Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 444 til 49 493 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Mating av småfugler om våren
Hei
Jeg bor på Hundvåg, ei øy utenfor Stavanger og mater fugler hele vintersesongen, men aldri har det vært så travelt på matbrettet som nå. Det er meis og spurv av forskjellige slag. De virker veldig sultne. Jeg har hørt at spurver finner mindre mat selv pga nedgang i landbruket. Bør jeg mate småfuglene hele året eller bør de selv finne mat i vår og sommersesong?
Takknemlig for svar.
Mvh Britt
B.R. (22.05.2006)
Svar:
Du kan gjerne mate fuglene hele året. Som du skriver har noen fuglearter problemer med å opprettholde like store bestander som før pga. endringer i landbruket. Gråspurven vil nok gå på foringen din hele året, men de voksne fuglene mater ungene sine med insektlarver de første ukene etter de har klekt. Når de har kommet seg over den første kneika i livet og blitt flygedyktige, vil også ungene spise frø o.l.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
Døde kjøttmeisunger
Har en fuglekasse hvor kjøttmeisen har foret unger i ca. 14 dager. I går ble det veldig stille og jeg åpnet derfor kassen for å sjekke. Der lå 7 døde unger. Foreldrene satt i trærne rundt og kjatret. Det var jo veldig kaldt i går natt med mye vind men de skal vel tåle det. Hva kan årsaken være?
K.S. (01.06.2006)
Svar:
Det kan være mange årsaker til det. Ut fra hva du skriver kan det være at foreldrene av en eller annen grunn ikke har varmet ungene på natten, noe som er avgjørende for overlevelsen til de små som har lite islolasjon.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
Flytting av fuglekasse
Vi skal bygge og må rive veggen der fuglekassen henger. Det har kommet egg i kassa. Går det bra om vi flytter kassen 3-4 m bortenfor.
N.N (02.06.2006)
Svar:
Det går kanskje, men jeg har mine tvil. Husk at det ifølge norsk lov er ulovlig å forstyrre fuglene i hekketiden, noe som innebærer at dere strengt tatt ikke kan flytte kassa så lenge det er fugl i den. Hekketiden til disse små kassehekkende artene er riktignok ikke så lang, så om dere kan vente i tre uker, så vil nok fuglene ha fløyet ut.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
Fuglesang
Jeg er en ivrig turgåer og savner å kunne gjenkjenne arter gjennom fuglesang. Finnes det noen CD eller kassett der det er mulig å høre fuglesang fra Norges mest vanlige fugler?? Hvor kan man i så fall få tak i slikt? Takk.
R. (31.05.2006)
Svar:
Du finner det du trenger hos nettbokhandelen http://www.naturogfritid.no/. I mellomtiden kan du høre mer enn 300 fuglearter fra siden: http://cyberbirding.no/nof/galleri/lyder.php.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
reir på huset
Hei
Vi har bygd oss hus nettopp,og flyttet inn til desember. Mens vi snekret veranda så vi at flere har bygd sammen med oss. Tror det er trost. De har laget 2 reir i takrenna på baksiden av huset, og ett reir oppå vindusbrettet på den ene siden... Dette var jo utrolig koselig til å begynne med, men fikk høre at det ikke var bra i forhold til fuglelopper.. vel. 2 dager er gått siden vi fikk høre det. Og når jeg står i veranda døren nå kommer mora og angriper meg eller noen i familien... hun flyr rett mot døra og bråsnur rett foran oss. dette gjør hun frem til vi går inn igjen... Det som er trasig er at vi har to barn som er 7-8 år, og de elsker å bygge trehytte rett ved huset der reirene er, men synes det er litt ekkelt... Det er flere katter som går masse på verandaen,som sikkert sikler etter småfugler, og det er kråker, ørn, og måser også her...det ene reiret ble amgripet i natt, men det er bygd opp igjen av flere titalls troster. (jeg tror det er trost) Vi har derfor et knust reir på verandaen og tre med kjempe små unger i. Spørsmåleter hva vi skal gjøre, og er dette vanlig. Bør vi fjerne det, og når og hvordan. hvorfor legger de reir til oss og ikke til naboen. Og en slik fugle krig har vi aldri sett maken til.. trosten angriper måsen og kråka.... Håper du kan hjelpe oss litt her.... Vennlig Hilsen Øyvind og Marita
M.R. (01.06.2006)
Svar:
Trostene, og spesielt gråtrost, er meget aggressive ved reiret. Trostene er ikke av de artene som har mest fuglelopper, så jeg tror ikke du trenger å bekymre deg så mye for de. Angående det nedfalte reiret. Du kan prøve å sette det opp igjen, med ungene i, og se hva som skjer. Det er mulig at trosteforeldrene ikke vil oppsøke reiret igjen, men slik er det noen ganger i naturen. Forhåpentligvis vil du la trostene være på verandaen din til de er ferdige med hekkingen. De har ikke så lang reirtid, så "plagen" er nok snart over. Når de har forsvunnet kan du om ønskelig blokkere reirplassene deres slik at de ikke kommer tilbake neste år.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
fiskeørn
hvor mye spiser en voksen ørn med og 2 unger i perioden april/september
N.N (15.04.2006)
Svar:
Fiskeørna spiser nesten bare fisk, stort sett laksefisk, abbor, gjedde eller brasme. De inntar rundt 300-400 gram fisk daglig.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
Fuglefjell
Hvor ligger verdens største fuglefjell?????
