Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 488 til 44 537 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Gråspurv i hekketiden
Hei,
kan man fore gråspurv med Villfuglblanding i hekketiden? Jeg har hørt at ungene skal ha insekter og ikke frø, men dette vet vel fuglene selv? Jeg bor i en firemannsbolig Haugesund) og vi har hekkende spurv i alle møner hvert år og vil gjerne beholde dem! Takk for svar.
T.E. (27.04.2010)
Svar:
Ja, det kan du trygt gjøre. Foreldrefuglene spiser av denne lett tilgjengelige maten, og får da mer tid til å lete etter insekter og annet for til ungene sine.
Roar Solheim (01.05.2010)
Hvor lenge skal man ha meiseboller hengende?
Hei, vi har gjennom vinteren hatt meiseboller hengende i et tre som fuglene har forsynt seg godt av og de spiser fortsatt nå i slutten av april. Hvor lenge er det anbefalt å ha meiseboller hengende?
I. (27.04.2010)
Svar:
Du kan fore fuglene med meiseboller hele året dersom du har lyst til det. Fuglene spiser meisebollematen, og får da mer tid til å lete etter insekter og annen naturlig mat til ungene sine.
Roar Solheim (01.05.2010)
Den smarte gjøken
Vi satt og leste siste utgave av nysgjerrigper-bladet her og har følgende spørsmål:
Hvordan kan gjøken kamuflere eggene sine til å ligne på de eggene på det reiret den legger sine egg i?
http://nysgjerrigper.no/filearchive/nysgj-0210-web.pdf
Se på side 24 og 25. Der står det følgende:
"Gjøken etterlikner eggene til andre fugler. Det største egget i reiret tilhører gjøken. Gjøkungen klekkes ut først og prøver da å sparke ut de andre eggene fra reiret."
Vi er ingen ornitologer så har ingen svar selv, så spent på hva dere skriver nedenfor!
Hilsen 6. trinn på Stabbursmoen skole på Heimdal
6.T. (27.04.2010)
Svar:
Den enkelte hunngjøken legger bare egg med en bestemt farge, lik fargen hos den vertsfuglen hun selv vokste opp. Det er vertsfuglene som får gjøkeggene til å bli like sine egne egg. Hvis en gjøk legger egg med litt variasjon, vil vertsarten kanskje oppdage de eggene som er mest ulike sine egne egg. Da forlater de reiret og bygger et nytt. Men hvis gjøkegget er svært likt vertsartens egg, oppdager ikke vertsfuglene gjøkegget, og ruger det ut. På denne måten blir det bare klekket gjøkunger som kommer fra egg mest mulig like vertsfuglen, og de bringer denne egenskapen videre til sine egne gjøkegg.
Roar Solheim (01.05.2010)
Forskjellige nattvaner
I vinter har jeg "overvåket" to fuglekasser via webkamera. I den ene kassa har jeg hatt en trofast overnattingsgjest, mens den andre har stått tom. I løpet av april har begge kassene blitt fylt med reirmateriale, og spettmeisen har fortsatt å tilbringe hver eneste natt i kassa. Den andre kassa betjenes av enten kjøttmeis eller blåmeis, men har aldri blitt benyttet til overnatting. Er det en tilfeldighet at spettmeisen overnatter inne, mens kjøttmeis/blåmeis overnatter ute?
PS: Legg merke til forskjellen i preferanse av reirmateriale. :-)
P. (27.04.2010)
Svar:
Nei, dette er tilfeldig. Både kjøttmeis og blåmeis sitter ofte inne i fuglekasser om natta. Meisene bygger reir av mose og hår/ull, mens spettmeisen bygger utelukkende av furubarkflak som står oppreist!
Roar Solheim (01.05.2010)
kattugle
kan man forstyrre kattugla formye med å slå en pinne i treet så den kommer ut, kan det ende med at hun ikke vil hekke der igjen eller slutter å ruge og legge flere egg?
jeg hang opp en kasse der for ca 15 år siden og det er først i år det har kommet ugle i den og jeg vet fra dag 1 at det er ugle der. hva kan det være grunnen til?
N.N (28.04.2010)
Svar:
Kasser kan henge ubrukt i mange år før de plutselig blir tatt i bruk. Hvorfor fugler velger å være ett sted, eller ikke, er det nesten umulig å gi gode svar på. Det kan rett og slett være individuelle forskjeller på hva slags reirplass en fugl vil velge, alt etter hva slags reir den selv har vokst opp i. Slik kulturbetinget læring har man etter hvert vist er utbredt både blant fugler og pattedyr.
