Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 690 til 44 739 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Hva slags rovfugl er dette?
Jeg tipper dette er en ungfugl, men av hva hvilken art, lurer jeg og min familie på?
J.G.G. (01.04.2010)
Svar:
Dette er en ungfugl av fjellvåk.
Roar Solheim (01.04.2010)
Kråker og unger
Jeg er så heldig å bo rett ved siden av et kråkerede. Idag våknet jeg av en veldig uvanlig lyd fra treet. Det hørtes ut som en kråke, men den var litt annerledes enn det det pleier å høres ut som. Kan det ha vært en kråkeunge? Eller er det for tidlig nå? Finnes det noe sted hvor det er gjort opptak av kråkeunger så jeg kan sammenligne?
A. (18.02.2010)
Svar:
Nei, det er ikke kråkeunger så tidlig. Men du kan ha hørt hunnfuglen tigge etter mat fra sin make. Når hunner av ulike fuglearter tiger om slik foring før de legger egg, bruker de lyder som er svært like ungenes tiggelyder. Hos mange fuglearter må hannen fore hunnen i flere uker før eggleggingen, slik at hun får nok næring til å kunne produsere og legge egg. Hvis ikke hannen skaffer nok mat, legger hunnen få eller ingen egg.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hekking hos havhest
Jeg lurer på om de havhestene som hekker i Nord-Norge hekker her om sommeren eller om høsten som f.x. havsvalene.
O.P. (17.02.2010)
Svar:
Havhestene hekker om våren og sommeren, på samem tid som de fleste alkefuglene. Hav- og stormsvale er alene om slik sen hekking langs kysten av Norge.
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugletrekk Falsterbo om våren.
Jeg vet at det er svært myerovfugler ved Falsterbo om høsten. Er det mye rovfugler der om våren også?
P.M.G. (20.02.2010)
Svar:
Noe er det kanskje, men ikke på langt nær så mye som på høsten. Det skyldes at fuglene om høsten konsentreres mot sydspissen av Sverige før de trekker over havet. Om våren er Skagen på nordspissen av Danmark et godt observasjonssted for å se etter trekkende rovfugler.
Roar Solheim (01.04.2010)
Svarttrost
Hei. Allerede forrige helg, dvs. 15/2 hadde jeg en svarttrost-hun på fuglebrettet. Og idag 21/2 så jeg begge (han og hun). De virket ganske utillpass, og lite konfortable med det som var av nøtter og frø på brettet. Hva skal jeg ev. servere for at det skal være til nytte for denne arten på denne årstiden?
Bor forøvrig i utkanten av Moelv, og her har vi forsatt en streng vinter med "mye" løssnø på baken.
Er det vanlig att svarttrosten kommer så tidlig?
På forhånd takk for svar / hjelp.
mvh Terje
T.L. (21.02.2010)
Svar:
Mange svarttroster overvintrer i Norge,og de som kommer tidligst, kan være fugler som har overvintret sør i landet. Trostene kan spise brød- og kakesmuler, men litt fuktig og halvråtten frukt er spesielt ettertraktet. Epler, pærer, bær og mango (som dessverre ofte selges i overmoden/halvråtten tilstand) blir gjerne spist.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønsehauk og spurvehauk
Hei, har en skog men ALT for mye einerbusker, Har sett mange ganger at hønsehauken har vert der, har sett mengder med fjær som den har nappa av, er haukene avhengig av tett skog? har tenkt til å rydde litt her, er det lurt?
B.R. (21.02.2010)
Svar:
Det er neppe noe problem for haukene om du rydder en del einerkratt. Men hvis det i tilleg står store bartrær der, så er kanskje dette de viktigste trærne for haukene. La det stå igjen noen krattklynger her og der, og rydd imellom.
Roar Solheim (01.04.2010)
trekkfugler
kor mange km flyr trekkfugler i timen
A. (25.02.2010)
Svar:
Det varierer med artene, og om de flyr i vindstille vær eller i medvind. Noen fugler kan fly i opp mot 80-90 km i timen, men små fugler flyr kanskje ikke raskere enn 20-40 km i timen.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønsehauk
Hei, har et hønsehaukreir ca 1 km fra huset, har vert oppi det, og der var det litt knokler og fjær. kan desse reira registreres?
H.F. (19.02.2010)
Svar:
Ja. Ta kontakt med lokale fuglefolk. Gå inn på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du de nærmeste lokallagene og eventuelle kontaktpersoner.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hvordan går det med sjøfuglene nå som isen snart ligger helt til Danmark?
