Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 379 til 43 428 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Måkeunger
Har sett en del måkeunger som er veldig store, gjerne større enn voksne individer. Kan måkeunger være større enn voksne, og i så fall hvorfor er de det?
For 2 år siden var jeg i Frankrike og så små (2-3 cm), grå skapninger som fløy fra blomst til blomst å samlet nektar. De landet ikke på blomstene, men sto stille i luften og stakk en snabel/nebb inn i blomsten. Hva kan dette ha vært? Insekt eller kolibri?
N.N (26.11.2010)
Svar:
Måkeunger blir sjelden større enn sine foreldre, men siden det er forskjell på kjønnene hos de store måkene (hanner er stlrst), så kan unger som er hanner kanskje være større enn sine mødre. Men ungmåker av de store artene er selvfølgelig større enn vokse av mindre arter. Dyret du har sett er sannsynligvis en dagsvermer - en liten tusmørkesvermer som er dagaktiv, og som flyr lik en kolibri og suger nektar fra blomster. Av og til kommer denne arten på trekk hit til Norge, senest for noen få år siden, og da får vi flere meldinger om at folk er sikre på at de har sett kolibrier. Kolibrier er strengt forekommende bare i Amerika, og er aldri funnet på denne siden av Atlanteren.
Roar Solheim (27.11.2010)
Fuglefor
Hei!
Jeg brygger litt øl fra bunnen av, det vil si fra korn (malt) og som kokes slik at det blir vørter. Det jeg lurer på er om avfallet kan brukes til fugle for? Det kan brukes i brød, men mer vet jeg ikke.
M.P.N. (26.11.2010)
Svar:
Dersom restene ikke inneholder alkohol, slik at de som spiser det blir fulle, så kan det nok brukes. Jeg mener å huske at slikt avfall brukes som husdyrfor enkelte steder (til kyr). Fugl blir absolutt beruset dersom de får i seg alkohol, så det bør du sjekke først. Kanskje du kunne prøvefore noen høner hvis du kjenner noen som har slike, for da har en kontroll på hvor de er slik at en kan se om foret har berusende bivirkning.
Roar Solheim (27.11.2010)
Spørsmål:
i dag så jeg noe merkelig i hagen som jeg ønsker svar på.
En svart og hvit fugl som var ganske liten tipper størrelse som en trost men mye slankere. Den tok en kjøttmeis og satte seg deretter på den og fløy avsted med den i klørne.
Har sett spurvehauk tidligere og denne lignet ikke. Fargene gikk som sagt i svart og hvit
N.N (26.11.2010)
Svar:
denne beskrivelsen er litt for mangelfull til at det går an å sirkle seg nærmere en artsbestemmelse enn en hauk, falk eller liten ugle (f. eks. spurveugle). På denne tiden av året har falkene gjerne trukket vekk, så det gjenstår egentlig bare spurvehauk og spurveugle som gode alternativer som småfugljegere i by- og hagestrøk.
Roar Solheim (27.11.2010)
MAt til Trost å Rødstrupe
Bsre et tips til de som spør om foring av trost å rødstrupe nå i kulden.Kjøp meiseboller,rosiner å jordnøtter for så å blande dette i en fks tom isboks.Talgbollene knuser man å så smuldre den helt opp å blande dette med rosiner å jordnøtter i isboksen.Jordnøttene bruker eg også å knuse til mindre biter så de er lettere for fuglene å få i seg.Denne blandingen bruker eg strø ut både på brettet å under brettet på bakken.Trostene å Rødstrupen setter stor pris på dette.Blander også litt havregryn nedi av å til.
J. (26.11.2010)
Svar:
Flott tips! Rosiner og knuste meiseboller høres helt fint ut for disse trostefuglene.
Roar Solheim (27.11.2010)
Fuglespor
Heisann
Jeg var ute i skogen en tidlig septembers dag, en blandings skog som ligger ved siden av en lite innsjø nord i Vestfold, og så disse sporene. Hva tror du det kan være?
Mvh Henrik
H. (27.11.2010)
Svar:
Dette ser ut som spor etter en kråkefugl, men her mangler målestokk på bildet, og da er det umulig å sirkle seg nærmere en god tolkning.
Roar Solheim (27.11.2010)
Kolibri i Australia?
Hei
Finnes det Kolibri i Australia?
I så tilfelle, hvilke typer?
Vi mener vi så kolibri i Kurunda, og så blir jeg i tvil om det var det vi så når jeg leser at Kolibrien kun finnes i Amerika...
Med vennlig hilsen Trine
T. (25.11.2010)
Svar:
Nei, det gjør det ikke.Kolibrier finnes utelukkende i Amerika.Men det finnes en del solfugllignende arter i Australia, i tillegg finnes det kanskje en del dagaktive svermere (nattsommerfugler) som kanskje kan minne om kolibrier.
