Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 832 til 43 881 av totalt 49 778 spørsmål «forrige neste»
Sotsnipe
jeg har registrert Sotsnipe på Øyerfjellet nå i uke 29/10. Da jeg fant ut hvilkie fugl jeg hadde sett, så jeg samtidig at den ikke er vanlig i disse trakter. Stemmer det?
B.T. (25.07.2010)
Svar:
Kan det tenkes at du har forvekslet denne arten med rødstilk? Det er en langt mer sannsynlig art på stedet du nevner. Sotsnipene hekker bare langt nord i Skandinavia, og under trekket pleier de ikke å bli sett i fjellet.
Roar Solheim (26.07.2010)
Knopsvaner, fiskeørn, hortulan
1) Vi har i år på Sørlandet sett mange knopsvanepar uten unger, eventuelt bare ett avkom. Tidligere var det alltid flere svanekyllinger. På holmen hvor vi har hytte har det de senere årene vært et fast reir, men ikke i år selv om svaneparet er her. Er det spesielt problematisk for knopsvanene i år?
2) Det har i mange år vært et fiskeørnreir ved Trysfjorden, i Søgne, men i år har jeg ikke sett at det har vært ørn der. Er det sannsynlig at det er permanent forlatt eller kan vi vente at de kommer tilbake?
3) Var oppe i heiene ved Lindåsen i Søgne nylig og så en flokk fugler som svirret rundt. Fikk fanget opp en i kikkerten og mener det kan ha vært en hortulan. Kan det stemme? Det var åpent lende med blandet spredt skog,mest furu og bjørk.
P.A.J. (25.07.2010)
Svar:
Flere har meldt om knoppsvanepar med få eller ingen unger i år, utenfor Grimstad har vi også et svanepar med bare en unge, så knoppsvanene har åpenbart hatt problemer flere steder. Men jeg vet ikke hva dette kan skyldes. Fiskeørnene du nevner kan være borte i år fordi en av fuglene kan ha dødd, og en ny partner har valgt en annen reirplass. Men det kan også være at fuglene bare har brukt et annet reir i år, og at de et senere år kan komme tilbake til det gamle reiret. Du har neppe sett hortulan, fordi den er meget sjelden i Norge nå, og finnes bare på et fåtall steder på østlandet. I tillegg ser du ikke denne fuglen i flokker på denne tiden av året, så vidt jeg kjenner til, så dette har nok vært en anne fugleart uten at jeg kan si hvilken.
Roar Solheim (26.07.2010)
Syk Skjære.
Lurer bare på hva som kan feile denna Fugelen. Kom å rappa Grillmat hos oss i går. Såg ikke ut som den var hemmet av skavankan den hadde.
R.O.9.F. (25.07.2010)
Svar:
Ja, denne skjæra er åpenbart av de mer uvanlig utseende fuglene jeg har sett!!! Den ser faktisk mest ut som en gribb, så rapping av grillmat var kanskje ikke det mest uventede den kunne foreta seg (?). Overnebbet er forlenget med unormal vekst. Dette er noe en av og til kan se hos forskjellige arter. Hvorfor det skjer, vet jeg ikke, men enkelte fugler kan klare å leve med slike skavanker dersom nebbet ikke vokser til helt uproporsjonale former. Det fjærløse hodet kan skyldes samme årsak (genetikk eller sykdom - jeg vet ikke hva som ligger bak), men det kan også være to ulike årsaker til abnormt nebb og fjærløst hode. Hold øye med denne fuglen og se hvor lenge den klarer seg, eventuellt også om den etterhvert får fjær på hodet!
Roar Solheim (26.07.2010)
sothøne
heter hannen sothane? jeg har aldri hørt noe annet enn høne om denne arten
U. (26.07.2010)
Svar:
Godt spørsmål! Nei, sotHANE er ikke et etablert uttrykk, men kunne godt ha vært det, dersom det hadde vært mulig å se forskjell på hann og hunn hos denne arten. Siden begge kjønn er like, så hater arten bare -høne til etternavn. Det samme gjelder sivhøne, mens det hos brushane er mulig å se forskjell på begge kjønn, og følgelig heter de brushane og -høne.
Roar Solheim (26.07.2010)
Hvilken rovfugl?
Hei
Var i Jotunheimen og gikk tur med bikkja.
Plutselig flyr tre rovfugl opp og begynner å sirkle
over meg,mens de skriker, med en litt falmende plystrende lyd.De skulle tydeligvis skremme meg vekk, noe de klarte.
