Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 974 til 44 023 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
hvit ørn
vi skulle ha foredrag om et tema på skolen, og jeg valgte ørner. så jeg lurte på om det finnes hvite ørner altså helt hvite. fra nebb til stjært.
S.B.B. (13.09.2010)
Svar:
Nei, det gjør det ikke. Den med mest hvitt heter hvitbukhavørn og finnes fra India til Indonesia og Australia.
Roar Solheim (13.09.2010)
Musvåge?
Hei, jeg lurer på om du kan si meg hvilken fugl dette er?
Mvh. Heidi Stangeland.
H.S. (13.09.2010)
Svar:
Dette er en fiskeørn.
Roar Solheim (13.09.2010)
Granmeis eller Løvmeis?
Lurer på om dette er Granmeis eller Løvmeis? Og hvordan ser man forskjell på dem?
A.Ø. (12.09.2010)
Svar:
Jeg klarer ikke å si med sikkerhet hvilken dette er. Granmeis og løvmeis har litt forskjell på størrelsen på den sorte strupeflekken, men viktigere er skillene i farge på rygg og vinger (som man ikke ser her). Løvmeisen er grågrønn, mens granmeisen er mer gråblå, med lyse ytterbremmer på armsvingfjærene.
Roar Solheim (13.09.2010)
Hvilken due er dette?
Denne fikk vi besøk av før helga, i Maze, en liten bygd oppå finnmarksvidda.
Vi er litt overrasket over å treffe på duer i Maze, for det er svæææært sjelden at duer lander der.
Det var bare denne ensomme sjelen som trippet utenfor butikken ..
M.L.L. (12.09.2010)
Svar:
Dette er en vanlig bydue, og jeg tror ikke det er en forvillet "brevdue", siden den ikke har noen ringer på beina. De som driver med dueslipp og flyvekonkurranser, har alltid ringer på duene slik at de kan kjennes igjen. Hva som har fått denne til å lande hos dere og å fly til uvante steder, er ikke godt å si.
Roar Solheim (13.09.2010)
Hvordan fuglekasser er det størst behov for?
Hei!
Vi tenkte å henge opp fuglekasser på huset, men lurer på for hvilke fugler vi bør henge opp? Vi har ulike meiser her.
Ellers lurer jeg på hva det skyldes at etter at vi fikk kyllinger i sommer har fått så mye fugler i hagen, alt fra flotte skogsduer til småfugler. Vi bor i Oslo ved grensen til Nordmarka. Skogsduene har jeg strødd solsikkefrø ut til, de er praktfulle. Kan jeg bygge fuglehus til disse også?
H.H. (12.09.2010)
Svar:
Alle hullrugende fuglearter har behov for reirhull i form av kasser, for slike hull er i mangel i skogen pga skogsdrift. I hagen kan du gjerne henge opp meisekasser med 32 mm inngangshull, stærkaser med 4,5 cm inngangshull, og kanskje også uglekasser (ca 10 cm inngangshull) der du bor. Duene lager spinkle kvistreir selv, så de kan du ikke bygge hus til.
Roar Solheim (12.09.2010)
Interessert amatør.
Har den senere tid observert et fugle(par)i hagen (naturtomt)som ivrig fortærer frø (nøttekjerner) fra konglene på et furutre på naboeiendommen.Muligens Sembrafuru eller noe lignende.Jeg har observert at de er borte og henter kongler for så å fly bort til en stor furu ( norsk )i min hage. Jeg trodde kansje at det kunne være en sort hakkespett ut ifra størrelse og at den har ganske langt nebb.Jeg har kansje en litt dårlig beskrivelse men skal prøve så godt jeg kan.Som nevnt har den forholdsvis langt sort nebb,jeg vil grovt beskrive den som grå,sett nedenfra så var halefjærene hvite når den utvidet stjerten.Jeg mener den er sort oppe på hodet og ellers mest gråspraglet.Størrelsen vil nok nærme seg opp mot en skjære men har ikke så lang stjert.Dette blir vel en litt diffus beskrivelse men hvis noen med viten kangi meg tips så setter jeg pris på det.Eventuelle svar kan sendes på mail til:smistadmagnar@hotmail.com eller tlf:45688229
N.N (12.09.2010)
Svar:
Du har sannsynligvis sett en nøttekråke. Det er denne arten som er spesialist på frø fra store kongler.
Roar Solheim (12.09.2010)
Perleugle på Vestlandet?
Jeg har hytte på Frekhaug i Meland kommune. Lørdag kveld, 11. september, hørte jeg en uglelåt som jeg aldri har hørt før. Jeg lyttet til en cd med fuglelyder og fant ut at dette måtte være en perleugle eller haukugle.Men så også at disse ikke skal forekomme på Vestlandet. Kan det likevel være at en har forvillet seg dit=?
