Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 787 til 43 836 av totalt 49 921 spørsmål «forrige neste»
Duereir
Hei jeg bor i et borettslag i 4 etasje og har reir over ballkongen min. Eggene er klekket og det er et ordentlig griseri. Forsvinner duene av seg selv når barna kan fly, eller kommer dua tilbake? Hva gjør jeg, og er dette borettslagets ansvar?
N.N (29.08.2010)
Svar:
Duene forsvinner trolig når ungene er flyvedyktige, men jeg ville forsøke å sperre hekkestedet deres slik at de ikke kommer til og kan hekke der ved senere anledninger. Hvis du bor i borettslag, så er kanskje dette et problem som hele borettslaget bør finne en løsning på. Sperring med netting kan hjelpe.
Roar Solheim (29.08.2010)
Grå fluesnapper
Er Grå fluesnapper blitt meir vanlig i seinere tid? Har ikkje sett den før i år! Denne har vert i hagen vår i sommer! Har aldri sett den før! Eg bur i Fusa/Hordaland.
Helsing Berge Skåtun
B.S. (29.08.2010)
Svar:
Flott bilde av gråfluesnapperen! Jeg kjenner ikke til opplysninger som skulle tilsi at det har blitt flere gråfluesnappere i det siste, så det kan være bare lokale variasjoner og tilfeldigheter.
Roar Solheim (29.08.2010)
Rasteplasser!
Går ut fra at dette er ei Gluttsnipe og ein Lappspove! Dei har vert på Vinnesleira/Fusa/Hordaland i ei vekes tid! I fjor var her 5 gluttsniper, men i år er første gang eg ser lappspove! Mitt spørsmål er: Kvar i Hordaland er de vanligste plassene å raste for vadefugl på tur sør?
Helsing Berge Skåtun
B.S. (29.08.2010)
Svar:
Riktig artsbestemmelse for begge to! Kjenner dessverre ikke de lokale forholdene i Hordaland så godt at jeg kan svare deg på andre del av spørsmålet.
Roar Solheim (29.08.2010)
Hva er dette ?
Denne hvite gåsa dukket opp sammen med Grågjess i Orrevannet forleden.Er dette en "tamgås" som har funnet nye venner ?
mvh Arve
A.H. (29.08.2010)
Svar:
Dette ser mest ut til å være en rømt tamgå.
Roar Solheim (29.08.2010)
Spurve- eller hønsehauk?
Er dette en spurvehaukhunn eller en hønsehauk?
Hva er beste måte å skille dem på når du ikke har noen gode størrelsesmål?
N.N (29.08.2010)
Svar:
Dette er nok en spurvehauk hunn. Hønsehauken blir lysere på undersiden, med sterkere kontrast mellom hvitt under hodet og mørk overside av hodet.
Roar Solheim (29.08.2010)
Syke små fugler.
Hei, jeg lurer på om det er noen sykdom på fuglene på foringsplassen vår. Det ser ut som det gjelder grønflere arter, det dør Grønfinker , blåmeis ,grønsisik, og en som jeg ikke klarte og identifisere. de sitter på brettet og faller ned, ser litt oppblåst ut og veldig pjusket. Ser ut som det er mest ungfugel som er syke og dør. På for hånd takk.
T.L. (27.08.2010)
Svar:
Det kan hende at dette er en salmonella-epidemi. Ta ned forplassen og vask og rengjør den grundig, og la være med å fore 2-3 uker.
Roar Solheim (27.08.2010)
Steinskvett?
Mitt spørsmål er om det er andre fugler som også har en svært synlig hvit stjert/overgump når den flyr? Den hadde en oppreist holdning der den trippet bortover veien, samtidig som den ga fra seg en lyd jeg ikke har hørt før. Lyden kan beskrives som en slags "kneppelyd", ikke noen sang i hvert fall, men varsellyd, kanskje. Fargen var brun/grå med en oppsiktsvekkende hvit stjert som kom til syne når den føy opp. Før jeg fikk observert den noe nærmere fløy den bort, i retning av noe buskas like ved fjæra. Området er nær både hav og fjell i Troms.