Den største hadde kanskje et vingespenn på 1 m pluss! I tilegg hadde de en sort stor ring ,midt under hver vinge!
Vingene var vel ganske rektangulere.
Hvet du hvilken fugl dette er?
S. (26.07.2010)
Svar:
Ja, dette er fjellvåk - de varsler med mjauende, pipende lyder når du kommer i nærheten av reir eller unger. Siden du så tre fugler, var det kanskje en eller to voksne, og en eller to unger som var flyvedyktig.
Roar Solheim (26.07.2010)
Art ?
Hei.
Jeg har godt besøk på fuglebrettet hver dag, og gleden er stor om jeg ser en ny art. Forleden kom det en liten krabat som jeg ikke finner ut av. Størrelse som en liten pilfink. Spraglet hode, hals og buk. Den har endel grønnt, men jeg synes ikke den liknet grønnfinken (som spiser mye solsikkefrø her hver dag)I tillegg var den så liten og slank. Mvh Yngve Sveum
Y.S. (24.07.2010)
Svar:
Dette er en grønnsisik.
Du kan lese mer om grønnsisik her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12077Magne Myklebust (25.07.2010)
Svale- og tårnseilermat: hva er luftplankton?
Hei!
Jeg har hørt at tårnseilere og svaler flyr så høyt fordi de jakter luftplankton. Men hvilke arter av insekter el. annet inngår i dette luftplanktonet, og hva lever de av midt i lufta?
J.H. (22.07.2010)
Svar:
Mange små insekter spres med vinden, så når de er høyt oppe i lufta er det ikke for å finne mat, men de har blitt sopt opp av vinden. Også mange edderkopper sprer seg som små ved å sende en lang silketråd opp i lufta, og som vinden tar tak i og blåser avsted med edderkoppen i enden. Slike småkryp slukes av mange av fuglene. Det er alle disse småkrypene som kalles for luftplankton.
Roar Solheim (23.07.2010)
spurv?
Hei!
For noen dager siden var det en merkelig liten fugl på balkongen min. Den minte om gråspurv/pilfink, men hodet hadde en svart "hette", som minte om den typen hette som blåmeisen har i fasong. Den var ikke så folkesky, men virket samtidig litt forvirret og det var kanskje derfor den ikke fløy med det samme. Har lurt veldig på hva slags fugl dette var. Bor i Oslo. Jeg fikk desverre ikke tatt bilde av den, og har ikke sett den igjen.
M.V. (22.07.2010)
Svar:
Kanskje du har sett en munk - sjekk denne i en fuglebok. Hannen har svart hette, hunn og ungfugler har rustrød hette.
Roar Solheim (23.07.2010)
er dette ørn?
den ble sett ved tynset i hedmark
Ø. (21.07.2010)
Svar:
Dette er ikke en ørn, men bildet er så mørkt at det er vanskelig å si hvilken rovfugl det er. Mest sannsynlig er det kanskje at det dreier seg om en musvåk.
Roar Solheim (23.07.2010)
Fugleart..Men Hvilken?
Heisann Eg Kom Plutselig over ein fugl..Som Låg død på bakken..Tror det var ein ringduetrost..men er ikke 100% Sikker, Håper du veit det:):).
F. (23.07.2010)
Svar:
Dette er en ungfugl av en måltrost.
Roar Solheim (23.07.2010)
Hvilken andeart??
Hello eg såg ein and i dyreparken i kristiand eg eg veldig interessert i hvilken art!Takk for Svar:):).
F. (23.07.2010)
Svar:
Dette er en kanadagås.
Roar Solheim (23.07.2010)
Andeart!!:)
Her er einda ein art eg lurer på:))
F. (23.07.2010)
Svar:
Dette er en grågås.
Roar Solheim (23.07.2010)
Hvilken fugl er dette?
Dårlig bilde, men håper noen kan hjelpe meg.
M. (04.06.2010)
Svar:
Det er utfordrende å bedømme art ut fra bildet, men fuglen er mest sannsynlig en musvåk. Den viser temmelig markerte vingeknoker og tydelig knekk på bakkanten av vingen i glideflukt. Det er typisk musvåk, vepsevåk har gjerne rettere bakkant og mindre vinklete knoker når den glir. En vepsevåk burde også vist en fyldigere hånd, spissere og lengre hode, og en lengre, mer gradert hale. Dette ser ut som en musvåk i glideflukt.
