Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 741 til 43 790 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Jordnøtter
Noen tips hvor man kan kjøpe jordnøtter i store kvanta?Bruker handle jordnøtter å solsikkefrø på felleskjøpet,men de har bare 3 kg poser med jordntter.Å det gikk rimelig mange poser med nøtter ifjorvinter.Kunna gjerne tenkt meg minst 10kg poser.Solsikkefrø er greiere,der er det vel 25kg poser eller noe sånnt.
J.G. (04.09.2010)
Svar:
Sjekk med Plantasjen!
Morten Ree (30.09.2010)
Galapagosøyene
Hei. Lurer på hva som er spesielt med fuglelivet på Galapagosøyene. Har lest en del om Charles Darwin og hans påstander of funn på dette stedet.
J.B. (09.09.2010)
Svar:
Det spesielle med Galapagos er at av de 58 fugleartene som finnes der, er halvparten såkalte endemiske arter. Det vil si at de finnes kun der i hele verden!
En annen ting som tiltrekker seg mange ornitologer til denne del av verden er at Ecuador i Sør-Amerika med de tilhørende Galapagosøyene, trolig har verdens rikeste fuglefauna med over 1500 observerte arter.Morten Ree (30.09.2010)
spørsmål
noen som har fakta om fuler ved ferskvann.
har oppgave om det
N.N (27.09.2010)
Svar:
Et vann tiltrekker seg ofte mange fuglearter, som søker etter mat på selve vannet, i vannkanten eller i vegetasjonen rundt. Stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, toppand, storlom, smålom, fiskemåke, hettemåke, strandsnipe, gråhegre er noen av de fuglene du kan treffe på ved et ferskvann. I vegetsjonen rundt vannet kan du også se linerle, sivspurv og andre spurvefugler.
Morten Ree (30.09.2010)
Ørn
Hvor gammel er verdens gamleste ørn ??
H.P. (21.09.2010)
Svar:
Ørnene kan bli over 30 år gamle. Alderen kan man finne ut ved å ringmerke fugler som unge i redet, når de da blir funnet døde eller at man kan klare å lese av ringene på annen måte, finner man ut alderen. Jeg vet ikke hva som er "verdensrekorden", men i Norge ble en kongeørn innfanget i en alder av 27 år. Hvis den lever fortsatt er den i dag over 30 år. I USA fant de en død hvithodehavørn (Bald Eagle) som var 31 år gammel. Rekorden for kongeørn er 32 år.
Morten Ree (30.09.2010)
Fuglers utseende
Vi har en oppgave på skolen om fugler. Vi skal blant annet finne ut av hvordan utseende til fuglen kan avsløre hvor den lever. For eksempel hvis den har lange eller korte bein, om det har noe å si for miljøet den lever i.
Så jeg lurer på hvordan utseende kan avsløre hvor de lever?
E.V. (28.09.2010)
Svar:
Se på et lignende spørsmål som ble besvart nå nettopp. Nebbet har en viktig funksjon og kan røpe fuglens liv. Lange bein som du nevner har mange av vadefuglene, likeså trane og hegre som ofte ferdes i våte myrer og i grunne vann. Fugler med lange brede vinger er ofte rovfugler og ugler som jakter etter byttet fra luften. Hønsefuglene som orrfugl, storfugl, rype og jerpe søker næring på bakken og har kraftige føtter, men korte vinger. Finkefuglene har kraftig nebb beregnet på frøspising i skogen. Tårnseileren har nesten ikke føtter, bare noen små skarpe klør, den har derimot meget lange spisse vinger og et stor gap som den fyller opp med insekter da den flyr i stor fart over landskapet. Den lander aldri på bakken, da den ikke klarer å komme seg opp i luften igjen. Den bruker klørne til å klore seg fast i høye hus og bergvegger de få gangene den lander.
Morten Ree (30.09.2010)
Reirbygging i september
Hei. Her hvor jeg bor oppdaget jeg for to uker siden et skjærepar i gang med reirbygging.Da det ble regnvær noen dager, ble det stopp i byggingen. Nå ser jeg at de er i gang igjen. Har aldri sett noe sånt før. Er dette et av naturens pussige innfall eller...? Britt
B.A. (30.09.2010)
Svar:
Mange av de fuglene som gjenbruker et rede år etter år kan drive å bringe reirmaterialet til redet hele året. Skjærene er svært knyttet til sitt rede og nærområdet rundt, og de vil også kunne bruke redet som overnattingsplass. Hvis det du observerte var starten på et nytt rede så har sikkert det gamle blåst ned eller blitt ødelagt, kanskje reirtreet er blitt hugget, da vil skjæreparet starte planlegging for et nytt rede allerede nå. Et skjærereir er et stort prosjekt med flere innganger og tak, så her trengs det tid.
Morten Ree (30.09.2010)
Utseende til fugler
Gi eksempler på hvordan utseende til fugler kan avsløre hvordan de lever.
