Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 948 til 49 997 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
rødstrupe
et rødstrupe parr har lagt reir under taket på vårt inngangsparti, ikke vanlig med hensyn til sted og det å være uskjenert. Eller?
Hører ikke noen lyder fra ungene, men de er der.
J. (28.05.2005)
Svar:
Rødstrupa kan legge reiret sitt litt hvorsomhelst, men helst slik at det litt bortgjemt og med en form for tak på det. Ungene bør være stille når foreldrene er borte fra reiret, da de blir lettere oppdaget av rovdyr om de piper i utide.
Frode Falkenberg (06.06.2005)
Svaler og vær
Hei! Jeg lærte som liten at svalene flyr lavt når det blir dårlig vær. Stemmer dette? Og eventuelt hvorfor?
L. (28.05.2005)
Svar:
Det stemmer nok til en viss grad. De jakter etter insekter som gjerne holder seg i luftmassene like over bakken når det er slike værforhold.
Frode Falkenberg (06.06.2005)
Hvordan fugl?
Hvordan fugl er det som det er bilde av,hvis du går inn på fuglevennen og trykker på aktiviteter?Så den på hytta i Råde i vinter,og fant den ikke i fugleboka.På forhånd takk.
K. (29.05.2005)
Svar:
Det er to kjernebitere som er avbildet der.
Frode Falkenberg (29.05.2005)
Ringmerking av fugler.
Hei, hvordan får man lisens til å merke fugler?
Er det noen kurs for slikt, som ikke er så veldig dyre, hvis det koster noe da?
Jeg kunne tenkt meg å prøve ein slik hobby.
G.B.O. (26.05.2005)
Svar:
For å bli ringmerker må du ha deltatt aktivt på ringmerking i en periode. Du må ha merket et visst antall fugler, og vise forståelse for arts- og aldersbestemming. Dessuten må man beherske å behandle fugler i nett og kunne selve merkeprosessen. Videre må du gjennom minst et ringmerkingskurs (som ikke er kostbart). Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening for å få mer informasjon om hvor og når du kan delta.
Frode Falkenberg (27.05.2005)
Løvsanger
Hei, er løvsangeren fortsatt norges tallrikeste fugl, eller har den blitt passert av andre?? Hvordan er bestanden på gjerdesmett nå?? Den var vel på kraftig retur for noen år siden??
med vennlig hilsen
H.S. (26.05.2005)
Svar:
Løvsangeren er nok fortsatt vår mest tallrike hekkefugl. Heipiplerka og bokfinken ligger riktignok like bak på de andre medaljeplassene.
Gjerdesmettbestanden varierer fra år til år. Antallet varierer i takt med strenge og kalde vintre, henholdsvis færre og flere individer.Frode Falkenberg (27.05.2005)
Kjernebiter
Såg en kjernebiter i hagen 26.05.05 på Vaksdal mellom Bergen og Voss. Har aldrig sett en slik før. Hvor vanlig er dette på våre kanter på denne årstiden.
A.K. (27.05.2005)
Svar:
Det var en spennende observasjon. Kjernebiteren har aldri før blitt påvist hekkende i Hordaland, men man har mistenkt at Voss kanskje kunne ha noen få par. Som du skriver er årstiden spesiell, og det er derfor jeg nevner hekking. Følg med i løpet av sommeren, så kanskje du ser noen ungfugler. Hadde vært gøy det, og vi tar gjerne i mot en beskjed om det. Vintertid har kjernebiterene blitt vanligere i Hordaland. På Voss har det blitt observert over 15 fugler på en foringsplass, mens det i Bergen de siste åra har vært opptil 40 fugler i løpet av en vinter.
Frode Falkenberg (27.05.2005)
Gråmåke
Hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet?
M. (25.05.2005)
Svar:
Den røde flekken på måkenes nebb brukes til kommunikasjon mellom foreldrene og ungene. Når de voksne måkene kommer tilbake til reiret med mat står de over ungene og pikker med nebbet mot bakken. Dette utløser en tiggerespons hos ungen, som i sin tur stimulerer foreldrene til å gulpe opp mat foran den. Den røde flekken skal være av stor betydning når det gjelder å utløse tiggeadferd hos ungen.
Frode Falkenberg (25.05.2005)
Lyd
Jeg mener at der skal finnes lydbøker, evt.lyd m.bilde av de mest vanlige fugleartene her i Norge. Gi meg tips om det finnes.
N.N (23.05.2005)
Svar:
Det finnes. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening på e-post: nof@birdlife.no.
Frode Falkenberg (23.05.2005)
DU VEIT DEN KATTUGLA I STA?!
Kattugla bor 5 meter fra huset vårt, å vi hadde tengt og sage ned treet, men det kan vi ikkje til kattugle-ongane he flyget. Kattugla he tatt over ett reir fra skjorane...
