Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 202 til 43 251 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
spurveplage
lurer på om det kan fungere å spille av rovfuglskrik eller å montere fek en kunstig spurvehauk i en stall for å holde uønskede småfugler borte? dette for å fjerne en stor potensiell smitteoverføringskilde. vet noen om dette har blitt prøvd eller om det kan fungere?
N.N (31.12.2010)
Svar:
Slike effekter har begrenset effekt. De virker kanskje bra til å begynne med, men så finner fuglene ut at det ikke dreier seg om en reell fare.
Roar Solheim (31.12.2010)
Fjellvåk i desember?
I dag (30.12.2010) så jeg to rovfugler sirkle ved Storevann nedenfor Skogshorn i Hemsedal. Mener det må ha vært fjellvåk, men hadde ikke med kikkert. Undersiden var mørk, men jeg kunne ikke se klart tegningen. Kan det være et par som har overvintret, eller var det ørn?
K. (30.12.2010)
Svar:
Det er lite sannsynlig at noen våker overvintrer i Hemsedal, og særlig ikke denne vinteren, som hittil har vært veldig hard. Det mest sannsynlige er at du har sett to kongeørner. Hvis de var veldig mørke, kan dette ha vært to voksne fugler i et par.
Roar Solheim (31.12.2010)
Fuglefjell
Hvilket fuglefjell i Norge er det mest kjente? Hvilket fjell er det flest fugler på?
Når på året bør man dra til et slikt fjell?
M.K.D. (29.12.2010)
Svar:
Det finnes flere gode fuglefjell langs kysten, fra Runde til Finnmarkskysten. Det lettest tilgjengelige fra Sør-Norge er Runde, hvor man kan kjøre ut til øya. I overgangen april-mai er det fint å besøke Runde.
Roar Solheim (30.12.2010)
Kjøttmeisvariant?
Vi har flere ganger i vinter observert en kjøttmeis (definitivt ikke granmeis eller blåmeis) som har et hvitt/lyst felt i nakken, ca. 2 cm langt, 0.5 cm bredt, fra den klassiske ryggfarven og oppover. Er dette en naturlig variant eller kan det være resultatet av en krysning?
D.E.B. (30.12.2010)
Svar:
Forsøk å få tatt et eller noen bilder av denne fuglen. Hvit nakkeflekk er vanligvis typisk for svartmeis, men jeg tviler på at denne arten ville kunne krysse seg med kjøttmeis. Kanskje er det bare et fargeavvik hos en kjøttmeis.
Roar Solheim (30.12.2010)
Gulspurvinvasjon
Finnes det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt gulspurv fra forplassen? Er det mulig å gjøre opphold i matingen nå midtvinters i håp om at spurvene drar videre, uten at de andre fuglene tar skade?
Fuglebrettet og forplassen på bakken har gitt mye glede denne vinteren. På brettet har jeg hatt kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, spettmeis og ett og annet besøk av dompapp, ekorn og nøtteskrike. Flaggspetten har forsynt seg av smør uten salt og melk som jeg har hengt ut i nett etter meiseboller, og den har tatt brød og frø på bakken. På bakken har jeg på tre adskilte forplasser hatt fire nøtteskriker, elleve dompapp, gråsisik, bjørkefink, bokfink, pilfink, fire svarttrost og noen få gulspurv. Det har vært i stort sett fredelig, og jeg har kunnet sitte ute få meter fra fuglene.
Men nå i julehelgen ble jeg altså "innvadert" av en gulspurvflokk som stadig øker i antall. Jeg vil tro at det snart er snakk om nærmere hundre individer. Og spurvene skremmer de andre fuglene bort. Når flokken lander og letter i ett sett, finnes det ingen andre fugler som våger seg frem. Først forsvant finkene og sisiken, deretter ble dompappene ferre for hver dag. Nå er det bare en trost som gjør et par lettskremte forsøk igjen, utover noen få meiser. En og annen dompapp lander, men blir skremt avgårde på sekundet igjen.
Jeg har forsøkt å dele korn og frø i separate "hauger", men spurvene lander overalt hele tiden. Kan jeg bli spurvefri?
N.N (30.12.2010)
Svar:
Dette var et høyst uvanlig spørsmål, og et uvanlig "problem". Jeg ville ikke ha forsøkt å endre hvordan småfuglene reagerer på hverandre, men bare akseptert den uvanlige situasjonen for øyeblikket. Tror ikke gulspurvene blir værende hele vinteren. Men du KAN forsøke å fore dem med havre fra en forbøtte (se eldre nummer av Fuglevennen) på den andre siden av huset.