J. (29.09.2010)
Svar:
Nebbets form sier mye om dette. Fugler med langt nebb, slik som vadere, lever av mark, snegler, krepsdyr og insekter som de finner ved å bore nebbet ned i jord, sand og mellom starr og grus på land og i vann. Spurefugler med spisst og tynnt nebb, slik som f.eks. sangere, de lever av å snappe insekter i luften og larver fra trærne og bakken. Rovfuglene har et kroket, spisst og kraftig nebb som brukes til å rive i stykker byttet. Fugler med skarpe klør, som rovfugler og ugler, bruker disse til å fange byttet med under jakt. Fugler med svømmehud mellom tærne, slik som ender, måker, svaner med flere, bruker disse til å svømme med og søker etter mat på vannet eller i bunnen på grunne vann.
Morten Ree (30.09.2010)
Altfor mange skjærer i boligområde
Hei!
Å bli vekket av fuglekvitring i ferietiden er koselig. Det å bli vekket av skriking og skråling ved femtiden, forårsaket av skjæreunger og deres foreldre er mindre sjarmerende. Jeg lurer på hvorfor det har blitt så mange av dem de siste årene er mitt inntrykk, har de få naturlige fiender? Hva kan vi gjøre med dette? Vet det går over etterhvert, men mange gode feriedager går tapt ved at hele familien blir vekket nærmest midt på natten...
G. (29.07.2010)
Svar:
Skjærene er utbredt alle steder hvor det bor folk, fra byer og bygder til de ytterste øyer og på de øverste fjellgårder. Den er totalt knyttet til folk og bebyggelse og finnes ikke andre steder, slikt sett er den en folkekjær art på godt og vondt. Derfor må vi faktisk bare akseptere at skjærene er en del av et bomiljø. Skjærene blir både elsket og hatet, og er i gammel folketro beskrevet både som en fandens fugl, men også som en lykkefugl. Uansett er skjæra en av våre fineste fugler.
Når skjærene bråker intenst er årsaken som regel et rovdyr eller rovfugl som er på ferde. F.eks. vil det nattestid ofte være en katt som er årsak til skjærenes bråk. Men rev og hauk vil også føre til masse lydytring. Hønsehauken er nok skjæras fiende nr. 1. Skjærene er tallrike på høsten når familien er inntakt. Utover vinteren jager foreldrene fra seg ungene og dødeligheten er stor blant de unge skjærene det første leveåret.
Det er vanskelig å forsøke å skremme skjærene. Forskjellige anretninger av fugleskremsel vil ofte føre til masse nysgjerrighet og mye skrik og skrål. Fruktdyrkere bruker ofte en stor ballong påmalt et par store øyne, andre bruker lekeslanger plassert på terrasser og andre steder for å forsøke å holde skjærene borte. For katteeiere er et godt forslag å holde katten inne nattestid, det hjelper garantert.Morten Ree (30.09.2010)
Hvordan fugler orienterer seg?
Heei :)
Jeg lurte på hvordan fugler orienterer seg?
Det hadde vært fint om du kunne si hvordan de orienterer seg på dagen og hvordan de orienterer seg om natta :)
N.N (25.09.2010)
Svar:
Fugler orienterer seg etter stjernehimmel, etter jordmagnetisme, og etter landskapet. Fugler som lever lenge, lærer trekkrutene å kjenne, og kjenner seg igjen når de kommer til områder hvor de har vært før. Men ennå er mye uavklart om fuglenes navigasjon. Dette forskes det fremdeles mye på.
Roar Solheim (29.09.2010)
Hubro
Hei jeg lurer på hva som ville skjedd med økosystemet der hubroen lever dersom den hadde blitt utryddet? er det ikke sånn at dersom en organisme forsvinner fra et økosystem uavhengig om det er en nøkkelart eller ikke så vil det påvirke de andre organismene på en eller annen måte uensett?
S.E. (25.09.2010)
Svar:
Dette er vanskelig å si sikkert. Som regel påvirkes et økosystem sterkere når nye, fremmede arter kommer inn enn når gamle forsvinner. Som alteter kan hubroen holde andre rovfugler unna et område. Hvis et hubropar forsvinner, kan f. eks. ande uglearter etablere seg i området, kanskje også musvåk. Hubro kan ta voksne rovfugler på reiret (!).
Roar Solheim (29.09.2010)
Foring av trosunger
Hei! Vi kom i skade for å rive ned et trostereir da vi skulle sage ned noen greiner i hagen. Det virket ikke som foreldrene klarte å finne igjen ungene, så vi samlet de sammen og hadde de i en kasse med noe tøy i på verandaen. Vi foret de med meitemark som de spiste med stor apetitt.de var nok i startfasen til å lære å fly, for de begynte å hoppe ut av kassen og bakse rundt allerede neste dag, derfor tok jeg de inn i gangen på natta. På dagen hoppet de rundt etter meg i hagen og relaterte helt tydelig til meg som matmor. Dessverre etter ca tre dager suttet de å besje og begynte å lukke øynene og døde en etter en. Hva gjorde jeg galt? Ble det for mye mat? Tygger/ fordøyer foreldrene maten før de gir den til ungene? Ble det for ensartet kost? Hvor mange mark kan de spise på en dag? Trenger de variasjon av temperaturen, kaldt på natta for at fordøyelsen skal fungere?
