Spør en ornitolog

Rotter

Synes det er viktig og hyggelig med fugleforing. Har en fuglemater med solsikkefrø eller villfuglblanding, meiseboller og fuglebrett med brødrester.Har etterhvert oppdaget at rotter forsyner seg av det som fuglene søler. Er ikke interessert i å fore opp rotter og øke den bestanden. Finnes det noen spesielle fuglematere hvor man slipper søl?

L.K. (07.12.2010)

Svar:

Ikke fuglematere, men valg av fuglefor som gir lite nedfall på bakken. her må du prøve halve kokosnøtter og meiseboller (i metallnett). Hvis det er rotter i området, så er de der fra før, ikke i utgangspunktet på grunn av fugleforingen. Men reduksjon av nedfall er nok et gunstig tiltak. Solsikkefrø og andre korn/frøsorter er lite gunstig, for det gir mye nedfall på bakken.

Roar Solheim (09.12.2010)

Duer

Jeg skriver en liten bok om norwegian wood musikkfestivalen og under en konsert i 2000 kom det en due og satte seg ned ved Van Morrisons orgel. den satt her under hele konserten og så døde den på scena: var den syk i utgangspunktet eller døde den av lydvibrasjonene/musikken? hva tror dere?

T.S. (07.12.2010)

Svar:

Den var nok syk og skadet, og døde av det. Fugl pleier ikke å dø av lyd, og dersom lyden i utgangspunktet hadde hatt en dødelig virkning på fugl, så ville de aldri ha fløyet i nærheten av slike lydkilder.

Roar Solheim (09.12.2010)

vinterforing av småfugl

Mater småfuglene med frø og meiseboller gjennom vinteren,men prøver å unngå å fore skjærene.
Skal reise bort 2 uker i vinter og lurer på hvordan jeg skal få satt ut nok mat i den perioden. I dag spiser de 1 liter solsikkefrø pr. dag.
Vennlig hilsen
Randi Svebak

N.N (07.12.2010)

Svar:

Enten må du aliere deg med en god nabo, eller anskaffe en veldig stor solsikkeautomat, eller som siste alternativ henge ut mat som kan vare litt lenger. Halve kokosnøtter, fåretalg(fett) i metallnett, og delvis også meiseboller i metallnett, kan vare opptil 1 uke (kanskje mer for kokosnøtter).

Roar Solheim (09.12.2010)

For til ender

Hei!
Er det noe annet enn brød som man kan fore endene med nå i kulda? Ris, korn, havregryn, solsikkefrø u/skall etc.??

N.N (07.12.2010)

Svar:

Ris, korn, havregryn, kokte poteter oppsmuldret - alt dette bør kunne gå bra til andefugler, særlig gressender, gjess og svaner.

Roar Solheim (09.12.2010)

Kvinand

Har hørt at kvinanda sjekker etter hekkeplasser før de reiser sørover, så visst jeg setter opp en kasse nå på vintern er da sjangsene små får å få kvinand i kassa? (det er observert kvinand i området)

N.N (07.12.2010)

Svar:

Nå er det nok for sent for at kvinanda skal sjekke kassen i år, men du kan likevel henge opp nå, så er alt klart i god tid til våren.

Roar Solheim (09.12.2010)

vinterforing med havregryn

Kan jeg legge ut små havregryn Bjørn (gul pakke) på fuglebrettet nå i vinter? I dyrebutikken sier de nei,men i "fugleblader" står det oppskrift på meiseboller en kan lage selv og de er med havregryn.

A.B. (08.12.2010)

Svar:

Ja, lettkokte havregryn er helt topp. Bare for i vei.

Roar Solheim (09.12.2010)

fuglo-for

Har et lite problem som jeg tenkte kanskje du/dere kunne gi meg noen tips for å løse...tingen er at jeg nettopp har satt opp et foringssted på verandaen min...alt gikk fint de første par dagene..jeg hadde ''besøk'' av både kjøttmeis, blåmeis og (tror jeg) rødstrupe...men så ble stedet totalt overtatt av det jeg mener er gråspurv eller gulspurv....flokker på minst 10-15 stykker..og de ser ut til å jagge bort alt av andre arter....antar at problemet ligger i foret jeg legger ut, som er en blanding av: solsikkefrø
hirse
havre
hvete

den heter ''smart villfuglblanding''

håper dere har noen gode råd, enten angående foring, eller an
ndre metoder for å holde spurvene unna

K. (09.12.2010)

Svar:

Hvis du bare vil ha meiser, så er det fint å fore med kun meiseboller og jordnøtter (i metallnettingsrør). Villfuglblanding inneholder oftest en del korn, som blir spist særlig av gulspurv, men også gråspurv og pilfink. Du kan forsøke å legge ulik mat litt vekk fra hverandre, slik at de ulike fugleartene finner maten litt adskilt fra hverandre.

