Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 402 til 44 451 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
Musvåk eller hønsehauk?
Hei!
Jeg er en fugleinteressert som bor i Oslo, rett i utkanten av Lillomarka. Var ute en tur med hunden sent i går kveld (midnatt, ett-tida) og hørte en fugl jeg ikke tidligere har hørt. Den vekslet mellom litt musvåk-aktige, men korte "kiæ" og lyse, metalliske "splitt", med 2-5 sekunders pauser mellom hver lyd.
Er det musvåk å finne her i Nord-Oslo-området og er den nattaktiv? Eller har det vært en hønsehauk jeg har hørt? Vi ser de jo stadig vekk her. (Jeg har erfart at hønsehauken "bjeffer" litt mer/raskere og er litt lysere i tonen.)
C. (10.05.2010)
Svar:
Både musvåk og hønsehauk bør finnes der du bor, men ingen av disse bruker å gi lyd fra seg om natta. Det virker mer sannsynlig at du kan ha hørt f. eks. en ugle, men ikke helt lett å si sikkert hva dette kan ha vært.
Roar Solheim (11.05.2010)
reirbygging til Fluesnapper og kjøttmeis
Hei, følger med hvert år når småfuglene kommer tilbake. I år har de fått en kald start. Lurer på om alt blir mye senere. Tenker på reirbygging. Fluesnapperen er her, men kan ikke se noen som bygger reir. Har flere kasser som de har brukt i flere år. Kassene er rengjort og satt opp klar for innflytting. Hvor lang tid trenger fluesnapperen og kjøttmeisen på klargjøring av reiret. Venter den på mere varme før den setter i gang da mattilgang som innsekter også lar vente på seg ?
J.M.R. (10.05.2010)
Svar:
Mange småfugler tilpasser hekkestart til vegetasjonens utvikling, fordi de er avhengige av å finne insektlarver til ungene sine. Hvis løvspretten kommer senere i år enn f. eks. i fjor, så kan det føre til at enkelte arter starter hekkingen senere.
Roar Solheim (11.05.2010)
Hvilken art?
Hei!! Kan du fortelle meg hvilken fugl jeg har observert her? Takk på forhånd!
M. (10.05.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en trepiplerke. Flott bilde!
Roar Solheim (11.05.2010)
hubro
hva er hubroen sin toppfart
E.B. (10.05.2010)
Svar:
Det tror jeg ingen har målt, så jeg kan ikke svare deg.
Roar Solheim (11.05.2010)
Hmm
Er et uklart bilde, men klarer du og se hvilken fugl dette er?
J. (10.05.2010)
Svar:
Bildet viser en bokfink hann.
Frode Falkenberg (10.05.2010)
fuglesang
fuglesang som hørees ut som om den teller til 7.
1234567----
H.L.L. (09.05.2010)
Svar:
Gulspurv!
Roar Solheim (09.05.2010)
Dverggåsa
Dverggåsa ventes til Finnmark i mai. Når og hvor har man størst sjanse til å se den? Er det slik at den raster på Valdakmyra FØR den trekker til hekkeområdet på Finnmarksvidda?
O.O. (09.05.2010)
Svar:
Ja, den raster på myra før hekketiden. Du bør kontakte naturinformasjonssenteret på Valdak/Stabbursmyra dersom du reiser dit, slik at du ikke forstyrrer gjessene. Men de kan lett betraktes på avstand med teleskop. Jeg tror slutten av mai er gunstig tidspunkt, men dette varierer litt fra år til år alt etter hvor tidlig snøen smelter på hekkeplassene oppe på fjellviddene.
Roar Solheim (09.05.2010)
Kjøttmeis - hekking
Den siste uken har jeg lagt ut reirmateriale (kattehår) ved foringsplassen min. Fuglene ser ut til å sette stor pris på det, så også kjøttmeisene. Ser at både kjøttmeis hanner og hunner forsyner seg av pelsen. I det hele tatt ser jeg ganske mange kjøttmeis hunner.
