Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 494 til 44 543 av totalt 49 818 spørsmål «forrige neste»
Kattuglekasse
Jeg hengte opp en stor fuglekasse for kattugler for 2 dager siden (3. april). Jeg valgte en høyde på 60 cm, en kvadratisk flate på 30x30 cm, en hulldiameter på ca 12 cm, og kassen hengte jeg opp ca 5 meter over bakken. Kassen henger rolig til i et lite skogsholt.
Men jeg er litt redd for at jeg var for sen med å henge den opp, da jeg har hørt at kattugla hekker i mars, og ikke i april. Stemmer dette? Kan det være at kattugla også hekker nå i april?
I tilfelle jeg var for sen når det gjelder kattugla, er det andre ugler eller fuglearter som kan hekke i en kasse med målene nevnt ovenfor nå i april?
A.G. (05.04.2010)
Svar:
Du kan være heldig å få ugler i kasser kort vetter at de er hengt opp, selv om de henges opp seint. Hvis det er kattugler der du har hengt opp kassa, og de allerede har valgt seg en reirplass, så vil du ikke kunne få noe i kassa før neste år. Men uglene kan finne ut at denne kasse er en mer attraktiv reirplass en den gamle, og da kan de flytte til kassa, selv langt ut i april! Lykke til!
Roar Solheim (06.04.2010)
ukjent fugl.
hadde en ukjent fugl på brettet,litt større enn en stær. hvilken fugl kan dette være. bor på kongsvinger.
J.W.K. (05.04.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost. Litt dårlig lys, men det ser ut til å være en hunn.
Roar Solheim (06.04.2010)
Ringduer og reir
Hei
Jeg ser av en annen artikkel at reirene til ringduene kan være ganske glisne, kanskje finner de ikke byggmaterialer. Jeg tenkte at jeg skulle klippe ned noen lange tynne stengler (tre). som likevel blir klippet ned senere, og kutte dem opp i biter. Men hvor lange bør de være tro. Eller er det kanskje ingen vits i.
Hunnen sitter nå oppe i treet her og kurrer, og hannen har jeg sett spankulere på veien på leting etter noe.
Det er forresten flere par her på Nordstrandshøgda i Oslo. Noen kurrer og noen sier fortsatt ko-koo-ko-ko.
G.L. (05.04.2010)
Svar:
Duene har nok ikke problemer med å finne nok reirmateriale - det er bare deres måte å bygge reir på. Men du kan gjerbne kappe tynne kvister i 20-30 cm lengde og legge ut, og se etter om duene er interesserte i dem. Det hadde vært morsomt dersom duene viser interesse for slike kvister. Send gjerne en rapport om resultatet.
Roar Solheim (06.04.2010)
Lappmeis eller Granmeis?
På Skaidi i Finnmark, midt i gammel bjørkeskog, meget langt fra grantrær, i utkanten av ett hyttefelt, har minst to par av denne arten tilbrakt vinteren. (kanskje 6 stk, men elt sikkert minst 4 stk) De har forsynt seg godt av spekk, nøtter og enkelte meiseboller. De foretrekker spekk fremfor meisboler, og er oftere på bakken etter nedfall fra nøtteposer og meisboller enn kjøttmeisen. Poser med nøtter har vært basismaten utenfor hytta i hele vinter. Da det var kaldest jaget de bort kjøttmeisen, og "eide" foringsplassen. Men de har trukket seg litt tilbake nå etter som kjøttmeisen har økt i antall, i takt med varmen. Kjøttmeisen ser ut til å "possisjonere seg" for å fortsette å hekke i en gammel ombygd vinkasse nær foringsplassen.
Er dette Lappmeis eller Granmeis? Eller hva? De er kanskje en anelse mindre enn kjøttmeisen, og mer grå/svart enn brun. Men det er som sagt langt til granskog..
N.K.K. (05.04.2010)
Svar:
Dette er granmeis. Arten finnes også i ren furuskog og ren fjellbjørkeskog, og trenger altså ikke å ha grantrær i territoriet, selv om den kalles granmeis.