B.A. (27.08.2010)
Svar:
Den beskrivelsen du gir av fuglens oppførsel, forteller at det er en steinskvett du har sett. Oppreist holdning og lydene er typiske, sammen med stedet du beskriver den fra. Lyden høres ut som når du klinker to steiner eller glasskuler mot hverandre.
Roar Solheim (27.08.2010)
Hvit kråke
Hei,
I forrige uke var vi i Ålesund (20.08.2010). I et tre der så vi noe som for oss så ut til å være en hvit kråke. Vi tenkte først at det var en albino - men nebb og øyne var ikke lyse/røde.
Har dere noen formening om hva dette kan ha vært? Størrelse så ut til å være omtrent som en vanlig norsk kråke, muligens litt mindre. Lyden den lagde var akkurat som fra en vanlig kråke.
Bilde er vedlagt.
N.N (26.08.2010)
Svar:
Denne var VELDIG hvit, men er likevel ikke albino. En del fugler kan bli helt eller delvis hvite pga en genfeil som gjør at fjærene ikke tar opp fargestoffer under utveksten. Slike fugler blir som oftest spraglet med hvite felter, men denne var faktisk uvanlig uten antydning til noen mørke fjær i det hele tatt.
Bildet viser forøvrig en skjære.Roar Solheim og Frode Falkenberg (27.08.2010)
Spørsmål:
Hei.
Jeg bor i Danmark og forer små fugler i hagen min med talg kuler,disse er belagt med grønn (plastikk?).
Har hørt at denne kan ødelegge tungene til fuglene når di hakker og spiser.
Er dette noe som dere har erfaring med?
På forhånd takk for svar.
L.S..S..D. (20.08.2010)
Svar:
Meiseboller bør gis til fuglene inne i nettingrør (av metall), og da skal man først fjerne plastikknettet som omgir bollene i butikken. Dette er den beste måten å fore meiseboller på.
Roar Solheim (26.08.2010)
svaler til besvær!!!!!
Hva kan vi gjøre for å få bort svaler som har tatt bosted på huset vårt? De sitter på pynten vi har på veggene på terassen (som det er tak over) De sitter på ledninger under taket. De driter ned alt, og jeg er nå rimelig lei dem. De har ikke reir på huset men i en låve ca 50 meter unna huset vårt. Ingen av naboene er plaget med det samme. De driter rett på veggen mens de flyr. Det ser helt forfærdelig ut. Hva skal vi gjøre?
J.H. (21.08.2010)
Svar:
Ikke godt å si. Kanskje det kan hjelpe å henge opp strimler med sølvpapir over og ned på stedene der svalene sitter? Du må i alle fall gjøre det uønskelig eller umulig for dem å sitte der de pleier å sitte, da slipper du ekskrementene.
Roar Solheim (26.08.2010)
Albino ravn i Norge?
Hei! Er det gjort observasjoner av hvit ravn i Norge? I så fall hvor og når?
C.T. (25.08.2010)
Svar:
Har aldri hørt om hvite individer av ravn.
Roar Solheim (26.08.2010)
Hvordan bli kvitt småfugl
Hei!
Jeg har høns og nå har småfuglen oppdaget maten inne i hønsehuset og jeg får de ikke vekk? Har dere noen andre forslag til å holde/skremme vekk små fugl enn å ta netting over hele gården? Er redd småfuglen vil sette seg fast i nettingen.
S. (25.08.2010)
Svar:
Finmasket kyllingnmetting er nok eneste mulighet. Det har jeg både over tak og i vegger i min egen hønsegård, for uten taknetting er ikke hønene godt nok beskyttet mot f. eks. hønsehauk. Hauken kommer før eller siden. Høner er altfor fristende mat (de er mye tregere enn ville fugler), og derfor er det vårt ansvar å sørge for at de har skikkelig nettingbeskyttelse.
Roar Solheim (26.08.2010)
hekketid skjor
hei har ett tre i hagen som skal ned,men det er ett reir oppe på toppen med unger.vet du hvor lenge de holder til i redet ?