Ø.F. (22.05.2005)
Svar:
Flott at dere viser uglene respekt og venter med å kutte ned treet til etter hekkinga. Gøy med kattuglereir i i et gammelt skjærerreir. Det er ganske uvanlig i Norge.
Frode Falkenberg (23.05.2005)
Svartmeis
Vi har en fuglekasse som det har kommet svartmeis med unger i.
En morgen var alle fuglungene vekk, og det var ikke tegn på noe spesielt.Disse var da ikke gamle nok så de kunne nok ikke fly selv.
Kan fuglemoren flytte disse ????
M.S.H. (22.05.2005)
Svar:
Trolig har kassa di hatt besøk av uønskete gjester. Svartmeisa klarer ikke å flytte ungene sine. Det kan ha vært et rovdyr (huggorm, ekorn e.l.) som har spist ungene, eller det kan være en annen fugl (f.eks. vendehals) som har kastet de ut. Det er ikke alltid like lett for småfuglene...
Frode Falkenberg (23.05.2005)
Kattugle!
Er det farlig og gå opp på reire deira mens det er dagtid?
Ø..F. (22.05.2005)
Svar:
Det kan være farlig å gå opp i ei kattuglekasse. Kattugla er en av de mer hissige uglene, og angriper ofte. De kan kjøre klørene sine inn i nakken til inntrengeren. En opplevelse de fleste vil være foruten. Når man ringmerker kattugleunger brukers verneutstyr siden de er så aggressive.
Det er strengt tatt ikke lov til å forstyrre fuglene i hekketiden, så jeg anbefaler at du ikke tar turen opp i kassa.Frode Falkenberg (22.05.2005)
fuglekonge
jeg har et hekkende fuglekongepar i hagen og de bor i treet som er rett vedsiden av huset. er det vanelig at de hekker så nært?
H. (09.05.2005)
Svar:
Om terrenget i området er greit for fuglekongen, så tror jeg at den kan finne på å hekke der det måtte passe. Fuglekonger er ikke særlig sky for mennesker. Uansett, en spennende opplevelse. Jeg har fortsatt til gode å finne et fuglekongereir...
Frode Falkenberg (20.05.2005)
Fugl på 6 egg i en vedstabbel
Hei, vi har en fugl som ruger i et rede den har lagd i år. Vi fikk ikke observert den mens den lagde reiret, men det er lagd i år av mose og kvist. Den har 6 små egg (ca 2-3 cm), og ligger helt stille når vi nermer oss. Jeg har tatt bilde av den på bare 15-20 cm avstand, og den er bun, og har en gul flekk som går over begge øynene. Det er ikke mye infomasjon, men jeg finner den ikke i den eneste fugleboken jeg har
T.N. (16.05.2005)
Svar:
Send gjerne bilde av fuglen, så skal vi nok få bestemt krabaten. Har du kanskje foto av reiret også?
Frode Falkenberg (20.05.2005)
rødstrupe
Hei igjen
Nå lurer vi på om hvordan det går med rødstrupen vår som har bygget rede i et skap i garasjen vår. Vi har bare sett denne ene rødstrupen, aldri to sammen, men nå ligger den tilsynelatende der og ruger....helt alene fortsatt. Er dette normalt, er det befruktet egg der ? Skal ikke hanfuglen mate hunnen mens hun ruger ?
Hvis alt går bra, er det en sjanse for at vi får se fuglungene når de øve-flyr, eller er det rett ut av redet og bort ?
Vi titter svært forsiktig inn om småprater litt med den mens den ruger - er det dumt ?
Hilsen fra Juni og mamman
J.P. (19.05.2005)
Svar:
Det er riktig som du sier at rødstrupe hunnen blir matet av hannen. Det står i litteraturen at den blir matet i rugepausene, så jeg antar at den går av da. Men jeg vil tro at hannen stikker innom reiret iblant også. Eggene har det helt sikkert fint. Vær forsiktig med besøkene, siden fuglene kan forlate reiret om det blir for mye forstyrrelser. Det er vanskelig å si hva du får se etter at ungene har hoppet ut av reiret. Muligens vil de oppholde seg i nærheten i en periode.
Frode Falkenberg (20.05.2005)
Fuglekasse
Har hatt blåmeis på fuglebrettet i hele vinter.Jeg satte ut en fuglekasse for blåmeis (inflygingshull 28m/m),men nå har kjøttmeisen erobret kassen og har faktisk lagt 8 egg.Det jeg lurer på er om hullet er for lite til kjøttmeisen?
K. (18.05.2005)
Svar:
Hullet er nok ikke for lite om kjøttmeisa kommer seg inn. Hullrugere vurderer slike ting før de legger eggene, siden det ville ha vært lite lurt å legge egg i ei kasse ungene ikke kommer seg ut fra.