Roar Solheim (25.11.2010)
Trækforhold hos Sylvia borin
Hvem skal jeg kontakte for at få information om ringmærkningsresultater for norske Sylvia borin?
Venlig hilsen Poul Hansen, Naturhistorisk Museum, 8000 Århus C, Danmark
P.H. (25.11.2010)
Svar:
Du kan enten kontakte ringmerkingssentralen i Stavanger, Stavanger Museum, eller kanskje forsøke Vidar Bakken, en av forfatterne for det norske ringmerkingsatlaset. Han finner du av og til på Zoologisk Museum i Oslo (nå De naturhistoriske museer, Oslo).
Roar Solheim (25.11.2010)
Er varselsignaler artsspesifikke og trusselspesifikke?
Hei!
Jeg har ofte hørt høyfrekvente varselsignaler fra småfugler i skogen, og synes at varselsignalene fra forskjellige arter minner sterkt om hverandre. Vet man om varselsignalene forstås av andre arter enn den som selv produserte den? Er det videre noen arter av fugl i Norge, eller ellers i verden, som har differensierte varselsignaler for forskjellige farer; feks for fare fra rovfugl kontra fare fra predator på bakken?
J.H. (25.11.2010)
Svar:
Mange arter reagerer på andre arters varsellyder. En del slike varsellyder tolkes som et signal til predatoren om at den er oppdaget, og ikke lenger har overraskelsesmomentet på sin side. Det er derfor små fugler ofte mobber større rovfugler. Men jeg kjenner ikke til at fugler i Norge har artsspesifikke varselsignaler som sier hva slags fare som er ute og går. Men det kan godt tenkes at kråkefuglene har slike forskjeller i sine signaler, som de i hvert fall selv hører forskjell på. Det hadde det vært interessant å gjøre eksperimenter med!
Roar Solheim (25.11.2010)
Utmattet gråsisik
Hei. I morges oppdaget jeg en liten fugl med en rød flekk på hodet. Jeg trodde den var død, men tok den inn og den kom seg etterhvert. Dvs den flakser med vingene og prøver å spise litt og drikke vann. Men det virker ikke som om den klarer å stå på beina. Den virker ellers kvikk og ser ikke ut til å ha brukket noe. Vi bor ved lysten på østlandet og det har blåst og vært svært kaldt de siste dagene. Kan den være utmattet? og Hva skal jeg ghøre med fuglen?
P. (25.11.2010)
Svar:
Høres ut som at du har kommet over en gråsisik. Kanskje har den fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse. Da bør man gjøre som du har gjort - ta fuglen med inn i et bur, eller i en pappeske, gi den vann og litt finhakkede solsikkekjener eller kakesmuler. Vanligvis kommer slike kollisjonsofre seg etter noen timer til noen dager.
Roar Solheim (25.11.2010)
Hei igjen!
Takk for raskt svar. Veldig bra tjeneste dette for oss som er opptatt av fugler.
Savnet svar på spm om svarttrosten spiser solsikkefrø og om det har noen hensikt å legge ut fruktbiter (moden pære) når det er så kaldt? Takknemlig for svar på dette også.
H. (25.11.2010)
Svar:
Nei, svarttrosten spiser (så langt jeg kjenner til og har erfart) ikke solsikkefrø. Selv om det er kaldt, kan du godt legge ut overmoden, bløt frukt. Det tar litt tid før den fryser, og i mellomtiden klarer kanskje trostene å hakke i seg litt av frukten.
Roar Solheim (25.11.2010)
Spørsmål:
Kan en stor jaktfalk ta en hønsehauk hann?
N.N (23.11.2010)
Svar:
Tja... Trolig kan den nok det, men jeg kjenner ikke til noen dokumenterte observasjoner av dette.
Roar Solheim (24.11.2010)
Fjær
Hei
Lurer på hvilken fugl denne fjære kommer fra? Tror den er funnet på Fosen i Sør-Trøndelag. Selv tipper jeg på hauk, stemmer det?
Å.I. (23.11.2010)
Svar:
Det er alltid vanskelig å bedømme fjær bare ut i fra bilder, jeg selv må som regel føle fjæra mellom fingrene. men dette ser ved første øyekast mest ut som en kalkunfjær.
Roar Solheim (24.11.2010)
Foring av dompaper
Så for første gang siden 70-tallet 5 vakre dompaper - 3 røde og 2 grå - som så ut til å spise oregano-frø i snøen utenfor vinduet her, men da jeg nærmet meg med kameraet forsvant de. Skulle gjerne beholdt dem over vinteren, men hvordan best fore dem om de kommer tilbake? Kan et julenek i toppen av en liten gran her ute gjøres susen tro?