Betyr dette at kjøttmeisen legger egg senere enn f eks blåmeisen, og at de først nå er i gang med reirbygging? Er det eventuelt slik at hannen og hunnen deler på å ligge på eggene, eller kan det være en annen grunn til at jeg ser såvidt mange hunner på denne tiden?
I.J. (09.05.2010)
Svar:
Meisene begynner ikke samtidig med hekkingen. Jeg har kjøttmeis som ligger og ruger på 7 egg, mens andre holder på med sluttføringen av reirene, så det er en viss spredning.
Roar Solheim (09.05.2010)
Hvordan begrense fugler på takterassen
Hei!
Vi bor i øverste etasje i en blokk. Nå er det mange fugler som sitter på taket over terassen og fuglemøkka havner på terassegulvet. Hvordan kan vi begrense dette?
R.S.A. (09.05.2010)
Svar:
Andre har med hell forsøkt å legge ut leketøys gummi slanger. dere kan forsøke dette, det er i alle fall en metode som er harmløs både for folk og fugl, og kanskje finner fuglene av seg selv ut at de ikke vil sitte akkurat der hvor dere vil ha dme unna.
Roar Solheim (09.05.2010)
Smakssans?
Har fuglene smaks-sans?Eller bare hiver de innpå uten tanke på hva det smaker?Hva er det isåfall som avgjør hva de ulike artene spiser?
J. (08.05.2010)
Svar:
Interessant spørsmål, som jeg ikke kjenner svaret til. En kan jo mistenke at fugler ikke har spesielt god smakssans, siden noen arter kan spise skikkelig råtne kadavere av fisk og pattedyr, men det kan jo også tenkes at de er utviklet til å like smaken (!). Noen fugler lærer kanskje gjennom foringen fra sine foreldre hva som er aktuell mat, mens andre arter kanskje finner dette ut gjennom prøving og feiling. Her er det trolig åpent for nye oppdagelser.
Roar Solheim (09.05.2010)
Ekorn i fuglekasse
Så et ekornpar som lekte i trærne rett ved den ene meisekassen eg har.Kommer de seg inn med et hull på 3,2mm,eller må de isåfall gnage det større?Hvor stort hull trenger de for å komme seg inn?
J. (08.05.2010)
Svar:
De kommer neppe inn i en kasse med 3,2 cm hull, men jeg vet ikke hva som er nedre grense for hva et ekorn kan presse seg gjennom. Dessverre kan ekorn gnage kassehullene større, og snike seg inn og spise opp fugleegg.
Roar Solheim (09.05.2010)
Hva slags fugl er dette?
er det gråspurv m variasjon? En m hvite flekker over og under nebb, og i kinn ble observert sammen med gråspurv,gulspurv, kjøttmeis,blåmeis,stær og dompap.
L.P. (08.05.2010)
Svar:
Dette er en gråspurv hunn med en genfeil som gjør at enkelte fjær (i dette tilfellet i panne og strupe) ikke tar til seg fargestoffer under utveksten. Feltene er så spesielle her at en lett kunne tro at dette var en fremmed fugleart.
Roar Solheim (09.05.2010)
Snøugle?
Jeg klarte desverre ikke å få med fuglene på bilde, men det viser jo habitatet. Jeg er altså nesten overbevisst om at jeg har sett 2 snøugler. Jeg gikk tur midt på dagen på en liten turvei mellom et tjern og en liten skog. Først fløy det en fugl over hodet på meg fra et tre ved tjernet og inn i skogen, så kom det en til. Begge fuglene var hvite og brunspaglete på undersiden, kroppen på størrelse med "ei stor høne". Det som gjorde meg så overrasket var at de som sagt så ut som snøugler, trodde ikke disse fantes her i Sirdal.
G.T.C. (09.05.2010)
Svar:
Du har garantert IKKE sett snøugler i dette habitatet, men derimot er det stor sannsynlighet for at du har støtt på to hornugler. Både hornugle og jordugle har veldig lange vinger, og er lyse (nesten hvite) på undersiden. De blir ofte mistatt for å være snøugler på grunn av den lyse undersiden. De lange vingene gir dem langsomme vingeslag, og dette medvirker til å gi inntrykk av at de er større enn de i virkeligheten er.