Roar Solheim (30.12.2010)
Ugle i Buvika
Jeg hadde skrevet litt feil i det forrige innlegget. http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=13158
Faktis var innflyvningshullet 140mm, og selve kassen henger 4,5 meter over bakke nivå. Jeg kan ikke huske å ha sett, eller å ha hørt Spurvugle her i området.
Hva er forresten de små brune merkene som er på bilde? Er det gamle inntørkede mus, eller er det gulpe boller?
Like ved kassen er det ett lite område hvor det er åpent, jeg har hengt en meisekasse der, og jeg bør vel flytte den så ikke fuglene blir tatt med det samme av uglen, når det er noen som flytter inn ikkesant?
M.K.D. (26.12.2010)
Svar:
Denne fuglekassen er helt sikkert brukt av kattugle. Den vil ha hullåpninger på over 10 cm i diameter. Spurveugla vil ha hullstørrelse mellom 4,5 og 5 cm.
Jeg fikk ikke opp ditt bilde, men det er sannsynligvis gulpeboller du har sett, men det kan også være inntørkede mus. Når det lir litt utpå nyåret kan du ut og lytte etter ugler på kveldene. Jeg vil nok tro du kan høre både kattugle og spurveugle i ditt område, kanskje også den største ugla, hubro!Morten Ree (29.12.2010)
skjære?
Finnes det nøtteskrike eller skjære i Canada? Samme som i norge?
K. (26.12.2010)
Svar:
"Vår" skjære finnes i Nord-Amerika, men ikke nøtteskrika. Men det finnes andre, tilsvarende arter av blå "skriker" i Canada.
Roar Solheim (29.12.2010)
Hva kan dette være ?
Hei
Fant dette merket i et tre i nærheten av vårt hjem på Disenå, Odalen.
Merket er gjort ca 10-15 cm over bakkenivå.
Vi antar at dette er en fugl, noen ide om hva det kan være ?
J.E.E. (28.12.2010)
Svar:
Sannsynligvis har en svartspett hakket seg inn etter stokkmaur.
Roar Solheim (29.12.2010)
Svarttrost
Hei, Jeg bor midt i Oslo og en Svarttrost har flyttet inn på terrassen min. Den kommer allerede ved 7-tiden om morgenen, mens det ennå er mørkt. Setter/legger seg på bordet ute og virker ikke å være alt for redd. Den flyr ikke før jeg er helt nær bordet. Har vært ute med brød til den som den spiser, men lurer på om det er noe annet jeg kan gi den. Noe mer næringsrikt?
E.R. (29.12.2010)
Svar:
Trostene er veldig glade i frukt, og overmodne, myke epler og pærer er veldigf bra. Legg ut litt på morgenen, så får trosten spist litt før frukten fryser. Syltetøy kan kanskje også gå an.
Roar Solheim (29.12.2010)
Hønsehauk og kannibalisme
Hei, for et par uker siden oppdaget jeg en hønsehauk med et relativt stort bytte sittende i midt veien ned til gården. Jeg bor i Alvdal i Hedmark. Den flyttet seg ikke for bilen så jeg stoppet og gikk ut for å se hva som stod på. Da så jeg at byttet var en artsfrende av samme størrelse. Hauken flakset så et par meter ned i skogen med byttet. Seinere på kvelden lå den døde hauken oppspist i veikanten. Jeg regnet med at den andre hauken hadde gjort sitt og dratt sin vei men da jeg studerte kadaveret, flakset den opp bare et par meter unna og så skadet ut. Så ikke mer til den neste dag. Så spørsmålet er; er kannibalisme vanlig blant hønsehauk? Er det sannsynelig at hauken ikke stakk av når jeg kom fordi den var skadet? Trodde hauker var relativt sky fugler. Og et siste spm; tar hauker iblant kjæledyr som små hunder og katter? Takker for svar!
A.S. (28.12.2010)
Svar:
Det kan nok skje at en hønsehauk tar en artsfrende, men dette er ikke så vanlig. Kanskje var den ene skadet, og dermed lot den til å være et lett bytte for den som drepte den. Kjenner ikke til at hønsehauk har forsøkt seg på katter eller små hunder - det er det som regel bare kongeørn som prøver på, og da er det som regel snakk om utsultede ungfugler.
Roar Solheim (28.12.2010)
Hvordan komme opp og ned i trær uten besvær?
Hei!
I forbindelse med opphenging og inspeksjon av fuglekasser i høye trær kan det være tungvint å dra med seg en stor stige langt inn i skogen. Er det mulig å bruke stolpesko for å komme kjapt og enkelt opp i trær, eller kan dette bare brukes på glatte stolper? Er det eventuelt andre hjelpemidler utenom stige man kan bruke?
