Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 930 til 44 979 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
rt
hva spiser stæren?
E.L.Æ. (24.03.2010)
Svar:
Den spiser stort sett insekter og virvelløse smådyr som den finner på bakken, men den kan også forsyne seg av mat på foringsplasser. Frukt og bær kan gå om høsten.
Roar Solheim (26.03.2010)
blåmeis par hekker i år i samme kasse=)
hei har har blåmeis par på besøk og så nede i kassa mi med web cam i er det det samme paret som har vært der i fjord og 2008 paret eller er det nye ? og har blåmeis hanne får seg dame nå da vi er jo bare i mars=) eller holder di sammen hele livet så di ikke trenger og lokke på hunnen?
S.L. (23.03.2010)
Svar:
Hos spurvefuglene er det svært sjelden at de samme fuglene hekker sammen flere år på rad. Som regel dannes par på nytt, og med nye partnere. Hvis en og samme art hekker i en fuglekasse flere år på rad, så kan enten hannen eller hunnen være den samme år etter år. Ringmerking er beste metode for å fastslå dette.
Roar Solheim (26.03.2010)
Meis?
Hei, har mange sorter meis på fuglemateren. Svartmeis, kjøtt meis, spettmeis blåmeis, men så har det dukket opp en på størrelse med svartmeisa, den har sort hette, og er helt hvit på halsen og nedover magen, og vingene er lys grå. Kan det være en hunn fugl av en av de nevnte sortene? Lurer også på hvorfor det skjelden eller aldri er bilder eller beskrivelse av hunnene i fuglebøker. Vennlig hilsen Marta
M.H. (24.03.2010)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av en granmeis. Hos meisene er stort sett kjønnene så like at du ikke ser forskjell på dem.
Roar Solheim (26.03.2010)
hubro
hvor i vest agder må vi for å høre hubroen
J. (24.03.2010)
Svar:
Du kan forsøke flere steder langs kysten, men jeg har ikke noen konkrete lokaliteter der du er sikker på å kunne høre den. Prøv en stille kveld med det aller første. Tiden fra solnedgang og 1 time etter er beste tid for å lytte.
Roar Solheim (26.03.2010)
Osprey
Jeg leste i 'Independent' om en *osprey* som er blitt svært gammel.
http://www.independent.co.uk/environment/nature/the-many-happy-returns-of-the-worlds-oldest-osprey-1926989.html eller
http://preview.tinyurl.com/y9jukzq. Artikkelen omtaler fuglen også som fish hawk. Hva er ev. norsk navn på fuglen som åpenbart er trekkfugl?
N.N (25.03.2010)
Svar:
Det er snakk om fiskeørn.
Roar Solheim (26.03.2010)
Kråker
kor er det kråker har reir
R. (25.03.2010)
Svar:
Kråker bygger kvistreir oppe i trær. De kan bygge reir i nesten alle slags trær. Kråkereirene blir senere gjerne brukt som hekkeplass av andre fugler, spesielt små falker og f. eks. hornugle.
Roar Solheim (26.03.2010)
Vet ikke hvilken fugl det er
JEg var på tur en skog, da jeg fant en tynn, ganske underenært fugl som lår død på bakken. Den var mørk farget med lysebrune flekker, langdt lyst nebb og brune lange bein med spisse klør. Det var ganske underlig, og jeg klarer ikke finne ut hvilken art det er. Jeg har søkt litt rundt og den lignet litt på arten vannriksa, men ikke helt med fargen.
N.N (25.03.2010)
Svar:
Mistenker at du har funet en rugde. Sjekk den arten i fugleboka.
Roar Solheim (26.03.2010)
Rovfugl / Falk ?
Har sendt mail til"artsobservasjoner" vedr.fugl på vedlagt
bilde,(d.d), og lurer på hva dette er?
F.V. (25.03.2010)
Svar:
Dette er en spurvehauk.
Roar Solheim (26.03.2010)
Bjørkefink eller?
Denne kom til foringsplassen i dag. Holdt seg på bakken. Dessverre er bildet uskarpt, jeg lurer på hva slags fugl det er - kan det være bjørkefink?
A.K. (23.03.2010)
Svar:
Dette er en av de første bokfinkene - en gammel hann.
Roar Solheim (23.03.2010)
Spørsmål:
Betyr det noe om skjæra bygger rede høyt eller lavt i treet?