N.N (25.08.2010)
Svar:
Skjærer burde ha utfløyne unger for lenge siden. Hvis det er unger der NÅ, så er de nok i hvert fall ute i løpet av et par uker.
Roar Solheim (26.08.2010)
Tvillinger?
Kan fugler få tvillinger? Jeg har hørt man kan finne to plommer i hønseegget, men kan begge være befruktet? Vil de i så fall begge kunne overleve og vokse opp? Dersom det er to plommer i egget må de vel nesten kalles toeggede selv om de kommer fra samme egg? Hva med eneggede (eller enplommede) tvillinger, forekommer det? Om tvillingvarianter inntreffer, hos hvilke arter er det mest vanlig?
M. (25.08.2010)
Svar:
Har aldri hørt om at egg med to plommer kan utvikles til to fostere. Til det er det nok for trangt inne i eggeplommen, så tvillingklekking er nok bare en teoretisk mulighet.
Roar Solheim (26.08.2010)
Skjæreplage
Hei, vi er plaget av skjærer som holder leven, men ikke minst skiter ned verandamøblene - de sitter vaglet på stolryggene og griser fælt. Er det noen måte å få disse til å tro at området er "opptatt", dvs. vil de reagere på f. eks. falske fugler og "flytte til naboens veranda"?
R. (26.08.2010)
Svar:
Veldig vanskelig å si. I slike tilfeller må en nok bare prøve seg fram. Kunstige plastugler og lignende lærer fuglene etter hvert at er helt ufarlige, og så kommer de gjerne tilbake.
Roar Solheim (26.08.2010)
Trost i hagen, hvilken?
Håper det er mulig å bestemme denne fuglen, til tross for lang avstand til motivet. I en periode i juni/ juli ble det observert mange slike fugler, næringssøkende på bakken.
Området er kyststrøk i Troms.
E.P. (26.08.2010)
Svar:
Dette er en gråtrost.
Roar Solheim (26.08.2010)
Duer
Hei!
Hvorfor klapper duene med vingene når de flyr? De slår vingene mot hverandre over kroppen. De flyr gjerne sakte og i varierende høyde.
R.L. (20.08.2010)
Svar:
Sannsynligvis en form for lydsignal, lik spettenes tromming, eller andre fuglers vingeklapping (hornugle, jordugle og nattravn klapper med vingene under fluktspillet). Kanskje er det et signal til eventuelle rovfugler om at dua er kjapp og frisk, og ikke verdt å jakte på.
Roar Solheim (24.08.2010)
spikerbrett
Hvor kan en kjøpe slike brett for å holde måkene unna
N.N (24.08.2010)
Svar:
Har aldri hørt om slike, så dette må du søke svar på andre steder - og trolig konstruere selv.
Roar Solheim (24.08.2010)
Ønsker bekreftelse!
Ønsker bekreftelse på om eg har rett når eg seier dette er ein Buskskvett? Dette er ein flott plass å få svar på ting ein lurer på! Har for min del fått rask tilbakemeldding på det eg har spurd om! Takker for det!
B.S. (24.08.2010)
Svar:
Ja, dette er en buskskvett, det ser ut til å være en hunn.
Roar Solheim (24.08.2010)
Hva slags fugl kan det være?
I dag så vi en bitte liten fugl i sommerfuglbusken. Den fanget innsekter og hoppet fra grein til grein. Den sang tvuitt, pause og så tvuitt igjen.
Den lignet på fuglekonge bare at den manglet den gule stripen på hodet og så var den ikke mer enn ca 6-7 cm stor.
Vi var heldige å fikk studert den på nært hold.
Det var en utrolig søt liten tass. Men hva slags fugl var det?
På forhånd tusen takk for svaret! :)
A.L. (23.08.2010)
Svar:
Det høres ut til at dere har sett en løvsanger - Norges mest tallrike fugleart.
Roar Solheim (23.08.2010)
Hvordan art er dette?
Kan dette være en ung Sivhøne? Den svømte på en måte som kunne minne om dette. Bildet er tatt på Linnesstranda utenfor Drammen.
B.E.H. (23.08.2010)
Svar:
Det ser absolutt slik ut, ja.