I sommer hengte jeg opp fulekasse på en vestvendt låvevegg. Har sett kjøttmeiser i kassa fra tid til annen, men lite aktivitet. Åpnet kassa i går for å se, og der var et reir med 6 kjøttmeisegg. Hvorfor ble reiret forlatt?
N.N (28.09.2010)
Svar:
De spørsmålene du stiller finnes det ikke enkle svar på. Men fugleforeldre tygger ikke insekter og mark før de gir det til ungene - det dyttes ned. Fugleunger trenger å få tilført varme til de blir store nok til å holde kroppstemperatren oppe selv (når de er dekket av fjær). Det er ikke mulig å si hvorfor trostungene du nevner døde. Meiseeggene kan ha blitt forlatt fordi en eller begge foreldrefuglene har omkommet (påkjørt, glassrutekollisjon, drept av katt, hauk eller lignende). Kjhøttmeisene kan også ha blitt fordrevet av fluesnapper, som så ikke har bygget reir i kassa.
Roar Solheim (29.09.2010)
Spørsmål:
Hvilken egenskaper skiller fugler fra andre dyr?
N.N (20.09.2010)
Svar:
Primært at de har fjær. Dernest at de er etterkommerne av dinosaurene (små rovdinosaurer).
Roar Solheim (29.09.2010)
Skjæra
I hagen vår har vi 7-10 skjærer som ferdes. Dette er min yndlingsfugl og jeg bruker tid på å betrakte den. Men jeg har ting jeg lurer på: Først og fremst forskjellen på hann og hunnfugl, bortsett fra størrelsen. En annen ting er lydene de gir - observeres at hannen lager "papegøyelyder" og heller lavmeldte skri...? Jeg synes at fasongen på skjæra i flukt ligner veldig på papegøyer!Hvor finner jeg mere stoff om denne usedvanlig vakre fuglen?
T. (24.09.2010)
Svar:
Skjærene har en lavmælt pludring som kan være utrolig variert og flott å lytte til, men du hører den helst når skjærene ikke er klar over at du er i nærheten. Skjærer er like av utseende, og det er ikke mulig å se forskjell på kjønnene. Skjæra kan du lese om i ulike fuglebøker, men jeg kjenner ikke spesiallitteratur om denne fuglen (selv om det sikkert finnes i England). En svensk ornitolog har laget helaftens film om skjære.
Roar Solheim (29.09.2010)
Må en være ornitolog?
Hei Ornitolog.
Jeg stilte et spmål på siden her for noen uker siden.
Jeg ser du har svart på andre spmål men ikke mitt.
Jeg er ikke udannet på fugler å brevet var stilet "grå fugler med kræ-kræ lyd".
Var det derfor det ikke ble tatt seriøst?
MÅ en ordlegge seg som en oritolog på denne siden eller kan en være en vanlig mann som liker fugler?
E.K. (24.09.2010)
Svar:
Her kan alle stille spørsmål. Men vær klar over at spørsmålene besvares av et fåtall fuglefolk på frivillig basis, og derfor kan det være enkelte spørsmål som kan bli liggende ubesvart i lengere tid. Ofte stilles spørsmål som har vært besvart tidligere, og disse har man da en tendens til å hoppe over (fordi svarene ligger i hele spørsmålsbasen og kan finnes der). NOEN stiller desverre også spørsmål som åpenbart virker fleipete, og disse havner langt bak i prioriteringsrekka. Tror ikke ditt spørsmål har blitt lagt til side på grunn av dette, det kan være rent tilfeldig. Jeg har
desverre ikke sett det (jeg er ikke alltid tilgjengelig for å sjekke sidene heller).Roar Solheim (29.09.2010)
Farger på fuglekasser
Jeg har en kamerat som lurer på om farger på fuglekassene betyr noe. Han har kasser som er umalte og de er det fugler i hvert år. En av disse ble malt gul og etter det blir den ikke brukt. Vet dere noe om dette?
Hilsen Odd Moen
O.M. (25.09.2010)
Svar:
Nei, her vet vi ikke så mye. Det sies at blå fuglekasser skal være lite attraktive. Selv har jeg naturfargede, brune, sorte og røde kasser, og alle ser ut til å bli brukt. Det kan være rent tilfeldig at det ikke hekket noe i den gulfargede kassa året etter.
Roar Solheim (29.09.2010)
Fore med insekter?
Jobber i hagen før frosten setter inn, og finner mengder med saftige oldenborrelarver o.a. i jorda. Kan jeg bruke disse som for til fuglene "mine"? Og hvordan skal jeg ev oppbevare dem så fuglene kan få tak i dem? Meitemarkene mine får de ev finne selv, for de vil jeg gjerne beholde;-)
Mvh
Line Bergram Aas
Kristiansand
N.N (25.09.2010)
Svar:
Slike larver kan legges i en boks i fryseren, og så legges ut til fuglene utover høsten og vinteren. Det vil sikkert være kjempepopulært for mange arter!