A. (23.03.2010)
Svar:
Nei - dette har bare med gamle forsøk på å finne mønstere i naturen, men i dette tilfellet er det ikke noe som tilsier at skjærene kan vite noe om været lang tid framover.
Roar Solheim (23.03.2010)
Kaie?
18.3.2010 stilte jeg ett spørsmål ang. kaier.Takk for svar,men hovedspørsmålet fikk jeg ikke svar på:Er kaie en vanlig fugl på disse kanter? Brattvåg i Møre og Romsdal.En kan vel ikke forvente at dere er så lokalkjente at dere vet det,men kanskje noen andre der ute vet noe om det.Alf Ottar Folkestad f.eks.
S. (21.03.2010)
Svar:
Kaie er ikke vanlig i Møre og Romsdal, men det blir stadig flere observasjoner av arten. Det foreligger flere hekkefunn fra den siste tiårsperioden, trolig er det fugler fra den store bestanden i Trøndelag som har kommet til Møre og Romsdal.
Følg gjerne med framover om du ser kaie som inspiserer piper på hustak. Her bruker de ofte å legge reirene sine. Kanskje vil arten snart også bli å finne som hekkefugl i Brattvåg. I begynnelsen av mars så jeg personlig tre kaier ved fergekaia i Molde, kanskje er den på vei inn som hekkefugl også i Rosenes by.Magne Myklebust (23.03.2010)
Grønn fugl som fløy over veien.
Her om dagen fløy det en fugl over en avsidesliggende vei som jeg kjørte på. I farten så det ut som den hadde grønn kropp? Og ikke grå som hos grønnspetten. Det var uansett mye av fuglen som var sterkt grønn. Ellers var størrelsen som på en hakkespett eller kanskje en due. Kan dette ha vært noe annet en grønnspett?
A.A. (23.03.2010)
Svar:
Du har sett en grønnspett eller gråspett. Begge har gulgrønt som dominerende innslag i fjærdrakten. Grønnspetten er mer rød og svart i sine hodetegninger, mens gråspetten er overveiende grå i hodet. Hannen hos gråspett har riktignok en rød kalott, men grått dominerer.
Du kan lese mer om gråspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=7071
Du kan lese mer om grønnspett her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=7067&vis=Magne Myklebust (23.03.2010)
trekkfuglområde i Spania
hva heter det store våtmarksområdet i Spania hvor
trekkfuglene mellomlander
G.K.Ø. (22.03.2010)
Svar:
Du tenker sikkert på Las Marismas, som er de enorme våtmarkene rundt utløpet av elva Guadalquivir. Deler av området er vernet som nasjonalpark, denne heter Coto Donana.
Magne Myklebust (23.03.2010)
Fuglelyder i en låt
Hei! Jeg er en musikkstudent som skal skrive årsoppgave, og i den forbindelse skal jeg analysere en låt som har fuglelyder i seg. Problemet er bare at jeg virkelig ikke aner hva slags fugl det er! Her kan du finne låta på youtube (http://www.youtube.com/watch?v=sJqUbb-WuPQ) og hopper du til 3.45 skal du høre den, tror kanskje det er to fugler også, så hører du derfra og ut har du nok sjanse til å høre dem. Har ingen andre å spørre og setter enormt stor pris på et svar!
V.K.T.P. (23.03.2010)
Svar:
Vilja, dette er lyden til en islom (Gavia immer). Mer info om islommen finner du her http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3134.
Frode Falkenberg (23.03.2010)
Hvilken fugl?
Hei. Kan noen si meg hva for fugl dette er? Den var her et par dager i juni i fjor. Er det en fugleunge? Bildet er tatt gjennom vinduet 2.juni.
B. (23.03.2010)
Svar:
Dette er en jernspurv.
Roar Solheim (23.03.2010)
Thailand
Lurer på hva den heter; sikkert mest vanlig. Sort med gult nebb og gul videre rundt øyne.Endel hvit på vinger. Har 5-6 forskjellige lyder.
Mener å ha sett/hørt den også på Mallorca
T.G. (17.03.2010)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en hyrdestær, Acridotheres tristis (Common Myna). Det er en vanlig art i Thailand. Se et bilde av den her: http://www.fssbirding.org.uk/Images/uaetripphoto9mynah.jpg
Frode Falkenberg (22.03.2010)
Og dette, er det en grønnfink?
Lurer også på dette - er det en grønnfink?
