Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 818 til 44 867 av totalt 49 995 spørsmål «forrige neste»
Granmeis
Før kom det ofte granmeis på fuglebrettet. Nå for tida kommer det nesten bare løvmeis. Har bestanden av granmeis gått ned?
Vennlige hilsner fra Elfi Sverdrup
N.N (07.03.2010)
Svar:
Det hadde vært til hjelp å vite hvor i landet du har registrert dette. Men når det er sagt, så er faktisk granmeisen en av de skogsfuglene som har gått markant tilbake i antall i store deler av både Norge og Sverige. Løvmeisen er mest vanlig langs kysten av Vestlandet.
Roar Solheim (07.03.2010)
ørn på Blindern?
Forleden ettermiddag gikk jeg tur med hunden min, og så en fugl sitte på plenen foran Vinderen Psykaiatriske og spise av et duekadaver. Jeg stoppet opp og så på den i flere minutter, og trodde ikke helt hva jeg så. For fuglen så definitivt ut som en ørn, med markerte og fjærbelagte bein og krumt nebb. Størrelsen er vanskelig å anslå, kanskje en drøy halvmeter i kroppen? Plutselig lettet den, med kadaveret i klørne og fløy nedover villastrøket langs Vindernbekken. Hva tror dere jeg så?
T.S. (07.03.2010)
Svar:
Dette er vanskelig å avgjøre, men den mest sannsynlige rovfuglen til å jakte duer der du beskriver, er nok en hønsehauk. Kongeørn kan kanskje forville seg inn i byen, men det vil være svært uvanlig. Hønsehauk derimot, jakter ofte fugl mellom hus og i boligstrøk.
Roar Solheim (07.03.2010)
Funnet en død fugl
Hvilken fugl er dette ? Dessverre hadde den kommet seg inn i sommerstuen vår. Den er vakker og spesiell. Har ikke sett den på foringsplassen, men pga. at vi har hund så har vi sperret av denne delen av hagen. Her blir det foret med solsikkefrø. Det brettet jeg har oversikt over forer jeg med brød, eple og hvitost. Jeg henger også opp fuglenøtter der. Der har jeg ikke sett denne. Er det en finketype ?
N.N (07.03.2010)
Svar:
Dette er en dompap, og den er ganske riktig en fugl i finkefamilien.
Roar Solheim (07.03.2010)
Kikkert med bildestabilisator
Jeg vurderer å anskaffe ny kikkert for fuglekikking. Nikon Monarch synes å være et godt alternativ. Canon har imidlertid kikkerter med bildestabilisator, ex Canon 12x36 IS II. Er denne type kikkert særlig brukt i fuglesammenheng? Har aldri sett at dette er blitt anbefalt i motsetning til Nikon, Leica og Swarovski
B. (07.03.2010)
Svar:
Jeg tror ikke at bildestabilisator-kikkerter er særlig utbredt i bruk blant fuglefolk. De er ofte både store og tunge, og i tillegg svært dyre. Jeg har brukt en Zeiss 20 x 60 på Bjørnøya i arbeid for Polarinstituttet ved noen anledninger, men det har vært for å skille ut spesielle fugler i lomvikolonier fra avstand. Jeg ville ikke selv ha brukt en slik kikkert til fuglekikking. Hvis jeg trenger å se fugl som er langt unna, bruker jeg teleskop på stativ. De beste rådene om dette spørsmålet får du ved å ringe NOF´s egen butikk Natur og Fritid på Lista, tlf: 38 39 35 75 - de kan best hjelpe deg og gi gode råd.
Roar Solheim (07.03.2010)
Fugl som henger opp døse lemen.
Har av og til fundert over en observasjon jeg gjorde på en skitur i påsketider for noen få år siden. Observasjonen ble gjort sør for fjellet Rindhatten i Rindal kommune, Møre og Romsdal fylke. Stedet der observasjonen ble gjort ligger ca. 775 m.o.h.
På en bar rabbe, der snøen hadde drevet bort stakk det opp noen lave kjerr av fjellbjørk (eller var det dvergbjørk?). I greinkløfter på disse lavene kjerrene var det kilt fast døde lemen. Det hang ganske mange tørkede "mumier" av lemen i greinkløftene på denne bare rabben. Hvilken fugl kan ha gjort dette?