Roar Solheim (06.04.2010)
Hvilken fugel er dette?
Hvilken fugel er dette? Syns selv det likner på en tråst av ett eller annet slag, men klarer ikke se noen karakteristiske trekk ved denne.
T. (05.04.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (06.04.2010)
Jeg lurer
Lurer på hva slags fugl dette er.
B.I.M. (04.04.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en skjærpiplerke. En art kalt vannpiplerke ble skilt ut fra denne artsgruppen for ikke så mange år siden, men jeg har ikke fuglebok tilgjengelig slik at jeg kan vurdere om dette kan være denne, men mest trolig er det skjærpiplerka (som er den vanligste av disse to i Norge).
Roar Solheim (06.04.2010)
Lom
Hei,
Jeg lurer på om du vet hva slags Lom dette er? (se bildet) og om den er fredet? Vet du hvor mye de er verdt hvis man skal selge en utstoppet Lom?
L. (01.04.2010)
Svar:
Dette er en storlom. Fuglen er i en så dårlig forfatning (dårlig grunnarbeid, samt herjet av tidens tann), så den har ikke noen verdi som preparert fugl mer, dessverre.
Roar Solheim (02.04.2010)
Hvordan henger jeg opp en ugle kasse?
Hei
Jeg har lest noen ganger her inne at dere anbefaler å henge uglekasser 4-6 meter over bakken. Har dere noen gode tips på hvordan man gjør det, helst uten å falle ned og slå seg fordervet?
V.N. (02.04.2010)
Svar:
Sett en lang nok stige mot treet. Klyv opp og kast et tau rundt en grein høyere enn der kassa skal henge (kassa børh hvile på en kort grein), og trekk med tauet ned igjen. Bind tuet rundt kassa og trekk den opp til stedet den skal henge. Er det to personer kan den ene holde tauet og kassa i riktig høyde mens den andre fester den med ståltråd rundt trestammen. Når kassa er festet kan du løsne tauet og trekke det ned igjen.
Roar Solheim (02.04.2010)
Kryr på foringsplassen
Liten, mindre enn blåmeisen. Gul på brystet, gråspettet under. Gul stripe over øyet. Hannen(?) har sort flekk på hodet. Sort - gul - sort vingestriper som samles i en gul stripe langs hele ryggen. Nebb som en spurv. Elsker solsikkefrø
R.I. (01.04.2010)
Svar:
Du har trolig besøk av grønnsisik.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hva slags rovfugl er dette?
Jeg tipper dette er en ungfugl, men av hva hvilken art, lurer jeg og min familie på?
J.G.G. (01.04.2010)
Svar:
Dette er en ungfugl av fjellvåk.
Roar Solheim (01.04.2010)
Kråker og unger
Jeg er så heldig å bo rett ved siden av et kråkerede. Idag våknet jeg av en veldig uvanlig lyd fra treet. Det hørtes ut som en kråke, men den var litt annerledes enn det det pleier å høres ut som. Kan det ha vært en kråkeunge? Eller er det for tidlig nå? Finnes det noe sted hvor det er gjort opptak av kråkeunger så jeg kan sammenligne?
A. (18.02.2010)
Svar:
Nei, det er ikke kråkeunger så tidlig. Men du kan ha hørt hunnfuglen tigge etter mat fra sin make. Når hunner av ulike fuglearter tiger om slik foring før de legger egg, bruker de lyder som er svært like ungenes tiggelyder. Hos mange fuglearter må hannen fore hunnen i flere uker før eggleggingen, slik at hun får nok næring til å kunne produsere og legge egg. Hvis ikke hannen skaffer nok mat, legger hunnen få eller ingen egg.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hekking hos havhest
Jeg lurer på om de havhestene som hekker i Nord-Norge hekker her om sommeren eller om høsten som f.x. havsvalene.
O.P. (17.02.2010)
Svar:
Havhestene hekker om våren og sommeren, på samem tid som de fleste alkefuglene. Hav- og stormsvale er alene om slik sen hekking langs kysten av Norge.
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugletrekk Falsterbo om våren.
Jeg vet at det er svært myerovfugler ved Falsterbo om høsten. Er det mye rovfugler der om våren også?