A. (12.04.2006)
Svar:
Såvidt jeg vet er det fuglefjellet Latrabjarg på Island. Du klan lese litt mer om Latrabjarg på http://www.danielbergmann.com/html/articles/latrabjarg2.html.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
Hull i bakken
Hei !
Ute på plenen har det oppstått noen hull ibakken. De er ca 2 cm i diameter og 5-6 cm dype.
Er det fugler som har laget de, i tilfelle hva slags
P. (24.04.2006)
Svar:
Dette høres ikke ut som en fugl, men heller et lite pattedyr.
Frode Falkenberg (02.06.2006)
Måker som hekker på flate tak av boligblokker.
I de senere år har det blitt mer og mer vanlig at måker hekker i tettbygde strøk, og da gjerne på taket av boligblokker. Hva er grunnen til dette? Det finnes store plener her som jeg ser er veldig populære for måkene i fuktig vær, da finner de mye makk på plenene.
I det området hvor jeg bor har det bare blitt flere og flere måker. Dette resulterer i et forferdelig leven til tider, ofte tidlig om morgenen lenge før noen her har planer om å våkne. Dette er til sjenanse for en del av beboerne her. På bakgrunn av at dette jo ikke er et opprinnelig naturlig miljø for måkene, vet dere om noen måter å enten redusere eller bli kvitt denne plagen.
G.E. (27.04.2006)
Svar:
Det er synd at du ser på dette som en plage, men det er jo slik det til tider kan bli når naturen kommer for nær oss mennesker...
Det at måker i dag hekker på tak mer vanlig enn før har to hovedårsaker. 1. De opprinnelige hekkeplassene har forsvunnet, som regel pga. menneskelig aktivitet. 2. De finner vern fra predatorer som hunder og katter.Frode Falkenberg (01.06.2006)
Hvordan letter en stokkand?
Når jeg går langs elver eller vann ser jeg ofte stokkender som ta av ved å flakse bortover vannflaten for så å lette og fly avgårde. Jeg ser imidlertid også ofte ender som ser ligger på gressplener eller på veier langt unna vann. Jeg lurer derfor på om ender kan lette fra alle typer overflater som gress og asfalt, eller om disse endene er "strandet" og må spasere til nærmeste elv eller vann?
Mange takk for svar!
I. (28.05.2006)
Svar:
Stokkanda kan lette både fra land og fra vann uten problemer.
Frode Falkenberg (01.06.2006)
Kjernebiter
Jeg bor i Hallem i Verdal.
Den 21. februar så jeg 5 fugler som jeg aldri før har sett i dette området. Jeg fikk ikke fotografert de, men etter å ha studert fuglebøker, fant vi ut at det var kjernebiter. De hadde tilhold på matbrettet en kort tid, ca 5 minutter.
Er det vanlig at disse fuglene finnes så langt nord.
O.M. (15.05.2006)
Svar:
Kjernebiteren har utvidet sitt utbredelsesområde i løpet av de siste tiåra, og finnes nå hekkende fåtallig i alle fall i Sør-Trøndelag. Jeg vil anta at antall observasjoner i Nord-Trøndelag også har økt i denne perioden, men de er på langt nær vanlige nord for Trondheimsfjorden.
