Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 735 til 44 784 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
trekkfugler
hekker fuglene på sitt nye sted når de drar
N.N (11.03.2010)
Svar:
Trekkfuglene kommer hit for å hekke på grunn av den frodige naturen med blant annet masse insekter. De trekker ut av landet på grunn av vårt harde klima og reiser til varmere strøk for å finne mat og overleve vinteren. De hekker bare en gang i året.
Morten Ree (16.03.2010)
Få fugler
Hei !
Har i flere år matet fugler i hagen og altid hatt relativt mange fugler på brettet. I år da det har vært mye snø i området har jeg hatt relativt få fugler på brettet , hva tror du dette skyldes ?
A.M. (07.03.2010)
Svar:
Det er alltid vanskelig å finne svar på variasjonen i fuglenes tilstedeværelse på fòringsplassen. Hagefugltellingen som NOF gjennomførte i vinter viste at det var gjennomsnittelig like mange fugler i år som i fjor.
Ofte er det mest fugl på fòringen når snøen legger seg tykk ut i greinene på trærne. Hvis det er dårlig frøsetting i skogen i dine områder vil nok mange av fuglene streife til andre områder hvor frøtilgangen er bedre.
Les om Hagefugltellingen 2010 her:
http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=765Morten Ree (16.03.2010)
Granmeis
Jeg som spurte om bestanden av granmeis har minket, bor i Vestfold..Har faktisk ikke sett en eneste en i heile vinter, og jeg følger godt med siden fuglemateren henger rett utenfor vinduet.
N.N (07.03.2010)
Svar:
Granmeisa har gått tilbake i antall. I Sverige er den faktisk på rødlista. Årsaken er ukjent, men enkelte hevder at det milde klimaet gjennom mange år har gjort at den utsettes for større konkuranse ved at andre fugler holder seg høyere opp i terrenget, blant annet andre meiser. Kanskje årets vinter vil være en fordel for granmeisa.
Morten Ree (16.03.2010)
Hubro
Har skjønt at tida for å høre hubro er nå framover ei stund. Hvor lenge? Når på døgnet høres den oftest? Hadde vært morro å få høre den. Tror jeg så en her for noen år siden, så sjansen burde være til stede.
A. (12.03.2010)
Svar:
Det er tre tider på året at hubro enklest lar seg registrere. Fra februar til april roper den om kvelden rundt solnedgang (+ - en time)ved hekkeplass. Hekkeplassen ofte knyttet til bratt ulendt terreng, gjerne med utsyn mot vann eller elv.
I juli/august kan man høre ungenes tiggelyder fra ca. kl. 10 om kvelden og helt til de blir matet av foreldrene.
Seint på høsten, i oktober, så kan man også høre at hubroen roper ved hekkeplass.
Les mer om hubro her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (16.03.2010)
kattugle grå fluesnapper
hvilken skog er best for kattugle og grå fluesnapper
E. (13.03.2010)
Svar:
Kattugla trives best i løvskogslier med innslag av noen grantrær. Hvis det skal henges opp kasse til kattugla må den henges 4-5m opp i en tett gran. HUSK at kattugla kan angripe ved kassesjekking. Bruk vernebriller og tykt hodeplagg.
Gråfluesnapperen trives i åpen løvskog, blandingskog og furuskog, i tillegg til hager og parker. Fuglekasse kan henges i et tre i hagen eller på husveggen. Husk at gråfluesnapperen vil har hel åpning øverste 1/3 av kassen.Morten Ree (16.03.2010)
Felling av grantrær
Hei
Vi må felle 4 ca.30 m høye grantrær på eiendommen.Blåser de ned(iallefall 3 av de) innover land,kan de gjøre stor skade(hytter).
Område ligger ved sjøen,i Rogaland,og "trærne inneholder" et rikt fugleliv av mange type fugler,også en type ugle.Under trærne er hegre,ærfuglen søker beskyttelse,svaner med unge.
Område er meget værhardt,og fjorden er isbelagt om vinteren.
Hva kan vi gjøre for å erstatte noe av den maten,beskyttelsen og reirdannelsen fuglene har hatt i treene? Er det noen trær vi kan plante som er mer nyttig enn andre og erstatter de store trærne, fuglene kan ha nytte av?Område er på 4 mål,og halvparten er beplantet med fruktrær.
Der er ellers eik,bjørk,rogn,akt i område,noen enkle grantrær igjen.