Roar Solheim (23.08.2010)
Ringmerking
Hei.:) Jeg vil bli ringmerker.. Hvordan blir jeg det :)?
H.P. (14.08.2010)
Svar:
Ta kontakt med ringmerkingssentralen på e-post birdringing@stavanger.museum.no, så får du nok den informasjonen du trenger.
Frode Falkenberg (23.08.2010)
Artsbestemmelse
Hei! Jeg antar at denne fuglen er en eller annen sanger, men hvilken?
N.N (23.08.2010)
Svar:
Dette er en løvsanger - norges mest tallerike hekkefugl.
Frode Falkenberg (23.08.2010)
Fugl på Hardangervidden
Hei! På en tur på Hardangervidden i sommer, så vi en fugl som lignet litt på en svale. Den hadde en svart "smikke" på brystet og var brun på kroppen men hvit på undersiden, rundt "smikken" og under vingene. Har du noen ide om hvilken fugl dette kan være?
O.S. (21.07.2010)
Svar:
Alle våre svaler går opp i bjørkeregionen, men er tilknyttet setrene, spesielt gjelder dette låvesvale og taksvale, men også sandsvala kan lage hull i torvtakene på setrene, men velger også jordskrenter ved bekker og vann. Låvesvale har blåsvart smikke og rygg, mens sandsvala har brun smikke og rygg. Taksvala er utelukket da den er ensfarvet hvit fra strupe og hele undersiden av kroppen.
Skal man tenke alternativer til svalene så kan dere ha sett en vadefugl, f.eks. sandlo, som har kombinasjonen svart smikke og brun rygg, ellers hvit, eller en strandsnipe, som har en ganske svalelik flukt like over vannspeilet, men har brun smikke og rygg.Morten Ree (23.08.2010)
Spørsmål:
Hei.
En kollega fra Naustdal i Sogn og Fjordane nevne at det i flere år hadde vært en liten flokk ryper ved Svartepøyla i Naustdal som han beskrev som "svarte ryper". Han sa de holdt seg i et område som lå på ca 850 moh og at det dreide seg om 8-10 stykker. Han var ikke sikker på om de hadde vært der de to siste årene da han ikke hadde vært der selv på noen år. Han lurte på om det var kryssing med orrfugl, men det er vel litt for høyt over havet ?
Kan det dreie seg om Skotsk Lirype som kan være satt ut, eller er det for høyt også for denne arten ?
T.V.S. (22.08.2010)
Svar:
Alt tyder på at dette er orrfugl. Høst og vinter kan orrhanen holde til i skogbandet i små flokker og beite på fjellbjørka.
Morten Ree (23.08.2010)
svart og hvit skjempe
da jeg var ute og gikk så jeg en enorm svart og hvit måke den var rundt 1 1/2m!! er det normalt. og hva slaks måke er det????
R.F. (20.08.2010)
Svar:
Dette er en svartbak. Den er verdens største måke. Den måler fra 61 til 79 cm, har et vingespenn på 144-166 cm og veier fra 1,3 til 2 kg.
Les mer om svartbak i Norsk Fugleatlas:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=196Morten Ree (23.08.2010)
Kaie
For to måned siden fant jeg en kaie som klarer ikke å fly p.g har skade i den ene vingen.Den bevege seg rask på bakken.Når høst-vinter kommer blir problem.Kan dere hjelpe?
L.L. (20.08.2010)
Svar:
Fugler med vingebrudd vil som regel være dødsdømte i naturen. Det er selvsagt mulig å fange inn fuglen for å forsøke å operere vingen. Men dette koster mange tusen kroner og krever også et lengre restitusjonsopphold i etterkant. Ofte er det beste å la naturen gå sin gang, selv om dette er vondt å se på.
Morten Ree (23.08.2010)
Linerle
Vi har en linerle som er her hver sommer (8-10 år) og som har en høgre fot med klum i steden for klør.
Er klumpfoten arvelig? eller er det samme linerlen som kommer hver sommer?