A.K. (22.03.2010)
Svar:
Dette er en grønnsisik hann.
Frode Falkenberg (22.03.2010)
Grønnsisik eller grønnfink
Er dette en grønnsisik, grønnfink eller en annen art? Hvordan ser man forskjell?
A.K. (22.03.2010)
Svar:
Dette er en hunnfarget grønnsisik.
Frode Falkenberg (22.03.2010)
Nettside for fuglesang
Hei, jeg har funnet flere engelske nettsider som har både bilder og lydfiler for forskjellige vanlige fugler. Noen gode eksempler er http://www.virtual-bird.com/birdsounds.htm
http://www.rspb.org.uk/schoolswatch/learn/topbirds.aspx
og http://www.garden-birds.co.uk.
Det at de er på engelsk innebærer at man må slå opp for å finne det engelske navnet (hvis man da ikke vet dette fra før). Finnes det noe tilsvarende på norsk?
S.V. (20.03.2010)
Svar:
Hvis du går inn på Norsk Ornitologisk Forenings hjemmeside og søker på ordet fuglekunnskap, så finner du et søkested for fuglenavn. Her kan du skrive inn norsk navn, engelsk navn eller latinsk navn, og få opp arten. Kjenner du det engelske navnet, får du altså opp norsk navn på fuglen. Alle verdens fuglearter har fått norske navn!
Roar Solheim (20.03.2010)
Hakkespett og trefelling
Like ved en skole og barnehage der jeg bor, kunne man i fjor vår følge med på hvordan et flaggspettpar foret opp ungekullet sitt. Hullet var i underkant av 2m over bakken og treet vokste rett ved veien. Folk passerte frem og tilbake en meter fra, men det lot de ikke til å bry seg mye om. Kanskje var det ikke så mange som hadde oppdaget det? Selv forer jeg fuglene rett utenfor soveromsvinduet mitt og kan nyte blandt 10-12 andre arter, et vakkert flaggspettpar som har inntatt mange måltider hver dag og i motsetning til f eks kjøttmeishannen som lar hunnene vente med å komme til på fatet til den er mett og han ikke gidder jage dem lenger, så er det flaggspetthunnen som får spise av den beste maten. En kokosnøtt med ekstra fint fett i, har åpenbart vært hennes yndlingsrett. Hannen har spist solsikkefrø. I dag oppdaget jeg at alle trærne i hellingen hvor treet med hakkespettboet var, er hugget ned. Ikke et eneste tre er spart. Mitt spørsmål er: Har dyrene en "ambasadør" i kommunen? Det virker ikke som det tas hensyn til at hver gang gang man feller en gran, så mister flaggermus sin bolig og når man feller en hel liten skog, så kommer ikke ekornet trygt frem lenger....? Dessuten vil jeg gjerne vite om flaggspetten vil ha vanskelig for å finne et nytt bo?
B. (20.03.2010)
Svar:
De aller fleste spettene lager nytt reirhull hvert år, så DET er i seg selv ikke noe problem. Men spetter trenger trær å søke næring i, og dersom skogen blir hogd vekk, så har ikke spettene andre valg enn å lete etter andre skogområder. Du har helt rett med hensyn til hogst og ødeleggelse av dyrs leveområder - her er lovverket utrolig svakt. Selv om viltloven sier at det er ulovlig å ødelegge eller forstyrre dyrs reir, egg, unger, hi eller bol, så skjer nettopp det ved at hogst drives selv i dyrenes yngletid! INGEN har noen sinne blitt tiltalt og straffet for brudd på viltloven på grunn av slik aktivitet - et tankekors!
Roar Solheim (20.03.2010)
Kattugle / Spurvugle / Perleugle, revir
Hei! Jeg har en Kattuglekasse hengende i skogen fra i fjor. Nå har jeg en kasse beregnet for Spurvugle og en for Perleugle jeg skal henge opp. Hvordan fungerer disse artene i samme skogsområde?
F.eks om jeg henger kassene med 300-500 meter avstand fra Kattuglekassa?
Jeg bør vel legge spon i de kassene også? Om andre fugler skulle fatte interesse for de nye kassene, vil de da la være å bruke dem pga sponet? (f.eks skogdue, stær, etc)
T. (20.03.2010)
Svar:
Det er ikke noe problem å henge disse kassene 200-300 meter fra hverandre - du KAn være heldig å få flere arter i nærheten av hverandre, dersom de finnes i området. Når ikke kassene er for nære (50-100 m mellom kassene), så bryr artene seg neppe om hverandre. Flis i bunnen av kassene er gunstig for de andre artene også, så ingen vil unngå kassene på grunn av slik flis.
