor bergen. lot seg ikke forstyrre av hverken biler eller snøfreser. tydelige skader på stjerten. kunne også se fjær som stod rett opp på rygg/vinge. høyspentledninger i området. kan den ha kræsjet med en sånn. den fløy sin vei etter en times tid. så ut til at den klarte seg bra i luften. er det en fjellvåk?
K.N. (26.02.2010)
Svar:
Flott bilde! Dette er en musvåk, på grunn av de tette tverrstrekene på stjerten, selv om tverrbåndene på armsvingfjærene faktisk kunne minne om fjærene hos en fjellvåk. Den er også for mørk i hodet til å kunne være en fjellvåk.
Roar Solheim (26.02.2010)
Spørsmål:
hvor lang tid tar det før ulike dyr blir kjønsmodne
N.N (24.02.2010)
Svar:
Alt fra ett år til 10-15 år. Små pattedyr (mus) kan bli kjønnsmodne etter noen få måneder. Hos røyskatt kan hunner bli bedekket før de forlater bolet til sin mor (!).
Roar Solheim (25.02.2010)
kongeørn
Er det vanlig å se kongeørn i Oslo? hvis ja/hvor?
K. (24.02.2010)
Svar:
Nei, det er ikke vanlig, men ikke umulig.
Roar Solheim (25.02.2010)
maskinruging
vil prøve og ruge ut påfugl egg i flatruger. lurer på temp, fukt, vending og lufting. på forhånd takk
N.N (25.02.2010)
Svar:
Du må henvende deg til folk som driver oppdrett av tamfugl, dvs miljøer som holder på med høns eller ender.
Roar Solheim (25.02.2010)
svar med en gang
hva sjer med redet til trekkfuglene når de drar??
T.O.M. (25.02.2010)
Svar:
De blir liggende ubrukt til neste år. De fleste reir ødelegges av vær og vind, og de aller fleste trekkfugler bygger nytt reir året etter.
Roar Solheim (25.02.2010)
Hvilken rovfugel er dette?
Her om dagen kom vi over en rovfugel som satt like ved orre-vannet på jæren å spiste på en fugle skrott. Fikk ikke det beste bilde av den, men har lagt de jeg fikk på ett og samme bilde. Rovfugler er ikke akkurat de letteste å skille mellom, så lurte på om noen her kunne gi oss et godt svar.
T. (25.02.2010)
Svar:
Dette er nok en myrhauk, hunn eller ungfugl. Det hvite feltet på oversiden av stjertrota er karakteristisk.
Roar Solheim (25.02.2010)
Sangsvane
Pleier sangsvaner å leve alene ? Har en i elva rett utenfor huset vårt, og den er alene. Er de flokkdyr?
L.L. (23.02.2010)
Svar:
Sangsvaner kan være enslige dersom de har mistet maken sin, eller hvis de ikke ennå har funnet en make. Men som egel pleier sangsvaner å holde seg sammen med andre svaner om vinteren, og det er ikke ofte at en ser enkeltfugler alene. Den kan også være syk eller skadet.
Roar Solheim (24.02.2010)
Ugle på Jæren
23. februar 2010, ca kl 20.00 kom det en liten ugle flyvende og satte seg i et lite grantre 3 meter fra inngangsdøren min. Jeg bor på Bryne på Jæren. Jeg har aldri sett en ugle i området før og lurer på om dette er et vanlig syn på Jæren?
D.S. (23.02.2010)
Svar:
Flere ugler kan overvintre på Jæren. Både hornugle og jordugle gjør av og til det. Perleugler og kattugler kan også dukke opp ute i trær og busker i flatlandet, så her er det flere muligheter, og ikke mulig å si hvilken art du har sett uten nærmere beskrivelse.
Roar Solheim (24.02.2010)
Hva slag fugl
Ser dette er et svært vanlig spørsmål .. men alikevel. Et større tre på nabotomta fikk besøk av en 10 12 av disse krabatene i ettermiddag. Tror ikke jeg har sett slike før. Legg merke til gulfargen ytterst på halefjerne - og den spesielt fine hodepynten. Beklager dårlig kvalitet på bildet - de satt et stykke unna og høyt oppe.
Håper på svar.
Kim Sølvberg - Våler
K.S. (23.02.2010)
Svar:
Dette er sidensvans.
Roar Solheim (24.02.2010)
Helt hvite fugler med en lys brun/rosa flekk på hodet. Lang stjert.
