Spør en ornitolog

Kileform på bråkete snipe

Er det andre enn gluttsnipen som har hvit kile på "overkroppen" (ned mot stjerten). Det var en snipe som rømte oppi et tre (Indre Namdal for et par dager siden) og avga en vedvarende høy "plytting", lenge etter at jeg var ute av syne, ikke ulik den "alarm call" som er gjengitt her: http://www.xeno-canto.org/europe/species.php?query=gen:Tringa+species:nebularia

K. (20.07.2010)

Svar:

Det er noen andre vadefugler som har denne hvite kilen, f.eks. rødstilk, sotsnipe og lappspove. Fra det området din observasjon kommer fra er imidlertid gluttsnipe og rødstilk de klart mest sannsynlige. Dersom fuglen også hadde brede hvite vingebakkanter var det en rødstilk. Hvis ikke, var det nok en gluttsnipe. Varsellåtene til disse to artene er ganske like.

Magne Myklebust (21.07.2010)

Mating vår og sommer?

Har hatt stor glede av å fore og se på fugler i vinter. Er det noe i veien for å fortsette, om enn i et litt mindre omfang? De finner vel mat i naturen selv om de kan finne solsikkefrø og nøtter ved huset mitt?

A.K. (10.04.2010)

Svar:

Fuglene finner maten i naturen selv, og det er på ingen måte nødvendig å fortsette fuglefôringen utover sommeren. På den annen side er det ikke skadelig om du fortsetter å fôre heller, såfremt du er nøye på renhold av fuglebrett og frøautomater.

Magne Myklebust (20.07.2010)

Svart-hvit fluesnapperens hekkebiologi

Hei. Hvor lenge varer hekkingen for denne arten, og når er ungene vanligvis ute av redet i fjellet i sørnorge? Jeg har nemlig en kasse i Valdres som nå er ubebodd, men det er tydelig tegn til hekkingen eller forsøk på dette. Jeg vet at en sv fluesnapperhann sang i nærheten av kassen i våres, og hvite fjær og tørt gress i kassa kan tyde på hekkeforsøk av denne.Kan hekkingen være avsluttet alt nå? I nærheten har jeg en annen kasse som nå har kjøttmeis på reir; kan det være at sv fluesnapperens har blitt fortrengt?

J.H. (12.07.2010)

Svar:

I Sør-Norges fjellskoger begynner svarthvit fluesnapper å legge egg i begynnelsen av juni. Normalt legges 5-7 egg som ruges i 13-15 dager. Ungene blir i reiret 15-16 dager.

Eggene legges som regel med ett døgns intervall, og rugetiden angis som antall dager fra sist lagte til sist klekte egg. Det går altså 28-31 dager fra siste egg er lagt til ungene er ute av reiret.

Hekkingen kan definitivt være avsluttet 12. juli. Dersom et kull på fem egg var ferdiglagt 7. juni, ville ungene ha forlatt kassa i perioden 5.-8. juli.

Svarthvit fluesnapper og kjøttmeis kan fortrenge hverandre i kampen om hekkeplasser, vanligvis er kjøttmeisen den tapende part.

Du kan lese mer om svarthvit fluesnapper her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9625

Magne Myklebust (20.07.2010)

kråke vs katt

Jeg har en katt som blir voldsomt plaget av en kråke. Kråka står foran katten og skriker voldsomt. Når katten så løper mot meg for å komme inn flyr kråka etter og dukker ned mot katten som om den går til angrep. Jeg regner med at katten min skal klare å forsvare seg om den blir skikkelig angrepet. Verre er det med den infernalske skrikingen til kråka. Jeg er redd naboene reagerer og jeg mener det er indirekte min feil da det er min katt. Det rare er at jeg har to katter, men kråka er bare på den ene. Er det noe håp om at dette roer seg ned? Evnt er det noe jeg kan gjøre for å få en slutt på det?
Mvh Hege

H. (09.06.2010)

Svar:

Hvorfor kråka bare velger den ene katta vet jeg ikke. Det som er rimelig sannsynlig er at kråka nok hadde unger i nærheten. Da reagerer de slik mot predatorer.

Magne Myklebust (20.07.2010)

Grønnfink uten hodefjær

Hei,

har observert foringsautomatene våre i et halvt år nå, og har hyppig besøk av to grønnfink-par. De har imidlertid vært borte en stund i våres - kanskje i rugetida? - og er nå tilbake. Den ene hannen har i mellomtiden mistet fjærene på hodet, og er svært aggressiv! Regner med det er sykdom/parasitt, men skal vi ev slutte å fore en liten stund for å hindre spredning til andre fugler?

L.B.A. (18.07.2010)

Svar:

Det er neppe en sykdom som spres på fuglebrettet som har ført til at den ene hannen har mistet fjærene på hodet. Hva som har forårsaket dette vet vi ikke.