J.H. (28.12.2010)
Svar:
Jeg har forsøkt stolpesko for 40 år siden. De lar deg komme opp i trær uten greiner, og uten stige, men de har et par store ulemper. De lager sår i trærne, og det er ikke bra. Bruker du dem i bartrær, så vil dette føre til at stammen blir kvaeklissete, og det blir svært ubehagelig å klatre opp neste gang du skal kontrollere en fuglekasse. Jeg sluttet å bruke dem av disse grunner, og bruker i dag kun sammenleggbar stige som jeg bærer på en ryggsekkmeis (type Zarges). Det finnes også uttrekkstiger som er enda lettere enn de sammenleggbare, og en slik anbefales framfor stolpesko.
Roar Solheim (28.12.2010)
Avføring
Tisser fugler? eller forsvinner det med skiten`? Har tenkt på det lenge, og jeg har en Dvergpapegøye.
M.K.D. (27.12.2010)
Svar:
Fugler skiller ut urin, men det kommer ut sammen med ekskrementene. Det hvite i fugleekskrementene er urinsyre. Fugl har felles åpning for urin, eksrementer og kjønnsceller (egg fra hunnen). Denne felles åpningen kalles en kloakk.
Roar Solheim (28.12.2010)
Når tid jakter ørnen?
Jeg lurer på om ørna jakter om kvelden, eller når det er mørkt eller skumring? Kan den se i mørket?
Har også hørta at den ikke slår ned på byttedyr hvis det er busker og kratt der. Er dette riktig?
E. (27.12.2010)
Svar:
Kongeørn jakter ved hjelp av synet, og må derfor ha dagslys. men den kan nok jakte i svak belysning morgen og kveld. Den kan slå ned mot et byttedyr som er delvis sjult, men den kan ikke slå ned inne i et tett kratt - den slår vanligvis byttedyrene sine i lufta (fugl) eller på åpen mark (harer og mindre pattedyr).
Roar Solheim (28.12.2010)
Tårnfalk - Spurvehauk - Hønsehauk
Hei
Gikk en tur før idag, da jeg plutselig ble overrasket da jeg så noe som jeg var ganske sikker på at var en Tårnfalk. Jeg antar at den spiste noe, men ble skremt vekk da jeg plutselig kom gående inne i skogen.
I flukt hadde den knekk på vingen, og etter min mening en ganske lang hale/stjert. Den virket ganske gyldenbrun. Kan ikke beskrive lyden den laget, men den svevde ganske mye, og det var ikke mange vingeslag. Har sett en Spurvehauk før, og den hadde ganske lik flyve stil, men den lignet ikke like mye på en Spurvehauk.
Det var ganske tett granskog som den fløy ut av. Hendelsen fant sted på Ilhaugen, i Buvika, i skaun kommune, i Sør trønderlag.
Ps: er ikke serlig flink når det gjelder størrelse beregning, men jeg tror den var rundt 40cm. Pen fugl.
M.K.D. (27.12.2010)
Svar:
Beskrivelsen din av fuglens oppførsel, samt tiden på året, tyder mest på at dette har vært en spurvehauk. Tårnfalk er ikke spesielt vanlig her om vinteren.
Roar Solheim (28.12.2010)
ugler på sørlandet
hei :)
Jeg bor like uten for Kristiansand, (Vennesla) rett ved skogen.
Hvilke ugler har vi her? har en stor flott gran bak huset, der ingen ferdes men vi har utsyn til kan jeg være heldig å få en ugle på besøk her?
Hvilken ugle er mest sansynelig jeg får på besøk? hvis vi henger opp kasse :)
Mvh. Mari
N.N (27.12.2010)
Svar:
Kattugla er ganske tallrik og vanlig i denne delen av landet, og den mest sannsynlige å få som kassehekker.
Roar Solheim (28.12.2010)
Hvilken fugl er dette?
Hei! Julen er en fin tid for å observere fugler på brettet. Idag så vi en fugl midt blant grønnfinker og pilfinker som vi ikke klarte å finne i boken. Vi er litt spente på hva det kan være og legger ved et bilde. Fuglen er observert i Bærum i Akershus. Kan dere i fuglevennen hjelpe oss?
R.M. (28.12.2010)
Svar:
Dette er en gråsisik.
Roar Solheim (28.12.2010)
Rødstrupe
Hva kan jeg fore rødstrupene med nå i vinterkulden? Klarer den å åpne solsikkefrø? Hvis ikke, vil den da spise dersom den bare får kjernene evt malte jordnøtter?
K.N. (28.12.2010)
Svar:
Oppmalte jordnøtter vil være kjempefint. Finsmuldrete kake- og brødsmuler er også bra. Overmodne pærer og epler liker de også, før de fryser og blir harde.