Roar Solheim (29.09.2010)
mynah fugl
kan jeg få kjøpt mynah fugl her i norge og hvor kan jeg kjøpe det?
N.N (26.09.2010)
Svar:
Spør i en dyrebutikk.
Roar Solheim (29.09.2010)
Storspove elle småspove?
Er det mulig å fastslå ut fra disse opplysningene: større enn tjeld, omtrent på størrelse med fiskemåke, men har en slankere kroppsbygning (har ikke tatt med lengden på nebbet). Den søkte næring sammen med disse fuglene, derfor sammenligningen. Jeg vet at man kan skille dem på nebbuen og hodetegninger, men avstanden var for stor til å bestemme den med sikkerhet. Området er fjære med leirbunn nord i landet. Har observert den flere ganger i samme området inneværende måned, den er alene hver gang.
N.N (26.09.2010)
Svar:
Nei, dette er for lite til å skille mellom disse to artene.
Roar Solheim (29.09.2010)
mystisk fugl
her om dagen, gikk jeg ute i skogen, da jeg hørte en nydelig fugle-kvitring fra toppen av en svart osp. den gikk litt sånn : kvirrevitt-kvirrevitt-kvirrevit-vitt-vitt. lurer på om du kan fortelle meg hva du tror det kan være? p.s jeg elsker fugler!
E.M.P. (27.09.2010)
Svar:
Dette er for vag beskrivelse til at arten kan bestemmes, dessverre.
Roar Solheim (29.09.2010)
Ukjent skogsfugl
Hei,
Jakt på skogsfugl med stående fuglehunder i Ytre Enebakk (Ski kommune) resulterte i stand og felling på en, for oss, ukjent skogsfugl. Den er på størrelse med ei rype (kanskje litt mindre), minner om en orrhøne på vingene. men med en underlig gråtone over ryggen. Svart skjegg på halsen under nebbet. Hodet ligner på ei rype, men føttene ligner på orrfugl.
HAr du ide om hva dette kan være?
B. (27.09.2010)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha skutt en jerpe - sjekk denne arten i fugleboka.
Roar Solheim (29.09.2010)
Hva slags fugl kan det være?
Jeg var i fjøren på Hildre i M&R idag, der lå en rød/orange fugl, død, ca 15cm ganske kraftig, jeg såg ikke så mye på den, for jeg skulle hente fotoapparat. da jeg kom ned igjen var fuglen hentet , bare noen fjær igjen, katt eller mink eller noe hadde tatt den. den var rød på hele ryggen litt spettet m. grå/beige. dessverre ingen foto,vet at dette er en meget dårlig beskrivelse, men jeg har aldri sett denne arten før.
K.A.H. (27.09.2010)
Svar:
Kan du ha sett en hærfugl? Sjekk denne i fugleboka. I så fall var det synd at den ikke ble ivaretatt.
Roar Solheim (29.09.2010)
Fugl(unge?) i Enningdal rett ved svenskegrensen
Hei, våre bøker gir ikke svar - kan du se hvilken fugl dette er? Den fløy med dype, seige vingeslag inn i skogen, men ett bilde fikk vi tatt.
M.K. (28.09.2010)
Svar:
Nei, dette bildet er for mørkt og avslører for lite til at jeg kan se hva dette er.
Roar Solheim (29.09.2010)
Spørsmål:
kan fisken høre
N.N (28.09.2010)
Svar:
Ja, fiskene har øresteiner inne i hodet, og de hører. Mange fisker lager også selv lyder!
Roar Solheim (29.09.2010)
Solsikke automat og meiser
Jeg har en solsikkefrø-automat hengende utenfor kjøkkenvinduet. (liten sylinderformet med totalt 6 forinshull). Nå tømmer kjøtt- og blåmeis denne 2-3 ganger om dagen. Spiser de virkelig så mye, eller er de bare veldig mange? Eller hamstrer de?
Vet fra tidligere at plutselig er de borte, og automaten henger urørt full av solsikkefrø. Håper noen kan gi meg svar på dette?
K.G. (28.09.2010)
Svar:
Selv om du ser bare et fåtall meiser om gangen, så kan det totale antallet som besøker forplassen være langt større. Dersom du har spettmeis der, så lagrer de store mengder solsikkefrø. Kjøtt- og blåmeis lagrer ikke, de spiser opp frøene på stedet.
Roar Solheim (29.09.2010)
lappmeis
Hei! Jeg er en ivrig bruker av hytta mi på Haukeli i Telemark. På fuglebrettet har besøk av mange typer meiser, også en svært tillitsfull, hvit,grå og svart meis, som i størrelse er litt mindre enn en blåmeis. Kan dette være en lappmeis? PS. Hytta ligger 940 moh.
T.E.K. (29.09.2010)
Svar:
Nei, dette er nok helst en granmeis. Lappmeisen må du helt øst eller nord i Norge for å finne.