Frode Falkenberg (19.05.2005)
Fugl på døra
Vi har en krans på døra der det er kommet et rede med 6 egg i. Problemet er bare at fuglen blir skremt hver gang vi kommer nærme døra (1-2 m), gjør dette noe? Kan jeg evn. flytte rede lenger bort på veggen, finner den da rede igjen?
N.N (19.05.2005)
Svar:
Et kinkig problem. Jeg tror ikke jeg ville ha flyttet reiret sånn uten videre. Fuglen kan fort forlate reiret om eggene er nylagte. Vet du hvilken art det dreier seg om?
Frode Falkenberg (19.05.2005)
fugler ved ferskvann..!
hei..!
jeg lurte på om det var noen som visste om noen fugler som lever ved ferskvann..? og gjerne har et bilde av den eller noe, og litt fakta...!
jg ville virkelig satt pris på et svar..!!=)
koz og klemzy..!!;)
I. (19.05.2005)
Svar:
Det er mange fugler som lever ved ferskvann. Tilfeldige eksempler kan være gråhegre, krikkand, brunnakke, enkeltbekkasin, strandsnipe og sivsanger. Du kan lese mer om disse artene i artstreet vårt. Skriv inn artsnavnet i søkelinja øverst til høyre på siden.
Frode Falkenberg (19.05.2005)
Havhest
Hei, jeg har en havhest på Giske utenfor Ålesund som har vært uheldig å bli fast i snøre på en juksamaskin. Den var nede på ca 40-50m dyp og var livløs da den kom opp.Den våknet til og virket uskadet men ikke i form.
Nå har jeg hatt den i forvaring i 4 døgn og den viser tegn til stigende form, men klarer fortsatt ikke å fly. Den er litt brun stedvis i fjærdrakta. Jeg har mistange om at det er olje og at det kan være medvirkende til at den ble fast i snøret.Har prøvd å vaske den med hårshampo, men fikk den ikke skikkelig ren. Det eneste jeg får den til å spise er fersk fiskelever, så jeg må ta den med på sjøen og fiske.
Det jeg lurer på er; Hvordan skal jeg få den skikkelig rein, og hva annet kan den få å spise? Er det fare for at den ikke klarer seg i det fri hvis jeg har den i forvaring for lenge?
Kan rester av evt. olje forsvinne av seg selv med tiden hvis den klarer seg selv?
Takker for svar!
K.L.N. (19.05.2005)
Svar:
Du kan bruke oppvaskmiddel (f.eks. Zalo) til å vaske ut olja. Da er det viktig at fuglen blir skylt godt etterpå, og at fjærene får tilpasset seg vann igjen og blir vannavvisende. Oljeflekker kan selvsagt forsvinne over tid, da fjærene slites og skiftes en gang i året. Bakdelen med å gjøre det på den måten er at fuglene kan få i seg oljerester når de pusser fjærene.
Jeg foreslår at du vasker den godt og mater den med lever fram til den virker piggere. Tilby den også vann. Slipp den så løs. Jeg tror fuglen vil finne tilbake til sitt rette jeg ganske fort etter at du har sluppet den løs.Frode Falkenberg (19.05.2005)
Observert 14. mai 05 0800
Jeg har hytte i Tingvoll kommune på Nordmøre.
Her gjorde jeg som amatør med stor M en observasjon av en meget spesiell fugl. Den var så spesiell at den var meget lett å kjenne igjen etter boka. Det var en Kjernebiter. Jeg er absolutt minst 110 % sikker.
Hvor vanlig er den på disse trakter ?
S.D. (18.05.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke helt til hvordan ståa er på Tingvoll, men kjernebiteren har vært i en ekspansjonsfase i flere år nå. Den finnes bl.a. hekkende i Trøndelagsfylkene, så jeg ser ikke bort fra at den forekommer hos deg også. Den er helt sikkert ikke noen vanlig hekkefugl der oppe foreløpig.
Frode Falkenberg (18.05.2005)
Skjære
for noen dager siden klatret jeg opp i et skjærereir som Jeg fant. Det var tydelig bebodd for når jeg nærmet meg reiret begynte skjærene og bråke og skrike noe helt forferdelig. Når jeg så oppi telte jeg egga og det lå 11 egg der. Jeg har aldri sett eller hørt at en skjære har lagt så mange egg! Er dette vanlig?
H.M. (09.05.2005)
Svar:
Skjæra kan legge opptil 11 egg. I "Norges Fugler" (Haftorn 1971) kan man lese at av 150 reir som ble besøkt i Trøndelag var det tre reir med ti eller 11 egg. Med andre ord er det ikke vanlig med så mange egg. Hele 103 av disse reirene hadde sju egg, som er det vanligste antallet de legger.
Frode Falkenberg (18.05.2005)
Plagsom Linerle..