T.E. (24.11.2010)
Svar:
Dompap forer du best med solsikkefrø - det er super kost for disse finkefuglene. Men det er vanskelig å få dem til å holde seg fast på et sted lenge - de streifer ofte omkring selv om de finner bra med mat på en forplass.
Roar Solheim (24.11.2010)
Tørste vinterfugler
Minner om at våre små venner blir glade for friskt vann nå som deres naturlige drikkekilder er tilfrosset. Når jeg har vært ute med varmtvannsmugga, blir det fargerikt fellesskap rundt drikkefatet. (Og det hender at spurv og pilfink tar seg et bad også, selv om det er kuldegrader i lufta.)
N.N (24.11.2010)
Svar:
Interessant opplysning som sikkert mange fugleforere kan merke seg og gjøre egne erfaringer omkring.
Roar Solheim (24.11.2010)
Ensformig kost?
Hei
Vet at det beste er å variere, men mange forer likevel fuglene med bare solsikkefrø hele vinteren. Blir ikke det veldig enformig kost for fuglene? Er det bra for dem?
A. (24.11.2010)
Svar:
Dette er ikke noe problem. Mange fugler har spesialisert kosthold, og dette gjelder en del av frøspiserne. De har ikke problemer med dette. Fettholdige solsikkefrø er veldig bra mat for mange fugler om vinteren. Fuglene finner nok selv andre næringsemner dersom de trenger det i tillegg.
Roar Solheim (24.11.2010)
Jobbe med fugl
Å være ornitolog, er det et lønnet yrke eller en hobby?
Fins det noen andre yrkestitler som har med fugler å gjøre? Er man nødt til å ha studert biologi for å jobbe med fugl?
På forhånd takk for svar!
L.M. (24.11.2010)
Svar:
De fleste som er profesjonelle ornitologer (som jobber med fugl), har tatt et hovedfagsstudium ved et universitet. Men betegnelsen ornitolog brukes generelt om fugleinteresserte personer, og er ikke knyttet til en fagutdannelse. Det finnes mange selvlærte ornitologer som har andre yrker, men som har langt mer kunnskap på enkelte områder omkring fugl enn de fleste fagutdannede biologer har. Jeg jobber selv som museumskonservator, og jobber da både med fugl og pattedyr. Det finnes noen slike jobber i Norge, men de er få, og de som ansettes må ha studert biologi. Mange ornitologer jobber i forvaltning, noen i Statens Naturoppsyn, og ulike, andre offentlige etater.
Roar Solheim (24.11.2010)
SVANER
hei
hva spiser svaner og hvor bor de??
tusen mill. takk ass:)
M.H.I.S.D.E. (24.11.2010)
Svar:
Svaner (både knoppsvane og sangsvane) er plantespisere. De beiter vannplanter på bunnen av grunne vann, men kan også gå opp på land og beite gress og kornvekster.
Roar Solheim (24.11.2010)
Skjærer i hopetall!
Hei!
Er det spesielt mye skjærer i år? Bor i borettslag i grønne omgivelser (Oslo), og mater fugler fra fôringsplasser litt vegg fra husveggen. Har to frømatere med solsikkefrø men legger også en del på bakken av brød og frukt. Har sett at skjære spiser solsikkefrø med skallet på og ellers sluker alt som er tiltenkt småfugl og svarttrost. Skjæra skal også ha mat, men i år synes jeg de er spesielt mange og glupske.
Spiser svarttrosten solsikkefrø og får de i seg pære som fryser i kulden? Blir liksom ikke så mye igjen til dem når skjæra har forsynt seg.
H. (24.11.2010)
Svar:
Har ikke fått noen meldinger som tyder på at det generelt er mye skjærer i år, men det kan hende at en eller to skjærefamilier lokalt hos deg har fått fram mange unger. Skjærene stopper du best ved å henge fuglematen inne i et forbur med netting som har 5 x 5 cm åpninger. Da slipper småfuglene inn, mens skjærene må nøye seg med det som faller på bakken - skikkelig "muler fra de rikes bord". Se Fuglevennen høstnummeret 2007 (gå inn på NOF´s nettsider Birdlife.no)
Roar Solheim (24.11.2010)
Åpne fuglekasser
Hvor er den beste plasseringen? Høyt/ lavt, i tett buskas eller mer åpent. Tenker på kasse til gråfluesnapper.
G. (24.11.2010)
Svar:
Litt halvåpen skog, ca 2-3 metwer over bakken (gjerne på en furustamme). Kan også spikres opp på en husvegg - linerle og gråtrost (!) kan være aktuelle hekkearter også.
Roar Solheim (24.11.2010)
Dompapp på fuglebrettet
Har et spørsmål om ; Hva kan lokke dompappen på brettet.