Frode Falkenberg (01.06.2006)
Forlatte fugleegg
Har en fuglekasse som jeg i dag så hadde fått stengt igjen innagngen ved at taket falt ned fra innsiden. Har ikke sett mora på to dager, og er redd hun ikke har kommet seg inn. Det er egg i redet og disse trenger jo konstant ruging. Hvor lenge holder de seg uten mor? Tro det er kjøttmeis...Den er blå og brun. Hva gjør jeg for at ungene skal overleve???
E. (19.05.2006)
Svar:
Eggene kan klare seg uten mye ruging om kullet ikke er ferdiglagt. Har hunnen allerede begynt rugingen, så vil eggene dø når de blir nedkjølt. Ungene er avhengige at foreldrene har tilgang til å mate dem. Om inngangen er stengt bør du åpne den. Jeg vil ikke anbefale deg å ta inn ungene.
Frode Falkenberg (01.06.2006)
problmer med duer
Taket er fullt av dueskitt.Finnes det en måte å unngå dette på?
N.N (25.05.2006)
Svar:
Du kan f.eks. kjøpe en plasthubro som du kan montere på taket ditt. Det hjelper...
Frode Falkenberg (01.06.2006)
Fugler ved kysten
Hvilke fugler er det mest vanlig og finne langs kysten?? Trenger dette til en oppgave på skolen, og håper på svar snarest mulig.
M. (31.05.2006)
Svar:
Du kan hente ut opplysninger fra aktiviteten "Fugleliv langs kyst og vatn": http://www.miljolare.no/data/ut/vann/natur/vn9/
Frode Falkenberg (31.05.2006)
fossekallen
Hei!
Hvorfor ble Fossekallen vår (Norge) nasjonalfugl?
skal skrive stil om det...
P. (31.05.2006)
Svar:
Ta en titt på http://www.miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=nasjonalfugl+nrk&send=S%F8k%21
Frode Falkenberg (31.05.2006)
F
Hva er en fossekall for noe?
D.H. (31.05.2006)
Svar:
En fossekall er en fugleart. Den er vår nasjonalfugl, og du kan lese mer om den på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.
Frode Falkenberg (31.05.2006)
Tårnseiler - hekkeplass
Vi har stor glede av årvisst hekkende tårnseilere og låvesvaler oppunder taket på et gammelt hus på nabotomten. Nå står det gamle huset i fare for å bli revet og hekkeplassen vil forsvinne.
Hvordan kan jeg lage innbydende hekkeplasser for tårnseilere og svaler på mitt hus for å beholde dem i nabolaget ?
F.E.W. (29.05.2006)
Svar:
Det er ikke noe problem å lage kasser tilpasset tårnseilere. Man kan få kjøpt spesialtilpassete takstein (som jeg dessverre ikke har funnet link til), og mange typer mer eller mindre klassiske kasser:
http://www.jacobijayne.co.uk/birds_wild-life_shop.php?page=NESTBOX&type=SWIFTS. Du kan også snekre dine egne kasser. Ta forøvrig en titt på:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php for litt mer info.Frode Falkenberg (30.05.2006)
fugleinfluensa
hvordan vil det gå med småfuglene våre vil vi miste dem på grun av fugleinfluensan.
K.A..B. (04.05.2006)
Svar:
Du trenger absolutt ikke å bekymre deg for det. Så langt er det knapt påvist spurvefugler med fugleinfluensa, og på denne tiden av året vil de ikke samles slik som om vinteren. Det er nærmest en forutsetning for at viruset skal spre seg at mange fugler har nær kontakt.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
Hvor ofte??
Hey der jeg er en jente på 12 år som har et fugleprosjekt og lurte på hvor ofte må en fugl mates? Og når åpner øynene til fugleungen seg? Takk for svar=D
K. (15.05.2006)
Svar:
En fugl må ha mat flere ganger om dagen. Hvor fort øynene til fugleunger åpnes avhenger av hvilken art det er snakk om. Hos noen arter er øynene åpne umiddelbart etter klekking, men hos andre arter tar det flere dager.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
gråspurv
gikk i 17de mai tog igår, og fikk se noe jeg aldri har sett før, gråspurv mamma som kastet sine nye klekkede unger ut av sitt reir, er dette vanlig hos disse fuglene eller?