Roar Solheim (09.12.2010)

Fuglemating

Hei
Jeg er akkurat ferdig med julebaksten og har en del Delfiafett som jeg brukte til smultbaksten. Kan jeg lage meisboller av dette fettet eller må jeg kun bruke nytt fett?

N.N (09.12.2010)

Svar:

Jeg vet faktisk ikke om dette betyr noe, men hvis det ikke har kommet masse salt i smulten, så tror jeg du kan benytte det.

Roar Solheim (09.12.2010)

Lager gjøken apelignende lyder?

For mange vil nok dette fortone seg som et merkelig spørsmål, men kan gjøken lage ape-lignende lyder? Bor ved kysten midt i Rogaland og har hver vår 4-5 gjøker som holder til i strømledninger og trær rundt huset vårt. I begynnelsen er det riktig så koselig, men det blir så intenst at det på det verste er et ork å være ute på terrassen. For all del, det er koselig med et yrende fugleliv, men når man har det så tett innpå, døgnet rundt (sett bort i fra noen få timer om natten) blir det rett og slett litt i meste laget. Har imidlertid hatt god anledning til å studere utseende og lyd nøye, både før, under og etter parring. Og flere ganger har vi opplevd at gjøken galer sitt velkjente ko-ko samtidig som vi innimellom hører noe som minner om ape-lyder. Selv er jeg overbevist om at det er gjøken som lager denne lyden. Har dere erfaring med dette? Kan det være andre fugler som lager disse lydene?

S. (07.12.2010)

Svar:

Ja, gjøken har andre lyder enn ko-ko. De kan nok minne om apelyder som du sier.

Frode Falkenberg (09.12.2010)

Rovfugl

Hadde en uvant opplevelse på en av mine turer i skogen - tatt i betraktning at det er vinter. Så en rovfugl 06.desember, lys underside, spisse vinger, og ganske lang hale. Vingespenn på rundt 40-50 cm. Fuglen seilet i store sirkler rundt meg ett par ganger, uten å slå med vingene, for så å seile inn i skogen. Dette var i skumringen. Lokalitet trøndelag/skogsområdet/hogstfelt ca. 400 moh.
Noen ide om hva slags fugl dette kan være.

L. (08.12.2010)

Svar:

Jeg synes at dette høres ut som en hauk. Størrelsesmessig passer det med spurvehauk. Ta en titt på bilder av arten her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3716&vis=bilder. Merk at lyshet på undersiden varierer mye i forhold til lys (snø o.l.).

Frode Falkenberg (09.12.2010)

Livslang partner?

Hei!

Jeg ser at spettmeisen har ett revir og én partner gjennom hele vinteren. Har de samme partner gjennom hele livet eller hender det at de bytter? Hvordan er det med de andre vanlige småfulgene,- er det noen av dem (kjøttmeis, bokfink, blåmeis osv) som har livslange partnere?

L.B.H. (09.12.2010)

Svar:

De aller fleste fugleartene har ikke livslange partnerforhold, og det gjelder også for de artene du nevner. Ofte har hanner en eller flere hunner i tillegg til "primærhunnen", og de kan snike seg til å parre hunner i andre parforhold også. Hunner på sin side lar gjerne andre hanner enn sin etablerte partner komme til om hun vurderer hannen til å være av god kvalitet. Når dette er sagt er det ofte slik at hovedpartneren (gjerne den første de etablerte seg med om våren) får mest oppmerksomhet gjennom hekkesesongen.

Frode Falkenberg (09.12.2010)

Hjemmelaget fuglemat

Hvilken type fett er best hvis man skal lage fuglematen (boller)selv? Hvilke typer nøtter, frø er best?