Roar Solheim (01.05.2010)
reirbygging
Sikkert et dumt spørsmål,men likevel.Når meisene drar inn mose i reiret,tar de kun mose som er tørr,eller bryr de ikke seg om dette?Spørr fordi det var stillstand i byggingen av et påbegynnt reir noen dager,så kom det et par dager med fint ver,da ble reiret plutselig byggt videre på.Er dette tilfeldig tror du?
Var forresten kommt inn noen strå i reiret.Er dette vanlig matriale i reir til meis?Trodde det var mose å hår/fjør de brukte.KAn det vere en annen art som er kommt i kassa(den er beregnet til meis)
J. (28.04.2010)
Svar:
Både kjøttmeis og blåmeis starter reirbyggingen med mose. Deretter kan de variere med litt gress/strå, men også utelate dette. Hår og ull er neste stadium, som de forer eggropa med. De lager også en "dyne" av ull eller hår, som de dekker eggene med mens de legger (ett hver dag), før de starter selve rugingen. Svarthvitfluesnappere kan jage vekk kjøttmeis og overta deres reirplasser. Da bygger de reir oppå meisereiret. Fluesnapperen drar inn strå og gress, samt tynne barkflak fra furu eller bjørk.
Roar Solheim (01.05.2010)
Fugler med forskjellig lengde på beina
Det har blitt meg fortalt at det finnes fugler som gjennom evolusjonen har utviklet forskjellig lengde på beina grunnet at de lettere skal kunne stå i de bratte fjellsidene de oppholder seg på. Stemmer dette eller er jeg blitt lurt?
F. (28.04.2010)
Svar:
Dette er en strikk som har blitt tøyet litt for langt. Fugl har nok både beinlengde og nebblengde- og form som er utviklet i forhold til deres levemåter, men det finnes ingen arter som har ulik beinlengde for å stå i fjellsider! Dette er en klassisk tøysehistorie, hvor en av variantene er at det finnes en lamatype som lever inne i vulkanskråninger, med kortere bein på den ene siden. De kan bare gå i en bestemt retning rundt inne i krateret. Hvis de snur seg, faller de utfor bakken (!).
Roar Solheim (01.05.2010)
krysning mellom kråke og skjære?
Hei, jeg har sett ei kråke, men etter å ha studert den og tatt bilder av den så jeg at dette ikke var ei vanlig kråke, så begynte jeg å se likhetene mellom denne og ei skjære. den hadde den typiske lange stjerten og den blå grønne fargen på fjærene, den hadde også det lille skjære nebbet.
Etter litt viste jeg bildet til min naturfag lærer på skolen, som mente at dette måtte være en krysning.
kan det være det?
Mvh Mats Sollie.
M.S.J. (29.04.2010)
Svar:
Nei, dette er ingen krysning, men en vanlig skjære med ekstremt gråskitten fjærdrakt. Det er aldri dokumentert krysninger mellom disse to artene.
Roar Solheim (01.05.2010)
Kveldsanger
Har de siste kveldene lagt merke til en ny fuglesang. Finner kun begredelig hjelp på nettet. Fugle synger fra etpar store graner, men sitter tydeligvis godt gjemt(ikke på topp som svarttrost), og forsvinner hvis jeg nærmer meg. Har ikke fått øye på den i tusmørket.
Veldig variert sang/lydbilde. Noe minner meg om svarttrost, men ikke så melodiøs framføring. Innleder gjerne med 5 klare fløytetoner,som etter skalaen skulle bli omtrent:
E-E-A-G-A. Ellers fletter den inn kopi av andre fugler. Synger gjerne til det er ganske mørkt.Lokalitet Radøy, Hordaland
R. (29.04.2010)
Svar:
Kan det tenkes at du hører en rødvingetrost? Denm har gjerne noen klare fløytetoner først i sangen, etterfulgt av varierende skvaldring. Måltrosten synger variert, men pleier nesten alltid å repetere et motiv før den går videre til andre motiver.
Roar Solheim (01.05.2010)
fugl
er det noe sjanse for at en fugleunge som har falt ut av rede sitt kan bli matet igjen av moren sin og overleve?
L. (01.05.2010)
Svar:
Det avhenger helt av hvilken art dette dreier seg om, og hvor stor ungen er. Mange fugleunger kan forlate reir før de kan fly, og kan da se svært hjelpeløse ut. Men dersom det er snakk om en fjærløs fugleunge, så vil den ikke klare seg eller bli funnet av foreldrene.