Roar Solheim (09.05.2010)
En fugleunge i veikanten
Jeg fant en liten fugleunge i veikanten en ettermiddag da jeg var på vei hjem fra stallen. Jeg hadde ikke samvittighet til å la den ligge, så jeg tok den med hjem. Den ligger nå i en stor te kopp i bomull for å holde varmen. Hva kan jeg gjøre for at den skal overleve?
S.M.V. (04.05.2010)
Svar:
Denne fugleungen er så liten at det er små sjanser for at den kan klare seg. Det er ikke mulig å se hva slags art det er heller. Slike små dunløse fugleunger må ha konstant varme fra f. eks. en varmeflaske, og de må mates med proteinrik kost (moste insektlarver, egg o.l.), så det er ikke lett.
Roar Solheim (08.05.2010)
Stær Unger
Hei. Jeg har en kasse med stær i. Og den ene stæren har død utenfor fuglekassen. Den andre er ikke der noe mer. Eggene er kalde det er 7 egg. Jeg la dem i rugemaskina mi. Hvor mange ganger i timel/Døgnet skal jeg gi dem mat. Dette er litt spennende. Skal de bare ha mark ???
H.P. (02.05.2010)
Svar:
Når foreldrefugler dør og den andre maken oppgir rugingen, bør vi ikke forsøke å ta over, men la naturen gå sin gang. Det er et enormt arbeid å fore opp småfuglunger, og det er stor fare for at du kan gjøre mer galt for fugleungene enn dersom du bare lar eggene ligge slik at det ikke utvikles fuglefostere inne i dem.
Roar Solheim (08.05.2010)
funnet fugleunge, hvilken art?
hei, har funnet en fugleunge. trodde først det var en skadet voksen kråke, men er ikke så sikker. den har blanding av dun og svarte fjær, veldig ustødig på beina og den har et stort kraftig svart nebb. beina er også svarte og den har lange klør.
den vil ikke spise fast føde eller spise selv, mn gaper ivrig etter mat. den har også noen sår som blør litt, men har stelt dem og den virker frisk.
hvilken art kan dette være? hva er det beste som kan gjøres for den? tror det er for sent å levere den tilbake til foreldrene.
F. (05.05.2010)
Svar:
Her trengs et fotografi for å si hva dette er.
Roar Solheim (08.05.2010)
Parinstid
Når er det paringstid for:Gråspurv, Kjøttmeis, Skjære og Kråke?
E. (05.05.2010)
Svar:
Gråspurvene kanhekke nesten hele året, men viktigst er trolig tiden mars-juni. De andre har parringstid før de legger egg, dvs i april-mai.
Roar Solheim (08.05.2010)
måkeunge
hvor lang tid tar det før måkeungene klekkes
N. (06.05.2010)
Svar:
Måkenes rugetid avhenger av hvilken art det er snakk om, men grovt sier litteraturen at rugetiden ligger på 25-28 døgn hos flere av artene.
Roar Solheim (08.05.2010)
funnet to skjæreegg, hvordan ruge de frem?
i natt våknet jeg til et en høylytt skjære som hoppet rundt reiret sitt og kjeftet. Det har vært et par som har lagt 3 egg der, og vi trodde det nå var blitt unger. Jeg stusset over at jeg bare så den ene, den holdt på en god stund. I dag har skjæremamma ikke ruget noe på eggene, det har ikke vært noe aktivitet rundt reiret. Vi har nå tatt inn to egg og skal prøve å ruge de ut. Har noen tips
M. (07.05.2010)
Svar:
Dette har du egentlig ikke lov til (!). Ruging har nok hønsekjennere best kunnskap om.
Roar Solheim (08.05.2010)
Skjærefamilie med hvite stjerter
Ved min familiegård har det i mange år (10?) vært skjærer med normalt utseende, bortsett fra at hele stjerten er hvit. Først oppdaget vi en skjære, men etterhvert er det blitt flere. Ser at det er svart på spørsmål om en helt hvite skjære tidligere. Er dette en variant av samme genetiske feil?