Nå er sjøområdene frosset helt fra drøbak til Danmark.Hvordan påvirker dette sjøfuglene. Trekker de sydover eller dør de?
J.E.M. (14.02.2010)
Svar:
Sjøfugl trekker som regel lenger mot syd når ferskvann og havet fryser til.
Roar Solheim (01.04.2010)
fugler
hei jeg lurer på om fugler kan spise for mye så de blir fete
J. (17.02.2010)
Svar:
Mange fugler PRØVER faktisk å spise på seg fett før vinteren, eller før trekket. Vadefugler kan gå opp i DOBBELT vekt av vanlig sommervekt før de starter å trekke. De kan til og med redusere størrelsen på indre organer slik at de får plass til MER fett som brennstoff for selve trekket! Når det er godt med mat kan både rovfugler og ugler legge på seg et tommetykt lag av fett rundt kroppen - de blir nesten som små "smørkuler!!!" Men du kan ikke si at de "spiser for mye". For fuglene er dette en del av overlevelsesevnen.
Roar Solheim (01.04.2010)
hvilken fugl
hei.jeg så en fugl utenfor huset som var mindre enn en kråke og den jaktet på småfugler. Den lignet litt på en due både i størrelse og fasong men den svevde uten å flakse med vingene. kan det være en falk og i så fall hvilken?
N.N (19.02.2010)
Svar:
Dette har mest sannsynlig vært en spurvehauk.
Roar Solheim (01.04.2010)
fremmede fugler i hagen
1. er noe større enn en dompapp, er svart med et spisst, langt nebb, har sett den hakke i treverk?
2. vanig størrelse, men er helt brun/rød på magen?
Beklager, men har ingn bilder, og har endevendt nettet og eldre naboer uten resultat
N.N (22.02.2010)
Svar:
Kan det være at du har hatt besøk av en spettmeis? Ellers kan dvergspett være en mulighet, men beskrivelsen er ikke helt dekkende på noen av dem (men dette er kanskje to av de mest aktuelle artene).
Roar Solheim (01.04.2010)
Fuglemat
Jeg har startet å fôre fuglene utenfor vinduet mitt. Hengte opp en gammel hylle, kjøpte kokosnøtt med fett i, hirsekolber og solsikkefrø.
Er det noe mer jeg kan tilby fuglene? I nabolaget her har jeg sett kjøttmeis, gråspurv og sidensvans i det siste.
Vil fuglene merke fôringsplassen raskt? Den er utenfor vinduet mitt i andre etasje, på baksiden av huset. Det er litt lave trær under.
E. (23.02.2010)
Svar:
Dette høres bra ut. I tillegg kan du forsøke poser med usaltede jordnøtter - det er svært ettertraktet mat for mange av meisene og finkene.
Roar Solheim (01.04.2010)
Spurvehaukreiet
Hei:)
Hva er cirka diameteren til spurvehaukens reir, og kan du si noe om reirets oppbygning, hva slags trær den vanligvis bygger reiret i, og høyden i treet reiret plasseres?
Tusentakk for svar
N.N (21.02.2010)
Svar:
Jeg er ikke så sikker på dette, men antar at spurvehaukreiret er ca 40-50 cm i diameter. Spurvehauken bygger ofte reir i tett barskog, så litt halvstore plantefelter av gran (og furu) er gjerne gunstige steder for spurvehauken. Reiret kan ligge 6-10 meter over bakken.
Reiret bygger av ulike kvister, og kan bli pyntet med noe grønt bar/løv på toppen.Roar Solheim (01.04.2010)
Fugl i hagen
Hei!
Vi har en fugl i hagen nå som sitter og spiser på et fuglekadaver. Den har brun kropp med grått nederst på ryggen, grått hode, sorte ringer rundt øynene, gull/orange i brystet, på siden av brystet er det lys grått og brune spetter, gult nebb. Fra nebbet og bakover over øynene går det en lys, grå strek.
Kan dette være en spurvehauk? Fant denne linken på nettet og tenkte det var forsøket verdt.
Mvh
Eli Åse S. Lillehaug
E.Å.S.L. (21.02.2010)
Svar:
Ja, det høres ut som at dere kan ha hatt besøk av en voksen spurvehauk hann.