Roar Solheim (01.05.2010)
Perleugle
Har en stund observert et perleuglepar i og rundt en holk jeg har. Det må vel bety hekking, og jeg har tenkt at det kanskje er egglegging på gang nå. Stedet ligger ca. 700 m.o.h., kulturmark, myr, bjørkeskog med innslag av furu. Er det best å vente en stund med å sjekke kassa, med tanke på å forstyrre hekking? Er det kjent at perleugle kan angripe? Og er det slik at hunnen lager noen form for lyder, eller er det bare hannen jeg hører rope?
N.N (29.04.2010)
Svar:
Den hukrende sangen kommer bare fra hannen.Hunnen kan lage ulike mjauende og pipende varsellyder, samt tiggelyder. Perleuglene er svært tolerante overfor kassesjekking, så dersom du bare åpner lokket og kikker raskt ned i kassa, så kan du gjøre det når som helst. I løpet av 40 år med perleugler, har jeg kun en eneste gang opplevd en perleugle som gikk til angrep da ungene var flyveklare. Den ble atpå til filmet av BBC i 1981.
Roar Solheim (01.05.2010)
Høyde og diameter på flyvehull til kattugle/kvinand-kasse.
Hei!
Jeg har 2 spørsmål:
1. Jeg har laget en kattugle/kvinand-kasse, og skal nå til å borre innflyvningshull. Kassa er 60cm høy. På miljolare.no sine sider står det at flyvehullet skal være 11,5cm i diameter, et annet sted har jeg lest at det kan være mellom 10-12cm i diameter.
Jeg har hulborr på 10,2cm og 12,7cm. Hvilket av disse to burde jeg bruke?
2. Når det gjelder høyde på flyvehullet har jeg lest 35cm, men det er bare såvidt over halvparten av høyden til kassa, så jeg synes dette blir litt merkelig. Andre forslag til hvor høyt flyvehullet skal plasseres på kassa?
Håper noen som kan dette vil svare :).
J.H. (29.04.2010)
Svar:
For begge artene du nevner er 10,2 cm tilstrekkelig, men du kan gjerne bruke 12,7 cm boret. Inngangshullets størrelse er ofte ikke så veldig avgjørende for de fleste hullrugerne, bare noen av de minste kan være kresne på at de ikke vil hekke i kasser med for store hull. Avstanden fra bunnen opp til hullet er heller ikke spesielt nøye, jeg pleier å lage hullet slik at det havner i den øvre tredjedelen av kassa. Dette har mer med estetisk utseende på kassa å gjøre, enn hensyn til fuglene - de er ganske tolerante på kassas utforming.
Roar Solheim (01.05.2010)
Fotografering av kattugler
Hei, jeg har som mål å fotografere kattugla som bor i en kasse i nærheten av der jeg bor. Jeg har hatt en del kontakt med eieren av kassa angående når jeg burde forsøke meg på dette, men han er usikker på en del områder. Jeg er også interesert i å få fotografert ugene, ettersom jeg har fortstått det slik at de sitter på grenene utenfor kassa når de blir noen uker gamle. Jeg har fått vite at nå og fremover de første ukene av mai er en god tid. Stemmer dette? Når er en god tid på kvelden/morgenen å være tilstede (med tanke på at jeg er avhengig av litt lys for å få tatt bilder)?
T.T. (30.04.2010)
Svar:
Når du kommer ut i mai, har nok uglene ruget så lenge (eller klekket unger) at du f. eks. kan fotografere kattuglehunnen dersom hun blir liggende nede i kassa når taket åpnes (men som regel flyr de ut). Det kan gå an å montere kamera utenfor eller i nærheten av kassa og fotografere hannen når han flyr til kassa med mat om natta. Det er ofte vanskelig å få bilder av kattuglene ute rundt en hekkeplass, for de er som regel nokså sky og stikker vekk fra folk. Da må du som regel sitte i kamuflasjetelt. Jeg skal til Sogndal Folkehøyskole selv 12-13. mai, så da kan du ta nærmere kontakt!
Roar Solheim (01.05.2010)
Insektspisere
Har hørt at det kan lønne seg å sette opp kasser for insektspisende småfugl, dersom man er plaget av mygg og andre insekter. Er det i så fall best å satse på svarthvitfluesnapper, eller er det andre som er mer effektive?
N.N (30.04.2010)
Svar:
Det er ikke gjort noen undersøkelser som viser om enkelte hullrugere spiser flere insekter enn andre, men siden du sikter til mygg, så er nok fugler som snapper insekter i lufta gunstige arter. Det betyr at både fluesnapperarter (grå- og svarthvit-), samt svaler kan være gunstige naboer.
Roar Solheim (01.05.2010)
Hva gjør en Ornitolog?