Roar Solheim (29.09.2010)
Kanari fugl
Hei
I dag skulle min mor hente kanari fuglene sine fra sin sønn, hun hadde vært på ferie. Når vi skal ta buret ut fra bilen går det i stykker. Begge fuglene flyr ut. Vi klarer og redde den ene, men ikke den andre. kan den klare seg ute nå?? kan vi få lokket den tibake på noe vis?
Vi er så bekymrte, håper du kan svare oss.
Mvh Laila og Loke
L.H.T. (29.09.2010)
Svar:
Den kan neppe klare seg særlig lenge når frosten kommer. Dersom du ser fuglen ute, så sett ut buret med åpen dør og mat i - det kan kanskje lokke den ned igjen.
Roar Solheim (29.09.2010)
spettmeis
jeg fikk spettmeis i ei kasse i sommer . Bør jeg ta bort det den har murt i åpningen og ta bort reiret?
N.N (29.09.2010)
Svar:
Ja, ta det bort. Det kan komme andre arter neste år. Dersom spettmeisen vil bruke kassa igjen, murer den bare på nytt.
Roar Solheim (29.09.2010)
spørsmål trenger hjelp med å finne informasjon
hvor langt reiser Rødnebbternen, linerle, munk, bokfink, tjeld, vipe, grågås og svarttrost? værsåsnill å hjelp oss med dette:)
F.Ø.M. (27.09.2010)
Svar:
Ta turen innom http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/, så finner du svar på alt dette selv.
Frode Falkenberg (27.09.2010)
Temmincksnipe?
Er det mulig ut fra et dårlig bilde å si sikkert hvilken fugl dette er? Først var det en flokk på ca 20 fugl, deretter kom en flokk til og da var det ca 50 fugler. De vadet, svømte og hoppet oppå steiner, men for det meste gikk de rundt med plan kropp på søk etter føde. Fuglene var lite sky, kom ca 2-3m innpå dem, ville ikke utfordre dem ved å komme enda nærmere og trakk meg unna. Låt omtrent som tirr, tirr, ikke særlig høylydt, men ensformig, mykt, fint å høre på. De laget mye lyd, tror det var mange unger blant dem, mange var små. De største var ca 15cm. Gråbrun oppå, lys under, lys brun med litt spetter på brystet, gulaktige bein (gulgrønn?), nebbet var ganske mørkt, så ut som det var litt gulaktig ved rota. De minste fuglene var mere brun enn gråbrun. Hvite smale kanter på fjærene. Ikke så lett å få øye på disse fuglene, da den gråbrune fargen gikk i ett med fjæresteinene. Området er Troms.
N.N (26.09.2010)
Svar:
Bildet viser en fjæreplytt. Les mer om arten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=37
Frode Falkenberg (27.09.2010)
Fugler
nevn 10 fugler sooom trekker sydover om vinteren?
C. (24.09.2010)
Svar:
Da kan jeg jo nevne grågås, vipe, tjeld, heilo, linerle, rødstrupe, munk, løvsanger, bokfink og sivspurv. Men det er veldig mange flere arter enn disse som trekker sørover...
For mange av artene som trekker sørover gjelder det at noen få kan forsøke å overvintre i Norge. Et godt eksempel er rødstrupe. Mange norske hager har besøk av rødstrupe om vinteren, selv om de aller fleste rødstruper har trukket sørover for å overvintre.Magne Myklebust (24.09.2010)
trekkfugler, prosjekt
hvor mange fugler fra norge flyr til afrika om vinteren? vi har et prosjekt
F.Ø.M. (23.09.2010)
Svar:
Det er grovt regnet omkring 70 arter.
Roar Solheim (23.09.2010)
Spørsmål:
edderkopper og skorpioner hører til samme rekke, men hvilken rekke er de i?
N.N (23.09.2010)
Svar:
De tilhører eddekoppdyrene, og er leddyr.
Roar Solheim (23.09.2010)
Hubro
hei jeg har fått i oppgave på skolen å skrive en oppgave om en dyreart i norge som er utdryddningstruet. jeg har valgt å skrive om om hubro, fordi jeg er veldig glad i ugler av en eller annen grunn, kanskje p g a at de har så fantastiske øyne ,og man sier jo gjerne at øynene er "sjelens speil". uansett så ønsker jeg å lære mer om den. i denne oppgaven er jeg nødt til å si noe om hva slags økosystem den lever i, og hva slags rolle den har i økosystemet? jeg har vært på biblioteket å leid noen bøker med meg hjem, men der står ikke noe beskrevet der om disse to forholdene der. hadde satt veldig pris på å få litt hjelp fra en fagperson her. mvh stian
S.E. (23.09.2010)
Svar:
Hubroen har en veldig vid utbredelse, fra treløs kyst til skoglandskap, kulturlandskap og fjellnære skoger. Den må ha åpent til halvåpent landskap å jakte i (den jakter ikke inne i tett skog). Hubroen er en næringsgeneralist, dvs at den jakter på alt mulig, fra mus og brunrotter til store fugler som f. eks. fiskeørn og kongeørnunger (!). Hubroene har mange steder problemer med å finne nok næring til å kunne hekke og få fram unger. De største tetthetene av hubro i Norge finnes på Helgelandskysten. her jakter fuglene fra både havøkosystem og landøkosystem, og har derfor bedre næringsgrunnlag enn i innlandet.