Roar Solheim (01.04.2010)
Forautomat
Hvorfor roter fuglene solsikkefrøene ut av materen. Frøene ligger i en haug på bakken.I desember spiste fuglene ein 25kg sekk.Er det kulden, er frøene av dårlig kvalitet? Jeg kjøper på Felleskjøpet. Tror det er grønnsisikken, og grønnfinken som gjør det. Driver også med fugleprosjekt i barnehagen. I fjor fylte vi stadig på materen. i år spiser nesten ikke fuglene. Vi måtte flytte materen ca 100 m, men i samme området.
M.H. (21.02.2010)
Svar:
Fugl spiser ikke slik som oss! De prøver alltid å finne det frøet eller den matbiten som er mest attraktiv, dvs. den matbiten som de får mest energi igjen for å spise med minst mulig tidsforbruk for å spise den. Dette er nok en av grunnene til at fugler ofte roter gjennom en frøautomat til de finner det mest tiltrekkende frøet. I tillegg kan det være stor forskjell på kvaliteten til ulike frø, og de som selger fuglemat kan selge frø og mat av svært varierende kvalitet. Hvis maten inneholder frø som er av dårlig næringskvalitet, vil fuglene lete desto mer for å finne de frøene som er best. Hvis matsøl er et problem der dere forer, bør dere skifte til å fore med halve kokosnøtter, meiseboller og usaltede jordnøtter. Alt dette er optimalt for som det sjelden søles med.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hva kreves for å passe skadede fugler?
Hei, jeg lurer på hva det krever å passe skadede fugler og forlatte fugleunger? Jeg er veldig intressert i fugler, så jeg kan godt tenke meg å passe fugler og sånn :)
L.L. (23.02.2010)
Svar:
Fugleunger er svært sjelden "forlatte", selv om det kan virke slik. Derfor skal du IKKE ta med deg fugleunger hjem. Men fugler blir ofte funnet med brukket vinge, eller omtumlet fordi de har fløyet på et vindu. Slike kan det gå an å holde i bur/innelukket rom og fore til de blir bra igjen, men det krever en del erfaring og kunnskap for å gjøre dette. Dersom fuglene har skader som IKKE lar seg lege, bør de avlives slik at de ikke plages unødig. Dette krever det også lang erfaring for å vurdere. En del fuglefolk har slik erfaring. Prøv å finne fram til fuglefolk (ornitologer) som bor nær der du bor. Gå inn på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du en del kontaktpersoner og lokallag som du kan kontakte. Hvis du ønsker fugl du kan stelle for, kan det være verdt å forsøke å holde et par høner eller kanskje vaktler. Høner er både spennende og koselige fugler å passe på, i tillegg legger de jo egg...
Roar Solheim (01.04.2010)
Tidspunkt for husskadens redebygning
Kan det være rigtigt, at husskaden er begyndt at bygge rede allerede nu, det ser faktisk sådan ud.
N.N. (25.02.2010)
Svar:
Ja, skjærer kan begynne å bygge på sine reir svært tidlig. Hvis det er et allerede etablert par, kan det være snakk om forbedring av allerede eksisterende bolig.
Roar Solheim (01.04.2010)
trekkfugl
Hvorfor drar trekkfugler til syden
N.N.H. (25.02.2010)
Svar:
De fleste som trekker vekk fra Norge, gjør det fordi de ikke kan finne mat her om vinteren. Det er som regel snøen som skaper problemer, ved at fuglene ikke kommer til og kan søke næring på bakken. I snøbare vintre kan en del slike arter forsøke seg påå overvintre, og klare det.
Roar Solheim (01.04.2010)
Spørsmål:
kor er det kråke unger blir født
R. (25.03.2010)
Svar:
Kråker bygger kvistreir i trær, hvor de legger eggene som de ruger ut. Kråkeunger blir derfor klekket i slike reir, og de vokser opp der til de nesten kan fly. Da hopper de ut og ned på bakken.
Roar Solheim (01.04.2010)
Gal trost
En "gal" trost kommer hver morgen ved 6-tiden og hakker i
vindusruta. Han setter seg på sprosseramma og hakker. Vi blir vekket og han etterlater seg mye skitt. Er ikke mye redd av seg og kommer snart tilbake hvis vi skremmer den.
Hva gjør vi for å bli kvitt den ?
N.N (21.03.2010)
Svar:
Du må henge noe på innsiden (eller utsiden) av vinduet slik at fuglen ikke ser speilbildet sitt i vinduet - det er nok DET den angriper for å skremme vekk en "rival".