Hei!
Jeg lurer på hva definisjonen på en ornitolog er, og hvilke jobber man kan få som ornitolog.
Jeg er selv biologistudent og interessert i fugl, men vet ikke hvilke jobbmuligheter det er innen dette feltet.
J.H. (01.05.2010)
Svar:
De fleste som er interessert i fugler og observerer fugler, kalles ornitologer. Derfor er ornitolog ikke en benevnelse som bare er knyttet til utdannelse. For å bli fagornitolog må du vanligvis ta en universitetsutdannelse i biologi, og deretter et hovedfag hvor du studerer fugl (det kan være adferd, økologi, systematikk eller mange andre emner som har med fugl å gjøre). Ornitologer jobber på museer som konservatorer, som professorer ved universiteter, eller i naturforvaltningen (her finnes mange fuglefolk). Mange fagutdannede ornitologer jobber som lærerer, f. eks. ved videregående skoler.
Roar Solheim (01.05.2010)
ugle oppdrett
hei jeg lurer på om dere vet om noen som driver med ugle oppdrett? har sett at de driver med ørner og falker i danmark noe som heter falconergården. jeg syntes at uglene er de tøffeste fuglene som er og lurte bare da om det er noen i verden som driver med det og har undervisninger og lsikt?
N.N (30.04.2010)
Svar:
I Norge er det forbudt å holde ugler og rovfugler (eller andre ville fugler) i fangenskap. I Tyskland og England er dette tillatt i visse sammenhenger (men jeg kjenner ikke hva som skal til). I England finnes det folk som har ugler i private innhegninger, og som får dem til å yngle. Det samme skjer mange steder i dyreparker og spesielle "rovfugl"-sentere i Tyskland.
Roar Solheim (01.05.2010)
Hvor henge kasse til svart-hvit fluesnapper?
Hei!
Hvor bør man henge kasse til svart-hvit fluesnapper? Hva slags biotop/skog bør man lete etter?
J. (01.05.2010)
Svar:
Kasser for svarthvit fluesnapper kan henge i nesten alle slags skogtyper, men løvskog gir nok de beste hekkeforholdene. Heng kassa 1,5-2,5 meter over bakken.
Roar Solheim (01.05.2010)
HVor drar den?
Hvor drar linnerla om høsten???
.......A........ (27.04.2010)
Svar:
Linerla trekker sørover til sine overvintringsområder i Sør-Europa og Nord-Afrika. Arten er tallrik i Saharas oaser om vinteren. Dette gjelder for linerler fra Sør- og Midt-Norge.
De nordnorske linerlene trekker i en mer østlig retning mot Tyrkia og Midtøsten. Disse fuglene kan overvintre helt sør til Etiopia og Sudan.
Du kan lese mer om linerle her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8586&vis=Magne Myklebust (30.04.2010)
Kveldsanger
Har de siste kveldene lagt merke til en ny fuglesang. Finner kun begredelig hjelp på nettet. Fugle synger fra etpar store graner, men sitter tydeligvis godt gjemt(ikke på topp som svarttrost), og forsvinner hvis jeg nærmer meg. Har ikke fått øye på den i tusmørket.
Veldig variert sang/lydbilde. Noe minner meg om svarttrost, men ikke så melodiøs framføring. Innleder gjerne med 5 klare fløytetoner,som etter skalaen skulle bli omtrent:
E-E-A-G-A. Ellers fletter den inn kopi av andre fugler. Synger gjerne til det er ganske mørkt
R. (29.04.2010)
Svar:
Gjentar den motivene i sangen ofte? I så fall vil jeg tro det er en måltrost du har med å gjøre. Den er nok mer sky enn svarttrosten, og sitter i mindre grad i tretoppene og synger enn sin større og svarte slektning.
Se om du finner hjelp i denne lydsamlingen: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Du kan lese mer om måltrost her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9099Magne Myklebust (30.04.2010)
Våren kommer
Hva tror du er grunnen til at mange trekkfugler drar helt til Afrika for å overvintre?
D.G.E. (28.04.2010)
Svar:
Dette har med mattilgang å gjøre. Det har blitt sagt at alt fugletrekk egentlig er næringstrekk, noe som nok i stor grad er korrekt.
Om vinteren finner mange av trekkfuglene ikke nok mat til å overleve hos oss. Derfor trekker de sørover der de finner mer mat. Insektspiserne må dra lengst, helt til Afrika for å finne nok insekter for å overleve. Ikke alle fuglearter kan nemlig overleve på bær og frø om vinteren.Magne Myklebust (30.04.2010)
Linerle
Hvor gammel blir en linerle?