I slutten av februar 2009 hadde jeg plutselig 8 små hvite fugler i fugleneket og på foringsplassen min utenfor vinduet. Det samme gjentok seg forrige uke. En litt mindre flokk med de samme fuglene - og på samme tidpunkt . Har sjekket forskjellige fuglebøker og på nettetmen ikke funnet noen jeg kjenner igjen. Men slik jeg husker dem hadde de hvite vinger også. Runde kropper og forholdsvis lange stjerter. Rakk ikke å ta bilde. De var veldig skvetne. Jobber som lærer på Ås videregående skole, Observasjonen ble gjort på l405 Langhus.
K.R. (24.02.2010)
Svar:
Trolig har du hatt besøk av en gruppe med stjertmeis.
Roar Solheim (24.02.2010)
Stær og spurvehauk
Har observert to stær og ein spurvehauk i min hage i Lillesand no i februar. Er det muleg at desse har kommet tidleg tilbake frå trekk, eller har dei mest sannsynleg overvintra? Gitt den strenge vinteren vi har hatt i år, må vel desse ha hatt det temmeleg stritt?
A.I. (24.02.2010)
Svar:
Spurvehauken er her hele vinteren, men stærene flyr vanligvis ut av landet. Siden det bare dreier seg om to stykker, så kan det være at dette er to som drøyde veldig lenge på grunn av mye bær i høst. Kanskje ble de plutselig overrasket av snø og kulde rett oppunder jul, og så ble det for tøft å legge ut på trekk.
Roar Solheim (24.02.2010)
Hva slags fugl er dette
Den satt i buskaset i dag. Har ikke sett den før? Er det en kjernebiter? Syns fargen er så brun i forhold til kjernebitere jeg har sett på bilde.
A.K. (24.02.2010)
Svar:
Bildet ditt viser som du sier en kjernebiter. Les mer om kjernebiteren på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=91
Frode Falkenberg (24.02.2010)
Hvilken fugl kan det være?
Hei!
her om dagen satt det en helt svart fugl med knalloransje nebb ut i treet vårt. Den var på størrelse med en trost, men vi tror ikke det var en trost.
Noen anelse om hvordan fugl det kunne ha vært?
J. (23.02.2010)
Svar:
Ja, høyst sannsynlig en gammel svarttrost hann. De ha knall guloransje nebb.
Roar Solheim (24.02.2010)
Hva slags fugl?
Har en fugl som har sittet i epletreet til naboen og spist epler over en uke nå. Lurer litt på om det er en slags trost, men den ser mye større ut!
Har fått tips om at det er gråtrost og sibirsk nøtteskrike....?
K.W.B. (23.02.2010)
Svar:
Dette er en gråtrost.
Roar Solheim (24.02.2010)
Ørn
Hei, Hva er det norske navnet til New Guinea Harpy Eagle?
N.N (22.02.2010)
Svar:
Vitenskapelig navn; Harpyopsis novaeguineae, norsk navn; papuaørn, og engelsk navn; New Guinea Eagle. Flere fuglenavn finner du på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=harpy&submit=S%F8k
Frode Falkenberg (23.02.2010)
Sisik
Hei!
Det var en sisik som skilte seg ut fra de andre på foringsplassen i dag. Er det en brunsisik eller en gråsisik som de fleste andre på brettet?
Takker for en veldig god nettside!
T. (22.02.2010)
Svar:
Bildet viser en brunsisik. Den er ikke så enkel å skille fra gråsisiken, men fuglens varme farge utelukker sistnevnte.
Frode Falkenberg (23.02.2010)
Hva slags fugl er dette
Har mange svarttroster i hagen, pluss denne, som gjerne kryper opp på fuglebrettet og legger seg godt til rette i maten. De andre - svarttrostene - holder seg nær bakken. Er dette også en trost og hva slags?
A.K. (22.02.2010)
Svar:
Dette er også en svarttrost, og slik jeg får opp bildet ser det ut til å kunne være en hunn.
Roar Solheim (23.02.2010)
Jerpe?
Denne luringen dundret i vinduet her om dagen.
Er det ei jerpe?
A.B. (22.02.2010)
Svar:
Ja, dette er en jerpe. Kan du legge den i en fryseboks og ta vare på den? Fuglen er interessant i museal sammenheng, og ved Agder naturmuseum i Kristiansand hvor undertegnede arbeider, er vi svært interessert i å overta denne fuglen, hvis det er mulig.
Roar Solheim (23.02.2010)
Hvilken fugl
Hei, denne fuglen har vi sett noen ganger i vinter her i Kollevåg på Askøy. Vi er ikke spesielt fuglekyndige og lurer på hvilken fugl det er.
N.H. (21.02.2010)
Svar:
Dette er en spettmeis.
Roar Solheim (22.02.2010)
ornitolog
går det an å leve av å være ornitolog?