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugle mat
Jeg har laget min egen fugle mat med Delfia kokos matfett, viltfugl blanding og solsikke frø. La dette først i et rødt nett, og så i et gult nett. Kom ingen fugler verken på meis bollen eller i mat dispenseren på 1 uke før jeg skiftet til gult nett. Og til og med nå er det veldig lite fugler som kommer.
Reagerer fuglene på fargen på nettet jeg har maten i? Isåfall, hvilken farge kan jeg bruke og hvilke bør jeg styre unna?
Og til sist, har hørt at havregryn er farlig for fugler da det svulmer opp i magen deres, stemmer dette?
N.N (22.03.2010)
Svar:
Vi mangler dokumentasjon på at havregryn er problematiske for fugl, og vanligvis spiser fugler dette uten synlige problemer. Det finnes ikke noen dokumentasjon heller på at fargen på fett-nett spiller inn på fuglenes iver etter å besøke fettet. Meiseboller og nøtteposer er både gule og røde, og begge synes å bli godt besøkt av fugl. Men lokale forhold kan spille inn på hvor raskt fuglene kommer på en forplass, og det er nesten umulig å finne ut hvorfor noen steder er populære, mens andre ikke er det.
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugler med lang hals?
Jeg vil gjerne finne ut av mange fugle navn på fugler med lang hals. Håper dere vil hjelpe meg:-)
H. (25.03.2010)
Svar:
Dette bør du selv lete etter ved å bla i fugleboka, det skulle ikke være så veldig vanskelig....
Roar Solheim (01.04.2010)
Hvit fugl med rødt på hodet
Idag kom en ukjent fugl i treet ved foringsplassen. Den satt ved siden av en gråsisik, samme størrelse. Så ut som de kranglet litt. Fuglen var mye hvit, spesielt i hoderegion og underkropp og rygg, men en markant rød farge på hodet, mer rød/oransje enn gråsisiken, Den hadde en del mørkt på vingene. Så den kun et kort øyeblikk.
G.F. (20.03.2010)
Svar:
Grå sisiker varierer en del i farge, både med alder og kjønn. Polarsisiken er svært lik vanlig gråsisik, men den er lysere og har mer hvitt på ryggen over stjerten. Det kan ha vært en polarsisik du så.
Roar Solheim (01.04.2010)
kongepingvin bøylepingvin gulltoppingvin
Det hevdes at disse har vært observert i Norge. Er det noen øy hvor alle disse 3 pingvinartene har vært observert?
A...L. (26.03.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noe om dette. Det har blitt sluppet ut noen fåtall pingviner i Norge, som ble tatt med (av hvalfangere?) fra Sørishavet, men disse klarte seg ikke. Jeg vil anta at det da dreide seg om individer av samme art, så det er i hvert fall ikke sannsynlig at alle disse tre artene noen gang har vært sluppet ut sammen i Norge.
Roar Solheim (01.04.2010)
Rosenfink i Bakkasund, Austevoll
Hei, vi tok dette bildet i juli ifjor. Bakkasund. Jeg tror det er en Rosenfink, men da det relativt sjeldne er jeg ikke sikker. Kan du hjelpe?
L.Å. (25.03.2010)
Svar:
Ja, dette er en rosenfink hann. Dette er en meget sjelden fugl i Hordaland, og vi håper at du kan finne nøyaktig dato for funnet, slik at vi kan arkivere det i vår database. Send det gjerne på e-post, men du kan også legge inn funnet selv på http://www.artsobservasjoner.no/fugler/.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (01.04.2010)
Fuglekasse til ender
Har lest at noen ender kan gå i store fuglekasser.
Jeg har hytte i dal med en liten elv og flere vann med innløp og utløp. Jeg har sett noen ender og svaner der, uten at jeg helt vet hva de heter. Hytta ligger i Vadsø i Øst-Finnmark.
Hvis jeg henger opp en kasse til ender, er det sannsynlig at den vil bli bebodd?
N.N (28.03.2010)
Svar:
Ja, du bør i alle fall kunne få kvinand, og kanskje også den sjeldne lappfiskanda, som hekkeart i andekasser. Husk ca 10 cm flis/spon i bunnen av kassene.
Roar Solheim (01.04.2010)
Utforming av fuglekasser
Vil fuglene bry seg om man lager litt originale kasser? Hva er nødvendig å ha med, og hva burde man unngå på fuglekasser?