M. (28.04.2010)
Svar:
Ringmerking gir oss en del interessante svar, bl.a. på fuglenes levealder. Den eldste linerla som er ringmerket i Norge ble seks år.
De fleste linerlene blir nok ikke så gamle, og det er nok sjelden de blir over tre år.Magne Myklebust (30.04.2010)
kråkefugl
Hei!
Jeg har sett en kråkefugl på østlandet som jeg lurer på hva heter.Jeg mener den er mindre enn andre kråker,den er grå og har en svart "hette"over ansiktet.Synes ikke den ligner på kaier,som jeg trodde det var,da også ansiktet er svart.Har ikke funnet den i fuglebøker eller der jeg har letet på nettet.Jeg skulle gjerne visst hvilken kråkefugl dette er.Takk for hjelpa. :-)
G. (10.04.2010)
Svar:
Din beskrivelse passer definitivt best på kaie.
Du kan lese mer om kaie her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11464&vis=
Trykk på bilder oppe til høyre på denne siden, og du får der fram en masse bilder av kaie.Magne Myklebust (30.04.2010)
ukjent fugl
Jeg var nylig i Oman og da vi bodde noen dager i den lille enklave Musandam hadde vi hver dag besøk av en fugl vi aldri har sett før. Størrelse som en trost og svart med gule føtter. Den GIKK hoppet ikke som og langs kanten av en stor viftehale satt et hvitt bånd som lignet et diamanthalsband når den slo ut halen. Den var utrolig vakker, men vi har ikke klart å finne den i fugleboka. Har flere bilder av den på min minnepinne, men jeg er ikke så teknisk begavet at jeg kan overføre den. Kan du hjelpe?
B.R. (29.04.2010)
Svar:
Det kan være en hyrdestær (Common Myna, Acridotheres tristis) du har sett. Dette er en indisk stærart som ekspanderer mot nord og vest. Arten hekker på den arabiske halvøy, men der er det nok burfugler som er opprinnelsen.
Du kan jo se på tekst og bilde her, og se om det stemmer med ditt inntrykk: http://en.wikipedia.org/wiki/Common_MynaMagne Myklebust (30.04.2010)
Hvilken fugl?
Denne fuglen dukka plutselig opp på fuglebrettet i går. Først trodde jeg det var en grønnfink hunn, men det stemmer jo ikke. Så tenkte jeg, kan det være en bokfink hunn? I så fall er det første gangen jeg ser bokfink i hagen vår.
Legger ved et bilde og håper på snarlig svar.
T. (29.04.2010)
Svar:
Dette er en bokfink hunn.
Du kan lese mer om bokfink her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11995Magne Myklebust (30.04.2010)
Skarv og and
Hallo, hvordan kan jeg se forskjell på en skarv og en and når de flyr langs vannet?
Takk for svar.
J. (30.04.2010)
Svar:
En skarv (toppskarv, storskarv) vil være større og ha mye lengre hals enn en and.
Magne Myklebust (30.04.2010)
Colibri
Var i Tyrkia (Alanya) for noen år siden. Min fru gjorde meg oppmerksom på at det måtte være en colibri som fløy på noen blomster. Den så faktisk ut som en, med et nebb som var omtrent på samme størrelse som kroppen. Den stod stille med nebbet inn i blomsten. Total størrelse var kanskje 5 cm. Fikk ikke tid til å ta frem fotoapparatet før den var borte. Trodde ikke at det fantes. Takknemmelig for svar.
N.S. (02.04.2010)
Svar:
Det finnes nok ikke kolibri i Tyrkia.
I vår forening får vi sommerstid meldinger om kolibri også i Norge, men det viser seg å være en svermer: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=63
Kanskje er det noe tilsvarende dere så også i Tyrkia.Magne Myklebust (28.04.2010)
fuglekase!
hei!
jeg bor i seljord i telemark, og jeg lurer på i hvilke forettninger man får kjøpt fuglekasser eller et byggesett
E. (04.03.2010)
Svar:
Da vil jeg anbefale Natur og Fritid som har byggesett av fuglekasser. Se deres nettbutikk http://wwww.naturogfritid.no eller ring dem på tlf. 38 39 35 75.
Magne Myklebust (28.04.2010)
Hjelp med identifisering
Kan dere si meg hva slags fugl dette kan være? Den er litt mindre enn en gulspurv, det virker som om den foretrekker å spise på bakken, men i dag var den oppom solsikkeautomaten også. Jeg bor på Gran i oppland.
V.N. (28.04.2010)
Svar:
Dette er en grønnsisik hann.