L.B.H.(. (12.09.2010)
Svar:
Både haukugle og perleugle kan dukke opp langt utenfor sine vanlige hekkeområder om høsten, og det er derfor ikke umulig at du kan se eller høre en av disse. Haukuglene lager imidlertid ikke mye lyd om høsten, så dermed er det større sannsynlighet for at du har hørt en perleugle. Haukugla er dagaktiv og sitter nesten alltid i toppen av trær, og er derfor lett å oppdage. Perleugla er nattaktiv og gjemmer seg nede i trær og busker, og det er derfor svært sjelden å oppdage den ute i naturen. Men lydene fra den hører du lett.
Roar Solheim (12.09.2010)
struts/emu
Er det andre navn for struts?
N.N (12.09.2010)
Svar:
Nei, ikke meg bekjent. Men i Australia finnes kasuarer, og i Sør-Amerika nanduer og reaer, og alle disse er strutsefugler.
Roar Solheim (12.09.2010)
spesiell drakt på sanger
Hei
Kan du/dere bekrefte eller avkrefte om dette er en løvsanger? Det mørke hodet var spesielt i felt - på Revekaien i Klepp.
A.H. (11.09.2010)
Svar:
Dette er nok en løvsanger, men den er våt i hodet. Derfor ser fjærene mørkere ut enn når de er tørre. Enten har den badet og er våt, eller så har den fått noe i hodefjærene som klistrer sammen fjærene.
Roar Solheim (11.09.2010)
dompap
hvorfor må dompapen være en alteter? det spørsmålet står i boken, men finner ikke svaret.
M. (08.09.2010)
Svar:
Dette kan jeg ikke svare deg på, for jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal tolke spørsmålstillingen. Har spørsmålstilleren ment å spørre om hvilke bygningstrekk hos dompapen som gjør at den er alteter, eller en bakenforliggende årsak til at den MÅ leve som alteter og ikke KAN være noe annet?
Dompapene er først og fremst frøspisere, og det har de utviklet et kraftig finkenebb til. Men i tillegg spiser de en del knopper på trær og busker om våren, nør frø kanskje ikke er så lette å finne. Dette gjør at dompapene ikke alltid er like velkomne i frukthager, hvor de kan forsyne seg av frukttreknoppene i mars-april.Roar Solheim (11.09.2010)
Fant min undulat plutselig død.
Hei. Jeg fant min undulat (jente, 1,5 år) død i dag på toppen av buret. Hun lå med øynene halvveis oppe og var kald. Har nok ligget et par timer. Jeg har i tilegg til denne en hann undulat. Disse har vært kjærester. Jeg har alltid vært flink til å gi mat og drikke. Fuglene mine er aktive da jeg har buret oppe hele tiden. Fuglen har ingen tegn til fysiske skader. Kan du hjelpe meg om hva du tror kan være dødsårsaken? Vet det kan være vanskelig å svare på. Dolly som døde var veldig ung, har når jeg tenker over det vært litt slakk de siste to dagene.
M.A. (11.09.2010)
Svar:
Det er vanskelig å spekulere i dødsårsaker hos slike fugler, uten at man kunen foreta en veterinærmedisinsk obduksjon av fuglen i ettertid. Men fugler og andre kjæledyr som vi holder i hus, kan faktisk bli rammet av en del av de samme velferdssykdommene som vi mennesker. Undulater kan ofte bli veldig fete (selv om det kanskje ikke er synlig utenpå fjærdrakten), og det er ikke umulig at plutselig hjertestans også kan opptre hos slike fugler. Noen individer kan kanskje også ha dårlige nedarvede egenskaper, og være mer utsatt for sykdom eller plutselig død enn andre individer. Små papegøyer som undulater har trolig et naturlig livsløp på 5-10 år (kjenner ikke dette i detalj, dessverre). Du bør nok prøve å finne en ny partner til den gjenlevende undulaten slik at den har selskap av en annen fugl, for undulater er sosiale flokkfugler i naturen.
Roar Solheim (11.09.2010)
Ukjent fugl
Da jeg tilbragte min sårt fortjente sommerferie i Dublin besøkte jeg Phoenix Park med et uhyre rikt dyre- og fugleliv. Det var særlig én fugl som fanget min oppmerksomhet. Men jeg er slett ikke kar om å finne ut hva slags fugl dette er. Jeg la ved noen bilder av den aktuelle fuglen, slik at du kan fortelle meg mer om den.