J. (21.02.2010)
Svar:
Hvis du tar utdannelse i biologi, med spesiell fokus på fugl, så kan du klare å få en jobb hvor ornitologi er i fokus. Universitetseksamen og forskningsjobber er imidlertid fåtallige, og ettertraktede, så det kreves mye og intensivt arbeid for å komme i en slik posisjon.
Roar Solheim (21.02.2010)
Kongeørn eller Havørn
Hei
Vaqr på finn.no og så på utstoppte ørner, eg kom over en ørn, det stod det var en havørn, men eg meiner det var en kongeørn,Hva slags ørn er det egentli
N.N (21.02.2010)
Svar:
Dette er en kongeørn.
Roar Solheim (21.02.2010)
Hvilken fugl er dette?
Hei!
Var på en liten tur med kameraet her og dagen, hvor jeg så denne fuglen sitte i toppen av et tre. Er ikke noe fugleekspert selv, så lurer derfor på hvilken fugl dette er?
T. (19.02.2010)
Svar:
Dette er en kråke.
Roar Solheim (20.02.2010)
Fremmed fugl
Hei
I mylderet av meiser, dompaper og andre vanlige brettfugler utenfor hytta lengst nord i Trøgstad, Østfold, ble jeg obs på en raring som hengte seg på jordnøttautomaten min sammen med noen blåmeiser i går. I dag hadde jeg kameraet klart. Jeg kan ikke finne denne i egen fuglebok, og har så langt ikke funnet noe lignende på internett. Min første tanke var at vi har med en krysning å gjøre, men jeg vet ikke, finnes det krysninger i fugleverden? Uansett, her er et skikkelig nærbilde som vel kan gi svar på saken?
O.E.S. (20.02.2010)
Svar:
Dette er en blåmeis som mangler de sentrale fjærene oppe på hodet. Derfor ser den litt underlig ut.
Roar Solheim (20.02.2010)
Rovfugl
Hei.
Jeg satt i campingvognen i Surnadal(bæverfjord) da en Grønnfink plutselig ble tatt av en annen fugl. Rovfuglen kom fort og brydde seg ikke om at pappa var bare 10m unna.
Jeg så aldrig fuglen sån at jeg kunne identifisere den men jeg så i boken min og prøvde å sammenligne fugler med det jeg så av den. Jeg kom fram til at det kunne være en Varsler men jeg var så usikker fordi den lignet også på en Spurvehauk. Så den 2 ganger på 2 dager men aldri på mens den var rolig. Det er Havørn og mye småfugl i område. Jeg fikk se Dvergfalken engang i sommer også. Mye skog og vann i nærheten.
M.K.D. (01.02.2010)
Svar:
Både dvergfalk og spurvehauk har nok grønnfink på menyen. Varsleren dreper nok bare unntaksvis en grønnfink, siden den foretrekker å leve av smågnagere, spissmus, firfisler og større insekter. Den tar riktignok også småfugler, men det synes å være en løsning den benytter når de favoriserte næringsemnene er vanskelige å finne.
Mest sannsynlig er det spurvehauk eller dvergfalk du har sett ta en grønnfink.
Du kan lese mer om spurvehauk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716
Du kan lese mer om dvergfalk her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3873&vis=
Du kan lese mer om varsler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178&vis=Magne Myklebust (18.02.2010)
Verdens størst ørn?
Hei
Hva er egentlig verdens største ørn? Steller's Havørn, Fillipinsk Apeørn eller Harpyørn? Med dette mener eg høyden og tyngden av ørnene
A. (07.02.2010)
Svar:
Kjempehavørn (Stellers Sea-Eagle) betraktes som den tyngste ørna i verden, og kan veie opp mot 9 kg.
Den overgås imidlertid av apeørna (Philippine Eagle) i størrelse. Denne arten kan bli en meter høy og 95-112 cm lang. Apeørna har de lengste beina, de lengste klørne og den største vingeoverflaten av alle ørnearter.Magne Myklebust (18.02.2010)
Bokfink
Har vært med på fugletellingen idag. Hadde en stor flokk finkefugler her. Vanligvis mest grønnfink en og annen bjørkefink, men idag var det bokfink og. Har ikke sett de før ut i slutten av februar før. Er det vanlig at de overvinter?
A.L. (31.01.2010)
Svar:
Bokfinken er ikke like vanlig om vinteren som f.eks. grønnfinken, men hver vinter forsøker noen enkeltindivider og småflokker å overvintre.
Magne Myklebust (18.02.2010)
Steller's Havørn
Hei
fikk gunnies world record boken til jul, og der stod det at Steller's havørna var verdens største ørn stemmer dette?