Mvh Kari
K.E. (01.02.2010)
Svar:
Alt har sin ende, selv for høye flotte trær. Slike trær er mange år og det miljøet lar seg ikke erstatte uten videre. Slike stort grantrær gir god beskyttelse for mange fuglearter, samtidig med at de inneholder voldsomme mengder insekter, egg,larver og frø som fuglene kan leve av.
Dere kan selvsagt plante nye grantrær, hvis ikke vil jeg anbefale fruktbærende trær, evt. en tett hekk som kan gi både mat og skjul for fuglene.Morten Ree (16.03.2010)
Kattugle på telefonledning?
Så en fugl i silhuett, sannsynligvis ugle, på en telefonledning ved en åker i Hole, Buskerud i skumringen (kl 20 i kveld). Den var ca 30-40cm høy, med butt bred stjert. Kan det ha vært en kattugle? Kan den stå slik før det blir helt mørkt, eller er det mer sannsynlig en haukugle?
N.N (14.03.2010)
Svar:
Mest sannsynlig en kattugle som er den vanligste ugla på disse kanter. Vi har også fått rapport om enkelte hornugler sørpå. Du ville da kanskje lagt merke til de karakteristiske fjærtoppene på hode? Haukugla har en forholdsvis spiss stjert i sittende stilling, men er nok den av disse tre som helst kunne satt seg på en ledning, de andre vil helst sitte litt skjult i et tre.
Morten Ree (16.03.2010)
varsler
jeg lurer på om varsler hekker på karmøy (rogaland)
N.N (13.03.2010)
Svar:
Varsler hekker i litt høyereliggende åpen barskog med innslag av myrer fra Agder til Finnmark. På vinteren er derimot sjansen stor for å se varsler på kysten av Sør- og Sørvestlandet.
Se utbredelseskart, bilder og les om varsler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (16.03.2010)
Hakkespett
Er det noen som vet hvorfor ikke hakkespetten får vondt i hodet når den hakker?
T.C. (15.03.2010)
Svar:
En hakkespett hakker mot en trestamme i et tempo på ca. 15 slag i sekundet, så det er klart at her må hode være skapt for å tåle dette.
Svaret synes å ligge i den måten hakkespetens hode er formet på. Rommet mellom fuglens hjerne og den solide, ytre hjernehinnen er svært lite og innholder derfor mindre væske enn det tilsvarende større rommet hos fugler som ikke hamrer eller hakker. Dette tjener øyensynlig til å redusere mulighetene for at det skal dannes sjokkbølger i væsken som følge av støt og vibrasjon. Hjernen er dessuten omsluttet av forholdsvis kompakte, men porøse knokler som gjør at dette viktige organet ikke får bevege seg. Det svampaktige, elastiske bindevevet som knytter knoklene mellom kraniet og nebbet sammen, demper dessuten støtene og det samme gjør de store musklene som strekker seg over hakkespettens hode og bak øreregionene.
Foruten at disse musklene kontrollerer tungens bevegelser, virker de omtrent som en støtdemper. De danner en støtpute rundt hodet og hindrer det i å svinge rundt.Morten Ree (16.03.2010)
Papagøyesyke hos villfugl
Heisan!
Om sommeren pleier jeg å ha fuglene mine ute i en stor voliere.
Er det stor utbredelse av papegøyesyke blant villfugl?
Og hvor stor er sjansen for at mine fugler kan bli smittet med sykdom fra villfugl?
M.R. (12.03.2010)
Svar:
Dette tror jeg du må spørre fugleveterinærer om, eller folk som driver spesielt med burfugl. Søk på papegøye /undulatsider.
Roar Solheim (14.03.2010)
Parring
Hvordan parrer kattene seg
O. (13.03.2010)
Svar:
Som de fleste andre pattedyr, det er hverken noe spesielt eller uvanlig med katter. Men forsøk å finne fram til kjæledyrsider.
Roar Solheim (14.03.2010)
hallo
jeg lurer på om vis en mink tar egget eller eggene til havhest eller toppskarv om hekkesesongen er ødelagt eller om de kan legge et nytt??
F. (13.03.2010)
Svar:
Vet ikke, men jeg antar at de prøver å legge om igjen dersom det er tidlig i rugetiden. Men det koster energi å produere egg, og hvis næringstilgangen er skrantende, så vil de ikke klare å legge nye egg før neste vår.
Roar Solheim (14.03.2010)
Klagende kråke
Nærmet meg denne kråka med kamera. Den virket ikke redd. Men den krummet liksom ryggen (bildet) og utstøtte en spesiell nesten litt klagende lyd. Hva slags kråkeoppførsel var det?