Du kan lese mer om musvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3776Magne Myklebust (23.07.2010)
Hybrid Canadagås/hvitkinngås
Har sett en flokk med kanadagjess sett en fugl som skilte seg ut. Den hadde fargerTegninger på hode som var identisk med hvitkinngås, mens resten av kroppen var som en vanlig kanadagås. Størrelsen var som på de andre fuglene, men den lå hele tiden litt for seg selv i forhold til resten av flokken.
T. (22.07.2010)
Svar:
Det kan nok ha vært en hybrid mellom kanadagås og hvitkinngås du har sett.
Her kan du se bilder av slike hybrider: http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/image.aspx?obsid=4809306
http://www.artportalen.se/birds/uttag_obstabell.asp?art=856&art_leaf=True&bild=trueMagne Myklebust (22.07.2010)
FUGLEFOBI
På altanen min kommer det skjærer, da kan jeg ikke være der.
Hvordan kan jeg bli kvitt de en gang for alltid?
T. (22.07.2010)
Svar:
Det er umulig å bli kvitt skjærene en gang for alltid.
Du må på en eller annen måte bare venne deg til det. Skjæra har også sin plass i naturen.Magne Myklebust (22.07.2010)
Hvilke fugler har vi hengende over hytta?
Hei! Vi har tre flotte fugler som henger høyt over hytta vår på Tjøme i Vestfold. Vi håper dere kan si oss hvem vi har besøk av?
Vennlig hilsen Tomm og Tine
N.N (21.07.2010)
Svar:
Dette bildet viser en musvåk. Det er en av de vanligste rovfuglartene på Østlandet.
Dere kan lese mer om musvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3776&vis=Magne Myklebust (22.07.2010)
Er dette en måke ?
Vi har ei tjønn like ved hytta vår i Tydal ca. 740 m o/h i Sør-Trøndelag. To vanlige måker hekker ved vannet og når ørn eller våk kretser over er det ett svare til bråk. Men i den siste måneden har vi observert en hvitgrå fugl som vi først trodde var en liten måke, men den oppførte seg helt annerledes. Den " flakser" hit og dit ved bredden, står stille i lufta med hurtige vingeslag like over vegetasjonen, forflytter seg hurtig opp til tretopphøyde hvor den igjen står stille akkurat som den spiser av insektsvermer. Vingeslagfrekvensen er imponerende hurtig når den står stille i lufta. Vi har også opbervert at den står stille i lufta over tjønna, stuper ned og fanger ett eller annet ( fisk ? ) i vannskorpa. Hvilken fugl kan dette være ? Den flyver helt annerledes enn måker og har spissere vinger, er mindre men forholdsvis lik i fargen. Lys både over og under.
T.V. (21.07.2010)
Svar:
Dette er nok en terne, og det er rødnebbterne som finnes i Tydal.
Du kan lese mer om rødnebbterne her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4707Magne Myklebust (22.07.2010)
Hvilken art?
Denne stakkaren fløy rett i vinduet med et stort smell idag. Hvilken art er det?
T. (21.07.2010)
Svar:
Dette er en årsunge av dompap. Den mangler den svarte hetta til de voksne. Etter 4-5 måneder ser de imidlertid ut som foreldrene.
Du kan lese mer om dompap her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12155Magne Myklebust (21.07.2010)
Ærfugl
Hei,
har i dag begynt å videreføre en gammel tradisjon i min familie, nemlig å lage ehus. I den forbindelse lurer jeg på om det finnes en relativt fersk bestandtelling av e i Saltstraumområdet?
J.E. (17.07.2010)
Svar:
NOF Bodø lokallag teller ærfugl i februar/mars hvert år i Saltenfjorden. Tellingene har blitt utført i flere tiår. Dette skjer på oppdrag fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Bestanden viser en nedadgående trend.
Magne Myklebust (21.07.2010)
Spurv
hvor lenge hekker spurv?
N.N (21.07.2010)
Svar:
Gråspurven kan legge 2-3 kull i løpet av en hekkesesong, gjerne med første kull i april, andre i slutten av mai og det tredje i juli. I skrivende stund er det altså absolutt mulig at en del gråspurver er opptatt med egglegging i Norge.
Rugetiden er 13-14 døgn, og rugingen begynner når kullet (vanligvis 4-5 egg) er fullagt. Reirtiden er 13-17 døgn.