N.N (07.02.2010)
Svar:
Du tenker på Stellers Sea-Eagle, som heter kjempehavørn på norsk. Den betraktes som den tyngste ørna i verden, og kan veie opp mot 9 kg.
Den overgås imidlertid av apeørna i fysiske dimensjoner. Denne arten kan bli en meter høy og 95-112 cm lang. Apeørna har de lengste beina, de lengste klørne og den største vingeoverflaten av alle ørnearter.Magne Myklebust (18.02.2010)
Solsikkefrø uten skall
Hei.
Skal snart på hytta og vi elsker å mate fuglene, men de spiser den jo så fort opp. Så vi tenkte at om vi fyller opp materene og brettene med skrelte solsikkefrø bla så vil det vare mye lenger. Men hvor får man tak i dette??? Felleskjøpet og Europris hadde ikke dette ihvertfall.
S. (15.02.2010)
Svar:
Solsikkekjerner får du kjøpt i dagligvarebutikkene.
Magne Myklebust (18.02.2010)
vaktel
Hei
Er det vanlig att vaktel lager mye lyd på nattestid
T.A.H. (24.07.2009)
Svar:
Denne arten synger mest om natten, så har du hørt en lyd i åker og eng nattestid er mulighetene absolutt tilstede for at du har hørt en vaktel. En annen art som holder til i samme type områder og også synger om natten er åkerrikse.
Du kan lese mer om vaktel her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4080
Du kan lese mer om åkerrikse her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4286&vis=Magne Myklebust (18.02.2010)
skadet blåmeis
Jeg fant en skadet blåmeis utenfor huset her idag. Har to nymfeparakiter fra før, så jeg har meisen i det gamle buret til nymfene, for jeg hadde ikke hjerte til å la den stå utenfor. Nå har den varme, har tilgang på mat og vann. Den står bare helt i ro i bunnen og skjelver, akkurat slik som jeg fant den utenfor. Har selvfølgelig ingen planer om å beholde den, men vil gjerne at den skal overleve. Tilbake til spørsmålet. Hva gjør jeg nå?
Tusen takk for svar, setter stor pris på det
H. (17.02.2010)
Svar:
Blåmeisen kan ha fløyet mot et vindu, og fått hjernerystelse. La den sitte i buret 1-2 dager, med tilgang til vann på en skål, og kanskje litt brødsmuler og knuste hasselnøtter. Hvis skaden ikke er for alvorlig, kommer den seg og begynner å flakse omkring i buret og vil ut. Da kan du slippe den. Hvis skaden er for omfattende, vil den kunne dø etter en stund. Det viktigste du kan hjelpe en slik fugl med, er å holde den i buret slik at den er beskyttet mot katter, skjærer og andre som kan spise den.
Roar Solheim (17.02.2010)
Hvilken fugl?
Har ikke klart å finne ut hvilken fugl dette er? Den er en god del større enn en Stokkand.
V.J. (10.02.2010)
Svar:
Dette er kanskje en tamand-variant, men kan også være en amerikansk art som der heter "black duck". Alle disse hybridiserer med stokkand, så det kan bli ganske "rotete" med en del av disse endene.
Roar Solheim (17.02.2010)
Mating av småfugler nå om vineren.
Jeg lurer på hvorfor fuglene i hagen min i år synes å foretrekke solsikkefør/småfuglblanding fremfor meiseboller. Vi er jo ikke vant til slik streng vinter her på Stavanger-kantene så vi har kanskje flere arter som overvintrer her enn andre steder i landet
A.A.T. (31.01.2010)
Svar:
Flere har nevnt det samme problemet tidligere. Det er godt mulig at meisebollene du bruker er av dårlig kvalitet. Det hender dessverre... Les meisebolletesten vi hadde i Fuglevennen 2-2006. Dette nummeret kan du laste ned som PDF fra: http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/
Frode Falkenberg (16.02.2010)
Fuglelyd
Idag hørte jeg en fugl jeg ikke har lagt merke til før. Ikke så lett å beskrive kanskje. Det første jeg tenkte på når jeg hørte lyden var musvåk. Men samtidig ganske forskjellig. En litt lang fløytetone, høy som gikk ned mot slutten og så opp igjen. Noen ganger bare ned på slutten (ikke opp igjen)
Kanskje en umulig oppgave, men noen forslag? Bor på sørlandet, et par mil fra kysten. Ikke åpent vann i nærheten nå.
A. (10.02.2010)
Svar:
Det kan høres ut som om du har hørt en av lydene til nøtteskrika. Den har mange forskjellige lyder, blant annet en som minner om våkeskrik.
Frode Falkenberg (16.02.2010)