P.M.G. (20.02.2010)
Svar:
Noe er det kanskje, men ikke på langt nær så mye som på høsten. Det skyldes at fuglene om høsten konsentreres mot sydspissen av Sverige før de trekker over havet. Om våren er Skagen på nordspissen av Danmark et godt observasjonssted for å se etter trekkende rovfugler.
Roar Solheim (01.04.2010)
Svarttrost
Hei. Allerede forrige helg, dvs. 15/2 hadde jeg en svarttrost-hun på fuglebrettet. Og idag 21/2 så jeg begge (han og hun). De virket ganske utillpass, og lite konfortable med det som var av nøtter og frø på brettet. Hva skal jeg ev. servere for at det skal være til nytte for denne arten på denne årstiden?
Bor forøvrig i utkanten av Moelv, og her har vi forsatt en streng vinter med "mye" løssnø på baken.
Er det vanlig att svarttrosten kommer så tidlig?
På forhånd takk for svar / hjelp.
mvh Terje
T.L. (21.02.2010)
Svar:
Mange svarttroster overvintrer i Norge,og de som kommer tidligst, kan være fugler som har overvintret sør i landet. Trostene kan spise brød- og kakesmuler, men litt fuktig og halvråtten frukt er spesielt ettertraktet. Epler, pærer, bær og mango (som dessverre ofte selges i overmoden/halvråtten tilstand) blir gjerne spist.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønsehauk og spurvehauk
Hei, har en skog men ALT for mye einerbusker, Har sett mange ganger at hønsehauken har vert der, har sett mengder med fjær som den har nappa av, er haukene avhengig av tett skog? har tenkt til å rydde litt her, er det lurt?
B.R. (21.02.2010)
Svar:
Det er neppe noe problem for haukene om du rydder en del einerkratt. Men hvis det i tilleg står store bartrær der, så er kanskje dette de viktigste trærne for haukene. La det stå igjen noen krattklynger her og der, og rydd imellom.
Roar Solheim (01.04.2010)
trekkfugler
kor mange km flyr trekkfugler i timen
A. (25.02.2010)
Svar:
Det varierer med artene, og om de flyr i vindstille vær eller i medvind. Noen fugler kan fly i opp mot 80-90 km i timen, men små fugler flyr kanskje ikke raskere enn 20-40 km i timen.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønsehauk
Hei, har et hønsehaukreir ca 1 km fra huset, har vert oppi det, og der var det litt knokler og fjær. kan desse reira registreres?
H.F. (19.02.2010)
Svar:
Ja. Ta kontakt med lokale fuglefolk. Gå inn på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du de nærmeste lokallagene og eventuelle kontaktpersoner.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hvordan går det med sjøfuglene nå som isen snart ligger helt til Danmark?
Nå er sjøområdene frosset helt fra drøbak til Danmark.Hvordan påvirker dette sjøfuglene. Trekker de sydover eller dør de?
J.E.M. (14.02.2010)
Svar:
Sjøfugl trekker som regel lenger mot syd når ferskvann og havet fryser til.
Roar Solheim (01.04.2010)
fugler
hei jeg lurer på om fugler kan spise for mye så de blir fete
J. (17.02.2010)
Svar:
Mange fugler PRØVER faktisk å spise på seg fett før vinteren, eller før trekket. Vadefugler kan gå opp i DOBBELT vekt av vanlig sommervekt før de starter å trekke. De kan til og med redusere størrelsen på indre organer slik at de får plass til MER fett som brennstoff for selve trekket! Når det er godt med mat kan både rovfugler og ugler legge på seg et tommetykt lag av fett rundt kroppen - de blir nesten som små "smørkuler!!!" Men du kan ikke si at de "spiser for mye". For fuglene er dette en del av overlevelsesevnen.
Roar Solheim (01.04.2010)
hvilken fugl
hei.jeg så en fugl utenfor huset som var mindre enn en kråke og den jaktet på småfugler. Den lignet litt på en due både i størrelse og fasong men den svevde uten å flakse med vingene. kan det være en falk og i så fall hvilken?