De fleste slutter å fôre fuglene i mars-april, da fuglene godt klarer seg selv i sommerhalvåret. Det er imidlertid ikke skadelig om du fortsetter å fôre om sommeren. såfremt du husker på renhold av fuglebrett og frøautomater.

Magne Myklebust (20.07.2010)

Ringmerking

Hei. Jeg bor på frøya.. Vet du av noen ringmerkere i nærheten :)? Vi skulle ha ringmerket en hettemåkeunge :)

H.P. (20.07.2010)

Svar:

Det er svært interessant dersom det hekker hettemåke på Frøya. Det vil i så fall være en nye hekkeart for kommunen. Hvor på Frøya er dette?

Det bor dessverre ingen ringmerkere på Frøya.

Magne Myklebust (20.07.2010)

Fuglelyd

Fuglelyd
Hei!
Jeg bare lurer på en fuglelyd og om jeg skal sammenligne den med noe, vil jeg si at det hørtes ut som en slik gammaldags skrivemaskin. Altså de tastetrykka.
Kan du si hva det er?
Markus (03.07.2010 21:23)


Kan du gi litt mer informasjon? Hvor i Norge er dette, når på døgnet hører du fuglen, er det i skog eller sitter fuglen på bakken, og hvor raskt kommer disse lydene ( er det enkeltvis, eller kommer de regelmessig som en knatring?)?
Roar Solheim (05.07.2010 11:36)

Det er lenge siden jeg har hørt den nå. Tidlig på våren i Moss/Østfold. Etter hva jeg kan huske så var det formiddagen. Vet ikke hvor fuglen sitter og har ikke sett den. Lydene kommer regelmessig som knattring.

M. (20.07.2010)

Svar:

Uten å være helt sikker, så vil jeg foreslå rødstrupe. Denne arten har en kontaktlåt som kan være slik som du beskriver.

Du kan lese mer om rødstrupe her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9703&vis=

Magne Myklebust (20.07.2010)

Navn på and?

Hei så i dag en fugle "and" som jeg ikkje har sett før, vet du va dette er,

N.N (13.04.2009)

Svar:

Dette er en krikkand. Fuglen er en hann.

Du kan lese mer om krikkand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3491

Magne Myklebust (20.07.2010)

Mål til tårnfalk-kasse

Hei!

Jeg har tenkt å lage en kasse til tårnfalk, og lurer på hvilke mål kassen skal ha. Tar utgangspunkt i tegningen på denne siden: http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

J.H. (20.07.2010)

Svar:

En tårnfalkkasse bør være på størrelse med en andekasse, men åpningen bør være større. Hvis du lager en plankekasse med ca 30 x 30 cm bunnmål, kan den være ca 50 cm høy. Da lar du frontveggen slutte 30 cm opp, slik at åpningen blir 20 cm høy og 30 cm bred. Kassa bør henges opp i kanten av jaktområder, som hogstflate, jorde eller engmark med beitedyr (som holder gresset kort). Kassa kan gjerne henge 7-8 m over bakken i en frøfuru på et hogstfelt. Husk ca 10 cm tørr råtestubbeflis i bunnen av kassa.

Magne Myklebust (20.07.2010)

Spørsmål:

Hei
Trives Spurvehauk i ospeskog?

B.E. (19.02.2010)

Svar:

Spurvehauken er allsidig, og trives i nesten all slags skog. Spesielt ser den ut til å foretrekke blandingsskog i variert landskap med innslag av kulturmark. Reiret legges gjerne i tett skog, gjerne i yngre plantefelt av gran og furu.

Du kan lese mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716

Magne Myklebust (20.07.2010)

Art

Hei !
Kan du identifisere denne fugelen :)? Observert i Juli, denali NP.. Alaska

Takk på forhånd :=)

M. (19.07.2010)

Svar:

Dette er en bjørkespurv (American Tree Sparrow, Spizella arborea).

Magne Myklebust (20.07.2010)

Svartryggerle?

Hei!

Er dette en svartryggerle? Så den i hagen i dag i Stavanger området.

S. (19.07.2010)

Svar:

Med den ryggfargen tror jeg vi trygt kan si at dette er ei svartryggerle.

Dette er en underart av linerle, og den opptrer hyppigst hos oss i Rogaland og Vest-Agder. Antallet svartryggerler i Norge øker dersom det i mars-april er sørvestlige vinder på trekket.

Magne Myklebust (20.07.2010)

usikker på denne

hvilken fugl er det? den fløy i sirkel veldig høyt på himmelen

H. (19.07.2010)

Svar:

Dette ser ut som en ravn.

Du kan lese mer om ravn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11507

Magne Myklebust (19.07.2010)

lundfuglen

Hvor mange døgn ruger lundfuglen?