E.K. (06.03.2010)
Svar:
Dette er typisk atferd for varsler. Den lever av smågnagere, spissmus, småfugler, firfisler og større insekter og larver. Fra Sverige er det også beskrevet at den kan ta huggorm. Den er utstyrt med en såkalt "falketann", og har et kroket nebb som en rovfugl, og biter ofte ihjel byttet. Den jakter enten ved å sitte høyt i et tre og speide for så å angripe bytte i lav flukt over bakken. Eller at den rett og slett hopper rundt på bakken, i busker og kjerr for å skremme fram byttedyr. Byttedyrene blir ofte hengt opp enten spiddet på tornebusker eller greiner, eller festet i en greinkløft som du beskriver. Les mer om varsler og se bilder her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178
Morten Ree (06.03.2010)
Svane med skadet fot
Vi er så heldige å ha fått svaner på besøk i et vann i bygda. Den ene svanen har den siste uken ikke klart å gå på foten, og bruker den heller ikke når den svømmer. Den har tydelig vondt når foten belastes. Jeg er redd den må avlives dersom den ikke blir bedre, og veterinær jeg har vært i kontakt med mener vi ikke må se det an så mange dager til, pga dyrets lidelse.
Den spiser godt, men flyr ikke en tur om dagen som den gjorde før foten ble skadd. Hva som er skjedd vet vi ikke.
Jeg synes det er drastisk å avlive den uten å vite om dette er noe som kan gjøres noe med. Men å fange den vil selvsagt påføre den mye redsel.
Hva mener du en bør gjøre? Viltforvalter er koblet inn, og er enig at vi må prøve å gjøre hva vi kan for å redde den.
Hilsen Hege
N.N (06.03.2010)
Svar:
Fugler og andre, viltlevende dyr har ofte en fantastisk evne til å klare seg, selv med store handicap. Viltforvaltning har en rask tendens til å ville skyte/avlive dyr som har den minste tendens til en skavank, og glemmer at slike dyr faktisk kan klare seg. Jeg synes dere bør vente og se. Hvis fuglen holder seg på ett sted, evt flytter seg litt, så kan dere forsøke å legge ut mat til den på ett av stedene når den ikke er akkurat der. Svaner kan fores med salat, kålblader og andre grønnsaker, samt brød, korn, hønsefor og lignende. Se hvor nære dere kan komme fuglen med litt forsiktighet, og forsøk å se om beinet er knekt, eller om fuglen f. eks. har en betennelse/hevelse ett eller annet sted i foten. Hvis ikke beinet er knekt, bør fuglen få tid på seg.
Roar Solheim (06.03.2010)
fuglekasser
hei. når det er fugledrit i kassen om det er en saks markerings måte som fuglene bruker.
om det vil si om det kommer reir i kassen da?
K. (06.03.2010)
Svar:
Når det ligger fugleskit i kassene, så er det et tegn på at fugl har overnattet i fuglekassen. Meiser sover gjerne i fuglekasser om vinteren. Du kan gjerne ta på deg en gummihanske og plukke/skrape opp skiten nå på vårparten, for reirbyggingen starter. Hvis du gjør dette i slutten av mars, er det god tid før reirbygging (slutten av april-ut i mai).
Roar Solheim (06.03.2010)
svane i skogen
jeg fant en svane i skogen..
den flyr ikke vekk enda jeg var helt bort ved den.
den er ganske langt fra åpent vann og den virker svak.
bør jeg ta den med meg hjem og fore den opp og slippe den ut? eller blir det for traumatisk for den?
N.N (06.03.2010)
Svar:
Nei, dersom du har mulighet til å forsøke å hjelpe den, skal du bare gjøre det. Svaner må plasseres i uthus, kjellerrom eller lignende slik at de kan være i ro. Så må de ha en stabil bolle med vann, samt brødsmuler/korn/hønsefor eller lignende. De kan nok også fores med grøntforbiter (agurk, salat, kålblader o.l.), siden de jo er vegetarianere.
Roar Solheim (06.03.2010)
Hvilken rovfugl
Hvilken rovfugl er dette? Kan man si noe om alder og kjønn?
T. (06.03.2010)
Svar:
Dette er en voksen spurvehauk hann. Flott bilde - det er ikke så ofte man klarer å få fotografert de gamle hannene som er blågrå på ryggen og orangebrune i brystet.
Roar Solheim (06.03.2010)
Trekryper
Hva serverer jeg trekryperen?
Har ikke sett noen iår, men skulle gjerne hatt besøk av noen:-)
A. (06.03.2010)
Svar:
Trekryperen kommer av og til og spiser fett. Dersom du tar matfett (Delfia matfett eller lignende) og gnir det på en trestamme, så er dette en ypperlig måte å tilby trekryperen mat på.