Roar Solheim (23.09.2010)
Svane Avføring
På stranden vår er det mye avføring og jeg lurer på om det er svane avføring? Hvordan ser den ut?
V.E.A. (10.08.2010)
Svar:
Både svaner og gjess lager store ekskrementer som er fingertykke, men jeg tror ikke du vil se forskjell på hvilke arter disse kommer fra. Kanadagjess kan ofte legge fra seg store mengder skitt på plener og strender.
Roar Solheim (23.09.2010)
Fuglelyder
Hei!
Jeg så en fugl som jeg først trodde var furukorsnebb, siden størrelsen passet.
Men lyden var ukjent, først en lav "tikkå-tikkå" etterfulgt av en fløytende "plyy-plyy"
Satt i toppen av en gran, og gjentok lyden. "tikkå-tikkå, plyy-plyy"
Kan korsnebben ha denne lyden? Har hørt på fugle-CD, og får det ikke til å stemme.
E. (20.08.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke lydene så godt til at jeg kan si dette sikkert. H vis du så fuglene så godt at du konstaterte at det var korsnebb, så har du i grunnen bare gran- og furukorsnebb å velge blant. Lignende arter er konglebit og båndkorsnebb. Lydbeskrivelsen "tikkå-tikkå" kan alene minne om lydene fra en enkeltbekkasin, så det er ikke enkelt å artsbestemme fugler bare ut i fra beskrivelse av lydene. Vi oppfatter lyder subjektivt, derfor er dette vanskelig. beklager.
Roar Solheim (23.09.2010)
Ukjent fugl
For ca 3 uker siden så jeg et for meg helt ukjent fuglepar i Aurskog Høland kommune. De var ca på størrelse med en gråspurv, men slankere.Men avgjort en spurvefugl. Han og hun så ganske like ut. Brystet var spettet, men ikke særlig markert. Farvene var gråaktige stort sett, men litt brun/svart her og der i fjærdrakten. Men ingenting var særlig markert. På avstand ville en si det var en ganske ensfarvet fugl.
Men mest merkelig var "sangen". Det var en sang helt uten tone. Ikke noe som lignet fløyt eller småfuglpip. Jeg vil nærmest ai det var en "grynting".
Hva slags fugl kan dette være?
B.L.O...T.2. (17.08.2010)
Svar:
Kan du ha sett gråfluesnappere? Sjekk disse i fugleboka.
Roar Solheim (23.09.2010)
rovfugl
i går så jeg en rovfugl som satt på ett steingjerde på jæren.Jeg gikk rolig mot den for å se hvor nærme jeg kunne komme.Den satt helt rolig og jeg stoppet da jeg hvar ca. 3 meter fra den. Jeg ville ikke forstyrre den så jeg gikk meget irritert at jeg ikke hadde kamera med meg.Da kom jeg på at jeg hadde mobilen i lommen. Jeg gikk rolig tilbake,stoppet 2 meter fra og tok 3 bilder. Jeg har lurt på hvilken rovfugl det hvar. Den hvar mørkebrun over hele ryggen,oppå vingene og oppå halen. I buken var den lys med langsgående brune striper,kun brystet og magen. Halen hvar lys under uten striper.Oppå hodet og nakken hvar den mørkebrun lik rygg og vinger. Den hadde gule ben med svarte klør.Nebbet var svart og rundt øynene og kinn var samme lysfarge som buken. Høyde uten hale sånn ca.23-28 cm.Da den fløy så jeg at vingene var mer lik en falks vinger med en hale som var vifteformet og omtrent like lang som resten av kroppen.
J.Ø.L. (27.08.2010)
Svar:
Ikke helt lett å si. men jeg mistenker at du kanskje kan ha sett en ung myrhauk. Sjekk denne i fugleboka.
Roar Solheim (23.09.2010)
And, hvilken?
Mørk brun, grått, bredt nebb. Stort, hvitt felt mellom rygg og overgump som ikke ble helt dekket av vingene. Forfra, lysere under vingene med et hvitt band langs framsiden av armsvingfjærene og nesten helt ut til vingespissen. Lignet toppand i størrelse og form, men får det ikke til å stemme med det hvite. Observerte den et godt stykke fra land der den dykket etter mat, det var ikke mulig å se om den hadde topp på hodet. Den var alene, og kom ikke nær land. Blandet seg ikke med ærfugl som også var i området. Ungfugl?
Den ble observert i en fjord i Troms.
B.A. (30.08.2010)
Svar:
Kan du ha sett en bergand (hunn)? Sjekk denne i fugleboka.
Roar Solheim (23.09.2010)
Fargesyn hos stokkand og andre ender?