J. (18.05.2006)
Svar:
Dette er definitivt en meget uvanlig atferd som jeg ikke kjenner til. Det ble forøvrig nylig publisert en artikkel i fagtidsskriftet IBIS, som omhandlet gråspurvkannibalisme. Da foret moren de andre ungene med en død gråspurvunge.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
svarttrost
Har sätt observerat en svarttrost som låg helt stilla på marken i 1 minut sen började den rista på vingarna, vad var det? Näbben var orange är det bara gamla trostar som har det? När får koltrasten barn?
A. (09.05.2006)
Svar:
Det kan høres ut som om du har sett en fugl som har vasket av seg parasitter. I godværsdager legger gjerne svarttrosten seg flat på bakken, gjerne et støvete sted, for å drive ut fjærparasitter. Et bilde av en fjellerke som "støvbader" ser du på http://cyberbirding.no/photo/e_alpestris_06.php.
Det er som du sier gamle svarttroster som har orange nebb, og helst hannene. Hunner kan være ganske variable på akkurat det.
Svarttrosten får sine unger fra april til juli, avhengig av hvor man finner de i landet (nord-sør).Frode Falkenberg (26.05.2006)
Hvor har det blitt av gulspurven??
Før kunne man ofte høre gulspurven synge på denne tiden av året, men nå hører man den jo ikke lengre... Hva har skjedd??
H. (12.05.2006)
Svar:
Mange fugler i kulturlandskapet synes å ha vanskelig tider i visse deler av landet. Dette gjelder også for gulspurven, som er knyttet til områder med jordbruk og korndrift.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
vokser fjærene på stjerten igjen?
og fjær ellers og?
N.N (13.05.2006)
Svar:
På grunn av slitasje må alle fuglefjær skiftes med jevne mellomrom. Dette fjærskiftet (som på fagspråket kalles myting) skjer til forskjellig tidspunkt på året, avhengig av art og hvilke fjær det er snakk om. Skulle en fugl være uheldig å miste ei eller flere stjertfjær utenom perioden for stjertfjærskifte, vil de uansett vokse ut igjen. Stjertfjærene er viktige for å flyge skikkelig.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
trostunge
hei noen barn fant en trost unge som falt ut av et reir.De kom og leverte den til meg og lurte på om jeg kunne hjelpe den...er veldig glad i dyr så jeg vil gjør et forsøk..den har nesten alle fjærene å prøver å fly så tror ikke det er mange dagene før den er klar...
Lurte på hva jeg kan fore den med og hvor ofte,hvor mye?har hørt at de kan ha kattunge boksemat?
Håper på svar,vil gjerne at den overlever..
E. (25.05.2006)
Svar:
Proteinrik kost er viktig når ungen er liten. Det vil si at den godt kan like insektlarver og meitemark.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
Sangere i Romsdalsregionen??
Hei, hvilke sangere finner man hekkende i Romsdal??
H. (24.04.2006)
Svar:
Du kan gå inn på Norsk Ornitologisk Forening sin nettside og hente ut informasjon om alle hekkende norske fuglearter (med kart). Direkte link til atlaset er http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
Due sort!
Hei. Her jeg bor har vi bare ring duer stort sett vi bor i nord trøndelag i en liten bygd. Men idag har vi observert en ny due som er lysebrun. Og ganske tam. Hva slags due er det? Den er mindre en ringduen som er ganske store. Denne har samme størrelse som by duer..eller skogduer som de kanskje heter. Takknemlig for svar.
B.B. (24.05.2006)
Svar:
Enten har du sett en lysebrun fargevariant av bydue (som forekommer), eller så kan det kanskje være en tyrkerdue. Mer om tyrkerdue kan du lese på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3750.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
Antall fuglearter
Hvor mange arter fugl regner man som "norske"?
Og hvor mange mener man det finnes per i dag i verden?
M.L. (12.05.2006)
Svar:
Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge, mens det fram til og med 2004 blitt observert hele 469 forskjellige arter i Norge.
På verdensbasis finnes det i overkant av 10000 fuglearter, der over 10% av artene er kategorisert som truet.Frode Falkenberg (26.05.2006)
Fugle mobbing
Hei.
Jeg leste et svar der du fortalte om fugle mobbing. Fugler som samler seg og mobber feks ugler. Har du noen bra linker der jeg kan lese mer om dette?