A.K. (14.03.2010)
Svar:
Dette er nok noe av kurtiselydene nå om våren. Har du tatt bildet på Sørlandet? Her er nemlig kråkene lite redde for oss mennesker, kanskje fordi de får lov til å være i fred. Mange andre steder er de svært redde, og med god grunn, fordi de risikerer å bli skutt.
Roar Solheim (14.03.2010)
En stjertmeis?
Denne besøkte foringsplassen, er det en stjertmeis? Leste i fugleboka at stjertmeisen ikke besøker fuglebrettet, er det uvanlig at den kommer til foringsplass?
A.K. (14.03.2010)
Svar:
Dette er en stjertmeis. Det er ikke så ofte at de kommer på fuglebrettet, men det skjer likevel av og til. Det er interessant at det er fettet (meisebollene) den hakker på. Solsikkefrø er altfor kraftige for denne lille fuglen.
Roar Solheim (14.03.2010)
hvordan får jeg dem sammen?
hei jeg har to fugler som aldri har møtt hverandre en gutt og en jente til sommeren skal jeg ta gutten over til jenta og hviss de får unger hva er den normale prisen?? jeg er litt usikker på hva jeg skal selle dem får hviss d det er nymfeparakitter begge to kan du hjelpe meg?
N. (07.03.2010)
Svar:
Dette må du spøre burfuglmiljøene om - vi håndterer primært spørsmål om viltlevende fugler.
Roar Solheim (10.03.2010)
Spørsmål:
En morgen vi sto opp satt det ca 20 litt store svarte fugler med gul kam i et tre utenfor. Litt emrkelig syn. Vi har foringsplass for småfugler samme sted. De satt helt rolige og så ut til å vente på noe. På ettermiddagen når vi kom hjem var fuglene borte - og det var også alle røde bær som var på to tre. Hvilken fugler kan dette være ? Småfuglene var borte i flere dager etter dette.
Flott med svar til tove@goebussa.no
Mvh
Tove Reinholdt
T.R. (08.03.2010)
Svar:
Ingen fugler i Norge på denne størrelsen har gul kam. Derimot har sidensvansene gule bremmer på stjerten og på noen av vingefjærene. De er i tillegg store bærspisere, så det spørs om det ikke er en sidensvansflokk du har hatt besøk av (?).
Roar Solheim (10.03.2010)
Hva slags fugl?
Ikke det beste bildet, men hva slags fugl er dette? Tatt på Sotra utenfor Bergen i januar. En trost?
M. (09.03.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost, og det kan se ut som at det er en hunnfugl.
Roar Solheim (10.03.2010)
Fuglenavn
Tok noen billeder av en fugl som spiste av fuglebrettet i haven onsdag 10/3-2010 og lurer på hva slags fugl dette er.
Har ikke sett den før,slo seg til ro i haven en times tid i formiddag.
T.R..M.T. (10.03.2010)
Svar:
Dette er en sidensvans.
Roar Solheim (10.03.2010)
Jerpe vs Orrfugl
Hei !
Er det noen sportegn i snø som kan skille disse artene? Er det foreksempel noe forskjell på sporstempel eller avføring? Føler at tiuren er grei å dokumentere på bakken og ved beitefuru etc, men syns det er værre og fastslå om det er orrfugl eller jerpe jeg har sett spor av.. Kan dere hjelpe meg her? Evt. forskjeller?
F. (06.03.2010)
Svar:
Nei, egentlig ikke. Orrfuglene er litt større enn jerpene, men hvis du bare finner en sporrekke, så kan det være vanskelig å si sikkert. Hvis du samler erfaring med orrfuglspor der de spiller på myrer eller islagte vann, så får du et grunnlag å vurdere ut i fra. Jerpas sporavtrykk er omtrent på størrelse med avtrykkene etter ryper.
Roar Solheim (07.03.2010)
Granmeis
Før kom det ofte granmeis på fuglebrettet. Nå for tida kommer det nesten bare løvmeis. Har bestanden av granmeis gått ned?
Vennlige hilsner fra Elfi Sverdrup
N.N (07.03.2010)
Svar:
Det hadde vært til hjelp å vite hvor i landet du har registrert dette. Men når det er sagt, så er faktisk granmeisen en av de skogsfuglene som har gått markant tilbake i antall i store deler av både Norge og Sverige. Løvmeisen er mest vanlig langs kysten av Vestlandet.