H.W. (11.09.2010)
Svar:
Dette er en gråhegre. Den er stort sett fiskespiser, og holder seg nær vann, både langs kysten og ved ferskvann. Hegrene hekker i store kvistreir, som regel i trær, og de hekker i kolonier.
Roar Solheim (11.09.2010)
fast soveplass
heisan, hver kveld kommer en kjøttmeis og setter seg på en krok oppunder takskjegget. Fuglen "bruser seg opp" til å få fasong og størrelse som en tennisball, den sitter der hele natten.
har fuglene faste soveplasser? kan vi vente at samme fugl kommer til å sove på samme sted utover vinteren?
K. (31.08.2010)
Svar:
Ja, mange fugler har slike faste soveplasser. Hvis fuglen føler seg trygg på stedet, kan den gjerne komme tilbake dit. Kjøttmeisene gjør dette, og på en slik sitteplass kan en hel dynge av fugleskitt avsløre at dette er en fast soveplass.
Roar Solheim (10.09.2010)
Krikkand
Har de siste tre årene observert et par , går ut fra det er samme paret hvert år. Med realivt få unger i hvert årskull. ( Som lever opp)Senest i dag , 2.sept. så jeg familien. Så for meg at ungene som voksne ville etablere seg der de ble født og vokste opp , og dermed øke bestanden . Men det har ikke skjedd til nå. Det er kanskje naturlig at de søker maker andre steder og blir værende, for derved også unngå innavl ? Skulle så gjerne sett flokken vokste i "mitt" vatn .De forekommer jo ofte i store konsentrasjoner , men altså i dette tilfelle kun et par.
Mvh Per Beverfjord ,Tingvoll
N.N (02.09.2010)
Svar:
Hos gressendene er det hunnene som velger make, og en krikkand hunn har neppe samme make gjennom flere år. Mye av pardannelsen skjer om vinteren, når endene er i vinterområder, og hannene kan komme fra helt andre steder enn hunnene. Dette motvirker innavl. Andunger har stor dødelighet (mange spiser dem), så selv om et andekull kan være stort, er det ikke noen garanti for at det blir flere krikkender på stedet. Kanskje er det heller ikke levevilkår for at den lokale bestanden skal bli større. Mange faktorer spiller inn, og det er svært vanskelig å fastslå hvilke faktorer det er som setter grenser for arters utbredelse og antall.
Roar Solheim (10.09.2010)
Stokkand
Hva er en trussel for stokkand? og hva slags dyr spiser den?
N.N (09.09.2010)
Svar:
Trusler er alltid MOT, ikke FOR. Mange rovfugler kan jakte og spise stokkender. Jeg har selv sett at en kongeørn tok en stokkand i lufta (!). Hubro, havørn og vandrefalk er andre som kan ta stokkender. det samme vil mink og rødrev prøve seg på også. Stokkender kan kollidere med ledninger, bli påkjørt av biler (de er faktisk den andearten aom oftest blir påkjørt), og de kan sulte ihjel i harde vintre.
Roar Solheim (10.09.2010)
Musvåken
Hei, jeg lurer på hvorfor musevåkhunnen er større enn hannen? Er parrene sammen hele livet? Hvordan foregår hekkingen? Grunnen til at jeg spør om dette er at jeg jobber med et biologiprosjekt hvor jeg prøver å finne mest mulig ut av musvåkens atferd. Tusen takk for hjelpen!
C.K. (08.09.2010)
Svar:
Hos alle rovfugler er hunnene større enn hannene. Det finnes flere teorier om hvorfor de har utviklet seg slik, men man er vel ikke egentlig helt sikre på at dette skyldes EN bestemt årsak. Rovfugler som trekker holder ikke sammen om vinteren, og musvåkene bytter nok partnere nokså ofte. Men hvis begge fuglene overlever og har hekket vellykket på ett sted, kan begge vende tilbake til samme reirområde, og da vil de nødvendigvis også hekke sammen neste år.
Roar Solheim (10.09.2010)
Musvåken
Hei, jeg har noen spørsmål om musvåken. Det jeg lurer på er om den har noen naturlige fiender, om den er en "secondary" eller "tertiary consumer", om det er sant at bare ungfugler i sydligere strøk drar videre sydover og i så fall hvorfor? Tusen takk!
C.K. (08.09.2010)
Svar:
Musvåk kan bli tatt av større fugler, som f. eks. hubro og kongeørn. Både voksne og ungfugler trekker sydover om høsten. Hva du egentlig spør om mht "consumer", vet jeg ikke, for dette er ikke betegnelser jeg bruker eller kjenner.
Roar Solheim (10.09.2010)
terne
Nå har terne ungen dratt for ca 14 dager siden. Tror du den overlever ?? Kan den komme tilbake til meg neste år?