N.N (02.05.2006)
Svar:
Et bra sted å starte er på RSPB sine nettsider. De er på engelsk, men her finner du mye god informasjon om mobbing: http://www.rspb.org.uk/birds/advice/mobbing/
Frode Falkenberg (26.05.2006)
Hønsehauk
jeg trenger alt jeg kan få vite om Hønsehauken. som vingespenn, hurtighet, syn, økosystemet som fuglen er med i, fiender og bytter, osv...
håper du kan svare så fort som mulig.
takk
E. (12.05.2006)
Svar:
Jeg foreslår at du stikker innom et bibliotek og finner ei fuglebok. Der får du nok svar på dine spørsmål. I mellomtiden kan du lese litt på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=213 og http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=82.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
humlekolibri
hur mycket väger äggen
N.N (04.04.2006)
Svar:
De minste kolibriartene har egg som veier mindre enn et halvt gram!
Frode Falkenberg (26.05.2006)
Nøttekråke
Hvor sjelden er nøttekråke? Flere ganger sommeren 05 så jeg et par som hoppet rundt i trærne i Gymnasparken i Lillehammer. Har aldri sett fuglen tidligere, og kjøpte meg fuglebok umiddelbart for å sjekke ut hvilke art det var... det var et artig syn! De var kvikke og effektive.
H.S. (22.05.2006)
Svar:
Før 1995 var nøttekråka kun å finne ved Oslofjorden og på Vestlandet. På midten av 90-tallet invaderte østlige nøttekråker store deler av landet. Noen av disse fuglene returnerte ikke til Russland, men begynte å hekke hos oss. I dag finner man levedyktige bestander av nøttekråker flere plasser i Sør-Norge. Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131, samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.php.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
foring
Jeg forer fuglene med solsikkefrø,kan jeg fore hele året,eller bør jeg slutte når de får unger.
K.S. (21.05.2006)
Svar:
Du kan fore hele året. Mange av de artene som tiltrekkes foringsbrett benytter uansett annen mat til sine nyklekte unger. Da er det som regel insektlarver og andre evertebrater som er hovednæringen. I denne fasen er det viktig for ungene å få godt med proteiner, noe insekter inneholder mer av enn frø av ymse slag.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
Nattsanger
Vi bor på landet, langs et 3 mil langt ferskvann.
De siste 2 ukene, ca. siden 8. mai er vi blitt holdt våkne hele nettene av en fugl som "synger" hele natten.
Den starter i 23-tiden på kvelden når all annen fuglesang har opphørt, og gir seg ikke før i 4-tiden på morgenen når andre fugler våkner til liv. Den sitter alene i et tre en eller annen plass nedenfor huset. Det er langt i fra noen vakker sant. Det er en helt monoton lyd, likt hele tiden og uten pause. Min mann har bodd her i over 50 år, og kjenner veldig godt de fleste fuglene når de synger. Denne har han imidlertid aldri hørt før. Det er ikke en nattergal, for den lyden kjenner vi igjen.
Hva kan det være?? Er det ender som som holder det gående slik om nettene??
K og M
N.N (22.05.2006)
Svar:
Det høres ut som om du har hørt en gresshoppesanger. Om lyden stemmer, er beskrivelsen av fuglens oppførsel meget passende. Lytt på gresshoppesanger fra denne siden (alfabetisk sortert): http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (23.05.2006)
Rovfugl
Hvor tungt kan egentlig en ørn (havørn) løfte?
C.A. (19.05.2006)
Svar:
Havørnas næringsemner ligger i vektområdet fra 100 gram til opptil 8 kilo. Normalt tar de bytter på under 2,5 kilo.
Frode Falkenberg (23.05.2006)
Havørn
Hei.
Jeg oppdaget den 17. april en utklekt havørnunge. Dette er vel litt tidlig? Har ikke besøkt reiret etter det før i går (20. Mai). Lå da lenge å beskuet en av de voksne rev biter av et rådyrkje. Tok masse bilder og film. Når jeg kom hjem og fikk studert bildene litt nermere, oppdaget jeg et hvitt egg.. Er det mulighet for at de har lagt et nytt egg når de var så tidlig ute med det første?