N.N (08.05.2010)
Svar:
Ja, sannsynligvis er det det. Men det er uvanlig at f. eks. bare stjerten er hvit.
Roar Solheim (08.05.2010)
Stær unger
Hvor mange ganger om dagen mater stæren ungene sine :)?
H.P. (07.05.2010)
Svar:
Det kan jeg ikke svare deg på, det må du faktisk finne ut ved observasjon ved en fuglekasse selv. Men det vil nok variere med hva slags mat foreldrene finner. Hvis de lett finner mye mat (f. eks. meitemark), vil kanskje foringsturene bli færre enn dersom de flyr mange ganger med små porsjoner.
Roar Solheim (08.05.2010)
gulspurv/kjøttmeis
hva er forskjellen på en kjøttmeis og en gulspurv
A. (08.05.2010)
Svar:
De tilhører ulike fuglefamilier. Meisene er mer insekt- og kjøttspisere enn hva gulspurven er. Den er en buskspurv, som spiser mest frø (men også insekter som den forer ungene med). Kjøttmeisen trives best nær trær og i skog, mens gulspurven tilhører det åpne kulturlandskapet. Den har kraftigere nebb, tilpasset frøspising. Forskjellene i fargetegninger finner du i en fuglebok eller på nettet.
Roar Solheim (08.05.2010)
Ett rede, flere par
Hei!
Er det mulig at etter et skjærepar er "ferdig" med redet sitt, kan det komme et nytt par å bruke det redet?
N.N (08.05.2010)
Svar:
Det var et spørsmål jeg ikke vet svaret på. Jeg tviler på at et nytt skjærepar kan bruke redet samme sesong, og i hvert fall ikke dersom de opprinnelige eierne er i live, for da ville de jage inntrengerne vekk fra sitt leveområde. Men dersom reirbrukerne dør, vil nok reiret kanskje kunne bli overtatt av andre skjærer året etter. Når et skjærepar er ferdig med hekkingen, er det nok trolig for sent på våren til at noen andre skjærer kan starte å hekke.
Roar Solheim (08.05.2010)
Keiserpingvinene
Hvor klekker keiserpingvinene
A. (06.05.2010)
Svar:
Keiserpingvinene hekker på isen i Antarktis, flere steder rundt Antarktiskontinentet. De går opptil 100 km inn fra iskanten når de skal legge egg. Når ungene vokser opp, smelter isen, og kanten trekker seg nærmere koloniene. På den måten får de kortere gangvei til havet når de skal fiske.
Roar Solheim (07.05.2010)
Hva slags fugl?
Hva slags fugl er dette? Jeg så den tok en spurv ved nedre Tåsen i Oslo. Den tok spurven i hekken ved siden av bilen og dumpet ned på fortauet før den fløy avgårde med spurven.
Bildet er tatt med mobilkamera gjennom bilvinduet, så jeg er redd knaliteten ikke er på høyden.
J.D.H. (07.05.2010)
Svar:
Dette holder til å si at det er en voksen spurvehauk hann (hann og voksen fordi den er gråblå på ryggen og med oransjebrune tverrstriper i brystet).
Roar Solheim (07.05.2010)
Spørsmål:
Hei
Kan du ut fra vedlagt bilde, si noe om hva slags fugl dette er?
G.D.H. (07.05.2010)
Svar:
Dette var grusomt uskarpt - det må da kunne gå an å fokusere bedre enn dette? Men, det ser ut som kraniet fra en liten rovfugl, kanskje spurvehauk eller tårnfalk.
Roar Solheim (07.05.2010)
Diamter på innfygningshull på Stærkassen
Hei..
Leser i de fleste fagbladet at stærkassen skal ha ett inngangshull på 50mm, dette er det fysisk umulig og oppdrive da det kun lages i 58, 51 og 52mm på de respektive byggevarehusa.
Spørsmålet er da, er det noe problem og bruke 51mm?