Hei. Dette begynte i fjor, da et Linerle par flyttet inn på taket vårt, mulig under en taksten som lå litt skevt. I vinter har vi vært oppe på taket og rettet på denne takstenen, og mulig tettet hullet inn til Linerlens rede? I lang tid nå, 6 uker eller mere, så har dette Linnerle parret plaget oss med å hakke og gulpe på vinduene, og på det ene bilspeilet.. Så nå er vinduene på den ene siden av huset og bilspeil..og vinduer fulle av "gulp" og dertill fugle møkk:)Dette selv om jeg har vasket... Hva skjer?????
E.N. (06.05.2005)
Svar:
Mange fugler har blitt observert når de "angriper" sine egne speilbilder i vinduer, speil o.l. Dette gjør de siden de tror at speilbildet er en inntrenger i territoriet sitt. Slike "kamper" kan vare i timesvis, og fuglene kan returnere for å få seg en liten kamp gjennom flere uker. De kan etterhvert gå lei av speilbildet, og gi opp å kjempe med det.
Frode Falkenberg (18.05.2005)
Svaner på Island
Jeg lurte på hvilken lavestre grense svanene har i forhold til bosetningssted og temperatur. Jeg skriver en oppgave som omhandler klimahistorie i relasjon til sagalitteratur og i en av sagaene er det beskrevet at de så svaner(Island). Med andre ord så lurer jeg på om det finnes noe data på at svanene ikke har vært på Island? Og under hvilke forhold de kan leve, f.eks. ville de levd på Island om det var to grader kaldere på Island i gjennomsnittlig sommertemp? Ett muligens litt vanskelig spørsmål å svare på, men håper på svar :)
N.N (26.04.2005)
Svar:
Svaner kan hekke både i lavlandet og i kaldere strøk (enten høyereliggende eller nordlige). Jeg kjenner dessverre ikke til de islandske svanenes (sangsvaner) historie, men er overbevist om at de kunne ha hekket om det var et par grader kaldere om sommeren. De hekker bla. i Finnmark og østover, der man finner områder med betydelig kaldere sommertemperaturer enn på Island.
Frode Falkenberg (11.05.2005)
Hubro
Hvordan er nebb og klør tilpasset miljøet hubroen lever i, og maten den spiser??
N.N (10.05.2005)
Svar:
Både nebb og klør er tilpasset levesettet til hubroen. Det gjelder også for fugler generelt.
Frode Falkenberg (11.05.2005)
Fugele egg
Er det slik at slle fugler legger egg?
L. (09.05.2005)
Svar:
Ja, alle fugler legger egg. Det er faktisk en av de karakteristiske trekkene ved fugler. Hos de aller fleste andre dyreordener finnes det representanter, selv hos de som vanligvis legger egg, som får levende unger. Fuglene er avhengige av å unngå at de har for stor vektbyrde for å kunne fly optimalt.
Frode Falkenberg (09.05.2005)
Fugleegg!
Jeg fant en fuglekasse i går, og oppi lå det ca 4 egg. De var turkise med svarte prikker. egget var ca 2-3 cm rundt det bredeste. reiret var laget av mose,furuflak og litt hår.
Hvilken fugl kan ha lagt disse eggene?
H.M. (08.05.2005)
Svar:
Av hullrugere har både svarthvit fluesnapper og stær tyrkise egg. Men begge disse artene mangler prikker på egga. Den eneste arten jeg kan komme på som har egg som kan passe til din beskrivelse er rødstjert. Den har riktignok ikke mye flekker, og egga er mer blå enn tyrkis. Har du litt mer info om diameter på hullet, kassetype, eller kanskje aller best et bilde av reir og egg?
Frode Falkenberg (09.05.2005)
Fant fiskeørnreir
En dag da jeg og mormoren min gikk en tur i skogen fikk jeg øye
på en svær kvisthaug oppe i et høyt tre, ca 15 m over bakken. (Og det kunne ikke skjedd av seg selv.) Reiret lå ved et svært ferskvann og mange har sett fiskeørnen i området der. Er dette litt skjeldent. Send igjen hvis dere er interessert?
F.G. (06.05.2005)
Svar:
Skulle det være et fiskeørnreir så er ikke det så vanlig. Det kommer litt an på hvor i landet du har funnet det. I noen områder på Sørlandet og på Østlandet finnes den hekkende spredt litt her og der. Fikk du undersøkt om det var aktivitet i reiret i år?
Frode Falkenberg (09.05.2005)
ugle?