Virker ikke særlig interessert på "kosten"
Per-Jarle Halse , Øvre Hatleholen 12- 6012 Ålesund
pejarha@gmail.com
N.N (24.11.2010)
Svar:
Vanskelig å vite. Dompap er ofte veldig glade i solsikkefrø, men solsikke selges dessverre i mange ulike kvaliteter. Dersom kvaliteten er dårlig, og det finnes bedre for i nærheten, så vil fuglene lett kunne fly dit og ikke komme til deg.
Roar Solheim (24.11.2010)
Stripegås
Hvor høyt kan en stripegås fly?
H. (24.11.2010)
Svar:
Det vet jeg ikke, men de trekker over Himalaya, og må da kunne fly høyere enn ca 8000 meter over havet.
Roar Solheim (24.11.2010)
Skadet Kattugle
Hei
En bekjent fant ei ugle med skadet vinge i veikanten. Eg har tatt ugle med meg heim og den sitter nå i et bur hvor eg har satt inn et fat med vann.
Ugla er veldig rolig, også vis ein tar på den.
I starten foldet den ikkje vingen inntil kroppen, noen timer seinere gjør den det.
Vinga ser ikkje ut til å vere brukket, men det er et sår på "albuen". Den viser heller ikkje tegn til at det er vondt om eg beveger på vingen.
Eg tenker kanskje at vingen ikkje er så skadet, men at den har hjernerystelse eller lignende.
Håpet er at den kvikner til igjen og kan slippes fri, men hvordan går eg fram nå?
T. (22.11.2010)
Svar:
Du bør forsøke å få tak i en fuglekjenner som kan hjelpe deg med å vurdere skaden på ugla. Ugler er nokså lette å holde i fangenskap, dersom de har skader som kan leges. Det høres ut som om denne kan klare seg. Men du må få tak i kjøtt, helst mus (NB IKKE mus som er drept med musegift!), døde fugler o.l. som den kan få å spise. Det går an å fore med kyllingkjøtt, men det er kanskje noe ensidig (og for dyrt) i lengden. Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (Birdlife.no), og søker under organisasjon, så kanskje du finner navn/foreninger nær ditt bosted.
Roar Solheim (23.11.2010)
En enslig trost blant småfuglflokker og fire nøtteskriker
Hvordan sørger jeg best for at trosten får nok mat? Jeg bor i borettslag nær skog. Det er bare lave busker på området, og nærliggende skog er såpass stor/gammel at det er vanskelig å finne greiner å henge mat i. Jeg har fuglebrett med tak som jeg har montert på påle, og jeg henger meiseboller og nøtter i denne for at nøtteskrika ikke skal få tak i det. Tidligere hang jeg meiseboller i buskene, men det tømte nøtteskrika på få minutter. Nå "bestikker" jeg nøtteskrikene med kneipbrød og solsikkefrø på bakken, mens småfuglene får frøblanding, brødsmuler, solsikkefrø, nøtter og meiseboller på/ hengende fra brettet. Når nøtteskrikene kommer, går det unna. De flyr i skytteltraffikk, og et kneipbrød forsvinner fort. Hvis ikke de finner brød, nærmest "støvsuger" de bakken for alt av matrester. Den enslige trosten er skygg og redd, og den kommer bare på korte besøk. Hvordan kan jeg sørge for at den finner mat når den kommer? Jeg har forsøkt frukt, men nå i kuldegradene fryser det for fort og blir liggende. Ikke engang nøtteskrika vil ha de frossene fruktbitene. Hvilke frø/korn/nøtter vil trosten ha, og hvilken størrelse skal det være på foret dens? Når den dukker opp, er det ofte ikke mer enn de fineste bitene, nesten bare "mel", av fuglemat og brødsmuler igjen på bakken. Kan trosten gjøre seg nytte av dette?
I tillegg har jeg observert at skjæra ser ut til å holde seg borte etter at nøtteskrikene kom. Er det konkurranse mellom disse? Og i år er det heller ikke mye å se til ekorn og hakkespett. Er nøtteskrika synderen?
N.N (23.11.2010)
Svar:
Troster er såpass store at det er vanskelig å bure inne maten slik at de slipper gjennom, mens nøtteskrikene stenges ute. Dette prinsippet fungerer fint med mat til små fugler som meiser og finker. Trostene pleier å være godt fornøyd med smuler som havner på bakken under et forbrett, men du kan også smuldre opp kakesmuler og brød og strø det ut på bakken. Overmoden frukt er fint til troster, men det må da fornyes hver dag. Pærer som er blitt nesten bløte er også bra. Det kan gå an å forsøke å sette ut syltetøy også, men dette har jeg ikke prøvd selv ennå.