N.N (19.02.2010)
Svar:
Dette har mest sannsynlig vært en spurvehauk.
Roar Solheim (01.04.2010)
fremmede fugler i hagen
1. er noe større enn en dompapp, er svart med et spisst, langt nebb, har sett den hakke i treverk?
2. vanig størrelse, men er helt brun/rød på magen?
Beklager, men har ingn bilder, og har endevendt nettet og eldre naboer uten resultat
N.N (22.02.2010)
Svar:
Kan det være at du har hatt besøk av en spettmeis? Ellers kan dvergspett være en mulighet, men beskrivelsen er ikke helt dekkende på noen av dem (men dette er kanskje to av de mest aktuelle artene).
Roar Solheim (01.04.2010)
Fuglemat
Jeg har startet å fôre fuglene utenfor vinduet mitt. Hengte opp en gammel hylle, kjøpte kokosnøtt med fett i, hirsekolber og solsikkefrø.
Er det noe mer jeg kan tilby fuglene? I nabolaget her har jeg sett kjøttmeis, gråspurv og sidensvans i det siste.
Vil fuglene merke fôringsplassen raskt? Den er utenfor vinduet mitt i andre etasje, på baksiden av huset. Det er litt lave trær under.
E. (23.02.2010)
Svar:
Dette høres bra ut. I tillegg kan du forsøke poser med usaltede jordnøtter - det er svært ettertraktet mat for mange av meisene og finkene.
Roar Solheim (01.04.2010)
Spurvehaukreiet
Hei:)
Hva er cirka diameteren til spurvehaukens reir, og kan du si noe om reirets oppbygning, hva slags trær den vanligvis bygger reiret i, og høyden i treet reiret plasseres?
Tusentakk for svar
N.N (21.02.2010)
Svar:
Jeg er ikke så sikker på dette, men antar at spurvehaukreiret er ca 40-50 cm i diameter. Spurvehauken bygger ofte reir i tett barskog, så litt halvstore plantefelter av gran (og furu) er gjerne gunstige steder for spurvehauken. Reiret kan ligge 6-10 meter over bakken.
Reiret bygger av ulike kvister, og kan bli pyntet med noe grønt bar/løv på toppen.Roar Solheim (01.04.2010)
Fugl i hagen
Hei!
Vi har en fugl i hagen nå som sitter og spiser på et fuglekadaver. Den har brun kropp med grått nederst på ryggen, grått hode, sorte ringer rundt øynene, gull/orange i brystet, på siden av brystet er det lys grått og brune spetter, gult nebb. Fra nebbet og bakover over øynene går det en lys, grå strek.
Kan dette være en spurvehauk? Fant denne linken på nettet og tenkte det var forsøket verdt.
Mvh
Eli Åse S. Lillehaug
E.Å.S.L. (21.02.2010)
Svar:
Ja, det høres ut som at dere kan ha hatt besøk av en voksen spurvehauk hann.
Roar Solheim (01.04.2010)
Forautomat
Hvorfor roter fuglene solsikkefrøene ut av materen. Frøene ligger i en haug på bakken.I desember spiste fuglene ein 25kg sekk.Er det kulden, er frøene av dårlig kvalitet? Jeg kjøper på Felleskjøpet. Tror det er grønnsisikken, og grønnfinken som gjør det. Driver også med fugleprosjekt i barnehagen. I fjor fylte vi stadig på materen. i år spiser nesten ikke fuglene. Vi måtte flytte materen ca 100 m, men i samme området.
M.H. (21.02.2010)
Svar:
Fugl spiser ikke slik som oss! De prøver alltid å finne det frøet eller den matbiten som er mest attraktiv, dvs. den matbiten som de får mest energi igjen for å spise med minst mulig tidsforbruk for å spise den. Dette er nok en av grunnene til at fugler ofte roter gjennom en frøautomat til de finner det mest tiltrekkende frøet. I tillegg kan det være stor forskjell på kvaliteten til ulike frø, og de som selger fuglemat kan selge frø og mat av svært varierende kvalitet. Hvis maten inneholder frø som er av dårlig næringskvalitet, vil fuglene lete desto mer for å finne de frøene som er best. Hvis matsøl er et problem der dere forer, bør dere skifte til å fore med halve kokosnøtter, meiseboller og usaltede jordnøtter. Alt dette er optimalt for som det sjelden søles med.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hva kreves for å passe skadede fugler?