PS: vet at man kan kjøpe en du stiller på men dette er noe dårlige greier, blir veldig stygg åpning og du brenner fort drillen.
mvh Kenneth
N.N (07.05.2010)
Svar:
Nei, det er ingen problemer med å variere hulldiameteren noe, og 51 eller 52 mm er ikke noe problem. Men stæren kan like gjerne hekke i hull på ca 45 mm diameter, så dersom du kan gå ned fra 50 mm i stedet for opp, så er det trolig bedre. Jo mindre hull, desto mindre sjanse for at f. eks. ekorn får tak i unger. Lag gjerne fronten tykk, minst 5 cm. Da blir hullet som en liten tunnell, og vanskeliggjør utfisking av unger for katter, mår, skjære og andre som gjerne spiser stærunger.
Roar Solheim (07.05.2010)
"Sjelden fugl"
Så en fugl som heter Stillits ute i skolegården i morges.Aldrig sett før. Er den sjelden her hos oss.
M.J. (04.05.2010)
Svar:
Stillitsen finnes hovedsakelig på Østlandet rundt Oslofjorden, langs Agderkysten og nord i Rogaland, men kan nok dukke opp andre steder også. Av og til besøker den fuglebrett om vinteren.
Roar Solheim (07.05.2010)
ville vært greit med et svar!
hvor lenge regnes et år for et ekorn?
K. (04.05.2010)
Svar:
Et år er like langt for alle dyr, uansett art - dvs 12 måneder eller 365 dager. Forsøkene på å omregne livslengden til en annen dyreart til vår egen livslengde, og lage kunstige konstruksjoner som såkalte "hundeår", er egentlig bare tull, og sier ikke noe som helst. Hvis en hund lever 10-15 år, så sier jo det at disse dyrene lever bare 1/4 til 1/8 så lenge som vi mennesker.
Roar Solheim (07.05.2010)
svarttrost?
på hytta i nordmøre oppdaget vi i helga en slik liknende fugl.Faktisk 2 stk samtidig. Den hadde en hvit brei krage som startet oppe på nakken og som ble dypere bred i brystet.Gult spisst nebb og grålige bein. Kanskje 2 cm bred i front. Spurte en nabo som lager naturfilmer men kunne ikke gi meg svar på dette. Har fått tatt et bilde på litt avstand.
K. (04.05.2010)
Svar:
Du har nok sett to ringtroster.
Roar Solheim (07.05.2010)
AVSTAND PERLEUGLEKASSER
Skal henge ut 2 perleuglekasser. Hva er idell avstand mellom kassene? Kan kattuglekasse henges ut i samme område?
Er kulturlandskap mer ideelt for katteugle og barskog ideelt for perleugler?
F.C. (05.05.2010)
Svar:
Perleugler kan hekke både i ren barskog, og i barskogsområder i kulturlandskapet. Kattugla finner du ikke så ofte i ren barskog, annet enn langs kysten fra Oslofjorden til Trøndelag. Kassene bør henge med minst 500 m avstand. Ved opphenging av kattuglekasser, kan de henge ca 1 km fra hverandre. De to ugleartene kan nok hekke nær hverandre, men det er alltid en fare for at kattuglene kan fange og spise opp de mindre perleuglene dersom de får sjansen til det.
Roar Solheim (07.05.2010)
Svarthvit fluesnapper og kjøttmeis
Hei!
Kjøttmaesa hadde bygget et reir i kassa i hagen vår, men dgen etter var di borte mens en svarthvit fluesnapper satt i treet med kassen å sang. Kan kjøttmeisa bare ha gjidd opp kampen om kassa med en gang?
J. (05.05.2010)
Svar:
Ja, det kan den ha gjort. Fluesnapper og kjøttmeis kan sloss kraftig om slike reirplasser, faktisk helt til en av dem blir drept, men kampen kan også bli fort avgjort. Kanskje fant meisen ut at det var mer lønnsomt å bygge et nytt reir et annet sted, enn å risikere livet i kamp med en agressiv fluesnapper.
Roar Solheim (07.05.2010)
Hvordan henge opp fuglekassene?
Hvordan bør fuglekassene festes til trærne?
Er det greit å bruke spiker? Til de større kassene, slik som kattugle/kvinandkasse virker det litt for skjørt å bruke ståltråd.