M.N. (09.12.2010)

Svar:

Flott plantefett uten salt eller Delfiafett anbefales. De er tilgjengelige på vanlige daglivarehandler. Se forøvrig en knallgod oppskrift på fett"boller" her: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=750

Frode Falkenberg (09.12.2010)

Hvilken fugl

Tok et bilde av en fugl ute i hagen min. Trodde først det var en trost, men den har ikke det oransje nebbet. Så hva slags fugl er dette ?

H.N. (06.12.2010)

Svar:

Din første antakelse er nok rett. Dette er en svarttrost hann. Grunnen til at nebbet ikke er gult, er at den er en ungfugl - altså født i vår.

Frode Falkenberg (06.12.2010)

Lappmeis i finnmark

I følge flere artikler på slutten av 70 tallet, og utover 80 tallet har bestanden av lappmeis gått ned på grunn av intensivt skogbruk og lite død ved i skogen. I de siste årene har det vært store mengder bjørkemålere og liten høstmåler på finnmarksvidda. Jeg lurer på om invasjonen av målerlarver har hatt en positiv effekt på lappmeisbestanden i finnmark.

T.D. (04.12.2010)

Svar:

Dette kan jeg dessverre ikke svare deg på, jeg kjenner ikke forholdene godt nok. Kanskje noen lokale ornitologer i Finnmark eller Troms kan svare. Let etter lokalkontakter under hjemmesidene til NOF, og fanen organisasjon (www.birdlife.no).

Roar Solheim (05.12.2010)

Skadet Spurv

Hei:
Jeg plukket opp en skadet spurv for noen måneder siden... trodde den kom til å dø, men så kom den seg etter hvert... den spiser, drikker og bader seg... jeg vil gjerne slippe den ut i naturen (og det vil nok fuglen også), men den kan ikke fly. En av vingene hans henger litt på siden.
Jeg antager at den kanskje aldri vil klare å fly igjen. Tar jeg feil?
Og hvis jeg ikke tar feil, hvordan kan jeg gi den et godt liv i et bur?

A.J. (02.12.2010)

Svar:

Du må la fuglen prøvefly inne i et stort rom, hvor den ikke kan kollidere mot et vindu (da kan den fly seg i hjel). Hvis den ikke klarer å fly opp mot taket, så kan den nok ikke fly slik at den klarer seg utendørs. Da er alternativet enten å avlive fuglen, eller å forsøke å holde den innendørs (selv om dette er noe man strengt tatt ikke har lov til).

Roar Solheim (05.12.2010)

Nødvendig å skifte himmelretning på kasse?

Hei!

Jeg har flere kasser til perleugle hengende i sør eller sørvestlig retning. De er beiset med mørkebrun beis. I en bok om fuglekasser jeg nettopp har kjøpt står det at man ikke burde beise dem mørke og heller ikke henge dem opp mot sør på grunn av varmen.

Hvor alvorlig er dette, og vil det være særlig aktuelt for ugler som hekker relativt tidlig på sesongen?
Vil ikke fugler i naturlige hulrom få samme problem?
Når på våren vil perleugla være ferdig med hekkingen?

J.H. (02.12.2010)

Svar:

Lurer på hva slags bok du da har kjøpt, for dette er ren og skjær feilinformasjon! I Hedmark har fuglefolk beiset uglekasser i en årrekke, og aldri hatt problemer for uglene av den grunn. Det har heller aldri vært noe problem at kassene vender mot sør. I gode museår kan perleugler legge egg i februar-mars, og ha unger som forlater reirhullet i overgangen april-mai.,

Roar Solheim (05.12.2010)

Stellers and

Kan det skaffes et bilde av denne fuglen. En naturfotograf har hørt at det skal finnes sådanne her på Andenes, men selv om eg bor på Andenes så kan æ ikke erindre å ha hørt den ande typen nemt.
Hvilke fugl er det der og hvor har den sin naturlige tilholdsplass ?

H.P. (02.12.2010)

Svar:

De fleste stellerendene overvintrer i Varangerfjorden, men det opptrer enkelte fugler spredt langs kysten helt ned til Trondheimsfjorden om vinteren. Stellerendene hekker lenger øst på arktisk tundra i Russland.

Roar Solheim (05.12.2010)

Sulten svarttrost

Hva forer man svart trosten med når det er vinterkaldt?