O.M. (21.08.2010)
Svar:
Det er nok samme linerle som har kommet tilbake år etter år. Den høyeste alder kjent fra ringmerking av linerle i Norge er seks år. Men den kan selvsagt bli gamlere, men hos småfugler er det generelt svært lav gjennomsnittsalder så deres linerle har tross sitt handikap blitt veldig gammel. Håper den dukker opp også neste år.
Morten Ree (23.08.2010)
Duer
Duen. Brun krop hvit hovde & hale
N.N (22.08.2010)
Svar:
Dette virker for å være beskrivelse av en variant av tam bydue/brevdue.
Av de ville duene som forekommer i Norge er beskrivelsen nærmest den sjeldne turteldua. Se bilde på linken under:
http://www.birdphoto.no/default.asp?PG=nofu&AG=7&GRN=Sandh%F8ns,%20duer,%20gj%F8ker,%20ugler,%20nattravner%20og%20seilere&sort=DATOMorten Ree (23.08.2010)
Fugleskremsel til stokkender
Hei, vi har en liten brygge som er det perfekte oppholdssted for ender: Det er masse vannplanter på grunt vann like ved hvor endene spiser og på bryggen får de stå å tørke seg. Problemet er at det er for mange ender og at de driter ut hele bryggen. Det tar ca. en dag, og så er brygga ubrukelig for mennesker for den er så tilgriset av andemøkk.
Vi har (fugle)hund, men den fatter ikke lenger interesse for endene - heller ikke omvendt, dessverre. Vi satte opp en streng langs bryggekanten, den hoppet de lett over. Vi har hengt opp bevegelig fugleskremsel (baller med "øyne" som beveger seg), det tok ca. 2-3 dager før de ignorerte de.
Hva kan vi gjøre for å bli kvitt endene på brygga? Vil en stor rovfugl-kopi, hubro eller ørn, hjelpe?
Endene får selvsagt ikke mat hos oss.
R. (22.08.2010)
Svar:
Det finnes såkalte "plasthubroer" å få kjøpt i jakt- og fiskebutikker, de har en lang snor som gjør at den flakser med vingene når den trekkes i. Men jeg vet ikke hvordan dette vil virke på endene. I tillegg vil en slik hubro tiltrekke seg måker og kråker som vil mobbe den.
Hva med å bygge en liten flytebrygge som forankres slik at den ligger et lite stykke fra land. Den vil virke tryggere for endene når den ikke er landfast, og kanskje de velger den framfor den andre, spesielt hvis de opplever at de ikke blir jaget fra den slik de ofte blir fra den nåværende bryggen.Morten Ree (23.08.2010)
Sandlo?
Hei, bildet er dårlig, men lurer på om jeg kan få hjelp til å finne ut hvilken fugl dette er (sett i Koksabukta, Bærum).
J.J.H. (22.08.2010)
Svar:
Dette er en strandsnipe.
Morten Ree (23.08.2010)
Spørsmål:
jeg skjønner ikke hvorfor havørnen og andre rovfugler lar seg jage av mindre fugler som kråker eller måker. hvorfor dreper de dem ikke, de er vel ingen match for dem?
E.H. (23.08.2010)
Svar:
Rovfuglene benytter seg av overraskelsesjakt og er i de fleste tilfeller avhengig av fart for å slå til byttet eller sette klørne i det. Hvis de blir oppdaget vil fuglene varsle hverandre og kråkefugler og måker vil også oppsøke rovfuglen for å "mobbe" eller forsøke å jage den. Fugler er svært årvåkne og raske i bevegelsene så det byr på problemer for en rovfugl å være rask nok til å fange fugl som er oppmerksom på dens tilstedeværelse.
Dette synes godt ved et åtsel hvor alle kråkefuglene er raske til å varsle å stikke bort når ørnen kommer på åtslet. Men straks den har landet kommmer de alle tilbake og setter seg rundt ørnen. De betrakter den som ganske ufarlig når den er på bakken. Da napper de den i stjerten og stjeler noen biter rundt føttene på den.