Roar Solheim (20.03.2010)
Kakadue
Hei.
Jeg er på leting etter en gultopp kakadue, men det er da så vannskeli å finne oppdretter. Forslag om hvor det er mulig å anskaffe en kakadue mottas med takk!
Mvh Tina:)
T.V. (23.02.2010)
Svar:
Du må lete hos burfugl- og papegøyespesialister. Her arbeider vi med viltlevende fugler.
Roar Solheim (20.03.2010)
skjæra.
Hei.Jeg er en fuglevenn og forer en hel flokk av ferkjelliga arter heile vinteren.Har i vinter hatt et par kjærer som ikkje har stjert.Forst trodde jeg det var en som hadde vert i klørene på en katt,men nå ser jeg to stykk.Kan det vær en genfeil dette? Det ser ikkje ut som det hindrer dei å flyge.
mvh
Inger.
I.A. (27.02.2010)
Svar:
Det er neppe noen feil med skjærene, men det kan være tilfeldigheter som har gjort at begge har mistet stjerten omtrent på samme tid. Kanskje kan de ha blitt utsatt for katteangrep (?)
Roar Solheim (20.03.2010)
Spørsmål:
Jeg har set en blå og orange vinterfugl.Vet du va den heter.
N.N (26.02.2010)
Svar:
Nei, dette er for mangelfull beskrivelse til å kunne si noe som helst.
Roar Solheim (20.03.2010)
Kamp om foret på hytten.....
På hytten fores fuglene gjennom hele vinteren. Og utvalget i for er bredt. Dette har ført til at stedet er blitt populært også for rev, nøtteskriket, ekorn og grønnspett. Vil gjerne at alle skal få litt hjelp, men er redd småfuglene blir først tom. Innen neste vinter skal burlignende nettingsak som er omtalt på dette nettstedet på plass for småfuglene.
Men inne den tid: Hvordan henge hjemmelagde stor fettbolle slik at den får være i fred for andre besøkende enn småfuglene?
Ellers, ble svært overrasker sist jeg var der for 14 dg siden. En svarttrost hadde kommet til, ble overgitt over at den valgte å oppholde seg 350 m o h.
Trodde slike fugler foretrakk å holde seg i lavere strøk, uvanlig å observere trost der vintertid...noen forklaring?
Kjempeflott nettsted, takk for at dere fagfolk bruker tid på å informere oss fotfolket!
N.N (06.03.2010)
Svar:
Hvis dere henger opp en stor meise"bolle", så går det an å henge gjerdenetting rundt den slik at bare småfuglene slipper inn. Skjærer og nøtteskriker kan hakke opp en slik bolle tmmelig raskt, og fly av sted og lagre maten til senere. Troster kan nok dukke opp på uentede steder, men det er riktig at svarttrostene så tidlig på året oftest holder seg i lavereliggende og kystnære strøk.
Roar Solheim (20.03.2010)
Er fuglene mette?
Hei!
Har hatt to-tre fôringsplasser i hele vinter, hvor det har gått med mengder med solsikkefrø, meisekuler, pærer ( til svarttrosten) og brød.
Etter at mildværet satte inn, har interessen for maten vært minimal. Det er jo fortsatt mye snø, så skjønner ikke dette helt.Har de blitt mette eller blitt matleie??
H.H. (20.03.2010)
Svar:
Det er ofte slik at fuglene forsvinner når det blir mildvær, faktisk selv om bakken er dekket av snø. Om det er annen mat å finne, eller om fuglene trekker videre når mildværet kommer, er ikke lett å si. I det hele er bildene ofte ganske kompliserte ved forskjellige foringsplasser, og det lar seg ikke gjøre å gi et generellt svar som dekker alle plasser.
Roar Solheim (20.03.2010)
Havørn på Lyderhorn i Bergen?
I dag er andre gang på et par uker jeg ser en enorm fugl jeg ikke han indentifisere som noe annet enn en ørn. Første gang svevde den på vindene over Lyderhorn, og så nedover, som om den jaktet.