T.E. (04.12.2010)

Svar:

Mange ting. Bløt frukt (overmodne epler eller pærer), gammelt syltetøy, finsmuldrete kakesmuler og brødsmuler, men også hønsefor går bra, for det er såpass småsmuldret at både trostene og rødstrupa fint kan spise det.

Roar Solheim (05.12.2010)

Flaggspett

Hva skal en fore Flaggspetten med

N.N (04.12.2010)

Svar:

Flaggspetten er glad i fett og halve kokosnøtter. Meiseboller i nettingbur går også bra.

Roar Solheim (05.12.2010)

Hvordan bruker fiskespisende fugler nebbet?

Hei!

Jeg har flere steder både lest og hørt at fiskespisende fugler, slik som hegrer, spidder fisken når de fanger dem.
Stemmer dette? Er det ikke upraktisk å ha en fisk hengende rundt enten over- eller undernebbet før den skal inn i munnen?

J.H. (04.12.2010)

Svar:

De prøver nok som regel å få tak i fisken med nebbet, men det kan hende at de kan feilberegne litt, og slik spidde fisken på over- eller undernebbet. Da bare kaster hegra på hodet slik at fisken løsner, og griper den i lufta med nebbet, slik at den kan svelge fisken.

Roar Solheim (05.12.2010)

Hvilke fugler lever i flokk om vinteren? - oppfølgingsspørsmål

Ref svar fra Morten Ree (04.12.2007 10:34)

http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?offset=2188&antall=50&q_id=5583

«...Flere arter meiser kan slå seg sammen og drive leting etter mat, ofte er det også noen trekrypere med i flokken.»

Dette likner på fenomenet beskrevet i http://en.wikipedia.org/wiki/Mixed-species_feeding_flock

Hva kan vi kalle «Mixed-species_feeding_flock» på norsk?

N.N (04.12.2010)

Svar:

Jeg ville ganske enkelt kalt det en flerartsflokk (!) for å gjøre det enkelt og forståelig.

Roar Solheim (05.12.2010)

Flaggermus vs. Ugler

Hei!

Kan ugler ta flaggermus?

J.H. (05.12.2010)

Svar:

Ja, det kan de. Muligens kan noen klare å ta flaggermus i flukt, men jeg tror særlig at spurveugle og kanskje kattugle kan ta flaggermus som de kommer over inne i hule trær. Ellers er det spurvehauk, lerkefalk og kanskje noen andre rovfugler som kan klare å fange flaggermus i lufta.

Roar Solheim (05.12.2010)

Hubro?

Hei eg fant nokre fjær kan dette være hubro?

K. (05.12.2010)

Svar:

Nei, dette er håndsvingfjær (øverst) og stjertfjær (nederst) av kattugle.

Roar Solheim (05.12.2010)

Hva kan man gjøre for endene vinterstid?

Jeg har begynt å mate endene der jeg bor, og lurer på om brødmat er greit? Hva er de aller mest glad i? Og hva kan man gi dem, slik at de får nok næring om vinteren? Et annet spørsmål jeg har er hva man kan gjøre for at de ikke skal fryse så fært. I dag opplevde jeg å se en som var frosset fast i isen, det var helt forferdelig!

T. (02.12.2010)

Svar:

Ender kan helt greit fores med brød. Mange spiser også ulike kornsorter, bl. a. bygg. Det er ikke mye en kan gjøre med hensyn til fugl og kulde - de er tross alt tilpasset vinterklima.

Roar Solheim (02.12.2010)

Tips mot hauk

Kan være lurt å ha fóringsplassen i nærheten av tornebusker. Hos oss smetter småfuglene inn i stikkelsbærbusken når hauken kommer. Den store hauken ser ikke råd for å presse seg inn blant de stikkende kvistene.

N.N (02.12.2010)

Svar:

Planlegging av forplass om sommeren, med planting av skjulbusker, er en god måte å gjøre plassen bedre for småfuglene.

Roar Solheim (02.12.2010)

Ender

Hei
Jeg var ute på en tur og da fikk jeg øye på den anden som står på isen,den var mye mindre enn de andre og den var også veldig redd,de andre endene kommer svømmene mot enn for å se om det kan være mat å få.Hadde det vært for noen måneder siden så hadde jeg sagt at det var en unge, men nå er det november, men kan det være at det er en årsunge fra et meget sent kull?
Mvh
Egil Orseth

E.S.O. (02.12.2010)

Svar:

Dette er en krikkand hunn. De er ofte noe mer sky enn stokkendene.