Hei, jeg lurer på hva det krever å passe skadede fugler og forlatte fugleunger? Jeg er veldig intressert i fugler, så jeg kan godt tenke meg å passe fugler og sånn :)
L.L. (23.02.2010)
Svar:
Fugleunger er svært sjelden "forlatte", selv om det kan virke slik. Derfor skal du IKKE ta med deg fugleunger hjem. Men fugler blir ofte funnet med brukket vinge, eller omtumlet fordi de har fløyet på et vindu. Slike kan det gå an å holde i bur/innelukket rom og fore til de blir bra igjen, men det krever en del erfaring og kunnskap for å gjøre dette. Dersom fuglene har skader som IKKE lar seg lege, bør de avlives slik at de ikke plages unødig. Dette krever det også lang erfaring for å vurdere. En del fuglefolk har slik erfaring. Prøv å finne fram til fuglefolk (ornitologer) som bor nær der du bor. Gå inn på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du en del kontaktpersoner og lokallag som du kan kontakte. Hvis du ønsker fugl du kan stelle for, kan det være verdt å forsøke å holde et par høner eller kanskje vaktler. Høner er både spennende og koselige fugler å passe på, i tillegg legger de jo egg...
Roar Solheim (01.04.2010)
Tidspunkt for husskadens redebygning
Kan det være rigtigt, at husskaden er begyndt at bygge rede allerede nu, det ser faktisk sådan ud.
N.N. (25.02.2010)
Svar:
Ja, skjærer kan begynne å bygge på sine reir svært tidlig. Hvis det er et allerede etablert par, kan det være snakk om forbedring av allerede eksisterende bolig.
Roar Solheim (01.04.2010)
trekkfugl
Hvorfor drar trekkfugler til syden
N.N.H. (25.02.2010)
Svar:
De fleste som trekker vekk fra Norge, gjør det fordi de ikke kan finne mat her om vinteren. Det er som regel snøen som skaper problemer, ved at fuglene ikke kommer til og kan søke næring på bakken. I snøbare vintre kan en del slike arter forsøke seg påå overvintre, og klare det.
Roar Solheim (01.04.2010)
Spørsmål:
kor er det kråke unger blir født
R. (25.03.2010)
Svar:
Kråker bygger kvistreir i trær, hvor de legger eggene som de ruger ut. Kråkeunger blir derfor klekket i slike reir, og de vokser opp der til de nesten kan fly. Da hopper de ut og ned på bakken.
Roar Solheim (01.04.2010)
Gal trost
En "gal" trost kommer hver morgen ved 6-tiden og hakker i
vindusruta. Han setter seg på sprosseramma og hakker. Vi blir vekket og han etterlater seg mye skitt. Er ikke mye redd av seg og kommer snart tilbake hvis vi skremmer den.
Hva gjør vi for å bli kvitt den ?
N.N (21.03.2010)
Svar:
Du må henge noe på innsiden (eller utsiden) av vinduet slik at fuglen ikke ser speilbildet sitt i vinduet - det er nok DET den angriper for å skremme vekk en "rival".
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugle mat
Jeg har laget min egen fugle mat med Delfia kokos matfett, viltfugl blanding og solsikke frø. La dette først i et rødt nett, og så i et gult nett. Kom ingen fugler verken på meis bollen eller i mat dispenseren på 1 uke før jeg skiftet til gult nett. Og til og med nå er det veldig lite fugler som kommer.
Reagerer fuglene på fargen på nettet jeg har maten i? Isåfall, hvilken farge kan jeg bruke og hvilke bør jeg styre unna?
Og til sist, har hørt at havregryn er farlig for fugler da det svulmer opp i magen deres, stemmer dette?