Roar Solheim (06.03.2010)
Hvilken fugl er dette
Nå hører jeg det igjen, det kommer hver vår. En fugl (spurv-meis?) som sitter oppe i et tre og sier stupid stupid stupid.
G.L. (06.03.2010)
Svar:
Det er kjøttmeisen som på engelsk versjon skjeller ut alle for å være dumme!
Roar Solheim (06.03.2010)
havørn
hvor tidlig på året hekker havørnen
J.G. (27.02.2010)
Svar:
Det kommer litt an på hvor i landet ørnene holder til, men de tidligste kan starte egglegging i begynnelsen av mars.
Roar Solheim (05.03.2010)
Fuglefôring
Jeg vet at gråspurv liker havre, men mener man da havregryn eller havrefrø?
Naboene mine fôrer fugler og har masse besøk av gråspurv. Hit kommer det bare noen kjøttmeiser tidlig på morgenen. Er det fordi jeg ikke legger maten på bakken? Vil ikke kattene ta fuglene hvis jeg legger det på bakken?
Jeg har lagt ut mandelskiver (kakepynt), jordnøtter, valnøtter, solsikkefrø og meisefett. Er det noe annet som kan gjøre at fuglene vil komme hit?
Vil fuglene venne seg til at det er litt trafikk ved fôringsplassen?
E. (27.02.2010)
Svar:
Hvis du vil unngpå at kattene får tak i fuglene, så bør maten OPP fra bakken, helst på et forbrett 1,5 meter opp eller mer. Gråspurv og gulspurv vil nok spise både havrekorn og lettkokte havregryn. Meisene liker best solsikkefrø eller usaltede jordnøtter. Oppsmuldrete kaker er fin mat for mange fugler. Det er ikke alltid lett å vite hvorfor fugler kommer til enkelte forplasser, og unngår andre. Det kan være mangel på skjul i form av tette busker, eller helt andre ting som gjør utslag. Men vanligvis kan fuglene komme til nokså åpne og uskjermede forplasser bare det er noe attraktivt å finne der (fettholdig mat).
Roar Solheim (05.03.2010)
blåmeis kjøttmeis
hva skjer med di nå? fram til april
S. (02.03.2010)
Svar:
Hva har denne tiuren i spillhopp med spørsmålets overskrift å gjøre (kjøttmeis og blåmeis?)?
Roar Solheim (05.03.2010)
Spurvehauk.
I dag var katten min heldig.Såg ut vinduet på foringsplassen,der det er mange forskjellige fugler.Såg en spurvehauk som sat og hakket iherdig.Trudde han hadde funn ebrødrester,men såg til min forskrekkelse masse fjørpå snøen under.Hauken stod og pusset seg fredlig aå eg fekk tatt noen bilder.Katten ble reddet fordi eg såg kva som skjedde.(Katten er foresten 17 år og bryr seg ikkje så mykje om fugler)Hadde aldri trudd dette om eg ikkje såg det sjøl...Bor i nokså tett byggfelt.Kva meina du om dette,er det vanlig hauker er så nær mennesker?Har sett et par ganger i luften her i det siste.
I.A. (02.03.2010)
Svar:
Dersom det var en spurvehauk eller hønsehauk som hadde knepet en småfugl, så var det neppe noe fare for katta sitt liv! De enste fuglene som regelmessig kan ta katter, er kongeørner, og da er det vanligvis snakk om nesten utsultede årsunger som begynner å bli desperate, og som kan finne på å prøve seg på uvanlige byttedyr som en katt.
Roar Solheim (05.03.2010)
Baby-duer
Heisann ! Har lurt på en ting lenge nå, og skal bli godt og endlig få spurt en ekspert. Har ofte vært i byen og matet duer, og ofte ellers også sett duer rundt omkring, men jeg har aldri sett en baby-due eller en due som er mindre en de andre !? har du noen god forklaring ?
M.K. (03.03.2010)
Svar:
Duer begynner først å bevege seg omkring utenfor reiret når de kan fly, og da er de på størrelse med sine foreldre. Derfor vil du ikke se forskjell på eldre duer og ungfugler som nettopp har blitt flygedyktige når du ser en dueflokk inne i byen. Men ungfuglene er der, de også!
Roar Solheim (05.03.2010)
fuglekasse!
hei
hvilke fuglekasser bør jeg satse mest på hvis jeg bor i Telemark?
E. (04.03.2010)
Svar:
Det kommer an på hvor i Telemark du bor - kysten, kulturlandskap, eller helt opp mot fjellskog. Generellt kan du sette opp småfuglkasser og kombinerte ugle/andekasser nær sagt over alt i Norge hvor det finnes skog. Er det granskog i nærheten, kan du prøve deg med å lage trekryperkasser. I Telemark er det nok kattugla som er den mest aktuelle uglearten i kasser.