H.P. (10.09.2010)
Svar:
Hallo,
Det var morsomt at den har fløyet sin vei på egen hånd. Hvis den klarer trekkveien uten å bli spist eller drept, så er det absolutt mulig at den kan komme tilbake neste vår. Den eneste måten å være helt sikker ville ha vært dersom den hadde blitt ringmerket. Men dersom den kommer tilbake, så KAN en slik fugl huske deg og vise deg mer tillit enn de andre ternene. Vi har flere slike historier om trekkfugler som har kommet tilbake, og har vært ekstra tillitsfulle. Hold derfor øye med ternene neste vår!Roar Solheim (10.09.2010)
Rovfugl, identifisering
Forsøkte å ta bilde av en rovfugl inne på Finnskogen i høst.
Finner ikke ut hva det er. Kan dere hjelpe meg?
J.E. (10.09.2010)
Svar:
Det ser ut til å kunne være en musvåk, men bildet er litt vanskelig mht lys og skygge.
Roar Solheim (10.09.2010)
Syke grønnfinker?
Vi har hatt mye grønnfink på foringsplassen (Trøndelag) i hele sommer. Mange av dem er her fremdeles. Jeg synes de virker påfallende tamme og dorske, men vet ikke om det feiler dem noe, eller om vi bare har skjemt dem bort. De labber usjenert rundt bena våre og går bare inntil husveggen og setter seg til kvelds. Jeg frykter den tidligere omtalte parasitten. Det virker som om alle finkene "våre" spiser, men enkelte bruker lang tid ved drikkekilden og harker litt. Kan hende jeg bare er hypokonder på fuglenes vegne. Hvis noen er syke, skulle vi vel snart finne døde individer? Eller kan de overleve parasittangrep? Fins det eventuelt noe medisin vi kan gi dem, f.eks. i drikkevannet?
N.N (09.09.2010)
Svar:
Trolig er disse fuglene blitt vant til dere. Dersom det skulle dukke opp sykdommer, er det neppe noe spesielt dere kan gjøre, selv om det virker aldri så brutalt å se at fuglene bare dør. Jeg kjenner dessverre ikke biologien til de parasittene dere tenker på. Forsøk å lete på veterinær-sider (?).
Roar Solheim (10.09.2010)
Hvilken fugl er dette?
Jeg lurer på hvilken fugl dette kan være. Bildet er tatt ved Spjotvatn i Nissedal i Telemark.
R.B.R. (10.09.2010)
Svar:
Dette er storskarver, eller kanskje underarten mellomskarv, som har bredt seg nordover fra Nord-Europa og Østersjøen til Norge. Samme art, men alstå en egen underart.
Roar Solheim (10.09.2010)
Hvilket egg?
Hei!
Min far lurer på hvilken fugl dette egget kommer fra?
Samtidig lurer jeg på om hvilke gode bøker jeg kan kjøpe til han i bursdag- og julegave?
Han er også opptatt av å bygge fuglekasser. Om det finnes en bok som innholder mål på alle slags type fuglekasser og hvordan de bygges? Han vil også ha en bok som kan beskrive hvordan eggene til hver fugl ser ut, helst i bilder. Han har en fuglebok fra 1968 som beskriver eggene best, men den er nesten uleselig etter flere velbrukte år.
Mvh Stian
S.M.G. (08.09.2010)
Svar:
Dette var litt uskarpt, men jeg lurer på om det kan være et strandsnipeegg. I alle fall ser det vadefugl-aktig ut. Det finnes ingen bøker i dag med gode eggplansjer. Dette fordi eggsamling ble forbudt for mange år siden. Den beste måten å finne slike på, er å søke på antikvariater (helst engelske) etter gamle bøker om emnet.
En mulig bok for din far kan være Fuglevennboka, som kom på Aschehoug forlag i fjor. Der står det mange tips, og en del fuglekassebeskrivelser. Boka "Vi studerer fuglene" 2. opplag 1986 har veldig grundige fuglekassebeskrivelser, men denne må du nok lete på biblioteket etter nå.Roar Solheim (08.09.2010)
Grå trekkfugler? spmål fra en "ikke fuglemann"
Hei Alle
Hvert år kommer det trekkfugler i formasjon forbi huset mitt.
Hunden bjeffer på de og jeg koser meg over synet.
Men hvilke type fugler kan de være?
De er grå og lyden er stort sett; "kræ-kræ"
Jeg kikket på grågås på internet men er ikke sikker.
Jeg har et minne fra TV der fuglene ligner men jeg synes de var bredere i nebbet, sett fofra.
Jeg bor vest i Buskerud og akkurat nå kom det en flokk på vei sør.