Roar Solheim (23.11.2010)
Åpne fuglekasser
Hvorfor vil enkelte fugler ha åpne kasser, slik som for eksempel gråfluesnapper og trekryper? De må da være svært utsatt for rovfugler, det er jo bare å forsyne seg, liksom. Hadde tenkt å henge opp kasser til disse fuglene, men vet ikke helt. Det er mye rovfugler her i området, slik som kråke, ravn og spurvehauk.
G. (23.11.2010)
Svar:
Trekryperen skal ikke ha åpne kasser! Den vil ha en kasse som imiterer et løst barkflak på en trestamme. Gråfluesnapperen har utviklet seg til å hekke i greinhull, på nedbrukne trestammer osv, og den stoler på kamuflasjen. Derfor er åpne kasser det som mest ligner artens naturlige reirvalg. Slike reirplasser er kanskje ikke så trygge som et spetehull, men langt vanligere å finne i skogen.
Roar Solheim (23.11.2010)
Svaner
Hvor lenge beholder svane parene ungene sine?
Vi mater et svanepar vær dag som hadde tre unger til å begynne med. Da det hadde gått en stund var det to igjen, mens det nå er kun en igjen.
Har dette noen logisk forklaring?
N. (23.11.2010)
Svar:
Vanligvis holder svanepar sammen med sine foreldre helt til neste vår. Dersom det har blitt færre unger, så spørs det om ikke noen har omkommet eller blitt drept.
Roar Solheim (23.11.2010)
Hvilken fugl?
Hei, lurer på hvilken fugl som er vedlagt. Den er observert i Skibotn(Troms fylke). Beklager at bilde er noe ute av fokus!
E. (22.11.2010)
Svar:
Dette er en nøtteskrike.
Roar Solheim (22.11.2010)
Sluttfor for kylling til småfuglene.
Hei hei.
Jeg lurer på om det går an å bruke hønsefor uten ekstra kalsium, eller kanskje sluttfor til kylling?? Vi har så mange småttises utenfor huset, og vi vil så gjerne fore alle. Men det blir fryktelig dyrt for oss å fore med villfrøblanding og andre "komersielle" spurv-blandinger. Kan vi ikke supplere med kraftfor??? Eller er dette skadelig på noe vis. vi kan godt få tak i økologisk for. Det blir likevel rimeligere enn villfugl-blandingene. Solsikkefrø blir vi også å bruke, og meisboller og smuler og alt vi finner av "vanlig" spurvmat;);) Vi har flere forskjellige småfugler. Gråspurv, pilfink, kjøttmeis, blåmeis, en trofast trost(!!), granmeis...hm..ja det var vel alle sålangt...humre. De er bare sååå nydelige og lekne. Men de liker ikke monsen vår no særlig.
M.J. (22.11.2010)
Svar:
Vet faktisk ikke hvordan det er med å gi hønsefor til småfuglene, men jeg tror i utgangspunktet at det ikke skulle være til noen skade. Fugl pleier ikke å spise mat de ikke liker, og dette er jo tilpasset andre fugler (høner), så da burde for så vidt andre fuglearter kunne spise foret uten problemer. jeg anbefaler at dere gjør noen forsøk, og ser hvordan det går.
Roar Solheim (22.11.2010)
Hvilken rovfugl er dette?
Denne lille rovfuglen fløy ganske høyt på himmelen, sikkert på speiding etter mat. Den tok noen raske vingetak, deretter glidefløy den lange strekninger.
Lurer på hvilken rovfugl dette kan være?
A.G. (22.11.2010)
Svar:
Veldig mørkt bilde, men det ser ut til å være en spurvehauk.
Roar Solheim (22.11.2010)
Snøugler?
jeg tar sjansen og benytter denne portalen for å poste ett spørsmål, selv om jeg på ingen måte faller inn under målgruppen "skoleelev". Jeg håper det går greit.
Da jeg i helgen var i fjellet for å ta måneskinnsbilder (Hummelfjell, Os kommune, Hedmark)i helga. Fikk jeg selskap at to fugler som hadde følgende karakteristika:'
-Ugle"ansikt"
-Helt hvite, med unntak av en del grå spetter
-Fullstendig lydløs flukt
-Vingespenn godt over en meter
Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette måtte være to snøugler, eller har du et altenativt svar? Fuglene kretset rundt meg til og fra i ca 10 minutter, dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd i fjellet, men selvsagt var de umiddelbart over alle hauger da jeg begynte å fikle med kameraet for å få tatt bilder med blitz (dette var midt på natten)
R.M. (22.11.2010)
Svar:
Alltid vanskelig å si sikkert uten mer utførlige opplysninger som kan beskrive adferden til fuglene.
Roar Solheim (22.11.2010)
Hvilken fugl?