N.N (29.03.2010)
Svar:
Fuglene ser nok først og fremst selve innflyvingshullet, og hvordan kassa ellers er utformet, er de nok svært lite interessert i. Hvis ikke fuglekassa blir altfor bisarr, så kan det nok hende at fugl hekker i den. Men vanligvis lager man fuglekasser for at de skal etterligne naturlige reirhull i trær.....
Roar Solheim (01.04.2010)
hvilke fugler vil bo i kassa vår??
jobber i barnehage, vi skal nå bygge fuglekasser, men hvilke fugler er mest sannsynlig at vil bo der?
vi holder til på Ål i Hallingdal....
S.B. (29.03.2010)
Svar:
Jeg antar at kjøttmeis, blåmeis og svarthvitfluesnapper er aktuelle arter. Lager dere små kasser i barskog, kan dere kanskje få svartmeis. Dere kan lage spesialkasser til trekryper, og kanskje kan dere også få spettmeis i Ål. Stær er også aktuell art.
Dere kan lage større kasser til perleugle og haukugle, samt til kvinand og laksand.Roar Solheim (01.04.2010)
Beinrester
Utfra beinrester, kan man finne ut hvilke type fugl dreier det seg om?
N. (29.03.2010)
Svar:
Ja, det går an, men det krever lang trening for å kjenne igjen ulike knokler, og slik erfaring er det svært få som har. Som regel må en også ha materiale å sammenligne restene med. Slike fugleskjeletter finnes bl. a. ved Zoologisk Museum i Bergen og i Oslo.
Roar Solheim (01.04.2010)
Stær
For mer enn 4 år siden krydde det av stær her om våren. De kom i store flokker og formelig sloss om reirplassene under takene og i frukttrærne. For ca 4 år siden begynte en ny trend. Det kom nesten inge stær. Og dette har fortsatt siden. Må si jeg savner fuglene. Det var virkelig livlig da de var her i store flokker. Det jeg har lurt på er om dette er noe som har skjedd akkurat her, eller om det generelt er mindre stær i Norge nå enn tidligere. Jeg bor i Nordfjord på Vestlandet.
S. (29.03.2010)
Svar:
Stærene varierer i antall. De har blitt utsatt for forfølgelse når de samles i store overnattingsflokker i europeiske byer om vinteren, og de har også flere steder avtatt i antall. Det kan være lokale variasjoner, slik at de stærene som har tilhørighet der du bor, har blitt borte i løpet av vinteren, og at det derfor kan ta tid før nye fugler dukker opp på stedet.
Roar Solheim (01.04.2010)
Stær og meis
Hvor høyt må en kasse til Stær henge?Hvor liker Stæren seg best?
Hva er minimum avstand mellom kassene til Meis en må ha?
J.G. (29.03.2010)
Svar:
Det er vanskelig å angi eksakt minimumsavstand, men småfuglkasser kan gjerne henge minst 20 m fra hverandre. Stærkasser kan henge 2-4 meter over bakken, det ser ut til å være bra for stær.
Roar Solheim (01.04.2010)
Kattugle
Hei! Jeg har hørt at Kattugla og hornugle kan overvintre flere i samme tre.Er dette vanlig? Har selv hørt om ugler som har samlet seg i tre og sittet helt stille om dagen for unngå å bli oppdaget av andre fugler og at folk nesten har kunnet stå helt nede ved treet uten at de har blitt redde eller flydd avsted.
N.N (29.03.2010)
Svar:
Kattuglene over"dager" ikke slik - de sitter hver for seg, mens hornugler kan samles i slike store sovegjenger på vinterkvarterene. Der det er gode jaktmuligheter og tette bartrær, kan en finne flere titalls hornugler i samme tre eller svært nær hverandre.
Roar Solheim (01.04.2010)
vi lurer
Hvor mange fuglearter fines det
L. (30.03.2010)
Svar:
Det finnes ca 10.000 fuglearter i verden. Antallet endres stadig, fordi forskning på fuglenes arvestoff nå og da avslører at det man har trodd er EN art eller to underarter av samme art, kanskje omfattes av to eller flere arter.
Roar Solheim (01.04.2010)
spetmeis
Jeg har fått ei spetmeis på fuglebretet . Jeg lurer på om jeg kan henge opp ei fuglekasse til den ? hvis ja hvordan ser den ut ? hilsen jostein
N.N (29.03.2010)
Svar:
Spettmeisen kan hekke i kasser beregnet på kjøttmeis-stær. Hvis hullet er litt for stort, murer den igjen åpningen. Ca 3,2 cm i diameter er stort nok. Hvis du lager en kasse med tykk front, ca 5-7 cm, blir inngangshullet nesten en liten tunnel, og dette ser ut til å være attraktivt for spettmeisen. Kassa kan være ca 30-40 cm høy, med indre diameter/tverrmål på 12-15 cm.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hjelp med reiret?