Du kan lese mer om grønnsisik her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12077&vis=Magne Myklebust (28.04.2010)
blåmeis
Hei. Vi har satt opp en fulgekasse med webkamera: piipshow.com
hjemme på Bakklandet i Trondheim. Fuglene har startet reirbyggingen, men det jeg lurer på er om det er hunnen eller hannen som bygger?
A.S. (28.04.2010)
Svar:
Hos blåmeis er det hunnen som bygger alene, men ofte ledsaget av hannen. Hun renser eventuelt reiret først for gamle reirmaterialer.
Du kan lese mer om blåmeis her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10603Magne Myklebust (28.04.2010)
Ørn
Hva slags ørn er dette?
F.H. (16.02.2010)
Svar:
Det ligner på en subadult harpyørn (Harpia harpyja) fra Sør-eller Mellom-Amerika, men også på papuaørn (Harpyopsis novaeguineae) fra Ny-Guinea.
Papuaørn ligner mye på subadult harpyørn sett fra denne vinkelen hvor stjertmønster og bein er skjult.
Dersom funnsted er kjent gir svaret seg selv.Magne Myklebust (28.04.2010)
fuglematrør
Bor utenfor Tromsø. Spør i alle butikker etter lange rør med sitteplasser oppetter, ingen har dem, nå er det røret jeg har, snart utslitt. Hvor skal jeg henvende meg? Jeg har også et metallrør til nøtter, men der må det brukes paranøtter, små nøtter glir bare unna. Er det hjelp å få?
Marit
M.S. (16.02.2010)
Svar:
Du bør kontakte Natur og Fritid på telefon 38 39 35 75. De har rørene du spør etter. De har også en nettbutikk (http://www.naturogfritid.no)
Magne Myklebust (28.04.2010)
Ringdue?
Fikk besøk i hagen i går av 2 fugler jeg ikke har sett tidligere. Fikk tatt et bilde av den ene, stemmer det at det er en ringdue? Er det normalt at de besøker hager?
T. (27.04.2010)
Svar:
Ja, det er helt korrekt at dette er ei ringdue. Ringdua kan gjerne finne seg til rette i hagemiljøer, men det varierer hvor urbane de er i Norge.
Du kan lese mer om ringdue her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4782&vis=Frode Falkenberg (28.04.2010)
Stillits
Er det vanlig å se denne fuglearten ved gardemoen, nærmere bestemt nannestad.
Den sitter å spiser på fuglebrette mitt om dagen, sammen med dompap og andre fugler. Har også tatt bilder ikke lagt inn
L.B.H. (28.04.2010)
Svar:
Stillitsen er nok en vanlig fugl på Østlandet.
Du kan lese mer om stillits her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12096&vis=Magne Myklebust (28.04.2010)
fugl oppgave2
Kan du si en fugleart som flyr fra Norge til Afrika og tilbake? Helst en som flyr til Algeria, bare en fugleart.
V. (15.04.2010)
Svar:
Da velger jeg gransanger! Denne arten trekker bl.a. til Nord-Afrika for å overvintre, og det er flere gjenfunn av norskmerkede gransangere vinterstid i Algerie.
Du kan lese mer om gransanger her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9438Magne Myklebust (28.04.2010)
Hvit hegre
Hei! I mellom Lom og Skjåk observerte jeg mandag en hvit hegre i elvekanten. Fikk ikke sett fargen på nebbet og føtterne, men antyder at dette kan være en Egretthegre.
Kan dette stemme? Har det vært obervert denne type hegre i dette området tidligere?
K. (28.04.2010)
Svar:
Dette er en meget spennende observasjon! Du har enten sett en albino gråhegre, en egretthegre eller en silkehegre. Det finnes flere hvite hegrearter, men disse tre er de mest sannsynlige.I april måned er nok egretthegre langt mer sannsynlig enn silkehegre, som normalt først dukker opp i mai hos oss.
I det området du angir er det ikke sett egretthegre tidligere.
Fuglen er nå (30.4) rapportert til Artsobservasjoner med bilde, og det dreier seg vitterlig om ei egretthegre:
http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/image.aspx?obsid=7122208Magne Myklebust (28.04.2010)
Hei.
I dag 23 april,var ute og ryddet i hagen, hørte plutselig vingeslag bak meg.Det var en liten fugleart jeg ikke har sett tidligere.Den satt ca. fem mtr. fra meg.Den kunne kanskje ligne en Bokfink, men var grå over det hele, bortsett fra svakt grønnskjær på siden.Da den snudde på hodet løftet den halsen samtidig,det var litt spesielt synes jeg.Den hadde bølgelinjet flukt men tror allikevel ikke det var Bokfink? tar jeg feil eller?