Roar Solheim (28.12.2010)
Stokkand
Er det noen fugler eller andre dyr som spiser stokkand?
N.N (28.12.2010)
Svar:
Ja. Kongeørn, kanskje havørn, hubro, hønsehauk, kanskje jaktfalk og vandrefalk (i sjeldne tilfeller), rødrev, mink, for å nevne noen potensielle.
Roar Solheim (28.12.2010)
Kattuglekasser
Hei!
Jeg har hengt opp to kattuglekasser med ca 30 meters avstand, i et område der jeg stadig vekk hører kattugler. Litt lenger unna (ca 1000 meter), hører jeg også kattugler. Jeg vil nå prøve å få to hekkende par i kassene.
Mitt spørsmål er om jeg kan flytte en av kassene like over nyttår, til det andre området (1km unna). Vil dette forstyrre hekkingen for kattuglene i det første området, dersom de har bestemt seg for å hekke i den kassa jeg flytter?
Det henger som sagt en kasse 30 meter unna den kassa jeg planlegger å flytte. Vil kattuglene flytte inn i denne i stedet for den kassa jeg flytter, selv om de bestemte seg for å hekke i den kassa jeg flytter?
Burde jeg flytte den ene kassa for å få to hekkende kattuglepar? Eller er det for sent å gjøre dette i januar?
Takker på forhånd for svar!
mvh Adrian Grande
A.G. (28.12.2010)
Svar:
Du kan godt flytte denne kassa nå. Hvis du ønsker muligheten for mer enn ett par, bør kassene henge omkring 1 km eller lenger fra hverandre.
Roar Solheim (28.12.2010)
Overvintrende stær
En flokk på 10-15 stær dukket opp på matingsplassen da kulda kom i november. De har fått brød, epler, kokosmasse, lettkokte havregryn og raspet matfett og det er aldri tomt for mat - likevel minker de i antall, og det er nå bare 2 igjen. Får de feil føde, eller er det kulden som tar livet av dem? Dette er i Sogn og Fjordane, det har vært snø et par uker og minus 7 grader på det meste. Gir varmt vann flere ganger om dagen, for at de skal få litt varme i kroppen for en stund. De andre fuglene ser ut til å klare seg, men det er trist å se at stareflokken utarmes. Er det noe man kan gjøre for at de få som er igjen skal ha en sjanse til å overleve denne harde vinteren?
J.R. (26.12.2010)
Svar:
Ikke mulig å si hvorfor det blir færre. Trolig dør de fordi vinteren er for streng, til tross for at de fores. Du har neppe gitt dem feil for. Det er lite du kan gjøre dersom fuglene gradvis blir færre.
Roar Solheim (26.12.2010)
Ugle
Hei
Bor i Buvika, som er i Skaun kommune. Her har jeg hengt opp en del fuglekasser, og også av typen uglekasse. Inngangshullet er stort nok for at Spurv, katt, perle og Haukugle skal ha mulighet til å hekke der.
Men kassen ble hengt opp i August, men jeg hadde egentlig hengt den inn i ett tett kratt, i et grantre. Jeg legger ved ett bilde hvor det er 13-15 mus i kassen, bilde ble tatt for 20 minutter siden, og jeg lurte på om du kunne ha noen ide om hvilken ugle art det kunne være? Jeg har hørt, og klart å tiltrekke Kattugle ved hjelp av lyd før.
I området er det mye granskog, en liten innsjø, berg og vanlig bebyggelse.
M.K.D. (26.12.2010)
Svar:
Musene er sannsynligvis lagret av en spurveugle - det er den eneste som lagrer byttedyr i hulltrær eller kasser om vinteren. Men det er SVÆRT uvanlig (har faktisk aldri vært borti det!) at en spurveugle lagrer i en kasse med så stort hull. Dette gjør den vanligvis ikke, fordi andre arter kan stjele av lageret dens. Spurveugla foretrekker hull på 4,5-5 cm diameter for lagring, men den kan gjerne ta med et byttedyr inn i en stor kasse og spise det opp der!
Roar Solheim (26.12.2010)
Hvordan dreper ørna?
En liten chihuahua er tatt av ørn. Det var en hund fra mitt eget oppdrett, og jeg er nærmest i sjokk.
Derfor lurer jeg på: Hvordan dreper ørna? Dreper den i det hele tatt, eller begynner den bare å forsyne seg av det levende dyret?
Og - stemmer det at den først hakker ut øynene på dyret?
Kan det tenkes at en liten chihuahua kan få sjokk idet ørna slår ned på den, slik at den havner i koma og dør, eller blir den fortært mens den ennå er levende og bevisst?