I dag fløy over meg da jeg var ute i hagen (vi bor nedenfor Ørnefjell), fløy lavt i regnet (ca 100 m over meg?)-så tung ut, og ble jaget av måker. Fuglen var brun med hvit hale. Lange separate fjær på vingetuppene. Vi har ravn i området, til sammenlikning var denne fuglen mye større. Kan det virkelig være en ørn som flyr rundt her?
-Og er det i tilfelle normalt at måker er så tøffe at de jager den? Jeg ser i blant at måkene ved Gravdalsvannet jager bort hegrene som liker å vade der, men trodde ikke de ville tøffe seg mot en ørn!
M. (20.03.2010)
Svar:
Du har nok sett en voksen havørn med hvit stjert. Det er ikke noe uventet at havørner kan gli over bebyggelsen i kystområdene - de har etterhvert tatt tilbake mye av kysten som hekkeplass, og det er nå bare Sørlandskysten som delvis gjenstår for dem å erobre. Måker mobber gjerne større rovfugler som kan være farlige, det er deres måte å si i fra om at rovfuglen er oppdaget, og at den bør komme seg vekk. Alle rovfugler og ugler blir mobbet og forsøkt jaget vekk av mindre fugler som de kan spise.
Roar Solheim (20.03.2010)
Hanekam.
Hei, jeg har ei venninne som har to høner og en hane.Det vi lurer på er. Hvorfor ligger hanekammen på hanen hennes,skal den ikke stå?
E. (11.03.2010)
Svar:
Helt avhengig av hva slags hønserase dette dreier seg om. De viltlevende jungelhønsene som våre tamhøns visstnok stammer fra, har opprett kam. Det har også en del hønseraser med mest mulig opprinnelig utseende, men vi har avlet fram så mange sære og spesielle raser at det ikke ner underlig om noen av dem er litt slappe i kammen (!).
Roar Solheim (20.03.2010)
hulerugere
kan du si meg alle hulerugerne på karmøy (rogaland)
K. (13.03.2010)
Svar:
Da bør du kontakte lokale fuglefolk. Jeg er ikke kjent med den lokale fuglefaunaen på Karmø, dessverre. Sjekk nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du kanskje de nærmeste foreningene eller personene du kan spørre om dette.
Roar Solheim (20.03.2010)
kjønnsmodne
hvor lang tid tar det for dyr og bli kjønnsmodne
K.P. (17.03.2010)
Svar:
Det var et alt for generellt spørsmål for å kunne gi ETT svar! Men mange pattedyr blir kjønnsmodne allerede som ettåringer. Det gjelder også mange fugler. Store fugler som f. eks. Ørner kan kanskje være kjønnsmodne som ettåringer, men hekker ikke før de er 4-6 år gamle.
Roar Solheim (20.03.2010)
Hvite duer
Skal ta bilder av en eller flere hvite duer i forbindelse med et prosjekt jeg tenkte delta i.
Noen som vet hvor man finner de, utover hos visse tryllekunstnere?
N.N (12.03.2010)
Svar:
Nei - tryllekunstnere eller tamdueforbund er nok de beste søkestedene.
Roar Solheim (20.03.2010)
hei
jeg bor på karmøy (rogaland) er det mulig å få tårnfalk i kasse der.
den henger i utkanten av en skog med en myr eller bløt mark.
er det sjanks å få tårnfalk i kassen.
henger ca 6-7 meter høyt.
N.N (12.03.2010)
Svar:
Dersom det hekker tårnfalk ellers på Karmøy, så er det en mulighet for dette. Men falkene lærer faktisk hvilke hekkeplasser som er gunstige ut i fra hvor de selv er klekket. Dersom må du kanskje få besøk av fugler som selv er klekket i slike kasser. I Trysil steg antallet kassehekkende tårnfalkergradvis fra slutten av 1990-tallet, på en måte som tyder på at fuglene lærer slike hekkeplasser kulturelt.
Roar Solheim (20.03.2010)
skogsdueunger
Her hadde vi i fjor sommer 8!! skogsduer, men så aldri noen unger.Flere store, høythengende kasser i gamle trær i et stille ubebygd område bak huset. Har nok hengt der i mange år.
N. (15.03.2010)
Svar:
Spørsmålet er nå om dere hadde besøk av arten skogdue (som hekker i hule trær eller kasser), eller ringduer, som mange folk feilaktig kaller skogSduer (!). De hekker ikke i kasser, men i spinkle kvistreir som de bygger selv i grantrær.