Trodde først det var skarv, men kan det være smålom? Bildet er svært uskarpt, men kanskje dere allikevel kan se hvilken fugl det er?
N.N (22.11.2010)
Svar:
Ser mest ut som en lom dette her, ja.
Roar Solheim (22.11.2010)
En liten Rødstrupe...
Hei
Vi har en overvintrende rødstrupe på 4 året i et epletre her i Drøbak.
Den får meiseboller og nå har vi også hengt opp noen delte appelsiner for å se om den liker det.
Hvordan tar vi best vare på vår enslige lille venn i epletreet denne vinteren?
B.A. (19.11.2010)
Svar:
Prøv med overmodne epler som dere deler i biter og legger på bakken.
Roar Solheim (21.11.2010)
Kattugle-kasse.
Heisann!
Tenkte og lage en kattugle-kasse nå før jul, og henge den opp i skogen her. i Fjor hadde jeg 3 småfugl kasser i samme område, og jeg vet sikkert at måren tok ungene i allefall i den ene kassen( hadde sikret lokket for dårlig). Er det noen måte jeg kan gardere meg mot at dette kan skje igjen?
Åpningen i ugle-kassen er vel såpass stor at måren kommer seg inn...?
Er det noe tre som er bedre enn andre og henge kassen i?
Ser dere skriver at det ikke skal sagspon i bunnen, men flis, men hvor store skal flisene være? 3-5 cm?
Takk for en glimrende side, setter stor pris på at dere bruker fritiden deres på og svare oss fuglekikkere ;)
M.K. (19.11.2010)
Svar:
Hvis du skal sikre kassene mot mår, må du henge dem i frittstående trær slik at måren ikke kan hoppe over fra et nabotre. Så må du slå en ca 1 m høy metallplate rundt hele trestammen i 2-3 meters høyde over bakken - DA klarer ikke måren å klatre opp på det glatte metallet. Dette er eneste sikre måte å hindre måren i å komme opp i en kasse. Testet og funnet OK!
Hvis du finner stående, tørr-råtne løvtrestubber (bjørk eller osp), slik at du kan smuldre dem opp med fingrene, så er dette noe av det beste du kan bruke som bunnmateriale i store ugle- og andekasser.Roar Solheim (21.11.2010)
Rødstrupen
Vi har en rødstrupe som overvintrer i vår hage. Hva kan vi gi den å spise? Vi har hengt ut solsikkefrø og nøtter som kjøttmeis og mange andre kan spise, men rødstrupen skal vel helst ha insekter - og det er det jo ikke så mye av nå.. Er det noe annet den kan spise? Vi syns den er koselig og tillitsfull og den sitter ved siden av oss når vi jobber i hagen. Vi vil gjerne ta vare på den. Det har forøvrig vært rødstruper som har overvintret her før også, men da hadde vi katt og hadde ikke lyst til å legge ut mat til fugler på grunn av det. Da kunne de jo lett blitt kattemat! Hilsen fuglevenner
L.W. (20.11.2010)
Svar:
Rødstrupene er litt tilbaketrukne ved forplassen, men de kan faktisk hakke på meiseboller. Men oftest plukker de småsmuler som havner på bakken under forplassen. Frukt og overmodne epler er god rødtrupemat. Finsmuldrete kakesmuler er også bra, strø dem på bakken til rødstrupene, gjerne innimellom busker og kjerr - der trives de. Du kan også forsøke å legge ut syltetøy, både til rødstruper og til andre trostefugler.
Roar Solheim (21.11.2010)
Himmelretningens betydning for opphenging av fuglekasser.
Hei!
Spiller det noen rolle i hvilken himmelretning kassene peker? Kan det bli for varmt i kasser vendt mot sør? Jeg har to-tre kasser til perleugle som peker mot sørvest.
J.H. (20.11.2010)
Svar:
Nei, alle erfaringer tyder på at dette spiller liten rolle. Kassenes plassering i bterrenget er nok mye viktigere.
Roar Solheim (21.11.2010)
Diverse
Hvorfor "roter"spettmeisen så voldsomt når den skal ta solsikkefrø i forautomaten?Ser ut som den hiver masse frø utover bakken før den flyr avgårde.
hvilken fugle kan det være som "synger"etter det er blitt mørkt nå på denne tide.Greier ikke beskrive lyden men kommer noen tirader med samme type lyd etterhverandre borte fra skogkanten.Er ikke når det er bekmørkt med nesten.
Så et innslag på TV,n for litt siden.Der fanget di kråker å ravner i en felle fordi de ville få opp rypebestanden.Er det for mange kråker her i landet som gjør at rypene har blitt færre?har ikke alle fugler samme rett til å leve?Skal noen rypejegere få bestemme fordi de skal drive med en hobby å jakte?