Som overskriften sier er jeg ingen fuglekjenner men det forhindrer ikke at jeg gleder meg over det lille som er igjen i naturen.
Kunne tenkt meg en bok om denne type fugl.
E.K. (08.09.2010)
Svar:
Det er mest sannsynlig at du ser flokker med kortnebbgjess. Akkurat nå er de på trekk fra Svalbard til Danmark, og de kommer gjerne over Østlandsområdet. Kortnebbgjessene har en tostavelses kakling som er veldig karakteristisk. De er mørkere i hode og hals enn grågjessene, og litt mindre enn disse.
Roar Solheim (08.09.2010)
Egg i vannet.
Prøver meg med et amfibie spørsmål siden jeg har fått god hjelp av dere tidligere til lignende ting.
Fant disse "eggposene" i et ferskvann på Askøy utenfor Bergen.
Det ble observert en stor øyenstikker som stod over vannet lenge, men jeg klarer ikke og skjønne at alt dette skal komme ut av en øyenstikker? Hver pose var mellom 3-5 cm, og det var ca 10 av de.
Kan det være en annen type frosk, salamander el.lignende?
takk for god hjelp!
M.K. (04.09.2010)
Svar:
Slike som dette har jeg aldri sett før. Jeg lurer likevel på om det kan være noe fra en edderkopp, siden eggene ligger inne i et spinn/kokong. Jeg tror du bør forsøke å finne noen småkrypeksperter ved Bergen Museum - kanskje de vet hva dette er. Men det er ikke egg fra amfibier.
Roar Solheim (07.09.2010)
symboler
hei hei.
Jeg lurte på om trekkfugler symboliserer noe spesielt?
Er veldig opptatt av symboler og hva forskjellige dyr og ting står for.
Håper du/dere kan hjelpe meg.
V. (07.09.2010)
Svar:
Denne siden befatter seg i første rekke med fuglenes biologi. Spørsmålet du stiller bør nok helst rettes til en kulturhistoriker eller folkeminnegransker.
Roar Solheim (07.09.2010)
Sanger
Hei! Vi har i flere uker hatt besøk av et par sangere ved huset. De holdt til ved en bekk. De sang som en alarm om natten. Startet ved 22 tiden og holdt det gående i mange timer. Hørtes ut som en alarm. Jeg har funnet ut at den som ligner mest er elvesanger. trodde først det var grsshoppesanger, men lyden stemmer bedre med elvesanger. Syns dette er moro. Fikk aldri se de på nært hold . Tok opp lyd på tlf, men kom til å slette den ved en eiltakelse.
Jeg bor i innlandet 500m.o.h. Svingvoll i Gausdal. Tror du dette kan stemme eller tror du det kan være en annen art.
I dag fikk jeg også se et par lavskriker i skogen. Trivelig!
L. (31.08.2010)
Svar:
Det er absolutt ikke umulig. Elvesanger er en art som dukker opp enkeltvis her og der. Men dette var veldig sent på året, og jeg mistenker at det heller er en stor gresshoppe du har hørt. Elvesanger og gresshoppesanger gir seg vanligvis med syngingen i juni.
Roar Solheim (07.09.2010)
Ugler i flokk
Kan det være tilfelle at jeg har sett en flokk på 10-15 ugler? De satt på bakken i høyfjellet. Det var vanskelig å artsbestemme fuglene, men de hadde hoder som kunne minne om ugler.
V. (31.08.2010)
Svar:
10-15 var veldig mange, men du kan ha kommet på et jorduglekull. Hvis en jordugle har fått fram 8 unger, så kan dette være 8 + 2 voksne. Hvis det er to nabopar som er i nærheten av hverandre, kan totaltallet kanskje bli opp mot 15, men du ser dem ikke samlet som i en flokk, lik f. eks. ryper.
Roar Solheim (07.09.2010)
slapp dverg høne
heisann.vi har to høner og en hane av typen dverg cock.liten brun med fjær på bena.
de siste to dagene så har den ene av hønene spist dårlig.den har merkbar dårlig allmenn tilstannd enn de to andre.jeg ser at hun har mye avførings rester i baken.vi har nå fått vasket henne.hun spiser og drikker litt,men vi må servere det for at hun vil.hva kan dette være.hva kan jeg gjøre?
K.H. (05.09.2010)
Svar:
Du må kontakte burhønsfolk med dette problemet, for å få riktig svar.
Roar Solheim (07.09.2010)
minste Trost!!
hva heter den minste trosten i Norge?
M. (07.09.2010)
Svar:
De to minste er rødvingetrost og måltrost. Men rødstrupa er også egentlig en liten trost, og den er mindre enn de som har trost i navnet.