Roar Solheim (20.03.2010)
kråker på isen
Vi bor rett ved et vann, og om vinteren ser vi ofte kråker (som regel ei om gangen) som sitter midt ute på vannet (snøbelagt is) Hva driver den med? Ser tilsynelatende ut som den bare hakker i snøen, kan ikke se noe annet der. Er dette vanlig? Leter den etter vann kanskje? Tviler på den finner det i så fall, mye snø på isen.
J. (16.03.2010)
Svar:
Kanskje kråkene tar snøbad? Selv så jeg en slik kråkeflokk på Mjøsisen i februar, og lurte på hva de drev på med. Etter en stund så jeg at kråkene bakset i snøen, rullet seg på ryggen og faktisk tok snøbad. Det var kanskje ikke så underlig, for på den tiden var hele Mjøsa islagt, og åpent vann var ikke å finne noen steder.
Roar Solheim (20.03.2010)
Grønnsisik
HAr fått noen store flokker med Grønnsisik på foringsplassen siste 2 ukene.De liker å sitte å hakke på jordnøtter.MEn de sitter også på bakken å spiser av solsikkefrø som er fallt ned.Spiser de skalla da eller greier de knuse solsikkeskallene å spise frøa inni?HAr 2 automater med solsikke å to med jordnøtter.De tømmer alt å vel så det på en dag.Er jo endel meis i tillegg da.
Bor på sunnmøre å her er det veldig masse snø iår.Vil fuglene utsette reirbygging å egglegging automatisk når været er som det er nå?Er slutten på mars siste frist å renske fuglekasser?
Ifjor hadde eg store flokker med grønnfink på foringsplassen.I år er det noen få bare,slenger innome 2-3 stykker av å til.Har det vært sykdom blannt finkene iår som gjør dette?
J.G. (17.03.2010)
Svar:
Fuglene kan justere hekkestart noe i forhold til været, men som regel er det døgnets lengde (lyset) som styrer når de begynner å hekke. Fuglekasser bør renses innen utgangen av mars, men du kan også gjøre dette inntil midten av april. Etter dette kan de første meisene begynne å dra inn nytt reirmateriale, og dersom du er usikker på hvordan du ser forskjell på nytt og gammelt reirmateriale, så bør du være forsiktig med rensing av kasser så sent.
Roar Solheim (20.03.2010)
Fuglehauk tok due
I går satt jeg på verandaen min i Oslo på Grunerløkka, og noe voldsomt til fugleskrik og skral skjedde. Jeg tittet ned, og på taket til huset i bakgården sitter en ganske stor fuglehauk tror jeg, en hauk av et slag iallefall. Mens flere kråker angriper den. Hauken letter, og da ser jeg den har en stor due i klørne sine. Kråkene fortsetter å angripe. Er dette normalt, at 1. Kråker angriper en fuglehauk og 2. en fuglehauk i Oslo sentrum?
M. (18.03.2010)
Svar:
Du har trolig sett en hønsehauk. De er store nok til å jakte duer, og det er nok en del unge hønsehauker som trekker inn til Oslo og andre byer om vinteren for å jakte. Kråkene er alltid svært hissige når de oppdager en hønsehauk, og skriker og forsøker å jage den bort. Hauken tar gjerne kråker.
Roar Solheim (20.03.2010)
Trostereier i syrentreet mitt.
Fant i høst et trostereier som var forlatt og hel. Tok da med dette å oppbevarte dette å har i våres laget en fugleholke hvor jeg legger ned dette reiret i. Har da tenkt å feste fugleholken inn i mellem det tette buskekrattet i syrentreet mit på samme sted som jeg fant det tomme reieret i høst.. Tror du at dette vil bli brukt til våren?
Eller vil altid trosten bygge seg selv et nytt reier?
J.E.Ø. (18.03.2010)
Svar:
Trostene vil ikke bruke dette reiret om igjen. Men dersom du fester det 5-6 m oppe i f. eks. en granbusk i skog med myr/vann hvor det finnes skogsnipe, så KAN du være heldig å få skogsnipa til å hekke i reiret (men jeg kjenner ikke til at noen har prøvd dette før).
Roar Solheim (20.03.2010)
Kaie?
Har i vinter oppservert flere kråkefugler.De er mye mindre enn vanlig kråke.Helsvarte,muligens grå rundt halsen.Har ikke sett dem på nært hold.De holder seg sammen med vanlig kråke.Jeg anntar at det er kaie.I så fall,er dette en vanlig fugl på disse kanter? Brattvåg i Møre og Romsdal.