J. (20.11.2010)
Svar:
Vet ikke hvorfor spettmeisene roter til slik, kanskje prøver de å finne de største eller beste frøene, for de tar som regel med seg solsikker og flyr av sted for å lagre dem. Det kan hende du hører spurveuglas høstsang - en stigende tonerekke. Forfølgelse av kråkefugler er en dårlig unnskyldning for at jegerne skyter for mange ryper - det er DET som faktisk er rypenes største problem. Naturlige rypespisere bør få gjøre det som er deres naturlige oppførsel, mens vi kan gå hjem og spise koteletter. Rypejakt er tyveri av andre arters basismat!
Roar Solheim (21.11.2010)
Stor rovfugl med hvit hale
Observerte søndag 21 nov 2010 en stor rovfugl med hvit hale over Mjøsa ved Vingerom. Synes fuglen lignet en ørn. Kan det hende at Havørner trekker inn i landet, og at det var det jeg observerte? Fikk ikke tatt bilde da jeg kjørte bil.
A.E. (21.11.2010)
Svar:
Du har sannsynligvis sett en voksen havørn. De bør snart kunne etablere seg også langs Mjøsa, for i Sverige hekker de nå rundt alle de store innsjøene. Minst 100 par i innlandet i Sverige. Før eller siden kommer de til våre store innsjøer også.
Roar Solheim (21.11.2010)
Hvordan lokke fuglene til fuglemateren?
Vi har kjøpt oss en ny, lekker fuglemater ( eva solo) Denne har vi putta mye gogt fuglefrø i, og hengt opp utenfor kjøkkenvinduet. Ungene venter i spenning hver dag, men fuglene uteblir. Hva har vi gjort galt? Jeg ser lite småfugl generelt om dagen, og i området her er det ganske mye kråke og måke, men jeg har ikke sett at disse storfuglene har skremt vekk småfuglene før. Kan det være at når først en fugl oppdager materen, vil resten følge på? Hvordan lokker vi dem best hit?
Vi venter i spenning...
R. (21.11.2010)
Svar:
Alltid vanskelig å gi noe godt svar på slike tilfeller. Det kan være lokale forhold som spiller inn - avstand til nærmeste skjul, annen tilgjengelig mat i området osv. Meiseboller og jordnøtter pleier å være ettertraktet nær sagt over alt.
Roar Solheim (21.11.2010)
kan jeg ringmerke
kan jeg ringmerke og registrere selv?
A.Ø. (21.11.2010)
Svar:
Nei. For å ringmerke fugl må du gjennomgå opplæring med andre, registrerte ringmerkere, og så bli godkjetn av Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum. Ring gjerne dit og spøt nærmere hva du kan gjøre.
Roar Solheim (21.11.2010)
Stær i havet
Hei! I dag berget jeg en stær på Giske som lå i sjøen på ei småbåtforening og holdt seg i et tau.
Jeg tok den med hjem og plasserte den på badet der det er varme. Den var tydelig våt og kald,men nå er den i form og sitter under taket. Lurer på om den bør være der over natten
og om den må ha mat og vann. Drikker den vann selv i fangenskap? Den har ingen synlige tegn til skade.
K. (21.11.2010)
Svar:
Du har handlet helt riktig. Ikke godt å si hvorfor den havnet i vannet, men din varmebehandling hjelper garantert. Du kan sikkert holde den i bur eller i et rom noen dager. Gi den en skål med vann, litt mat i form av bløte eplebiter, annen frukt, eller kanskje også syltetøy kan gå (stær er egentlig veldig altetende - har selv hatt stær som åt fårikålkjøtt!!!). Når den kommer seg, kan du slippe den ut dersom det ikke er for surt og kaldt.
Roar Solheim (21.11.2010)
Kvinand kasse
Hvordan skal jeg lage en kvindand kasse? bord bredden skal vel være på en rundt 30cm, og har ikke bord som er 30 cm brede, hvis jeg legger 2 bord sammen så blir den ikke helt vanntett, går det bra eller er det noen andre måter jeg kan gjøre det på?
N.N (21.11.2010)
Svar:
Slike store kasser lager du best ved å legge to bordbredder (eller tre) ved siden av hverandre, og skjøte med tverrgående bord eller lekter oppe og nede. Det gjør ikke noe for endene (eller ugler) om det blir smale sprekker mellom bordstykkene når kassebordene tørker.
Roar Solheim (21.11.2010)
Tjeld
Hei. Jeg fannt en død tjeld i Meløy kommune, i Vassdal(svik) 8170 Engavågen i fjor. Den lå inne i en gammel fraukjeller, ringmerket , skal prøve å tyde ringen. 0 BRITISH ..... T HIST..... FA40972. Har dere interesse av ringen, så oppfi adresse.