Roar Solheim (05.03.2010)
Foring av svaner
Vi har 7 sangsvaner som har tilhold i en grunn kanal mellom to vassdrag. Kanalen er for det meste islagt, men det er små områder hvor det er åpent vann. Svanene har beitet ren bunnen og er nå tydelig svekket og ute av stand til å fly. Vi prøver å fore med brø, salat, gulerøtter og poteter, men fuglene vil ikke ta foret. Er det annet for vi kan bruke for å få fuglene til å begynne å spise? Tiden renner nok ellers ut for disse.
P.S. (04.03.2010)
Svar:
Svaner pleier å kunne spise brød og kornfor, kanskje kan de også spise vanlig hønsefor. Når de ikke vil ta til seg noe, kan det virke som om de likevel finner nok mat ute, men dette er vanskelig å vite sikkert. Hvis du strør ut mat der svanene holder seg, og går et stykke unna (det spørs hvordan fuglene reagerer på folks nærvær), så kan du se om de viser mer interesse.
Roar Solheim (05.03.2010)
Kulden og fugleforing
Vil trostene klare seg med mindre mat nå når det ser ut til å bli slutt på kuldegradene her i bergen?
Kan noen forklare sammenhengen mellom kulde og behovet for energi/mat -for å produsere varme? Jo kaldere det er, dess mer mat trenger fuglene for å overleve kulden?
Har foret en stor flokk denne kalde vintern - de har vært temmelig desperate.... Jeg ser frem til litt roligere tider...det har vært flere foringer daglig og har ikke vært lett å reise bort og lignende....
N.N (04.03.2010)
Svar:
Fuglene må forbrenne mer mat for å holde oppe kroppstemperaturen når det er kaldt, på samme måte som oss mennesker (selv om vi vanligvis er flinke til å beskytte oss med isolerende klær o.l.). Derfor spiser de mer om vinteren. I tillegg er det gjerne flere individer som trekker til den enkelte foringsplass når det blir mer snø og kulde, for da er det vanskeligere å finne naturlig mat ute. Så den raske minskningen på forplassen kan nok vel så mye skyldes at det er flere fugler som forsyner seg. Når det begynner å smelte fram bar bakke, vil nok trostene trekke vekk fra forplassen og ut i skogen for å søke mat der.
Roar Solheim (05.03.2010)
Trost
Hva slags mat spiser Trosten om vinteren.
D.A. (04.03.2010)
Svar:
Trostene spiser mye frukt og bær om høsten. Hvis troster skal klare seg i Norge om vinteren, må de enten finne mat på en forplass, og da kan de ta brødsmuler, fett o.l., eller de må finne bar bakke hvor de kan rote fram småkryp.
Roar Solheim (05.03.2010)
Ryyyyyyt!
Lurer på om det er mange arter som ryyyyyyt'er? Langtrukne, med nærmest en crescendo midt i. Har hørt det de siste dagene fra et skogholt jeg passerer på vei til jobb i Tromsø....
K.P. (05.03.2010)
Svar:
Det er nok sannsynligvis en grønnfink du hører. Bjørkefinken har lgnende lyd, men den begynner ikke å synge før mye senere på våren.
Roar Solheim (05.03.2010)
hekking eggleging og reirbyging
hva tid legg dei egg når bygg dei reir som blåmeisen og kjøttmeis
A. (23.02.2010)
Svar:
Kjøttmeisa legger sine egg i slutten av april, mens blåmeisa legger egg i starten på mai. De ruger 12-16 dager, og ungene blir i redet 16-22 dager. Både lengden på ruging og ungetid avhenger av hvordan været er, og hvor mye larver og insekter som de voksne klarer fange.
Meisene legger fra 8-14 egg, og de har ofte to kull.Morten Ree (05.03.2010)
egg
Hei! Jeg har en fuglekasse hvor det har hekket en fugl, eggene i kassen var blåe med svarte prikker på. Lurer på vilken fugl det kan vær?
H. (25.02.2010)
Svar:
Svarthvot fluesnapper og rødstjert har lyseblå til turkisblå egg, men ikke prikker på dem. Eggene du beskriver høres mest ut som måltrostegg, men måltrosten hekker ikke i fuglekasser. Et bilde av eggene hadde hjulpet. Dersom det var i en stor ugle/andekasse, kan det ha vært kaieegg.