N.N (22.03.2010)
Svar:
Vi mangler dokumentasjon på at havregryn er problematiske for fugl, og vanligvis spiser fugler dette uten synlige problemer. Det finnes ikke noen dokumentasjon heller på at fargen på fett-nett spiller inn på fuglenes iver etter å besøke fettet. Meiseboller og nøtteposer er både gule og røde, og begge synes å bli godt besøkt av fugl. Men lokale forhold kan spille inn på hvor raskt fuglene kommer på en forplass, og det er nesten umulig å finne ut hvorfor noen steder er populære, mens andre ikke er det.
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugler med lang hals?
Jeg vil gjerne finne ut av mange fugle navn på fugler med lang hals. Håper dere vil hjelpe meg:-)
H. (25.03.2010)
Svar:
Dette bør du selv lete etter ved å bla i fugleboka, det skulle ikke være så veldig vanskelig....
Roar Solheim (01.04.2010)
Hvit fugl med rødt på hodet
Idag kom en ukjent fugl i treet ved foringsplassen. Den satt ved siden av en gråsisik, samme størrelse. Så ut som de kranglet litt. Fuglen var mye hvit, spesielt i hoderegion og underkropp og rygg, men en markant rød farge på hodet, mer rød/oransje enn gråsisiken, Den hadde en del mørkt på vingene. Så den kun et kort øyeblikk.
G.F. (20.03.2010)
Svar:
Grå sisiker varierer en del i farge, både med alder og kjønn. Polarsisiken er svært lik vanlig gråsisik, men den er lysere og har mer hvitt på ryggen over stjerten. Det kan ha vært en polarsisik du så.
Roar Solheim (01.04.2010)
kongepingvin bøylepingvin gulltoppingvin
Det hevdes at disse har vært observert i Norge. Er det noen øy hvor alle disse 3 pingvinartene har vært observert?
A...L. (26.03.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noe om dette. Det har blitt sluppet ut noen fåtall pingviner i Norge, som ble tatt med (av hvalfangere?) fra Sørishavet, men disse klarte seg ikke. Jeg vil anta at det da dreide seg om individer av samme art, så det er i hvert fall ikke sannsynlig at alle disse tre artene noen gang har vært sluppet ut sammen i Norge.
Roar Solheim (01.04.2010)
Rosenfink i Bakkasund, Austevoll
Hei, vi tok dette bildet i juli ifjor. Bakkasund. Jeg tror det er en Rosenfink, men da det relativt sjeldne er jeg ikke sikker. Kan du hjelpe?
L.Å. (25.03.2010)
Svar:
Ja, dette er en rosenfink hann. Dette er en meget sjelden fugl i Hordaland, og vi håper at du kan finne nøyaktig dato for funnet, slik at vi kan arkivere det i vår database. Send det gjerne på e-post, men du kan også legge inn funnet selv på http://www.artsobservasjoner.no/fugler/.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (01.04.2010)
Fuglekasse til ender
Har lest at noen ender kan gå i store fuglekasser.
Jeg har hytte i dal med en liten elv og flere vann med innløp og utløp. Jeg har sett noen ender og svaner der, uten at jeg helt vet hva de heter. Hytta ligger i Vadsø i Øst-Finnmark.
Hvis jeg henger opp en kasse til ender, er det sannsynlig at den vil bli bebodd?
N.N (28.03.2010)
Svar:
Ja, du bør i alle fall kunne få kvinand, og kanskje også den sjeldne lappfiskanda, som hekkeart i andekasser. Husk ca 10 cm flis/spon i bunnen av kassene.
Roar Solheim (01.04.2010)
Utforming av fuglekasser
Vil fuglene bry seg om man lager litt originale kasser? Hva er nødvendig å ha med, og hva burde man unngå på fuglekasser?
N.N (29.03.2010)
Svar:
Fuglene ser nok først og fremst selve innflyvingshullet, og hvordan kassa ellers er utformet, er de nok svært lite interessert i. Hvis ikke fuglekassa blir altfor bisarr, så kan det nok hende at fugl hekker i den. Men vanligvis lager man fuglekasser for at de skal etterligne naturlige reirhull i trær.....