Roar Solheim (07.09.2010)
parrasitt
Hei
Jeg så på et naturprogram for en stund siden om parasitter. Der var det en parasitt som hadde som mål å komme i magen på storken og for å gjøre dette beit den seg fast(?) i rumpa på de lokale froskene. Frosken reagerte på dette ved å vokse ut nye bein, slik at de to ny kom i veien for de andre orginale så den hadde vanskeligheter for å bevege seg, noe som gjorde at storken lettere kunne fange den og parasitten kom i magen dens. Hørt om dette?
har fortalt denne historien mange ganger, men vet ikke om alle detaljene stemmer. Lurer på hva denne parasitten heter og hvor dette er og hva den gjør i magen til storken? All info rundt dette er god info, siden jeg er fasinert av parasitter og gjerne vil ha håndfaste fakta rundt dette som styrker historien enda mer samtidig som jeg kan gå dypere inn i matrialet og også andre typer parasitter.
På forhånd takk!
P.B. (05.09.2010)
Svar:
Dette kjenner jeg ikke til. Parasitter kan ha utrolig innfløkte livssykler, og gjøre ting som får det hele til å høres ut mer som en røverhistorie enn virkelig biologi. Denne faller absolutt i siste kategori, men er ikke umulig. Dessverre er jeg ikke kjent med akkurat denne parasitthistorien, og kan derfor ikke si om den er riktig eller ikke, eller hva eventuellt parasitten heter.
Roar Solheim (07.09.2010)
Ukjent and.
Denne fuglen ble observert på Tnnemyra, et turområde like utenfor Notodden forrige uke. Har ikke klart å finne ut hvilken art det er. Så mitt spørsmål er ganske enkelt: Hva har jeg fotografert?
H.M.Ø. (07.09.2010)
Svar:
Dette er en ungfugl av kvinand. Hunnen er lysere i bryst og strupe, og har lysere øyne.
Roar Solheim (07.09.2010)
Hvordan fugl er dette?
Bildet tatt på Linnesstranda i Lier ved fugletårnet der.
N.N (07.09.2010)
Svar:
Dette er en gråfluesnapper.
Roar Solheim (07.09.2010)
Bær til fugler om vintern
Hvilke bær er best å plukke å fryse så man kan legge ut på foringsbrettet til vintern?Rips,Blåbær Rognebær??noen andre?Bruker ha svarttrost på brettet,å rødstrupe.Desse eter vel bær?
J.G. (05.09.2010)
Svar:
Rognebær kan gå fint. De kan både fryses, og eventuellt henges opp for tørking (men da slik at ikke fuglene får tak i dem mens de tørker).
Roar Solheim (06.09.2010)
Hva slags and (lik rødhodeand)?
Hei.
Nå i helgen så vi en liten flokk (6 - 8 stk) ender som så ut som rødhodeender, forutsatt at hannene var i eklipsedrakt. Endene var litt mindre enn stokkender, og dykket hyppig. De var ikke spesielt sky. Observasjonen ble gjort i Middagsbukta i Oslofjorden, ikke så langt fra Sandvika i Bærum.
Da rødhodeender er særdeles sjeldne går jeg ut i fra at det ikke var det vi så - har dere noen idé om hva det da kan ha vært?
På forhånd takk :).
Mvh Kine.
K. (05.09.2010)
Svar:
Ikke helt lett å si, men stedet du beskriver, og det at de dykker, kan tyde på at kvinand hunn er en aktuell kandidat. Toppand hunner kan kanskje også finnes i noe antall på dette stedet.
Roar Solheim (06.09.2010)
Tundralo
Beklager jeg tro det står feil i min fuglebok. Der tror jeg det står avbildet heilo hann og hunn. Istedet står det at det er tundralo.
E.G.A. (05.09.2010)
Svar:
Du ser ikke flokker med tundralo i Norge om høsten. Flokker med slike fugler er heilo.
Roar Solheim (06.09.2010)
haukugle?
Denne ugla hadde reir like ved Maskejohka (sideelv til Tanaelva) i sommer, like ved en populær fiskeplass. Området består av tett, gammel bjørkeskog og annen lauvskog. Den var aggressiv ved reiret, freste nærmest og gikk til angrep når jeg kom for nært slik at jeg holdt meg på andre sida av elva. De så ut til å være effektive jegere og kom flyvende med mus/vånd i klørne med korte mellomrom. I begynnelsen av juli hadde ungene forlatt reiret og jeg så minst 6 unger i nærheten. Hvor store kan kullene være?