Men det kjente filmopptaket for noen år siden av kongeørna som slo en tiur på leik, hvorpå den holdt tiuren med en fot og grep en annen spillende tiur med den andre foten viser at den ikke er ufarlig på bakken, hvis man er uoppmerksom.Morten Ree (23.08.2010)
Vandrefalk eller lerkefalk?
Denne kom flyvende i et fuglereservat å skremte opp måker, ender og stort sett alle typer unntatt gjess. Fikk et bilde, men lang avstand dessverre. Kan ligne lerkefalk, men måten de andre fuglene reagerte på kunne tyde på at det kan være vandrefalk. Vandrefalk eller Lerkefalk?
N.N (21.08.2010)
Svar:
Fuglen er ikke slank nok til å være lerkefalk, men hele kroppsformen stemmer med vandrefalk. Bildet er for dårlig til å se dette godt, men alt her tyder etter min erfaring på en ungfugl av vandrefalk.
Roar Solheim (23.08.2010)
Fugl i Finnskogen
Hei! Beklager elendig kvalitet på bildet, men jeg lurer på om dere klarer å se hva slags fugl det er? Den satt midt i veien da jeg kom kjørende opp en skogsgrusvei og ville først ikke flytte seg. Jeg trodde det var en skjære (!) inntil jeg kom nærmere og så at den ikke hadde så mye hvitt på seg som det først så ut som. På bildet ser fuglen kanskje større ut enn den er, men den var altså som en skjære i størrelse. Da den lettet så jeg at den hadde veldig kraftige bein. Den var ikke tung i kroppen da den fløy. På forhånd takk for svar!
E. (19.08.2010)
Svar:
Dette ser ut til å kunne være en spurvehauk.
Roar Solheim (19.08.2010)
Kråke som fanger mus
Heisann,
her ein dag gjekk eg ei veninne av meg forbi eg kråke som hadde fanga ei mus, og som drev og fillerista musa i eit fas nebbgrep. Både eg og ho eg var med vart lettara sjokkert og spørsmålet må bli som følger:
kor vanleg er det at kråker et/livnærar seg av/fangar mus?
mvh
Endre
E.K. (21.05.2010)
Svar:
Kråka er en oppurtunistisk fugleart som kan benytte seg av et bredt utvalg objekter som næring. Avfall, døde og levende dyr osv. De fleste kråkene som får muligheten til å ta ei mus vil nok gjøre det.
Frode Falkenberg (19.08.2010)
Kva fugl er dette?
Lurer litt på denne vadaren-han har lett nedbøygd nebb,funnen ca 1000 m.o.h.i Oppland
B.A. (19.08.2010)
Svar:
Dette er en småspove.
Frode Falkenberg (19.08.2010)
Hvilken fugl er dette.
Denne fløy rundt i fjæra på Herdla, Askøy sammen noen artsfrender.
K.K. (19.08.2010)
Svar:
Bildet viser en steinskvett.
Frode Falkenberg (19.08.2010)
Fulger om natten
Jge lurer rett og slett på, om fuglene sover om natten? Og hvor sover de i såfall? Varierer det mellom fugleartene hvor mye søvn de trenger?
M. (17.08.2010)
Svar:
Fugler sover både om natta og om dagen. Dagaktive fugler som gjemmer seg i hulltrær eller fuglekasser om natta (som meiser), sover trolig nokså mye. Andre arter kan kanskje sove bare korte perioder mellom tidene de er våkne. Men dette er det ikke skrevet så mye om, så er er det trolig duket for nye oppdagelser.
Roar Solheim (18.08.2010)
Når er en fugl stasjonær?
Jeg registrerer fugler på artsobservasjoner og i den forbindelse lurer jeg på en ting. Når er en fugl stasjonær? Er for eksempel terna stasjonær når den hekker i et område eller er det bare fugler som er i samme område hele året som kan sies å være stasjonære?
B.A. (17.08.2010)
Svar:
Begrepet stasjonær brukes mest om fuglearter som er stedfaste i hekkeområdene eller i en region gjennom hele året. Trekkfugler betegnes ikke som stasjonære når de hekker, for det er selvinnlysende at fugler MÅ være stedbundet unde hekketiden.