Det er grusomme tanker som hvirvler rundt i hodet mitt, men jeg må få vite sannheten, enten den er slik eller sånn, dersom det er noen som vet noe om dette.
E.A. (26.12.2010)
Svar:
Ørn og andre rovfugler dreper byttedyrene sine med de kraftige klørne. En så liten hund som en chihuahua vil sannsynligvis bli drept temmelig omgående dersom en (konge)ørn setter klørne i den. Rovfugl hakker IKKE ut øynene på byttedyr, og som regel spiser de heller ikke av byttedyrene før de er døde. Når byttet er så lite i forhold til rovfuglen, har nok døden inntruffet temmelig raskt. Et annet forhold er at pattedyr (som vi selv) får sjokk under slike henbdelser, og sannsynligvis kjenner lite eller ingen smerte før lenge etter angrepet (dersom de overlever). Dette er rapportert mange ganger av mennesker som har overlevd angrep av store rovpattedyr, og av skuddofre.
Roar Solheim (26.12.2010)
Havørn
Hei
Vi er to naturfotografer som planlegger våraktiviteter.
Hvor bør vi reise for å finne de sikreste forekomster av havørn ? Vi vet at det er steder hvor det er tilrettelagt for foto, f.eks Flatanger, men ville gjerne finne nye steder hvor det er mer uberørt.
Hviloke metoder ville dere anbefale for å tiltrekke seg fuglen(e)?
Takker!.......God Jul og et Godt Nytt År!
M.L. (24.12.2010)
Svar:
Havørn er nå tallrik mange steder langs kysten. Ett av de enkleste stedene å komme til, er Runde. Nå kan man kjøre ut på øya, og hvis dere går opp på fjellet og sitter ved brattkanten, så kommer det ofte havørn (og vandrefalk) forbi. Mange steder fra Helgelandskysten til Bodø er det tett med havørn, men jeg er ikke lokalkjent og kan peke ut de beste lokalitetene. Det skal visstnok være mye havørn å se rundt Saltstraumen innenfor Bodø.
Roar Solheim (26.12.2010)
Spørsmål:
Hei!
Jeg sjekket to fuglekasser i dag for å se om de har vært brukt i våres. I begge kassene var det reirmateriale av mose, elghår og underull fra elg. Kassene er stærkasser med hulldiameter på 5cm, hengt i eldre barblandingskog med overvekt av furu, i lavland i Oslo.
Hvilke fugler kan det ha vært?
J.H. (25.12.2010)
Svar:
Mest sannsynlig kjøttmeis. Materialene er typisk for meiser, og kassestørrelsen brukes gjerne av kjøttmeis (som kan hekke i andekasser i enkelte tilfeller).-
Roar Solheim (26.12.2010)
Jeg vil også!
Hei!
Har en farfar som driver aktivt med ringmerking, og har vel 2-3 tusen fuglekasser. Jeg har også begynt å henge opp kasser, og no har jeg snart 30, og jeg har planer om å begynne å med ringmerking, men hvor gammel må jeg være før jeg kan ta prøven? Finnes det noen i Trondheim/Skaun/Buvika som driver med ringmerking, bare så jeg kan begynne og øve med dem?
Jeg har erfaring med ringmerking fra min farfar, som har A lisens. Har merket Ugle, Meiser, finker og lignede.
M.K.D. (25.12.2010)
Svar:
For nøyere informasjon om ringmerking kan du kontakte ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum, søk better deres hjemmesider.
Roar Solheim (26.12.2010)
Storspove?
Takker for tidligere svar!
Kan dette være en storspove?
Dersom ikke, hvilken art er det?
mvh Adrian Grande
A.G. (23.12.2010)
Svar:
Ja, dette er en storspove.
Roar Solheim (24.12.2010)
SOMMERFUGL I VINTEREN?!
Jeg fant en sommerfugl igår, og jeg vet ikke hvordan den har klart å leve så lenge, siden sommmer er over.
Hva spiser sommerfugler?? Jeg vil ikke la den gå ut for da fryser den ihjel:( Mamma sa at jeg skulle bare ha den i boks med hull i, og gi den blomster:) MEN HVA SKAL JEG MATE DEN MED??
F. (24.12.2010)
Svar:
Sommerfugler suger nektar fra blomster, så du kan forsøke å gi den sukkervann, eller utvannet, lettflytende honning! God Jul!
Roar Solheim (24.12.2010)
Hvilken art?
Denne arten traff jeg på ute ved havgapet. Den var svært langt unna, så bildet ble ikke så bra.