E.K. (05.09.2010)
Svar:
Ja, dette er en haukugle. De kan være ganske hissige til å forsvare reir og unger, og de kan fly rett i hodet på folk som kommer for nær. Haukuglene kan få opp mot 8 unger (kanskje flere) i gode gnagerår. Det finnes beretninger fra nord-Sverige om et haukuglepar som jaget en bjørn vekk fra reirområdet sitt.
Roar Solheim (06.09.2010)
Hvilken Snipe er dette ?
Er dette en Dvergsnipe? Størrelse omtrent som en Linerle.
Å.H. (06.09.2010)
Svar:
Nei, dette er en ung myrsnipe. Den mørke flekken i buken avslører det. Dvergsnipa har også kortere nebb og kortere bein.
Roar Solheim (06.09.2010)
En kråke som høres ut som en høne..
Jeg bor midt i en storby. Jeg har bodd her i 2 mnd og har siden da hadd ei kråke (jeg tror det er ei kråke) utenfor her. Jeg har aldri sett den men lyden av den er så spesiell at jeg gjenkjenner den med engang. Andre folk som har hørt den er nesten overbevist om at det er ei høne..Men hva gjør ei høne i midtbyen lurer nå jeg på.
Jeg har ett lite opptak av denne kråka/høna om dere er int. i å høre lyden.
Jeg har aldri hørt noe lignende og jeg lurer på om det er vanlig at kråker oppholder seg på samme sted (jeg er sikker på at den sitter i det samme treet også) over lengre tid?
Dere tror kanskje dette er en tullehendvendelse men den er faktisk seriøs. Kanskje litt komisk men fullstendig seriøs.
Ps. Om dere vil høre lydopptaket så send meg gjerne en mail om dette.
M. (06.09.2010)
Svar:
Kråker KAN lage mange underlige og uvanlige lyder, men jeg har aldri hørt om noen som blir oppfattet som hønelike. Derfor vil det være interessant å kunne høre dette opptaket.
Roar Solheim (06.09.2010)
Gulerle eller Vintererle?
Hei
Jeg er ikke helt sikker på hvilken art dette er. Beinfarge og hodefarge ligner vel mest på Gulerle, men lydene på den synes jeg var lik Vintererlens.
Den holdt til i et habitat som passer for begge arter (eng med elv/foss ved siden av) så det hjalp meg jo ikke med å bestemme meg.
Takk! :-)
N.N (02.09.2010)
Svar:
Dette er en gulerle. Gulerlene har litt variabelt utseende alt etter hvor de holder til i Europa. Det er den nordiske underarten med det latinske navnet Motacilla flava thunbergi. Gulerla har gulbrun rygg, vintererla helt grå. Gulerla har lys gulaktig strupe, mens vintererla har mørk strupe, helt svart hos hannen. Vintererla er også litt større med lengre stjert.
Morten Ree (06.09.2010)
Stor svart fugl av ukjent art
Jeg så en stor, svart fugl ved et skogstjern i Telemark. Den hadde hvitt bryst og kraftig, gult nebb. Fuglen var sikkert 40-50 cm når den satt. Den kom først flyende i voldsom fart ut fra en stein ved vannet, berørte vannet på veg opp, og landet til slutt på vannet litt lenger bort. Litt seinere kom den motsatt veg, og den gled da i stor fart inn mot land. Den satte seg så på en stein som stakk opp av vannet, og da vi så på den i kikkert, liknet den mest en skarv av størrele og fasong. Nebbet var svært kraftig, og gult på farge. Det liknet nebbet til en skarv, på fasongen. Den satt lenge på steinen, kanskje i en time eller mer. Jeg kan ikke si at jeg noen gang har sett noen liknende fugl, hverken ved dette vannet (Veletjønn i Notodden kommune) eller noe annet sted.
R.K.K. (05.09.2010)
Svar:
Du har nok høyst sannsynlig sett en storskarv, som ofte kan lande på ferskvann langt fra kysten, kanskje bare enkeltfugl, og nokså overraskende hvis man ikke kjenner til fenomenet.
Roar Solheim (05.09.2010)
Hvilken fugl er dette
En død fugl, påtruffet i Sulitjelma i Nordland. Ser ut som en terne, men hvilken? (Jeg har flere bilder av fuglen i tilfelle det er av interesse.)
K.L.O. (03.09.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en ung dvergmåke. Legg den i plastpose og frys den ned - denne bør sikres for museale samlinger.
Roar Solheim (05.09.2010)
Haukugle?
Heisann. Hørte og observerte en ugle ved huset i bergen vest forleden dag.
Har tro på at det kan være haukugle p.g.a lydene stemmer bra med fugleboka, men er ikke sikker.
Varslelyden var noe som "huitt, huitt, huitt" , og ulingen var ca 2-3 sekunder lang og vibrerende "ho-o-o-o-o-o-o"
Den blandet stadig mellom disse lydene og holdt på i en halvtime fra både hustak og en flaggstang.