P.G. (19.07.2010)

Svar:

I følge Svein Haftorns bok Norges Fugler (1971) ruger lundene 40-45 døgn. Ungene blir 43-52 døgn i reiret.

Magne Myklebust (19.07.2010)

Spørsmål:

Var til fjells, og observerte en heipiplerke og en stærunge(Tyinkrysset), de satt på en strømledning. Heipiplerken virket stresset og veldig opptatt av stærungen, den holdt seg tett inntil i de minuttene vi observerte dem. Er det noen som helst mulighet for at den var "fostermor"- eller er det bare gjøken som legger egg i andres reir?

I.L.K. (17.07.2010)

Svar:

Dette har nok vært en tilfeldighet, ja. Stærunger blir ikke fostret opp hos andre arter - i Norge er det bare gjøk som utnytter andre arter som fosterforeldre.

Roar Solheim (18.07.2010)

Albatross?

På seiltur fra Jomfruland til Svenner 15.07.10, rett sørvest for Tvistein fyr, så vi en stor hvit fugl komme mot oss. Den var mye større en ei måke, og jeg tenkte det kunne være ørn. Da den passerte bare 10-20meter fa båten, så jeg at hodet og nebbet var som en albatross, ikke "ørnklo-nebb", kroppen var helt hvit med svart brem ytterst på vingene. Stort vingespenn. Vind opp mot 13sekm, grov sjø, den seilte 5m over vannflaten. Tenkte med en gang det var en albatross. Søker på nett når kommet hjem, ser at kroppsfasongen var akkurat slik som albatross, men klarer ikke finne en som er helt hvit med svart brem ytterst. Ser også at det kun sporadisk har vært obervert i Norge. Kan det kanskje ha vært en albatross, eller finns det andre fugler i Norge som likner?

K.Ø. (18.07.2010)

Svar:

Du har sannsynligvis sett en voksen havsule - sjekk denne.

Roar Solheim (18.07.2010)

Fant 4 egg på mørkloftet, hvilken fugl?

Hei,
Vi har en hytte på Storlien i Åre i Sverige, ca. 700 moh.
En hakkespett lagde et ca 15 cm stort hull i veggen til mørkloftet. Jeg tettet hullet for en uke siden og da jeg skulle opp på mørkloftet fant jeg 4 store grønne egg i et reir i isolasjonen. Det var ingen fjær e.l. i reiret. Eggene er på størrelse med hønse egg, er helt ensfarvet grønne og er litt butte i endene. Hvilkne fugl kan dette være? Hytta ligger ved bar/løvskog og ved vann.

H.K.F. (18.07.2010)

Svar:

Dette kan se ut som kvinandegg. Kvinanda er en hullruger som hekker i gamle svartspettreirhull, fuglekasser o.l.

Roar Solheim (18.07.2010)

Due?

Jeg har i dag observert det som må være en due i hagen vår i Lyngdal, Vest-Agder. Den ligner imidlertid ingen av duene jeg finner i bøkene. Hva slags fugl er dette?

K. (18.07.2010)

Svar:

Dette er en tamdue, de kommer i mange fargevarianter.

Roar Solheim (18.07.2010)

Måkemor spiser opp igjen maten til kyllingen sin

Hei, vi ser utenfor vinduet her at en måkemor gulper opp mat til kyllingen sin, men den samme moren spiser opp igjen maten, slik at ikke kyllingen får noe.. Hvorfor gjør hun det? Hun har landet flere ganger og gjort det samme.

L.E.S. (23.06.2010)

Svar:

Ikke helt lett å si. Kanskje ungen er skadet og ikke klarer å spise? I så fall vil måka spise opp igjen maten selv. Den kan også være engstelig, og spise maten for at ikke andre skal stupe ned og snappe den unna. Men det er ikke vanlig at en måke gulper opp og spiser maten selv flere ganger etterhverandre.

Roar Solheim (17.07.2010)

SVALEREIR

DE HAR FORLATT REDET. KAN REIRET FJERNES?

N.N (17.07.2010)

Svar:

Dersom du kan se at det ikke har kommet nye egg i reirene, og svalene er borte, så går nok dette an å gjøre nå.

Roar Solheim (17.07.2010)

Hva slags fugl

På Tomasvatn, lengst sør i Nordland, i ca. 300 moh, i glissen blandingsskog, typisk multeterreng, "møtte" jeg en fugl jeg ikke har sett før. Den var litt større enn en trost, men ikke så stor som en skjære. Den var trolig grå/gråbrun, med lang stjert. En slank, vakker fugl.
Den laget en lang, skrapende lyd, ca. 2 sek. med ca 5 sek mellomrom. Da jeg "møtte" den stoppet den opp og sto i ro i luften 2 - 3 sek. før den satte seg i et tre i nærheten, ca 30 m unna, og der satt den en stund og så på meg.