O. (23.04.2010)
Svar:
Dette kan ha vært en bokfink hunn eller ung hann, men det kan også ha vært en grønnfink. Beskrivelsen er ikke nok til å avgjøre dette sikkert. Begge er finkefugler, og flyr ofte i bølgeflukt (de slår med vingene, og glir så gjennom lufta med vingene inn mot kroppen - dette gir bølgeformen på fluktlinjen).
Roar Solheim (27.04.2010)
Hauk eller hva?
På Frøen i Oslo har en rovfugl nettopp slått en fugli hagen. Den er gulaktig på undersiden og grå fjærdrakt med hvite "prikker" på ryggen. Den er liten, ca. 25 cm.
T.S.S. (23.04.2010)
Svar:
Ikkehelt lett å si. De aktuelle artene i byen er helst spurvehauk, og av og til dvergfalk (den er trekkfugl som bør ha ankommet nå).
Roar Solheim (27.04.2010)
fugler som problem?
Hva gjør man når man har fått fugler i taket? De har vert der i kanskje en uke nå!Lurer på hvordan jeg skal bli kvitt problemet? Det er et veldig lite hus så de høres fra alle rom!
på forhånd takk! Roy
R.H. (27.04.2010)
Svar:
Dersom det er fugler som kommer inn i bygningen gjennom spesielle hull, så bør disse stenges med fluenetting. Men dette er ikke greit dersom det f. eks. er meiser eller gråspurv som har startet å hekke i bygningen. Da bør åpningen(e) først stenges utpå høsten, n¨år du er sikker på at det ikke er noe reir med egg eller unger i bygningen. Hold øye med hvor fugl eventuellt flyr ut og inn, sli at du vet hvor du må stenge.
Roar Solheim (27.04.2010)
Gråtrost
Tusen takk for svaret på spørsmålet jeg stilte om fargeforskjellen på gråtrostenes bryst. Jeg er imidlertid fremdeles litt i villrede. Legger derfor ved et bilde som viser en "mørk" og en "lys" gråtrost. Er den mørke en hann og den lyse en hunn?
I.J. (27.04.2010)
Svar:
Her mener jeg at fuglen til venstre må være en hunn, mens fuglen til høyre er en hann.
Roar Solheim (27.04.2010)
Flaggspett
Jeg har enda et sprøsmål om flaggspettene. Ved siden av foringsplassen min er det et såkalt "spettetre" hvor flaggspetten fester kongler og hakker ut frøene. Har hver fugl sitt tre? For meg ser det nemlig ut som om hannen jager vekk hunnen når hun nærmer seg akkurat dette treet.
I.J. (23.04.2010)
Svar:
Godt spørsmål, og jeg vet ikke svaret. Spettesmier kan i alle fall eksistere gjennom flere år, og da kan de helt sikkert bli brukt av flere fugler. Men om flere fugler bruker samme spettesmie i samme tidsrom, det vet jeg faktisk ikke om noen har undersøkt, men det er godt mulig at det er slik. Her er det muligheter for å gjøre spennende observasjoner på egen hånd!
Roar Solheim (26.04.2010)
Hvilke hakkespetter lager hvilke hull?
Hei!
Hvilke hakkespetter lager reirhull som passer for hvilke sekundære hullrugere?
J.H. (25.04.2010)
Svar:
De små hullrugerne (meiser, fluesnapper m fl.), hekker gjetne i reirhull etter dvergspett. tretåspett, flaggspett, grønn- og gråspett (samt hvitryggspett). Svartspettens reirhull er såpass store at perleugle, haukugle, kvinand, laksand, skogdue, kaie og tårnfalk kan komme inn i dem. Spurveugla hekker helst i reirhull etter flaggspett eller tretåspett.
Roar Solheim (26.04.2010)
kattugle
hvor mange egg legger en kattugle?
hvor lang tid tar det før den er ferdig med leggingen?
hvor lenge går det før de klekkes?
N.N (25.04.2010)
Svar:
Kattugla legger vanligvis 2-5 egg, i sjeldne tilfeller helt opp mot 7 (8) egg, og noen ganger bare ett. Alt avhenger av mattilgangen. Den legger vanligvis ett egg hvert døgn. Rugetiden er ca 4 uker.
Roar Solheim (26.04.2010)
Når hekker kvinanda?
Hei!
Har tenkt å lage ei kasse til kvinand, og lurer på når på våren de kommer tilbake til vannene og begynner hekkingen.