Hallo, ein lesar har funne eit reir i botn av ei pipe, ca 4 meter nedanfor opninga. To egg, nesten heilt runde, er lunka, så det er tydeleg at fuglen kjem seg opp og ned og får ruga. Han trur det er ei ugle, og lurer på kva art. Reiret er i Nordhordland, ca ein mil frå kysten mvh atle vaage avisa nordhordland
N.N (26.04.2005)
Svar:
Det høres ut som om kattugla er blitt beboer av pipa til leseren deres. Det er ikke uvanlig at de legger sine egg i piper o.l. De som bor ved ugla kan ofte høre de om kveldene og nettene. Spesielt når ungene hopper ut blir det liv!
Frode Falkenberg (06.05.2005)
sothøne med gult pannebliss
så en sothøne på Østensjøvannet med gult pannebliss, valigvis skal det være hvitt. Årsak til at det var gult?
M.E. (05.05.2005)
Svar:
Dette var merkelig. Sothøns kan ha et hint av gult i det hvite blisset, men jeg har aldri hørt om at de kan ha veldig kraftig gulfarge her. Skulle jeg tippe så setter jeg en krone på at det er maten den eter som har gitt grunnlag for gulfargen.
Frode Falkenberg (06.05.2005)
Hvilken fugl?
Forrige helg var jeg på Ørin for å se på fugler, da så jeg en snipe/spove som var orange-rød på halsen og på magen. Nebbet var ikke bøyd men langt, ryggen og vingene var svarte.Hvilken fugl var det?? håper du finner det ut.
Hilsen Thomas
T.A. (04.05.2005)
Svar:
Det høres ut som om du har sett en lappspove eller svarthalespove i sommerdrakt (om fuglen var spovestor). Begge disse artene har et langt rett eller svakt oppoverbøyd nebb. Tundrasnipa er også rød i området du beskriver, men er betydelig mindre. Den har i tillegg noe nedoverbøyd nebb.
Frode Falkenberg (04.05.2005)
????
kvifor blir egga klekt samtidig når dei ikkje blir lagt på likt?????
S. (03.05.2005)
Svar:
Hos arter der det er synkron klekking begynner ikke rugingen skikkelig før alle eggene er lagt. Utviklingen av fostrene starter ikke før rugingen begynner. Dette er viktig hos reirflyktende (ungene forlater reiret kort tid etter klekking) arter som f.eks. ender og vadere. Hos f.eks. ugler starter rugingen allerede ved første egg, og man får avkom med forskjellig alder. Da vil den største (altså den første ut av egget) være den best rustede i kampen om mat i reiret.
Frode Falkenberg (03.05.2005)
Stokkandegg på balkongen
Har fått uventet besøk av en stokkand i en krukke med jord jeg har på min lille balkong i (høy!) annen etasje. Hun ligger der om morgenen, og flyr sin vei hver ettermiddag. Da ligger det et nytt egg i krukka. Nå er det tre egg der - ett fra hver dag siden hun kom på lørdag.
Har fått råd om å la henne legge alle eggene sine og ruge dem ut, og at jeg så flytter alle ned på bakkeplan. Men. Vil de klare seg da? Det er ca.200 meter til Akerselva, der andemor hører hjemme, og både folk, katter og noen biler på veien dit... Synes det høres farefullt ut, jeg!
C. (02.05.2005)
Svar:
Det er ikke uvanlig at stokkanda hekker et stykke unna vann. Om eggene klekker burde ikke ungene ha allverdens problemer med å overleve hoppet ned fra verandaen din. Ungene til stokkanda klekker forøvrig omtrent på samme tidspunkt, da hunnen begynner å ruge først når alle egga er lagt. Hvordan det går på turen mot vannet er jo usikkert, men forhåpentligvis vil det gå greit. Lykke til!
Frode Falkenberg (03.05.2005)
Svaler til besvær
Hallo, jeg har et stort redskapshus som det hekker svaler
i. De siste åra har dette dsesverre tatt helt av, det har blitt så mange at de driter ned og ødlegger alt. Finnes det
en "smart" måte å holde de ute på (lyd, lukt, røyk???).
Eller må jeg hermetisk tette huset?
K.A. (22.04.2005)
Svar:
Jeg tror nok du bør satse på å hermetisere redskapshuset ja. Bruk av andre midler kan være uheldig for fuglene. Husk også at om de allerede har begynt å hekke, så er det iht. norsk lov ikke tillatt å forstyrre fuglene.
Frode Falkenberg (03.05.2005)
Hvilke fugler kan ikke fly?
Hvilke fugler kan ikke fly?
B.R. (22.04.2005)
Svar:
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu, kasuar, kiwi, pingvin og noen rikser.
Frode Falkenberg (25.04.2005)
Var det ørn?
Så en stor fugl i Synnerdalen i går. Tipper vingespennet var 1-2 m. Den var mørk bortsett fra et parti omtrent midt på hver vinge og et parti langt bak(ikke helt bak)som var hvitt. Så den først lavt, men fløy høyt opp ved å sirkle nesten uten vingeslag.