Hei!
Vi henger i disse dager opp nylagde fuglekasser rundt hjemmet våres! Har lurt litt på om jeg skal legge litt spon og høy i bunn, eller er dette dumt? Vil fuglene bo der da?
Hilsen
fersk fuglekassebygger
N.N (30.03.2010)
Svar:
Ikke legg inn høy - det er unødvendig. Spurvefugler trekker inn reirmateriale selv. Hvis du lager kasser for ugler, ender, duer og kaie, så bør du legge inn ca 10 cm med flis/spon i bunnen, for disse artene drar ikke selv inn reirmateriale.
Roar Solheim (01.04.2010)
Stærkasser
Kan jeg ha flere stærkasser i samme tre? Vi har to STORE poppler i hagen som har hver sin stærkasse, nå har vi laget to nye, kan jeg henge dem i samme tre som de gamle...?
H.R.B.L. (30.03.2010)
Svar:
Ja, du kan godt henge flere stærkasser på samme tre. Bare ikke lag sammenhengende kasser. Hvis de henger litt over/under hverandre, så kan dette gå fint.
Roar Solheim (01.04.2010)
Rovfugl?
Jeg har vært på furutangen å så så jeg en rovfugl fløy over fjellet den var hvitt under vingene så jeg tror det kan være en konge ørn , den fløy i sirkler og sånn
Hva tror dere det kan være
E.L.V. (31.03.2010)
Svar:
Det er vanskelig å si sikkert hva dette kan ha vært, til det er beskrivelsen for mangelfull. Men både fjellvåk og ungfugler av kongeørn har hvitt under vingene, og de kan sirkle når de stiger i lufta. Begge arter er aktuelle der du beskriver at du så fuglen.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønseegg
Vi ha fem høner.Og den ene legger egg som er dekket av blod hver dag. Er det noe galt med gøna da?
H.H.H. (31.03.2010)
Svar:
Kontakt hønsespesialister. Let etter slike på nettet.
Roar Solheim (01.04.2010)
Lytte etter ugler !
Heisann ! Meg og far er blitt veldig fugleintresserte i det siste, og tenkte oss en tur til skogen ved Lyderhorn-fjellet utenfor Bergen for og forsøke og finne ut om det er ugler der. Vet du noe om dette? Ser du skriver at den beste tiden for og lytte etter ugler er fra solnedgang og 1 time etter. er det riktig, selv om det ikke blir mørkt før flere timer senere...?
M.K. (31.03.2010)
Svar:
Jeg kjenner dessverre ikke de lokale forholdene der du beskriver, men kattugle er nok den mest sannsynlige arten å høre i Bergensdistriktet. Kanskje kan en også høre hubro enkelte steder, men den kan være vanskelig å høre. Var selv ute i går kveld og lyttet etter en hubro som ble hørt to dager tidligere, men i går var det helt stille på stedet. Uglene synger gjerne i skumringstimen, dvs ca 1 time etter at sola dykker ned under horisonten. Men de kan selvfølgelig også holde det gående senere utover natta.
Roar Solheim (01.04.2010)
Tiurklokke
Har hørt at det er en fugl som kalles Tiurklokka. Hvis den finns,må den vel ha ett annet navn også?
E. (31.03.2010)
Svar:
Det er rødstrupa som tidligere ble kalt for tiurklokka, der folk var kjent med både storfugl og rødstrupe. Grunnen er at den begynner å synge veldig tidlig, og folk mente da at den skulle "vekke tiuren til spillet". Men rødstrupene er ikke SÅ tidlige, og tiurene begynner faktisk ofte FØR rødstrupene med spillet.
Roar Solheim (01.04.2010)
Egg??
Eg å Ein venn gjikk tur ute i marka, der fant vi 4 egg Som var pære formet.
Fergen var brun/grønn litt mørk brunn.
eg trodde først var storspove, eller myrsnipe men føttene til denne fugelen var Oransje og den fløy rund og skreik etter oss når vi nærma oss reiret.
-Hvilken fugel kan dette vere trur du??