O. (21.05.2006)
Svar:
Det er nok tvilsomt. Egget er trolig ubefruktet, og det har blitt liggende i reiret. Skulle en ny havørnunge komme til verden en måned etter den første, så ville den ikke hatt mye å stille opp med mot sin større bror eller søster. Det er sterk konkurranse mellom søskenene i et ørnereir.
Frode Falkenberg (23.05.2006)
fuglelyder på cd
Vet at det finnes en slik cd å få kjøpt, men ikke hvor..
L.K. (22.05.2006)
Svar:
På nettsidene http://www.naturogfritid.no/ finner du et komplett utvalg av de cd'ene som er aktuelle i Norge.
Frode Falkenberg (23.05.2006)
Skadet svale
Hei. På en sykkeltur rundt østensjøvannet i Oslo idag fant vi en skadet svale som satt i en busk rett ved veien. Den har et skadet øye som ser ut til å være ødelagt. Det kom et par blod-dråper ut av øyet, og den satt der på greinen og hvilte. Den reagerte ikke stort når vi tittet nærme på den. Vi forbarmet oss over den og tok den under våre vinger. Var det galt av oss?
Foreløbig har vi den i en liten kasse så den skal få hvile, og med tilgang til vann.
Hvilken sjanse har en svale med ett øye til å overleve? Hva spiser de og hva anbefaler du oss å gjøre? Hilsen Heidi
H. (22.05.2006)
Svar:
Svalene jakter med øynene og er avhengige av de for et effektivt utbytte. Ta evt. kontakt med din lokale veterinær for å høre om ytterligere pleie.
Frode Falkenberg (23.05.2006)
fugler
hvilkene fugler er i Norge hele året?
S. (03.05.2006)
Svar:
Det er en god del arter som er i Norge gjennom hele året. Dette er fugler som kalles standfugler. Noen eksempler på slike kan være kjøttmeis, løvmeis, svartspett, kattugle og gråspurv.
Frode Falkenberg (22.05.2006)
Ørn/katt
Vi har hytte på Hitra i Sør-Trøndelag. Vi ser ofte ørn rundt hytta. Jeg antar at det er fiskørn og havørn. Vi har fått oss katt som nå er snart 1 år som pleier å være med på hyttetur. (den er ikke så stor). Vi er redde for at ørn kan ta katten vår, er det noe som kan skje?
Har lest at kongeørn kan ta små rev og slikt, men kongeørn er det vel ikke på Hitra.
E.A. (16.05.2006)
Svar:
På Hitra finner du bare havørn. Havørna er nok fullt kapabel til å ta en katt, men foretrekker nok helt andre byttedyr som f.eks. sjøfugler og fisk.
Frode Falkenberg (22.05.2006)
Lokkelyder
Er det mulig å lokke kattugla? Evnt tips til klokkeslett, sted o.l?
N.N (20.05.2006)
Svar:
Det er fullt mulig å lokke på kattugla ved å plystre en kattugleliknende lyd til den. Husk forøvrig at man bør unngå å forstyrre fuglene i hekketiden.
Frode Falkenberg (22.05.2006)
fugler
hvilken fugel er norges tyngste fugl ?
A. (13.05.2006)
Svar:
Knoppsvanen er norges tyngste fugl. Den kan veie opptil 22,5 kilo (Haftorn 1971)!
Frode Falkenberg (19.05.2006)
kjøttmeis egg
hei vor lenge ruger kjøttmeismor på egga jeg har er kjøttmeis egg i jorbærglass
S.L. (14.05.2006)
Svar:
Kjøttmeisa har en rugetid på omtrent 14 dager.
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Fokstumyra
Hvilke fuglearter hekker ved Fokstumyra i Dovrefjell og hvor mange???
S. (14.05.2006)
Svar:
Du kan lese mer om fuglene på Fokstumyra i en brosjyre som Fylkesmannen i Oppland har gitt ut: http://www.nasjonalparker.org/besokssentra/data/inasjonalparker355.pdf
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Hakkespett
si meg noe fakta om hakkespetten?
N.N (18.05.2006)
Svar:
Mer om hakkespettene finner du her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330. Du kan også hente ut infomasjon på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (artene ligger sortert alfabetisk i rullegardinen): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Rar lyd
Finnes det fugler som høres ut som hunder som bjeffer?