B.B. (25.04.2005)
Svar:
Dette høres veldig riktig ut for en ung eller halvvoksen kongeørn. Når de blir helt voksne forsvinner de hvite områdene du beskriver.
Frode Falkenberg (25.04.2005)
atrsbestemmelse av fugleegg
jeg har funnet et fuglerede fra i fjor, og i det lå det fire små turkise egg. Jeg søker etter en nettside der jeg lettere kan artsbestemme fuglen. Hvor skal jeg leite?
J.S. (18.04.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke til et slikt nettsted. Men kanskje du kunne forklare nærmere hvordan reiret så ut, hva det var laget av, diameter og hvor store egga var? Mulig vi kan hjelpe deg.
Frode Falkenberg (20.04.2005)
Fuglekarnapp???
Hva er egentlig et fuglekarnapp? Det vil jeg gjerne finne ut.
L.J.R. (18.04.2005)
Svar:
Et fuglekarnapp er et bur av netting som henges utenfor et vindu. Karnappet gjør at småfuglene blir skjermet for større fugler, og føler seg dermed trygge når de spiser utlagt mat. Dette er en fin måte å studere fuglene på nært hold.
Frode Falkenberg (20.04.2005)
hvilken fugl ?
Hei. Var ute og kjørte i dag og fant en grønn,rød,hvit fugl ved veikanten. Fuglen var grønn, og hadde røde fjær på hodet med langt sort nebb.den var også noe hvit og sort spraglette under. Det så ut til at de røde fjærene på hodet også var en slags kamm. den var på størelse med en stor Trost. det ser ut til at det er en slags spettefugl.
Kan noen si meg hva dette kan være, og om det er lov å stoppe den ut ?.
H. (14.04.2005)
Svar:
Det høres ut som en grønnspett (evt. gråspett). Du må søke om tillatelse for å beholde fuglen. Akkurat den biten tar gjerne preparantene seg av.
Frode Falkenberg (18.04.2005)
foring av småfugl
når skal jeg slutte og fore småfugel`N,tidligere år så har jeg nesten fora litt hele året,de får jo flere kull og kommer på foringsplassen med ungene sine,trosten og stæren kom for 14dgr.siden og sissiken kom for1uke siden de er sultne når de kommer,de som er her hele året er spurver og meiser.jeg bor i utkanten av skogsterreng.på forhånd takk !hilsen rolf waskaas
R. (11.04.2005)
Svar:
Du kan mate fuglene hele året. Om våren og sommeren er det vel strangt tatt ikke nødvendig, da de fleste fuglene finner sin mat i naturen. Har de derimot tilgang til en foringsplass så vil nok noen arter ta turen innom iblant. Om våren, når de frøspisende trekkfuglene kommer, setter de nyankomne stor pris på litt lett tilgengelig mat på en foringsplass. De fleste fugleartene er avhengige av insekter til i en periode av året, og det finner de ikke på foringsplasser.
Frode Falkenberg (18.04.2005)
fuglekasser
finnes det hjemmesider med råd og tips om fuglekassebygging
G. (17.04.2005)
Svar:
Det finnes mange gode nettsteder som tar for seg fuglekasser. Prøv bl.a. denne: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/?vis=ressurser
Frode Falkenberg (18.04.2005)
ruging av egg
Hei
Jeg heter Juni og går i 3 klasse og har valgt meg som forskeroppgave hvordan fuglunger blir til (mamma skriver e-posten for meg nå). Vi har fuglekasse utenfor kjøkkenvinduet som vi følger med på nå, det er et blåmeispar og et pilfinkpar som kjemper om en fuglekasse. Disse skriver jeg om i oppgaven min. Jeg lurer på om hvordan disse fuglene ruger på eggene sine, er det hunfuglen eller begge kjønn som ruger på eggene ? Hvor lenge kan eggene være uten rugning før de blir for kalde ?
Håper på raskt svar, skal presentere oppgaven på Onsdag i neste uke.
Hilsen Juni
J.M.T.P. (07.04.2005)
Svar:
Hos blåmeisa er det bare hunnen som ruger. Det er også hun som bygger reiret. Pilfinkene deler mer på oppgaven, både når det gjelder reirbygging og ruging. Det er hunnen som gjør det meste, men hannen tar et skift i ny og ned. Om nettene er det bare hunnen som ruger.
Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra mor eller far, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.Frode Falkenberg (08.04.2005)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene egentlig fram dit de skal?
I. (06.04.2005)
Svar:
Kort sagt: Fuglene antas å benytte to hovedmetoder for å finne fram dit de skal. Den ene kalles orienteringstrekk, som vil si at de har et medfødt retningsinstinkt som leder dem fra og til vinter og sommerkvarter (autopilotsystem). Det andre kalles navigeringstrekk, som i sin tur betyr at fuglene vet hvor de er geografisk i forhold til destinasjonen, og de kan hele tiden korrigere for feil når de kommer ut av kurs.