Du kan lese mer om gråspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11628Magne Myklebust (21.07.2010)
Ringmerking
Jeg mente fiskemåke. Beklager.
H.P. (20.07.2010)
Svar:
Det var nok mer sannsynlig. Det er jo en vanlig hekkefugl på Frøya, i motsetning til hettemåke. Denne er såvidt meg bekjent ikke registrert hekkende på Frøya.
Magne Myklebust (21.07.2010)
Kileform på bråkete snipe
Er det andre enn gluttsnipen som har hvit kile på "overkroppen" (ned mot stjerten). Det var en snipe som rømte oppi et tre (Indre Namdal for et par dager siden) og avga en vedvarende høy "plytting", lenge etter at jeg var ute av syne, ikke ulik den "alarm call" som er gjengitt her: http://www.xeno-canto.org/europe/species.php?query=gen:Tringa+species:nebularia
K. (20.07.2010)
Svar:
Det er noen andre vadefugler som har denne hvite kilen, f.eks. rødstilk, sotsnipe og lappspove. Fra det området din observasjon kommer fra er imidlertid gluttsnipe og rødstilk de klart mest sannsynlige. Dersom fuglen også hadde brede hvite vingebakkanter var det en rødstilk. Hvis ikke, var det nok en gluttsnipe. Varsellåtene til disse to artene er ganske like.
Magne Myklebust (21.07.2010)
Mating vår og sommer?
Har hatt stor glede av å fore og se på fugler i vinter. Er det noe i veien for å fortsette, om enn i et litt mindre omfang? De finner vel mat i naturen selv om de kan finne solsikkefrø og nøtter ved huset mitt?
A.K. (10.04.2010)
Svar:
Fuglene finner maten i naturen selv, og det er på ingen måte nødvendig å fortsette fuglefôringen utover sommeren. På den annen side er det ikke skadelig om du fortsetter å fôre heller, såfremt du er nøye på renhold av fuglebrett og frøautomater.
Magne Myklebust (20.07.2010)
Svart-hvit fluesnapperens hekkebiologi
Hei. Hvor lenge varer hekkingen for denne arten, og når er ungene vanligvis ute av redet i fjellet i sørnorge? Jeg har nemlig en kasse i Valdres som nå er ubebodd, men det er tydelig tegn til hekkingen eller forsøk på dette. Jeg vet at en sv fluesnapperhann sang i nærheten av kassen i våres, og hvite fjær og tørt gress i kassa kan tyde på hekkeforsøk av denne.Kan hekkingen være avsluttet alt nå? I nærheten har jeg en annen kasse som nå har kjøttmeis på reir; kan det være at sv fluesnapperens har blitt fortrengt?
J.H. (12.07.2010)
Svar:
I Sør-Norges fjellskoger begynner svarthvit fluesnapper å legge egg i begynnelsen av juni. Normalt legges 5-7 egg som ruges i 13-15 dager. Ungene blir i reiret 15-16 dager.
Eggene legges som regel med ett døgns intervall, og rugetiden angis som antall dager fra sist lagte til sist klekte egg. Det går altså 28-31 dager fra siste egg er lagt til ungene er ute av reiret.
Hekkingen kan definitivt være avsluttet 12. juli. Dersom et kull på fem egg var ferdiglagt 7. juni, ville ungene ha forlatt kassa i perioden 5.-8. juli.
Svarthvit fluesnapper og kjøttmeis kan fortrenge hverandre i kampen om hekkeplasser, vanligvis er kjøttmeisen den tapende part.
Du kan lese mer om svarthvit fluesnapper her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9625Magne Myklebust (20.07.2010)
kråke vs katt
Jeg har en katt som blir voldsomt plaget av en kråke. Kråka står foran katten og skriker voldsomt. Når katten så løper mot meg for å komme inn flyr kråka etter og dukker ned mot katten som om den går til angrep. Jeg regner med at katten min skal klare å forsvare seg om den blir skikkelig angrepet. Verre er det med den infernalske skrikingen til kråka. Jeg er redd naboene reagerer og jeg mener det er indirekte min feil da det er min katt. Det rare er at jeg har to katter, men kråka er bare på den ene. Er det noe håp om at dette roer seg ned? Evnt er det noe jeg kan gjøre for å få en slutt på det?
Mvh Hege
H. (09.06.2010)
Svar:
Hvorfor kråka bare velger den ene katta vet jeg ikke. Det som er rimelig sannsynlig er at kråka nok hadde unger i nærheten. Da reagerer de slik mot predatorer.