S. (18.03.2010)
Svar:
Det høres ut som at du har sett kaier. De er mindre enn kråker, kvikkere og mer livlige, og har kjappe, skarpe rop. Hvis du får se dem på nært hold, vil du se at de har gråblå (hvitaktig) øyefarge.
Roar Solheim (20.03.2010)
fuglekasse!
Hvor høyt bør jeg henge:
- en meise kasse
- stær kasse
- kjøttmeis kasse
- ugle kasse (kattugle)
- ande kasse, og hvilket tre skal jeg henge en ande kasse i?
glad for svar!!:):)
E. (18.03.2010)
Svar:
Kasser for småfugler (meiser og fluesnapper) kan henge så lavt som 1,5 til 2 meter over bakken. Hvis de henger i områder hvor det er fare for at mange kan forstyrre kassene ved å kikke ned i dem, bør de henge ca 3 m over bakken, med bruk av stige for kontroll. Stærkasser kan henge 3-5 meter over bakken, mens ugle- og andekasser passer fint i 4-5 meters høyde (du KAN henge dem 10 m over bakken, men det gør det vanskeligere å sjekke kassene). Kasser kan henge i alle slags trær, men andekassene bør ha fri innflygingsvei foran hullet for endene. Uglekasser bør henge i skogkanter, eller også på et frittstårende tre 10-20 m unna skogkant - da kan de være vanskeligere å oppdage for en mår, som kan spise fugleeggene.
Roar Solheim (20.03.2010)
stor fugl på hamar
Hei! Var på tur i kveld og så en stor fugl med lang halefjær. Den hadde en brun kropp og svart hode med en hvit ring rundt halsen. Fikk dessverre ikke tatt bilde... Kan du fortelle meg hva det kan være?
R. (18.03.2010)
Svar:
Nei, dette er for mangelfull beskrivelse til å kunne si noe. Vi trenger omtale av sted, hvordan fuglen oppførte seg, sammenligning med kjente størrelser (trost, kråke, svane etc.) for å kunne begynne å nærme oss.
Roar Solheim (20.03.2010)
perleugle
gjennomsnittsalder til en perleugle?
N.N (19.03.2010)
Svar:
Den eldste ringmerkede perleugla i Norge ble nesten 11 år gammel. Hvis du skal regne gjennomsnittlig levealder, så vil unfuglenes store dødelighet første leveår trekke snittet langt ned. Kanskje blir det da bare 1-2 år. Men har fuglene først overlevd sin første vinter, så kan nok mange bli 8-10 år gamle.
Roar Solheim (20.03.2010)
Tidlig ute
Ser dere skriver om trekkfugler som er tidlig ute, og/eller at snøen ligger tykkere enn vanlig.
Det sitter to stakkars viper i veikanten ved Temse (Grimstad) og venter på at snøen skal smelte på jordene der. Hva spiser vipa? Noe man kunne gjort for å hjelpe de til snøen forsvinner? Eller greier de seg fint selv?
A. (20.03.2010)
Svar:
Nå om dagen har vipene ingen problemer med å klare seg, for nå har det vært varmegrader og kraftig snøsmelting langs hele Agder-kysten i mer enn en uke. Barflekkene begynner å titte fram, og vipene klarer å finne mat på dem. De tar meitemark og småkryp på jorder og enger. Men dersom det plutselig skulle komme masse snø som blir liggende 1 uke eller mer, så vil både viper og andre tidlige trekkgjester kunne få problemer.
Roar Solheim (20.03.2010)
Kan det være en Båndkorsnebb?
Etter å ha studert bilder av forskjellige korsnebbarter mener jeg det må være en båndkorsnebb som jeg så ved fuglemateren idag. På størrelse med dompapen. Rød og sort fjærdrakt. Bor ved Setertjern i Østmarka i Oslo.
Kan det være tilfelle så langt sør?
Hilsen Jannicke
J.V. (18.03.2010)
Svar:
Båndkordnebb kan av og til dukke opp nesten hvor som helst i Norge, av og til sammen med andre korsnbber. dermed kan du ha sett denne arten der du holder til.
Roar Solheim (19.03.2010)
fuglekasse!
er det en egen kasse for troster, eller hvilken kasse hekker det slaget???