Roar Solheim (02.12.2010)

Grønnspett

Hvor lenge lever en grønnspett. Altså Levealder.

N. (01.12.2010)

Svar:

Den eldste ringmerkede grønnspett i Norge er bare littover 2 år, i Sverige har en ringmerket fugl blitt litt over 6 år. Trolig kan en grønnspett leve til den blir omkring 10 år gammel, hvis den er heldig.

Roar Solheim (01.12.2010)

Skoleproskjekt

Jeg trengner litt fakta om kråken til eit skoleproskjekt. Jeg kan ikke så mye om den.

A. (01.12.2010)

Svar:

Søk i Wikipedia - så finner du nok mye tekst om kråker. Dette er en type spørsmål som er for omfattende for korte svar i denne spalten, dessverre.

Roar Solheim (01.12.2010)

Meiseboller

Hei !

Har foret fuglene flere plasser i et års tid, og har alltid foret med de samme meisebollene ( plantasjen )
Fuglene har tidligere vært helt ville etter disse.
Nå har jeg noen hengende utenfor,har hengt en ukes tid nesten urørt. Kjenner på de, og de er knallharde. Kan de fryse sånn at fuglene ikke klarer og spise av de, eller er det bare tilfeldigheter?

M.K. (01.12.2010)

Svar:

Meiseboller kan variere mye i kvalitet, og dersom de ikke er gode, kan fuglene la være å spise dem. Samme forhandler kan ha skiftet leverandør siden i fjor, og ha fått dårligere produkt til rimeligere penge, men kanskje til samme pris til forbruker (!). Det blir det jo bare frustrasjon av. Klag høyt og tydelig til forhandler dersom dere kjøper fuglemat som fuglene ikke vil ha. Uten tilbakemelding fra oss kunder fortsetter elendigheten!

Roar Solheim (01.12.2010)

Dna

Lurte på hvordan man kjønnsbestemmer fugler ved hjelp av dna
og om det finnes utstyr å få kjøpt,slik at man kan utføre testene selv?

N.N (01.12.2010)

Svar:

Tror ikke du kan gjøre dette selv - det må laboratorieutstyr til, men jeg kjenner ikke detaljene.

Roar Solheim (01.12.2010)

Dverg papegøyer ruger flere egg. Er de egene befruktede da?

Jeg har to dverg papegøyer fra forkjellige arter. Det ene er en rosenhodet og den andre er en sorthodet. Jeg er litt usikker på kjønnet, men jeg tror pga oppførselen at det er en hun og en han. De har lagt ut minst fem egg som jeg kunne se og de ruger dem nesten hele tiden. Betyr dette at de er befruktede egg siden de har lagt ut så mange egg og de rugger dem hele tiden. Kan de rugge også egg som er ubefruktede?. Hvis de er bebruktede, hvor lang tid vil det ta før vi kan se de baby fuglene.
Takk for hjelpen!

M.F. (01.12.2010)

Svar:

Dette bør du kontakte papegøyespesialister for å få svar på.

Roar Solheim (01.12.2010)

Falk

Hvilken falk er dette?

F. (01.12.2010)

Svar:

Dette er en ung jaktfalk. Et kjempeflott bilde! Tatt fra bil??

Roar Solheim (01.12.2010)

ringmerking

Hvor gammel må man være for å skaffe seg a-lisens?

J. (29.11.2010)

Svar:

Ring til Stavanger Museum i Stavanger, Ringmerkingssentralen, og spør direkte der om informasjon angående ringmerking.

Roar Solheim (30.11.2010)

Fugler og søvn

Leste at en spurte tidligere om hvor mye fugler sover. Jeg Så et dokumentarprogram om søvn hvor det ble sagt at mange (alle?) fugler sover med en hjernehalvdel av gangen. Dermed får de nok søvn uten å risikere å være så borte at de ikke våkner hvis de blir angrepet e.l.

N.N (30.11.2010)

Svar:

Det stemmer, men det løser for så vidt ikke helt spørsmålet om hvor lenge av gangen fugler sover, og jeg vet som tidligere nevnt ikke svaret på dette spørsmålet.