Magne Myklebust (20.07.2010)
Grønnfink uten hodefjær
Hei,
har observert foringsautomatene våre i et halvt år nå, og har hyppig besøk av to grønnfink-par. De har imidlertid vært borte en stund i våres - kanskje i rugetida? - og er nå tilbake. Den ene hannen har i mellomtiden mistet fjærene på hodet, og er svært aggressiv! Regner med det er sykdom/parasitt, men skal vi ev slutte å fore en liten stund for å hindre spredning til andre fugler?
L.B.A. (18.07.2010)
Svar:
Det er neppe en sykdom som spres på fuglebrettet som har ført til at den ene hannen har mistet fjærene på hodet. Hva som har forårsaket dette vet vi ikke.
De fleste slutter å fôre fuglene i mars-april, da fuglene godt klarer seg selv i sommerhalvåret. Det er imidlertid ikke skadelig om du fortsetter å fôre om sommeren. såfremt du husker på renhold av fuglebrett og frøautomater.Magne Myklebust (20.07.2010)
Ringmerking
Hei. Jeg bor på frøya.. Vet du av noen ringmerkere i nærheten :)? Vi skulle ha ringmerket en hettemåkeunge :)
H.P. (20.07.2010)
Svar:
Det er svært interessant dersom det hekker hettemåke på Frøya. Det vil i så fall være en nye hekkeart for kommunen. Hvor på Frøya er dette?
Det bor dessverre ingen ringmerkere på Frøya.Magne Myklebust (20.07.2010)
Fuglelyd
Fuglelyd
Hei!
Jeg bare lurer på en fuglelyd og om jeg skal sammenligne den med noe, vil jeg si at det hørtes ut som en slik gammaldags skrivemaskin. Altså de tastetrykka.
Kan du si hva det er?
Markus (03.07.2010 21:23)
Kan du gi litt mer informasjon? Hvor i Norge er dette, når på døgnet hører du fuglen, er det i skog eller sitter fuglen på bakken, og hvor raskt kommer disse lydene ( er det enkeltvis, eller kommer de regelmessig som en knatring?)?
Roar Solheim (05.07.2010 11:36)
Det er lenge siden jeg har hørt den nå. Tidlig på våren i Moss/Østfold. Etter hva jeg kan huske så var det formiddagen. Vet ikke hvor fuglen sitter og har ikke sett den. Lydene kommer regelmessig som knattring.
M. (20.07.2010)
Svar:
Uten å være helt sikker, så vil jeg foreslå rødstrupe. Denne arten har en kontaktlåt som kan være slik som du beskriver.
Du kan lese mer om rødstrupe her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9703&vis=Magne Myklebust (20.07.2010)
Navn på and?
Hei så i dag en fugle "and" som jeg ikkje har sett før, vet du va dette er,
N.N (13.04.2009)
Svar:
Dette er en krikkand. Fuglen er en hann.
Du kan lese mer om krikkand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3491Magne Myklebust (20.07.2010)
Mål til tårnfalk-kasse
Hei!
Jeg har tenkt å lage en kasse til tårnfalk, og lurer på hvilke mål kassen skal ha. Tar utgangspunkt i tegningen på denne siden: http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
J.H. (20.07.2010)
Svar:
En tårnfalkkasse bør være på størrelse med en andekasse, men åpningen bør være større. Hvis du lager en plankekasse med ca 30 x 30 cm bunnmål, kan den være ca 50 cm høy. Da lar du frontveggen slutte 30 cm opp, slik at åpningen blir 20 cm høy og 30 cm bred. Kassa bør henges opp i kanten av jaktområder, som hogstflate, jorde eller engmark med beitedyr (som holder gresset kort). Kassa kan gjerne henge 7-8 m over bakken i en frøfuru på et hogstfelt. Husk ca 10 cm tørr råtestubbeflis i bunnen av kassa.
Magne Myklebust (20.07.2010)
Spørsmål:
Hei
Trives Spurvehauk i ospeskog?
B.E. (19.02.2010)
Svar:
Spurvehauken er allsidig, og trives i nesten all slags skog. Spesielt ser den ut til å foretrekke blandingsskog i variert landskap med innslag av kulturmark. Reiret legges gjerne i tett skog, gjerne i yngre plantefelt av gran og furu.
Du kan lese mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716Magne Myklebust (20.07.2010)
Art
Hei !