Roar Solheim (04.03.2010)
trekkfugler yo man
hvorfor flyr trekkfuglene til varmere strøk om høsten
M.O.T. (25.02.2010)
Svar:
Fordi de ikke finner mat der det er snø om vinteren.
Roar Solheim (04.03.2010)
Låvesvale
Jeg var så heldig å få et par låvesale hekende på husveggen min . De prøvde først å bygge rett på veggen men det gikk ikke jeg satte da opp ei hylle som de tok i bruk med en gang.Jeg lurer på om jeg skal fjerne reiret i tilfele de kommer til sommerer . Det er vel lurt å sette opp flere hyller ?
J.B. (26.02.2010)
Svar:
Jeg vet faktisk ikke om låvesvalene kan bruke opp igjen fjorårsreiret eller ikke. Du kan jo sette opp noen andre hyller også, samtidig som at du lar det gamle reiret ligge. Da får du se hva svalene velger. Hvis de velger å bruke og bygge på det gamle reiret, så er det et godt tegn på at vi kanskje bør la låvesvalereir bli liggende til neste år.
Roar Solheim (04.03.2010)
Fuglemat
Hei, Hva slags frukter kan man gi fuglene? =)
B.L. (26.02.2010)
Svar:
Nesten alt mulig. Epler og pærer som nesten er råtne, dvs myke, er fine å legge ut til troster og andre. Bær og syltetøy kan også legges ut.
Roar Solheim (04.03.2010)
Pjusken gulspurv
Vi har tatt inn en gulspurv. Den lå ved døra og søkte ly. Ikke langt fra foringsplassen. Vi har gitt den havrefrø og solsikkerkjerner, men det ser ikke ut som den spiser. Vannet har den drukket av. Hva kan vi gjøre for å få energi i den lille kroppen, slik at den kan slippes ut til flokken med gulspurver som holder til i hagen?
A.S.D. (31.01.2010)
Svar:
Dette spørsmålet burde ha blitt besvart umiddelbart, men desverre har det kanskje blitt oversett av noen av svarerne. Jeg antar at fuglen kan ha fløyet mot et vindu, og da får de ofte hjernerystelse. Slike fugler kan en ta inn og legge i en pappeske i 1-2 døgn for å se om de kommer seg. De kan få vann på en skål og brødsmuler. Når de begynner å flakse og vise normal adferd og vil ut, kan de slippes ut igjen. Håper denne klarte seg.
Roar Solheim (04.03.2010)
spurvehauk
Vil berre sende et bilde av røveren som sannsynlig tok en trost på foringsplassen i hagenDet sitter en ensom trost igjen som sikkert har mista maken sin.Hilsen en fuglevenn.
I.A. (04.03.2010)
Svar:
Flott bilde av en ung spurvehauk. "Den enes brød den andres død" heter det. Det er slik hele det økologiske systemet i naturen er bygd opp om, som både spurvehauken og mennesket er en del av.
En spurvehauk fanger småfugl opp til skjære-størrelse. For en unghauk som den på bilde, er første vinteren vanskelig å komme gjennom, og mange slike unge hauker dør av sult. Det å finne seg en foringsplass å jakte ved kan derfor øke sjansen til å overleve. Spurvehauken på bilde virket veldig god og mett.Morten Ree (04.03.2010)
Hvilken fugl er dette?
Denne fuglen satt og spiste solsikkefrø på verandaen en dag i februar. Den er brun med gule spetter innimellom. Er større enn en spurv. Fant den ikke i fugleboka.
L.S.B.E.P.N. (04.03.2010)
Svar:
Bildet viser en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (04.03.2010)
Foring av fossekall
Vi har en fossekall i elveosen her.
Finnes det noe spisendes vi kan ha i elva og som fossekallen kan ha nytte av?
Y.H. (03.03.2010)
Svar:
Jeg har aldri hørt at noen har forsøkt å fore fossekall, men hvis du kjøper melbillelarver i en dyrebutikk og legger ut i et lite eskelokk på iskanten der fossekallen sitter, så kan det hende at den finner dette interessant. Det hadde vært et veldig spennende eksperiment! Send en rapport dersom du prøver! Lykke til!
Roar Solheim (04.03.2010)
Hva slags fugl?
Lurer på hva dette er? En grønnsisik? Jeg har også noen knøttsmå finkeaktige fugler som i blant sitter på foringsplassen og spiser solsikkefrø - de er mer brune beige grå i fargene. Har ikke klart å ta bilde av dem, lurer på hva det kan være?
A.K. (03.03.2010)
Svar:
Ja, dette er grønnsisik. Fuglen til høyre er en hann.