P.C. (31.03.2010)
Svar:
Hvis du har funnet slike egg nå, så er det nesten bare en art som kan ha startet å legge egg så tidlig, og som kan stemme med beskrivelsen din. Det er rugde.
Roar Solheim (01.04.2010)
Heipip Lerke
Ein dag skulle eg ut for å ta ut reiret i fugle kassen.
Eg hadde ikkje sett ein fugel på lenge som hadde gått inni den.
Men under noen Fjør og litt sånt låg det et lite brunt egg.
eg venta ein dag før eg gjekk for å se om det var noen som hadde rørt de men det var forladt.
Egget lignet på Heipip Lerke.
Egger var lite Brune/svarte Flekker på det og litt hvit.
Men legger ikkje heipip Lerke nede på bakken og ikkje i Fuglekasser?
J.S. (01.04.2010)
Svar:
Piplerker legger ikke egg i fuglekasser, men gråspurv og pilfink har egg som ligner i mønster og farge. Du skriver ikke om dette skjedde nå nettopp, eller i sommerhalvåret. Egget kan ha vært første egg som fuglene har lagt, eller det kan ha vært et etterlatt, uklekt eller ubefruktet egg som har ligget igjen etter endt hekking.
Roar Solheim (01.04.2010)
En blåmeis har no i flere timer flydd seg på stuevinduet mitt
Den starter fra i en rose-busk utenfor viduet og tar minimalt med pauser. Trodde først den ville si ifra at det var tomt på brettet,men der var det mat. Er dette et kjennt fenomen? Er redd han er syk, vil den bli skadet av dette? Klokka nærmer seg 19, håper den snart tar en hvil,den trenger vel finne seg skjul for natta. Vi forer fuglene hele vinteren, så vi er vante med besøk, men dette har jeg aldri opplevd før.I de få pausene han tar, pikker han i geinene og "synger" litt.To ganger har jeg vært ute hos han, da flytter han seg noen busker unna, men straks jeg går inn, er han tilbake og starter disse sammenstøtene med stuevinduet.Kan jeg hjelpe denne stakkaren til å endre adferd? Klokka er passert 19, han holder fortsatt på - vi oppdaga dette i 16.30-tida. Er spennt på om jeg får svar, eller om det kun er skoleelver dere hjelper. Med vennlig hilsen Unni på Lista
U.S. (28.03.2010)
Svar:
Jeg mistenker at denne meisen har oppdaget speilbildet sitt i vinduet, og at den prøver å jage vekk en "rival". Kanskje kan du dekke til vinduet fra utsiden dersom fuglen ikke holder opp med angrepene. Hvis du dekker det noen dager, vil den kanskje holde opp med å fly mot vinduet.
Roar Solheim (28.03.2010)
Tårnsvale jager ut stæren??
Har en del stærekasser på husvegger. Det har vært stær i flere av de, men etter at tårnsvalen har blitt flere, hekker også disse i de samme kassene. De kommer mye senere men er ikke sikker på om stæren er helt ferdig. Kan det være mulig at tårnsvalen kaster ut stæren rett før den har flyvedyktig unger???
Det kan se slik ut. Har derfor hengt en del stærekasser i trær da jeg regner med at tårnsvalen ikke hekker kasser som henger i trær?? Eller gjør de det også?
F.D. (28.03.2010)
Svar:
Tårnseileren hekker ofte under takstein på hus, men de tar også i bruk stærkasser, og kan hekke i hule trær. Gamle stærreir er fine underlag for seilerne. Men jeg kjenner ikke til at de kan kaste ut stærene. Når seilerne ankommer, har som regel stærene store unger, og seiloerne har ikke mulighet til å kaste ut eller fordrive disse. Men det kan hende at de inspiserer kassene før stærene har forlatt dem - det vet jeg faktisk ikke hvordan forholder seg - her er det rom for å gjøre observasjoner av kanskje ukjente sider av seilernes liv. Tårnseilerne kan som nevnt også hekke i kasser i trær, men det er mulig at de som henger på husveggen er mer attraktive. Du får se hvordan eksperimentet bærer av sted. Lykke til.
Roar Solheim (28.03.2010)
Fuglekasser
Har tenkt å utvide antall fuglekasser .Om jeg ser bort i fra kassene til kattugle og kvin/laksand som jeg har hengt opp , så har jeg for å forenkle inspeksjonen , senket kassene til meiser og fluesnappere , slik at jeg kan nå dem fra bakkenivå. Mitt spørsmål er : Er det mulig å få noen av disse fugleartene til å ruge fra så lav høyde ? Gråspurv, Pilfink ,Rødstjert, Vendehals,og Spurveugle ? Tenkte gjøre kassene såpass store hva gjelder innflyvingshull, bredde og dybde at jeg dermed åpnet for disse artene .