Kan du identifisere denne fugelen :)? Observert i Juli, denali NP.. Alaska
Takk på forhånd :=)
M. (19.07.2010)
Svar:
Dette er en bjørkespurv (American Tree Sparrow, Spizella arborea).
Magne Myklebust (20.07.2010)
Svartryggerle?
Hei!
Er dette en svartryggerle? Så den i hagen i dag i Stavanger området.
S. (19.07.2010)
Svar:
Med den ryggfargen tror jeg vi trygt kan si at dette er ei svartryggerle.
Dette er en underart av linerle, og den opptrer hyppigst hos oss i Rogaland og Vest-Agder. Antallet svartryggerler i Norge øker dersom det i mars-april er sørvestlige vinder på trekket.Magne Myklebust (20.07.2010)
usikker på denne
hvilken fugl er det? den fløy i sirkel veldig høyt på himmelen
H. (19.07.2010)
Svar:
Dette ser ut som en ravn.
Du kan lese mer om ravn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11507Magne Myklebust (19.07.2010)
lundfuglen
Hvor mange døgn ruger lundfuglen?
P.G. (19.07.2010)
Svar:
I følge Svein Haftorns bok Norges Fugler (1971) ruger lundene 40-45 døgn. Ungene blir 43-52 døgn i reiret.
Magne Myklebust (19.07.2010)
Spørsmål:
Var til fjells, og observerte en heipiplerke og en stærunge(Tyinkrysset), de satt på en strømledning. Heipiplerken virket stresset og veldig opptatt av stærungen, den holdt seg tett inntil i de minuttene vi observerte dem. Er det noen som helst mulighet for at den var "fostermor"- eller er det bare gjøken som legger egg i andres reir?
I.L.K. (17.07.2010)
Svar:
Dette har nok vært en tilfeldighet, ja. Stærunger blir ikke fostret opp hos andre arter - i Norge er det bare gjøk som utnytter andre arter som fosterforeldre.
Roar Solheim (18.07.2010)
Albatross?
På seiltur fra Jomfruland til Svenner 15.07.10, rett sørvest for Tvistein fyr, så vi en stor hvit fugl komme mot oss. Den var mye større en ei måke, og jeg tenkte det kunne være ørn. Da den passerte bare 10-20meter fa båten, så jeg at hodet og nebbet var som en albatross, ikke "ørnklo-nebb", kroppen var helt hvit med svart brem ytterst på vingene. Stort vingespenn. Vind opp mot 13sekm, grov sjø, den seilte 5m over vannflaten. Tenkte med en gang det var en albatross. Søker på nett når kommet hjem, ser at kroppsfasongen var akkurat slik som albatross, men klarer ikke finne en som er helt hvit med svart brem ytterst. Ser også at det kun sporadisk har vært obervert i Norge. Kan det kanskje ha vært en albatross, eller finns det andre fugler i Norge som likner?
K.Ø. (18.07.2010)
Svar:
Du har sannsynligvis sett en voksen havsule - sjekk denne.
Roar Solheim (18.07.2010)
Fant 4 egg på mørkloftet, hvilken fugl?
Hei,
Vi har en hytte på Storlien i Åre i Sverige, ca. 700 moh.
En hakkespett lagde et ca 15 cm stort hull i veggen til mørkloftet. Jeg tettet hullet for en uke siden og da jeg skulle opp på mørkloftet fant jeg 4 store grønne egg i et reir i isolasjonen. Det var ingen fjær e.l. i reiret. Eggene er på størrelse med hønse egg, er helt ensfarvet grønne og er litt butte i endene. Hvilkne fugl kan dette være? Hytta ligger ved bar/løvskog og ved vann.
H.K.F. (18.07.2010)
Svar:
Dette kan se ut som kvinandegg. Kvinanda er en hullruger som hekker i gamle svartspettreirhull, fuglekasser o.l.
Roar Solheim (18.07.2010)
Due?
Jeg har i dag observert det som må være en due i hagen vår i Lyngdal, Vest-Agder. Den ligner imidlertid ingen av duene jeg finner i bøkene. Hva slags fugl er dette?
K. (18.07.2010)
Svar:
Dette er en tamdue, de kommer i mange fargevarianter.
Roar Solheim (18.07.2010)
Måkemor spiser opp igjen maten til kyllingen sin
Hei, vi ser utenfor vinduet her at en måkemor gulper opp mat til kyllingen sin, men den samme moren spiser opp igjen maten, slik at ikke kyllingen får noe.. Hvorfor gjør hun det? Hun har landet flere ganger og gjort det samme.