Roar Solheim (30.11.2010)

Spurvehauk spiste hakkespetten min!

Utenfor kjøkkenvinduet med div. matere og meiseboller i busker og grantrær, kan jeg glede meg over minst 10 forskjellige fugler:meiser, dompapper, finker, stillits, av og til en kjernebiter. Men i kveld skjedde noe sørgelig. Plutselig så jeg en rovfugl, en spurvehauk, og under den en mindre fugl, det var hakkespetten "min". Det var for seint å redde den, det ville jeg gjerne gjort, men spurvehauken skal jo også leve. Men ikke på "mine" fugler!! Nå er jeg spent på om småfuglene er skremt bort, det vil jeg vel oppdage imorgen. Hauken spiste alt untatt noen fjær. Burde jeg fjerne disse, og er det noe jeg kan gjøre for å hindre spurvehauken i å komme igjen? Naturen må jo gå sin gang, men vi blander oss jo inn. Håper det er lov å skrive til spalten selv om det er veldig lenge siden jeg gikk på skole! hilsen Lill på Ski, Akershus

L.G. (30.11.2010)

Svar:

Hit kan alle skrive inn spørsmål! Du behøver ikke å tenke på fjærene etter spetten, de betyr ikke noe for de andre småfuglene. Det kan tenkes at enkelte småfugler holder seg borte fra en forplass inntil et par timer etter at spurvehauken har vært der på jakt, men så fortar redselen seg. Du må nok bare akseptere spurvehauken og at den selv må få velge hvor den vil jakte. Men hvis du vil gi småfuglene goe vilkår, så er det svært gunstig at de har tette busker nær forplassen slik at de kan fly inn i disse og gjemme seg når spurvehauken kommer.

Roar Solheim (30.11.2010)

Fuglelokk til ugler.

Hei!

Finnes det lokk til ugler å få kjøpt?

N.N (29.11.2010)

Svar:

Ikke spesielt, men i musikkforetninger finnes en stempelfløyte som kalles en effektfløyte (koster kanskje 200 - 400 kr). Med denne kan du imitere perleugle, hornugle, jordugle og kattugle.

Roar Solheim (30.11.2010)

Beise fuglekasse

Har hengt opp 7 kasser og har laget 6 kasser som jeg ikke har hengt opp, men har ikke beiset dem, vil de vare lenge hvis jeg ikke beiser dem, og hvor lenge varer de sånn cirka hvis jeg beiser dem?
Men kan jeg beise de kassene som står ute?
Det er frost ute men tørt

N.N (30.11.2010)

Svar:

Du bør nok beise kasser innendørs i plussgrader nå om vinteren. Kassene varer opplagt lenger med god beis, men vi har ingen kontrollforsøk som sier noe om forskjellen i varighet på ubehandlete og beisede kassebord.

Roar Solheim (30.11.2010)

Småfuglene er borte

Heisan. Vi har i de siste årene passet på å mate småfuglene så snart det har blitt minusgrader ute, og det har alltid vært veldig mange forskjellige småfugler på besøk her hos oss. I år derimot er det ikke en eneste fugl som besøker foringsplassene? (Og da mener jeg absolutt ingen.) Hva kan dette komme av? Vi savner de søte små. Det eneste som har skjedd som avviker fra de siste årene er at vi har oppgradert hagen, dvs. at vi har hatt gravemaskiner i arbeid som igjen har endret terrenget. Kan dette gjøre at fuglene ikke kommer. Gravinga ble avsluttet i oktober. Håper på svar. På forhånd takk

T. (29.11.2010)

Svar:

Det er alltid vanskelig å forstå hva som ligger til grunn når fuglene uteblir. Det kan skyldes mange ulike årsaker, og å finne den riktige er nesten umulig, selv når en er på stedet og kan se forholdene med egne øyne. Beklager - men her blir de fleste fuglefolk svar skyldig.....

Roar Solheim (29.11.2010)

Merkede småfugler

I dag fikk jeg se at 2 av mine småfugler på brettet,var merket på det ene benet.Har aldri sett dette før.det var en kjøttmeis og en grønnfink.hvem og hvor blir dette gjort?
Forer fugler ute hele året,har masse glede av dette.Jeg bor på Kløfta

S.H.H. (29.11.2010)

Svar:

Det er mange som ringmerker fugler, flere steder i Norge. Men for å kunne si hvor disse er merket, må en kuynne lese av tallkoden som står på ringen. Det kan en klare enten ved å fange inn fuglen og å lese av ringen på den levende fuglen, eller å lese av ringen dersom du finner en av fuglene døde (f. eks. hvis de skulle være uheldige og kollidere med et vindu).