J. (05.05.2010)
Svar:
Jeg bruker alltid ståltråd, selv på store uglekasser, men da er selvfølgelig tråden tykkere enn ved opphenging av småfuglkasser. Jeg lar tråden gå rundt bpåde kassa og treet. Som regel lar jeg en fuglekasse hvile på en kort greinstump (sag av en grein noen cm ut fra stammen), og slår så tråden rundt kassa. På den mpåten er det greinstumpen som bærer tyngden av fuglekassa, mens ståltråden bare holder den stabilt på plass inn mot treet. Spiker bruker jeg aldri, det er lite populært blant skogeiere. Ståltråd bør justeres med pinner mellom treet og tråden, og slike kasser må ettersees hvert år.
Roar Solheim (07.05.2010)
Bur for svsrthvit fluesnapper.
1) Jeg bruker metallplate med hull som beskyttelse mot
hakkespetter. Har hørt om nettingbruk i samme hensikt.
Hvordan ordner man dette?
2) Avstanden fra guvet opp til åpningen er ca. 12 cm. Har det noe for seg å lage en form for "fotfeste" dit opp, eller er de flygeklare ungene sprekere enn som så?
A.N. (06.05.2010)
Svar:
Jeg har aldri hørt om at noen har brukt netting for å holde spetter borte fra en fuglekasse, men det kan tenkes som en løsning. Dersom du bruker sveiset netallnetting med høyst 5 cm bredde på hullene, så kunne en lage en burboks som fuglekassen henger inne i. det vil virke litt underlig, men det ville faktisk kunne holde en flaggspett unna en fuglekasse. Metallplater til å spikre rundt inngangshullet fås kjøpt i NOFs egen butikk Natur og Fritid (38 39 35 75). Slike metallplater hindrer at en spett hakker selve hullet større, men spettene kan velge å hakke et nytt hull på siden av fuglekassen - det er ikke uvanlig. Fugleunger kommer seg opp til utgangshullet uten noen form for stige, så det er helt unødvendig.
Roar Solheim (07.05.2010)
jernspurv?
Jeg har sett en fugl som jeg, etter å ha bladd i utallige fuglebøker, tror er en jernspurv. Det som ikke stemmer helt med bildene og beskrivelsene fra bøkene og den fuglen jeg så, var at på bildene er den litt "brunspettet" rundt øynene. Den jeg så var grå også der. Så hadde den helt tydelig røde bein, det ser ikke slik ut på bildene i bøkene at den har det? I tillegg var den ringmerket, men jeg kunne ikke se hva det stod der da fuglen var på verandarekkverket og jeg bak verandadøra...;)
M.K.H. (06.05.2010)
Svar:
Litt vanskelig å avgjøre, men jeg tipper at det er en jernspurv du har sett - den skal ha nokså lyse bein. Ikke alle bokillustrasjoner er like gode, og hos mange fugler er det individuelle variasjoner som ikke fanges opp av bøkene.
Roar Solheim (07.05.2010)
Hva slags fugl kan dette være?
Hei!
Natt til idag skulle jeg slippe inn lillepusen, og da jeg lukket opp døra fløy det en liten fugl inn. Etter mange forsøk i å fange denne fuglen, for å hjelpe den ut, endte det desverre tragisk.. Og fuglen døde. Det jeg lurer på er hva slags fugl dette kan være. Den var grå på ryggen, svart i ansiktet og var rødbrun på hele undersiden. Tynt, litt langt nebb.
N.N (06.05.2010)
Svar:
Det høres ut som at dette kan være en rødstjert hann - sjekk bilder i fuglebok eller på nett.
Roar Solheim (07.05.2010)
Hallo
Jeg hengte opp en veldig liten kasse. sirka halvperten så brei og litt kortere enn en vanlig meisekasse. jeg oppdaget at det var komt 5 hvite egg med rødbrune flekker. hvilken ful kan det vere.
J. (06.05.2010)
Svar:
Det kan ikke avgjøres uten foto, men det kan være enten blåmeis eller kanskje svartmeis - de kan gjerne hekke i mindre fuglekasser.
Roar Solheim (07.05.2010)
Fuglefjær.