Roar Solheim (04.03.2010)
Dompapp vs vindu
Hei!
En dompapp krasjet nettopp med et vindu på huset mitt. Like etter kviknet han til men ble bare sittende i snøen uten å bevege seg. Jeg gikk ut og tok ham opp i hendene mine for å undersøke ham, og han så uskadd ut. Dog, så det ikke ut til at han var "helt med"; normalt ville jo en fugl ha fløyet i det samme jeg beveget meg rundt hushjørnet.
Han responderte litt på at jeg tok på ham, feks så trakk han til seg vingene da jeg forsiktig trakk i disse, samt at han balanserte rundt på hånden min når jeg beveget på den. Jeg synes imidlertid jeg kunne se at han ikke strakk ut klørne men heller bøyde disse under "foten". Hjerneskade?
Etter en god stund hoppet/fløy han plutselig opp i bjørka like utenfor huset, men der har han nå sittet så og si urørlig i 1 time.
Forslag til hva jeg skal foreta meg? Tror jeg skal klare å få tak i ham hvis jeg gjør en innsats.
H.M. (26.02.2010)
Svar:
Fuglen har trolig fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse. Siden den selv fløy opp i et tre, vil den nok komme seg etter en stund. Det beste er da bare å la den sitte i ro. Dersom den ikke hadde fløyet vekk selv, kunne du ha tatt den med inn og satt den i en pappeske 1-2 døgn. En dompap kan du gi vann på en skål, solsikkefrø og brødsmuler.
Roar Solheim (02.03.2010)
Blåmeis med rart nebb.
Utenfor på foringsplassen har vi en blåmeis med deformert nebb.Nebbet er lengre enn vanlig og går i X. Hva kan dette komme av,er det medfødt? Jeg har lagt med bilde.
T.E. (26.02.2010)
Svar:
Vanskelig å si hva som er årsaken. Av og til dukker slike fugler opp. Noen klarer seg med nebbdeformasjonen, men hvis den blir for ekstrem, klarer ikke fuglen å få i seg mat. Denne ser ut til å kunne klare seg.
Roar Solheim (02.03.2010)
kråkeflokker
I mange år har det samlet seg hundrevis av kråker og kaier ved kirkegården på Grefsen i Oslo hver ettermiddag, særlig i februar. Vet noen om hvorfor de er borte i år? Har de andre samlingsplasser?
A.H. (28.02.2010)
Svar:
Nei, det er ikke mulig å si hvorfor. Det kan være lokale forhold. Slike soveflokker med kråkefugl kan også finne ut at andre steder er tryggere å sove på, f. eks. dersom det stedet du nevner har blitt besøkt av en hønsehauk på jakt.
Roar Solheim (02.03.2010)
Meis med kvite fjær
Denne meisen er fast gjest på fuglebrettet vårt. Trodde det var en granmeis, men hvorfor har den kvit flekk på vingene og stjerten?
F. (27.02.2010)
Svar:
Det er en granmeis, men den har partiell hvitfarge. Dette skyldes trolig en genetisk feil som gjør at enkelte fjær under utveksten ikke tar til seg fargestoffer, og da blir de hvite eller lyse.
Roar Solheim (02.03.2010)
Hva er??
hvilken fugl er hvit om vinteren
K.O.K. (01.03.2010)
Svar:
Rypene er hvite om vinteren.
Roar Solheim (02.03.2010)
Svaner
Hei
Har matet 2 svaner hver dag i 3 uker nå, men idag dukket bare den ene opp. Bør jeg leite etter den andre? Holder de alltid sammen, eller hender det at de er separert.
Mvh Therese
2. (01.03.2010)
Svar:
Vanskelig å si. Du vil nok få en stor jobb hvis du skal lete etter den andre. Den kan selvfølgelig ha omkommet. Alt etter hvor dette er, så kan den f. eks. ha blitt påkjørt, eller enda til ha blitt tatt av en ørn.
Roar Solheim (02.03.2010)
ulende bjeffing (indianerhyl)
hei, kl. 10 på kvelden hørte vi oppi skogen(østafjells) et ulende bjeffeskrik med jevne mellomrom, omtrent 3 slike skrik etter hverandre, så en liten pause o.s.v..Litt i likheten med et indianerskrik.. Vi tror det er en slags ugle. Trodde først det var en gaupe. Det flyttet seg ganske raskt oppover skogen. Hvilken fugl er det? Og har du isåfall et lydklipp av den fuglen?