Roar Solheim (01.04.2010)
hvilke fugler vil bo i kassa vår??
jobber i barnehage, vi skal nå bygge fuglekasser, men hvilke fugler er mest sannsynlig at vil bo der?
vi holder til på Ål i Hallingdal....
S.B. (29.03.2010)
Svar:
Jeg antar at kjøttmeis, blåmeis og svarthvitfluesnapper er aktuelle arter. Lager dere små kasser i barskog, kan dere kanskje få svartmeis. Dere kan lage spesialkasser til trekryper, og kanskje kan dere også få spettmeis i Ål. Stær er også aktuell art.
Dere kan lage større kasser til perleugle og haukugle, samt til kvinand og laksand.Roar Solheim (01.04.2010)
Beinrester
Utfra beinrester, kan man finne ut hvilke type fugl dreier det seg om?
N. (29.03.2010)
Svar:
Ja, det går an, men det krever lang trening for å kjenne igjen ulike knokler, og slik erfaring er det svært få som har. Som regel må en også ha materiale å sammenligne restene med. Slike fugleskjeletter finnes bl. a. ved Zoologisk Museum i Bergen og i Oslo.
Roar Solheim (01.04.2010)
Stær
For mer enn 4 år siden krydde det av stær her om våren. De kom i store flokker og formelig sloss om reirplassene under takene og i frukttrærne. For ca 4 år siden begynte en ny trend. Det kom nesten inge stær. Og dette har fortsatt siden. Må si jeg savner fuglene. Det var virkelig livlig da de var her i store flokker. Det jeg har lurt på er om dette er noe som har skjedd akkurat her, eller om det generelt er mindre stær i Norge nå enn tidligere. Jeg bor i Nordfjord på Vestlandet.
S. (29.03.2010)
Svar:
Stærene varierer i antall. De har blitt utsatt for forfølgelse når de samles i store overnattingsflokker i europeiske byer om vinteren, og de har også flere steder avtatt i antall. Det kan være lokale variasjoner, slik at de stærene som har tilhørighet der du bor, har blitt borte i løpet av vinteren, og at det derfor kan ta tid før nye fugler dukker opp på stedet.
Roar Solheim (01.04.2010)
Stær og meis
Hvor høyt må en kasse til Stær henge?Hvor liker Stæren seg best?
Hva er minimum avstand mellom kassene til Meis en må ha?
J.G. (29.03.2010)
Svar:
Det er vanskelig å angi eksakt minimumsavstand, men småfuglkasser kan gjerne henge minst 20 m fra hverandre. Stærkasser kan henge 2-4 meter over bakken, det ser ut til å være bra for stær.
Roar Solheim (01.04.2010)
Kattugle
Hei! Jeg har hørt at Kattugla og hornugle kan overvintre flere i samme tre.Er dette vanlig? Har selv hørt om ugler som har samlet seg i tre og sittet helt stille om dagen for unngå å bli oppdaget av andre fugler og at folk nesten har kunnet stå helt nede ved treet uten at de har blitt redde eller flydd avsted.
N.N (29.03.2010)
Svar:
Kattuglene over"dager" ikke slik - de sitter hver for seg, mens hornugler kan samles i slike store sovegjenger på vinterkvarterene. Der det er gode jaktmuligheter og tette bartrær, kan en finne flere titalls hornugler i samme tre eller svært nær hverandre.
Roar Solheim (01.04.2010)
vi lurer
Hvor mange fuglearter fines det
L. (30.03.2010)
Svar:
Det finnes ca 10.000 fuglearter i verden. Antallet endres stadig, fordi forskning på fuglenes arvestoff nå og da avslører at det man har trodd er EN art eller to underarter av samme art, kanskje omfattes av to eller flere arter.