Heisann, fant denne "skrotten" i skogen hin dagen, har du noen forslag til hvilken art det kan være?
Lyderhorn utenfor bergen, løv- og barskog.
M.K. (06.05.2010)
Svar:
Dette ver de ytre håndsvingfjærene fra høyre vinge av en rugde.
Roar Solheim (07.05.2010)
Rødstilk, eller?
Observerte ein fugl som eg først tenkte var Rødstilk, men den er større med lengre nebb og muligens kvit ring rundt øye! Den har røde ben, rødt nebb som blir mørkt lenger ute! Den var ganske langt vekk, så bildet blei ikkje så godt, men eg sender et likevel!
B.S. (07.05.2010)
Svar:
Den eneste andre vaderen som kan minne i form og størrelse om rødstilk, er sotsnipe, men den har sorte bein og sort underside. Dette er en rødstilk, med lys buk og røde bein.
Roar Solheim (07.05.2010)
Hei
Er det mulig å ''jage'' vek fluesnapperen fra kassa di tik fra kjøttmeisa?. vil kjøttmeisa i så fall komme tilbake?
det kryr av aggresive fluesnappere her som tar kasser uten noe sælig motstand
J. (05.05.2010)
Svar:
Nei - du skal la fuglene holde på med sitt, selv om det virker brutalt. Kampen om reirplasser mellom svarthvitfluesnapper og kjøttmeis er noe som skjer mange steder årlig, og ikke noe vi kan eller bør legge oss opp i.
Roar Solheim (06.05.2010)
Havørn??
Hallo. Lagt ut dette bildet på fugler.net. og fått tilbakemeldinger på at dette er en Havørn..kan det stemme?
Bilde er tatt ved Vestfoldbanen, mellom Skoppum og Holmestrand. Fint å få det klarlagt. Har tatt bilder av fiskeørn i Frebergsvika i våres.
mvh
Kjell-Magne Ellingsen
K.M.E. (05.05.2010)
Svar:
Ja, dette er helt tydelig en havørn, en yngre fugl. Havørna er nok i ferd med å etablere seg også i innlandet. I Sverige hekker minst 100 par i innlandet rundt sjøer og vassdrag, og det er ingen grunn til at de ikke også skulle gjøre det i Norge.
Roar Solheim (06.05.2010)
Flytting av fuglekasse med egg i
Hei,
Vi har en fuglekasse som ikke ble hengt opp og som står nede på terrassegulvet. Vi har oppdaget at en kjøttmeis har lagt 6 egg i den. Vil den/de forlate eggene hvis vi henger den opp på veggen like ved? Hvis vi ikke gjør noe vil jo disse eggene/ungene gå en usikker fremtid i møte...
C.L. (06.05.2010)
Svar:
Kjøttmeisen er en litt vanskelig art å gjøre slikt med, for den kan lett sky eggene sine ved for mye forstyrrelser. Men forsøk å sette kassa først opp på noe slik at den kommer kanskje 20 cm over gulvet, flytt den så litt høyere neste dag, og ta det slik gradvis til dere kan henge den opp på veggen. Godtar fuglen den første flyttingen, så vil dette trolig gå bra.
Roar Solheim (06.05.2010)
Hvilken fugl?
Kva slags fugl er dette? Dårlig bilde, men håper det lar seg gjere å identifisere! Helsing Berge Skåtun, Vinnes i Fusa!
B.S.V.I.F.H. (19.04.2010)
Svar:
Dette ser ut som en heipiplerke.
Du kan lese mer om heipiplerke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8563&vis=Magne Myklebust (06.05.2010)
Trekkfugler i Rogaland
Kan du nevne 3 trekkfugler som kommer tilbake til rogaland om våren?
Tusen Takk
S.L. (05.05.2010)
Svar:
Da kan vi jo velge ut gjøk, sanglerke og løvsanger.
Du kan lese mer om gjøk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5507&vis=
Du kan lese mer om sanglerke her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8445&vis=
Du kan lese mer om løvsanger her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9437&vis=Magne Myklebust (06.05.2010)
Bokfink hunn?