K. (28.02.2010)
Svar:
Det høres mer ut som om du kan ha hørt en rødrev, men dette er vanskelig å bedømme bare ut i fra en slik beskrivelse. For det første finnes det ikke noen standard for hvordan "et indianerskrik" høres ut, så jeg har derfor lite å gå etter. Men det kan eventuellt ha vært kattugle.
Roar Solheim (02.03.2010)
Aggresiv Gråtrost
Hei
Vi har i mange år hatt en fast svarttrost hos oss, sammen med en del andre svarttroster. I det siste har det kommet en gråtrost som jager alle de andre trostene. De andre trostene deler med hverandre, men han nye ødelegger forplassen vår heltved å jage alt annet.
Vil dette gå over når han ser at det er jevnt med mat eller er det en måte man kan jage bort denne.
T. (01.03.2010)
Svar:
Fuglen vil neppe slutte å jage andre. Noen arter er mer territorielle og agressive ved matfatet enn andre, og det kan man ikke gjøre så mye med. Du kan forsøke å spre maten på flere små steder litt lenger fra hverandre. da kan ikke denne ene gråtrosten beslaglegge all maten på en gang, og de andre trostene kan få spise der hvor gråtrosten ikke er for øyeblikket.
Roar Solheim (02.03.2010)
Hvilken fugl kan dette være?
Den er brun, har en svart trekant under nebbet, den er rødlig ved halsen og litt på hodet?
I. (01.03.2010)
Svar:
Høres ut som om du har sett en gråsisik hann.
Roar Solheim (02.03.2010)
Hvor er hunn-spurven?
Jeg har regelmessig besøk av en 8-10 gråspurv på foringsstedet nå i vinter, men da alltid kun hannen. Lever gråspurv adskilt enkelte perioder? og at hunnen trekker annetsteds hen vinterstid? (evt. lokalt)
P.O. (01.03.2010)
Svar:
Nei, de holder seg vanligvis i samme flokk. Dersom du bare ser hanner, så er det en pussig tilfeldighet.
Roar Solheim (02.03.2010)
Hvit fugl i treet.
Heisann ! Var en tur til sgogs og knipset litt bilder i dag, da denne fuglen kom en kjapp-tur innom et tre i nærheten. prøvde og få noen skikkelige bilder av den, men det lot seg desverre ikke gjøre... Er det mulig og fastlå noen art på grunnlag av dette bildet
? Bildet ble tatt idag formiddag ved lyderhorn utenfor bergen, i løv- og barskog.
M.K. (01.03.2010)
Svar:
Bildet er ikke helt godt, men det ser ut til at du har knipset en spettmeis.
Roar Solheim (02.03.2010)
Vaktel Ruging
Hei.:) Jeg lurer på om det er noe spesielt jeg må jøre når jeg skal ruge ut vaktel egg.??? Jeg hører så mye rart så jeg er litt usikker.??? Hva skal jeg gjøre :)?
H.P. (01.03.2010)
Svar:
Du bør kontakte burhønsmiljøene for å få svar på dette.
Roar Solheim (02.03.2010)
Rovfugl ved Framvaren
Hva er dette for en fugl? Jeg så den i går da den svevde høyt over Framvaren i Farsund kommune i Vest-Agder. Bildet er tatt på ca. 1km avstand.
A.W. (01.03.2010)
Svar:
Dette er en havørn. Det er en yngre fugl, men kanskje ikke så ung at dne er klekket i 2009. Kanskje er den 1 1/2 - 2 1/2 år gammel. Det er litt vanskelig å si, siden bildet ikka kan forstørres mer, men profilen er karakteristisk havørn! Bra dokumentert!
Roar Solheim (02.03.2010)
Overnatting i kasse
Som det har vært nevnt tidligere her så benyttes gjerne fuglekasser til overnatting i vinterhalvåret. Jeg har hver natt overnattingsbesøk av kjøtt- eller blåmeis i mine kasser. Jeg har utstyrt kassene mine med kamera med nattlys, slik at jeg kan observere dem også etter mørkets frembrudd. Jeg har derfor lagt merke til at meisene sjelden sover lenge om gangen, de bytter stilling relativt ofte i løpet av natten. Har dette sammenheng med den strenge kulda vi har hatt på østlandet de siste månedene, eller er dette en helt vanlig atferd?
P. (01.03.2010)
Svar:
Dette er nok helt vanlig adferd. Morsomt at du har satt inn nattkamera i kassene!
Roar Solheim (02.03.2010)
Kva slags fugl
Er litt nyskjerrig på kva fuglar dette kan vere.