N.E.Ø. (17.07.2010)

Svar:

Dette er en varsler - flott bilde! Det ser ut til å være en ungfugl - det er nok derfor du har kommet så nær. Ellers er disse fuglene ganske sky.

Roar Solheim (17.07.2010)

Spurvehauk?

Har lurt på det helt siden jeg tok bildene i fjor; har ikke blitt særlig mye klokere etter å ha sjekket flere fuglebøker.....

Bildene ble ikke noe særlig, men håper dere kan hjelpe meg!(vedl. det beste bildet)

På forhånd takk!

S. (16.07.2010)

Svar:

Ja, dette er en spurvehauk. Det ser ut til å være en ungfugl.

Roar Solheim (16.07.2010)

stær og kjøttmeis

kan stæren finne på å raide reder og spise kjøttmeis unger? jeg har en fuglekasse med webkamera i som det bor kjøttmeis i, og en stær er stadig innom og titter. Jeg lurer også på, er det hann eller hunn stæren som bygger rede?

V.N. (24.05.2010)

Svar:

Stæren spiser ikke fugleunger, og jeg er heller ikke kjent med at den som vendehalsen kan kaste ut egg og unger fra okkuperte fuglekasser. Stæren spiser småkryp og planter. Av småkryp kan den spise meitemark, snegler, edderkopper, tusenbein og insekter.

Den var vel innom kassa for å se om det var ledig for en ny leieboer. Det er stærhannen som samler sammen reirmaterialet og bringer dette til reiret. Der overtar hunnen ansvaret for utforming av reiret.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Fugler som spiser mye mygg og knott? Svaler?

Vi bor på gård og her var det tidligere endel svaler. De ble nok borte fordi vi i uvitenhet lukket døra inn til en garasje de hadde tilhold i taket. Vi har hørt at svaler spiser mellom 3500 og 7000 knott i døgnet, og her er mange å ta av. Hva slags fuglekasser eller reiranordninger kan vi sette opp for å ønske svalene velkommen tilbake? Er det andre fuglearter som også spiser store mengder mygg og knott som vi kan henge opp kasser til?

E. (15.07.2010)

Svar:

Reir for taksvaler får du kjøpt hos vår salgsbutikk Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610021

Du får også kjøpt reir av låvesvale hos Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610020

Det samme er tilfelle for tårnseiler: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610031

De kassehekkende spurvefuglene tar store mengder insekter i løpet av en sommer. Det er lurt å henge opp kasser for svarthvit fluesnapper og meiser for å holde insektbestandene noenlunde i sjakk. Her finner du oppskriften på fuglekasser dersom du vil lage dem selv: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Alternativt kan du også kjøpe fuglekasser hos Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!fugl_kasser_foring!rugekasse!&VS=liste&VL=T&rstadv=J

Magne Myklebust (16.07.2010)

kjøttmeisunge

Hei, fant en fin og uskadet kjøttmeis unget som var falt ut av redet og ned på gresset. Den flyr 20 cm bortover og 10cm høyde. Den er fin i fjær og tegninger. Var det riktig å legge den opp i kassen igjen?

R.H.K. (04.06.2010)

Svar:

Har slike unger falt ut av redet, eller er de flyvedyktige og har forlatt kassa for godt? Det er vanskelig å si. Du gjør i hvert fall ikke noe galt dersom du legger den tilbake i kassa, da vil den jo bare på ny forlate kassa dersom den var flyvedyktig.

Det som er viktig er at man aldri tar med seg fugleunger hjem: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492

Magne Myklebust (16.07.2010)

Gås

Hvordan kan man se forskjell på grågås, sædgås og kortnebbgås?

P.B. (14.07.2010)

Svar:

Kortversjonen er som følger: I flukt skal du konsentrere deg om vingene. Grågåsa har lyse framvinger som står i kontrast med mørkere bakvinger og en mørk rygg. Kortnebbgåsa har lyst blågrå vinger og en lys rygg. Det er langt mindre kontraster på oversiden av en kortnebbgås i flukt enn hos grågås. Kortnebbgåsa fremstår som mørkhodet og korthalset i flukt. Sædgåsa er den mørkeste av de tre artene, og oversiden av vingene og ryggen er mørke.

Grågåsa er betydelig større enn kortnebbgåsa, og har lengre hals. Sædgås opptrer i to underarter, og fugler fra underarten fabalis er større enn kortnebbgås, mens fugler fra underarten rossicus er omtrent like stor som kortnebbgås. Bare de største individene av fabalis-underarten til sædgås er jevnstore med grågås.