Roar Solheim (18.08.2010)
Terne unge
Den terne ungen jeg måtte fore opp har jeg nå sluppet fri.. Men den kommer bare tilbake for å spise mat. Hva skal jeg gjøre ? Skal jeg slutte å gi den mat eller må jeg gi den til den har dratt ??
H.P. (17.08.2010)
Svar:
Ternene bør begynne å trekke omtrent på denne tiden, så det spørs om du ikke bare må forsøke å slippe denne i skjærgården. Men kanskje det ikke går - har ikke direkte erfaring med terner.
Roar Solheim (18.08.2010)
trekk
hvilke fugler trekker ikke ? :)
H.P. (18.08.2010)
Svar:
Det er det en lang rekke arter som ikke gjør, og de kalles standfugler. Sjekk nærmeste fuglebok, for dette blir for langt til å ramse opp i et svar.
Roar Solheim (18.08.2010)
ugle
Hva kaller man, med en fellesbetegnelse, uglelyder? Små fugler kvitrer osv. Hva gjør ugla?
H.W.L. (18.08.2010)
Svar:
Uglenes sang omtales både som sang, rop, og når ropene kommer i rask serie, som hukring. Det er spesielt artene perleugle, haukugle, og av og til kattugle, som kan sies å lage "hukre"-lyder. Jordugla har også en rask serie tutelyder, som kan minne om perleuglas hukring, bare langsommere. I tillegg lager uglene tigge- og varsellyder.
Roar Solheim (18.08.2010)
Spørsmål:
Hva slag fugl er dette?
Bildet er tatt ved Mykin juli 2010
A.B. (17.08.2010)
Svar:
Dette er en bjørkefink hann.
Roar Solheim (18.08.2010)
Låvesvaler
Når drar låvesvalene sørover? Har de begynt å flokke seg før trekket allerede nå? De siste dagene har det vært over 100 svaler utenfor her. Mest låvesvaler, men også noen taksvaler.
Det er også et reir som det fremdeles er unger i. Rekker de å lære å fly før de skal reise sørover?
Bor i Sør Norge
A. (09.08.2010)
Svar:
De første låvesvalene begynner å trekke ut av landet i august, men hovedtrekket er i september. Låvesvalene har ofte to kull, og det forekommer også tre kull. Derfor er det ikke uvanlig med unger i redet på denne tiden av året.
Låvesvaler har et veldig langt trekk, helt til Sør-Afrika som en reise på ca. 11 000 km. Derfor kan et veldig sent kull være uheldig i forhold til flygeferdigheter. I fjor hadde vi et eksempel på låvesvale som hadde unger i redet i oktober! Disse var nok temmelig dødsdømt.Morten Ree (17.08.2010)
Fiskeørn
Når flyr fiskeørn ungene ut av reiret? (Sør Norge)
Det er iallefall tredje året det har vært fiskeørn reir her, men har aldri sett noen unger. Blir hekkingen ofte mislykket?
A. (09.08.2010)
Svar:
Fiskørnen starter hekkingen ganske seint og derfor forlater ungene redet i løpet av august. Når ungene vokser til er de svært synlig på reirkanten. Hvis du ikke har sett unger så tyder det på hekkeavbrudd. Kanskje redet ligger slik til at det blir forstyrret av menneskelig ferdsel og paret avbryter hekkingen. Hvis det har skjedd tre år på rad vil nok fiskeørnene bygge seg nytt redet på en mer skjermet plass neste vår.
Morten Ree (17.08.2010)
Svaleunge fallt ut av reiret
Fant en liten svaleunge på låvegulvet nå i kveld. Hva gjør jeg? Kunne jo prøvd å legge den opp i reiret igjen, men hvis det er flere unger oppi der er jeg redd de hopper ut hvis jeg nærmer meg? Bør jeg heller holde meg vekk? Spiser de alle slags insekter?
A. (13.08.2010)
Svar:
Det beste har vært å få den tilbake i redet, men hvis ungene nesten er flyveferdige så er det en viss risiko for at flere forlater redet. Hvis ungene er så store kan den settes på bjelken nært inntil redet. Låvesvalene spiser alle typer mindre insekter og edderkopper.