Dette er jo teoretisk, og en kombinasjon av disse er nok en bedre beskrivelse av virkeligheten. Fuglene bruker alt fra topografi og stjerner til jordmagnetisme når de navigerer.Frode Falkenberg (06.04.2005)
Trekkfugler
Er det tilfedig, hvor trekkfuglene etabelerer seg når de kommer tilbake til Norge? Er det slik at fuglene flyr til de finner et egnet området og at de som kommer sist,
etabelerer seg lengs mot nord? Hva er det som gjør at noen etabelerer seg i sør, mens andre helt oppe i Nord Norge? Har fuglene noe lokal tilknytning til der de er har vokst opp? En hører jo fuglesang over alt i Norge, fra sjøen og høyt opp i fjellet
H.S. (04.04.2005)
Svar:
Nei, det er ikke tilfeldig hvor de etablerer seg ved ankomst om våren. For det meste returnerer de til områdene i nærheten av sitt fødested. Arter som er i ekspansjon, dvs. utvider sitt utbredelsesområde, har nok en større tendens til å finne seg til rette lenger unna opphavstedet sitt enn andre. Det er også litt variasjon mellom artene når det gjelder dette. Noen er mer stedtro enn andre.
Som du skriver er det ofte slik at de som kommer sist av en art også hekker lenger nord. Det har forøvrig ikke noe med at de er tregere eller mindre flinke på trekket enn andre, men at våren kommer seinere jo lenger nord man kommer. De må som de mer sørlige artsfrendene sine "time" både ankomst og hekketidspunkt slik at det er optimale forhold når ungene kommer til verden. Mange fjellfugler i Sør-Norge ankommer hekkeplassene til samme tid som tilsvarende arter ved kysten i Finnmark.Frode Falkenberg (04.04.2005)
fugler
vi har oppgaver om fugler på skolen , og jeg lurer på om fugler tisser.
A.P. (02.04.2005)
Svar:
Fugler tisser på en måte ja. Det kommer riktignok sammen med de andre ekskrementene, og utgjør den hvite delen av det som kommer ut. Denne hvite delen består for det meste av urinsyre. Fugler trenger veldig lite vann (i forhold til mennesker og andre pattedyr) for å skille ut nitrogenet fra kroppen. Derfor blir det bare sånn halvveis tissing slik vi kjenner den.
Frode Falkenberg (04.04.2005)
fuglekasse
Har hørt at en har hatt hell med å sette opp fuglekasser for å holde myggen borte ved en golfbane på sørlandet. -Har hytte nær skogen ved kysten på vestlandet og kunne tenkt meg å sette opp noen fuglekasser (også for å holde myggen borte),- men skulle gjerne hatt et råd om størrelse på hullet i kassen,- og om selve kassen skal ha spesielle mål??
T.J.H. (31.03.2005)
Svar:
Jeg regner med at det er svarthvit fluesnapper du ønsker å få i kassen? Den liker følgende mål: Diameter på innflygingshull: 3,2 cm. Innvendig bunnmål: 10-12 cm. Kassehøyde: 25 cm. Lengde på tak: 23 cm. Kassene bør være ute til 1. mai!
Frode Falkenberg (31.03.2005)
Dompappen
Jeg har vært hos dyrelege med Dompappen, men han kunne ikke kjenne at det var noe som var knekt i vingen. Jeg ønsker å gi han en sjangs, men jeg skulle gjerne visst mer om kosten jeg kan gi den. Jeg refererer til spm. nr 1
Han ser ut til å være i god form og er begynt å kvitre litt også.
Hilsen en sann fuglevenn
N.N (30.03.2005)
Svar:
Det var fint å høre at fuglen ikke hadde knekt vingen. Utenfor hekkesesongen foretrekker dompapen frø fra ymse treslag. Ask er en viktig næringskilde i naturen. Jeg tror at om du tilbyr den et utvalg av fuglefrø (hirsje, solsikke etc.) som du finner i en dyrebutikk så vil den nok klare seg. Det er også viktig at den alltid har vann tilgjengelig. Så får vi håpe at den tar til vingene snart, og du kan slippe den fri!
Frode Falkenberg (30.03.2005)
Ornitologi
Hei. For å utdanne seg som ornitolog må man gjerne innom noen biologistudier. Kan du presisere hvordan utdannelsesløpet blir for en som har tenkt seg til å bli ornitolog? Er det en vanskelig utdannelse?