Når fuglene sitter skal du konsentrere deg om halslengde, ryggfarge, nebbfarge, nebblengde og ikke minst beinfarge. Beina til sædgåsa er guloransje, og skiller seg markant fra de mer rosa beina til grågås og kortnebbgås. Grågåsa har et kraftig og langt rosa-oransje nebb. Den korthalsede kortnebbgåsas nebb er kort og butt, og er overveiende svart med et rosa bånd over ytterdelen. Hos sædgås av underarten fabalis er nebbet langt, og det er kortere hos sædgås av underarten rossicus. Nebbfargen hos sædgås er guloransje og svart, og dekningsgraden av de to fargene varierer mye.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Fugl

Er der noen fugler som får unger på vinteren.?? Eller legger egg på vinteren. ?? :)

H.P. (14.07.2010)

Svar:

Kattugler kan i ekstreme tilfeller legge egg midt på vinteren. Korsnebber hekker midtvinters, når tilgangen på konglefrø er størst.

Roar Solheim (16.07.2010)

Spørsmål:

Forleden dag oppdaget jeg at noen i nabolaget har to måkeunger sammen i en liten hønsenetting som såvidt rommer dem begge. De står utenfor huset med lite vern mot regn og vind. Igår hadde de med seg den ene ut, og jeg tenkte at de kanskje skulle slippe den fri. Måkeungen lettet, og jeg tenkte "jippi", men til min store forskrekkelse ble den plutselig dratt tilbake av at tau som de hadde festet den i. Jeg lurer på om dette i det hele tatt er lov? Og om hva jeg evt. kan gjøre?

A. (15.07.2010)

Svar:

De har ikke lov til dette! Dersom de har tatt seg av ungene i den tro at de har vært forlatt, så må de i alle fall slippe sem løs når de kan klare seg selv. Det går an å spørre om det er dette som har skjedd. Dersom fuglene er tatt inn for å beholdes som "kjæledyr", så er dette ikke tillatt.

Roar Solheim (16.07.2010)

Hekke sessonger

Hei, igjen.
Når er hver enkelt hekke sessong som meisene har i året? Har hørt at det er rundt 3, men jeg vet ikke når. Er det andre fugler som har flere hekke sessonger?

M.K.D. (15.07.2010)

Svar:

Noen meiser og mange spurvefugler har 2 kull i løpet av sommeren. Meisene i Sør-Norge starter egglegging i alutten av april-begynnelsen av mai, og begynner da med neste kull kort etter at ungene fra første kull er selvstendige. Nå midt i juli kan de ha utfløyne unger fra annet kull, men jeg kjenner ikke til spurvefugler som har mer enn to kull på en sesong.

Roar Solheim (16.07.2010)

Fugle unger som husdyr???

Jeg hørte for noen år siden at det var en person (ønsker ikke å oppgi navn) som var veldig flink med fugler. Da han var 7-8 eller 9 år ble to kråker helt tamme til han, disse ble senere skutt av naboen.
Han ønsker no og gjennoppta dette. Han er 50-60 år og fortsatt like intrissert i fugler. Skal jeg fortelle ham at dette ikke er lov?

M.K.D. (15.07.2010)

Svar:

Ja, det bør du. Det er ikke lov til å ta inn viltlevende dyr og ha dem som tamme eller halvtamme dyr.

Roar Solheim (16.07.2010)

Forlatt måkeunge?

Hei
Det rusler en liten måkeunge rundt ved jobben. Den har fått fjær, men flyr ikke. Problemet er at den har valgt å bosette seg i et blomsterbed rett ved en vei. Skal jeg bare la den være og håpe på det beste, eller kan den flyttes?
Foreldrene er i nærheten.

N.J. (16.07.2010)

Svar:

La ungen være i fred - foreldrene passer på den.

Roar Solheim (16.07.2010)

Krykkje

Har nettopp vært i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Mener bestemt at vi så krykkjer som hekket der.Et par små kolonier. Vi rapporterte på artsobs.-og fikk grønn prikk. Da ble vi veldig usikre.Kan ornitologen hjelpe oss? Var det krykkje eller en annen fugl?

E.B. (15.07.2010)

Svar:

Det stemmer at det hekker krykkje i Rørvik i Vikna. Den grønne prikken kommer fram fordi den Lokale Rapport- og Sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Nord-Trøndelag ønsker å få innrapportert sikre hekkefunn. Disse blir da publisert i årsrapportene til komiteen i lokaltidsskriftet Trøndersk Natur.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Spettmeis

Spettmeisen murer igjen åpningen til rugeplassen. Hullet som er igjen er bare stort nok til at den selv kan smette ut og inn. Hva består murmassen av?

A.B. (16.07.2010)

Svar:

Murmassen til spettmeis består av våt leire som blandes med rot-trevler, mose, furunåler o.l. Gjødsel kan av og til erstatte leira.