Roar Solheim (07.03.2010)
ørn på Blindern?
Forleden ettermiddag gikk jeg tur med hunden min, og så en fugl sitte på plenen foran Vinderen Psykaiatriske og spise av et duekadaver. Jeg stoppet opp og så på den i flere minutter, og trodde ikke helt hva jeg så. For fuglen så definitivt ut som en ørn, med markerte og fjærbelagte bein og krumt nebb. Størrelsen er vanskelig å anslå, kanskje en drøy halvmeter i kroppen? Plutselig lettet den, med kadaveret i klørne og fløy nedover villastrøket langs Vindernbekken. Hva tror dere jeg så?
T.S. (07.03.2010)
Svar:
Dette er vanskelig å avgjøre, men den mest sannsynlige rovfuglen til å jakte duer der du beskriver, er nok en hønsehauk. Kongeørn kan kanskje forville seg inn i byen, men det vil være svært uvanlig. Hønsehauk derimot, jakter ofte fugl mellom hus og i boligstrøk.
Roar Solheim (07.03.2010)
Funnet en død fugl
Hvilken fugl er dette ? Dessverre hadde den kommet seg inn i sommerstuen vår. Den er vakker og spesiell. Har ikke sett den på foringsplassen, men pga. at vi har hund så har vi sperret av denne delen av hagen. Her blir det foret med solsikkefrø. Det brettet jeg har oversikt over forer jeg med brød, eple og hvitost. Jeg henger også opp fuglenøtter der. Der har jeg ikke sett denne. Er det en finketype ?
N.N (07.03.2010)
Svar:
Dette er en dompap, og den er ganske riktig en fugl i finkefamilien.
Roar Solheim (07.03.2010)
Kikkert med bildestabilisator
Jeg vurderer å anskaffe ny kikkert for fuglekikking. Nikon Monarch synes å være et godt alternativ. Canon har imidlertid kikkerter med bildestabilisator, ex Canon 12x36 IS II. Er denne type kikkert særlig brukt i fuglesammenheng? Har aldri sett at dette er blitt anbefalt i motsetning til Nikon, Leica og Swarovski
B. (07.03.2010)
Svar:
Jeg tror ikke at bildestabilisator-kikkerter er særlig utbredt i bruk blant fuglefolk. De er ofte både store og tunge, og i tillegg svært dyre. Jeg har brukt en Zeiss 20 x 60 på Bjørnøya i arbeid for Polarinstituttet ved noen anledninger, men det har vært for å skille ut spesielle fugler i lomvikolonier fra avstand. Jeg ville ikke selv ha brukt en slik kikkert til fuglekikking. Hvis jeg trenger å se fugl som er langt unna, bruker jeg teleskop på stativ. De beste rådene om dette spørsmålet får du ved å ringe NOF´s egen butikk Natur og Fritid på Lista, tlf: 38 39 35 75 - de kan best hjelpe deg og gi gode råd.
Roar Solheim (07.03.2010)
Fugl som henger opp døse lemen.
Har av og til fundert over en observasjon jeg gjorde på en skitur i påsketider for noen få år siden. Observasjonen ble gjort sør for fjellet Rindhatten i Rindal kommune, Møre og Romsdal fylke. Stedet der observasjonen ble gjort ligger ca. 775 m.o.h.
På en bar rabbe, der snøen hadde drevet bort stakk det opp noen lave kjerr av fjellbjørk (eller var det dvergbjørk?). I greinkløfter på disse lavene kjerrene var det kilt fast døde lemen. Det hang ganske mange tørkede "mumier" av lemen i greinkløftene på denne bare rabben. Hvilken fugl kan ha gjort dette?
E.K. (06.03.2010)
Svar:
Dette er typisk atferd for varsler. Den lever av smågnagere, spissmus, småfugler, firfisler og større insekter og larver. Fra Sverige er det også beskrevet at den kan ta huggorm. Den er utstyrt med en såkalt "falketann", og har et kroket nebb som en rovfugl, og biter ofte ihjel byttet. Den jakter enten ved å sitte høyt i et tre og speide for så å angripe bytte i lav flukt over bakken. Eller at den rett og slett hopper rundt på bakken, i busker og kjerr for å skremme fram byttedyr. Byttedyrene blir ofte hengt opp enten spiddet på tornebusker eller greiner, eller festet i en greinkløft som du beskriver. Les mer om varsler og se bilder her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178
Morten Ree (06.03.2010)
Svane med skadet fot
Vi er så heldige å ha fått svaner på besøk i et vann i bygda. Den ene svanen har den siste uken ikke klart å gå på foten, og bruker den heller ikke når den svømmer. Den har tydelig vondt når foten belastes. Jeg er redd den må avlives dersom den ikke blir bedre, og veterinær jeg har vært i kontakt med mener vi ikke må se det an så mange dager til, pga dyrets lidelse.