T.H. (18.11.2010)
Svar:
Det aller beste er om du skriver inn dette i skjemaet til British museum:
http://blx1.bto.org/euring/lang/pages/recovery_form.jsp
De svarer utolig kjapt. Det hadde vært gøy å høre hvor den ble merket når du får svar.Frode Falkenberg (19.11.2010)
Hvorfor kommer det ikke fugler?
For noen dager siden begynte vi å fore fugler. Vi hang opp foringsautomat med solsikkefrø, meisebolle og et nett med nøtter utenfor kjøkkenvinduet.Hittil har det ikke kommet en eneste fugl! Vi bor i nærheten av skogen så vi vet at det er fugler i nærheten. Hvorfor kommer de ikke?
F.R.S. (18.11.2010)
Svar:
Alltid vanskelig å vite hvorfor fugler kommer til en forplass og ikke til en annen. Det kan skyldes tilfeldigheter, eller at de ikke har oppdaget maten ennå.
Roar Solheim (18.11.2010)
Hakkespett
jeg har glemt navnet på Norges største hakkespett. Er det grønnspetten? På forhånd takk.
H.O. (18.11.2010)
Svar:
Nei, det er svartspetten som er størst. Grønnspetten er nr 2, sammen med gråspetten.
Roar Solheim (18.11.2010)
Meiseboller
Er det best å ta av plastnettingen på meisebollane? Eg har skaffa meg slike kjekke spiralar for å henge opp bollane i og da tek eg av nettingen først for den blir ganske skarp når det er kaldt.Såg ein artikkel om fugleforing i eit dyreblad (Buddy) og der hadde kulene nettingen på inni spiralen.. Kanskje fugleforeningane kunne lage eit lite ark om foring og legge det ut der fuglemat blir seld?
T. (18.11.2010)
Svar:
Meiseboller fores best ved å henge dem i nettingbur som tar flere boller. Da SKAL ALLTID plastnettingen tas av. Dersom du bare henger opp meiseboller i plastnettingen de kommer i, får småfuglene hakket løs biter av dem, men da kan også skjære og nøtteskrike hakke løs hele bollen i løpet av kort tid. De tar med seg store deler og lagrer, så da forsvinner bollen fort. Ved å henge ut i metallnettrør, varer bollene lenger. Plastnettet er da til hinder for småfuglene, og må fjernes.
Roar Solheim (18.11.2010)
Nøtteskrike
Jeg lurer på hvorfor nøtteskrika hermer etter musvåkens "skrik"?
M. (19.04.2010)
Svar:
Det er nok ikke noe forsøk på å herme andres lyder, men nøtteskrika i likhet med sin slektning lavskrika har et stort lydspekter og veldig kraftige varsellyder.
Morten Ree (18.11.2010)
tjeld
hvorfor har tjelden så lange bein
N.N (22.04.2010)
Svar:
Tjelden er en vadefugl og de har lange bein. De søker næring langs strender og i fjæra og derfor er det gunstig å "vade" med lange bein.
Morten Ree (18.11.2010)
Bjørkefink eller grønnfink?
Har problemer med å skille disse på lyd. Grovt, hest djyy-djyy, ikke særlig vakkert egentlig. Holder en knapp på grønnfink da jeg tror bjørkefinken har trekt lenger sør nå. Stedet er Troms.
N.N (28.10.2010)
Svar:
Dette er ganske sikkert grønnfink, den har mye lydytring året rundt og er som du antyder langt mer vanlig i Troms enn bjørkefink nå vinterstid. Gå inn å lytt på disse lydfilene: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Morten Ree (18.11.2010)
S-V-A-N-E-R
JEG LURTE PÅ OM JEG KUNNE FÅ NOE FAKTA OM SVANER
O. (09.11.2010)
Svar:
Gå inn på nedenstående link så kan du lese, se utbredelseskart og bilder av svaner.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3426Morten Ree (18.11.2010)
Hvilken and?
Tror dette er siland. Kan dere bekrefte/ avkrefte dette?
N.N (17.11.2010)
Svar:
Ja, dette er hann og hunn av siland.
Roar Solheim (17.11.2010)
Mørketid
Hei!
Jeg lurer på om fuglene er mindre aktive gjennom mørketiden? Jeg synes det er så koselig å følge med på fuglene utenfor vinduet mitt, men ser sjeldent noe fugl ved foringsautomaten min etter at det har blitt mørkt..
N.N (16.11.2010)
Svar:
Alle fugler, bortsett fra uglene, er dagaktive. Etter mørkets frembrudd så forsøker de å hvile og sove. Men på vinteren hender det at de kommer på foringsplassen mens det nesten er mørkt om morgenen, da viktigheten av nok næring er svært stor for å holde varmen etter en lang vinternatt.
Morten Ree (17.11.2010)