D. (27.03.2005)
Svar:
Mine egne studier forløp slik: Først emnegruppe (grunnfag) i biologi, så studieretningsgruppe (mellomfag) i økologi. Da ble jeg cand. magister (idag bacheleour). I neste omgang tok jeg hovedfag (som idag kalles mastergrad), der min oppgave dreide seg om fuglers strategier under høsttrekket. I tillegg er det en del fag man må ta for å komme inn på masterstudien. Det kan være kjemi, statistikk, matematikk o.l. Jeg tror ikke utdannelsen er vanskeligere enn andre realfag. Mye kommer vel an på motivasjon og evner. Det er i alle fall en spennende utdannelse med bl.a. mange feltkurs.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
Dompappen
Hei Ornitologen!
Jeg har funnet en dompapp. Den lå på veien med en "slapp" vinge. Jeg tok den med meg hjem og kikket ganske nøye på den og den ser ut til å være i fin form ellers. Har vært hos dyrlegen slik at han kunne se på den, og han kunne ikke finne ut at det var noe galt. Han sa at jeg kunne gi den en sjangs å se om vingen ble bedre etter et par dager. Dompappen er i veldig fin form ellers, den spiser og drikker. Så er jeg litt usikker på kosten, for jeg vet jo at solsikkefrø er veldig fet kost så han har fått hisekolbe også. Han spiser veldig mye, så det kan nesten se ut som han hamstrer mat. Er det lurt å gi han litt mat i gangen? Er det noe annet jeg bør gi den? Har hatt den nå i 4 dager og vingen "henger" fortsatt. Hva bør jeg gjøre? Jeg vil absolutt ikke ta livet av den, noe alle rundt meg mener. Hilsen en sann fuglevenn
N.N (27.03.2005)
Svar:
Det virker på meg som om det er to alternativer med hensyn til vingen. Det ene er at den rett og slett er knekt, mens den andre er at den har forstrukket vingemuskulaturen. Om den er knekt så er det dessverre ofte lite å gjøre med slike små fugler. Er den forstrukket kan det gå seg til over tid. Du bør få noen kvalifiserte til å se på fuglen, f.eks. en veterinær. Om de bedømmer vingen til å knekt, så kan de også ta livet av den på en "god" måte. Lykke til!
Frode Falkenberg (29.03.2005)
Duer
Hei.
Jeg lurer på om det er mulig og se forskjell på hunn og hann duer hos byduer og brevduer.
Vet du hva som er vanlig hjerterytme (slag i minuttet) hos duer?
D. (24.03.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke til gode kjennetegn for å skille hunner og hanner hos buduer og brevduer. Duene har rundt 115 hjerteslag i minuttet når de hviler, men øker dette til opptil 670 slag når de flyr. Volumet som strømmer gjennom hjertet blir noe mindre per slag i flukt.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
UGLER
Hei. Jeg er en ivrig naturfotograf. Holder til i nærheten av Lierskogene. Har dere noen gode råd, hvordan jeg kan få sett disse på nært hold?
Håper på svar!
S. (23.03.2005)
Svar:
Hei Sindre. Jeg er også naturfotograf og kjenner til problemet ditt. De fleste uglene er natt eller skumringsaktive, noe som gjør at lyset blir mer eller mindre fraværende. De uglene jeg har fått knipset har vært av de dag- eller skumringsaktive artene som haukugle, jordugle og spurveugle. Jeg har også drevet med fuglekasser for ugler, og tatt noen bilder av de når jeg har sjekket innholdet i kassene. En annen måte å tiltrekke seg ugler på er å spille av sangene deres. Ofte vil du da bare høre de svare i nærheten, men fra tid til annen kommer de nærmere (men så var det lyset da...). Lydavspilling bør ikke gjøres for ofte på samme plass, da ugla kan bli stresset og skremt bort. Det er tross alt før hekkesesongen de responderer mest. Da trenger de mest tid til å skaffe seg make, og ikke jage bort usynlige fiender... Så det beste tipset er kanskje å sette opp en foringsautomat for småfugl (kanskje kommer en spurveugle?), eller henge ut mange fuglekasser tilpasset formålet. Husk å ikke forstyrre de hekkende fuglene mye. De kassehekkende uglene er haukugle, spurveugle, kattugle og perleugle.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
lappfiskand
Eg har observert lappfiskand i stokkavannet i stavanger to ganger denne veka. Om det ikkje akkurat er ein sensasjon så er eg ganske fornøyd hvis du kan bekrefte at den er litt sjelden !
A. (23.03.2005)
Svar:
Lappfiskanda er en fåtallig vinterfugl i Norge, med mindre enn 100 overvintrende individer. Mer enn halvparten av disse finner man på Jæren. Fuglen du har sett stammer fra samme vinterpopulasjon som jærfuglene. Jeg har ikke oversikt om det er sett lappfiskand i Stokkavatnet, men vet at det fra tid til annen blir observert lappfiskand i Mosvatnet som ikke ligger langt unna. Uansett, du har sett en ganske sjelden fugl på en uvanlig lokalitet!
Frode Falkenberg (29.03.2005)