Hvilken art kan det være?
mvh Adrian Grande
A.G. (23.12.2010)
Svar:
Ser ut til å være en skjærpiplerke.
Roar Solheim (23.12.2010)
Ang. spurver som spretter ut alle solsikkefrøene
Jeg sluttet helt med mater av samme grunn. Strør nå heller frøene rett på bakken, og alle småfuglene her virker fornøyde med bakkeservering. Men har du katt, er det kanskje ingen god løsning.
N.N (20.12.2010)
Svar:
Hvis det sniker katter rundt forplassen, må maten som legges på bakken, ligge på et åpent sted slik at fuglene oppdager eventuelle snikende katter.
Roar Solheim (23.12.2010)
Toppmeis
Hei
Jeg var ute i skogen for 15 minutter siden. Jeg tok med kameraet mitt, og fant meg et pent lite skjulested blandt noen trær.
Så tok jeg frem telefonen, og spilte av noen lokkelyder av Blåmeis, Kjøttmeis og Dompap. Noe som alltid har vært svært effektiv. Det tok ikke lang tid før dem ankom Blåmeis og Kjøttmeis, men jeg ble veldig overrasket da det plutselig kom en liten flokk med Kjøttmeis + 1 Toppmeis. Det vil si at de fløy i den samme flokken. Er dette normalt? Er ikke Toppmeis en veldig aggressiv fugl?
Jeg fikk ikke bilde av den fordi den var under 5m fra meg, og jeg ville ikke ta sjangsen på å skremme den bort i det jeg skulle føre kameraet mot den.
Fugle lydene har jeg fra Fuglesang album A og B, av Norsk ornitologisk forbund.
M.K.D. (23.12.2010)
Svar:
Meisene kan ofte opptre i blandet flokk, selv om de opptrer agressivt mot hverandre på en forplass. De har fordel av at flere fugler lettere oppdager fiender enn en enkelt fugl alene.
Roar Solheim (23.12.2010)
Hvorfor overvintrer noen ender?
Hvorfor overvintrer noen ender, mens andre drar sørover?
I. (23.12.2010)
Svar:
Uliken arter har ulike strategier, alt etter om de kan finne mat om vinteren der de er, eller må fly lenger mot syd. I tillegg er det individuelle forskjeller innen hver art. Noen individer kan satse på å overvintre, mens andre flyr mot syd. Dette kan ha sammenheng med hvor god kondisjon fuglen er i. En fugl i godt hold med mye fett på kroppen kan forsøke å overvintre, mens en magrere fugl kanskje må fly mot syd.
Roar Solheim (23.12.2010)
Voksen myrsnipe?
Hei og takker for svar nok en gang!
Kan dette være en voksen myrsnipe?
mvh Adrian Grande
A.G. (23.12.2010)
Svar:
Nei, mest sannsynlig en ung fugl.
Roar Solheim (23.12.2010)
Hva slags fugl?
Denne fuglen er etterhvert blitt fast gjest på fuglebrettet mitt.Hva slags fugl er det?
N.N (23.12.2010)
Svar:
Dette er en gråsisik.
Roar Solheim (23.12.2010)
Spisevaner...
Finnes det noe enkelt svar på hvordan/hvorfor fuglene, tilsynelatende enkelt og raskt, skiller mellom spiselig/ikke spiselig mat? De skiller også raskt ut favorittene. Er dette resultatet av prøve og feile under oppveksten eller blir de lært av foreldrene, eller er det andre forklaringer?
Hva gjør at enkelte arter favoriserer solsikkefrø, mens andre liker havre best? Regner ikke med at det har med smak å gjøre...?
P. (21.12.2010)
Svar:
Vet ikke svar på dette spørsmålet. Det kan tenkes at ulike fugler har ulike måter å komme fram til dette på. Noen må kanskje lære ved prøving og feiling, andre lærer av å se hva de andre artsfrendene gjør, mens noen kanskje har en medfødt forkjærlighet for spesielle matsorter.
Roar Solheim (23.12.2010)
Due + Fiskeørn
Hei! Jeg sitter og rydder i bilder på pc'n og kom over noen jeg tok for et par år siden som kunne være artig å forhøre seg om her. Jeg satt og observerte et fiskeørnrede igjennom teleskopet da en due kom flygende og satte seg på redet sammen med fiskeørnen. De satt der i sammen rundt en time før duen tok til vingene igjen.
Jeg ville trodd at en stor rovfugl ville virke skremmende på mindre fugler uansett om den er fiskeørn eller noe annet?
Den andre ørna fløy rundt i området hele tiden uten at dua rikket på seg. Er dette godt kjent at fiskeørn er godtatt av andre arter?