Lydene lagde den ca kl 23.15 en kveld i stummende mørke.
Er dessuten haukugle en utbredd art her i bergen?
M.K. (04.09.2010)
Svar:
Nei, dette er ikke haukugle. Du beskriver lyden til kattugle hunn og hann, som er vanlig art i Bergenstraktene.
Roar Solheim (05.09.2010)
Sort, stor fugl ved ferskvann
Hei!
Jeg så en gruppe med store, sorte og hvite fugler ved et vann.
De kunne likne litt på storker på avstand.
De satt og lagde noen rare lyder, kunne kanskje likne litt på kortskarvlyder.
Men de var kjempedigre disse fuglene, kanskje på størrelse med en gås.
Det som var så rart var at de satt i furutrær.
Jeg fikk bare tatt et veldig uklart og dårlig bilde av fuglen, men man ser litt av den.
Håper jeg får svar!
N.N (05.09.2010)
Svar:
Dette er nok storskarv, eller kanskje den underarten som kalles mellomskarv, og som i Europa også hekker ved ferskvann. De sitter og hekker gjerne i trær.
Roar Solheim (05.09.2010)
Laksand
Idag, 5.9.10, var Tanamunningen full av laksender. Så mange flokker med noen hundre ihver. Må ha vært tusenvis i hele elvedeltaet. Hva skjer? Hva gjør den her? Hvor kommer alle fra? Desverre fikk jeg ikke noe nærbilde siden de var sky og tok til vingene straks jeg kom for nært (som bildet viser)
E.K. (05.09.2010)
Svar:
Laksendene flyr til dette stedet for å skifte vingefjær. De føler seg nok trygge i det store deltaet. Dette har de gjort i uminnelige tider.
Roar Solheim (05.09.2010)
Hei
Jeg lurer på om strandsnipen spiser mer en insekter, bløtdyr og insektslarver?
N.N (03.09.2010)
Svar:
Det du nevner i tillegg til krepsdyr er det den finner når den beiter langs med vannkanten.
Morten Ree (04.09.2010)
Storlom
Hvor stor kan en storlom bli?
B. (03.09.2010)
Svar:
Storlomen er ca. 75 cm lang og veier vanligvis mellom 1,5 til 2 kg. Ringmerking har vist at den kan bli nesten 30 år gammel.
Les mer om storlom her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3076Morten Ree (04.09.2010)
Storlom
Hvor lever storlommen?
Hva spiser den?
A. (03.09.2010)
Svar:
I hekkesesongen søker storlomen tilhold i ferskvann. Den foretrekker gangske store innsjøer hvor det er mye fisk i motsetning til smålomen som hekker i mindre tjern/innsjøer, ofte som er fisketomme.
Storlomen overvintrer langs den sørlige kysten av Norge og i Nordsjøen.
Storlommen spiser nesten utelukkende fisk, mens kan også ta litt krepsdyr.Morten Ree (04.09.2010)
Hvordan ser fugler
Jeg lurer på om fugler må snu på hodet for å se oss eller ser de rett frem?
L. (04.09.2010)
Svar:
Fuglene ser rett frem, øynene er skråstilt slik at fuglenes naturlige posisjon når den for øye på noe er å se rett fram slik som oss mennesker. Selvsagt har plasseringen av øynene også den fordel at den oppdager godt det som skjer på sidene.
Morten Ree (04.09.2010)
Ender
Hender det at ender parer seg med andre fuglearter?
Kom nemlig over en "and" som skilte seg ganske så ut i mengden, som du kan se på bildet.
S. (03.09.2010)
Svar:
Bildet viser en mandarinand hann i såkalt eklipsedrakt. Ender kan forsåvidt parre seg med hverandre. De er faktisk av de hyppigste fuglegruppene i så måte, men avkommet blir gjerne sterilt.
Frode Falkenberg (03.09.2010)
FURUKORSNEBB
Finnes det observasjoner av furukorsnebb(og andre korsnebber) i området Birkelundstoppen,Sedalen,Midttun,Nesttun???
Jeg har tenkt å lage et prosjekt for artsstudier i dette området,spesielt i omgivelsene til Helgeseter.
K.O.G. (21.08.2010)
Svar:
Korsnebbenes opptreden er variabel fra år til år. I Bergensregionen har det vært et moderat år så langt i år, men utpå høsten vil det nok komme en del. Da er det grankorsnebben som er mest tallrik. Furukorsnebb er sjelden i de områdene du nevner, men finnes i furuskog, både ved kysten og inne i fjordene.
Frode Falkenberg (01.09.2010)