Min datter prøvde mate en stokkand med muffins med grønn konditorfarge. Anden ville ikke ha den! Min samboer påstår at ender ikke har fargesyn og umulig kunne reagere på den kunstige fargen, men heller e-stoffene konditorfargen utsondet. Er det riktig at ender ikke har fargesyn?
L. (30.08.2010)
Svar:
De fleste fugler har fargesyn, og når en ser på de fantastiske fargene som hanner hos de fleste ender har, så er det liten tvil om at de må oppfatte farger. Men om det var fargen eller noe annet som fikk dem til å ikke ville ha muffinsene, se det er det ikke lett å si noe sikkert om. Vi må nok bare observere og konstatere at: Javel, er det slik det er!
Roar Solheim (23.09.2010)
hest med fugle lus
Hei, hesten min har fått ett rart utslett. det er et lite rede i gjørne av boksen hennes med 4 fugleunger som har vært der i hele vinter, så det eneste jeg kan komme på at dette kan være er fugle lus. er det farlig ? og hvordan fjerner jeg det ?
I. (31.08.2010)
Svar:
Jeg har vanskelig for å tro at parasitter fra småfugler lager problemer for en hest, men dette bør du sjekke med en veterinær om. Nå har nok fuglene forlat redet, så da kan du bare fjerne det. Bruk oppvaskhansker dersom du er engstelig for at det kan være skitt eller fuglelopper i reiret.
Roar Solheim (23.09.2010)
Gråhegre
Hei.
Finnes det en oversikt over hekkeområder i Sunnhordland?
De hekker i hvert fall rett ved tomta vår, i Fitjar. Det er en koloni på ca. 15-20 stk., ser ut som det blir flere for hvert år(har observert dem siden 1999).
Her trives de i tretoppene(furu/løvskog), ved svaberg og lune små viker hvor de finner mat.
L.U.H. (02.09.2010)
Svar:
Prøv å få kontakt med lokale ornitologer i Hordaland. Gå inn på NOF hjemmesidene www.birdlife.no, sjekk under organisasjon, og finn lokallag og avdelinger nær deg. De kan best svare på slike lokale saker.
Roar Solheim (23.09.2010)
Ang. faste soveplasser
En grønnfink har fast soveplass nede på bakken i en krok rett bak ytterdøra. Den "går og legger seg" tidlig, litt før det begynner å skumre, så vi prøver å gå så stille som mulig i døra på kveldstid for å forstyrre minst mulig. Tidligere i sommer begynte en annen å gå inn på et soverom der vi hadde verandadør stående på gløtt. Den satte seg til å sove nede i kroken ved senga - tre netter på rad. Tidlig på morgenen begynte den å krafse så sjenerende at vi etter tredje natt så oss nødt til å lukke den døra.
N.N (11.09.2010)
Svar:
Veldig spesiell soveplass, men det er ikke alltid godt å vite hva som får fugler til å synes at en soveplass er trygg og god. Det viktige er at de opplever at de er i skjul for rovfugler, ugler og katter, som kan ta dem om natta. Denne var av det mer spesielle slaget.- Grønnfinkene fant nok nye plasser av seg selv, da de oppdaget at de gamle plassene ikke var tilgjengelige lenger.
Roar Solheim (23.09.2010)
Hvorfor så mye aktivitet ved fuglekassene nå?
Hei! Vi bor i Østfold, og har hatt mange fuglekasser i hagen det siste året. Hekkesesongen er forlengst over, men nå syns vi at vi ser veldig mye aktivitet rundt fuglekassene. Det er særlig kjøttmeisene som er inn og ut hele dagen, men også spettmeis og svart-hvit fluesnapper. Det er nesten så de slåss om kassene innimellom. Gjemmer de mat der inne? Er det isåfall noe særlig poeng - det kan jo komme andre og ta maten når som helst?
T. (13.09.2010)
Svar:
Fuglene lagrer ikke mat i fuglekassene - det er det bare spurveuglene som gjør. De lagrer døde mus og småfugler i stærkasser når det blir frost. Men mange hullrugere overnatter i kassene, og det kan hende de markerer sine "eierforhold" til soveplassene. Noen kan også begynne å sjekke ut mulige hekkeplasser for neste vår allerede nå.
Roar Solheim (23.09.2010)
Ugler og andre fugler i nordmarka (oslo) på vinterstid
Jeg lurer på om du kunne nevne noen av de vanligste fuglene og evnt ugler som finnes i Nordmarka på vinteren. Hvis det er en fugel som har en spesiellt fin sang så er dette også av stor interesse :)
E.H. (15.09.2010)
Svar:
Peleugle og spurveugle er nok de mest alminnelige ugleartene i Nordmarka. I grensene mot mer løvskog finner du også kattugler.
Roar Solheim (23.09.2010)
Heipipelerke?
Tror jeg har sett heipipelerke, alt stemmer, bortsett fra beina. De var lange og høyrøde. Har hann- hunn- eller ungfugler røde bein? (finner ingen bilder som viser det) Utseende forøvrig var svært lik heipipelerke, også området den var i samt adferd stemmer helt med det som står i boka. Den ga fra seg varsellyd og den lyden stemmer med lyd-cd. Dersom det ikke kan ha vært heipipelerke, hvilken kan det da ha vært? Kyst og fjellområde i Troms.