Med "fuglekvitter" fra
Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (27.03.2010)
Svar:
Hvis du vil henge opp kasser som bl. a. skal kunne gå for spurveugle, så ville jeg henge dem 3-4 meter over bakken. Det viktige er at innflygingshullet er ca 4,5 cm i diameter, men minst 6-7 cm langt (altså tykk frontvegg i kassa). Slike kasser kan være 40-50 cm høye, og med ca 18-20 cm indre diameter. Husk 8-10 cm flis i bunnen.
Roar Solheim (28.03.2010)
Effekten av grønne tak på fugler i by
Hei!
Jeg studerer ved UMB og skal skrive en økologioppgave om hvilken effekt grønne tak har på fugler i by. I den anledning lurer jeg på hva som er en vanlig dag for en fugl i by. Hvor langt flyr de normalt, gjerne i forhold til en fugl i mer naturlige omgivelser? Hvor mye, og hva, spiser en fugl i løpet av en dag? Hvor finner de dette i dag, drar alle til parker og hager, eller begynner de også å spise alternative ting, slik som duer og måker som spiser søppel?
Hvilke fugler holder egentlig til i by, og hvilke kan komme hvis man tilrettelegger mer? Har du noen flere tips om hvor jeg kan finne hjelp til dette temaet?
H. (28.03.2010)
Svar:
Dette var et spørsmål som ikke har noen oppgitte svar. Hva mener du med grønne tak? Er det grønnfargede tak, eller tak med vegetasjon og busker på? I siste tilfelle så er det åpenbart at slike vil ha en effekt på mange spurvefugler, som vil kunne finne føde på slike steder. Det vil også øke folks trivsel og opplevelser, og som sådan vil sike plante-flekker ha langt større virkning på folks trivsel og helse enn plantene i seg selv kan ha. Det er svært mange fuglearter som kan opptre i byer, så her må du rett og slett spørre lokale fuglefolk i de byene du vil undersøke.
Roar Solheim (28.03.2010)
Hva slag fugl er dette ?
Sender nok et dårlig bilde.Det er tatt på langt hold og jeg har mått forstørre det opp.Det ser jo ut til å være en rovfugl,men hvilken ? Bildet er tatt i Sauherad 29 aug-09
K..J. (28.03.2010)
Svar:
Bildet er for uskarpt til at jeg klarer å si sikkert hva dette er, men i alle fall er det en rovfugl. Kanskje kan det være en musvåk, men stjerten ser veldig lang ut, og det kan også være en hauk, eller til og med en vepsevåk. Lenger kommer jeg ikke.
Roar Solheim (28.03.2010)
Ringmerking av kjernebitar
Hei, har noen kjennskpa til ringmerka kjernebitar i Arendal? Hannen i eit kjernebitarpar på plenen her i dag og i går hadde ring.
Eg tok bilde av fuglen, men er ikkje sikker på om eg får sendt med bildet.
J.K. (28.03.2010)
Svar:
Det er flere ornitologer som ringmerker fugler i Aust-Agder, og i Arendalsdistriktet. Men for å vite hvor den er merket, må enfange inn fuglen og lese av ringnummeret. Trolig er den merket lokalt.
Roar Solheim (28.03.2010)
En Jaktfalk ?
Hei ! Hjemme hos meg var det en fugl som fly på vinduet mitt, også døde den , men den var så fin. jeg søkte det opp og prøvde og finne rasen, men jeg var ikke helt sikker. Jeg tror det er en jaktfalk, men bare en ungfugl. Fordi det sto at ungene drar mot kysten når familien oppløses. Men det jeg lurte på da, var om dere viste om noen kunne ha utstoppet den for meg ? i nerheten av kristiansund? og hva har det ville ha kostet ?
I. (28.03.2010)
Svar:
Dette er en spurvehauk. Hvis du vil ha den utstoppet, må du finne fram til en autorisert preparant som kan legge inn søknad hos Direktoratet for naturforvaltning for deg om å beholde fuglen. Det får du sannsynligvis lov til med en spurvehauk. Ring Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i ditt fylke - de bør ha oversikt over hvilke autoriserte preparanter som finnes der du bor.
Roar Solheim (28.03.2010)