Bildet er temmelig dårlig da jeg ikke fikk helt dreisen på å bruke kameraet igjennom teleskopet. Avstanden til redet er ca 500 meter fra der jeg satt.
T. (22.12.2010)
Svar:
Det er en ringdue som sitter i furutoppen, litt foran selve reiret. Dua sitter altså ikke oppe på selve reiret sammen med fiskeørna, men likevel - den sitter svært nær. Det kan hende at duene ikke anså fiskeørnene som farlige, men det kan også hende at dua gjorde en "feil", og først oppdaget at den landet ved siden av fiskeørna først etter at den hadde loandet. DA er det naturlig at den ville sitte stille og prøve å forbli uoppdaget så lenge som mulig.
Roar Solheim (23.12.2010)
Hvilken vadefugl er dette?
Takker for raskt svar på mitt forrige spørsmål!
Her er enda en vadefugl jeg ikke klarer å artsbestemme.
Hvilken art er det?
mvh Adrian Grande
A.G. (22.12.2010)
Svar:
Dette er en ung myrsnipe.
Roar Solheim (23.12.2010)
hunn og hann
er hunnen større en hannen når det gjelder havørn og kongeørn?
fins det noen arter der det er omvendt?
J. (22.12.2010)
Svar:
Hos alle rovfugler og ugler er hunnen større enn hannen. Hvorfor er man ikke sikre på. Hos de fleste andre fuglearter er kjønnene entenh like av størrelse, eller hannen er større enn hunnen.
Roar Solheim (23.12.2010)
Hvilken art?
Takker for tilbakemeldinger!
Denne arten tror jeg kan være en strandløper.
Stemmer dette?
mvh Adrian Grande
A.G. (22.12.2010)
Svar:
Nesten... Det er en sandløper :-)
Frode Falkenberg (22.12.2010)
Re: Tar rotter småfugl?
Takk Roar, for raskt, kortfattet, og fyldestgjørende svar. Du har nok rett. Det er kanskje bare det sensasjonelle i den motsatte muligheten som har fått meg til å fantasere i de baner. Småfuglene søler som bare det, så det er rikelig med mat nedenfor for både rotter og større fugler - de som ikke får plass ved brettet. Kan vanskelig se for meg en rotte, med rikelig tilgang til annen føde, gi seg hen på en skjære, svarttrost, bydue e.l. (kun noen få dun lå tilbake, så for et utrent øye var det ikke godt å si hva det hadde vært.) Bakgården min er en travel plass, så hauken eller ugla fant seg nok raskt et annet sted å nyte maten.
Riktig god jul, Roar. Det har du sannerlig fortjent!
A.T. (21.12.2010)
Svar:
Takk for tilbakemelding, og God Jul tilbake!
Roar Solheim (21.12.2010)
Kjøttdeig til kjøttmeis
Er det en god idé?
A.T. (21.12.2010)
Svar:
Aner ikke, men jeg antar at dee vil forsyne seg - kjøttmeis hakker gladelig på elgkjøtt slakteavfall, så kjøttdeig er nok helt topp!
Roar Solheim (21.12.2010)
Hvilken fugl er dette?
Takker for tidligere svar!
Her er enda en fugl jeg ikke klarer å artsbestemme.
Hvilken art det?
mvh Adrian Grande
A.G. (21.12.2010)
Svar:
Ser ut til å være en løvsanger.
Roar Solheim (21.12.2010)
Artsbestemmelse
Hei!
Takk for lynrask respons på mitt forrige spørsmål!
Her er nok en fugl jeg ikke klarer artsbestemme.
Hva kan dette være?
mvh Adrian Grande
A.G. (21.12.2010)
Svar:
Ung sivhøne.
Roar Solheim (21.12.2010)
Ugle ekspert
Hei...vi i Akrobaten Barnehage i Bergen jobber med et prosjekt om ugler. Vi prøver å komme i kontakt med en ugle ekspert som kan komme til oss i barnehagen for å fortelle omugler. Vet dere om noen som kunne være aktuelle?????
N.N (21.12.2010)
Svar:
Hvor er dette? Undertegnede jobber med ugler, jobber i Kristiansand.
Roar Solheim (21.12.2010)
Kattugle på ville veier.
Vi fikk inn en kattugle på dyreklinikken i dag, og det ser ut som den kan komme til å klare seg. Det vi lurer på er; er det avgjørende at uglen slippes ut i akkurat samme område som den ble funnet? Den virker ung og er ikke ringmerket. Er det mulig å aldersbestemme ut ifra utseendet på vingene?
C.D. (21.12.2010)
Svar:
Ja, det er det. Hvis du kan sende meg et foto av en utspiult vin ge, så kan jeg kanskje se hvor gammel fuglen er.