Innsnevringen av flyvehullet hindrer konkurrenter fra å komme seg inn i kassa/hulrommet. Særlig er det stær som på denne måten forhindres i å ta fra spettmeisen hekkeplassen. Innsnevringen gjør også reirplyndring til en mer utfordrende oppgave.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Måse-unger.

Hei
Utenfor kontorbygget vårt her på Sotra har måsene alltid hekket oppe i skråningen. Den siste uken har jeg lagt merke til at der er 2 unger fra årets kull som går nede på parkeringsplassen under skråningen; de har sikkert flydd fra sine reir, landet på parkeringen under og kommer seg ikke der fra igjen; ikke flygedyktig ennå. Omtrent voksne størrelser, men grå dun/fjær. Jeg lurer derfor på; blir de fulgt opp av sine mødre, matet, komme seg på vingene igjen osv? Burde vi gi dem mat, eller klarer de seg på egen hånd?

T.B. (16.07.2010)

Svar:

De blir fulgt opp av sine foreldre. Det er ikke nødvendig at du gir dem mat.

Hos fiskemåke blir ungene flyvedyktige etter ca. 30 dager.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Rovfugl

Hei, lurer på hvilken fugl dette er. Det kan se ut som en Kongeørn, med kortere vingespenn, lengre stjert, færre styrefjær ytterst på vingene(5).

K. (16.07.2010)

Svar:

Dette ser ut til å være en voksen kongeørn.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Har de en sjangs?

Bor i Trøndelag, ved kysten, kupert terreng. Ryddet litt trær i går, osp og andre småbusker i hagen. Desverre viste det seg å være 5 fugleunger i et reir der, som havna på bakken. Satte reiret på plass i nabotreet, osp 1 m unna, og jeg antar det er en slags trost. (Måltrost eller ringtrost) Jeg hører en del fuglesang både i går kveld og nå i dag tidlig, men har ingen anelse om det er foreldrene. Jeg måtte plukke ungene opp fra bakken og legge de i reiret, så de har jo "min" lukt på seg. Ungene er bra ferske, noen har nesten ikke dun engang, mens noen har utviklet små blå fjær på vingene... De gaper villig, men jeg har ikke gitt de noe. Kun prøvd å lage et sterkere rede under det opprinnelige redet. Ikke ser jeg fugler som er til og fra der heller.. Kommer de stakkars tassene til å overleve? Bør jeg gripe inn...? Jeg var og titta på de i dag tidlig (kjempefort..) Jeg så i alle fall 3 nebb som lå vendt oppover. Har lest at noen fugler forlater reiret om de blir forstyrra i rugeperioden. Det kan vi trygt si disse har blitt. Er det noe jeg kan gjøre for disse små? Hvor lenge overlever de uten mat?

G.S. (16.07.2010)

Svar:

Du får bare krysse fingrene og håpe foreldrene finner de. Det er en håpløs oppgave å fôre opp ungene selv. De er uansett avhengige av foreldrene for å bli "preget" slik at de får et liv i naturen etter at de har blitt flyvedyktige. Hos mange arter fôres fugleungene også av foreldrene etter at de har blitt flyvedyktige.

De overlever ikke lenge uten mat, i hvert fall ikke mer enn 1-2 dager.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Havsule i trondheimsfjorden

Lurer på om det er observert Havsule i trondheimsfjorden.
Min svigerfar bor ved Strømmen i Rissa Kommune.
Han observerte en skadet Havsule i strømmen (Fuglefredningsområdet) Noen naboer prøvde å fange den, men de mislyktes. Så de valgte å skyte den.???

N. (14.07.2010)

Svar:

Det er observert havsule i Trondheimsfjorden, men det kan gå mange år mellom hver observasjon! Det er derfor en høyst uvanlig observasjon du rapporterer fra Rissa. Eksisterer det noen bilder av fuglen?

Dersom fuglen var alvorlig skadet var det riktig å avlive den. Men ikke ellers.

Magne Myklebust (15.07.2010)

Måser..

Hei.

Jeg lurer rett og slett på nårtid måsene er ferdig med å hekke og passe på ungene sine. Her jeg bor, går det ikke ann å gå utfor dørene da måsen er helt gal. Den stuper å skiter, rett å slett farlig. Hva kan man gjøre? HJELP.

L. (15.07.2010)

Svar:

Atferden til måkene tilsier at de har unger i nærheten. Ungene er flyvedyktige etter ca. 30 dager. Men allerede en uke etter klekking kan de ha gått et godt stykke bort fra reiret, noe som innebærer at du kanskje slipper unna angrepene ganske snart.

Magne Myklebust (15.07.2010)

skadet fugl (fløy på vinduet)

Hei!