Roar Solheim (29.11.2010)

Storskarv?

Stusser litt over den brunaktige flekken ved munnviken.

N.N (29.11.2010)

Svar:

Storskarven har bar hud rundt nebbet ved munnvikene. Det er de lyse oransjeaktige feltene på denne fuglen.

Frode Falkenberg (29.11.2010)

Teist?

N.N (29.11.2010)

Svar:

Ja, dette er en teist.

Frode Falkenberg (29.11.2010)

Det er jo litt salt i brød, er det problematisk?

Jeg er oppmerksom på at man ikke skal mate fuglene med salt mat som feks saltet smør, men betyr det også at man ikke bør mate med brød? Her har det naturligvis noe å si hvor mye brød man forer med, men jeg håper du kan komme med noen gode generelle råd for hva som er passe og hva som er for mye.

Det samme for krydder i mat også. Jeg regner med at fuglene ikke har godt av mye krydder, men hva er for mye? Jeg tenker da på småkakerester ol.

Håper du kan hjelpe meg med svar. Jeg har fått spørsmål om dette flere ganger nå og vil gjerne hjelpe andre til å fore så fornuftig som mulig. Og takk for en flott tjeneste!

A.P.M. (28.11.2010)

Svar:

Jeg tror ikke fugl får problemer med det som finnes va salt i brød, selv om de ikke skal fores med utpreget salt mat. Kaker med krydder ser heller ikke ut til å være noe problem, kanskje fordi kryddermengden aldri er så voldsom at det betyr noe for fuglene.

Roar Solheim (28.11.2010)

Kokte poteter til fuglenè?

Kan jeg legge ut kokte poteter (usaltet) på bakken under fuglemateren?
Hvilke fugler spiser evt poteter?

A. (28.11.2010)

Svar:

Ja, kokte poteter som knuses er bra fuglemat. Alle kråkefuglene spiser dette, men kanskje kan det også gå an for trostefugler og meiser.

Roar Solheim (28.11.2010)

hvorfor kommmer ikke fuglene til meg?

hvorfor kommer ikke fuglene til meg men til naboen over gata? jeg har hengt opp 4 meiseboller og foringsautomat med blandingsfrø til villtfugl. lurer på hvorfor de ikke kommer til meg. har dere noen tips?

S. (28.11.2010)

Svar:

Nei, dette er nettopp slike tilfeller hvor det som regel er umulig å finne årsaken. Det kan være at fuglene føler seg tryggere hos naboen (nærmere til busker?), eller at de ganske enkelt av vane flyr dit. Kanskje kan de plutselig begynne å komme til din forplass (hvis det f. eks. kommer nye individer til stedet), men dette er det umulig å si noe sikkert om - en kan bare vente og se.

Roar Solheim (28.11.2010)

Ordet LAPP i fuglesammenheng

Hei NOF og Fuglevennen.
Vi har Lappmeis, Lappugle, Lappspove, Lappfiskand, Lappsanger og Lappiplerke...
hva kommer dette ordet Lapp ifra, symbolsk med noe samisk eller noe helt annen?

K.T.L. (28.11.2010)

Svar:

Ja, navnet har samme bakgrunn som at samene tidligere ble kalt lapper, og (spesielt i Sverige) nordområdene hvor det er flest samer hette lappland. Ordet lapp- antyder derfor at dette er nordlig forekommende arter. Fuglene ville neppe ha blitt kalt lapp- ett eller annet i dag, i og med at lapp- betegnelsen ikke er spesielt populær blant samer.

Roar Solheim (28.11.2010)

Troster og foring.