B.A. (20.09.2010)
Svar:
Ikke mulig å si ut i fra ren beskrivelse. Den andre aktuelle arten i Troms nå underv trekktiden kan kanskje være lappiplerke. Men mest sannsynlig er det en heipiplerke du har sett. Individuelle variasjoner, og forskjell i hvordan farger oppfattes under ulike lysforhold, gjør at en ikke kan se bare 100% etter plansjer i fuglebøker.
Roar Solheim (23.09.2010)
hva spiser ekornet?
hei:-)
jeg har fått i lekse å kunne hvite hva forskjellige dyrearter spiser!!
så da lurte jeg på:hva spiser ekornet!?!
I. (21.09.2010)
Svar:
Ekorn er planteetere, og de spiser spesielt mye nøtter og bær. men ekorn kan også spise fugleegg og fugleunger (!). Om vinteren går det mye i frø fra kongler av gran (og furu), og unge bartreskudd.
Roar Solheim (23.09.2010)
en rar fuglelyd
hei, jeg gikk en kveldstur ut i naturen, det var blitt ganske mørkt ute da en rar fugl suste over hodet mitt.
Det hørtes ut som en hyler(rakett). Jeg så den ikke pgr. Mørket, men den var rett over hodet mitt. Lyden den ga fra seg var et raskt hyl.
T.O. (21.09.2010)
Svar:
Ikke mulig å si sikkert hva du kan ha hørt, men mest sannsynlig er det en varsellyd fra en ugle. Spesielt perleuglene har mange jamrende og hylende varsellyder om høsten, og jeg tror helst det er en slik du kan ha hørt.
Roar Solheim (23.09.2010)
tiur
hvor gammel kan en tiur bli??
N.N (21.09.2010)
Svar:
Det vet vi ikke sikkert, for det er få gjenfunn av ringmerkede fugler. De eldste merkede individene ble 3-4 år gamle. En tiur kan bli sjef på en tiurleik som 3-4 åring, og da kan den holde denne posisjonen i 1-3 år, så en tiur kan kanskje på det meste leve i 5-8 (10) år. Flere røyer oppnår trolig høyere alder enn tiurene, for tiurene blir raskere "utslitt" når de må sloss for en posisjon som leder på leikplassen.
Roar Solheim (23.09.2010)
Manisk flaggspett
Vi har stor glede av et rikt fugleliv på hytta, men å dele livet med en hakkespett er ikke akkurat det vi ønsker. Vi har en manisk flaggspett som plutselig har funnet ut at han skal bo i vår hytte og han har laget seg flere hull i kledningen og inn på loftet. Vi oppdaget dette da vi kom på hytta fredag og spikret opp nye biter med kledning over hullene. Lørdag formiddag var vi borte fra hytta i ca 20 minutter og da vi kom tilbake satt han glad og fornøyd og hadde hakket seg gjennom sperringen vår slik at han fikk åpnet hullet sitt igjen. Hvis han kan lage ett hull tvers gjennom en planke på 20 minutter tør jeg ikke tenke på hvilken sveitserost av en hytte vi kan risikere å komme til etter vinteren. Vi har hørt at hakkespetter ikke liker fargen blå, men hele hytta vår er blå, så mulig er flaggspetten fargeblind eller så er det bare tull. Hva kan vi gjøre for å redde veggene våre?
T. (21.09.2010)
Svar:
Denne adferden hos (flagg)spetter er temmelig uforståelig, og spesielt når fuglene hakker mange hull på en og samme vegg. Det var interessant at hytta er blå - da har vi endelig fått en test på at teorien om blåfarge som avskrekkende middel ikke virker - i alle fall ikke her. Det eneste jeg kan foreslå er at dere ganske raskt henger noe gammel bærnot eller lignende (med godt synlige tråder og små masker) opp på denne veggen slik at den er dekket av dette. Heng det gjerne løst og tett (ikke stramt ut som et fiskegarn), og et par cm ut fra veggen. Forhåpentligvis vil dette kunne hindre fuglen i å komme til og hakke på veggen. Hvis dere får gjort dette, og det har den ønskede effekten, så er det veldig fint om dere sender en rapport hit om dette - vi mangler mye kunnskap og praktiske tester til å motvirke slike uheldige sider av spettenes adferd, dessverre. Dere kan hjelpe til! Håper det går bra, lykke til!
Roar Solheim (23.09.2010)
Spørsmål:
har pattedyr og fugler noen felles egenskaper ?
N.N (20.09.2010)
Svar:
Ja, de er varmblodige, har fire hjertekamre, de ser og hører som de fleste pattedyr, og noen fugler har også god luktesans. Fugler har ekstremt godt minne for rom, steder og hvor ting er (meiser og kråkefugler kan huske tusenvis av steder hvor de har lagret mat).
Roar Solheim (21.09.2010)