S. (19.05.2006)
Svar:
Slaguglesangen blir ofte beskrevet som hundebjeff. Det er riktignok en meget sjelden art i Norge, som kun finnes i passende habitater langs Svenskegrensa fra Hedmark til Nord-Trøndelag.
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Tyrkerdue
Hei!
Vi var ute å gikk en tur her i nærmiljøet, da vi fant en død tyrkerdue!!
Dette er en fugl vi aldri har sett før, men det vi lurer på, er hvor utbredt den egentlig er her i Midt-Norge(Levanger, Nord Trøndelag)?
A.G.H. (20.04.2006)
Svar:
På Levanger har tyrkerdua blitt en sjeldenhet de siste ti åra. Fram til og med 1992 hekket den fast i Staupshaugen, men siste observasjon derifra skriver seg fra 1995. På 1980-tallet ble den ofte også sett på Bruborg. De siste åra er det bare sporadiske observasjoner av den i Levanger. På Verdal har den hekket inntil nylig, men er nok på retur der også. På Verdal er den stort sett observert ved Verdal mølle (nå nedlagt), samt i villahagene rundt Verdal ungdomskole og i sentrum. De største antallene av tyrkerdua blir nå registrert på ytterkysten i Rørvik-området i Vikna kommune. I Sør-Trøndelag er det noen sparsomme restbestander i Trondheim og Ørland kommuner. Trolig er det mindre enn 50 hekkende par igjen i begge Trøndelagsfylkene tilsammen.
Tore Reinsborg og Magne Myklebust (18.05.2006)
Informasjon om sothøne
Jeg lurer på hvorfor det er så lite litteratur om sothøna..Skriver en oppgave om den nå men finner lite informasjon. Hvor gammel kan en sothøne bli? Hvor mange egg legger den?
Hilsen marianne
M. (13.05.2006)
Svar:
Ei ringmerket nord-amerikansk sothøne var 22 år og 4 måneder da den ble kontrollet. Andre ting om sothøna kan du lese mer om på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=522 og http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=175
Frode Falkenberg (16.05.2006)
Svartsvane
Hvor sjeldent er egentlig svartsvane?
Er det mere vanlig andre steder i verden en Norge?
Har tatt noen bilder av den, er dette av interesse (Kun mobilbilder)?
M.O.H. (24.04.2006)
Svar:
Svartsvanen finnes naturlig i Australia og på New Zealand. Fuglene som sees i Europa er satt ut av mennesker, og stammer gjerne fra parker og zoologiske hager.
Frode Falkenberg (16.05.2006)
kråker
Hei
var i dag ute på gården og pløyde en bakke, rundt meg gikk det da en flokk med små kråker som eg fann ut var kaie, men midt i den flokken var det en voksen kornkråke, hvor vanlig er desse artene på vestlandet, har aldri sett dem her før.
Hadde forøvrig også eit par nøttekråker her i hele fjor høst.
I. (03.05.2006)
Svar:
Kornkråka er en fåtallig art på Vestlandet. Arten hekker ikke her, men opptrer i begrenset antall fra oktober til april/mai. De hekker kun ved Mjøsa og i Trondheim i Norge. I Hordaland fylke sees det gjennomsnittlig 15 kornkråker per år.
Frode Falkenberg (16.05.2006)
fargene
hva betyr fargene som fuglene har, og hva er førskjellen på fargene på hann og hunn fugl,? hvorfor?
T. (28.04.2006)
Svar:
Fuglenes farger fungerer som signaler. Innen en art er det variasjon på hvor sterke fargene på individene er. Noen ganger kan en sterk blåfarge vise at en hann er mer forplantningsdyktig enn en hann med svakere blå farge. Andre kan ha farger som viser dominansforhold mellom individene. Fargene kan også signalisere hvordan helsetilstanden til individet er.
Normalt er hannene sterkest farget hos fuglene. Det er fordi de må signalisere for sine kvaliteter ovenfor både hunner og hanner. Hunnene velger gjerne hann blant annet ut fra fargene, og da er det viktig for hannen å vise seg fram. I tillegg fungerer fargene som advarsler på styrken til hannen, når andre hanner kommer inn på territoriet hans. Hos de få artene der hunnen har sterkest farger, som f.eks. boltit og svømmesnipe, er dette mønsteret motsatt. Hunnene spiller og tiltrekker seg hanner, samtidig som de forsvarer territorier.Frode Falkenberg (16.05.2006)