Den spiser godt, men flyr ikke en tur om dagen som den gjorde før foten ble skadd. Hva som er skjedd vet vi ikke.
Jeg synes det er drastisk å avlive den uten å vite om dette er noe som kan gjøres noe med. Men å fange den vil selvsagt påføre den mye redsel.
Hva mener du en bør gjøre? Viltforvalter er koblet inn, og er enig at vi må prøve å gjøre hva vi kan for å redde den.
Hilsen Hege
N.N (06.03.2010)
Svar:
Fugler og andre, viltlevende dyr har ofte en fantastisk evne til å klare seg, selv med store handicap. Viltforvaltning har en rask tendens til å ville skyte/avlive dyr som har den minste tendens til en skavank, og glemmer at slike dyr faktisk kan klare seg. Jeg synes dere bør vente og se. Hvis fuglen holder seg på ett sted, evt flytter seg litt, så kan dere forsøke å legge ut mat til den på ett av stedene når den ikke er akkurat der. Svaner kan fores med salat, kålblader og andre grønnsaker, samt brød, korn, hønsefor og lignende. Se hvor nære dere kan komme fuglen med litt forsiktighet, og forsøk å se om beinet er knekt, eller om fuglen f. eks. har en betennelse/hevelse ett eller annet sted i foten. Hvis ikke beinet er knekt, bør fuglen få tid på seg.
Roar Solheim (06.03.2010)
fuglekasser
hei. når det er fugledrit i kassen om det er en saks markerings måte som fuglene bruker.
om det vil si om det kommer reir i kassen da?
K. (06.03.2010)
Svar:
Når det ligger fugleskit i kassene, så er det et tegn på at fugl har overnattet i fuglekassen. Meiser sover gjerne i fuglekasser om vinteren. Du kan gjerne ta på deg en gummihanske og plukke/skrape opp skiten nå på vårparten, for reirbyggingen starter. Hvis du gjør dette i slutten av mars, er det god tid før reirbygging (slutten av april-ut i mai).
Roar Solheim (06.03.2010)
svane i skogen
jeg fant en svane i skogen..
den flyr ikke vekk enda jeg var helt bort ved den.
den er ganske langt fra åpent vann og den virker svak.
bør jeg ta den med meg hjem og fore den opp og slippe den ut? eller blir det for traumatisk for den?
N.N (06.03.2010)
Svar:
Nei, dersom du har mulighet til å forsøke å hjelpe den, skal du bare gjøre det. Svaner må plasseres i uthus, kjellerrom eller lignende slik at de kan være i ro. Så må de ha en stabil bolle med vann, samt brødsmuler/korn/hønsefor eller lignende. De kan nok også fores med grøntforbiter (agurk, salat, kålblader o.l.), siden de jo er vegetarianere.
Roar Solheim (06.03.2010)
Hvilken rovfugl
Hvilken rovfugl er dette? Kan man si noe om alder og kjønn?
T. (06.03.2010)
Svar:
Dette er en voksen spurvehauk hann. Flott bilde - det er ikke så ofte man klarer å få fotografert de gamle hannene som er blågrå på ryggen og orangebrune i brystet.
Roar Solheim (06.03.2010)
Trekryper
Hva serverer jeg trekryperen?
Har ikke sett noen iår, men skulle gjerne hatt besøk av noen:-)
A. (06.03.2010)
Svar:
Trekryperen kommer av og til og spiser fett. Dersom du tar matfett (Delfia matfett eller lignende) og gnir det på en trestamme, så er dette en ypperlig måte å tilby trekryperen mat på.
Roar Solheim (06.03.2010)
Hvilken fugl er dette
Nå hører jeg det igjen, det kommer hver vår. En fugl (spurv-meis?) som sitter oppe i et tre og sier stupid stupid stupid.
G.L. (06.03.2010)
Svar:
Det er kjøttmeisen som på engelsk versjon skjeller ut alle for å være dumme!