Er dette bokfink? Den holder seg ilag med andre bokfinker men er mye lysere enn de andre bokfinkhunnene.
Mvh
O.O.K. (06.05.2010)
Svar:
Dette er nok en bokfink hunn. Den har imidlertid leucistiske innslag i fjærdrakten, og har altså ikke den samme pigmentering i fjærene som normale bokfinkhunner.
Du kan lese mer om bokfink her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11995Magne Myklebust (06.05.2010)
Stokkand kjæreste med annen rase
Jeg har i noen uker sett en stokkand andrik sammen med en svart and i Mosvannet i Stavanger. Hvor vanlig er det at fugler faller for andre raser, og hvilken fugl kan den andre være? Den var bittelitt større enn andriken og helsvart med noen få mørkegrønne fjær.
Vi har også besøk av en fantastisk vakker mandarinand som dessverre ikke har noen make. Er det mulig å kjøpe en kjæreste til denne slik at det blir etablert en bestand, eller er det miljøkriminalitet å la disse etablere seg?
N.N (04.05.2010)
Svar:
Den sorte anda kan være en variant av tamformen av stokkand. Men hos ender generellt er det ikke uvanlig med hybrider mellom mange ulike arter. Dette kan kanskje skyldes at ender har en tendens til å legge egg i hverandres reir (de snylter på hverandre for å spre eggene sine i mer enn ett reir). Da kan egg bli lagt i reir hos en annen art, og unger som fostres opp av en annen art, vil lett velge denne arten som partnere. resultatet blir hybrider. Mandarinand er en fremmed art hos oss, og det er ikke ønskelig at den skal etablere en egen vill bestand, så denne hannen må nok klare seg uten noen amorøse tilskudd fra vår side.
Roar Solheim (04.05.2010)
Hvem er dette?
Hei! Jeg lurer på hvilken fugl dette er? Den er ca 15 cm stor og finnes i flokker bla på Mallorca. Ligner litt på undulater, men er litt større.
G. (04.05.2010)
Svar:
Dette er en munkeparakitt, de har forvillet seg fra fangenskap og hekker bl. a. på Kanariøyene.
Roar Solheim (04.05.2010)
musvåk
Hei,jeg lurer på hvor mange musvåker det er i landet,jeg har nemlig fott ny nabo ved min koie i hedemark,en musvåk 100 meter unna,Den vil vel helst ha stedet for seg selv men jeg må jo på koia jeg å.Er den var for støy og aktivitet i åmrådet?
N.N (04.05.2010)
Svar:
Dette går nok bra, bare du ikke går bort til reirtreet i fuglens rugetid. Antallet musvåk i Norge kjenner jeg ikke, men i Norsk Fugleatlas ble det i 1994 anslått at det kunne dreie seg om mellom 1000 og 2000 par i Norge.
Roar Solheim (04.05.2010)
Hvorfor trekkfugler
Hvorfor drar trekkfuglene fram og tilbake? Hvorfor bor de ikke bare i et land uten vinter?
I. (04.05.2010)
Svar:
Trekkfugler flyr til områder hvor det er mer mat om sommeren enn der de holder til om vinteren. Til tross for at de kanskje flyr helt fra Afrika til nord for polarsirkelen, så lønner det seg fordi de får fram flere unger enn dersom de forsøker å hekke i Afrika. Om høsten må de fly tilbake, fordi snø og is dekker all maten.
Roar Solheim (04.05.2010)
Hva slags ørn?
Jeg tok et bilde over Krøderen, i Buskerud fylke på Søndag 2/5-10. Det ligger her : http://img3.fotoeske.no/photos/2/3/7/237/l_1272837600_17301.jpg Jeg lurte på om noen kunne si meg hva slags ørn dette er på grunnlag av dette bildet. Jeg kom dessverre ikke nær nok til å ta et bedre bilde av fuglen. Men jeg så såpass, at den er større enn en fiskeørn, som jeg vet hekker i området.
P.H.G. (04.05.2010)
Svar:
Bildet viser en havørn. Fuglen er voksen eller nesten voksen, noe den hvite stjerten avslører.
Frode Falkenberg (04.05.2010)