Morten Ree (17.08.2010)
Varmekasse
Hos oss sitter fuglene over det åpne soveromsvinduet om vinteren. De har funnet ut at det er varmt der. Men de skiter ned såvel vindu som vanbrett. Da tenker jeg å lage en stor varmekasse med nettingbunn ned mot vinduet. Da trenger jeg mål og tips om hvordan det bør gjøres. B.S.
N.N (14.08.2010)
Svar:
Dette var noe nytt, derfor har vi heller ikke noe eksakt forslag å komme med, men tanken er god. En slik kasse trenger ikke være så veldig stor, da fuglene ofte sitter tett for å utnytte hverandres varme. Det er viktig å lage flere pinner (vagler) i kassen.
I hvor stor grad en slik kasse vil bli tatt i bruk er vanskelig å si, men fuglekasser blir ofte brukt til overnatting. Jeg vil tro det er først og fremst kjøttmeis og gjerdesmett som kan utnytte en slik løsning som du tenker på.Morten Ree (17.08.2010)
Spørsmål:
Vi har 2 måseunger i en boks på sallen for den ene har et lite sår som vi renser daglig. den andre er der for selskap. de er blirr ganske tamme etter 2 dager å vi syntes de er helt vinundelige. mn vis vi slipper de fri? vil mora enda passe dem? eller må vi ha dem til de greier seg selv? hva kan vi gi dem i mat? de har fått litt mark,betfor,brød og havre... har du noen tips?
A. (15.08.2010)
Svar:
Mora har nok gitt opp å lete etter ungene og vil nok sannsynligvis ikke få kontakt med dem hvis de blir sluppet. Men hvis de er flyvedyktig, eller eventuelt når de blir det, så må disse slippes fri slik at de får en sjanse for å klare seg i den frie natur.
Morten Ree (17.08.2010)
Hekking blandt meiser
Har gått litt rundt ved kassene mine i det siste... Når kommer Meisene for sin andre hekkesessong? Har ikke sett noe aktivitet i mine. Dette er i trondheim.
M.K.D. (15.08.2010)
Svar:
De aller fleste meisene har kun ett kull. Hvis de skal ha to kull vil det oftest skje i kasser som står tomme. Kull nummer to vil påbegynnes ganske umiddelbart etter at ungene har flydd ut fra første kullet. Derfor vil dette skje i juni/juli, men kan også forekomme senere.
Morten Ree (17.08.2010)
Tårnseiler
Hei!
Familien vurderer å flytte til en gård. Var på visning idag og det viste seg at tårnseileren har ett reir i det ene fjøset. Hvor mange unger kan de få? Vis en tårnseiler er på bakken og ikke klarer å ta av, skal man da kaste den opp i luften? Hvor stor bør en svale\seilerkasse være? har hørt at noen fikk tårnseiler i en stærkasse.
M.K.D. (15.08.2010)
Svar:
Hvis redet lå inne i selve bygning, oppe en takbjelke eller lignende, så er det sannsynligvis låvesvale. Tårnseiler hekker normalt utendørs inn i takkasser, under takstein og andre hulrom på hus i relativt stor høyde. Tårnseileren kan også hekke i fuglekasser.
Stærkasser er ofte brukt, men kan bli for dype slik at ungene får problemer med å komme seg ut igjen. Derfor er det best å bygge en lavere kasse. Innflygingshullet bør være 5 cm i diameter. Selve kassen kan være 20 cm høy og 30 cm bred. Lag hullet helt ut til en av sidene på frontveggen. Det gir fuglene bedre skjul hvis skjæra skulle prøve seg. Det kan også settes inn en halv delevegg midt i kassen. Tårnseileren kan gjerne hekke i små kolonier og du kan gjerne henge opp en hel rekke med kasser. Husk at tårnseilere ikke bygger eget rede, så derfor kan du legge inn litt tørt gress og noe trespon i kassen.
Tårnseilerne klarer ikke å lette fra bakken. Såfremt de ikke er skadet så kan de hives opp i luften slik at de får nok luft under vingene til å fly.Morten Ree (17.08.2010)