Roar Solheim (06.03.2010)
havørn
hvor tidlig på året hekker havørnen
J.G. (27.02.2010)
Svar:
Det kommer litt an på hvor i landet ørnene holder til, men de tidligste kan starte egglegging i begynnelsen av mars.
Roar Solheim (05.03.2010)
Fuglefôring
Jeg vet at gråspurv liker havre, men mener man da havregryn eller havrefrø?
Naboene mine fôrer fugler og har masse besøk av gråspurv. Hit kommer det bare noen kjøttmeiser tidlig på morgenen. Er det fordi jeg ikke legger maten på bakken? Vil ikke kattene ta fuglene hvis jeg legger det på bakken?
Jeg har lagt ut mandelskiver (kakepynt), jordnøtter, valnøtter, solsikkefrø og meisefett. Er det noe annet som kan gjøre at fuglene vil komme hit?
Vil fuglene venne seg til at det er litt trafikk ved fôringsplassen?
E. (27.02.2010)
Svar:
Hvis du vil unngpå at kattene får tak i fuglene, så bør maten OPP fra bakken, helst på et forbrett 1,5 meter opp eller mer. Gråspurv og gulspurv vil nok spise både havrekorn og lettkokte havregryn. Meisene liker best solsikkefrø eller usaltede jordnøtter. Oppsmuldrete kaker er fin mat for mange fugler. Det er ikke alltid lett å vite hvorfor fugler kommer til enkelte forplasser, og unngår andre. Det kan være mangel på skjul i form av tette busker, eller helt andre ting som gjør utslag. Men vanligvis kan fuglene komme til nokså åpne og uskjermede forplasser bare det er noe attraktivt å finne der (fettholdig mat).
Roar Solheim (05.03.2010)
blåmeis kjøttmeis
hva skjer med di nå? fram til april
S. (02.03.2010)
Svar:
Hva har denne tiuren i spillhopp med spørsmålets overskrift å gjøre (kjøttmeis og blåmeis?)?
Roar Solheim (05.03.2010)
Spurvehauk.
I dag var katten min heldig.Såg ut vinduet på foringsplassen,der det er mange forskjellige fugler.Såg en spurvehauk som sat og hakket iherdig.Trudde han hadde funn ebrødrester,men såg til min forskrekkelse masse fjørpå snøen under.Hauken stod og pusset seg fredlig aå eg fekk tatt noen bilder.Katten ble reddet fordi eg såg kva som skjedde.(Katten er foresten 17 år og bryr seg ikkje så mykje om fugler)Hadde aldri trudd dette om eg ikkje såg det sjøl...Bor i nokså tett byggfelt.Kva meina du om dette,er det vanlig hauker er så nær mennesker?Har sett et par ganger i luften her i det siste.
I.A. (02.03.2010)
Svar:
Dersom det var en spurvehauk eller hønsehauk som hadde knepet en småfugl, så var det neppe noe fare for katta sitt liv! De enste fuglene som regelmessig kan ta katter, er kongeørner, og da er det vanligvis snakk om nesten utsultede årsunger som begynner å bli desperate, og som kan finne på å prøve seg på uvanlige byttedyr som en katt.
Roar Solheim (05.03.2010)
Baby-duer
Heisann ! Har lurt på en ting lenge nå, og skal bli godt og endlig få spurt en ekspert. Har ofte vært i byen og matet duer, og ofte ellers også sett duer rundt omkring, men jeg har aldri sett en baby-due eller en due som er mindre en de andre !? har du noen god forklaring ?
M.K. (03.03.2010)
Svar:
Duer begynner først å bevege seg omkring utenfor reiret når de kan fly, og da er de på størrelse med sine foreldre. Derfor vil du ikke se forskjell på eldre duer og ungfugler som nettopp har blitt flygedyktige når du ser en dueflokk inne i byen. Men ungfuglene er der, de også!
Roar Solheim (05.03.2010)
fuglekasse!
hei
hvilke fuglekasser bør jeg satse mest på hvis jeg bor i Telemark?
E. (04.03.2010)
Svar:
Det kommer an på hvor i Telemark du bor - kysten, kulturlandskap, eller helt opp mot fjellskog. Generellt kan du sette opp småfuglkasser og kombinerte ugle/andekasser nær sagt over alt i Norge hvor det finnes skog. Er det granskog i nærheten, kan du prøve deg med å lage trekryperkasser. I Telemark er det nok kattugla som er den mest aktuelle uglearten i kasser.