J.H. (25.04.2010)
Svar:
De kan starte eggleggingen fra slutten av april, og utover i mai, alt etter hvor tidlig isen går på vannet eller tjernet der kassa henger.
Roar Solheim (26.04.2010)
Musefelle/Rottegift
Ser dere anbefaler musefelle istedefor gift om man skal få vekk mus ved foringsplasse.Men hvordan skal man plassere en musefelle for å unngå at småfuglene går i de,istedefor musene?HAr vært plaget med mus før ved foringsplass,men heldigvis ikke sett de til nå i år.
J. (25.04.2010)
Svar:
Da må fellene plasseres gjemt under plater, materialer og lignende slik at ikke meisene finner dem, bare musene.
Roar Solheim (26.04.2010)
Passe størrelse for perleugle?
Har laget en kasse på 15 x 20 i bunn og 45 cm høy. Regner med at det holder for denne arten?
Kan noen andre arter eventuelt hekke der med 9 cm åpning?
R. (25.04.2010)
Svar:
Ja, dette høres bra ut. Kvinand, kaie, skogdue og kanskje også haukugle, kan nok hekke i en slik kasse. Kjøttmeis kan også benytte en så stor kasse, av og til også rødstjert.
Roar Solheim (26.04.2010)
kattugle
hei jeg har laga en kattuglekasse, hvor langt tak må jeg ha ? gjør det noe om jeg har 40 cm langt? hvor lang i fra taket skal hullet være? og må hullet være finpusset?
N.N (26.04.2010)
Svar:
Hullet må ikke være finpusset. Hullet kan være helt opp mot taket, men for min egen del pleier jeg å la hullets overkant ligge 10-12 cm under vtaket. Selve taket lager jeg slik at det stikker 10-15 cm ut over selve kassa - da beskytter det litt mot regnvær inn gjennom hullet.
Roar Solheim (26.04.2010)
Kjøttmeis fått ett egg
Hei.
Jeg har ei kasse med webkamera i, og ser at kjøttmeisen har fått ett egg i dag 26/4.
Hvorfor er hun så ofte/lenge ute av kassen?
Burde ikke hun ruge?
Hun er borte gjerne en halv time av gangen og bare innom 4-5 minutter. Om ettermiddagen og kvelden er hun der hele tiden.
Kassen står ikke fullstendig i skyggen.
P. (26.04.2010)
Svar:
Meisene starter ikke å ruge før alle eller nesten alle eggene er lagt. Til å begynne med ligger eggene alene, dekket av en hårdyne, men etter hvert begynner meisen å tilbringe stadig mer tid inne i reiret. Men den ruger ikke - den står med buken løftet opp fra eggene. Først når nest siste eller siste egg er lagt, legger fuglen seg ned og begynner å ruge.
Roar Solheim (26.04.2010)
svaner i Lofoten
Hei!
Jeg så en flokk med svaner i Lofoten. Dette var i mars og inni en fjord. Hva slags type svaner kan det være?
M.J. (26.04.2010)
Svar:
Dette er sangsvaner. Den gule nebbfargen er typisk (knoppsvaner har orange på nebbet).
Roar Solheim (26.04.2010)
Lyd
Vi har ei skjære i nærmiljøet som kun lager en lyd (kvææ). Kan den på sin måte være "stum"? Jeg tenker at det også finnes i fugleverdenen.
N.N (26.04.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke. Men det kan tenkes at noen individer er "enklere" både i hodet og med hensyn til sitt vokabular, enn andre artsfrender.
Roar Solheim (26.04.2010)
Kva lever skjorene av?
Tidleg på sommaren har skjora fått fram ungane sine, kanskje 6 - 7 stykke.På kort tid har dei vakse seg store. Det må ha gått med mykje mat. Det synest meg ei gåte kvar skjora finn all denne maten denne tida på året. Rett nok er ho altetande, men lell. Ikkje finst det slakteavfall nå for tida, ikkje kan det vera større søppel å finne lenger. Sjølvsagt er det ein del frø, t.d. av bjørka - men det heile er gåtefullt. Ikkje ser ein at skjora har det så travelt som andre fuglar med å leite etter mat heller.
L.B. (26.04.2010)
Svar:
Skjærene kan være ganske raske til å forsyne seg straks de får øye på en matbit, og de opererer nesten som rovfugler når andre spurvefugler har halvstore unger. Ved stærkasser kan de itte og vente på at ungene blir nesten hoppeklare, da snaper de dem i reiråpningen. Men generellt er alle kråkefugler veldig flinke til å finne mat, siden de er altetere og spiser nesten hva det skal være.
Roar Solheim (26.04.2010)