Ser flere stiller spørsmål om foring av troster. Vil dele min erfaring med foring av Troster i kuldeperioder, når frukt og brød fryser. Lager fettbolle i lite spann, knuser, maler, jordnøtter i maskin som er ment å knuse kaffebønner, dette er hovedingrediensen. I tillegg tilføres solsikkekjerne,litt havregryn, kokusmasse,villfuglblanding og litt rosiner. Bollen er svært populær blant alle fugler som er her i hagen i Bergen, maiser, troster,gråsisik og rødstrupen som eter under..Bortsett fra Spurvene som er fornøyd med brødsmuler og villfuglblanding.Ellers er det bra å ha bollen inn i hønsenetting eller annen ordning, fremfor plastnetting. Viktig at bollen ikke henger for høyt av hensyn til Trostene som aller helst vil ete på bakken. Her godtar de å ete på bollen som henger ca. 1 meter i busk over bakken.
Tenkte kansje dette er greie råd som andre kan ha nytte av...

N.N (28.11.2010)

Svar:

Flott at du sender inn disse erfaringene. Dette er bra kunnskap å dele med andre - mange lurer på dette. Takk!

Roar Solheim (28.11.2010)

Svitsjende/susende lyd av fuglevinger

Hei. Jeg vet det er en fugl som lager en kraftig svitsjende/susende lyd med vingene sine. Jeg har stått på terassen hjemme om kvelden og hørt denne spesielle lyden. Hunden reagerer også kraftig. Jeg er ikke i stand til å huske hvem fugl det er som lager denne lyden. Kan dere hjelpe meg?

A.H. (28.11.2010)

Svar:

Det er flere fugler som har slik vingelyd i flukt, men oftest er det kanskje ender du hører. Hvis det er nå på denne tiden av året, kan det f. eks. være stokkender som flyr avsted til overnattingsplasser i skumringen. Også kvinender har slik syngende vingelyd, men de hører du ikke så mye til nå om vinteren. Hvis du hører disse lydene i by/bynære strøk, så er stokkand den mest nærliggende arten å tenke på. I barskog har jerpe kraftig vingelyd, men den finner du bare i rike gran/barblandskoger, og hører et kort øyeblikk i det den flyr opp.

Roar Solheim (28.11.2010)

Ørn

Hvor lenge sover som ca en fugl per natt.??
Gråmåke foreksempel ? Eller grågås ?

H.P. (23.11.2010)

Svar:

Det vet jeg ikke, men trolig bare kortere perioder (minutter av gangen), før de våkner og snur litt på hodet, endrer sovestilling osv. Men fugl sitter/står ofte med hodet mellom ryggfjærene og ser ut som at de sover, selv om de kanskje bare hviler og forsøker å unngå å miste varme.

Roar Solheim (27.11.2010)

Svarttrost og solsikkefrø

Hei!

På et spørsmål stilt av Hilde om svarttrosten spiser solsikkefrø kan jeg bekrefte at den gjør det - ihvertfall solsikkefrø uten skall. Jeg har på en halv meters hold (gjennom vindu) observert det senest i dag.

J.H. (25.11.2010)

Svar:

Viktig informasjon, men tydeligvis også viktig at frøene er skalløse! Trostene har ikke nebb til å kunne skrelle frøene, så dersom de sluker hele solsikkefrø, så må skallet fordøyes dersom de skal ha nytte av frøene.

Roar Solheim (27.11.2010)

Måkeunger

Har sett en del måkeunger som er veldig store, gjerne større enn voksne individer. Kan måkeunger være større enn voksne, og i så fall hvorfor er de det?

For 2 år siden var jeg i Frankrike og så små (2-3 cm), grå skapninger som fløy fra blomst til blomst å samlet nektar. De landet ikke på blomstene, men sto stille i luften og stakk en snabel/nebb inn i blomsten. Hva kan dette ha vært? Insekt eller kolibri?

N.N (26.11.2010)

Svar:

Måkeunger blir sjelden større enn sine foreldre, men siden det er forskjell på kjønnene hos de store måkene (hanner er stlrst), så kan unger som er hanner kanskje være større enn sine mødre. Men ungmåker av de store artene er selvfølgelig større enn vokse av mindre arter. Dyret du har sett er sannsynligvis en dagsvermer - en liten tusmørkesvermer som er dagaktiv, og som flyr lik en kolibri og suger nektar fra blomster. Av og til kommer denne arten på trekk hit til Norge, senest for noen få år siden, og da får vi flere meldinger om at folk er sikre på at de har sett kolibrier. Kolibrier er strengt forekommende bare i Amerika, og er aldri funnet på denne siden av Atlanteren.

Roar Solheim (27.11.2010)