Roar Solheim (05.03.2010)
Foring av svaner
Vi har 7 sangsvaner som har tilhold i en grunn kanal mellom to vassdrag. Kanalen er for det meste islagt, men det er små områder hvor det er åpent vann. Svanene har beitet ren bunnen og er nå tydelig svekket og ute av stand til å fly. Vi prøver å fore med brø, salat, gulerøtter og poteter, men fuglene vil ikke ta foret. Er det annet for vi kan bruke for å få fuglene til å begynne å spise? Tiden renner nok ellers ut for disse.
P.S. (04.03.2010)
Svar:
Svaner pleier å kunne spise brød og kornfor, kanskje kan de også spise vanlig hønsefor. Når de ikke vil ta til seg noe, kan det virke som om de likevel finner nok mat ute, men dette er vanskelig å vite sikkert. Hvis du strør ut mat der svanene holder seg, og går et stykke unna (det spørs hvordan fuglene reagerer på folks nærvær), så kan du se om de viser mer interesse.
Roar Solheim (05.03.2010)
Kulden og fugleforing
Vil trostene klare seg med mindre mat nå når det ser ut til å bli slutt på kuldegradene her i bergen?
Kan noen forklare sammenhengen mellom kulde og behovet for energi/mat -for å produsere varme? Jo kaldere det er, dess mer mat trenger fuglene for å overleve kulden?
Har foret en stor flokk denne kalde vintern - de har vært temmelig desperate.... Jeg ser frem til litt roligere tider...det har vært flere foringer daglig og har ikke vært lett å reise bort og lignende....
N.N (04.03.2010)
Svar:
Fuglene må forbrenne mer mat for å holde oppe kroppstemperaturen når det er kaldt, på samme måte som oss mennesker (selv om vi vanligvis er flinke til å beskytte oss med isolerende klær o.l.). Derfor spiser de mer om vinteren. I tillegg er det gjerne flere individer som trekker til den enkelte foringsplass når det blir mer snø og kulde, for da er det vanskeligere å finne naturlig mat ute. Så den raske minskningen på forplassen kan nok vel så mye skyldes at det er flere fugler som forsyner seg. Når det begynner å smelte fram bar bakke, vil nok trostene trekke vekk fra forplassen og ut i skogen for å søke mat der.
Roar Solheim (05.03.2010)
Trost
Hva slags mat spiser Trosten om vinteren.
D.A. (04.03.2010)
Svar:
Trostene spiser mye frukt og bær om høsten. Hvis troster skal klare seg i Norge om vinteren, må de enten finne mat på en forplass, og da kan de ta brødsmuler, fett o.l., eller de må finne bar bakke hvor de kan rote fram småkryp.
Roar Solheim (05.03.2010)
Ryyyyyyt!
Lurer på om det er mange arter som ryyyyyyt'er? Langtrukne, med nærmest en crescendo midt i. Har hørt det de siste dagene fra et skogholt jeg passerer på vei til jobb i Tromsø....
K.P. (05.03.2010)
Svar:
Det er nok sannsynligvis en grønnfink du hører. Bjørkefinken har lgnende lyd, men den begynner ikke å synge før mye senere på våren.
Roar Solheim (05.03.2010)
hekking eggleging og reirbyging
hva tid legg dei egg når bygg dei reir som blåmeisen og kjøttmeis
A. (23.02.2010)
Svar:
Kjøttmeisa legger sine egg i slutten av april, mens blåmeisa legger egg i starten på mai. De ruger 12-16 dager, og ungene blir i redet 16-22 dager. Både lengden på ruging og ungetid avhenger av hvordan været er, og hvor mye larver og insekter som de voksne klarer fange.
Meisene legger fra 8-14 egg, og de har ofte to kull.Morten Ree (05.03.2010)
egg
Hei! Jeg har en fuglekasse hvor det har hekket en fugl, eggene i kassen var blåe med svarte prikker på. Lurer på vilken fugl det kan vær?
H. (25.02.2010)
Svar:
Svarthvot fluesnapper og rødstjert har lyseblå til turkisblå egg, men ikke prikker på dem. Eggene du beskriver høres mest ut som måltrostegg, men måltrosten hekker ikke i fuglekasser. Et bilde av eggene hadde hjulpet. Dersom det var i en stor ugle/andekasse, kan det ha vært kaieegg.
Roar Solheim (04.03.2010)
trekkfugler yo man
hvorfor flyr trekkfuglene til varmere strøk om høsten
M.O.T. (25.02.2010)
Svar:
Fordi de ikke finner mat der det er snø om vinteren.