L.E.S. (23.06.2010)
Svar:
Ikke helt lett å si. Kanskje ungen er skadet og ikke klarer å spise? I så fall vil måka spise opp igjen maten selv. Den kan også være engstelig, og spise maten for at ikke andre skal stupe ned og snappe den unna. Men det er ikke vanlig at en måke gulper opp og spiser maten selv flere ganger etterhverandre.
Roar Solheim (17.07.2010)
SVALEREIR
DE HAR FORLATT REDET. KAN REIRET FJERNES?
N.N (17.07.2010)
Svar:
Dersom du kan se at det ikke har kommet nye egg i reirene, og svalene er borte, så går nok dette an å gjøre nå.
Roar Solheim (17.07.2010)
Hva slags fugl
På Tomasvatn, lengst sør i Nordland, i ca. 300 moh, i glissen blandingsskog, typisk multeterreng, "møtte" jeg en fugl jeg ikke har sett før. Den var litt større enn en trost, men ikke så stor som en skjære. Den var trolig grå/gråbrun, med lang stjert. En slank, vakker fugl.
Den laget en lang, skrapende lyd, ca. 2 sek. med ca 5 sek mellomrom. Da jeg "møtte" den stoppet den opp og sto i ro i luften 2 - 3 sek. før den satte seg i et tre i nærheten, ca 30 m unna, og der satt den en stund og så på meg.
N.E.Ø. (17.07.2010)
Svar:
Dette er en varsler - flott bilde! Det ser ut til å være en ungfugl - det er nok derfor du har kommet så nær. Ellers er disse fuglene ganske sky.
Roar Solheim (17.07.2010)
Spurvehauk?
Har lurt på det helt siden jeg tok bildene i fjor; har ikke blitt særlig mye klokere etter å ha sjekket flere fuglebøker.....
Bildene ble ikke noe særlig, men håper dere kan hjelpe meg!(vedl. det beste bildet)
På forhånd takk!
S. (16.07.2010)
Svar:
Ja, dette er en spurvehauk. Det ser ut til å være en ungfugl.
Roar Solheim (16.07.2010)
stær og kjøttmeis
kan stæren finne på å raide reder og spise kjøttmeis unger? jeg har en fuglekasse med webkamera i som det bor kjøttmeis i, og en stær er stadig innom og titter. Jeg lurer også på, er det hann eller hunn stæren som bygger rede?
V.N. (24.05.2010)
Svar:
Stæren spiser ikke fugleunger, og jeg er heller ikke kjent med at den som vendehalsen kan kaste ut egg og unger fra okkuperte fuglekasser. Stæren spiser småkryp og planter. Av småkryp kan den spise meitemark, snegler, edderkopper, tusenbein og insekter.
Den var vel innom kassa for å se om det var ledig for en ny leieboer. Det er stærhannen som samler sammen reirmaterialet og bringer dette til reiret. Der overtar hunnen ansvaret for utforming av reiret.Magne Myklebust (16.07.2010)
Fugler som spiser mye mygg og knott? Svaler?
Vi bor på gård og her var det tidligere endel svaler. De ble nok borte fordi vi i uvitenhet lukket døra inn til en garasje de hadde tilhold i taket. Vi har hørt at svaler spiser mellom 3500 og 7000 knott i døgnet, og her er mange å ta av. Hva slags fuglekasser eller reiranordninger kan vi sette opp for å ønske svalene velkommen tilbake? Er det andre fuglearter som også spiser store mengder mygg og knott som vi kan henge opp kasser til?
E. (15.07.2010)
Svar:
Reir for taksvaler får du kjøpt hos vår salgsbutikk Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610021
Du får også kjøpt reir av låvesvale hos Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610020
Det samme er tilfelle for tårnseiler: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610031
De kassehekkende spurvefuglene tar store mengder insekter i løpet av en sommer. Det er lurt å henge opp kasser for svarthvit fluesnapper og meiser for å holde insektbestandene noenlunde i sjakk. Her finner du oppskriften på fuglekasser dersom du vil lage dem selv: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Alternativt kan du også kjøpe fuglekasser hos Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!fugl_kasser_foring!rugekasse!&VS=liste&VL=T&rstadv=JMagne Myklebust (16.07.2010)
kjøttmeisunge
Hei, fant en fin og uskadet kjøttmeis unget som var falt ut av redet og ned på gresset. Den flyr 20 cm bortover og 10cm høyde. Den er fin i fjær og tegninger. Var det riktig å legge den opp i kassen igjen?