Vi har en liten fugl som fløy på vinduet vårt i går. Den ble lagt i en pappeske i går kveld. Fuglen har fått brødsmuler og det er satt vann i en liten skål til den. Den er inne i stua. Jeg tror ikke den klarer å fly ennå. Fuglen har vel mest sannsynlig fått en hjernerystelse. Den kan flakse litt for å komme seg bortover, og den kan gripe med begge føttene. men er usikker på om den kanskje ikke kan stå på den ene foten. vet ikke om vingen er brukket, men fuglen ser hel ut. Ingen sår osv.

Jeg tror det er en gulspurv, men har lagt ved bilde slik at det kan bedømmes. nebbet er svart og den har sorte øyne.

I går lå den på ryggen/på siden og skalv. men det kan vel også være fordi den er veldig redd. I dag har den ikke ligget på ryggen, kun på sida/sittende. Virker som den har sovet en del også.

Skal den mates med noe annet enn brødsmuler?
jeg vet ikke en gang om den spiser eller drikker. har ikke sett at den har tatt til seg noe næring.

Har du noen tips til hvordan vi skal gå fram videre?
Bildet er tatt i dag. den ser ikke helt stødig ut... Men fuglen flytter seg rundt i pappesken. Hjertet dunker/den puster tydelig. Har ikke hørt noe kvitring.

Mvh Kristina

K. (14.07.2010)

Svar:

Dette er en rødstrupe unge. Den ser ut til å være skadet, og det kan være snakk om en indre skade - da kan dere ikke gjøre annet enn å vente på at den kvikner til. Rødstruper kan spise finsmuldrete kakesmuler, men det er helst små insekter som er dens viktigste føde. Hvis den kommer seg og sitter oppe av seg selv, skal dere bare slippe den ut, for denne er såpass stor at den nok kan finne mat selv. Den kan ha fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse, og da kan det enten gå bra, eller fuglen dør etter hvert fordi skaden er for stor. Det viktigste er at dere har tatt den inn slik at den er beskyttet mot katter, skjærer og andre som kan spise den.

Roar Solheim (14.07.2010)

kråker tar vipe ungene

lurer bare på hva dere syntesom at kråkene tar vipe unger. vi vil ha skutt premie på kråkene fordi de tar så mye viper og det er jo alt for mye kråker. hva mener dere?

N.N (14.07.2010)

Svar:

Ville fugler og pattedyr må få spise den maten som er naturlig for dem, det kan vi ikke legge oss opp i. Antall individer av de ulike artene regulerer seg selv i forhold til tilgjengelig næring, og det blir helt feil hvis vi skal bestemme hva som er et "normalt" eller "riktig" antall av hver eneste dyreart. Noe helt annet er det når vi slipper fremmede arter eller husdyr ut i naturen - da har vi et ansvar for å påse at de ikke skader eller dreper den ville faunaen, jfr. båndtvang for hunder, og helst burde det samme ha vært gjeldende for katter.

Roar Solheim (14.07.2010)

hubro

Hei! Var på jobb og reiste en ny linje på sotra torsdag 20 mai 2010. Holdt på å gå på en hubro som fløy av sted. Flott syn!
Synd det er planlagt utbygging på dette fine stedet

N.N (27.05.2010)

Svar:

Utbygging langs kysten er dessverre et stort problem for denne arten: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=550

Magne Myklebust (14.07.2010)

hva er dette for en and?

N.N (20.04.2010)

Svar:

Dette er nok en tamand. At det er stokkandgener i den er tydelig, men tamender kan ofte ha flere andearter som opphav.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Fuglering funnet

Katten har riktig mesket seg og spiste opp en fugl i går. Fant bare restene av litt fjør og bein da vi kom ut på verandaen, i tillegg til en liten merke ring. Klarte kun å lese Stavanger, men der er et nummer i tillegg. Regner med at den kanskje skal sendes inn til noen, men hvor ?

E.G.M. (21.05.2010)

Svar:

Det er Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum som skal ha beskjed om dette. Du kan rapportere ditt funn her:
http://www.stavanger.museum.no/default.aspx?ChannelID=1035&DocumentID=10498

Magne Myklebust (14.07.2010)

Hva slags ugle er dette ?

Denne uglen har hatt reir ikke så langt fra huset vårt i sommer. En dag jeg var ute fikk jeg øye på en av foreldrene.
Vet ikke om dette er hannen eller hunnen. Har lett etter bilder av våre ugler, men kan ikke finne noen som ser ut som denne. Hva kan dette være ?

V.A. (14.07.2010)

Svar:

Dette er en unge av hornugle. De tigger om mat med lyd som fra en 17. mai trompet, altså ganske pipende lyd.

Roar Solheim (14.07.2010)

Knoppsvane

Bur ved kysten på vestlandet(nord for Bergen). Vi har foret på et par knoppsvaner, sia juletider, inntil første dagene av mai har de vert her begge to å ete brød vi har gitt dei. Siden den tid har det kun komme en av dei. Kan det vere hekking som gjør at berre en av dei har kommet? Vi klarer ikke se forskjell på de to, men tror det er hannen som kommer. Hvor lang tid tar det før eggene evt. er klekket? Og ruger en av de hele tiden? Vi syns det begynner å ta lang tid før begge kom igjen med ungene. Håper på snarleg svar!!