E. (18.03.2010)
Svar:
Troster hekker ikke i kasser, men av og til kan de legge reir oppå taket av en vanlig fuglekasse. Dermed KAN det gå an å sette opp små plattformer til troster i trærne, men i hvor stor grad de vil bruke slike, er det ingen som har testet ut.
Roar Solheim (19.03.2010)
Toppdykker?
Hei fuglevennen,var ute ved kysten å fisket i går,da denne "dykkeren"lette etter mat i vannet ganske tett på land.
Jeg lurer på hva den heter,sjeldenhet osv.
På forhånd takk
Andreas J
Moss
Østfold
A.J. (19.03.2010)
Svar:
Dette er ikke en dykker, men en siland. Den tilhører gruppen fiskender, som riktignok dykker ned i vannet etter fisk, men altså er en and og ikke en dykker (dykkerne er en helt annen fuglegruppe). Fuglen er en hunn.
Roar Solheim (19.03.2010)
fuglesang
finner ikke siden der man kan søke på forskjellige fuglearter og få lytte til sangen.
I.A.S. (18.03.2010)
Svar:
Her finner du mer enn 300 korte fuglesangstrofer: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (18.03.2010)
hauk i hagen
Denne hauken var på besøk i hagen vår.Kona mente den var "stor som en ørn" og tok noen bilder. Vi pendler mellom hønsehauk og spurvehauk, og jeg tror mest på den siste. Trenger hjelp til artsbestemmelse.
A.R. (17.03.2010)
Svar:
Dette er en ung spurvehauk.
Roar Solheim (17.03.2010)
snøspurv
søndag 14 Mars oppserverte vi 5-6 snøspurver nede ved sjøen på rye byneset trondheim.er dette vanlig? har aldri tidligere sett denne fuglen.
H..E. (16.03.2010)
Svar:
Dette er mest sannsynlig snøspurv på trekk som skal videre opp i høyfjellet, men kan også være overvintrende fugler ettersom en del av snøspurvene overvintrer langs norskekysten.
Snøspurven er en typisk høyfjellsfugl som kan påtreffes opp til 2000m høyde, men i Nord-Norge hekker den også i kyststrøkene og i Finnmark helt ned til havnivå. De norske snøspurvene som ikke blir værende langs vår kyst på vinteren drar til Sør-Sverige, Danmark, De Britiske øyer og langs sørvestkysten mot Nord-Frankriket.
Les mer om snøspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12867Morten Ree (17.03.2010)
Til Per Furuseth om ørn:
Leser i VG-nett om at du sier at det er sjeldent at ørn spiser katt. Det er feil! På Dønna på Helgelandskysten er det en stor, og stadig stigende havørnbestand. Der spiser de katter. Mange katter. Det er blitt et problem at det er blitt for mye ørn. Er ikke dere klar over dette?
K.A. (24.02.2010)
Svar:
Spør en ornitolog drives av Norsk Ornitologisk Forening og Per Furuseth eller VG-nett er ikke en del av denne tjenesten.
Men NOF vil gjerne få kommentere ditt spørsmål.
Siden fredningen av havørn og kongeørn i 1968 har bestandene av begge ørnearter hatt en positiv utvikling, etter å ha vært utsatt for sterk forfølgelse av mennesker gjennom årtier. Vi er absolutt klar over dette og samtidig glade for at fredning ble igangsatt slik at disse to artene ikke ble kritisk truet.
En katt vil være et svært passende byttedyr for spesielt kongeørn, men den kan ofte kvie seg for å angripe katter da de ofte holder til nær befolkede områder. Havørnen er en mer utpreget åtseleter, men vil være kapabel for å ta katter.
Naturen er full av farer og i noen tilfeller vil dessverre husdyr som katter, mindre hunder og lam bli offer for ørnens klør.
Bestanden av våre to ørnearter regulerer seg selv etter tilgangen på byttedyr. Dødeligheten blant spesielt unge ørner er meget høy.Morten Ree (16.03.2010)
fuglekasser!
Hei!
er det noen flere nettsteder som man kan kjøpe fuglekasser, en det som er nevnet.stedet fungerer ikke lenger!
N.N (02.03.2010)
Svar:
Prøv å gå inn på nettsidene til Natur og Fritid AS, http://www.naturogfritid.no. Der finner du blant annet fuglekasser.
Morten Ree (16.03.2010)