F.N. (01.03.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være vingen av vadefuglen rugde. Du kan lese mer om rugda på: http://www.birdlife.no/emner/?e=rugde. Rugda har hatt store problemer med kulda denne vinteren, og trolig har majoriteten av de som har prøvd å overvintre i Norge dødd. Hundrevis av døde rugder er funnet på Vestlandet i januar og februar. Send oss gjerne funnsted og dato på e-post, slik at vi kan legge den inn i vår database.
Frode Falkenberg (01.03.2010)
alder på skjære?
Hvor gammel kan en skjære bli? En nøtteskrike?
W. (31.01.2010)
Svar:
Høyeste registrerte alder på skjære i Norge er 14 år og 11 måneder. For nøtteskrike er det 10 år og seks måneder. Dette er data fra fugler ringmerket som reirunge og gjenfunnet død.
Det er rimelig å anta at disse to artene kan bli opp mot 20 år gamle.Morten Ree (01.03.2010)
Tiurspørsmål!
Hei. Vet dere noe om formeringsprosseen til tiuren. Hva slags yngelpleie har den? Hva slags tilpassning har de til formeringsmetoden og yngelpleien.
A. (10.02.2010)
Svar:
Tiur er hannen hos fuglearten storfugl. Hunnen kalles røy. De lever forholdsvis adskilt liv gjennom året bortsett fra i parringstiden. Tiurene samles på såkalte spillplasser hvor de i perioden april til første del av mai utfører en maktkamp mellom flere hanner. Dette spillet som også kalles "tiurlek" når sitt høydepunkt i månedsskifte april/mai. Hunnfuglene (røyene) besøker da spillplassen i ca. en uke for å bli parret av den største og sterkeste tiuren på leken. Etter dette drar hunnene bort fra leiken for å finne et gunstig sted for sin egglegging. Både ruging, ungepass og opplæring av ungeflokken blir utført av røya.
Les mer om storfugl her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3973Morten Ree (01.03.2010)
Solsikkekjerner
Hei - vi la i julen ut solsikkerkjerner til fuglene i hagen. I løpet av kort tid hadde vi 10 svarttrost her, som er trofaste, og flere andre fuglearter som vi ikke hadde før. Disse fuglen greier ikke å fjerne skallet på vanlige solsikkefrø. Men vi leste nylig at en matekspert advarer oss mennesker mot for stort inntak av solsikkekjerner, da de inneholder en god del kadmium. Kan dette være skadelig også for svarttrosten mfl? De spiser kanskje større mengder enn de fuglene som må ta jobben med å "skrelle" solsikkefrø.
K.S. (31.01.2010)
Svar:
Generelt vil jeg mene at nivået av et tungmetall som kadmium må være ganske høyt før det skal gi helseproblemer hos småfugl. Det at fuglene lever relativt kort uansett vil jo gjøre at kadmiumnivået ikke bygges opp over tid på samme måte som hos mennesker. Dette vil imidlertid kunne være annerledes for dyr og fugler som lever av småfugler. Hos disse kan man jo tenke seg at en da får for høye verdier av kadmium.
Morten Ree (01.03.2010)
Kjernebiter
Bor landlig til i Vingrom og har snarvisitt av kjernebiteren nå og da . Jeg ser aldri at den spiser bare tar en rask titt over foringsområdet et par ganger også flyr den sin vei. Foringsplassen ligger godt skjermet for farer og mye forskjellig mat. Hva kan jeg gjøre for å friste den mer? Har veldig mange andre arter her.
H. (31.01.2010)
Svar:
Kjernebiter, eller kirsebærfugl og stenknekker som er andre navn på arten, er som navnet sier spesialist på å knekke meget harde steiner av kirsebær, moreller og plommer. Den spiser frøene, men vraker fruktkjøttet. Den spiser også frøkjerner fra heggbær, rognebær, furu, gran og en rekke andre treslag. På sommeren spiser den mye insekter, noe den også fòrer ungene med.
Etter at folk begynte å bruke solsikkefrø som fuglemat har kjernebiter blitt en vanlig gjest ved foringsbrett, i først omgang på Østlandet, men har den senere tid utvidet sitt leveområde på mot nord og vest. Kanskje nettopp pga. tilgangen på solsikkefrø og økt beplantning samt milde vintre. Jeg hr ikke noe annet forslag til mat enn solsikkefrø, evt. om du har noen nedfrosne bær å ofre eller innkjøp av eks. plommer. Husk at kjernebiteren er en sky fugl og opptrer som regel svært forsiktig ved foringsplassen.Morten Ree (28.02.2010)