R.H.K. (04.06.2010)
Svar:
Har slike unger falt ut av redet, eller er de flyvedyktige og har forlatt kassa for godt? Det er vanskelig å si. Du gjør i hvert fall ikke noe galt dersom du legger den tilbake i kassa, da vil den jo bare på ny forlate kassa dersom den var flyvedyktig.
Det som er viktig er at man aldri tar med seg fugleunger hjem: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492Magne Myklebust (16.07.2010)
Gås
Hvordan kan man se forskjell på grågås, sædgås og kortnebbgås?
P.B. (14.07.2010)
Svar:
Kortversjonen er som følger: I flukt skal du konsentrere deg om vingene. Grågåsa har lyse framvinger som står i kontrast med mørkere bakvinger og en mørk rygg. Kortnebbgåsa har lyst blågrå vinger og en lys rygg. Det er langt mindre kontraster på oversiden av en kortnebbgås i flukt enn hos grågås. Kortnebbgåsa fremstår som mørkhodet og korthalset i flukt. Sædgåsa er den mørkeste av de tre artene, og oversiden av vingene og ryggen er mørke.
Grågåsa er betydelig større enn kortnebbgåsa, og har lengre hals. Sædgås opptrer i to underarter, og fugler fra underarten fabalis er større enn kortnebbgås, mens fugler fra underarten rossicus er omtrent like stor som kortnebbgås. Bare de største individene av fabalis-underarten til sædgås er jevnstore med grågås.
Når fuglene sitter skal du konsentrere deg om halslengde, ryggfarge, nebbfarge, nebblengde og ikke minst beinfarge. Beina til sædgåsa er guloransje, og skiller seg markant fra de mer rosa beina til grågås og kortnebbgås. Grågåsa har et kraftig og langt rosa-oransje nebb. Den korthalsede kortnebbgåsas nebb er kort og butt, og er overveiende svart med et rosa bånd over ytterdelen. Hos sædgås av underarten fabalis er nebbet langt, og det er kortere hos sædgås av underarten rossicus. Nebbfargen hos sædgås er guloransje og svart, og dekningsgraden av de to fargene varierer mye.Magne Myklebust (16.07.2010)
Fugl
Er der noen fugler som får unger på vinteren.?? Eller legger egg på vinteren. ?? :)
H.P. (14.07.2010)
Svar:
Kattugler kan i ekstreme tilfeller legge egg midt på vinteren. Korsnebber hekker midtvinters, når tilgangen på konglefrø er størst.
Roar Solheim (16.07.2010)
Spørsmål:
Forleden dag oppdaget jeg at noen i nabolaget har to måkeunger sammen i en liten hønsenetting som såvidt rommer dem begge. De står utenfor huset med lite vern mot regn og vind. Igår hadde de med seg den ene ut, og jeg tenkte at de kanskje skulle slippe den fri. Måkeungen lettet, og jeg tenkte "jippi", men til min store forskrekkelse ble den plutselig dratt tilbake av at tau som de hadde festet den i. Jeg lurer på om dette i det hele tatt er lov? Og om hva jeg evt. kan gjøre?
A. (15.07.2010)
Svar:
De har ikke lov til dette! Dersom de har tatt seg av ungene i den tro at de har vært forlatt, så må de i alle fall slippe sem løs når de kan klare seg selv. Det går an å spørre om det er dette som har skjedd. Dersom fuglene er tatt inn for å beholdes som "kjæledyr", så er dette ikke tillatt.
Roar Solheim (16.07.2010)
Hekke sessonger
Hei, igjen.
Når er hver enkelt hekke sessong som meisene har i året? Har hørt at det er rundt 3, men jeg vet ikke når. Er det andre fugler som har flere hekke sessonger?
M.K.D. (15.07.2010)
Svar:
Noen meiser og mange spurvefugler har 2 kull i løpet av sommeren. Meisene i Sør-Norge starter egglegging i alutten av april-begynnelsen av mai, og begynner da med neste kull kort etter at ungene fra første kull er selvstendige. Nå midt i juli kan de ha utfløyne unger fra annet kull, men jeg kjenner ikke til spurvefugler som har mer enn to kull på en sesong.
Roar Solheim (16.07.2010)