Roar Solheim (21.12.2010)
Hvilken fugl er dette?
Takker for tidligere svar!
Her er enda en fugl jeg ikke klarer å artsbestemme.
Hvilken art er dette?
mvh Adrian Grande
A.G. (21.12.2010)
Svar:
Dette er en fjæreplytt.
Frode Falkenberg (21.12.2010)
Gråsisik?
Hei!
Jeg prøver å artsbestemme denne fuglen, og er kommet frem til at det enten er en gråsisik eller en brunsisik. Kan dette stemme?
Kan dere hjelpe meg med å artsbestemme den?
mvh Adrian Grande
A.G. (20.12.2010)
Svar:
Dette ser ut som en gråsisik ja.
Frode Falkenberg (21.12.2010)
ugle?
Jeg var på tur med hunden min, og fikk se en fugl. Jeg tror det er en type ugle. Den var neste helt hvit på undersiden og mørkere på oversiden. Den laget ikke noe lyd, og var oppsøkende. Er dette trolig en type ugle? Hilsen Jarl Voster
N.N (20.12.2010)
Svar:
Helt umulig å si ut i fra denne beskrivelsen. Men noen ugler kan nok opptre uredd nær folk når det er mørkt.
Roar Solheim (21.12.2010)
gfjt
hva er verdens største fugl
F. (20.12.2010)
Svar:
Den tyngste nålevende fugl er strutsen, og nok også den største i volum.
Roar Solheim (20.12.2010)
Julenek
Heia!
Min kone var på torvet og skulle kjøpe julenek. Vi synes dette er en flott tradisjon. Når det er sagt så mater vi fuglene hos oss hele den kalde årstiden. Vi og mange med oss har hatt utfordringer med at fuglene ikke vil spise julenek. Jeg har da hørt at det er fordi nekene i dag blir pakket inn i plast. For meg så høres det ut som en logisk forklaring. De naturlige individene bortsett fra oss mennesker liker ikke slike "nymotens" greier. Det hun fikk til svar som årsak av de som solgte på torvet både forundret meg og skremte meg. For meg så virker dette "kjerringrådet" feil. Jeg ønsker bare å få vite deres mening. Når hun fortalte at fuglene ikke var noe særlig glad i å spise fugleneket så fikk til svar at da behandlet hun neket feil. Hun skulle sette neket på hodet i ei bøte med vann natta over. Da tenker jeg: Da vil kornet begynnet å svelle. Det gir kansje bedre fordøylse for fuglene - jeg vet ikke usikker. Vann og mat i kombinasjon det skaper mugg når temperaturen varier mellom 10 + og 10 - . Fuglene som alle andre vesner skal ikke spise muggen mat. Muggsporene er - kanskje spesielt i korn - meget giftige. Ved 10 - vil dette fryse. Fuglene må da bruke mye energi for å varme opp dette i sin lille mage. Det vil også være ekstra hardt for de og få av skal og komme inn til det spiselige. Ja, de trenger sikkert også vann så fuktigheten kan kansje være positiv. Ja, det både regner og snør ute, mens neket henger oppe, men snå og vann i så kort periode, preller av som vann på gåsa, når neket er satt opp riktig veg. Jeg er agronom utdannet og har i sin tid vært praktisk utøver av bonde yrket. Jeg er kanskje sånn middels interessert i fuglene. Nå når jeg ikke har dyr på båsen lengre synes jeg jeg kan vie noe mer oppmerksomhet til fuglene på brettet. Jeg håper på et oppklarene svar. Kanskje også dere har en forklaring på hvorfor fuglene ikke er noe glad i fugleneket lengre. Den gangen jeg var guttunge og dyrket egne nek, var ikke dette noe problem.
Med hilsen
Harald Aanensen, Sortland
H.A. (20.12.2010)
Svar:
Dette hørtes ut som et underlig råd, og jeg er helt enig - dette ville ikke jeg ha gjort. Men fugl kan vise total uinteresse i kornnek dersom det finnes mer fettrik næring å forsyne seg av i nærheten. Solsikkefrø, jordnøtter og meiseboller er mye mer energirik kost enn kornene fra et havrenek, og jeg mistenker at dette er en viktigere årsak til at kornnek kan forbli urørt, enn at det er noe galt med nekene.
Roar Solheim (20.12.2010)
Hvilken fugleart?
Takker for svar på mitt forrige spørsmål!
Her er enda en art jeg er usikker på.
Hvilken art er dette?
På forhånd takk!
mvh Adrian Grande
A.G. (19.12.2010)
Svar:
Dette er en grønnsisik, trolig ern ungfugl.
Roar Solheim (20.12.2010)