Roar Solheim (01.04.2010)
spetmeis
Jeg har fått ei spetmeis på fuglebretet . Jeg lurer på om jeg kan henge opp ei fuglekasse til den ? hvis ja hvordan ser den ut ? hilsen jostein
N.N (29.03.2010)
Svar:
Spettmeisen kan hekke i kasser beregnet på kjøttmeis-stær. Hvis hullet er litt for stort, murer den igjen åpningen. Ca 3,2 cm i diameter er stort nok. Hvis du lager en kasse med tykk front, ca 5-7 cm, blir inngangshullet nesten en liten tunnel, og dette ser ut til å være attraktivt for spettmeisen. Kassa kan være ca 30-40 cm høy, med indre diameter/tverrmål på 12-15 cm.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hjelp med reiret?
Hei!
Vi henger i disse dager opp nylagde fuglekasser rundt hjemmet våres! Har lurt litt på om jeg skal legge litt spon og høy i bunn, eller er dette dumt? Vil fuglene bo der da?
Hilsen
fersk fuglekassebygger
N.N (30.03.2010)
Svar:
Ikke legg inn høy - det er unødvendig. Spurvefugler trekker inn reirmateriale selv. Hvis du lager kasser for ugler, ender, duer og kaie, så bør du legge inn ca 10 cm med flis/spon i bunnen, for disse artene drar ikke selv inn reirmateriale.
Roar Solheim (01.04.2010)
Stærkasser
Kan jeg ha flere stærkasser i samme tre? Vi har to STORE poppler i hagen som har hver sin stærkasse, nå har vi laget to nye, kan jeg henge dem i samme tre som de gamle...?
H.R.B.L. (30.03.2010)
Svar:
Ja, du kan godt henge flere stærkasser på samme tre. Bare ikke lag sammenhengende kasser. Hvis de henger litt over/under hverandre, så kan dette gå fint.
Roar Solheim (01.04.2010)
Rovfugl?
Jeg har vært på furutangen å så så jeg en rovfugl fløy over fjellet den var hvitt under vingene så jeg tror det kan være en konge ørn , den fløy i sirkler og sånn
Hva tror dere det kan være
E.L.V. (31.03.2010)
Svar:
Det er vanskelig å si sikkert hva dette kan ha vært, til det er beskrivelsen for mangelfull. Men både fjellvåk og ungfugler av kongeørn har hvitt under vingene, og de kan sirkle når de stiger i lufta. Begge arter er aktuelle der du beskriver at du så fuglen.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønseegg
Vi ha fem høner.Og den ene legger egg som er dekket av blod hver dag. Er det noe galt med gøna da?
H.H.H. (31.03.2010)
Svar:
Kontakt hønsespesialister. Let etter slike på nettet.
Roar Solheim (01.04.2010)
Lytte etter ugler !
Heisann ! Meg og far er blitt veldig fugleintresserte i det siste, og tenkte oss en tur til skogen ved Lyderhorn-fjellet utenfor Bergen for og forsøke og finne ut om det er ugler der. Vet du noe om dette? Ser du skriver at den beste tiden for og lytte etter ugler er fra solnedgang og 1 time etter. er det riktig, selv om det ikke blir mørkt før flere timer senere...?
M.K. (31.03.2010)
Svar:
Jeg kjenner dessverre ikke de lokale forholdene der du beskriver, men kattugle er nok den mest sannsynlige arten å høre i Bergensdistriktet. Kanskje kan en også høre hubro enkelte steder, men den kan være vanskelig å høre. Var selv ute i går kveld og lyttet etter en hubro som ble hørt to dager tidligere, men i går var det helt stille på stedet. Uglene synger gjerne i skumringstimen, dvs ca 1 time etter at sola dykker ned under horisonten. Men de kan selvfølgelig også holde det gående senere utover natta.
Roar Solheim (01.04.2010)
Tiurklokke
Har hørt at det er en fugl som kalles Tiurklokka. Hvis den finns,må den vel ha ett annet navn også?
E. (31.03.2010)
Svar:
Det er rødstrupa som tidligere ble kalt for tiurklokka, der folk var kjent med både storfugl og rødstrupe. Grunnen er at den begynner å synge veldig tidlig, og folk mente da at den skulle "vekke tiuren til spillet". Men rødstrupene er ikke SÅ tidlige, og tiurene begynner faktisk ofte FØR rødstrupene med spillet.
Roar Solheim (01.04.2010)