Roar Solheim (04.03.2010)
Låvesvale
Jeg var så heldig å få et par låvesale hekende på husveggen min . De prøvde først å bygge rett på veggen men det gikk ikke jeg satte da opp ei hylle som de tok i bruk med en gang.Jeg lurer på om jeg skal fjerne reiret i tilfele de kommer til sommerer . Det er vel lurt å sette opp flere hyller ?
J.B. (26.02.2010)
Svar:
Jeg vet faktisk ikke om låvesvalene kan bruke opp igjen fjorårsreiret eller ikke. Du kan jo sette opp noen andre hyller også, samtidig som at du lar det gamle reiret ligge. Da får du se hva svalene velger. Hvis de velger å bruke og bygge på det gamle reiret, så er det et godt tegn på at vi kanskje bør la låvesvalereir bli liggende til neste år.
Roar Solheim (04.03.2010)
Fuglemat
Hei, Hva slags frukter kan man gi fuglene? =)
B.L. (26.02.2010)
Svar:
Nesten alt mulig. Epler og pærer som nesten er råtne, dvs myke, er fine å legge ut til troster og andre. Bær og syltetøy kan også legges ut.
Roar Solheim (04.03.2010)
Pjusken gulspurv
Vi har tatt inn en gulspurv. Den lå ved døra og søkte ly. Ikke langt fra foringsplassen. Vi har gitt den havrefrø og solsikkerkjerner, men det ser ikke ut som den spiser. Vannet har den drukket av. Hva kan vi gjøre for å få energi i den lille kroppen, slik at den kan slippes ut til flokken med gulspurver som holder til i hagen?
A.S.D. (31.01.2010)
Svar:
Dette spørsmålet burde ha blitt besvart umiddelbart, men desverre har det kanskje blitt oversett av noen av svarerne. Jeg antar at fuglen kan ha fløyet mot et vindu, og da får de ofte hjernerystelse. Slike fugler kan en ta inn og legge i en pappeske i 1-2 døgn for å se om de kommer seg. De kan få vann på en skål og brødsmuler. Når de begynner å flakse og vise normal adferd og vil ut, kan de slippes ut igjen. Håper denne klarte seg.
Roar Solheim (04.03.2010)
spurvehauk
Vil berre sende et bilde av røveren som sannsynlig tok en trost på foringsplassen i hagenDet sitter en ensom trost igjen som sikkert har mista maken sin.Hilsen en fuglevenn.
I.A. (04.03.2010)
Svar:
Flott bilde av en ung spurvehauk. "Den enes brød den andres død" heter det. Det er slik hele det økologiske systemet i naturen er bygd opp om, som både spurvehauken og mennesket er en del av.
En spurvehauk fanger småfugl opp til skjære-størrelse. For en unghauk som den på bilde, er første vinteren vanskelig å komme gjennom, og mange slike unge hauker dør av sult. Det å finne seg en foringsplass å jakte ved kan derfor øke sjansen til å overleve. Spurvehauken på bilde virket veldig god og mett.Morten Ree (04.03.2010)
Hvilken fugl er dette?
Denne fuglen satt og spiste solsikkefrø på verandaen en dag i februar. Den er brun med gule spetter innimellom. Er større enn en spurv. Fant den ikke i fugleboka.
L.S.B.E.P.N. (04.03.2010)
Svar:
Bildet viser en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (04.03.2010)
Foring av fossekall
Vi har en fossekall i elveosen her.
Finnes det noe spisendes vi kan ha i elva og som fossekallen kan ha nytte av?
Y.H. (03.03.2010)
Svar:
Jeg har aldri hørt at noen har forsøkt å fore fossekall, men hvis du kjøper melbillelarver i en dyrebutikk og legger ut i et lite eskelokk på iskanten der fossekallen sitter, så kan det hende at den finner dette interessant. Det hadde vært et veldig spennende eksperiment! Send en rapport dersom du prøver! Lykke til!
Roar Solheim (04.03.2010)
Hva slags fugl?
Lurer på hva dette er? En grønnsisik? Jeg har også noen knøttsmå finkeaktige fugler som i blant sitter på foringsplassen og spiser solsikkefrø - de er mer brune beige grå i fargene. Har ikke klart å ta bilde av dem, lurer på hva det kan være?
A.K. (03.03.2010)
Svar:
Ja, dette er grønnsisik. Fuglen til høyre er en hann.
Roar Solheim (04.03.2010)