N.N (11.06.2010)

Svar:

Det er sannsynlig at den ene fuglen ligger og ruger siden det kun er ett individ som dukker opp for å få mat hos dere.

Hos knoppsvane ruger begge kjønn, men hunnen mest. Eggene ruges i 34-38 døgn. Reiret er nok under konstant oppsikt av minst enn av fuglene.

Kjønnene er svært like, men hannens nebbknøl er større, særlig i hekketida. Nebbet til hannen er også sterkere oransjerødt. Generelt er hannen noe større enn hunnen.

Eggleggingen (normalt 5-8 egg) skjer i Norge fra slutten av april til midten av mai, så mot slutten av juni bør det være mulig at dere får se paret med ungene.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Orrfugl

Legger orrhøna i nærheten av der leiken foregår? Hvilken biptop å plass liker den?

J. (21.05.2010)

Svar:

Etter parringen (primært i «høneuka» i begynnelsen av mai) etablerer orrhønene leveområder av forskjellig størrelse fra noen få hundre meter til 4-5 km fra leiken. Her legges de 8-10 eggene i mai-juni og ruges av orrhøna i 25-27 døgn.

Reirplassen er på relativt tørr grunn i åpen skog (sjelden i tett skog), gjerne ungskog eller skogkanter, ofte på hogstflater dekket med kvister o.l.

Magne Myklebust (14.07.2010)

Kjøttmeis med skadet ben, eller medfødt deffekt ben.

Vi fant denne på bakken under et foringssted vi har utenfor husveggen. Det ene benet er deffekt sånn at den ike kan bruke det. Om det er en skade eller en medfødt skavank er vanskelig å si.
Vi har hatt den inne i ca. 2 døgn nå, og har foret den med eggeplomme fra en liten sprøyte (uten metall-spiss) og brød som er blødt opp i vann og karbonadedeig.
Den er i eget bur om natten som står i et mørkt varmt rom, og den er også i bur om dagen.
Den er også mye ute av buret og har begynt å fly korte distanser, og den har begynt å bli litt tillitsfull ved at den sitter på kroppen våres eller rett i nærheten. Den har også begynt å kvitre i korte serier.
Er det noen annen form for mat den kan få, og når er det forsvarlig å slippe den ut?
Det er et skjærepar som holder til hos oss, og det er mye beplantnig i form av trær og hekker, sånn at vi vil fort miste den av syne.
Har du noen forslag?

N.B.M.F. (13.06.2010)

Svar:

Dere kan gjerne holde denne fuglen i et par uker til. Så bør den få muligheten til selv å fly vekk, og å komme tilbake og hente mat dersom den trenger det. Meiseboller og knuste hasselnøtter er også flott meisefor når ungenblir stor nok til å kunne hakke på slikt.

Roar Solheim (13.07.2010)

Hveteboller

Hadde en del hveteboller i fryseren - har aldri hatt så mange fugler på balkongen tidligere. Når det er tomt sitter både voksne og unger og kvitrer (for å få mer?). Bør jeg slutte med dette?

K.V. (14.06.2010)

Svar:

Nei, for all del! Bare for med hveteboller hvis fuglene liker dette!

Roar Solheim (13.07.2010)

fordøyelse

Jeg lurer på noe. Fugler som høns fordøyer jo maten ved hjelp av muskel magen og småstein. Men hvordan fordøyer da småfuglene og rovfugler maten sin? Er det på samme måte eller hva?

I.G. (15.06.2010)

Svar:

En del frøspisende småfugler (finkefugler) plukker små grusbiter som hjelper til å male opp maten, akkurat slik høns gjør. Men rovfugler har så sterk fordøyelse at magesyren løser opp det meste. Hår og knokler gulpes opp i en gulpebolle etter at maten er fordøyet.

Roar Solheim (13.07.2010)

"Hoppende fugler"

Vi er noen kamerater som har kommet opp i en liten fuglediskusjon. Det påstås at det kun er spurven som hopper, alle andre fugler "går". Jeg mener at ihvertfall trosten også hopper. Noen innspill på dette?

R.I. (22.06.2010)

Svar:

Det er mange spurvefuglarter som hopper med samlede bein. Troster og trostefugler hopper, mens f. eks. stær og erler går. Kråkefugler kan både gå og hoppe. Generelt pleier de fleste bakkelevende fugler å gå (vadefugler, ender, hønsefugler), mens trelevende arter oftest hopper. Spetter som sitter på bakken, hopper.

Roar Solheim (13.07.2010)